Oppfølgingsarbeid i NAV (9788245024258)

• HANNE GLEMMESTAD •

Boka er en introduksjon til forvaltningsarbeidet og brukeroppfølgingen i Nav. Den ser nærmere på sentrale elementer ved Navs faglige arbeid i møte med enkeltbrukere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere. Å medvirke til at alle som kan og vil, får mulighet til å delta i arbeidslivet på egne premisser, har alltid vært en del av sosialt arbeids mandat. Boka viser hvordan sosialt arbeids teorigrunnlag og metode kan bidra til en helhetlig og systemisk problemforståelse innenfor oppfølgingsarbeidet.

Boka retter seg først og fremst mot studenter ved sosialfaglige studieretninger, men kan med fordel også leses av studenter fra beslektede studieretninger som ønsker å lære mer om Nav. Boka egner seg også for personer som allerede jobber i Nav og som ønsker å utvikle seg som Nav-veiledere og profesjonelle yrkesutøvere.

ISBN 978-82-450-2425-8

OPPFØLGINGS ARBEID I NAV

Nav er gode møter mellom veiledere og brukere hvor man har en felles interesse og intensjon om virkelig å være til hjelp. Nav er innovasjon og pågangsmot, og Nav­kontorer som strekker seg langt for å stille opp for lokalsamfunn, arbeidsgivere og enkeltbrukere. Nav er ansatte som jobber lange dager og som brenner for jobben sin. Og Nav er i høyeste grad en arbeidsplass med rom for sosialfaglig kompetanse. Mitt håp er derfor at mange sosialarbeidere vil søke seg til Nav etter endt utdanning, og at Nav anerkjenner og etterspør den sosialfaglige kompetansen spesi­ elt. Navs arbeid med inkludering og inntektssikring er grunnleggende sett sosialt arbeid.

Det er mange oppgaver som skal ivaretas ved et Nav-kontor.

Blant de viktigste er å drive relasjonelt arbeidsrettet oppfølgingsarbeid. I denne boka undersøker forfatteren hvordan sosialfaglig kunnskap kan ramme inn det faglige arbeidet som Nav-veilederen bedriver.

• HANNE GLEMMESTAD •

Fra innledningskapitlet:

OPPFØLGINGS ARBEID I

NAV SOSIALT ARBEID PÅ NAV-KONTORET

HANNE GLEMMESTAD

er sosionom med en mastergrad i velferdspolitikk. Hun sitter i politisk ledelse i FO, hvor hun er leder for profesjonsrådet for sosionomene.

Hun har for tiden permisjon fra stillingen som høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, hvor hun også var studieleder ved sosionomstudiet.

Glemmestad er særlig interessert i sosialt arbeids fag- og forskningsfelt, med hovedvekt på temaer knyttet til arbeidsinkludering, Nav og kommunal sosialtjeneste. Hun er medredaktør av boka Arbeids­ inkludering i sosialt arbeid (Fagbokforlaget, 2019) og er en mye brukt foredragsholder om temaet sosialt arbeid i Nav.

• HANNE GLEMMESTAD •

OPPFØLGINGSARBEID I

NAV SOSIALT ARBEID PÅ NAV-KONTORET

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2425-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©shutterstock/Viktoria Kurpas Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Tjenestene som leveres fra NAV-kontorene er i en rivende utvikling langs flere akser: Det tas i økende grad i bruk digitale verktøy, det samarbeides mer på tvers av sektorer og tjenestene blir stadig mer kunnskapsbaserte. Hvis NAV skal lykkes enda bedre med samfunnsoppdraget, er vi avhengige av medarbeidere med god og riktig kompetanse til å løse kompliserte daglige oppgaver. Sosialt arbeid er et viktig fag for NAV, og sosialarbeidere utgjør den største profesjonsgruppen i forvaltningen, særlig på området for sosiale tjenester Sosialt arbeid er innrettet for å møte sårbare brukere som står i vanskelige livssituasjoner. Ser vi på omverdensanalysen i NAV (2020), så er det en stor fare for at avstanden mellom de som er innenfor og utenfor vil øke framover. Da trenger vi faglige bidrag som både gir oss en forståelse av situasjonen brukerne står oppe i, og som har gode tilnærminger til hvordan man kan løse hverdagen til folk og bedre mulighetene til arbeidslivstilknytning. Boka gir gode bidrag til dette.

Særlig viktig er at boka bidrar til å knytte faget sosialt arbeid nærmere NAVs samfunnsmandat om inkludering og inntektssikring. Inkluderingskompetanse er et av kjerneområdene i NAV, og boka gir et viktig bidrag i å knytte sosialt arbeids grunnlagsforståelse til også å gjelde inkludering i arbeidslivet og samarbeid med arbeidsmarkedet og arbeidsgivere. NAV har over flere år opparbeidet et godt samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, der blant annet faget sosial arbeids betydning i inkluderingsarbeidet har vært et viktig anliggende for oss.

Boka retter seg mot grunnutdanningen og vil bidra til at studenter får viktig kunnskap om og kjennskap til NAV. Det er viktig for NAV at studenter i helseog sosialfag får mer kunnskap om og innsikt i NAV, selv om de senere foretar yrkesvalg på andre tjenesteområder. Uansett hvor man tjenestegjør innenfor velferdsfeltet vil NAV på en eller annen måte være relevant for hvordan man yter og utøver tjenester. Denne boka bør også ha utbredelse utover grunnutdanningen, kanskje også for ansatte innad i NAV, ikke minst til nyansatte i NAV.

6

oppfølgingsarbeid i nav

Boka bidrar med kritiske refleksjoner om både organisatorisk innretning og tjenesteutøvelse. Dette er kjærkomment. Nav er en stor og kompleks velferdsorganisasjon som skal ivareta mange hensyn, enten disse er politiske, faglige og eller verdibaserte. Noen ganger fremstår disse som motsetninger der ansatte ofte opplever å stå i et krysspress. Det er derfor viktig at disse dilemmaene til stadighet drøftes og løftes, slik at vi bedre kan mestre balansegangen mellom det å være myndighetsutøver og hjelpe folk til arbeidslivstilknytning og en bedre hverdag.

Hanne Glemmestad har over flere år bidratt til et aktivt og nært samarbeid mellom NAV og Høgskolen Innlandet. Jeg ønsker med dette å gi anerkjennelse for at Hanne nå videreformidler hennes opparbeidede kunnskap og erfaringer til en ny generasjon med sosialarbeidere, og som forhåpentligvis med denne boka blir motivert til å søke arbeid i NAV. Oslo, februar 2021 Yngvar Åsholt, Kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Forfatterens forord Alle har et forhold til Nav. Enten så er man eller har vært bruker av Nav og bringer med seg opplevelser og synspunkter fra disse erfaringene. Eller så kjenner man noen som har hatt kontakt med Nav, eller man har lest og hørt om Nav i aviser og andre medier. Mange mener mye, og Nav har måttet ta imot både fortjent og ufortjent kritikk. Ikke minst har den pågående trygderettsskandalen gjort at Nav har kommet høyt opp på den politiske dagsorden. Men selv om det kanskje ikke er de som roper høyest i sosiale medier, så er det også mange som forteller om gode brukeropplevelser og god hjelp fra Nav. Nav har med andre ord mange fasetter. I denne boka ønsker jeg å rette fokuset mot det relasjonelle oppfølgingsarbeidet som Nav bedriver i sitt møte med enkeltmennesker. Kvaliteten i dette oppfølgingsarbeidet er avgjørende ikke bare for de brukerne det gjelder, men også for Navs omdømme i samfunnet for øvrig.

Helt siden jeg ble Nav-leder i 2008, har jeg vært opptatt av hvordan sosialt arbeid kan forstås og anvendes i oppfølgings- og veiledningsoppgavene på Navkontorene. Med bakgrunn som leder for den kommunale sosialtjenesten gjennom flere år søkte jeg meg bevisst til jobben som Nav-leder for å kunne bidra til å sette dagsorden og forme Nav i tråd med sosialfaglige idealer og tradisjoner.

Jeg hadde et ønske om å synliggjøre faget på en offensiv og positiv måte. Denne boka er et resultat av denne prosessen. Boka har tatt mange år å ferdigstille, og Nav har utviklet seg mye fra 2008 til i dag. Kjernen i godt oppfølgingshåndverk har imidlertid ikke forandret seg så mye, og i denne boka skal vi undersøke hvordan sosialfaglig kunnskap kan ramme inn det faglige og juridiske arbeidet som en Nav-veileder bedriver ved et Nav-kontor.

Dette bokprosjektet har ligget til «modning» i flere omganger. Det har bidratt til at prosjektet har endret seg mange ganger underveis. Både fordi Navs oppfølgingsfaglige arbeid har tatt nye retninger, og fordi min egen sosialfaglige innsikt og kunnskapsbase har utvidet seg og gjort det mulig for meg å se Navs

8

oppfølgingsarbeid i nav

arbeid i stadig nytt lys. Ikke minst har mine mange (tidligere) kollegaer i Nav, studentene mine ved sosionomutdanningen ved Høgskolen i Innlandet og lærerkollegaer og forskere innenfor sosialt arbeid bidratt til å utfordre meg, holde meg skjerpet og stimulert meg til å ferdigstille manuset. Jeg vil rette en særlig takk til professor Siv Oltedal ved Universitetet i Stavanger og avdelingsleder ved Nav Gjøvik, Mari-Anne Øyhaugen som har gitt meg kunnskapsrike og viktige innspill til manuset i sluttfasen av prosjektet. Stor takk også til redaktør Ellen Aspelund, som har fulgt bokprosjektet fra den spede begynnelse, som har gitt kvalifiserte og konstruktive tilbakemeldinger til manuset underveis, og som har støttet og oppmuntret til innsats når prosjektet har stått stille i lengre perioder.

Til slutt en varm takk til mannen min Viggo, som dessverre ikke fikk oppleve at boka ble ferdig. Uten hans vennlige oppmuntring og tydelige stolthet over at boka nærmet seg sluttfasen, er det ikke sikkert jeg hadde klart å prioritere tid og energi til skrivearbeidet midt oppe i alt det vonde vi måtte gå igjennom sammen da kreften til slutt tok overhånd. Denne boka er til deg, kjæresten min.

Gjøvik, januar 2021 Hanne Glemmestad

Innhold Innledning ............................................................................................... 13 Om bokas innhold og oppbygging ................................................................ 15 Kapittel 1

Nav .......................................................................................................... 19 Organisering og drift ................................................................................. 22 Ledelse i Nav-kontoret ............................................................................... 28 Digitalisering .......................................................................................... 30 Veilederrollen i Nav ................................................................................... 35 Kapittel 2

Lovgrunnlag og skjønnsutøvelse ................................................................. 45 Sosiale tjenester i Nav ................................................................................ 49 Skjønnsutøvelse ...................................................................................... 63 Kapittel 3

Arbeidsinkludering .................................................................................... 73 Arbeidsinkludering – relasjonelt arbeid ........................................................... 74 Arbeidslivskunnskap ................................................................................. 75 Ordinært arbeid som mål og middel .............................................................. 81 Inkluderingskompetanse ............................................................................ 93 Virkeligheten er sosialt konstruert ................................................................. 95 Brukermedvirkning................................................................................... 98 Kapittel 4

Brukeroppfølging i Nav ............................................................................ 105 Først et lite sidespor … ............................................................................. 106 Oppfølging – hva er det? .......................................................................... 107 Oppfølgingsmodellen i sosialt arbeid ........................................................... 109 Nav-lovens § 14 a ................................................................................... 111 Vurdering av bistandsbehov ...................................................................... 112 Aktivitetsplan ........................................................................................ 128

10

oppfølgingsarbeid i nav

Sentrale samarbeidspartnere ..................................................................... 135 Arbeidsmarkedstiltak .............................................................................. 143 Kapittel 5

Samtalen som virkemiddel i oppfølgingsarbeidet ........................................ 149 Hva er kommunikasjon i Nav? .................................................................... 150 Hva betyr veiledning? .............................................................................. 152 Samtalen i Nav ...................................................................................... 155 Kunsten å samtale .................................................................................. 160 Motiverende samtaler.............................................................................. 199 Hjelpemidler i samtalen ........................................................................... 201 Digitale samtaler .................................................................................... 209 Tverrfaglig samarbeid .............................................................................. 214 Kapittel 6

Dokumenter i oppfølgingsarbeidet............................................................ 225 Innhenting av opplysninger....................................................................... 226 Faktiske opplysninger og vurderinger........................................................... 230 Samtalereferater .................................................................................... 237 Oppsummering ..................................................................................... 243

Bibliografi ............................................................................................... 247 Stikkordregister ...................................................................................... 263

Til Viggo (1966–2020) Min klippe i livet

Innledning Nav er en av de viktigste velferdstjenestene vi har i Norge. Norge har et raust og omfattende inntektssikringssystem som er unikt i verdensmålestokk. Nav skal bidra til inntektssikring for mennesker som av ulike årsaker ikke kan forsørge seg selv, enten fordi man har gått av med alderspensjon, fordi sykdom gjør at man ikke kan jobbe lenger eller fordi livssituasjonen er slik at man ikke kan forsørge seg selv.

Samtidig skal Nav sørge for at lønnet arbeid alltid er førstevalget for de som kan og vil bidra i arbeidslivet. Det innebærer en aktiv dialog og utstrakt kontakt med arbeidsgivere og arbeidslivet generelt. På denne måten blir Nav også en viktig samfunnsaktør som holder oversikt over og har mye kunnskap om hva som rører seg på velferds- og arbeidsmarkedsområdet i samfunnet. Nav er den samfunnsinstitusjonen som følger med på arbeidsledighetstallene, som vet hvilke bransjer som kommer til å få behov for arbeidskraft eller som har planer om å nedbemanne. Samtidig har Nav oversikt over hvem og hvor mange mennesker i Norge som har behov for offentlige stønader og trygdeytelser til enhver tid, og hvordan disse tallene utvikler seg over tid. Dette innebærer også å ha kunnskap om fattigdomsproblematikken i Norge, og ikke minst hvordan dette slår ut for barn og unge i familier som opplever vedvarende lavinntekt – det som ofte omtales som barnefattigdom. Fra et sosialfaglig perspektiv er dette samfunnsspørsmål som det er viktig at sosialarbeidere engasjerer seg i. Å redusere utenforskap og marginalisering for utsatte grupper, og bidra til livskvalitet og likeverdig deltakelse i samfunnet for alle, er midt i kjernen av hva sosialt arbeid handler om.

Fokuset i oppfølgingsarbeidet i Nav har etter hvert meislet seg ut til å dreie seg om arbeidsinkludering som det primære arbeidsområdet ved et Nav-kontor, noe som er tydeliggjort i den tverrpolitiske oppslutningen om arbeidslinja som et grunnleggende mål for velferdspolitikken i Norge. Sosialt arbeid på sin side handler grunnleggende sett om å hjelpe de som er utafor med å komme

14

oppfølgingsarbeid i nav

innafor. Sosialarbeidere skal bidra til at mennesker blir inkludert og får mulighet til å delta i samfunnet ut fra egne forutsetninger og behov.

Arbeidslivet er en viktig arena for likeverdig deltakelse i samfunnet. Arbeidsinkludering er med andre ord i seg selv ikke i konflikt med sosialt arbeids grunnlagstenkning. Det som først og fremst er utfordringen, er at «innafor» blir for smalt definert. I et sosialfaglig perspektiv blir det derfor viktig at arbeidslinja forstås og håndheves på en måte som gjør at mennesker ikke blir ytterligere marginalisert – f.eks. gjennom en streng og urimelig håndheving av aktivitetsplikten – men tvert om gis muligheter og følges opp av Nav-veiledere som bidrar til mestringstro og myndiggjøring. Det er da også Navs visjon: «Vi gir mennesker muligheter». Denne boka er et bidrag til å meisle ut et faglig fundament for sosialarbeidere og veiledere med annen utdanningsbakgrunn til å bidra til nettopp det – å gi mennesker muligheter.

Mye har skjedd siden Nav ble etablert, og det har nok vært stunder hvor jeg har lurt på om de komplekse styringssystemene i Nav kombinert med stort arbeidspress i etaten og til dels svært negativ medieomtale ville kvele det sosialfaglige arbeidet i Nav. Den pågående koronapandemien har satt Nav på en stor prøve med tanke på å implementere nytt regelverk og få unna store mengder saksbehandling. På grunn av koronakrisen har arbeidsledigheten i 2020 økt betraktelig, og per desember 2020 er det ca. 195 800 personer som er registrert som arbeidsledige i Nav (Nav (25), 2020). Det utgjør ca. 6,9 prosent av alle personer i arbeidsfør alder i landet. Ved inngangen til 2020 var det ca. 100 000 arbeidsledige. Det sier seg selv at en slik økning i saksmengde og oppfølgingsansvar overfor hver enkelt person som er blitt permittert eller arbeidsledig som følge av koronapandemien, fører til et økt arbeidspress for Nav som helhet, og en presset arbeidssituasjon for den enkelte saksbehandler og Nav-veileder.

Det siste året før denne boka går i trykken har dessuten vært preget av den såkalte trygderettsskandalen hvor det er avdekket at Nav over en årrekke har tolket og håndhevet EØS-regelverket feil – noe som har ført til en lang rekke feilaktige dommer om tilbakebetaling av stønader og verst av alt; flere uriktige fengselsdommer.

Det kan være lett å bli motløs på Navs vegne. Samtidig vet jeg av egen Navledererfaring, fra min tid i universitets- og høyskolesektoren, og ikke minst fra alle møtene med ansatte og tillitsvalgte i Nav som jeg har møtt i vervet mitt i FO, at Nav er så mye mer! Nav er gode møter mellom veiledere og brukere

innledning

hvor man har en felles interesse og intensjon om virkelig å være til hjelp. Nav er innovasjon og pågangsmot, og Nav-kontorer som strekker seg langt for å stille opp for lokalsamfunn, arbeidsgivere og enkeltbrukere. Nav er ansatte som jobber lange dager og som brenner for jobben sin. Og Nav er i høyeste grad en arbeidsplass med rom for sosialfaglig kompetanse. Mitt håp er derfor at mange sosialarbeidere vil søke seg til Nav etter endt utdanning, og at Nav anerkjenner og etterspør den sosialfaglige kompetansen spesielt. Navs arbeid med inkludering og inntektssikring er grunnleggende sett sosialt arbeid. Den sosialfaglige kompetansen bør derfor utgjøre kjernekompetansen innenfor alle deler av Nav.

Om bokas innhold og oppbygging Denne boka har som intensjon å tilføre Nav viktig og relevant sosialfaglig kompetanse i møte med brukere og samfunn. Vi skal se nærmere på sentrale elementer ved Navs faglige arbeid i møte med enkeltbrukere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere, og sette dette inn i en sosialfaglig fagforståelse. Vi kommer til å konsentrere oss om arbeidet som gjøres på de lokale Nav-kontorene.

Boka retter seg først og fremst inn mot studenter ved sosialfaglige studieretninger, men kan med fordel også leses av studenter fra beslektede studieretninger som ønsker å lære mer om Nav. Boka egner seg også for personer som allerede jobber i Nav og som ønsker å utvikle seg som Nav-veiledere og profesjonelle yrkesutøvere.

Boka er ikke en lærebok i sosialt arbeid, men bygger på sentrale lærebøker innenfor sosialt arbeids fagtradisjon. Det er med andre ord en fordel å ha en grunnleggende kjennskap til sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag og sosialfaglig praksis når man leser boka. Alternativt at man lar boka inspirere til å fordype seg videre i sosialfaglig litteratur.

Boka er delt inn i seks hovedkapitler. Det første kapittelet er kalt Nav og har som intensjon å gi et oversiktsbilde over hvordan Nav er organisert og driftet.

Nav innebærer et partnerskap mellom stat og kommune, noe som er en unik organisasjonsform blant helse- og velferdstjenestene i Norge. Dette gir noen særskilte utfordringer og muligheter for både styring, organisering og ledelse av Nav-kontorene, og dette skal vi se litt nærmere på i det første kapittelet. Vi skal også dvele litt ved digitaliseringen av Nav og se nærmere på hva som kreves av de som ønsker å bekle rollen som Nav-veileder på et Nav-kontor.

15

16

oppfølgingsarbeid i nav

Kapittel to tar for seg Lovgrunnlag og skjønnsutøvelse i Nav. Her vil vi konsentrere oss om de sosiale tjenestene i Nav, siden det er dette lovgrunnlaget som Nav-kontorene har ansvar for i sin helhet. Ansvaret for de statlige lovområdene er delt mellom Nav-kontorene og statlige forvaltningsenheter, noe vi vil forklare nærmere. Kapittelet ser også på skjønnsutøvelse som et eget fag- og ansvarsområde for Nav-veiledere, og drøfter hva som bidrar til god kvalitet og rettsriktige avgjørelser.

Kapittel tre er viet Arbeidsinkludering. Arbeidsinkludering er som nevnt ett av de viktigste arbeidsområdene som Nav har ansvar for, og i dette kapittelet ser vi nærmere på hva dette innebærer. Vi drøfter bl.a. hvilken kompetanse det forutsettes at man som Nav-veileder har om arbeidslivet; om kontakten med arbeidsgivere, om hvordan man kan bruke ordinært arbeid både som mål og middel i arbeidsinkluderingsinnsatsen og om hvordan man legger til rette for god brukermedvirkning.

Det fjerde kapittelet handler om Brukeroppfølging i Nav og går metodisk igjennom hvordan man tenker rundt fasene i oppfølgingsarbeidet på Navkontoret. Vi kommer bl.a. til å se på hvordan Nav bruker ulike innsatsbehov som en måte å avgjøre hvor mye oppfølgingsbistand ulike brukergrupper skal motta og hvordan man bruker digitale aktivitetsplaner i oppfølgingsarbeid. Vi vil også se nærmere på sentrale samarbeidspartnere som Nav ofte har kontakt med og hvilke arbeidsmarkedstiltak som er tilgjengelig i oppfølgingsarbeidet.

Dette kapittelet danner et godt grunnlag for overgangen til kapittel fem, som har fått tittelen Samtalen som virkemiddel i oppfølgingsarbeidet.

Det relasjonelle oppfølgingsarbeidet som Nav-veilederen bedriver i møte med enkeltbrukere, er en av de mest sentrale delene av veilederens arbeidsoppgaver. Å lede en samtaleprosess på en gjennomtenkt måte og ha gode kommunikative ferdigheter blir derfor avgjørende viktig for brukers opplevelse av å bli hørt og sett, og for å få til god fremdrift i en brukersak. Foruten prosesslederferdigheter i enkeltmøter vil vi også se nærmere på hva som kjennetegner gode tverrfaglige møter. Ofte har Nav-veilederen ansvar for å lede møter med flere enn én deltaker, og det krever en særlig oppmerksomhet rundt både forberedelser og møteledelse.

Det siste kapittelet i boka handler om Dokumenter i oppfølgingsarbeidet.

Som Nav-veileder skal man både innhente og skrive ned mye informasjon – både fra brukeren selv og fra andre aktuelle instanser slik som tiltaksarrangø-

innledning

rer, leger eller andre samarbeidspartnere. Dette krever en særlig oppmerksomhet rundt hvordan man tolker og forstår den informasjonen man mottar, og dessuten hvordan man bruker språket til å dokumentere både prosessen og innholdet i en brukersak. Språk er makt, sies det – og denne makten er det viktig at man som Nav-veileder kan forvalte på en forståelig og hensynsfull måte.

Fagstoffet i boka er både forklarende og drøftende. Med det mener jeg at i tillegg til å fortelle leseren hva som ligger til grunn for Navs oppfølgingsarbeid eller hvordan man rent faktisk jobber i Nav, så ønsker jeg også å bidra med kritiske perspektiver. Jeg inviterer derfor leseren til selv å vurdere og reflektere over de ulike temaene som behandles gjennom boka. Kritisk refleksjon er et svært viktig kompetanseelement i Nav-veilederens verktøykasse. Hvert kapittel avsluttes derfor med oppgaver til bearbeiding og refleksjon over det man har lest. Disse oppgavene kan gjerne løses i fellesskap med andre studenter eller kollegaer. Å lære er et sosialt prosjekt, og min erfaring er at man ofte blir både beriket, overrasket og lærer mer ved å snakke med andre om de faglige temaene man fordyper seg i.

Kapitlene gir best mening hvis man leser dem i rekkefølge. Jeg vil likevel foreslå at man som leser starter med å bla igjennom boka, lese innholdsfortegnelsen og stikkordsregisteret, se på overskrifter og legge merk til figurer og modeller. Før du starter finlesingen, kan du gjerne gjøre deg noen korte notater om følgende spørsmål:

• Hva synes å være de gjennomgående faglige temaene i denne boka?

• Er det noen nøkkelord eller begreper som går igjen?

• Er det noe av det du ser og leser om som du blir spesielt nysgjerrig på og som du gleder deg til å lære mer om?

• Er det noe av det du ser og leser om som du tenker vil bli utfordrende eller vanskelig for deg?

På den måten blir lesingen forhåpentligvis en liten ekspedisjon og utforskningsprosess og kan virke motiverende for lesearbeidet.

I boka vil du møte begrepene Nav-veileder, veileder, jobbveileder, jobbspesialist og sosialarbeider litt om hverandre. Forfatterens faglige utgangspunkt er sosialt arbeid som faglig fundament i oppfølgingsarbeidet i Nav, og det er derfor naturlig å benevne Nav-veilederen som sosialarbeider. Innenfor Nav vil det være

17

18

oppfølgingsarbeid i nav

en overvekt av sosionomer som representerer den sosialfaglige fagtradisjonen, men også vernepleiere, barnevernspedagoger og velferdsvitere er å finne innenfor Nav. Alle disse faggruppene har sosialt arbeid som grunnelementer i sin fagforståelse i kombinasjon med flere andre kunnskaps- og kompetanseelementer.

Uttrykket sosialarbeider vil derfor potensielt favne flere profesjoner, men vil i praksis i størst grad være knyttet til sosionomprofesjonen i denne sammenhengen. Jeg har likevel i all hovedsak forsøkt å benytte det profesjonsnøytrale begrepet Nav-veileder. Unntaket fra dette er forskning eller kunnskapsområder som omhandler sosialt arbeid eller sosialarbeidere spesielt.

Personer som mottar bistand fra Nav, kalles i denne boka for brukere. I en sosialfaglig tradisjon har det vært vanlig å bruke benevnelsen klient på de som mottar bistand fra en sosialarbeider. For noen klinger ordet borger bedre for å få frem det likeverdige og deltakende aspektet mellom den hjelpesøkende og hjelperen. Kjært barn har mange navn, sies det. Når alt kommer til alt, snakker vi om mennesker slik som deg og meg. Alle vil vi potensielt få behov for Navs tjenester i løpet av livet. Dette er det viktig å ha i mente hele veien slik at vi ikke skaper oss en forestilling av et «oss og dem». I denne boka har jeg valgt å bruke betegnelsen bruker fordi det er den benevnelsen som Nav selv anvender når de snakker om personer som drar nytte av deres tjenester.

KAPITTEL 1

Nav Nav-reformen sies å være den største offentlige velferdsreformen etter innføringen av Folketrygden i 1967 (Andreassen & Aars, 2015). Ifølge St.prp. nr. 46 (2004–2005) om Ny arbeids- og velferdsforvaltning var Nav-reformen en strategi for et mer inkluderende samfunn og arbeidsliv. I tråd med den rådende tverrpolitiske oppslutningen om arbeidslinja ble det i stortingsproposisjonen argumentert for at arbeid er det viktigste virkemiddelet i kampen mot fattigdom og sosial nød, og for å sikre innbyggernes velferd og deltakelse i samfunnslivet. Arbeid ble pekt på som avgjørende for så vel personlig utvikling og selvstendighet, som for velferdsstatens økonomiske bærekraft. Politikerne på Stortinget besluttet i 2005 å slå sammen de to statlige etatene – A-etat og Trygdeetaten – til en Arbeids- og velferdsetat, og å samordne den nye statlige etaten med den kommunale sosialtjenesten til en felles Arbeids- og velferdsforvaltning i hver kommune (Solstad, 2018). Arbeids- og velferdsetaten brukes som benevnelse på den statlige delen av Nav, mens Arbeids- og velferdsforvaltningen benyttes om den totale organisasjonen som inkluderer partnerskapet med kommunene.

Reformen skulle bøte på utfordringene som hadde vært med samordningsog samarbeidsproblemer mellom de tre etatene, noe som bl.a. hadde ført til ansvarsforskyvning, kasteball-problematikk og dårlig ressursutnyttelse. Målene for reformen var mange:

• • • • •

flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god service tilpasset brukerens forutsetninger og behov en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning (St.prp. nr. 46, 2004–2005)

20

oppfølgingsarbeid i nav

Målbildet var som vi ser knyttet til hvordan etaten skulle organiseres og driftes, men også til hvilke positive resultater den nye organiseringen skulle gi for arbeidsliv og enkeltbrukere. For å nå disse målsettingene ble det raskt klart at reformen ikke bare kunne være en forvaltningsreform som endret hvordan de aktuelle velferdstjenestene var organisert. De organisatoriske endringene ble derfor etterfulgt av endringer i regelverk og virkemidler. Nav-reformen var med andre ord også en innholdsreform, som bl.a. førte til innføring av arbeidsevnemetodikken og endringer i lovverk slik som arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad (KVP) (Andreassen & Aars, 2015).

Navs Virksomhetsstrategi for perioden 2011–2020 peker på ulike målområder som etaten skal jobbe mot i perioden. Dette handler i første rekke om å bidra til at flere kommer i lønnet arbeid. Videre er man opptatt av at møtene med brukerne skal bli kvalitativt bedre og at man skal oppnå resultater gjennom oppfølgingsinnsatsen som legges ned. Virksomhetsstrategien peker også på behovet for at Nav skal være pålitelig som forvaltningsorgan (Nav (22), 2011–2020).

Den overordnede Virksomhetsstrategien er igjen operasjonalisert i ulike strategidokumenter hvor ulike mål- og innsatsområder i sum skal bidra til å nå de overordnede målene i Virksomhetsstrategien. Både Kunnskapsstrategien og Kompetansestrategien gjelder for perioden 2013–2020 og angir følgende målområder: arbeid først, pålitelig forvaltning, aktive brukere, kunnskapsrik samfunnsaktør og løsningsdyktig organisasjon (Nav (23), 2013–2020; Nav (24), 2013–2020). Som vi kan se, er det sammenfall mellom målbildene på de ulike nivåene; fra Nav-reformens mål, via de målene som er angitt i Virksomhetsstrategien, til det som vektlegges i de ulike strategiområdene. Særlig punktet om «flere i arbeid» er gjennomgående på alle nivå.

I tillegg til strategiene får Nav hvert år tildelingsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet som angir politiske mål og retning for etatens arbeid (Arbeidsog sosialdepartementet, 2021). Tildelingsbrevet fastsetter fire overordnede mål for Nav:

• • • •

Flere i arbeid Gode levekår for de vanskeligst stilte Sikre økonomiske rettigheter gjennom god ytelsesforvaltning Tilgjengelige tjenester med god service

Kapittel 1: nav

Tildelingsbrevet understreker at Navs høyeste prioriterte oppgave er å bidra til at flere kommer i arbeid fremfor å motta stønad. Etatens innsats skal føre til økt overgang til arbeid for arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne, og andelen mottakere av helserelaterte ytelser slik som arbeidsavklaringspenger (AAP), sykepenger og uføretrygd skal reduseres. Personer under 30 år, langtidsledige og innvandrere skal prioriteres i etatens oppfølgingsarbeid og ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Som vi kan lese ut av strategidokumenter og tildelingsbrev, er arbeidslinja et grunnleggende politisk styringssignal i Navs arbeid. Dette skal vi se nærmere på senere i boka.

Navs visjon er «Vi gir mennesker muligheter». Ifølge Nav skal visjonen bidra til å skape stolthet og forpliktelse blant de ansatte, samt fortelle brukere, samarbeidspartnere og resten av samfunnet hva Nav ønsker å oppnå med sitt arbeid.

Ordet muligheter henspiller på muligheten for arbeid, muligheten for meningsfull aktivitet og muligheten for inntektssikring når man ikke kan forsørge seg selv. Visjonen er operasjonalisert i verdiene «Tydelig, til stede og løsningsdyktig» (Nav (21), 2013). Dette er verdier som skal prege Navs arbeid på alle nivåer – ikke minst i direkte møter med Navs brukere og samarbeidspartnere.

Antall Nav-kontorer ble redusert fra 423 i 2017 til 326 ved utgangen av 2019.

Det er med andre ord en tendens til færre og større Nav-kontorer, noe som bl.a. er en direkte konsekvens av den såkalte kommunereformen hvor flere kommuner har slått seg sammen (Nav (1), 2020). Fra Nav-reformen startet med etablering av de første Nav-kontorene i 2006, har forventningene til resultater vært svært høye – både fra ansatte, politikere, brukere og samarbeidspartnere. Reformens første periode var imidlertid preget av store utfordringer med å opprettholde en forsvarlig drift samtidig som det skulle gjennomføres omfattende omorganiseringsprosesser og samordning av både ansatte, tjenester og ytelsesområder. Nav har vært i en vedvarende omstillingsperiode helt siden etaten ble etablert. Etter den omfattende arbeidsløsheten som ble utløst av koronakrisen i 2020, har Nav fått enda større utfordringer, og det vil antagelig fremdeles ta tid før Nav kan forventes å komme inn en i stabil og forutsigbar driftssituasjon. Det er de til enhver tid rådende politiske, økonomiske og organisatoriske rammebetingelsene som i stor grad påvirker Navs handlingsrom i utforming og dimensjonering av tjenestene de har ansvar for å levere. Ikke minst handler dette om hvilke forutsetninger Nav-kontoret har for å levere gode og helhetlige tjenester til innbyggerne i kommunen.

21

22

oppfølgingsarbeid i nav

Organisering og drift Nav forvalter ca. 1/3 av statsbudsjettet – noe som utgjør svimlende 487 milliarder kroner hvert år. Hoveddelen, ca. 3/4 av midlene, går til alderspensjon og uføretrygd (Nav (1), 2019). I tabell 1.1 kan man se hvordan pengene som utbetales til ulike typer ytelser, fordeler seg. Det er store summer som hvert år gis ut fra staten til enkeltpersoner som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt.

Tabell 1.1 Fordeling av Navs ytelser (Nav (1), 2020) Mottakere og utbetalt beløp per ytelse fra Nav 2018 og 2019

Antall mottakere

Utbetaling (mill. kroner)

2018

2019

2018

2019

53 156

44 590

10 960

9 324

Alderspensjon

937 447

958 822

221 068

232 107

Uføretrygd

339 245

352 197

88 108

94 950

Sykepengetilfeller

702 528

706 529

40 127

42 362

Foreldrepenger

140 111

136 141

19 537

20 451

Arbeidsavklaringspenger

123 968

114 893

33 067

29 767

Barnetrygd

670 940

658 623

14 874

15 757

–

–

8 604

8 546

12 151

11 678

1 717

1 611

–

–

18 148

18 355

Dagpenger

Arbeidsmarkedstiltak Kontantstøtte Annet

I tillegg til de statlige ytelsene er Nav også ansvarlig for økonomisk sosialhjelp, som er en kommunal stønadsordning. I 2019 ble det utbetalt ca. 6,9 milliarder til snaut 130 000 personer landet over (SSB, 2020). Av disse hadde ca. 50 000 sosialhjelp som sin hovedinntektskilde.

Per 2020 har Nav nærmere 20 000 ansatte, hvorav ca. 3/4 er tilsatt i ulike deler av den statlige Arbeids- og velferdsetaten, mens 1/4 er tilsatt i den kommunale sosialtjenesten (Nav (1), 2020). På Nav-kontorene jobber det mange sosionomer og velferdsvitere. Blant de helse- og sosialfaglige profesjonsutdanningene er det disse to utdanningene som i størst grad har en kompetanseprofil som er

Kapittel 1: nav

innrettet mot det brukerrettede oppfølgingsarbeidet i Nav. Det er imidlertid også en rekke andre yrkesgrupper som ikke har en sosialfaglig profesjonsutdanning som jobber som Nav-veiledere. Kompetansesammensetningen i Nav har vært problematisert fra flere hold (FO, 2019). FO anerkjenner at tverrfaglige ansattegrupper er positivt, men har vært kritisk til at Nav ikke i større grad målrettet rekrutterer medarbeidere som har en utdanningsbakgrunn som er særlig godt egnet til å løse Navs oppgaver. Argumentasjonen fra FO handler om at man kunne oppnådd bedre kvalitet i brukermøtene og bedre resultater i det faglige arbeidet dersom man tilsatte fagfolk som er trenet til å løse Navs faglige og juridiske oppgaver, fremfor å tilsette mennesker med svært variert og lite Nav-relevant utdannings- og erfaringsbakgrunn. Foreløpig er dette argumenter som ikke har funnet gjenklang i Navs øverste ledelse (Odland, 2020). Faktum er derfor at også andre yrkesgrupper enn sosialarbeiderne utøver det vi kan kalle sosialfaglig oppfølgingsarbeid i Nav – slik som f.eks. sykepleiere, ergoterapeuter eller ansatte med disiplinfaglig utdanningsbakgrunn slik som statsvitenskap eller sosiologi – og yrkestittelen Nav-veileder benyttes som en felles benevnelse av alle yrkesgrupper ved Nav-kontorene som jobber med brukerrettet oppfølgingsarbeid, uavhengig av utdanningsbakgrunn.

Det er verdt å merke seg at i tillegg til Nav-kontorene har Nav innenfor statlig styringslinje en rekke spesialenheter. Et eksempel er Kontaktsentrene, som fungerer som Navs førstelinjetjeneste per telefon. Kontaktsentrene gir generell informasjon, opplyser bruker om status i egen sak, henviser til og veileder brukerne i bruk av de digitale selvbetjeningsløsningene. Et annet eksempel er Forvaltningsenhetene, som har ansvar for saksbehandling og utbetaling av de statlige stønadene.

Arbeidet med alderspensjon er også lagt over i en nasjonal styringslinje, og Navkontorene har kun ansvar for å gi generell informasjon om pensjonsordningen.

Kommunene står noe friere til å velge hvilke kommunale tjenester de ønsker å legge til Nav-kontoret. Ifølge Lov om sosiale tjenester i Nav § 13 (2009) er det noen tjenester de må legge til Nav-kontoret. Disse er råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, midlertidig bolig, individuell plan og kvalifiseringsprogrammet.

Vi ser nærmere på dette i neste kapittel. I tillegg til disse lovpålagte tjenestene vil også noen kommuner velge å legge inn tjenester knyttet til oppfølging av rusavhengige eller arbeidet med introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Friheten som kommunene har til å legge inn ulike tjenester i Nav-kontoret, gjør at kontorene kan bli ulike både når det gjelder størrelse og faglig innretning.

23

24

oppfølgingsarbeid i nav

internrevisjonen

kunnskapsavdelingen

partnerskap med kommunene

arbeids- og velferdsdirektøren

kommunikasjonsavdelingen

hr-avdelingen

it-avdelingen

arbeids- og tjenesteavdelingen

ytelsesavdelingen

økonomi- og styringsavdelingen

nav kontaktsenter

nav arbeid og ytelser

nav økonomi og pensjon

nav hjelpemidler

nav familie- og pensjonsytelser

nav økonomi stønad

nav fylke med spesialenheter

nav kontroll

nav økonomitjeneste

nav-kontor i kommuner og bydeler

nav klageinstans

avdelinger i direktoratet

Figur 1.1

operativ linje

Navs organisering (Nav (1), 2020)

Stat og kommune har felles ansvar for drift av Nav-kontoret gjennom en partnerskapsmodell og lokale samarbeidsavtaler (Nav (2), 2013). Partnerskapet – representert ved fylkesdirektøren og kommunedirektøren1 – har jevnlige møter for å utveksle informasjon og synspunkter knyttet til driften av Nav-kontoret, for å samordne og prioritere mål- og resultatkrav og for å koordinere det videre arbeidet ved Nav-kontoret. Partnerskapet har imidlertid ingen formell 1 Det som tidligere ble kalt rådmann.

Kapittel 1: nav

styringsmulighet overfor Nav-kontoret – det tilligger den enkelte styringslinje: Kommunen styrer Nav-kontoret gjennom kommunestyrets bestillinger og økonomiske rammetildelinger. Staten styrer Nav-kontoret gjennom årlige mål- og disponeringsbrev med både faglige og økonomiske resultatkrav. På samme måte foregår det separate, parallelle rapporteringsrutiner mot begge styringslinjer.

kommunedirektøren i kommunen fylkesdirektør fylk fy lkes esdi dire rekt ktør ør i nav nav partnerskapet part pa rtne ners rska kape pett lo loka kall sa sama marb rbei eids ds-lokal samarbeidsavta av tale le avtale kommunale styringslinjer og kommunal rapportering

statlige styringslinjer og statlig rapportering lokal nav-leder

Figur 1.2

Partnerskapet i Nav

Det er liten tvil om at organiseringen av Nav-kontorene er basert på en komplisert organisasjonsmodell. To styringslinjer fører til mange administrative, økonomiske, faglige og juridiske utfordringer i den daglige driften. Nav-kontoret er på mange måter et skjebnefellesskap, og avgjørelser og prioriteringer som gjøres innenfor den ene styringslinjen, får raske og konkrete konsekvenser innenfor den andre styringslinjen – uten av noen av styringslinjene er direkte pålagt å ta hensyn til dette når de treffer sine beslutninger (Andreassen & Aars, 2015). For eksempel vil reduksjon i økonomiske budsjettrammer innenfor enten statlig eller kommunal styringslinje føre til at Nav-kontoret må nedbemanne og det blir færre ansatte totalt sett. Oppgavene blir likevel ikke færre, og oppgavene må fordeles på de som er igjen.

25

26

oppfølgingsarbeid i nav

I sin oppsummering av evalueringen etter Nav-reformen peker Tone Alm Andreassen og Jacob Aars på at Nav-kontorene i etableringsfasen valgte noe ulike organisasjonsmodeller knyttet til oppgavefordeling og organisering (Andreassen & Aars, 2015). I starten av reformperioden var det ønskelig med en generalistmodell hvor alle medarbeidere lærte seg og utførte bredden av oppgaver som lå til Nav-kontoret både innenfor ytelsesområdet og brukeroppfølging.

Dette har man etter hvert gått bort fra de fleste steder. Utfordringene knyttet til fysisk relokalisering av både ansatte og kontorer, omfattende omstillingsarbeid knyttet til samordning av arbeidsformer og organisasjonskulturer fra de tre tidligere etatene, og stadig lengre saksbehandlingstid på livsoppholdsytelser slik som sykepenger og dagpenger, gjorde at man etter hvert har gått tilbake til en mer spesialisert oppgavefordeling. Særlig de kommunale tjenestene er blitt noe mer spesialisert ved at kommunalt tilsatte med fortrinnsvis sosialfaglig kompetanse ivaretar oppgaver knyttet til Lov om sosiale tjenester i Nav. Likevel viser evalueringen at selv om man måtte forlate kongstanken om at en og samme Nav-veileder skulle følge opp bruker uavhengig av hans behov for kommunale eller statlige tjenester i Nav, har selve samlokaliseringen av tjenester styrket samarbeidet rundt brukerne, og at de ansatte jobber bedre sammen til det beste for felles brukere (ibid.). Det er en fordel at de ansatte kan samarbeide og snakke sammen på en enklere måte enn tidligere, f.eks. ved såkalte trekantsamtaler hvor bruker møter veiledere med ulike ansvarsområder i samme møtepunkt i stedet for å gå fra det ene møtet til det andre. Veilederne kan også drøfte saker seg imellom og bli enige om hvem som gjør hva når de treffes i interne fagmøter på kontoret.

Veilederrollen i Nav har fått et sterkere fokus på arbeidsrettet veiledning (Ekspertgruppen, 2015). Det forventes i stadig større grad at alle veiledere i Nav – uavhengig om de jobber innenfor ulike spesialområder – har en grunnleggende forståelse for og jobber i tråd med Navs samfunnsoppdrag hva gjelder å bidra til at flere beholder eller kommer i arbeid. Det betyr også at mange Nav-veiledere trenger kompetanseheving innenfor dette veiledningsområdet, og særlig arbeidsmarkedskompetanse og arbeidslivskunnskap er fremhevet som viktige kompetanseområder som en Nav-veileder må beherske (Prosjekt Økt kompetanse, 2019). Den siste tiden har også veiledningselementer knyttet til bruk av ordinært arbeid som mål og middel i den arbeidsrettede oppfølgingen fått stadig større fokus (Meld. St. 33, 2015–2016). Dette dreier seg f.eks.

Kapittel 1: nav

om bruk av veiledningsferdigheter basert på Supported Employment (SE) (Frøyland, 2019).

Det er for øvrig verdt å merke seg at Nav-kontorer som klarer å samordne den arbeidsrettede veiledningsinnsatsen på tvers av kommunale og statlige arbeidsområder, i større grad lykkes med å prioritere tid og personalressurser til dette arbeidet, og oppnår bedre resultater enn kontorer som har valgt en mer todelt løsning. Her spiller også størrelsen på kontorene inn, og små eller mellomstore kontorer oppnår bedre resultater enn store kontorer (Langedal & Galaasen, 2014). Siden Nav har vært mer eller mindre i omstilling siden Navreformen ble igangsatt, har uro og usikkerhet rundt arbeidsdeling og samordning internt på kontoret påvirket det faglige arbeidet ved Nav-kontorene. Omfattende rapporteringsrutiner, standardisering av arbeidsrutiner og styring fra overordnet ledelsesnivå har også virket forstyrrende inn på Nav-kontorenes evne til å prioritere den arbeidsrettede innsatsen (Fossestøl, Breit & Borg, 2016).

Det har fra ulike hold vært stilt spørsmål ved om det er mulig for sosialarbeidere å utøve godt sosialt arbeid innenfor de organisatoriske, faglige og juridiske rammene på Nav-kontoret (Skjefstad, 2013; Røysum, 2010; Øvrelid, 2018). Samtidig vet vi at mange sosialarbeidere har sin arbeidsplass her, og at de selv opplever at det de gjør har betydning for de brukerne de møter og at de får mulighet til å bruke sin sosialfaglige kompetanse i Nav (FO, 2014; Larsen, Voll & Tysnes, 2017; FO, 2019). Dessverre ser vi nå at andelen ansatte med sosialfaglig utdanningsbakgrunn er på vei ned i Nav (Terum & Sadeghi, 2019). Dette er bekymringsfullt, særlig for brukerne av Nav som trenger å møte ansatte med solid sosialfaglig kompetanse. Nav selv ønsker å rekruttere bredt og flerfaglig (Terum & Sadeghi, 2019). Selv om man anerkjenner sosialfaglig kompetanse som relevant for tjenesten, gis ikke sosialarbeiderne noen fortrinnsrett når veileder- eller lederstillinger i Nav skal besettes (Odland, 2020).

I møte med Nav-reformen blir med andre ord sosialarbeiderne og sosialt arbeid som fagfelt tvunget til å tenke nytt om sitt faglige ståsted og vurdere hvilke deler av faget som i særlig grad egner seg innenfor den nye organisasjonen (Langeng & Stene, 2010; Glemmestad, 2011). Langeng og Stene peker på at Nav åpner muligheter for sosialt arbeid, og at den nye faglige konteksten som Nav representerer, kan bidra til å utvikle faget videre med utgangspunkt i etablerte faglige idealer som profesjonsetikk, helhetssyn, relasjons- og endringsarbeid. Det sosiale arbeidet blir ikke borte, men blir kan hende litt annerledes.

27

• HANNE GLEMMESTAD •

Boka er en introduksjon til forvaltningsarbeidet og brukeroppfølgingen i Nav. Den ser nærmere på sentrale elementer ved Navs faglige arbeid i møte med enkeltbrukere, arbeidsgivere og samarbeidspartnere. Å medvirke til at alle som kan og vil, får mulighet til å delta i arbeidslivet på egne premisser, har alltid vært en del av sosialt arbeids mandat. Boka viser hvordan sosialt arbeids teorigrunnlag og metode kan bidra til en helhetlig og systemisk problemforståelse innenfor oppfølgingsarbeidet.

Boka retter seg først og fremst mot studenter ved sosialfaglige studieretninger, men kan med fordel også leses av studenter fra beslektede studieretninger som ønsker å lære mer om Nav. Boka egner seg også for personer som allerede jobber i Nav og som ønsker å utvikle seg som Nav-veiledere og profesjonelle yrkesutøvere.

ISBN 978-82-450-2425-8

OPPFØLGINGSARBEID I NAV

Nav er gode møter mellom veiledere og brukere hvor man har en felles interesse og intensjon om virkelig å være til hjelp. Nav er innovasjon og pågangsmot, og Nav­kontorer som strekker seg langt for å stille opp for lokalsamfunn, arbeidsgivere og enkeltbrukere. Nav er ansatte som jobber lange dager og som brenner for jobben sin. Og Nav er i høyeste grad en arbeidsplass med rom for sosialfaglig kompetanse. Mitt håp er derfor at mange sosialarbeidere vil søke seg til Nav etter endt utdanning, og at Nav anerkjenner og etterspør den sosialfaglige kompetansen spesi­ elt. Navs arbeid med inkludering og inntektssikring er grunnleggende sett sosialt arbeid.

Det er mange oppgaver som skal ivaretas ved et Nav-kontor.

Blant de viktigste er å drive relasjonelt arbeidsrettet oppfølgingsarbeid. I denne boka undersøker forfatteren hvordan sosialfaglig kunnskap kan ramme inn det faglige arbeidet som Nav-veilederen bedriver.

• HANNE GLEMMESTAD •

Fra innledningskapitlet:

OPPFØLGINGS ARBEID I

NAV SOSIALT ARBEID PÅ NAV-KONTORET

HANNE GLEMMESTAD

er sosionom med en mastergrad i velferdspolitikk. Hun sitter i politisk ledelse i FO, hvor hun er leder for profesjonsrådet for sosionomene.

Hun har for tiden permisjon fra stillingen som høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet, hvor hun også var studieleder ved sosionomstudiet.

Glemmestad er særlig interessert i sosialt arbeids fag- og forskningsfelt, med hovedvekt på temaer knyttet til arbeidsinkludering, Nav og kommunal sosialtjeneste. Hun er medredaktør av boka Arbeids­ inkludering i sosialt arbeid (Fagbokforlaget, 2019) og er en mye brukt foredragsholder om temaet sosialt arbeid i Nav.