Cecilie Lønn
Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no, som inneholder lydfiler, løsningsforslag og informasjon om bøkene. I tillegg kan bokas brukere be om å bli registrert på et gratis nettkurs som er tilknyttet hele bokserien. På nettkurset finner man lydfiler, grammatikk, ekstra oppgaver, tester m.m.
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1885-1
arbeidsbok
Arbeidsboka inneholder mange ulike oppgaver som gir god trening i å beherske grunnleggende norsk grammatikk, samt ordforklaringer og grammatikk til hvert kapittel i grunnboka.
g f o r a p p
m!
Grunnboka inneholder ulike typer tekster (dialoger, faktatekster, beskrivende tekster, intervjuer, skjønnlitterære fortellinger m.m.) med tilhørende diskusjonsspørsmål. Temaene i tekstene er valgt ut på grunnlag av Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og dekker nivå B1. Tekstene har et dagsaktuelt vokabular og belyser hverdagsrelaterte problemstillinger i dagens Norge − i et naturlig språk.
Opp og fram!
Verket er en læringspakke bestående av grunnbok, arbeidsbok og nettressurser. Opp og fram! passer for studier ved ulike læresteder som tilbyr norskkurs både i Norge og i utlandet, og for studier ved universiteter og høyskoler. Opp og fram! er andre del av tre læreverk for de ulike nivåene i norskopplæringen. Det første læreverket er Nå begynner vi! (A1-A2), og det siste læreverket i serien er Det går bra! (B2-C1).
Cecilie Lønn
Opp og fram! er et læreverk for deg som lærer norsk på mellomnivå.
O
m!
O
g f o ra p p
For deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 Arbeidsbok 2. utgave
Opp og fram! – for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1
ARBEIDSBOK
2. utgave
Cecilie Lønn
Opp og fram! – for deg som lærer norsk på mellomnivå Nivå B1
ARBEIDSBOK
2. utgave
Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1885-1 1. utgave 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Formgiving og omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Om å bruke Opp og fram! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Norsk for deg-serien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opp og fram! grunnbok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trollmor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grammatikken i arbeidsboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - oppgavene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabularlistene i arbeidsboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nettressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
21 21 22 22 23 23 24
1 Hilsen fra tante Adele . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oversikt over verbtidene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oversikt over verbformene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om bøyning av adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å kalle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bli/være vant til – å venne seg til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk med substantivet ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nemlig (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lenger – lengre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv kan stå alene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forklaring til forkortelser i vokabularlistene i Opp og fram! arbeidsbok . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Skriv verbene i preteritum og sett ordene i riktig rekkefølge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25 25 26 26 26 27 27 27 27 28 28 29 31 32 33 34 35
2 Melissa, Petter og Cindy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv på -el, -er og -en . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To verb bundet sammen av og uttrykker samtidighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å la som hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Faktisk – egentlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å få med seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv med og uten artikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Preteritum eller perfektum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sin, si, sitt, sine, hans eller hennes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
36 36 36 36 37 37 38 38 40 41 42 43 44 45
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fire måter å bruke adverbet ellers på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å glede seg til/over – å være glad (i) – det gleder meg – det er en glede . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preposisjonen utfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Man – en/ens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bestemt eller ubestemt form av substantivet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra presens til perfektum. Sett inn ikke i setningene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn substantivene i riktig form. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Preteritum eller perfektum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
46 46 46 47 47 47 48 49 50 51 52
4 Elina forteller om sin far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I kveld – på/om kvelden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liksom (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sikker (adverb og adjektiv) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ingen – ikke noen, ingenting – ikke noe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skal + infinitiv – kommer til å . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mange og mye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flere og mer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De fleste og det meste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv på -el og -er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra perfektum til preteritum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Finn ord og uttrykk fra teksten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53 53 53 54 54 54 55 55 55 55 56 57 58
c) Bruk kommer til å + infinitiv. Elin sier at ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Samme, sammen, nest, neste, nesten, sist eller siste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Mye eller mange? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Ulike betydninger av å gjelde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) I vei, på vei eller på veien? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
59 60 61 61 62 62
5 Petters bror kommer ut av skapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Da – når . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensatte ord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moro (adjektiv) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heller (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Under – i løpet av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være enig i/med/om . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra presens til preteritum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Fra direkte til indirekte tale. Han sier at … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig ord i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn adjektiv som passer, i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn adjektivene i riktig form. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Sett inn substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
63 63 63 64 64 64 65 65 68 69 69 70 71 71 72 73
6 Heidi er lei av å rydde og vaske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være lei seg – det er leit – å være lei av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hver dag – hverdag – helligdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På jobb – på jobben – i jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et humør – en humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Simpelthen (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To betydninger av nesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra presens til 2. kondisjonalis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn adjektivene og substantivene i bestemt form entall eller flertall . . . . . . . . . . . . d) Sett inn de refleksive verbene i riktig tid/form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sin, si, sitt, sine, hans, hennes eller deres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Fra direkte til indirekte tale. Heidi sier at . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
74 74 74 74 75 75 75 76 78 78 79 80 80 81 82 83
7 Hus, hytte og pensjonat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litt – lite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enhver – ethvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bakenfor – bak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innenfor – inne – innunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Hva heter det motsatte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Lag setninger som starter med Det var han/hun som . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Hel, helt eller hele? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn substantiv som passer i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
84 84 84 84 85 85 88 88 89 89 90 91 91
8 Livet i en kommunal bygård i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . S-genitiv + adjektiv og substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perfektum med å være eller å ha? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Partisipper av sterke som ender verb på -et . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gammel, ung, ny, lett, tung, vanskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn adjektiv med uregelrett gradbøyning i komparativ form . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
92 92 92 92 93 93 96 96 97 97 98 98
9 Fra asylmottak til hybel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Dermed (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Opptil – inntil – oventil – nedentil – ovenfor – overfor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Stedsadverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Dit – der, hit – her . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 a) Fra presens til 2. kondisjonalis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 b) Sett inn substantiv som passer i riktig form. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 c) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 d) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 e) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 f ) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
10 Monica på krisesenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Mengdeord + av + substantiv i bestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Mengdeord + substantiv i ubestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 I hvert fall = iallfall = i alle fall = i det minste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Å bytte – å skifte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Å være opptatt med/av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Om superlativ av adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 All, alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Alle, hele . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Hel – helt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 a) Lag som-setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 b) Lag sammensatte substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 c) Pronomen i subjektsform og objektsform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 d) Vår, vårt, våre, sin, si, sitt, sine, hennes, hans eller deres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 e) Svar med adjektivet i bestemt form superlativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 f ) Lang, langt eller lenge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 g) Skriv ordene i riktig rekkefølge og verbet i riktig tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116
11 Om likestilling, enhetsskolen og likhetstanken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Uttrykk med å ta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Verb som begynner på be- (og verb uten be-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Å gå på bekostning av . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Uansett (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Å uttrykke likhet: samme – like . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 a) Sett ordene i riktig rekkefølge og verbet i presens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 b) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 c) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 d) De fleste eller det meste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 e) Ingen, ingenting, noen eller noe? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
12 Johanne og Ernesto snakker om ytringsfrihet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Adjektiv eller adverb? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Presens partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Transitive og intransitive verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 a) Fra direkte til indirekte tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 b) Hvilket ord er det riktige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 c) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 d) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 e) Substantiv – verb – adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 f ) Knytt sammen setningene slik at første setning blir en leddsetning med hvis . . . . . . . 133 g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
13 22. juli 2011. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk for hensikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adverb som binder setninger sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Da eller når? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Skriv ordene i riktig rekkefølge og verbene i riktig tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Fra preteritum aktiv til presens passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Bruk adjektivene i bestemt form superlativ, med eller uten artikkel . . . . . . . . . . . . . . h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
135 135 136 136 137 139 140 141 142 143 143 144 144
14 Presentasjon av noen norske aviser og medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .145 Regelrett substantivbøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .145 Stoff, tøy/tøyer, klær, plagg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .147 a) Å se ut. Ordne setningene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150 b) Substantiv − verb − adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150 c) På en gang − på gang − på gangen − om gangen − i gang − med en gang? . . . . . . . . . . . . . . .151 d) Sammensatte verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .151 e) Samme, sammen, nest, neste, nesten, sist eller siste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .152 f ) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153 g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .153 15 Johanne og Ismenia snakker om å tro på Gud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid – gang – time . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å være forberedt på – å forberede seg – å tilberede – å forbedre seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
154 154 154 155 156
Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra ubestemt form entall til bestemt form flertall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Fra verb til substantiv som slutter på -ing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
156 158 159 159 160 160 161 161
16 Jobbe svart og motta trygd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Visst (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annerledes – forskjellig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskjell på / forskjell mellom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Genitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Adjektiv og substantiv fra entall til flertall i bestemt form superlativ . . . . . . . . . . c) Fra perfektum til må + infinitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Substantivets bøyning sammen med eiendomspronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn dele – dele ut – dele inn – dele med – dele av – dele opp i riktig tid/form . . . . . f ) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
162 162 162 163 163 166 166 167 167 168 169 170
17 Norge før og nå: fra bondesamfunn til velferdssamfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Både − og, enten − eller, verken − eller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å miste − å tape . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å miste brukes ofte i disse sammenhengene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk med ordet nese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Substantiv og adjektiv fra ubestemt til bestemt form entall . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Substantiv som slutter på -er (personer) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Det, den eller de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Finn det riktige ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
171 171 171 172 172 173 176 177 177 178 179 179
18 Peter og Elinas historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pluskvamperfektum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generelle tidsuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidsuttrykk ved høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verb som begynner på an- (og verb uten an-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
180 180 180 181 181
Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra substantiv til adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Fra presens til pluskvamperfektum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett ordene med riktig ordstilling og verbene i riktig tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sin, si, sitt, sine, hans eller hennes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
182 183 184 184 185 185 186 186
19 Utvandring fra Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ord som uttrykker mengde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etter å ha + perfektum partisipp + preteritum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tre betydninger av vel (adverb) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra aktiv til passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Fullfør setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Fullfør setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Ordne setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
187 187 187 188 188 189 190 191 191 192 193 193 194
20 Innvandring til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . S-verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Såkalt (adjektiv) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk som tar infinitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Lag sammensatte ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Fra direkte til indirekte tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Skriv substantivene som slutter på -er i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Nasjonalitetssubstantiv og -adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn verbene i preteritum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
195 195 196 196 196 198 199 199 200 201 202 202 203
21 Lysglimt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn verbet i riktig tid/form og ordene i riktig rekkefølge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig form av substantivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Hva betyr disse uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
204 204 206 207 207
22 Skolesystemet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjem, hjemme, hjemmefra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sånn, sånt, sånne / slik, slikt, slike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Preteritum eller perfektum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig spørreord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sin/si/sitt/sine eller hans/hennes/deres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
208 208 208 209 210 210 211 211 212 213 213
23 Ernesto bytter skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lydhermende ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Også − ikke heller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktuelt vokabular når det er glatt på veien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike verb for å snø, snøens konsistens og skiføre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn ikke i setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Fra presens til preteritum. Start setningene med I går. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Si uttrykkene på en annen måte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Finn det riktige ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Etter at + pluskvamperfektum og preteritum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
214 214 214 215 215 216 217 217 218 219 219 220
24 Joseph på norskkurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modale hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enda – ennå (adv.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Substantiv og adjektiv fra entall ubestemt form til flertall bestemt form . . . . . . . . b) Fra presens til pluskvamperfektum og preteritum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Fra presens til 2. futurum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn riktig ord i riktig tid/form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
221 221 222 222 223 223 224 225 226
f ) Sin, si, sitt, sine, hans, hennes eller deres? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 g) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229
25 Etterutdanning og livslang læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk for alder og ulike faser i livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn aldri i setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sammensatte ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Mye eller mange? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
230 230 231 233 233 234 234 235 236
26 Zelas død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Les datoene på to ulike måter. Sjekk etterpå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig preposisjon eller adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Hva betyr disse uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
237 240 241 242 242
27 Reza skaper sin egen jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å ha interesse – interessant – å interessere seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk med å finne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å feste – å feste seg ved noe – å få festet en merkelapp på seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Si adjektivene og substantivene i ubestemt form flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn ikke i setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett verbene i riktig tid/form og ordene i riktig rekkefølge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
243 243 243 244 244 246 247 248 248 249 250 251
28 Peter søker jobb i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk med å fatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verb som begynner på mis- (og verb uten mis-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heldig – flaks – sjanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
252 252 252 253
Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Eiendomspronomen og substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Fra presens til 2. kondisjonalis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett ordene i riktig rekkefølge og verbene i riktig tid/form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Fra aktiv til passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn setningsadverbialet på rett plass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
253 254 255 256 256 257 258 259 259
29 Tips angående jobbsøknad, CV og jobbintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uttrykk med ordet side . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verb som uttrykker å se . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verb som likner på hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Lag som-setninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn substantivene og adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Substantiv − verb − adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Preteritum eller perfektum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
260 260 260 261 261 261 262 263 264 264 265 267
30 Arbeidsmiljø og uskrevne regler i arbeidslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Grammatikk, ord og uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å uttrykke varighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å synes – å tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å åpne (verb) − åpen (adjektiv) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Fra ubestemt form entall til bestemt form entall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Fast og løst sammensatte verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Bind setningene riktig sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Orddiktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
268 268 268 269 270 272 273 273 274 275 276
31 Heidi og Reza i dyp samtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Finn ord i teksten som betyr det samme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn adjektivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Bøy verbene riktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig preposisjon eller adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
277 279 280 280 281
32 Intervju med Johan Galtung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Si substantivene og adjektivene i bestemt form flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig form av det possessive pronomenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Forklar disse uttrykkene fra teksten. Se spesielt på ordene i kursiv . . . . . . . . . . . . . . . d) Bøy verbene i riktig tid/form og sett ordene i riktig rekkefølge . . . . . . . . . . . . . . . . . .
282 282 285 285 286 287
33 Intervju med Akmal Ali og Alen Maglic fra Muslimsk Union i Agder . . . . . . . . . . . 288 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Hva betyr disse substantivene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Mye eller mange? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Skriv adjektivene og substantivene i ubestemt form flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
288 292 292 293 293
34 Under hviskende trær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 a) Ulike spørsmål til teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 b) Sett inn adjektivene og substantivene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297
35 Med blanke ark og fargestifter til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 a) Svar «ja» eller «nei» – og grunngi svaret ditt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 b) Sett inn et verb som passer i riktig tid/form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301
36 Hjemland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 a) Forklar disse ordene og uttrykkene for hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304 b) Sett inn verbene i preteritum og med riktig ordstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304
37 Brevet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 306 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Hvilken kategori tilhører disse regelrette substantivene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett substantivene inn i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Lag leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
306 307 308 309
38 Hus med havutsikt og to garasjeporter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 a) Fortsett setningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 b) Bøy disse uregelrette verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313
39 Livets siste time . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Hvilket ord passer inn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sammensatte ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
314 314 316 317
40 Prinsessen på Lykketoppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Vokabular . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 a) Fra verb til substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 b) Si adjektivene og substantivene i bestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320
Lister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 Verb med uregelrett bøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verb som tar å + infinitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv med uregelrett bøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv med uregelrett gradbøying . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fast og løst sammensatte verb som betyr omtrent det samme − og avledete substantiv . . Fast og løst sammensatte verb som ikke betyr det samme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oversikt over grammatikk, ord og uttrykk presentert i Opp og fram! . . . . . . . . . . . . . . .
321 327 328 329 330 332 334
Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til sine bøker. Mitt forhold til Opp og fram! er spesielt. Dette er kanskje ikke min mest kjente bok, men selv ser jeg på Opp og fram! som et hjertebarn. Gjennom å skrive denne boken forstod jeg blant annet viktigheten av å lytte til min egen forfatterstemme. Og jeg opplevde at jeg turte å forfølge ideene mine. Andre utgave av Opp og fram! inneholder en del nye kapitler, og jeg håper at leseren vil finne tekstene meningsfulle og utfordrende i riktig monn. Tekstene leseren vil møte – både de nye og de gamle – er ikke helt tradisjonelt utformet, men jeg tror det er viktig å møte norskstudenter med et åpent sinn. Som lærere må vi hele tiden utfordre oss selv og søke nye veier, og vi bør utfordre våre studenter og kursdeltakere ved å invitere dem med oss på disse nye veiene. Mine tekster er mer narrative enn det som er vanlig i denne sammenhengen, og de har nok et sterkere fokus på det allmennmenneskelige – framfor det som er «kulturelt ulikt». Jeg er opptatt av at møtet med mennesker som lærer norsk skal være et menneskelig møte – og ikke et belærende møte. Mitt håp er at vinklingen i disse tekstene legger til rette for et slikt menneskelig møte, med et utvidet fokus på alt vi har felles og alt vi deler. Jeg har svært mange å takke for hjelp og støtte under utviklingen av Opp og fram!. Jeg begynte først å skrive en liste over mennesker jeg følte takknemlighet til, men til slutt fant jeg ut at den ville omfatte nesten alle jeg kjenner og har kontakt med i livet mitt. Jeg er så heldig at det ville blitt en lang liste. Jeg faller derfor ned på at jeg vil nevne min kjære mann Patricio, mine tre nydelige barn, min far og Anne Lise, min mor (som har malt ansiktene i boken) –
19
og mine tidligere og nåværende studenter. Alle spiller hver sin rolle i å gi meg fornyet inspirasjon. Men om jeg hadde nevnt alle sammen ved navn, så ville likevel ett navn bli stående over alle de andre navnene − det er bare sånn det er. Der står May Helene Solberg, min redaktør i Fagbokforlaget. Min dypeste takk går til May.
Oslo, april 2015 Cecilie Lønn
20
Om å bruke Opp og fram! Norsk for deg-serien Nå begynner vi! (2015), Opp og fram! (2015) og Det går bra! (2015) danner til sammen læreverkserien Norsk for deg. Denne serien dekker hele læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplanen bygger på Common European Framework of Reference for Languages (CEFR), som beskriver et helt opplæringsløp, fra nybegynnernivå opp til ulike sluttnivåer. Nå begynner vi! dekker A1−A2 (og grenser opp mot B1 mot slutten av boka), Opp og fram! dekker B1 (og grenser opp mot B2 mot slutten av boka) og Det går bra! dekker B2 (og grenser opp mot C1). Læreverkserien består altså samlet sett av tre grunnbøker, tre arbeidsbøker og nettsiden www.norskfordeg.no. I tillegg finnes det et gratis nettkurs på læringsplattformen Fronter.
Opp og fram! grunnbok Opp og fram! grunnbok har totalt 40 kapitler, og grunnboka er delt inn i seks ulike deler: personlig domene, offentlig domene, opplæringsdomene og yrkes- og arbeidslivsdomene – samt en del som inneholder to lengre intervjuer. Den sjette og siste delen av boka består av sju fortellende tekster.
21
Trollmor Trollmor er en figur noen vil gjenkjenne fra Nå begynner vi! eller Det går bra!. Trollmor er dette læreverkets subjektive stemme. Hun formidler forfatterens underliggende oppfatning: Å skrive et læreverk som presenterer virkeligheten «slik den er i Norge» er en umulig – og heller ikke nødvendig – oppgave. Jeg har tro på at det er viktig å gi studentene mulighet til å undre seg, stille spørsmål og være kritisk til ulike sider ved den norske virkeligheten. En grunnleggende del av norskstudenters opplevelse av livet i Norge forblir ofte en taus erkjennelse – uavhengig av språklig nivå. Mange tanker som studentene har, er tanker de må ha for seg selv – på sitt morsmål. Ofte tror jeg de mangler språklige rollemodeller som stiller kritiske spørsmål. Trollmor representerer forhåpentligvis en røst som kan lede noen framover mot å forme slike grunnleggende spørsmål. Håpet er at Trollmor kan uttrykke vanskelige tema i et enkelt og forståelig språk. Ideen som ligger til grunn for dette er at selv om emnet i seg selv er stort, kompleks og med mange lag, så trenger ikke språket å være komplisert, vanskelig og ugjennomtrengelig. Noen ganger er det kanskje såre enkelt? Slik ser i hvert fall Trollmor på den saken – og så får hver enkelt lærer ta opp saken til diskusjon med damen selv – i samspill med sine studenter.
Grammatikken i arbeidsboka Grammatikken i arbeidsboka fokuserer på spesielle tema som dukker opp i kapitlene. I tillegg fokuseres det spesielt på verb etterfulgt av ulike preposisjoner og adverb, og ord det kan være vanskelig å forstå forskjellen på. Grammatikken er ikke utfyllende, men temaene er utvalgt spesielt med tanke på hva studenter på dette nivået ofte synes er utfordrende. Derfor presenteres ulike grammatiske tema som små «drypp», og de blir presentert så kort og konsist som mulig.
22
-oppgavene Når man starter med oppgavetypen merket , vil man som lærer sannsynligvis legge merke til at studentene velger å gjøre oppgaven på ulike måter. Noen vil lese både spørsmålene og svarene, mens noen vil dekke over kolonnen med svarene og lese spørsmålene for hverandre. Andre vil klare å løsrive seg fra teksten og bare lytte til hva medstudenten sier. Målet med disse oppgavene er at så mange som mulig skal klare å gjøre oppgaven kun ved at én student lytter og den andre studenten leser og sjekker medstudentens svar. Studentene blir slik gitt muligheten til å bli hverandres «lærere». I virkelighetens klasserom finner studentene fort ut hvilken vanskelighetsgrad som passer dem. Studenter som ikke løsriver seg fra teksten, vil i noen tilfeller ikke oppleve stor nok utfordring. Noen trenger hjelp til å forstå hvor annerledes oppgaven er når de må lytte til en setning og gi et svar, til forskjell fra å lese en setning selv og gi et svar ut ifra det. -oppgavene er med andre ord godt egnet for tilpasset opplæring. Alternativt kan studentene få gjøre oppgavene to ganger; én gang hvor de begge to leser setningene, og én gang hvor bare den ene studenten ser på teksten. Min erfaring gjennom utprøvingen av Opp og fram! er at studentene trenes opp og mestrer oppgaveformen stadig bedre gjennom å gjøre oppgavetypen jevnlig. Studentene finner ut hvordan de vil løse oppgaven, og de trenes også i å utvikle forklaringsmodeller for hverandre. Noen ganger når studentene bedre fram med forklaringer til sine medstudenter enn læreren.
Vokabularlistene i arbeidsboka Ord markert med fete typer er ord man finner igjen i vokabularlister − enten i arbeidsboka eller på nettsiden. Man kan jobbe med vokabularet på ulike måter. Enten kan man gi i lekse at studentene skal lære seg vokabularet hjemme. I klassen kan studentene så få i oppgave å skrive ned vokabularet (enten høyre eller venstre kolonne) − som i en slags test. Men man kan også gi studentene i oppgave å jobbe parvis eller i små grupper med vokabularet, der de kan spørre hverandre.
23
Å tenke norsk på norsk er et viktig ledd i en innlæringsfase. Passivt vokabular kan bli aktivt gjennom gjennomgående fokus på synonymer. Man lærer flere ord, man lærer strategier for innlæring og man trenes opp til å forstå forklaringer – alt på norsk.
Nettressurser På www.norskfordeg.no kan du finne aktuell informasjon om Norsk for degserien. Der finner du også oppgaver og lærerressurser tilknyttet alle tre bøkene. I tillegg til denne nettsiden, inviteres brukerne til å delta på et gratis nettkurs. Nettkurset finner du på følgende nettadresse: fronter.com/mestizo Du må ha brukernavn og passord for å få tilgang. Det får du ved å sende en e-post til Cecilie Lønn på denne adressen: cecilielonn@gmail.com På nettkurset finnes også lydfiler, oppgaver til bøkene m.m. Nettkurset er under stadig utvikling. Lykke til med bruken av Opp og fram!
Oslo, april 2015 Cecilie Lønn
24
1 Hilsen fra tante Adele Grammatikk, ord og uttrykk Oversikt over verbtidene I denne boka skal du jobbe mye med de ulike verbtidene. Du trenger ikke å vite forskjellen på alle verbtidene ennå, men det er likevel veldig fint og praktisk å lære seg hvordan verbet bøyes i alle tider. (Verbtidene har fått nye grammatiske termer. De nye termene på verbtidene står her skrevet med mindre bokstaver. I denne boka brukes de gamle termene for verbtidene fordi de er kortere og dermed mer praktiske å bruke i undervisningen.)
Navn på verbtidene
Bøyningsformen
presens
leser
preteritum
leste
perfektum presens perfektum
har lest
pluskvamperfektum preteritum perfektum
hadde lest
1. futurum presens futurum
skal/vil lese
2. futurum presens futurum perfektum
skal/vil ha lest
Oversatt til ditt språk
25
1 Hilsen fra tante Adele
Navn på verbtidene
Bøyningsformen
1. kondisjonalis preteritum futurum
skulle/ville spise
2. kondisjonalis preteritum futurum perfektum
skulle/ville (ha) spist
Oversatt til ditt språk
På nettkurset kan du lese mer om bruken av de ulike verbtidene.
Oversikt over verbformene Navn på verbformene
Verbformen
infinitiv
å lese
imperativ
les!
presens partisipp
lesende
perfektum partisipp
lest
Oversatt til ditt språk
Om bøyning av adjektiv Adjektivet har bestemt form med artikkel foran et substantiv i bestemt form. Eksempel: den fine stolen / det gamle huset / de nye bøkene Når adjektivet står etter et substantiv i bestemt form, står det i ubestemt form: Stolen er fin / Huset er gammelt / Bøkene er nye
Å kalle Å kalle har flere betydninger: 1. Å rope: Mamma kalte på oss fra vinduet. 2. Å gi navn: Alle kaller henne (for) tante Adele. 3. Som refleksivt verb: Han kaller seg Toto, men han heter Torstein.
26
1 Hilsen fra tante Adele
Å bli/være vant til – å venne seg til 1. Tante Adele blir/er vant til å bo på sykehjemmet. 2. Tante Adele har vennet seg til å bo på sykehjemmet.
Uttrykk med substantivet ansvar 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.
Hun tar ansvar for slektstreffet. Tante Adele har ansvar for menyen. Ansvaret for slektstreffet hviler på tante Adele. Familien deler på ansvaret. Hun bærer mye av ansvaret alene. Den siktede påtar seg ansvaret for ugjerningen. Den siktede må stå til ansvar for det som har skjedd. Elevene har frihet under ansvar.
Nemlig (adverb) Nemlig brukes for å utheve en forklaring: 1. I alle år har nemlig jeg organisert slektstreff. 2. Det skjer nemlig en del spennende saker og ting her også. 3. Hun kan nemlig ikke holde opp med å prate om den afrikanske damen.
Lenger – lengre Lang – lengre – lengst er et adjektiv med uregelrett gradbøyning: Broren hennes er ti centimeter lengre enn henne. Langt – lenger – lengst er adverb med uregelrett gradbøyning: Kan du stille deg litt lenger bak? Lenge – lenger – lengst er adverb med regelrett gradbøyning: Jeg vil ikke være her lenger.
27
1 Hilsen fra tante Adele
Adjektiv kan stå alene Adjektiv kan stå alene i en setning på samme måte som et substantiv: 1. Jeg trodde ikke gamle kunne endre seg. 2. Ville det ha vært bedre om hun levde sammen med de yngre i familien? Adjektiv som står alene, bøyes på samme måte som om de hadde stått foran et substantiv: en gammel (person) – den gamle (personen) – mange gamle (personer) – de gamle (personene)
Forklaring til forkortelser i vokabularlistene i Opp og fram! arbeidsbok (m)
substantiv, hankjønn (maskulinum)
(f )
substantiv, hunkjønn (femininum)
(n)
substantiv, intetkjønn (nøytrum)
(pl)
substantiv, bare brukt i flertall.
(adj.)
adjektiv
(adv.) (konj.) (pron.)
adverb konjunksjon pronomen
(v1)
verb gruppe 1: å kaste – kaster – kastet – har kastet
(v2)
verb gruppe 2: å lese – leser – leste – har lest
(v3)
verb gruppe 3: å eie – eier – eide – har eid
(v4)
verb gruppe 4: å bo – bor – bodde – har bodd
(ureg.)
uregelrett verb – liste står bakerst i arbeidsboka. Ved noen verb man antar er kjente, står ikke (ureg.) notert (ved for eksempel verbene å være og å ha i uttrykk). Informasjonen om verbets bøyning settes til slutt, etter uttrykket, f.eks. slik: å holde opp med (ureg.).
28
1 Hilsen fra tante Adele
Vokabular Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
begeistret (adj.)
inspirert; entusiastisk
bekymring (f/m)
hvis man er redd for noe, har man en bekymring
bitter (adj.)
hard; innesluttet; skuffet
bygning (f/m)
(større) hus; konstruksjon
det tjener ikke til noe
det hjelper ikke; det har ingen hensikt
ensom (adj.)
alene (og trist)
faktisk (adv.)
virkelig; reell
fjern (adj.)
som er langt borte
flerfoldig (adj.)
veldig mange
frakk (m)
halvlang jakke (mest for menn)
gammeldags (adj.)
umoderne
gård (m)
landeiendom (ofte med dyr og f.eks. frukt- og grønnsaksproduksjon)
helsesko (m)
spesiell type sko som sitter godt på foten og som hjelper mot f.eks. vondt i ryggen
hjelpsom (adj.)
som vil hjelpe
inderlig (adv.)
her: veldig
klokkeslett (n)
tidspunkt
rotekte norsk (adj.)
urnorsk; «veldig» norsk
slektstreff (n)
møte med storfamilien
Oversatt til ditt språk:
29
1 Hilsen fra tante Adele
Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
svak (adj.)
ikke sterk
vittig (adj.)
morsom
å bli vant til (ureg.)
å begynne å se på noe som normalt
å bli varm om hjerterota
å bli veldig glad og ha det godt inni seg
å bosette seg (ureg.)
å begynne å bo et sted; å slå seg ned
å dvele ved noe (v2)
å stoppe opp ved noe og tenke nøye over det
å ha ansvar for (ureg.)
å være den som skal passe på at alt går bra
å ha krefter til (ureg.)
å ha energi til
å holde opp med (ureg.)
å stoppe med
å kjase (v2)
her: å snakke (mye)
å la være (ureg.)
å ikke gjøre
å like seg (v2)
å trives; å ha det godt
å minnes (-ntes, -ntes)
å huske
å stable (v1)
å legge flere ting oppå hverandre
å streve (v3)
å arbeide hardt; slite
å styre (v2)
å lede; å bestemme over
å ta seg en liten runde (ureg.)
å gå en liten tur
å trives (-des, -des)
å ha det godt; å like seg
30
Oversatt til ditt språk:
1 Hilsen fra tante Adele
a) Sett inn substantivene i riktig form. 1. Det har alltid vært tante Adele som har organisert familiens (slektstreff) __________. 2. Tante Adele liker når familien får nye (tilskudd) __________. 3. Deres første (barn) __________ blir født om to måneder. 4. Tante Adele har mange ulike (sykdom) __________. 5. Mannen i den hvite (frakk) __________ er tante Adeles (sykepleier) __________. 6. Tante Adele tenker at de hvite (helsesko) __________ til alle (sykepleier) __________ på sykehjemmet ser gode ut. 7. Tante Adele tenker at (liv) __________ hennes har vært godt. 8. Hun tenker at hun har hatt et godt (liv) __________. 9. (Liv) __________ hennes har vært godt. 10. Mange (menneske) __________ har hjulpet tante Adele. 11. Tante Adele synes (sted) __________ hun bor på, er bra. 12. (Mann) __________ som bor ved siden av henne, er hyggelig. 13. Ved siden av henne bor det en hyggelig, gammel (mann) __________. 14. Tante Adele er blitt veldig fascinert av den afrikanske (kvinne) __________ Melissa. 15. Får tante Adele besøk av sin (familie) __________ på sykehjemmet? 16. Får tante Adele besøk av (familie) __________ sin på sykehjemmet? 17. Er tante Adele lykkelig på (aldershjem) _______________? 18. Ønsker du at din mor skal bo på (aldershjem) _____________ når hun blir gammel?
31
1 Hilsen fra tante Adele
b) Sett inn adjektivene i riktig form. 1.
Tante Adele har en (stor) __________ familie.
2.
Hun organiserer et (stor) __________ slektstreff.
3.
Hun har organisert mange (stor) __________ slektstreff opp gjennom årene.
4.
Tante Adele ble kjent med Melissa på det siste (stor) __________ slektstreffet.
5.
På slektstreffet kommer det (fjern) __________ og (nær) __________ slektninger.
6.
Slektstreffet organiseres på et (vakker) __________ sted i Setesdalen.
7.
Stedet er litt (gammeldags) __________.
8.
Mannen som bor ved siden av tante Adele, er ganske (morsom) __________.
9.
Det bor en del (morsom) __________ mennesker på sykehjemmet.
10. Det er (morsom) __________ å være på slektstreff. 11. Nå er tante Adele blitt en (gammel) __________ dame. 12. Tante Adele har et (gammel) __________ hus i hjembygda si. 13. I det (gammel) __________ huset er det mange (gammel) __________ møbler. 14. Tante Adele føler seg (gammel) __________ og (svak) __________. 15. Hun vil ikke være en (bitter) __________ dame. 16. Livet hennes har vært (god) __________. 17. Det er (morsom) __________ å være på sykehjemmet når de har bingo.
32
1 Hilsen fra tante Adele
18. Det bor mange (hyggelig) __________ mennesker der. 19. Det er et (hyggelig) __________ sted. 20. Noen av menneskene føler seg litt (ensom) __________. 21. Hun har på seg en (vakker) __________ ring. 22. De bor i et (vakker) __________ hus. 23. Hun har mange (vakker) __________ klær. 24. Han så på den (vakker) __________ damen. 25. Hun er ikke en (bitter) __________ dame. 26. Den (bitter) __________ damen så på meg. 27. En del mennesker er (bitter) __________, dessverre.
c) Skriv verbene i preteritum og sett ordene i riktig rekkefølge. 1.
(alle – kalle) _______________ henne for tante Adele?
2.
(elevene – lese) _______________ i klassen Nå begynner vi! først?
3.
(hun – organisere – i fjor) _______________ slektstreff for hele familien.
4.
(hun – finansiere) _______________ hele selskapet.
5.
(du – ikke – tro) _______________ på det hun sa?
6.
(dere – spise) _______________ all maten?
7.
(hvem – snakke) _______________ Melissa med?
8.
(Petter og Melissa – danse – hele kvelden) _______________________ på det flotte dansegulvet?
9.
(tante Adele – tøyse) _______________ med alle gjestene.
10. (du – glemme) _______________ helt bort at du skulle på slektstreff?
33
1 Hilsen fra tante Adele
11. (de – jobbe – hele torsdagen) ___________________________ for å bli ferdige med alle forberedelsene? 12. (Melissa – savne) _______________ familien sin den helgen? 13. (hun – prioritere) _______________ riktig? 14. (du – kjenne) _______________ den kalde vinden som kom? 15. (du – bo – hvor) _______________ først da du kom til Norge? 16. (det – skje) _______________ noe spesielt den kvelden? 17. (hun – føle seg) _______________ ikke bra? 18. (hun – leve) _______________ med den mannen i mange år.
d) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer. 1.
Hun har hatt ansvar ________ at storfamilien møtes.
2.
Hun har organisert slektstreff ________ hele familien.
3.
De har hatt slektstreffene ________ en fin, gammel gård.
4.
Hun snakket ________ alle ________ disse slektstreffene.
5.
Hvorfor er tante Adele så opptatt ________ Melissa?
6.
Det er noe spesielt ________ henne.
7.
Det blir nok ikke flere treff ________ det første.
8.
Jeg trenger hjelp ________ å huske medisinen min.
9.
Hun er ennå ikke helt vant ________ å bo ________ sykehjem.
10. Hun bruker tiden ________ å minnes de gode opplevelsene. 11. Hun er ikke så begeistret ________ endringer. 12. Tante Adele er fascinert ________ Melissa.
34
1 Hilsen fra tante Adele
13. Hun kan ikke holde ________ ________ å snakke om Melissa. 14. Hva er hun redd ________? 15. Hvordan trives hun ________ sykehjemmet? 16. Får hun besøk ________ familien?
e) Orddiktat. 1. å kalle 2. alltid 3. alle 4. medlemmer 5. en ektefelle 6. et slektstreff 7. gammeldags 8. å drikke 9. spennende 10. sammen 11. en kvinne 12. opptatt 13. annerledes 14. nydelig 15. inderlig 16. hyggelig 17. nemlig 18. hjelpsom 19. å kjenne 20. å holde opp med
35
2 Melissa, Petter og Cindy Grammatikk, ord og uttrykk Adjektiv på -el, -er og -en Adjektiv som slutter på -el får bortfall av -e (og av konsonant ved dobbel konsonant) i flertall og bestemt form. gammel – gamle, sliten – slitne, vakker – vakre, moden – modne, gedigen – gedigne, diger – digre, sulten – sultne. På nettkurset finner du en oversikt over alle adjektiv som slutter på -el, -er og -en fra Opp og fram! grunnbok.
To verb bundet sammen av og uttrykker samtidighet De står og snakker / Hun spiser og ser på tv / Hun leser og drikker kaffe
Å la som hjelpeverb Kjenner du disse uttrykkene med la som hjelpeverb? Du finner kommentarer til disse uttrykkene på nettkurset. La dem bare snakke! Politiet lot mannen gå. La gå! La det skure og gå. La det stå til.
36
De kunne ikke la være å le. La meg få se det du har skrevet! La oss gå! Jeg lar være å reise. La være!
2 Melissa, Petter og Cindy
Faktisk – egentlig Faktisk og egentlig betyr ofte det samme: virkelig. Det kan være vanskelig å se forskjellen på disse to ordene, ettersom de nesten betyr det samme. Men det finnes en liten forskjell. Når vi bruker ordet egentlig, ligger det et lite «men» under i setningen. Når vi bruker faktisk, slår vi fast at noe er «helt sant» i større grad enn når vi bruker egentlig. Jeg kan faktisk ikke komme.
Det er helt sant at jeg ikke kan komme.
Jeg kan egentlig ikke komme.
Jeg kan egentlig ikke (det er sant), men jeg tror kanskje jeg kommer likevel.
Han er faktisk ganske pen.
Det er helt sant at han er pen.
Han er egentlig ganske pen.
Han er egentlig pen (det er sant), men det er noe som gjør at man ikke ser det så godt. (Kanskje han ikke klipper håret, vasker seg og har på seg rene klær, etc.)
Hun vil faktisk gifte seg nå.
Hun skal gifte seg; det er et faktum. Nå vil hun.
Hun vil egentlig gifte seg nå.
Hun har egentlig lyst til å gifte seg, men noe ligger i veien for at hun faktisk skal gjøre det.
Å få med seg 1. Dagbladet fikk med seg filmpremieren i går. (Dagbladet så premieren.) 2. Elevene fikk med seg den nye grammatikken. (De forstod grammatikken.) 3. De fikk med seg bøkene hjem. (De fikk mulighet til å ha med seg bøkene hjem.) 4. Hun får klare seg selv. (Hun må/er nødt til å klare seg selv.) 5. Får jeg se på babyen? (Får jeg lov til/tillatelse til å se på babyen?
37
2 Melissa, Petter og Cindy
Substantiv med og uten artikkel Når substantivet forteller om en Vi bruker ikke artikkel foran annen person enn subjektet, har vi substantivet når substantivet forteller hva subjektet er, var eller artikkel: vil bli: Jeg er lærer.
Jeg traff en lærer.
Han er chilener.
Jeg kjenner en chilener.
Da jeg var barn, bodde jeg i Peru.
Når jeg møter et barn, får jeg lyst til å jobbe i barnehage.
Hun vil bli lege.
Hun bestiller time hos en lege.
Vokabular Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
barneoppdragelse (m)
dannelse, undervisning og oppfostring av et barn
bleie (f/m)
tøy- eller papirstykke som suger opp urin og avføring
blikk (n)
øyekast
bortskjemt (adj.)
et barn som hele tiden får masse, men som ikke blir glad, kan være bortskjemt
bygd (f/m)
et nokså lite sted som ikke er en by; tettsted
dust (m)
tufs; idiot
ei (adv.)
ikke
fatter (m)
far
forskrekket (adj.)
forbauset; overrasket
38
Oversatt til ditt språk:
2 Melissa, Petter og Cindy
Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
fødsel (m)
det å føde/bli født
gal (adj.)
uten forstand
gulv (n)
grunnflate i et hus / i en bygning / i en etasje
heldig (adj.)
lykkelig; som har hell og lykke med seg
honning (m)
søt væske som biene produserer
hud (m)
det som dekker kroppen til et menneske (eller et dyr) er hud
i ett sett
hele tiden
i forgårs
dagen før i går
innad (adv.)
innover
kar (m)
fyr; mann
kjekk (adj.)
grei/pen
lungebetennelse (m)
inflammasjon i lungevevet
mageknip (m/n)
vondt i magen
mett (adj.)
når du har spist (for) mye, er du mett
oppfølging (f/m)
hjelp og støtte over tid
pute (f/m)
man legger hodet på en pute om kvelden når man skal sove
på det viset
på den måten
sliten (adj.)
trøtt
å begripe (ureg.)
å forstå
Oversatt til ditt språk:
39
2 Melissa, Petter og Cindy
Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
å bære (ureg.)
å holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
å fatte (v1)
å forstå
å foreta seg (ureg.)
å gjøre noe
å fylle år (v2)
å bli ett år mer; ha fødselsdag
å få med seg
å forstå; å oppfange
å grine (ureg.)
å gråte
å gråte (ureg.)
å grine
å ha behov for
å trenge
å innrømme (v1, v2)
å vedgå; å si at noe er slik det er
å komme til verden
å bli født
å krangle (v1)
å diskutere
å oppdra (ureg.)
å undervise, danne og oppfostre barn
å sette i (ureg.)
å begynne
å ta del i (ureg.)
å være med på
å trille (v1)
å skyve noe som er på hjul
å tåle kulde (v2)
å klare seg fint når det er kaldt
Oversatt til ditt språk:
a) Sett inn substantivene i riktig form. 1. Petter og Melissa har fått en (baby) ________. (Baby) ________ deres heter Cindy. 2.
(Baby) ________ deres er nå fire (måned) ________.
40
2 Melissa, Petter og Cindy
3. I forgårs (kveld) ________ gråt (baby) ________ deres mye. 4. Hva gjorde de i går (kveld) ________? 5. På (kveld) ________ pleier (barn) ________ å være rolig. 6. (Baby) ________ i Norge ligger mye i (seng) ________ eller på (gulv) ________. 7. Hva er (årsak) ________ til at (baby) ________ ikke kan spise sitrusfrukter? 8. En av (årsak) ________ er at (barn) ________ kan utvikle allergi. 9. Petter liker å spise (honning) ________ hvis han har vondt i (hals) ________. 10. Har du vondt i (hals) ________? 11. (Kultur) ________ til Melissa er forskjellig fra Petters (kultur) ________. 12. Petter ville gå tur med (baby) ______ i fem (minusgrad) ____________. 13. (Prinsesse) ____________ til Melissa og Petter er sunn og frisk. 14. Melissa og Petters (prinsesse) ____________ heter Cindy.
b) Sett inn adjektivene i riktig form. 1.
Det (bortskjemt) ____________ barnet gråt fordi det ikke fikk is.
2.
De solgte den (gammel) ________ bilen sin.
3.
Er det blitt (tørr) ________ på bakken etter at det regnet?
4.
Melissa smilte til de (sliten) ________, men (lykkelig) ________ mødrene på sykehuset.
5.
Hun følte seg (trøtt) ________, men det gjorde ingenting. Barnet var jo (sunn) ________ og (frisk) ________.
6.
Petter så på den (liten) ________ babyen i sykehussengen.
41
2 Melissa, Petter og Cindy
7.
Babyene er (god) ________ og (mett) ________ nå.
8.
Petter tar av den (våt) ________ bleien og tar på en (tørr) ________ bleie.
9.
Petter er en (kjekk) ________ og (tøff) ________ kar!
10. Melissa synes det var (spesiell) ________ å bli mamma. 11. Cindy er et (kjær) ________ barn. 12. (Kjær) ________ barn har mange navn. 13. Foreldrene så på den (sunn) ________, (liten) ________ jenta si.
c) Preteritum eller perfektum? 1.
Hvor mange ganger (han – komme) _______________ for sent så langt i år?
2.
Hvor mange ganger (han – komme) _______________ for sent i fjor?
3.
(hun – gå) _______________, eller er hun her fortsatt?
4.
Når (hun – gå) _______________?
5.
I denne uka (jeg – få) _______________ mange e-poster.
6.
I forrige uke (jeg – få) _______________ mange e-poster.
7.
(du – være) _______________ i Afrika før?
8.
(jeg – være) _______________ der i 2009.
9.
(du – bli) _______________ glad da du fikk den fine presangen?
10. (du – bli) _______________ glad for noe spesielt denne måneden? 11. (du – gjøre) _______________ leksene dine i dag? 12. (jeg – gjøre) _______________ leksene mine i går. 13. I går (jeg – stå) _______________ oppreist åtte timer i strekk.
42
2 Melissa, Petter og Cindy
14. (du – stå) _______________ så lenge noen gang? 15. (jeg – si) _______________ det jeg vil si nå. Nå vil jeg ikke si noe mer. 16. I går (jeg – si) _______________ det jeg mente. 17. (jeg – ikke – vite) _______________ hva jeg skulle tro da jeg hørte at jeg hadde vunnet i lotto. 18. (jeg – ikke – vite) _______________ noe om dette før nå i dag for to minutter siden. 19. (du – ta) _______________ bussen på morgenen i dag? 20. Nei, (jeg – ikke – ta) ______________________ bussen på lenge.
d) Sin, si, sitt, sine, hans eller hennes? 1.
Melissa passer godt på babyen (til Melissa) ________.
2.
Babyen (til Melissa) ________ er veldig søt.
3.
Babyen (til Petter) ________ er sunn og frisk.
4.
Kona (til Petter) ________ heter Melissa.
5.
Petter tenker ofte på kona (til Petter) ________.
6.
Moren på bussen tok ikke opp barnet (til moren) ________ fra vogna.
7.
Barnet (til moren på bussen) ________ lå i vogna og gråt.
8.
Vogna (til Cindy) ________ er ny.
9.
Cindy ligger i vogna (til Cindy) ________ selv om det er fem minusgrader ute.
10. Petter liker å holde barnet (til Petter) ________. 11. Barnet (til Petter) ________ veide 3300 gram da det ble født. 12. Klærne (til Cindy) ________ er rosa, hvite og gule.
43
2 Melissa, Petter og Cindy
13. Melissa vasker klærne (til Cindy) ________. 14. Petter tar med tingene (til Melissa) ________ på sykehuset. 15. Melissa er glad for å få tingene (til Melissa) ________ på sykehuset. e) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer. 1.
Babyen kom ______ verden 20. oktober ______ fjor.
2.
Melissa måtte ligge ______ fire dager ______ sykehuset.
3.
Noen ganger er Petter og Melissa litt uenige ______ oppdragelsen.
4.
De snakker om mange ting som har å gjøre ______ barneoppdragelse.
5.
______ forgårs kveld gråt Cindy mye. Hun pleier ikke å gråte ______ kvelden.
6.
Petter sa ______ Melissa at Cindy måtte gråte ______ hun sovnet.
7.
Petter tror Cindy blir bortskjemt hvis han tar henne ofte ______ ______ senga.
8.
Det gjør ingenting om babyen gir ______ seg litt lyd, sier Petter.
9.
Melissa sier at babyen ikke forsøker å bestemme ______ dem.
10. Mange babyer ligger ______ vogna, ______ senga eller ______ gulvet. 11. ______ ettermiddagen ______ går hadde Cindy vondt ______ halsen. 12. Petter kjenner ikke årsaken ______ at man ikke kan gi babyer honning. 13. ______ afrikansk kultur tar mange flere del ______ barnas liv, sier Melissa. 14. Melissa føler behov ______ å ha babyen ______ nærheten av seg. 15. Petter sier at han aldri har hatt ansvar ______ et barn før.
44
2 Melissa, Petter og Cindy
16. Petter er ikke enig ______ Melissa. Han er uenig ______ det hun sier. 17. Petter ser ______ Melissa ______ et spesielt blikk. 18. Hver kultur har sin forståelse ______ hva som er rett og galt. 19. Kulturforskjellene kan være store innad ______ landet også. 20. Har man ______ lite fokus ______ det menneskelige?
f ) Orddiktat. 1. en fødsel 2. en oppfølging 3. et sykehus 4. å krangle 5. en barneoppdragelse 6. å foreta seg noe 7. i forgårs 8. bortskjemt 9. å bestemme 10. mett 11. kulde 12. mageknip 13. kroppsvarme 14. å bære 15. overalt 16. en rygg 17. honning 18. å begripe 19. å fatte 20. en lungebetennelse
45
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm Grammatikk, ord og uttrykk Fire måter å bruke adverbet ellers på 1. vanligvis Ellers på fødselsdager pleier de å dekke pent på bordet. 2. hvis ikke Gjør som jeg sier, ellers går det galt. 3. i tillegg Butikkdamen: Var det ellers noe du ville kjøpe? 4. i parentes bemerket Ellers er hun fri og frank. (Han bare nevner kort at hun ikke har kjæreste, uten å legge stor vekt på det.)
Å glede seg til/over – å være glad (i) – det gleder meg – det er en glede 1. 2. 3. 4. 5. 6.
Jeg gleder meg til alt dette er over. Jeg gleder meg over at du er blitt frisk. Jeg er glad fordi sola skinner nå. Jeg er glad i deg. Det gleder meg å møte deg. Det er en stor glede å være til stede her i kveld.
46
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm
Preposisjonen utfor 1. Utfor kan vi bruke ved bevegelser som går nedover: Skiløperen satte utfor bakken. (Skiløperen kjørte nedover bakken.) 2. Utfor kan også brukes ved bevegelse som går utenfor: Bilen kjørte utfor veien. (Bilen kjørte nedover og utenfor veien.)
Man – en/ens Når vi uttaler oss om mennesker generelt, uten å tenke på bestemte personer, kan vi bruke man eller en. Både man og en kan brukes som subjekt: Når man/en er sliten, er det godt å legge seg og hvile litt. Man kan bare brukes som subjekt. En kan brukes i andre setningsledd også: Man bør ikke høre på alt det folk sier til en. Eieformen av en er ens: Det er fint når ens egne barn gjør det godt på skolen.
Bestemt eller ubestemt form av substantivet? Vi har ubestemt form: a) Etter ubestemt artikkel (en, ei, et) b) Etter genitiv-s c) Etter eiendomspronomen d) Etter mengdeord (uten av)
Vi har en bestemt form: a) Foran eiendomspronomen b) Ved henvisning til bestemt person c) Etter mengdeord + av
a) Jeg kjenner en lærer. b) Lærerens hus er gult. c) Hennes bok er ny. d) Mange / noen / en del / få lærere kommer på festen.
a) Jeg kjenner læreren min. b) Jeg hører at læreren kommer nå. c) Mange / noen / en del / få av lærerne kommer på festen.
47
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm
Vokabular Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
bakke (m)
mark; jord
engstelig (adj.)
bekymret; redd og nervøs
fallskjerm (m)
stort stykke av tøy som folder seg ut som en paraply og som brukes når man hopper fra f.eks. fly
farlig (adj.)
risikabelt
gyngestol (m)
stol med meier man kan gynge fram og tilbake på
gåte (f/m)
vanskelig sak man forsøker å finne svaret på
hanske (m)
klesplagg til hendene
hjelm (m)
noe man har på hodet til beskyttelse mot slag og fall
kvikk (adj.)
rask; våken; livlig
markert (adj.)
tydelig
mas (n)
her: strev; slit
mysterium (n)
uforklarlig fenomen
prikk (m)
flekk; punkt; lite merke
selvstendig (adj.)
som bestemmer selv
skikkelse (m)
skapning; figur; form
slank (adj.)
tynn
spreking (m)
person som er sterk og i god form
sprø (adj.)
her: gal
48
Oversatt til ditt språk:
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm
Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
strålende (adj.)
her: perfekt; utmerket
utstyr (n)
tilbehør
å drive (ureg.)
her: å være leder for
å feire (v1)
å holde fest for
å feste (v1)
her: å gjøre fast
å folde seg ut (v1)
å brette seg ut
å forsvinne (ureg.)
å bli borte
å få lov til (ureg.)
å få tillatelse til
å få øye på (ureg.)
å se
å grue seg for (v4)
å være nervøs for
å ha sommerfugler i magen
å være spent for noe
å juble (v1)
å rope og le av glede
å lande (v1)
å nå bakken når man kommer fra lufta
å nyte (ureg.)
å glede seg over; å kose seg med
å pleie (v3)
å ha for vane
å utforske tilværelsen
å studere livet
å virke (v2)
her: å se ut til
Oversatt til ditt språk:
a) Fra presens til perfektum. Sett inn ikke i setningene. I dag har mormor en vanlig dag.
I dag har mormor ikke (ikke mormor) hatt en vanlig dag.
Mormor føler seg helt trygg.
Mormor har ikke følt seg helt trygg.
Mormor spiser frokost.
Mormor har ikke spist frokost.
49
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm
Ismenia får øye på mormor.
Ismenia har ikke fått øye på mormor.
Fallskjermen løser seg ut.
Fallskjermen har ikke løst seg ut.
Mormor er redd.
Mormor har ikke vært redd.
Ingen har tenkt på det.
Ikke noen har tenkt på det.
Ingen vil si det.
Ikke noen har villet si det.
Ingen kommer.
Ikke noen har kommet.
Ingen feirer bursdagen hennes.
Ikke noen har feiret bursdagen hennes.
b) Sett inn substantivene i riktig form. 1.
Johanne og Emilio tok kontakt med et lite (firma) __________.
2.
Det (kurs) __________ mormor tok i mai, var veldig interessant.
3.
Man må betale per (hopp) __________.
4.
Alt (utstyr) __________ lå på et stort (bord) __________.
5.
Mormor hoppet ned på det (sted) __________ hun skulle.
6.
Det finnes alltid en del (helikopter) __________ i (område) __________ hvor (hopp) __________ finner sted.
7.
Det finnes mange spennende (sted) __________ man kan hoppe ned til.
8.
Mormor synes (liv) __________ er spennende.
9.
Vil du bort fra byens (stress) __________? Ta deg et (hopp) __________ i fallskjerm!
10. (Stress) __________ og (mas) __________ i hverdagen er ikke bra. 11. Det moderne (samfunn) __________ preges av en del (stress) __________.
50
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm
12. Mormor må ha på seg en del (tøy) __________ når hun skal hoppe. 13. Hun får også låne et (sett) __________ med spesielt (utstyr) __________ for fallskjerm. 14. Ismenia er et (barn) __________. De minste (barn) __________ får nok ikke hoppe i fallskjerm. 15. En del (syttiåring) ______________ liker å gå tur i (fjell) __________. 16. Det (menneske) __________ som suser nedover i fallskjerm der oppe, er veldig modig. 17. På det stedet hvor mormor skal hoppe, finnes det både (høydemåler) __________ og (nødåpner) __________ til låns. 18. Heldigvis er (himmel) __________ uten skyer i dag. 19. Mormor har noen gode (hjelper) __________ ved sin side. (Hjelper) __________ er profesjonelle. 20. Det er ikke hver dag at smånervøse (bestemor) __________ hopper i fallskjerm. 21. Det er viktig med gode (sko) __________ når man skal hoppe i fallskjerm.
c) Preteritum eller perfektum? 1.
Han (drive) ____________ dette bilutleiefirmaet i mange år nå.
2.
De (pleie) ____________ å se på tv om kvelden før. Nå har de begynt å trene.
3.
Jenta vår (grue seg) _____________ til å begynne på skolen fram til nå.
4.
Ismenia (få) ____________ hjertet i halsen da hun så mormoren sin som en prikk på himmelen.
51
3 Mormor Birgitta hopper i fallskjerm
5.
Før hun (vite) ____________ ordet av det, var mormoren trygt nede på bakken igjen.
6.
Jeg (vite) ____________ ikke hva maten (bestå av) ____________, men jeg spiste den likevel.
7.
Han (hjelpe) ____________ henne mye den siste tiden. Det gjør han fortsatt.
8.
Hun (ligge) ____________ i senga halve dagen. Nå er det på tide å stå opp!
9.
Jeg (ligge) ____________ i senga til klokka ti. Da stod jeg opp.
10. Hva (pleie) ____________ du å gjøre da du var liten? 11. Hun (pleie) ____________ å komme hit på tirsdager. Hun (flytte) ____________ nå, dessverre. 12. I går (åpne) ____________ den nye Rimi-butikken på hjørnet. 13. Oslo City (åpne) __________ allerede, selv om klokka ikke er ni. 14. Jeg (se) ____________ mange filmer i det siste. 15. I fjor (se) ____________ jeg nesten ingen filmer. 16. Datamaskinen min (virket) ___________ fint i flere måneder nå.
d) Orddiktat. 1. en fødselsdag 2. å feire 3. å grue seg 4. en fallskjerm 5. å gjennomføre 6. dessuten 7. en hjelm 8. et utstyr 9. å forsvinne 10. en prikk 11. å folde seg ut 12. engstelig 13. å juble 14. å stupe 15. en fugl 16. en himmel 17. fullstendig 18. kvikk 19. å nyte livet 20. selvstendig
52
4 Elina forteller om sin far Grammatikk, ord og uttrykk I kveld – på/om kvelden I kveld brukes for å referere til kvelden samme dag (som når man snakker): I kveld skal vi kose oss med pizza og brus. På/om kvelden brukes for å referere til kvelder generelt: På/om kvelden studerer de ofte norsk. På/om kvelden betyr ikke alltid det samme. Vi kan si: På kvelden i går var vi på kino. (Vi sier ikke *Om kvelden i går var vi på kino, for om kvelden brukes kun når man refererer generelt til noe.) Disse reglene gjelder også ved for eksempel substantiv som dag, morgen, natt, vår, sommer, høst, vinter m.m.
Liksom (adverb) Noen synes at adverbet liksom brukes for mye i muntlig norsk, som et «fyllord» som er uten betydning. Liksom er ikke uten betydning, men det kan være vanskelig for nordmenn å forklare hva liksom betyr og hva som er grunnen til at man bruker ordet så ofte. 1. på en måte; nesten; tilsynelatende: Han skulle liksom være snill.
53
4 Elina forteller om sin far
2. for å forsterke noe: Han syntes liksom det var så fint å bli far, selv om han var 57. 3. «ikke sant?»: Det er fint at han tar det ansvaret, liksom. 4. Tekstsammenbindende forklaring: Denne avisen er så god, liksom alltid med masse ekstrastoff og interessante analyser.
Sikker (adverb og adjektiv) Som adverb betyr sikker sannsynlig, trolig (kanskje). Som adjektiv betyr sikker overbevist, fast. Sannsynlig; trolig (kanskje) (adv.)
Overbevist; fast (adj.)
Jeg kommer sikkert.
Det er sikkert at jeg kommer.
Han vil sikkert kjøpe en flott presang til deg.
Han er sikker på at han skal kjøpe en fin presang til henne.
Ingen – ikke noen, ingenting – ikke noe Det går fint å sette ingen eller ingenting først i setningen: 1. Ingen kom på forelesningen. 2. Ingenting av det moderne utstyret virket. I kombinasjon med ikke, må vi bruke ikke noen og ikke noe (dette har å gjøre med regler for ordstillingen på norsk): 1. Han forteller ingen historier lenger. / Han forteller ikke noen historier lenger. 2. Han sier ingenting. / Han sier ikke noe.
Skal + infinitiv – kommer til å Skal + infinitiv bruker vi om framtid når vi kan planlegge eller bestemme over handlingen: Jeg skal reise til Frankrike til sommeren. Kommer til å + infinitiv kan vi bruke om tilstander som vi ikke kan bestemme over: Denne boka kommer til å selge veldig mye.
54
4 Elina forteller om sin far
(Her kan vi normalt ikke si: Denne boka skal selge veldig mye. Vi kan ikke planlegge og bestemme at ei bok skal selge mye.)
Mange og mye Mange + substantiv i flertall: mange studenter. Mye + entall / utellelig: mye is.
Flere og mer Mange – flere – flest (tellelig). Mye – mer – mest (utellelig). I dag kom det flere studenter på kurset. I dag var det mer is på bilvinduet enn i går.
De fleste og det meste De fleste studentene kom på kurset i dag (tellelig). Det meste av isen var borte klokka elleve på formiddagen (utellelig).
Substantiv som slutter på -el og -er Substantiv som slutter på -el, trekkes sammen i flertall: en krangel – to krangler. Substantiv som slutter på -er og som betegner personer, får -e i flertall: en lærer – to lærere. Vil du vite hvilke substantiv som slutter på -el og -er i Opp og fram! grunnbok? Du finner liste over disse substantivene og kommentarer på nettkurset.
55
4 Elina forteller om sin far
Vokabular Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
allerede (adv.)
Har han kommet allerede? = Har han kommet så fort / så tidlig?
du verden
Du verden! brukes for å uttrykke overraskelse
for enhver pris
for alt i verden (det er veldig viktig)
forhold (n)
relasjon
fri og frank
uten kjæreste/ektefelle
halvsøster (f/m)
søster som bare har felles mor eller felles far
i for- og etterkant
før og etter
overskudd (n)
ekstra energi
på én gang
samtidig
rett som det er
ofte
sjokk (n)
stor overraskelse
verden står ikke til påske
uttrykket brukes for å vise overraskelse og tro på at «alt» kan skje
Volvo
svensk bilmerke
å betro seg (v4)
å fortelle noe til noen i tillit
å gi uttrykk for (ureg.)
å uttrykke; å si
å gjelde (ureg.)
å angå; å dreie seg om
å ha mye på hjertet
når du har mange ting du tenker på som du gjerne vil ha sagt, har du mye på hjertet
56
Oversatt til ditt språk:
4 Elina forteller om sin far
Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
å skille seg (v2)
å gå fra ektefellen og avslutte ekteskapet
å skravle i vei (v1)
å snakke så mye man har lyst til
å stole på noen (v2)
å føle tillit og fortrolighet til noen
å ta skammelig feil (ureg.)
å ta veldig feil
å venne seg til (v1, v2)
når noe har blitt en vane (noe som er normalt), har du vent deg til noe
Oversatt til ditt språk:
a) Fra perfektum til preteritum. 1. Heidi har fått sitt tredje barn.
Heidi fikk sitt tredje barn.
2. De har funnet et tidspunkt.
De fant et tidspunkt.
3. De har fortalt hverandre mye.
De fortalte hverandre mye.
4. De har ikke visst noe.
De visste ikke noe.
5. Det har kommet som et sjokk.
Det kom som et sjokk.
6. De har aldri gitt uttrykk for noe annet.
De ga/gav aldri uttrykk for noe annet.
7. De har tatt skammelig feil.
De tok skammelig feil.
8. De har visst slitt med forholdet lenge.
De slet visst med forholdet lenge.
9. Det har liksom gått veldig fort.
Det gikk liksom veldig fort.
10. Hun har bare truffet henne én gang.
Hun traff henne bare én gang.
57
4 Elina forteller om sin far
11. Elina har alltid gjort mye forskjellig.
Elina gjorde alltid mye forskjellig.
12. Hun har ofte sett litt mørkt på det.
Hun så ofte litt mørkt på det.
13. De har alltid holdt sammen.
De holdt alltid sammen.
b) Finn ord og uttrykk fra teksten. 1. Elina har verken barn eller kjæreste.
Elina er fri og frank.
2. Heidi bor sammen med Reza.
Heidi er samboer med Reza.
3. Elina ønsker å treffe Heidi ofte.
Elina ønsker å treffe Heidi rett som det er.
4. Heidi og Elina kan snakke veldig mye.
Heidi og Elina kan skravle i vei.
5. Heidi har mye å fortelle Elina. Elina har mye å fortelle Heidi.
De har mye å fortelle hverandre.
6. Spesielt Elina har mye å fortelle.
Spesielt Elina har mye på hjertet.
7. Det er litt vanskelig å åpne seg og fortelle om det hun tenker på.
Det er litt vanskelig å betro seg.
8. Elinas foreldre skal gå fra hverandre.
Elinas foreldre skal skille seg.
9. De har hatt problemer med forholdet lenge.
De har slitt med forholdet lenge.
10. De har på en måte bare bodd sammen uten å være sammen.
De har liksom bare bodd under samme tak.
58
4 Elina forteller om sin far
c) Bruk kommer til å + infinitiv. Elina sier at ... 1. Elina er uten barn.
Elina sier at hun kommer til å være uten barn.
2. Heidi og Elina er venninner.
Elina sier at de kommer til å være venninner.
3. Heidi og Elina møter hverandre på kafé.
Elina sier at de kommer til å møte hverandre på kafé.
4. Faren til Elina skiller seg.
Elina sier at faren hennes kommer til å skille seg.
5. Faren til Elina får nytt hus.
Elina sier at faren hennes kommer til å få nytt hus.
6. Eva føder et barn.
Elina sier at hun kommer til å føde et barn.
7. Faren til Elina fyller 57 om en måned.
Elina sier at faren hennes kommer til å fylle 57 om en måned.
8. Elina tar tiden til hjelp.
Elina sier at hun kommer til å ta tiden til hjelp.
9. Elina savner ofte Polen.
Elina sier at hun kommer til å savne Polen ofte / Elina sier at hun ofte kommer til å savne Polen.
10. Elina er redd for å binde seg.
Elina sier at hun kommer til å være redd for å binde seg.
11. Elina føler seg trist av og til.
Elina sier at hun kommer til å føle seg trist av og til.
I hvilke av disse setningene passer det også å bruke skal + infinitiv?
59
4 Elina forteller om sin far
d) Samme, sammen, nest, neste, nesten, sist eller siste? Tips: Les om to ulike betydninger av nesten i grammatikken til kapittel 6. 1.
Jeg føler __________at han ikke tror på det jeg sier.
2.
Jeg liker ikke å komme på ________ plass. Hvordan er det for deg å tape?
3.
Det er det __________ hvilken restaurant vi går på. Det er uansett veldig koselig å gå ut _________ med venninnene mine.
4.
Kommer du på besøk til meg denne uka eller __________ uke?
5.
Nå er det _________ gangen jeg snakker til deg. Hvorfor kan du ikke gjøre som jeg sier?
6.
__________ vinter var vi på Kanariøyene. Men vi var ikke fornøyde, så det er _________ gang vi reiser dit.
7.
Unnskyld at jeg sier det, men jeg tror ________ at jeg må takke for meg nå.
8.
Han fikk ti sjanser. Han klarte det den niende gangen, på __________ __________ sjanse.
9.
Vi bor __________ i __________ hus.
10. Hva skal det __________ barnet som kommer hete? Skal dere ha flere barn senere, eller blir dette det __________ barnet? 11. Det er fint å gjøre ting __________. Jeg husker __________ gang vi var på tur. Jeg gleder meg allerede til __________ gang. 12. Ja, det var gøy! Jeg håper det ikke blir ________ gangen vi drar på tur sammen. 13. Dronningen var __________ på gråten da hun mottok de flotte gavene. 14. Festivalen var den __________ største i Skandinavia. Den __________ festivalen blir organisert til neste år også.
60
4 Elina forteller om sin far
e) Mye eller mange? 1.
Hun har hatt ______ overskudd i det siste.
2.
Det er så ______ tidspunkt som passer dårlig for Heidi.
3.
De snakker om ______ ulike ting. De snakker om veldig ______.
4.
De har ikke hatt så ______ kontakt med hverandre.
5.
Det er viktig å ha ______ kontakter når man leter etter jobb.
6.
I denne oppgaven var det ikke så ______ feil.
7.
Heidi hadde ikke hatt så ______ forhold til andre menn før hun traff Reza.
8.
Heidi har ______ husarbeid å gjøre.
9.
Det tas ut ______ skilsmisser i Norge.
10. Elina føler ______ usikkerhet overfor farens nye dame. 11. Elina har opplevd ______ sjokk i det siste.
f ) Ulike betydninger av å gjelde. Å gjelde kan bety å være viktig, å handle om, å være gyldig, å telle med / å være inkludert. Hvilken av betydningene blir brukt i disse setningene? Prøv først å finne ut hva setningene betyr. Deretter kan du lytte til kommentarer om dette på nettkurset. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.
Nå gjelder det å løpe fort! Det jeg skal fortelle, gjelder min far. Denne billetten gjelder ikke. Det gjelder ikke livet! Denne omgangen gjelder ikke. Hva gjelder det? Det gjelder å ikke miste motet.
61
4 Elina forteller om sin far
8. Det ligger seks brikker i dette spillet. To av brikkene gjelder ikke. 9. Denne reservasjonen gjelder ikke. 10. Besøket hans gjaldt ikke forretninger.
g) I vei, i veien, på vei eller på veien? 1.
De snakket ________ hele kvelden.
2.
Han er ________ hjem.
3.
De ble stående og snakke ute ________.
4.
De la ________ på den lange reisen.
5.
Han tok fatt ________ hjem.
6.
Læreren pratet ________ om ord og uttrykk.
7.
Elevene var ________ til skolen.
8.
Ute ________ stod det parkert mange biler.
9.
De fektet ________ med armene mens de pratet.
10. Hva er _________ med deg? Er det noe galt?
h) Orddiktat. 1. å fortelle 2. en samboer 3. et overskudd 4. omsider 5. å skravle 6. et hjerte 7. å gifte seg 8. å gjelde 9. å skille seg 10. et sjokk 11. å gi uttrykk for 12. en begynnelse 13. allerede 14. en halvsøster 15. samtidig 16. å savne 17. stakkars deg 18. en krangel 19. å venne seg til 20. en ektefelle
62
5 Petters bror kommer ut av skapet Grammatikk, ord og uttrykk Da – når Da og når forteller noe om tid. Da bruker vi om noe som allerede har skjedd. Når bruker vi om noe som kan skje i framtiden, og om noe som gjentar seg ofte (både i nåtiden og fortiden).
Sammensatte ord Et substantiv som forteller mer om et annet substantiv, skrives sammen i ett ord: Substantiv + substantiv: slektstreff, familiemedlem, hjembygd, nattbord, medisinflaske, asylmottak, lyspunkt, krisesenter, arbeidsliv. Andre kombinasjoner: Verb + substantiv: spisebord, kjøpekraft, ryddeordning, gåtur, skiløp. Adjektiv + substantiv: sykehjem, høytaler, likestilling, særbehandling. Sammensatte ord bøyes som siste del av ordet. Eksempel: slektstreff bøyes som treff og er intetkjønn fordi treff er intetkjønn. Alle ord som ender på -dom, -skap, -het og -sjon, får -s i sammensetninger: barndomsminner, kjøleskapsdør, kjærlighetssorg, informasjonskanal.
63
5 Petters bror kommer ut av skapet
En del enstavelsesord får -e i sammensetninger: barneselskap, julegran. Mange sammensatte ord får -s: sportsbegivenhet, ekteskapskontrakt. Reglene for om sammensatte ord får -e, -s eller ingen bindebokstav, er nokså kompliserte.1
Moro (adjektiv) Ordet moro beskriver en opplevelse: Jeg har det moro. / Det var så moro på kurset! (Riktig.) Ordet moro beskriver ikke en persons egenskaper: *Han er moro. (Feil.) Men vi kan si: Han er morsom.
Heller (adverb) 1. Heller er komparativformen til gjerne: gjerne – heller – helst: Jeg blir gjerne med deg ut, men jeg vil heller bli hjemme. Hva vil du helst? 2. nokså: Hun ser heller sliten ut. 3. ved nektende ord: Jeg vil heller ikke gå ut nå. (Vi kan ikke si: *Jeg vil ikke også gå ut.)
Under – i løpet av Når noe skjer samtidig med at noe annet foregår, kan vi uttrykke det med under eller i løpet av. Vi bruker i løpet av når verbalhandlingen har fokuset på at noe er avsluttet eller er oppsummerende. Vi bruker under når verbhandlingen har fokuset på en tilstand.
1 For gjennomgang av sammensatte ord henvises det til Ruth Fjeld og Jan Engh: Språkvett. Kunnskapsforlaget, 2010, s. 67–72.
64
5 Petters bror kommer ut av skapet
Under:
I løpet av:
Fokus:
To gutter ble skadet i løpet av helgen.
Oppsummerende om helgen.
Mange mennesker sultet under krigen.
Tilstanden for de sultende menneskene. Butikken ble tømt av tyvene i løpet av ti minutter.
Under overfallet i banken lå det mange livredde mennesker på gulvet.
Avsluttet etter ti minutter. Tilstanden til de livredde menneskene.
Å være enig i/med/om 1. Å være enig i en sak. (Man tenker likt i en sak på forhånd, uten at man har diskutert seg fram til det.) 2. Å være enige om et forslag/en idé/en løsning. (Når man har diskutert fram og tilbake om noe, og har blitt enige, er man enige om et forslag/en idé/en løsning.) 3. Å komme til enighet om noe. (Samme som nr. 2.) 4. Å være enig med en person. (Man er enig med en person.)
Vokabular Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
bakgrunn (m)
oppvekstmiljø
Oversatt til ditt språk:
det kommer an på (ureg.) det er avhengig av dyp (adj.)
her: veldig. Dypt religiøs = veldig religiøs
65
5 Petters bror kommer ut av skapet
Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
grisevær (n)
veldig dårlig vær (vått, kaldt og med vind)
gudstjeneste (m)
seremonielt møte i kirka
i bunn og grunn
når alt kommer til alt, slik noe egentlig er
i hvert fall (adv.)
i alle tilfeller; i det minste
innimellom (adv.)
noen ganger; av og til
merkelig (adj.)
rar
omkring (adv.)
rundt til alle kanter
område (n)
her: felt
omsider (adv.)
til slutt
personlighet (m)
særtrekk ved en person viser en persons personlighet
pietisme (m)
pietisme er en retning innenfor kristendommen (som noen synes er litt trangsynt); pietistisk = adjektiv av pietisme
predikant (m)
religiøs taler
regnet pøser ned (v2)
det regner veldig mye
strålende (adj.)
her: veldig bra
støy (m)
bråk; uro
taus (adj.)
som ikke snakker
tålmodighet (m)
når man er flink til å vente rolig, har man tålmodighet; du må smøre deg med tålmodighet
66
Oversatt til ditt språk:
5 Petters bror kommer ut av skapet
Ord i teksten:
Forklaring på norsk:
voldsom (adj.)
svært sterk
å be
her: å holde en bønn til Gud
å bryte sammen (ureg.)
å få et sammenbrudd; å falle fra hverandre
å bære på en hemmelighet (ureg.)
å vite noe man ikke vil fortelle til andre
Oversatt til ditt språk:
å finne ut av noe sammen her: å få forholdet til å (ureg.) fungere fint å gjengi (ureg.)
å oppsummere; å referere
å grunne over noe (v1)
å tenke veldig mye over noe; å meditere
å kikke (v1)
å se; å titte
å lure på
å spekulere; å ønske å få informasjon om noe
å løse seg (v2)
å ordne seg
å overreagere (v2)
å reagere mer enn andre synes er nødvendig
å sluke (v2)
å svelge fort
å smugtitte (v1)
å se på noen når personen man ser på ikke legger merke til det
å smyge seg av gårde (ureg.)
å gå veldig stille bort
å strikke
å lage f.eks. en genser ved hjelp av garn og pinner
å vandre (v1)
å gå fra sted til sted
67
5 Petters bror kommer ut av skapet
a) Fra presens til preteritum. 1. Babyen ligger og sover.
Babyen lå og sov.
2. Ingen av dem har lyst til å gå ut.
Ingen av dem hadde lyst til å gå ut.
3. Melissa sitter i sofaen.
Melissa satt i sofaen.
4. Hun spør ham om alt er bra.
Hun spurte ham om alt var bra.
5. Går Petter og tenker på noe?
Gikk Petter og tenkte på noe?
6. Melissa forstår ingenting.
Melissa forstod ingenting.
7. Petter forteller Melissa om middagen.
Petter fortalte Melissa om middagen.
8. Melissa treffer Ingebjørg på kafé.
Melissa traff Ingebjørg på kafé.
9. Hun vet ikke om hun kan huske det.
Hun visste ikke om hun kunne huske det.
10. Familien sitter og spiser middag.
Familien satt og spiste middag.
11. Petter spør Roger om han er ok.
Petter spurte Roger om han var ok.
12. Roger sier at alt er ok.
Roger sa at alt var ok.
13. Til slutt kommer desserten.
Til slutt kom desserten.
14. Roger forteller sin hemmelighet.
Roger fortalte sin hemmelighet.
15. Roger smyger seg av gårde etter desserten.
Roger smøg seg av gårde etter desserten.
16. Moren til Petter gråter.
Moren til Petter gråt.
17. Roger bærer på en hemmelighet.
Roger bar på en hemmelighet.
18. Moren hans bryter sammen.
Moren hans brøt sammen.
19. Moren og faren finner ut av problemet.
Moren og faren fant ut av problemet.
20. Forstår moren til Petter sin sønn?
Forstod moren til Petter sin sønn?
68
5 Petters bror kommer ut av skapet
b) Fra direkte til indirekte tale. Han sier at … 1. Jeg tenker ikke på noe spesielt.
Han sier at han ikke tenker på noe spesielt.
2. Jeg tenker på noe som skjedde i går.
Han sier at han tenker på noe som skjedde i går.
3. Vi var ganske tause under middagen.
Han sier at de var ganske tause under middagen.
4. Moren min er ofte litt dramatisk.
Han sier at moren hans ofte er litt dramatisk.
5. Moren min har alltid vært religiøs. Han sier at moren hans alltid har vært religiøs. 6. Min far og jeg tenker ikke som min mor.
Han sier at hans far og han ikke tenker som hans mor.
7. Broren min er homofil.
Han sier at broren hans er homofil.
8. Det er ikke noe problem for meg.
Han sier at det ikke er noe problem for ham.
9. Mette og jeg ble selvfølgelig litt overrasket.
Han sier at de selvfølgelig ble litt overrasket.
10. Det er moren min som har et problem.
Han sier at det er moren hans som har et problem.
c) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer. 1.
Jeg er enig _____ det du sier.
2.
Er du enig _____ meg?
3.
Ja. Jeg er enig _____ deg _____ det.
4.
Er du enig _____ det statsministeren sier?
69
5 Petters bror kommer ut av skapet
5.
Er finansministeren enig _____ statsministeren?
6.
Politikerne ble ikke enige _____ hverandre.
7.
Politikerne ble ikke enige _____ en løsning.
8.
Høyrepolitikerne var ikke enige _____ det sentrumspolitikerne la fram.
9.
Ap-politikerne var kanskje ikke helt enige _____ hverandre.
10. I dag ved midnatt klarte megleren å få partene til å bli enige _____ et forslag. 11. De er blitt enige _____ å gjøre noe nytt.
d) Sett inn riktig ord i riktig form. en bekymring, å bekymre seg, bekymret 1.
Han er ganske _____________.
2.
Hun har en del ______________.
3.
Dere __________________ofte.
4.
Du bør prøve å unngå å ______________ så mye.
5.
Det tjener ikke til noe å være ___________.
6.
Den som ____________ mye, blir kanskje nervøs.
7.
Å leve et liv med _____________, kan være slitsomt.
8.
De _______________ for mye.
9.
La ___________ ligge.
10. ____________ ikke. Det går bra for dere til slutt!
70
5 Petters bror kommer ut av skapet
e) Sett inn adjektiv som passer, i riktig form. taus, spesiell, voldsom, kulturell, rar, typisk 1.
Et ______ uvær rammet Nicaragua i går. Orkanen hadde en styrke på 5.
2.
Han er et ______ barn. Han sier nesten ingenting.
3.
Familien hadde et helt ______ familietreff i går. Treffet var slik det pleier å være.
4.
Hun fikk en __________ reaksjon etter overfallet. Hun reagerte sterkt.
5.
Hun fikk et __________ epileptisk anfall. Anfallet varte lenge.
6.
__________ konflikter kan løses hvis man går i dialog.
7.
Det er ______ at ingen har hentet premiene.
f ) Sett inn adjektivene i riktig form. vakker 1.
En _______ kveld, ei _______ forestilling, et _______ møte, _______ kvelder, den _______ natten.
moden 2.
En ______ mann, ei _____ dame, et _____ barn, _____ mennesker, den _____ kvinnen.
sulten 3.
En _____ hund, ei _____ dame, et _____ menneske, _____ folk, den _____ apekatten.
stresset 4.
En _______ gutt, ei _______ jente, et _______ barn, _______ elever, den _______ læreren.
71
5 Petters bror kommer ut av skapet
trist 5.
En _____ dag, ei _____ natt, et _____ regnvær, _____ dager, den _____ morgenen.
g) Sett inn substantivene i riktig form. 1.
Det er søndag (formiddag) ____________ . Det er midt på (formiddag) ____________.
2.
Melissa og Petter har spist en sen (frokost) _________. (Frokost) _________ var god.
3.
Ute pøser (regn) _______ ned. Det har vært mye (regn) _______ i det siste. Petter er lei av (regn) _______. Nå har han fått nok av (regn) _______ og (grisevær) ___________.
4.
I dag vandrer Petter urolig omkring på (stuegulv) ___________.
5.
Melissa sitter i (sofa) _______ og ser på sin (mann) _______. Hun spør om det er noe i (vei) _______.
6.
Petter forteller om (besøk) _______ hos sine (forelder) _________ (dag) _______ før. (Søster) _______ hans og (bror) _______ hans var der også, sammen med (forelder) ___________.
7.
De spiste (middag) _______. (Måltid) _______ var godt, men da (dessert) _______ stod på (bord) _______, sa Roger at (øyeblikk) ___________ var kommet.
8.
Petters (mor) _______ ble sjokkert da Roger fortalte (hemmelighet) _________. (Familiemiddag) ___________ ble et eneste (kaos) _____!
9.
(Mor) _______ til Petter ble hysterisk, og Petters (far) _______ ble taus og usikker.
72
5 Petters bror kommer ut av skapet
h) Orddiktat. 1. å pøse ned 2. å kikke 3. bekymret 4. å gjengi 5. å smugtitte 6. en dessert 7. omsider 8. en gelé 9. taus 10. religiøs 11. å bære på en hemmelighet 12. en oppvekst 13. å bryte sammen 14. å overreagere 15. en gudstjeneste 16. en bakgrunn 17. innimellom 18. en berikelse 19. tålmodighet 20. en kulturkollisjon
73
Cecilie Lønn
Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no, som inneholder lydfiler, løsningsforslag og informasjon om bøkene. I tillegg kan bokas brukere be om å bli registrert på et gratis nettkurs som er tilknyttet hele bokserien. På nettkurset finner man lydfiler, grammatikk, ekstra oppgaver, tester m.m.
www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1885-1
arbeidsbok
Arbeidsboka inneholder mange ulike oppgaver som gir god trening i å beherske grunnleggende norsk grammatikk, samt ordforklaringer og grammatikk til hvert kapittel i grunnboka.
g f o r a p p
m!
Grunnboka inneholder ulike typer tekster (dialoger, faktatekster, beskrivende tekster, intervjuer, skjønnlitterære fortellinger m.m.) med tilhørende diskusjonsspørsmål. Temaene i tekstene er valgt ut på grunnlag av Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og dekker nivå B1. Tekstene har et dagsaktuelt vokabular og belyser hverdagsrelaterte problemstillinger i dagens Norge − i et naturlig språk.
Opp og fram!
Verket er en læringspakke bestående av grunnbok, arbeidsbok og nettressurser. Opp og fram! passer for studier ved ulike læresteder som tilbyr norskkurs både i Norge og i utlandet, og for studier ved universiteter og høyskoler. Opp og fram! er andre del av tre læreverk for de ulike nivåene i norskopplæringen. Det første læreverket er Nå begynner vi! (A1-A2), og det siste læreverket i serien er Det går bra! (B2-C1).
Cecilie Lønn
Opp og fram! er et læreverk for deg som lærer norsk på mellomnivå.
O
m!
O
g f o ra p p
For deg som lærer norsk på mellomnivå NIVÅ B1 Arbeidsbok 2. utgave