Opp og fram! Grunnbok (9788245018844) by Fagbokforlaget

Cecilie Lønn

Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no, som inneholder lydfiler, løsningsforslag og informasjon om bøkene. I tillegg kan bokas brukere be om å bli registrert på et gratis nettkurs som er tilknyttet hele bokserien. På nettkurset finner man lydfiler, grammatikk, ekstra oppgaver, tester m.m.

Grunnbok

Arbeidsboka inneholder mange ulike oppgaver som gir god trening i å beherske grunnleggende norsk grammatikk, samt ordforklaringer og grammatikk til hvert kapittel i grunnboka.

g f o r a p p

Grunnboka inneholder ulike typer tekster (dialoger, faktatekster, beskrivende tekster, intervjuer, skjønnlitterære fortellinger m.m.) med tilhørende diskusjonsspørsmål. Temaene i tekstene er valgt ut på grunnlag av Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og dekker nivå B1. Tekstene har et dagsaktuelt vokabular og belyser hverdagsrelaterte problemstillinger i dagens Norge − i et naturlig språk.

Opp og fram!

Verket er en læringspakke bestående av grunnbok, arbeidsbok og nettressurser. Opp og fram! passer for studier ved ulike læresteder som tilbyr norskkurs både i Norge og i utlandet, og for studier ved universiteter og høyskoler. Opp og fram! er andre del av tre læreverk for de ulike nivåene i norskopplæringen. Det første læreverket er Nå begynner vi! (A1-A2), og det siste læreverket i serien er Det går bra! (B2-C1).

Cecilie Lønn

Opp og fram! er et læreverk for deg som lærer norsk på mellomnivå.

og fra p p

For deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 GRUNNBOK 2. utgave

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1884-4

Opp og fram - Grunnbok.indd 1

11.05.2015 09:35:56

Opp og fram! – for deg som lærer norsk på mellomnivå

NIVÅ B1 GRUNNBOK 2. utgave

Cecilie Lønn

Opp og fram! – for deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 GRUNNBOK 2. utgave

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1884-4 1. utgave 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Formgiving: Type-it AS Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse Forord

Om å bruke Opp og fram!

Nivå B 1 Personlig domene

Personer du møter i Opp og fram! 1 Hilsen fra tante Adele 2 Melissa, Petter og Cindy 3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm 4 Elina forteller om sin far 5 Petters bror kommer ut av skapet 6 Heidi er lei av å rydde og vaske 7 Hus, hytte og pensjonat 8 Livet i en kommunal bygård i Oslo 9 Fra asylmottak til hybel Nivå B 1 Offentlig domene 10 Monica på krisesenter 11 Om likestilling, enhetsskolen og likhetstanken 12 Johanne og Ernesto snakker om ytringsfrihet

16 21 26 33 39 44 49 56 62 69 75 76 81 85

Innholdsfortegnelse

13 22. juli 2011 14 Presentasjon av noen norske aviser og medier 15 Johanne og Ismenia snakker om å tro på Gud 16 Jobbe svart og motta trygd? 17 Norge før og nå: Fra bondesamfunn til velferdssamfunn 18 Peter og Elinas historie 19 Utvandring fra Norge 20 Innvandring til Norge 21 Lysglimt Nivå B 1 Opplæringsdomene 22 Skolesystemet i Norge 23 Ernesto bytter skole 24 Joseph på norskkurs 25 Etterutdanning og livslang læring 26 Zelas død Nivå B 1 Yrkes- og arbeidslivsdomene 27 Reza skaper sin egen jobb 28 Peter søker jobb i Norge 29 Tips angående jobbsøknad, CV og jobbintervju 30 Arbeidsmiljø og uskrevne regler i arbeidslivet 31 Heidi og Reza i dyp samtale Nivå B 1 (mot B2) To intervjuer 32 Intervju med Johan Galtung 33 Intervju med Akmal Ali og Alen Maglic fra Muslimsk Union i Agder

90 96 102 109 116 123 127 130 135 141 142 146 152 156 161 167 168 173 177 182 187 193 194 202

Innholdsfortegnelse

NivĂĽ B1 (mot B2) Fortellinger 34 Under hviskende trĂŚr 35 Med blanke ark og fargestifter til 36 Hjemland 37 Brevet 38 Hus med havutsikt og to garasjeporter 39 Livets siste time 40 Prinsessen pĂĽ Lykketoppen Billedkilder

219 220 224 227 230 233 236 239 241

Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til sine bøker. Mitt forhold til Opp og fram! er spesielt. Dette er kanskje ikke min mest kjente bok, men selv ser jeg på Opp og fram! som et hjertebarn. Gjennom å skrive denne boken forstod jeg blant annet viktigheten av å lytte til min egen forfatterstemme. Og jeg opplevde at jeg turte å forfølge ideene mine. Andre utgave av Opp og fram! inneholder en del nye kapitler, og jeg håper at leseren vil finne tekstene meningsfulle og utfordrende i riktig monn. Tekstene leseren vil møte – både de nye og de gamle – er ikke helt tradisjonelt utformet, men jeg tror det er viktig å møte norskstudenter med et åpent sinn. Som lærere må vi hele tiden utfordre oss selv og søke nye veier, og vi bør utfordre våre studenter og kursdeltakere ved å invitere dem med oss på disse nye veiene. Mine tekster er mer narrative enn det som er vanlig i denne sammenhengen, og de har nok et sterkere fokus på det allmennmenneskelige – framfor det som er «kulturelt ulikt». Jeg er opptatt av at møtet med mennesker som lærer norsk skal være et menneskelig møte – og ikke et belærende møte. Mitt håp er at vinklingen i disse tekstene legger til rette for et slikt menneskelig møte, med et utvidet fokus på alt vi har felles og alt vi deler. Jeg har svært mange å takke for hjelp og støtte under utviklingen av Opp og fram!. Jeg begynte først å skrive en liste over mennesker jeg følte takknemlighet til, men til slutt fant jeg ut at den ville omfatte nesten alle jeg kjenner og har kontakt med i livet mitt. Jeg er så heldig at det ville blitt en lang liste. Jeg faller derfor ned på at jeg vil nevne min kjære

Forord

mann Patricio, mine tre nydelige barn, min far og Anne Lise, min mor (som har malt ansiktene i boken) – og mine tidligere og nåværende studenter. Alle spiller hver sin rolle i å gi meg fornyet inspirasjon. Men om jeg hadde nevnt alle sammen ved navn, så ville likevel ett navn bli stående over alle de andre navnene − det er bare sånn det er. Der står May Helene Solberg, min redaktør i Fagbokforlaget. Min dypeste takk går til May.

Oslo, april 2015 Cecilie Lønn

Om å bruke Opp og fram! Norsk for deg-serien Nå begynner vi! (2015), Opp og fram! (2015) og Det går bra! (2015) danner til sammen læreverkserien Norsk for deg. Denne serien dekker hele læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen bygger på Common European Framework of Reference for Languages (CEFR), som beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Nå begynner vi! dekker A1−A2 (og grenser opp mot B1 mot slutten av boka), Opp og fram! dekker B1 (og grenser opp mot B2 mot slutten av boka) og Det går bra! dekker B2 (og grenser opp mot C1). Læreverkserien består altså samlet sett av tre grunnbøker, tre arbeidsbøker og nettsiden www.norskfordeg.no. I tillegg finnes det et gratis nettkurs på læringsplattformen Fronter.

Opp og fram! grunnbok Opp og fram! grunnbok har totalt 40 kapitler, og grunnboka er delt inn i seks ulike deler: personlig domene, offentlig domene, opplæringsdomene og yrkes- og arbeidslivsdomene – samt en del som inneholder to lengre intervjuer. Den sjette og siste delen av boka består av sju fortellende tekster.

Om å bruke Opp og fram!

Trollmor Trollmor er en figur noen vil gjenkjenne fra Nå begynner vi! eller Det går bra!. Trollmor er dette læreverkets subjektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten «slik den er i Norge» er en umulig – og heller ikke nødvendig – oppgave. Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørsmål og være kritisk til ulike sider ved den norske virkeligheten. En grunnleggende del av norskstudenters opplevelse av livet i Norge forblir ofte en taus erkjennelse – uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv – på sitt morsmål. Ofte tror jeg de mangler språklige rollemodeller som stiller kritiske spørsmål. Trollmor representerer forhåpentligvis en røst som kan lede noen framover mot å forme slike grunnleggende spørsmål. Håpet er at Trollmor kan uttrykke vanskelige tema i et enkelt og forståelig språk. Ideen som ligger til grunn for dette er at selv om emnet i seg selv er stort, kompleks og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken – og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv – i samspill med sine studenter. 

Grammatikken i arbeidsboka Grammatikken i arbeidsboka fokuserer på spesielle tema som dukker opp i kapitlene. I tillegg fokuseres det spesielt på verb etterfulgt av ulike preposisjoner og adverb, og ord det kan være vanskelig å forstå forskjellen på. Grammatikken er ikke utfyllende, men temaene er utvalgt spesielt med tanke på hva studenter på dette nivået ofte synes er utfordrende. Derfor presenteres ulike grammatiske tema som små «drypp», og de blir presentert så kort og konsist som mulig.

Om å bruke Opp og fram!

-oppgavene Når man starter med oppgavetypen merket , vil man som lærer sannsynligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike måter. Noen vil lese både spørsmålene og svarene, mens noen vil dekke over kolonnen med svarene og lese spørsmålene for hverandre. Andre vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten sier. Målet med disse -oppgavene er at så mange som mulig skal klare å gjøre oppgaven kun ved at én student lytter og den andre studenten leser og sjekker medstudentens svar. Studentene blir slik gitt muligheten til å bli hverandres «lærere». I virkelighetens klasserom finner studentene fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Studenter som ikke løsriver seg fra teksten, vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må lytte til en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar ut ifra det. -oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset opplæring. Alternativt kan studentene få gjøre -oppgavene to ganger; én gang hvor de begge to leser setningene, og én gang hvor bare den ene studenten ser på teksten. Min erfaring gjennom utprøvingen av Opp og fram! er at studentene trenes opp og mestrer oppgaveformen stadig bedre gjennom å gjøre oppgavetypen jevnlig. Studentene finner ut hvordan de vil løse oppgaven, og de trenes også i å utvikle forklaringsmodeller for hverandre. Noen ganger når studentene bedre fram med forklaringer til sine medstudenter enn læreren. 

Vokabularlistene i arbeidsboka Ord markert med fete typer er ord man finner igjen i vokabularlister − enten i arbeidsboka eller på nettsiden. Man kan jobbe med vokabularet på ulike måter. Enten kan man gi i lekse at studentene skal lære seg vokabularet hjemme. I klassen kan studentene så få i oppgave å skrive ned vokabularet (enten høyre eller venstre kolonne) − som i en slags test. Men man kan også gi studentene i oppgave å jobbe parvis eller i små grupper med vokabularet, der de kan spørre hverandre.

Om å bruke Opp og fram!

Å tenke norsk på norsk er et viktig ledd i en innlæringsfase. Passivt vokabular kan bli aktivt gjennom gjennomgående fokus på synonymer. Man lærer flere ord, man lærer strategier for innlæring og man trenes opp til å forstå forklaringer – alt på norsk.

Nettressurser På www.norskfordeg.no kan du finne aktuell informasjon om Norsk for deg-serien. Der finner du også oppgaver og lærerressurser tilknyttet alle tre bøkene. I tillegg til denne nettsiden, inviteres brukerne til å delta på et gratis nettkurs. Nettkurset finner du på følgende nettadresse: fronter.com/mestizo Du må ha brukernavn og passord for å få tilgang. Det får du ved å sende en e-post til Cecilie Lønn på denne adressen: cecilielonn@gmail.com På nettkurset finnes også lydfiler, oppgaver til bøkene m.m. Nettkurset er under stadig utvikling. Lykke til med bruken av Opp og fram!

Oslo, april 2015 Cecilie Lønn

Nivå B 1 Personlig domene Spor 2 og 3 Familierelasjoner og eldreomsorg 1. Hilsen fra tante Adele Familierelasjoner og barneoppdragelse 2. Melissa, Petter og Cindy Familierelasjoner og spreke bestemødre 3. Mormor Birgitta hopper i fallskjerm Familierelasjoner og generasjonskløft 4. Elina forteller om sin far Kjønnsroller og homofili 5. Petters bror kommer ut av skapet Kjønnsroller og husarbeid 6. Heidi er lei av å rydde og vaske Boligforhold for den som har «alt» 7. Hus, hytte og pensjonat Boligforhold og bomiljø 8. Livet i en kommunal bygård i Oslo Boligforhold: Å få seg hybel og et liv i Norge 9. Fra asylmottak til hybel

Personer du møter i Opp og fram!

Personer du møter i Opp og fram! Presentasjon av Trollmor

Hei! Jeg heter Trollmor. Kanskje du har møtt meg i Nå begynner vi! eller i Det bra!? Jeg dukker opp i går bra! de fleste kapitlene i denne boka, og jeg har en mening om det meste. Nå vil jeg presentere noen av vennene mine, som du snart møter.

Presentasjon av Trollmors venner Johanne, 42 år, lærer og forfatter, fra Norge. Emilio, 46 år, assistent og spansklærer på en videregående skole, fra Chile. Johanne og Emilio er gift, og de har tre barn sammen: Ernesto, 10 år, skolegutt, fra Norge. Ismenia, 8 år, skolejente, fra Norge. Othilie, 6 år, skolejente, fra Norge. Mormoren til disse barna er: Birgitta, 64 år, kunstner, fra Norge. Farmoren til barna er: Ana Luisa, 73 år, minstepensjonist, fra Chile.

Personer du møter i Opp og fram!

Hans er faren til Johanne. Randi er kona til Hans: Hans, 63 år, pensjonist, fra Norge. Randi, 64 år, psykolog, fra Norge. Barna sier «bestefar» og «bestemor» til Hans og Randi.

Johanne

Emilio

Ernesto

Ismenia

Othilie

Birgitta

Ana Luisa

Hans

Randi

Personer du møter i Opp og fram!

Hector, 41 år, kunstmaler, fra Mexico. Ingebjørg, 37 år, journalist, fra Norge. Hector og Ingebjørg er gift.

Hector

Ingebjørg

Petter, 31 år, ingeniør, fra Norge. Melissa, 24 år, student og sykepleier, fra Rwanda. Cindy, 7 måneder. Petter og Melissa er gift, og de har nettopp fått sitt første barn, Cindy.

Petter

Melissa

Reza, 36 år, politiker og innvandringskonsulent, fra Syria. Heidi, 30 år, lærer, fra Norge.

Personer du møter i Opp og fram!

Reza og Heidi er samboere, og de har tre barn sammen: Mareta, 7 år, skolejente. Gabriel, 6 år, skolegutt. Line, 10 måneder.

Reza

Heidi

Elina, 32 år, økonom, fra Polen. Peter, 38 år, fotograf, fra USA. Elina og Peter var kjærester før …

Elina

Peter

Personer du møter i Opp og fram!

Joseph

Tante Adele

Joseph, 33 år, i introduksjonsprogrammet, fra Libya. Tante Adele, 90 år, pensjonist, fra Norge.

1 Hilsen fra tante Adele

1 Hilsen fra tante Adele Hei! Jeg heter Adele Monsen, men alle kaller meg tante Adele. Mange sier at jeg er familiens store tante. Hvis du har lest Nå begynner vi!, husker du kanskje hvorfor jeg blir kalt familiens store tante? Det er fordi det er jeg som alltid har hatt ansvar for at storfamilien møtes. I alle år har jeg nemlig organisert og finansiert slektstreff for både nære og fjerne familiemedlemmer, med deres ektefeller og barn. Vi har møttes på en nydelig gammeldags gård i Setesdalen i Aust-Agder fylke. Åh, Tante Adele har en respektabel alder. du kan tro vi har hatt mye moro der! Hvilken posisjon har gamle mennesker i det norske samfunnet? Hvordan er det i Vi har spist og drukket, pratet og din kultur? kjaset, danset og sunget og tøyset sammen. Dette har vi gjort i flerfoldige år. Jeg gikk alltid rundt og snakket med alle gjestene på disse treffene. Det var ekstra spennende å møte nye familiemedlemmer. For tre år siden fikk vi et nytt medlem i vår familie. Hun heter Melissa og er fra Rwanda. Hun er et vakkert barn. Ja, jeg sier barn, siden jeg selv er så gammel … Jeg er jo nitti år! Og Melissa er en ung, nydelig kvinne. Hvorfor er jeg egentlig så opptatt av Melissa? Det vet jeg ikke helt. Det er noe spesielt ved henne. Jeg kan ikke la være å tenke på henne … Tenk, nå har Melissa og Petter fått sitt første barn. Jeg håper så inderlig at de snart vil komme på besøk til meg, sånn at jeg kan få se barnet deres. Men tenk, nå har jeg nesten glemt å fortelle det viktigste! Det blir ikke flere slektstreff med det første, tror jeg. Vet du hvorfor? Nå bor jeg ikke lenger i mitt eget hus på Vestlandet. Nå sitter jeg på et alders- og sykehjem et stykke fra hjembygda. Alt er forandret. Nå er jeg virkelig

1 Hilsen fra tante Adele

Tante Adele har sørget for å holde familien samlet på en nydelig, gammeldags gård. Er storfamilien viktig for deg?

blitt gammel, og jeg har ikke krefter til å organisere flere slektstreff. Syk er jeg også. Jeg vet nesten ikke hvilken sykdom jeg ikke har. Medisinflaskene står stablet på nattbordet mitt, og jeg trenger hjelp til å huske hvilken medisin jeg skal ta og til hvilket klokkeslett. Livet er blitt veldig annerledes. Det har ikke vært så enkelt for meg å bli vant til å bo her. Før styrte jeg jo mitt eget hus med litt hjelp fra kommunen. Nå sitter jeg på et lite rom i en stor bygning. Rundt meg er det mange andre eldre mennesker som strever med det samme som meg. De som jobber her, går med hvite frakker og hvite helsesko. De ansatte er hyggelige og hjelpsomme, men alle ser så like ut for meg. Jeg savner det tidligere livet mitt. Åh, den som var ung igjen … Og hvem skal nå organisere familietreffene? Synes familien det er viktig å møtes? Vil de prioritere å bruke tid og penger på et slikt arrangement? Synes de det er viktig at man har kontakt med sine slektninger, eller har de ikke tid til sånt lenger? Men huff, nå høres jeg ut som en bitter gammel dame! Og det vil jeg ikke være. Jeg har hatt et godt liv! Jeg vil prøve å bruke tiden på å min nes alt det gode jeg har opplevd. Det vonde og vanskelige vil jeg helst

1 Hilsen fra tante Adele

glemme. Det tjener ikke til noe å dvele ved det som ikke har vært bra. Jeg er glad for den hjelpen jeg får her. Hva skulle jeg ha gjort uten menneskene på dette stedet? Hvilket liv ville jeg ha hatt uten dem? Hvis jeg skulle ha bodd hos familien min, ville jeg ha En grapefrukt kan være bitter. Hvordan er en vært mye alene – for alle job- bitter person? ber jo dagen lang. Jeg er glad jeg kan få bo på denne institusjonen. Det skjer nemlig en del spennende saker og ting her også. Mannen som bor i rommet ved siden av meg er faktisk ganske hyggelig og vittig … Den gamlingen får meg til å le så jeg blir varm om hjerterota! Kanskje jeg skulle ta meg en liten runde med gåstolen akkurat nå?

Tante Adele tar seg en runde med gåstolen sin.

Kan man forelske seg når man er gammel?

1 Hilsen fra tante Adele

Trollmor er en kritisk, tankefull dame.

Trollmor om familie og om å bli gammel Mellom oss kan jeg fortelle at tante Adele aldri har vært spesielt be geistret for at det bosetter seg mennesker fra andre land her i Norge. Hun er ofte kritisk til det hun ikke kjenner og alt som ikke er rotekte norsk. Men vet du hva? Nå tror jeg faktisk at tante Adele holder på å forandre seg litt. For første gang i sitt nittiårige liv har tante Adele blitt kjent med en afrikansk kvinne. Hun har fått god kontakt med Melissa, og hun er så fascinert av henne! Hun kan nemlig ikke holde opp med å snakke om den afrikanske kvinnen. Før trodde jeg ikke at eldre mennesker kunne endre seg. Men nå vet jeg at det kan de. Tante Adele holder på å lære noe helt nytt! Men tante Adele har en stor bekymring. Hun er redd for at familien skal slutte med å møte hverandre, nå som hun er blitt gammel og svak. Jeg er enig med henne i at det er viktig at familien får sine faste møtetider. Men jeg vet selv hvor vanskelig det er å ta seg tid til å treffes. Hvorfor er det sånn? Hvorfor er vi så travle at vi ikke har tid til å prioritere storfamilien? Vil noen andre ta over oppgavene til tante Adele? Jeg har en annen bekymring. Jeg lurer på hvordan tante Adele trives på sykehjemmet. Får hun besøk av familien? Føler hun seg ensom? Er hun trist uten at noen vet om det? Jeg håper hun har det bra! Hva tror du? Liker tante Adele seg på sykehjemmet, eller ville det ha vært bedre om hun levde sammen med familien sin? Spørsmål til «Hilsen fra tante Adele» 1. Hvorfor har tante Adele blitt kalt «familiens store tante»? Kjenner du noen spesielle tanter? 2. Hva har familien til tante Adele gjort på slektstreffene? 3. Hvem er Melissa? 4. Hvorfor har livet til tante Adele blitt annerledes nå? Fortell om livet hennes. 5. Hva betyr det å være bitter?

1 Hilsen fra tante Adele

6. Hva betyr det å dvele ved fortiden? Synes du eldre mennesker dveler ved fortiden? Er det bra eller ikke bra? 7. Hvem bor i rommet ved siden av tante Adeles rom? 8. Hvorfor tror Trollmor at tante Adele holder på å forandre seg? 9. Hvilken bekymring sier Trollmor at tante Adele har? 10. Hvilken bekymring har Trollmor?

«Hvorfor er mennesket egentlig til, og hva skal det her nede på jorden? Det kommer inn av en dør og går ut en annen − hvorfra, hvor hen?» (Gabriel Scott, norsk forfatter, 1874−1958.)

2 Melissa, Petter og Cindy

2 Melissa, Petter og Cindy Babyen til Melissa og Petter kom til verden 20. oktober i fjor. Fødselen foregikk helt uten komplikasjoner. Melissa fikk god hjelp og oppføl ging på sykehuset. Hun var sterk og flink, og babyen var sunn og frisk. Det ble ei jente, og hun heter Cindy. I dag er Cindy fire måneder og ni dager. Hver dag teller Petter hvor gammel jenta hans har blitt. Pappa Petter er svært lykkelig, men han er også ganske sliten. Noen ganger krang ler Melissa og Petter litt, som oftest fordi de er trøtte og slitne. Andre ganger diskuterer de fordi de er litt uenige om hvordan de skal oppdra Cindy. Denne kvelden snakker Petter og Melissa om barneoppdragelse. Melissa:

Petter:

I dag da jeg var på bussen, hørte jeg en liten baby som gråt og gråt. Moren stod og snakket rett ved siden av, men hun foretok seg ingenting. Er det vanlig i Norge å la babyene grine på det viset? Og jeg husker også i forgårs kveld da vi skulle legge oss. Cindy gråt, men da sa du til meg at Cindy bare skulle gråte til hun sovnet. Hvordan kunne du si noe sånt, Petter? Jeg vet ikke om dette er vanlig bare i Norge, men jeg har i hvert fall fått med meg at det er normalt å la babyer gråte litt. Hvis man tar opp babyen i ett sett, vil babyen bli bortskjemt. Da blir det babyen som bestemmer, og ikke vi. Hvis vi vet at babyen er mett, har tørr bleie og hun ikke gråter fordi hun har mageknip, da gjør det ikke så mye om babyen gir fra seg litt lyd.

2 Melissa, Petter og Cindy

Melissa:

Jeg forstår ikke helt tankegangen din, Petter. En baby vil da aldri forsøke å bestemme over oss? Cindy gråter fordi hun trenger oss. En baby trenger mye kroppsvarme. Her i Norge ligger babyene så mye i vogna, i senga eller på gulvet. I Afrika bærer vi kvinner barna med oss overalt. Barna trenger varmen vår!

Bærer kvinner sine barn på samme måte over hele verden? Hvordan bærer kvinner barn i din kultur?

2 Melissa, Petter og Cindy

Petter:

Melissa:

Petter:

Melissa: Petter:

Melissa:

Petter:

Melissa:

Men her i Norge er vi redde for at kroppen til barna kan bli skadet og formet feil hvis kvinnene bærer barna på den måten for tidlig. Nakken og ryggen har ikke muskler nok til å bli båret slik dagen lang. Jeg vet ikke om jeg liker tanken på å la Cindy bli båret så mye … Hm … Og i går ville jeg gi Cindy litt honning fordi det så ut til at hun hadde litt vondt i halsen. Og da ble du helt forskrekket … Ja, vi kan ikke gi henne honning! Jeg kan ikke helt huske hvorfor det er sånn, men jeg hørte av en helsesøster jeg snakket med på en fest, at honning og sitrusfrukter ikke er noe særlig for babyer. De skal faktisk ikke ha det! Men mange barn har jo blitt gitt honning, uten å bli syke … Det vet vi jo ikke … Kanskje de blir syke eller allergiske senere? Babyer må ikke få honning eller sitrusfrukter før de har fylt ett år. Dette vet jeg. Du vet visst veldig mye du, Petter. Men hva med meg? Jeg har vokst opp i en kultur hvor alle tar del i barnas liv, og jeg har passet mange barn før jeg fikk mitt eget. Du mener for eksempel at babyen vår skal sove på sitt eget rom allerede. Men Petter da, begriper du ikke at babyen er for liten til å være alene? Du må da fatte at jeg som mamma også har behov for å ha babyen i nærheten av meg? Hm, ja, akkurat på det punktet har du kanskje rett … Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte da jeg sa det. Jeg vet kanskje ikke altfor mye om babyer … Jeg har jo aldri hatt ansvar for et barn før! I Norge er det mange som ikke har kjent en baby før de får sitt eget barn i armene for første gang. Jeg innrømmer at jeg faktisk aldri har holdt en baby i armene tidligere, Melissa. Så jeg gjør så godt jeg kan … Jeg vet det, Petter. Det er flott, og du er flink. Men hør nå litt mer på meg. I går ville du gå tur med Cindy i vogna, selv om det var fem minusgrader ute. Er du helt gal? Cindy kunne ha fått lungebetennelse!

2 Melissa, Petter og Cindy

Petter:

Melissa:

Nei, nå må jeg virkelig si at jeg er uenig med deg. I Norge får babyene lære å tåle kulden og klimaet helt fra de er små. Noen kuldegrader er bare bra for barnas lunger, så lenge de har det varmt og godt i vogna. Dette er jeg sikker på, Melissa. Nå er det du som må høre på meg. Du ser jo hvilken kjekk og tøff kar jeg har blitt! Fatteren drev og trillet meg rundt i vogna i tjuetre minusgrader da jeg var tre uker. Akkurat, ja. Nå forstår jeg hvorfor du er blitt som du er blitt …

Er det uheldig å gi babyer honning? Hva med sitrusfrukter?

Melissa ser litt sur ut nå … Petter:

Melissa: Petter:

Melissa, da ... Nå glemmer vi denne dumme diskusjonen! Se på prinsessen vår! Tenk på hvor heldige vi er, og på hvilken lykkelig liten familie vi er! Når bare denne jenta begynner i barnehage, vil vi få litt bedre tid til oss selv … Barnehage! Ikke nå! Nei, nå vil jeg ikke snakke mer med deg. Melissa … Melissa … Kjære Melissa …

Petter ser på henne med et spesielt blikk. I det samme kaster Melissa en pute i ansiktet på Petter. Så smiler hun plutselig bredt og setter i å le høyt. Melissa:

Petter … Jeg elsker deg, din dust!

2 Melissa, Petter og Cindy

Hvorfor hiver Melissa en pute i fjeset på Petter?

Trollmor om barneoppdragelse og «kulturkollisjoner» Hver kultur har sin egen forståelse av hvordan man bør oppdra barn. Det finnes nok folk som tenker: I min kultur forstår vi virkelig hva som er riktig og hva som er feil. Men hvis mennesker i alle kulturer tenker slik, hvem har da egentlig rett? Har alle rett på hver sin måte? Eller er det noen som tenker riktig – og noen som tenker feil? Finnes det bare ett riktig svar når det gjelder barneoppdragelse? Eller finnes det flere måter som er riktige samtidig? Hva tror du? Hvorfor mener mange at den riktige forståelsen finnes i deres egen kultur? Hva mener du om din kultur? Har din kultur den riktige forståelsen? Mener nordmenn at deres kultur er den «riktige» kulturen? Noen ganger har jeg hørt folk si at det er vanskelig for mennesker som kommer fra ulike land å leve sammen. Folk snakker om «kulturkollisjoner» og «kulturkonflikter». Men hva er egentlig en «kulturkollisjon»? Jeg tror at mennesker som lever sammen kan ha problemer og konflikter, uavhengig av om de kommer fra ulike land eller ei. Og hvis man skal snakke om kulturforskjeller, så kan kulturforskjellene

2 Melissa, Petter og Cindy

Finnes det noen kulturer som har «rett» og andre kulturer som tar «feil»?

være store innad i det samme landet også. Folk i Nord-Norge tenker forskjellig fra folk i Sør-Norge, og folk i byene tenker annerledes enn folk på bygda. Familiemedlemmer har også forskjellige meninger. Men om to etniske nordmenn har konflikter og problemer, snakker man ikke om kulturforskjeller. Da snakker man gjerne bare om at de to er forskjellige. Hvorfor snakker man om «kulturkonflikter» og «kulturkollisjoner» bare når personer fra ulike land har en konflikt? Har man for mye fokus på religion, hudfarge, språk, nasjonalitet og tradisjoner – og for lite fokus på det som er felles for alle mennesker? Hva tenker du om dette?

2 Melissa, Petter og Cindy

Spørsmål til «Melissa, Petter og Cindy» 1. Hva skjedde 20. oktober i fjor? 2. Hvordan har Petter det? 3. Hvorfor krangler Petter og Melissa av og til? 4. Hva synes Petter de skal gjøre hvis Cindy gråter når hun skal sove? Hva synes Melissa? Hvem er du enig med av Petter og Melissa? 5. Hvorfor synes Petter at babyen kan gråte litt? 6. Synes Petter det er ok at Melissa bærer babyen slik mange kvinner gjør i Afrika? Er du enig med Petter eller Melissa i denne saken? 7. Hvorfor vil ikke Petter gi babyen honning og sitrusfrukter? 8. Hva sier Petter om babyer og kuldegrader? Er du enig med Petter? 9. Hvorfor tror du Melissa kaster en pute på Petter? 10. Er Melissa blid eller sur til slutt? 11. Hvem tror du vet mest om babyer: Melissa eller Petter? 12. Gjenfortell samtalen mellom Melissa og Petter. 13. I noen kulturer mener man at noen «dask på baken» eller en liten ørefik kan være nødvendig i barneoppdragelsen. Hva mener du om dette? Er det ok å gjøre dette i Norge? Hvorfor/hvorfor ikke?

3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm

3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm I dag har mormor Birgitta fødselsdag. Ismenia, Othilie, Ernesto, mamma, pappa og mormor kjører av gårde i en liten minibuss. Pappa har fått låne minibussen av en chilensk venn som driver et lite bilutleiefirma. På fødselsdager ellers pleier de å dekke pent på bordet og kose seg med mat og kaker, men i dag feirer de bursdagen på en annerledes måte. Ismenia kjenner at hun har sommerfugler i magen. Hun både gruer og gleder seg til det hun vet skal skje. I dag skal nemlig mormor Birgitta hoppe i fallskjerm!

Ismenia har sommerfugler i magen i dag.

3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm

Mormor har fått fallskjermkurs og fallskjermhopp som bursdagsgave av mamma og pappa. Hun har gått på kurs i ei uke for å få lov til å gjennomføre hoppet. Med seg har hun nye joggesko, flott treningstøy og tykke hansker. Når de kommer fram, skal hun få låne utstyr av fallskjermklubben: et fallskjermsett som består av seletøy, fallskjerm, reserveskjerm og nødåpner. Dessuten får hun låne høydemåler, hjelm og tøffe fallskjermbriller. Når de kommer fram, får mormor hjelp med å feste alt utstyret. Så klemmer mormor alle sammen hardt. Hun smiler strålende, samtidig

3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm

som hun sier at hun er livredd. Ismenia lurer på hvorfor mormor vil gjøre dette hvis hun er så livende redd. Så forsvinner mormor inn i et lite helikopter. Snart er helikopteret forvandlet til en liten prikk. Høyt der oppe mot himmelen sitter mormor, og snart skal hun kaste seg utfor. Ismenia tenker at mormoren hennes er gal! Dette virker fryktelig farlig, men mormor, mamma og pappa har sagt at alt vil gå bra. Plutselig får Ismenia øye på en ørliten prikk som nærmer seg. Så blir prikken større. En fallskjerm folder seg ut, og under fallskjermen ser hun en bitte liten mormorskikkelse. Før Ismenia vet ordet av det, har mormor fått normal størrelse og landet på bakken litt bortenfor henne. Et lite øyeblikk − som for Ismenia føles veldig lenge − blir mormor liggende på bakken. Ismenia kjenner at hun blir engstelig. Er alt i orden med henne? Men så reiser mormor seg og jubler. Det later til at hun likte å stupe som en fugl fra himmelen. Ismenia tenker at mormoren hennes har blitt fullstendig sprø.  Trollmor om generasjonskløften som blir mindre Mye har forandret seg på kort tid, både i Norge og andre steder i verden. Før var det større forskjeller mellom generasjonene. Et menneske på 70 år var et gammelt menneske, men i dag kan en syttiåring være en spreking som driver på med akkurat det samme som folk i 30-årene. En syttiåring kan være en solbrun, slank og kvikk person som reiser verden over, studerer, går lange turer på høye fjell, hopper i fallskjerm og nyter livet. Små barn har mobiltelefon og datamaskin og opplever stress og mas, og tenåringer flytter hjemmefra for å bli selvstendige når de er 18−19 år. Der hvor grensene mellom generasjonene før var markerte og tydelige, kan man nå ofte ikke se så stor forskjell. En sprek bestemor ser kanskje ikke så mye eldre ut enn en sliten og trøtt småbarnsmamma. Før satte besteforeldrene seg ned i hver sin gyngestol og tenkte over hvordan livet hadde vært. Nå legger besteforeldrene planer for hvor og hvordan de skal tilbringe pensjonisttilværelsen sin. Deres oppgave er ikke lenger først og fremst

3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm

å være barnevakter og hjelpere for sine barn. Nå vil de selv nyte livet og utforske tilværelsens gåter og mysterier. Generasjonskløften har med andre ord blitt langt mindre merkbar. Hvordan har samfunnet blitt sånn? Hvorfor har denne endringen kommet? Hva tror du? Er det på samme måte i ditt hjemland?

Generasjonskløften har blitt mindre tydelig i Norge de siste årene. Hvorfor?

3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm

Spørsmål til «Mormor Birgitta hopper i fallskjerm» 1. Hvem har lånt en minibuss, og hvem eier denne minibussen? 2. Hva pleier familien til Johanne å gjøre når det er fødselsdag? 3. Hvordan er denne fødselsdagen annerledes? 4. Hva betyr det at Ismenia har sommerfugler i magen? Har du hatt sommerfugler i magen? Hvorfor? Hva skulle skje da? 5. Hvilke forberedelser har Birgitta gjennomført for å kunne hoppe i fallskjerm? 6. Hva slags utstyr har hun med seg selv, og hva kan hun låne av fallskjermklubben? 7. Hva er den prikken Ismenia får øye på? 8. Hvorfor tenker Ismenia at mormoren hennes har blitt sprø? 9. Hva betyr det når man sier at generasjonskløften har blitt mindre? 10. Hvordan er noen syttiåringer i Norge i dag? 11. Hvordan lever syttiåringer i ditt hjemland? 12. Synes du det er positivt eller negativt at generasjonskløften blir mindre?

4 Elina forteller om sin far

4 Elina forteller om sin far I kveld er Elina og Heidi på kafé sammen. Elina er fri og frank og har ikke barn. Heidi er samboer med Reza, og hun fikk sitt tredje barn med ham for et halvt år siden. Elina og Heidi har vært venninner i mange år. Elina har lyst til å treffe Heidi rett som det er. Hun ønsker å gjøre hyggelige ting med henne, men Heidi har ofte verken tid eller overskudd. I dag har imidlertid de to venninnene funnet et tidspunkt som passer for dem begge. Heidis mann er hjemme og passer barna, og nå kan de skravle i vei en hel kveld alene. De har mye å fortelle hverandre. Spesielt Elina har mye på hjertet. Hun kan nesten ikke vente med å få sagt det hun tenker på, samtidig som det er litt vanskelig å betro seg om akkurat det hun skal fortelle.

Omsider har Elina og Heidi anledning til å ta en kaffe på kafé. Drikker nordmenn mye kaffe?

4 Elina forteller om sin far

Elina: Heidi: Elina: Heidi: Elina: Heidi: Elina: Heidi: Elina:

Heidi: Elina: Heidi: Elina: Heidi: Elina: Heidi: Elina:

Heidi: Elina:

Heidi, det har hendt mye i min familie i det siste. Sier du det? Har du blitt venner med Peter igjen? Kommer han til Norge? Vil du gifte deg med ham likevel? Åh, nei. Jeg har ikke hatt kontakt med Peter på flere uker. Det jeg må fortelle gjelder min far. Din far? Du pleier ikke å snakke så mye om ham. Hva har skjedd? Han er vel ikke syk? Nei, han er ikke syk. Men jeg synes han er litt rar ... Rar? Hvorfor det? Vel, mamma og pappa skal skille seg. Uff, det var leit! Det visste jeg ikke. Nei, det kom jo som et sjokk på oss alle sammen. Hele familien har gått og trodd at de to hadde et greit liv sammen. De har aldri gitt uttrykk for noe annet. Men der tok vi skammelig feil. De har visst slitt med forholdet i mange år. De har liksom bare bodd under samme tak, om du skjønner. Ja, jeg forstår. Så leit … Ja, men dette er bare begynnelsen på historien … Sier du det? Hva mer har skjedd? Min far er sammen med en ny dame. Hun heter Eva. Ny dame allerede? Ja, det gikk veldig fort, liksom. Vi tror at han og Eva har vært sammen lenge, uten at mamma har visst det … Hm. Hvordan er Eva? Jeg vet ikke. Jeg har bare truffet henne én gang. Hun virker hyggelig nok, men hun er tjue år yngre enn min far! Hun er 37 år gammel, og min far fyller 57 år om én måned. Oi. Dette var mye på én gang. Jeg vet ikke hva jeg skal si … Men jeg har enda mer å fortelle! Eva har nettopp fått en baby, og det er min far som er pappa til dette barnet. Heidi, jeg har nettopp fått en halvsøster! En halvsøster? Du verden … Ja, verden står ikke til påske! Hva skal jeg si? Jeg er jo glad, men jeg føler meg samtidig så rar. Det har kommet så mange

4 Elina forteller om sin far

forandringer på en gang. Akkurat nå savner jeg Peter. Å, Heidi, hvorfor ville jeg ikke være sammen med Peter? Han ville sikkert ha støttet meg akkurat nå. Jeg føler meg så forvirret og alene.

Nå står ikke verden til påske! Har dette uttrykket med påske å gjøre?

Heidi:

Elina:

Heidi:

Elina:

Stakkars deg, Elina. Dette var mye. Men du, dette skjer i mange familier nå for tiden. Ingen har godt av å leve i krangel og ufred. Du må se det positive i det. Tenk, du har fått en liten søster, Elina! Det er jo så koselig med babyer … Hm, ja, jeg tenkte nok at du ville si det … Du og jeg er ikke helt like sånn. Jeg er redd for å gifte meg, redd for å få barn, redd for å få hus og hage og Volvo og alt sammen. Du har alt dette. Hvem har det best av oss to: du – som alltid er sliten av jobben, husarbeidet og barna? Eller jeg som kan gjøre alt – og som føler meg alene og trist av og til? Jeg vet ikke hva jeg skal tro, Heidi. Alt kommer til å ordne seg, det vet jeg. Bare ta tiden til hjelp, så venner du deg til situasjonen. Ikke se så mørkt på det. Ikke tenk det verste, og ikke vær dramatisk. Stol på meg. Takk, Heidi. Du er en virkelig god venninne.

4 Elina forteller om sin far

Trollmor om moderne familier Det finnes mennesker i Norge som mener at det er best man ikke skiller seg, selv om man ikke har det godt sammen. Men flertallet mener nok at skilsmisse er akseptabelt hvis man ikke klarer å leve sammen i kjærlighet og harmoni. Mange snakker om viktigheten av at det statlige systemet kan tilby enkelte hjelpetiltak for barn som har det tøft i for og etterkant av en skilsmisseprosess. Det er bra, men jeg lurer på hvem som passer på de barna som må leve med foreldre som aldri skiller seg, men som heller krangler eller lever i en vond taushet hver eneste dag? Er det nødvendigvis slik at alle barn opplever en skilsmisse som vond og dramatisk, hvis foreldrene vet å oppføre seg som voksne mennesker og klarer å samarbeide og være venner? Kanskje kan det være bedre at man stifter nye familier hver på sin kant, istedenfor at man fortsetter å leve i ufred, krangel og usikkerhet? Hva synes du? Bør ektefeller holde sammen for enhver pris?

Spørsmål til «Elina forteller om sin far» 1. Hva betyr det at Elina er fri og frank? 2. Hvorfor møtes ikke Heidi og Elina så ofte, selv om de er gode venninner? 3. Hva betyr det at Elina har mye på hjertet? 4. Hvorfor tror du det er vanskelig for Elina å betro seg? 5. Hvorfor sier Elina at hun synes faren hennes er litt rar? 6. Hvordan har forholdet mellom Elinas mor og far vært de siste årene? 7. Hvem er Eva? 8. Hva er aldersforskjellen mellom Eva og Elinas far? Hva synes du om dette? 9. Hvordan er det for Elina å vite at hun har fått en lillesøster? 10. Hvorfor savner hun Peter nå? 11. Hva er Elina redd for?

4 Elina forteller om sin far

12. Hvem har det best, synes du: Heidi som har familie, men som er sliten nesten hele tiden, eller Elina som er fri og frank og litt alene? 13. Hvordan trøster Heidi Elina? 14. Synes du det er riktig eller galt at man skiller seg når man ikke har det bra sammen? 15. Hva synes Elina om at faren hennes starter livet på nytt med en dame som er mye yngre, og får barn med henne? Hva synes du selv om det?

Vanlige utrykk der vi bruker ordet hjerte: Han har så mye på hjertet. Hun vil lette sitt hjerte. Han har et hjerte av gull. Hun har et godt hjerte.

5 Petters bror kommer ut av skapet

5 Petters bror kommer ut av skapet Det er søndag formiddag. Melissa og Petter har spist en sen frokost, og babyen deres ligger og sover. Ute pøser regnet ned, og ingen av dem har lyst til å gå ut i et sånt grisevær. Petter vandrer urolig omkring på stuegulvet. Melissa sitter i sofaen og kikker på mannen sin. Han virker så engstelig. Hun spør ham om det er noe som er i veien.

Melissa: Petter:

Petter, er det noe galt? Du virker litt bekymret? Er det noe du går og tenker på? Hva? Nei da, det er ikke noe som er galt. Eller, det vil si, det er noe … men det er ikke noe galt. Eller, det vil si, kanskje er det litt galt, men ikke for meg. Jeg tenker på hva min mor tenker … Petter, nå forstår jeg virkelig ingenting! Hva snakker du egentlig om? Hm. Vel, det er nok noe jeg må fortelle deg. Du husker at jeg var på besøk hos mine foreldre i går og spiste middag sammen med min bror Roger og min søster Mette? Du kunne ikke være med, for du skulle jo treffe Ingebjørg, ikke sant? Jo, jeg husker selvfølgelig det. Skjedde det noe spesielt? Nei, eller jo. Jeg vet ikke. Kanskje. Det er litt vanskelig å forklare. Men ok, jeg skal gjengi det som hendte så godt jeg kan. Da vi satt og spiste middag, virket Roger litt nervøs og

5 Petters bror kommer ut av skapet

merkelig. Vi spurte ham om han følte seg ok. Han sa at alt var strålende, så derfor ville vi ikke mase mer. Men alle satt og smugtittet litt på ham i løpet av middagen, for vi syntes ikke han var helt seg selv. Da desserten kom på bordet, sa Roger plutselig høyt at det var noe han måtte fortelle. Han sa det var noe han lenge hadde ønsket at vi skulle vite, og nå var øyeblikket omsider kommet. Så fortalte han oss at han er homofil.

Familiemiddagen ble nok ikke slik moren til Petter hadde tenkt den skulle være.

Melissa: Petter:

Homofil! Roger? Ja. Alle ble veldig overrasket, spesielt min mor. Ingen av oss visste helt hva vi skulle si akkurat der og da. Roger slukte geleen sin og smøg seg av gårde uten å si noe. Vi andre ble sittende igjen. Først var vi ganske tause, men så begynte mamma å gråte! Gråt hun? Hvorfor det? Åh, du vet hvordan mamma er. Hun har jo alltid vært dypt religiøs, og for henne er dette med for eksempel homofili og abort vanskelige spørsmål. Pappa og vi andre i familien tenker

5 Petters bror kommer ut av skapet

Melissa: Petter:

ikke som henne. For meg er det ikke noe problem at Roger er homofil. Det er verre å tenke på at han har båret på dette som en hemmelighet opp igjennom oppveksten. Det er trist at han har følt at han ikke har kunnet snakke med sin egen familie om noe så viktig. Men han har selvsagt vært redd for mammas reaksjon. Hun brøt helt sammen, og til slutt ville hun ikke snakke med noen av oss. Pappa sa at det var best vi gikk, og at vi heller måtte snakkes senere. Det ble egentlig en ganske dum familiemiddag. Hva sa Mette da? Mette er jo enig med meg, og hun synes mamma overreagerer voldsomt. Men dette er i bunn og grunn en kulturkollisjon. Mamma er fra en pietistisk, kristelig familie på Vestlandet. Hennes far var en kjent predikant, og moren hennes er en tradisjonell og konservativ kvinne. Mamma fikk ikke lov til å være ute på søndager etter gudstjenesten da hun var liten. Søndagen skulle brukes til å grunne over Bibelens ord og be.

Det var forbudt å strikke og lage støy. Mammas kulturelle bakgrunn er veldig forskjellig fra vår virkelighet her i Oslo. Mamma og pappa er i det hele tatt svært forskjellige fra hver-

5 Petters bror kommer ut av skapet

Melissa:

Petter:

Melissa: Petter:

Melissa:

andre. Min far er jo fra Nord-Norge, og han er ikke kristen. Jeg har egentlig alltid lurt på hvordan de to har funnet ut av det sammen. De er ganske ulike på mange områder. De må nok ha gått gjennom en del kulturkollisjoner, selv om de er fra samme land. Jeg har ikke tenkt på at man snakker om kulturkollisjoner mellom personer som er født og oppvokst i Norge … Mange pleier å spørre meg om du og jeg ofte opplever kulturkollisjoner. Når jeg sier at vi egentlig ikke gjør det, eller at ulike kulturer i hvert fall ikke er noe problem for oss, føler jeg innimellom at folk ikke tror meg helt. Ja, det er rart. Jeg tror faktisk at folk fra Nord-Norge og Vestlandet kan være like forskjellige som mennesker fra Norge og Rwanda! Det kommer an på ens personlighet og ens tankegang. Jeg synes ikke kulturforskjeller er et problem i det hele tatt. Jeg kan jo ikke tenke meg en mer fantastisk kvinne enn deg, Melissa … Ja, men … nå gråter visst Cindy … Jeg skal hente henne. Senere i dag ringer jeg til Roger, og om et par dager ringer jeg til mamma for å forsøke å roe henne ned. Nå er det viktig å forstå både Roger og mamma, og ikke bli sint på noen. Med litt tålmodighet løser de fleste problemer seg, ikke sant? Jo, du har rett. Jeg liker din måte å tenke på. Er du typisk norsk, eller?

Spørsmål til «Petters bror kommer ut av skapet» 1. Regner det mye eller lite denne dagen? 2. Hvorfor vandrer Petter urolig omkring på stuegulvet? 3. Hva betyr det å komme ut av skapet? 4. Hva skjedde i går da familien til Petter spiste middag? 5. Hvordan reagerte moren på det Roger fortalte? 6. På hvilken måte er moren og faren til Petter forskjellige?

5 Petters bror kommer ut av skapet

7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17.

Hva synes Petter det er trist å tenke på? Hva synes Mette om reaksjonen til moren? Hva vet du om familien til Petters mor? Hvorfor sier Petter at moren og faren hans har gjennomgått en del kulturkollisjoner? Opplever Melissa vanskelige kulturkollisjoner i sitt forhold til Petter? Hva vil Petter gjøre i denne situasjonen? Har du opplevd kulturkollisjoner? Hvordan ville du ha reagert hvis Roger var broren din? Hva vet du om synet på homofili i Norge? Hvordan er synet på homofili i ditt hjemland? Hva synes du om reaksjonen til Petters mor? Lag et rollespill hvor dere spiller Petters familie ved middagsbordet!

Hvordan tror du det var for Roger å komme ut av skapet?

Cecilie Lønn

Grunnbok

Arbeidsboka inneholder mange ulike oppgaver som gir god trening i å beherske grunnleggende norsk grammatikk, samt ordforklaringer og grammatikk til hvert kapittel i grunnboka.

g f o r a p p

Opp og fram!

Cecilie Lønn

Opp og fram! er et læreverk for deg som lærer norsk på mellomnivå.

og fra p p

For deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 GRUNNBOK 2. utgave

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1884-4

Opp og fram - Grunnbok.indd 1

11.05.2015 09:35:56