Øre-Nese-Hals kompendium (9788245041262)

Marit Aarvaag Storaker har selv vært lege i spesialisering på øre-nese-hals-avdeling og har skrevet dette kompendiet for at det skal være en veileder i arbeidshverdagen. Storaker jobber i dag som lege ved nevrokirurgisk avdeling, OUS.

MARIT AARVAAG STORAKER

Øre-nese-hals-kompendiet er en kortfattet og systematisk oversikt som vil gjøre vaktsituasjoner og jobbhverdagen litt lettere i øre-nese-hals-avdelingen.

Boken egner seg for medisinerstudenter, leger i spesialisering og annet helsepersonell som interesserer seg for dette fagområdet.

ØRE-NESE-HALS-KOMPENDIUM

ISBN 978-82-450-4126-2

MARIT AARVAAG STORAKER

ØRE-NESE-HALSKOMPENDIUM

LES MER PÅ FAGBOKFORLAGET.NO

Marit Aarvaag Storaker

ØRE-NESE-HALS KOMPENDIUM

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-4126-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Sats: Jørgen Rogne

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Som lege i spesialisering kan hverdagen fort bli travel, og man kan trenge raske svar for å avklare ulike problemstillinger hos pasientene. Basert på egne erfaringer som lege i spesialisering i øre-nesehals, har jeg laget dette kompendiet for å gjøre vaktsituasjoner og jobbhverdagen litt lettere.

Jeg har samlet gode råd fra overleger ved ØNH Drammen sykehus, Stavanger Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, samt standardiserte prosedyrer og fagstoff fra litteraturen. Innholdet er ikke ment som en lærebok, men en veileder som kan brukes i hverdagen.

Stor takk til Juha Tapio Silvola, overlege i øre-nese-hals og spesialist i ørekirurgi, ved Akershus Universitetssykehus. Juha har veiledet meg helt fra studietiden, og er en meget god kollega og venn.

Tusen takk til min forlovede Kristoffer, og min Mor. De er alltid tilstede, og stiller opp for meg.

Marit Aarvaag Storaker

Innhold

UNDERSØKELSER

9

Klinisk ønh-undersøkelse ....................................................................................9 Radiologiske undersøkelser ved pakkeforløp ................................................15 FNAC – finnåls aspirasjonscytolog .................................................................. 16 Pistolbiopsi ...........................................................................................................18 CT ...........................................................................................................................18 MR ..........................................................................................................................18 Ultralyd .................................................................................................................19 Røntgen øsofagus med barium .........................................................................19 PET .........................................................................................................................19 PÅ VAKT, POST OG INTENSIV

21

Cricothyrotomi..................................................................................................... 21 Tracheotomi ..........................................................................................................23 Kramper ................................................................................................................25 Smertelindring av barn.......................................................................................28 Smertelindring av voksne ..................................................................................31 Kvalmebehandling av barn...............................................................................32 Kvalmebehandling av voksne ..........................................................................33 Smertelindring i livets sluttfase ........................................................................34 Dehydrering .........................................................................................................35 Prioritering av øyeblikkelig hjelp og operasjoner ..........................................38 Elektrolyttforstyrrelser .......................................................................................39 Postoperativ væskebehandling .........................................................................42 Tromboseprofylakse ...........................................................................................42 Ulcusprofylakse ...................................................................................................43 Obstipasjonsprofylakse ......................................................................................44 Ernæring ...............................................................................................................45 Respiratorbehandling .........................................................................................47 OTOLOGI OG OTONEVROLOGI 48

Ørets anatomi.......................................................................................................48 Plutselig hørselstap .............................................................................................50 Facialisparese .......................................................................................................52 Fremmedlegeme i øret ........................................................................................55 Akutt otitis media................................................................................................56 Kronisk otitis media ............................................................................................58 Kolesteatom ..........................................................................................................60 Otitis eksterna - øregangsbetennelse ...............................................................62 Audiologi ..............................................................................................................66 Konduktivt hørselstap ........................................................................................68

Sensorinevralt hørselstap...................................................................................69 Høreapparat .........................................................................................................73 Cochleaimplantat (CI) ......................................................................................... 74 Andre hørselshjelpemidler ................................................................................ 76 Vertigo ...................................................................................................................78 Benign paroksysmal posisjonsvertigo - BPPV ................................................81 Ménières sykdom.................................................................................................84 Vestibularisnevritt ...............................................................................................86 Migrene-assosiert vertigo ..................................................................................88 Tinnitus .................................................................................................................90 Dehicens i øvre buegang ....................................................................................92 Øreplager ved systemisk sykdom.....................................................................95 BIHULER, RHINOLOGI OG ALLERGI

101

Nesen og bihulenes anatomi og fysiologi...................................................... 101 Epistaxis .............................................................................................................. 102 Rhinorè, CSF-lekkasje .......................................................................................105 Akutt invasiv sopp-rhinosinusitt .................................................................... 107 Akutt rhinosinusitt ............................................................................................109 Kronisk rhinosinusitt ........................................................................................ 111 Ikke-allergisk rhinitt ......................................................................................... 113 Allergisk rhinitt ................................................................................................. 116 Invertert papillom ............................................................................................. 118 Anosmi ................................................................................................................ 119 Smaksforstyrrelser ............................................................................................121 Neseplager ved systemisk sykdom.................................................................122

LARYNGOLOGI OG ØVRE LUFTVEIER 126 Anatomi ..............................................................................................................126 Stridor ..................................................................................................................130 Inntak av kaustiske midler .............................................................................. 132 Tonsillitt og peritonsillær abscess...................................................................133 Larynxinfeksjoner .............................................................................................135 Nevrolaryngologi ..............................................................................................138 Papillomatose ..................................................................................................... 140 Stemmebåndscyster, knuter og polypper ...................................................... 143 Stemmebåndsparese ......................................................................................... 144 Stemmerehabilitering ....................................................................................... 147 Zenker’s divertikkel .......................................................................................... 148 Dysfagi ................................................................................................................ 149 Aspirasjon ...........................................................................................................150 Reflux ................................................................................................................... 152 Plager fra larynx ved systemsykdom .............................................................153

HODE- OG HALSKIRURGI

155

Anatomi ..............................................................................................................155 Nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner ..............................................................158 Ludwigs angina ................................................................................................. 159 Trigeminusnevralgi ........................................................................................... 160 Glossopharyngeusnevralgi .............................................................................. 162 Sårinfeksjoner .................................................................................................... 163 Antibiotikaprofylakse ved operasjoner .........................................................164 Fremmedlegeme i øsofagus .............................................................................164 CANCER

166

Kuler og klumper .............................................................................................. 166 Kjemoterapi ........................................................................................................ 168 Stråleterapi .......................................................................................................... 169 Sinonasal cancer ................................................................................................ 170 Nasopharynxcancer ..........................................................................................171 Munnhulecancer ................................................................................................172 Oropharynxcancer ............................................................................................ 174 HPV......................................................................................................................175 Cancer med ukjent primærfokus, origo incerta ...........................................175 Hypopharynxcancer ......................................................................................... 176 Larynxcancer ......................................................................................................177 Basalcellecarcinom (BCC)................................................................................. 178 Plateepitelcarcinom ...........................................................................................179 Malignt melanom ..............................................................................................180 Maligne neoplasmer i øret og os temporale .................................................. 181 Lymfom ............................................................................................................... 182 Thyreoideacancer...............................................................................................183 THYREOIDEA OG PARATHYREOIDEA

186

Thyreoideas anatomi......................................................................................... 186 Cyster og tumores ............................................................................................. 186 Hyperthyreoidisme ........................................................................................... 187 Hypothyreoidisme ............................................................................................188 Thyreoiditt .......................................................................................................... 189 Hyperparathyreoidisme ...................................................................................190 Hypoparathyreoidisme ....................................................................................192

PEDIATRISK ØNH

194

Undersøkelse av pediatriske luftveier ........................................................... 194 Laryngomoalaci .................................................................................................196 Bilateral stemmebåndsparese .......................................................................... 197 Larynx-spalte .....................................................................................................198 Øsofagusatresi ...................................................................................................199 Subglottisk stenose ............................................................................................200 Pierre Robins sekvens .......................................................................................201 Hypertrofisk adenoid og tonsiller...................................................................203 Nasalstenose .......................................................................................................204 Hemangiomer og vaskulære malformasjoner ..............................................205 Median halscyste ...............................................................................................206 Lateral halscyste ................................................................................................207 Leppe-gane-spalte .............................................................................................209 Lymfadenitt ........................................................................................................ 210 TRAUMER 212 Ansiktsskader ....................................................................................................212 Traume mot øret og os temporale ...................................................................212 Larynxfraktur .................................................................................................... 215 Maxillefraktur .................................................................................................... 217 Zygomaticusfraktur .......................................................................................... 218 Orbitafraktur ...................................................................................................... 218 Mandibelfraktur ................................................................................................ 219 Nesefraktur.........................................................................................................220 Tannskader .........................................................................................................220 KILDER

223

8

UNDERSØKELSER KLINISK ØNH-UNDERSØKELSE Ører • Aurikkel • Postaurikulært - Arr fra tidligere øreoperasjoner?

- Erytem, fluktuasjon, smerter som tegn på mastoiditt?

- Hematom over mastoid, Battle’s tegn på brudd i os temporale • Posisjon og form av aurikkel, abnormaliteter, asymmetri, microti • Hud, psoriasis, ulcerasjoner, utslett, solskade – lav terskel for biopsi • Øregang • Ytre 1/3 av øregangen er kledd med brusk, med relativt tykk hud med hårfollikler, kjertler som produserer cerumen • Innerste 2/3 av øregangen har kun et tynt lag med hud, direkte på ben • Bruk av otoskop eller otomikroskop og trakt • Trekk det ytre øret opp og bak, for å rette ut øregangen • Fjerne varsomt cerumen for godt innsyn • Hudcancer som plateepitelcarcinom kan forekomme i øregangen, lav terskel for å ta biopsi • Pasienter med diabetes mellitus og de som er immunsupprimert er utsatt for at vanlig ekstern otitt går over til malign ekstern otitt • Trommehinnen • Oval, festet ytterst i annulus fibrosus • Sentralt er trommehinnen festet til hammeren (malleus), som ender i den nederste delen umbo. Hammerens øvre laterale begrensning kan være synlig i øvre del av trommehinnen, særlig om denne er retrahert.

• Pars flaccida: øverste del av trommehinnen, mangler radiære fiberdrag. NB! Her ser man ofte de aller første tegn på cholesteatom.

• Pars tensa: nederste og resterende del av trommehinnen, har radiære fiberdrag • Myringosklerose: hvite kalkflekker, ses ofte etter tidligere traume, som f.eks etter ventilasjonsrør.

9

• Myringitt: fortykket, erytematøs trommehinne, ofte med bulladannelse • Perforasjon, beskriv lokalisasjon og størrelse • Valsalvas manøver utføres, for å teste bevegelighet av trommehinnen.

• Dersom pasienten ikke får til Valsalvas manøver, kan man utføre pneumatisk otoskopi med Sieglers trakt. Dersom trommehinnen er veldig retrahert, kan man presse sammen ballongen før trakten settes på plass i øregangen. Da skaper man motsatt undertrykk, når ballongen fylles.

• Serøs effusjon: væske i mellomøret, kan ofte gi luft- og væskebobler • Mucoid effusjon: matt, grå trommehinne med tap av landemerker. Ofte retrahert.

• Cholesteatom: hvite masser bak en intakt trommehinne, oftest i fremre øvre kvadrant • Glomus tumor: en meget vaskularisert tumor, paragangliom, kan gi trommehinnen et blå-brunt utseende • Hørselstester • Stemmegaffel, oftest 512 Hz • Kan skille mellom sensorinevralt og konduktivt hørselstap • Weber og Rinne kan gjentas med stemmegafler i ulike frekvenser, 256–1024 Hz • Weber - En vibrerende stemmegaffel plasseres på toppen av pasientens panne, tennene skal være bitt sammen - Normalt skal lydbølgende transporteres likt gjennom skallen, til begge cochlea - Unilateralt sensorinevralt hørselstap fører til lateralisering til det ”friske” øret - Unilateralt konduktivt hørselstap fører til lateralisering til det ”syke” øret • Rinne - En vibrerende stemmegaffel plasseres over processus mastoideus, og pasienten skal gi beskjed når lyden forsvinner.

- Når lyden forsvinner ved benledning, flyttes stememgaffelen raskt til luften foran øregangen. Og man spør om pasienten kan høre lyden.

- Dersom pasienten kan høre lyden foran øregangen, er luftledningen bedre enn benledningen - Positiv Rinne.

- Dersom pasienten ikke kan høre lyden foran øreganen, er luftledningen dårligere enn benledningen – Negativ Rinne

10

Weber Pasientrespons

Lyden i midtlinjen

Lyden er høyere til høyre

Lyden er høyere til venstre

Tolkning

Weber negativ Benledning lik på begge ører

Unilateralt høyre konduktivt hørselstap, eller unilateralt venstre sensorinevralt hørselstap

Unilateralt venstre konduktivt hørselstap, eller unilateralt høyre sensorinevralt hørselstap

Pasientrespons

Lyden er høyere utenfor øregangen

Lyden er høyere over proc mastoideus

Lyden er lik over proc mastoideus og utenfor øregangen

Tolkning

Rinne positiv Luftledning > benledning, normalt

Rinne negativ Benledning > luftledning, kondukivt hørsesltap

Rinne lik Lufledning = benledning

Rinne

Nese • Ytre nese • Inspeksjon av nesen forfra, fra siden, og gjerne ovenifra ved mistanke om nesefraktur • Fremre rhinoskopi • Bruk pannelampe og nesespekel • Inspeksjon av septum, concha inferior • Fremre del av septum, locus Kiesselbachi, undersøkes for prominerende blodkar som kan være årsak til neseblødning • Bakre rhinoskopi • Undersøkes med endoskop, ofte stivt skop, lettest å få oversikt med 0–30 grader optikk • Med eller uten avsvelling, avhengig av plassforhold • Inspeksjon av øvrige concha 11

• Bemerk ev. ulcerasjoner eller forandringer på slimhinnen • Under concha media lateralt kan man ofte se det aksessoriske ostiet til sinus maxiallarus, mens selve åpningen til sinus maxillaris ofte er gjemt bakt proc uncinatus.

• Hos barn kan det være letter å undersøke med fleksibelt endoskop Nasopharynx • Nasopharynx strekker seg fra skallebasis til bløte gane • Man bruker ofte fleksibelt endoskop, ev. rigid endoskop med 90 grader optikk i oropharynx, vinklet opp mot nasopharynx • Inspeksjon av choana, adenoid og åpninger til tuba eustachi/ auditiva • Hos barn kan store adenoide vegetasjoner være reelt adenoid vev. Hos voks og eldre med større vegetasjoner i epifarynx skal man tenke på cancer, lymfom, HIV (som kan manifestere seg med hypertroft adenoid vev), angiofibrom • Alle voksne med ensidig otitis media skal undersøkes i epifarynx mtp. tumor. Nasopharynxcarcinom forekommer oftest i fossa Rosenmüller, folden dorsalt for tuba auditiva. De kan være lokalt aggressive, men histologisk benigne • Cyste i øvre del av nasopharynx kan være benign Tornwaldcyste, eller et malignt craniopharyngeom Munnhulen • Lepper inspiseres nøye for lesjoner, fissurer i munnvikende/ angulær stomatitt.

• Trismus/kjevesperre • Tannstatus og gingiva inspiseres, det samme med bittet • Området bak bakre molarer, retromola trigone, inspiseres nøye bilateralt, da dette er et sted for asymptomatisk cancer – inntil lokal avansert vekst.

• Tungen undersøkes på alle overflater • Wharton’s duct – utførseslgang i munngulvet på hver side av midtlinjen, fra glandula submandibularis • Stenson’s duct – uførselsgang buccalt for 2. molar i regio 3 og 4, fra glandula parotis • Torus palatinus – hard benet utvekst i midtlinjen av den harde gane

12

Oropharynx • Bakre 1/3 av tungen, tonsiller, bløte gane, bakre svelgevegg og vallecula • Tonsillestørrelse kan bedømmes ved Friedman’s skala • 0 = Tonsiller kan ikke visualiseres • 1 = Tonsiller er synlig, intramuralt • 2 = Tonsillene er synlige utenfor ganebuer • 3 = Tonsiller strekker seg over ¾ mot midltinjen • 4 = Komplett obstruktivitet, kissing tonsils • Asymmetriske tonsiller er ofte benignt, men ved samtidig atypisk utseende skal man tenke lymfom eller cancer • Hevelser og tumores i bløte gane eller pharynxvegg kan være abscess, tumormasse eller aneurisme – viktig med palpasjon, selv om pasienten har livlig brekningsrefleks • Peritonsillær abscess – asymmetri i svelget, med deviasjon av uvula og hevelse av bløte gane • Bifid uvula – som ledd i submucøs ganespalte og andre midtlinjedeformiteter. Adenotomi kontraindisert.

Larynx og hypopharynx • Larynx deles inn i tre • Supraglottis - Epiglottis - Aryepiglottiske fold - Falske stemmebånd • Glottis - Stemmebånd - Arytenoid • Subglottis - 5–10 mm nedenfor stemmebåndene, strekker seg ned til cricoidbrusken • Hypopharynx • Sinus piriformis • Bakre vegg i hypopharynx • Undersøkes ved indirekte laryngoskopi, med speil, eller fleksibelt laryngoskop • Epiglotitt – erytematøs og ødematøs epiglottis, en alvorlig infeksjon eller inflammasjon som kan føre til luftveisobstruksjon • Slimhinnen inspiseres nøye, uregelmessigheter kan være carcinomer

13

• Stemmebåndene • Inspisere ved respirasjon og fonasjon • Reinke’s ødem – stemmebåndshevelse, ses oftest hos røykere • Ulcerasjoner eller exofytiske lesjoner krever ofte undersøkelse i narkose med mikrolaryngoskop (MLS) og biopsitaking Halsen • Inspeksjon og palapsjon • Midtlinjestrukturer som trachea, larynx, thyreoidea er ofte lette å identifisere og palpere • Triangler • Carotis-triangel • Submental-triangel • Submandibular-triangel • Occipital-triangel • Subclavia-triangel • Lymfeknuteregioner • 1A: Submentalt, 1B: Submandibulart: leppe, munnhule, huden i nedre del av ansiktet • 2A og 2B: Øvre del av halsen, foran sternocleidomastoideus opp mot øret: oropharynx (tonsiller, tungebasis), parotis.

• 3: Foran sternocleidomasteoideus, under tungebenet ned til cricoid: hypopharynx, thyreoidea.

• 4: Foran sternocleidomastoideus, nedenfor cricoid til øvre del av clavicula: larynx, hypopharynx, thyreoidea. Men også: lunge, bryst, GI-tractus, genital, urologisk.

• 5A og 5B: Bak sternocleidomastoideus: hodebunn, lymfom, nasopharynx • 6: Fra submentalt ned til sternum: thyreoidea, larynx • P: Parotis • R: Retroauriculært • S: Suboccipitalt • Lymfeknuter • Hos voksne: lymfeknuter > 1 cm, større mulighet for patologi • Hos barn: lymfeknuter > 1,5 cm, større mulighet for patologi Thyreoidea • Ligger caudalt for cricoid, og ventralt for trachea • Palpere etter knuter • Smertefull thyreoidea kan tyde på thyreoiditt

14

RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER VED PAKKEFORLØP Ved klinisk mistanke om cancer i: • Cavum oris • MR status localis • CT skallebasis og nedover, med CT collum og CT thorax • NB! CT bilder tas med oppblåst munn • Rhinopharynx • MR status localis • CT skallebasis og nedover, med CT collum og CT thorax • Oropharynx • MR status localis • CT skallebasis og nedover, med CT collum og CT thorax • Hypopharynx • MR status localis • CT skallebasis og nedover, med CT collum og CT thorax • Larynx • CT larynx, collum og thorax • MR ved nivå Th3 og Th 4 Sinonasal • MR status localis • CT skallebasis og nedover, med CT bihuler, CT collum og CT thorax • Spyttkjertel • CT spyttkjertel med CT collum og CT thorax • MR ved mistanke om malignitet (nerveinnvekst) • Øregang • MR tinningben • CT tinningben med CT collum og CT thorax • En av de ovenstående, med samtidig mistanke om metastase til lymfeknute på collum • Som over. PET er enda ikke innført i standardutredning • Ved origo incerta • PET • CT helkropp med iv kontrast • Malignt melanom • PET • Indikasjon for CT videre avgjøres av PET-radiolog • Residiv eller lokal metastase • PET • CT helkropp med iv kontrast

15

FNAC – FINNÅLS ASPIRASJONSCYTOLOG Om prosedyren • Benytt nåler med diameter 0,7 mm • Selve nålen bør være 30–50 mm lang • Ved dypere punksjon kan grovere og stivere nål benyttes, diameter 0,8 mm • Tynnere nål utgjør mindre traume, og mindre risiko for komplikasjoner • Tynere nål gir mindre blodtilblanding i prøven • Bruk sprøytepistol med engangssprøyte 10 ml eller sprøyte uten håndtak • Det kreves assistanse for å få tatt god FNAC Punksjosnteknikk • Alt utstyr skal være klart på forhånd • Nåler • Sprøyte • Håndtak • Utstryksglass • Fikseringsspray • Remisse • Informer pasienten om det som skal skje. Kan sitte eller ligge • Bruk hansker • Palper tumoren • Vask punksjonsstedet med huddesinfeksjon • Fikser tumoren med den ene hånden, og ta prøver med utstryret i den andre hånden • Bedøvelse er sjelden nødvendig • Stikk nålen inn bestemt gjennom huden, vinkel ca 90 grader.

• Aspirer forsiktig i 5–10 sekunder • Husk at det skal komme celler i nålen, ikke inn i selve sprøyten • Beveg nålespissen noe frem og tilbake inne i tumoren. Man kan også vri nålen, for å øke muligheten for å få diagnostisk materiale. Ved større tumores, er det ønskelig å bevege nålen i ulike deler av lesjonen.

• Bruk god tid • Ved aspirasjon skjer det en utvelgelse av celler, der celler med liten kohesjon løsner først – oftest tumorceller.

• Avslutt prosedyren når du ser materiale i nålen, ev. blod i nålen. Bruk da nåler med gjennomsiktig krage. Lag utstryk uansett, da det kan være diagnostisk materiale • For å avslutte prosedyren korrekt slippes aspirasjonen/undertrykket i sprøyten, mens nålespissen fortsatt er inni lesjonen. (Dersom man trekker ut uten å redusere undertrykket, vil materialet kunne suges inn i sprøyten). Dra deretter ut nålen 16

• Assistenen må komprimere innstikkstedet • Bytt nål og sprøyte, dersom punksjon av ny lesjon Utstryk • Det optimale aspirat inneholder rikelig med celler og liten mengde væske • Materialet blir ofte igjen i lumen av nålen, og har kremaktiv konsistens • Det optimale utstryket • Tynt og jevnt fordelt over glasset • Går ikke helt ut til glassets kanter • Inneholder lite blod • Utstryket skal gjøres rett etter punksjonen • Løsne nålen fra sprøyten • Sug inn luft i sprøyten, og sett den tilbake på nålen • Sprut innholdet forsiktig og langsomt ut, med nålåpningen nesten i kontakt med glasset • Plasser materialet ca. 0,5 cm fra enden for merkelapp på objektglasset • Dråpen/materialet bør være ca. 4 mm i diameter • Hvis det er mer en nok materiale, fordeles dette på flere glass • Ta nytt objektglass og stryk prøven utover det første glasset, til en tynn film. Ikke trykk for hardt, det kan gi celleskade.

• Inspiser utstryket • Dersom utstryket har en matt granulert overflate, har man sannsynligvis fått med rikelig celler • Utstryk som er blanke, gjennomskinnelige eller glatte, består oftest kun av fett • Blodrike preparaterer vanskelige å bedømme for cytologene, da erytrocyttene kamuflerer og farger de andre cellene • Annet • Utfør gjerne 2–3 stikk per lesjon • Fiksering • Lufttørking og sprayfiksasjon får frem ulike egenskaper i cellematerialet • Patologene/cytologene ønsker ofte 50 % lufttørket og 50 % sprayfiksert • Sprayfiksering må skje umiddelbart etter utstryk, for å minimere risiko for artefakter • Lufttørking skal skje ganske fort, også får å redusere risiko for artefakter. Man kan vifte varsomt med glasset. Et utstryk som ikke er tørt, må ikke sendes

17

• Merking • Skriv med blyant på glassets matte del, merk L = lufttørking og F = fiksert material • Skriv på pasientidentifikasjon • Nummerer og skriv gjerne i remissen hvor de ulike delene er tatt fra • Oppgi legens eget navn, avdeling og kontaktinfo • Generelt • Svar på punksjonscytologi leveres ofte skriftlig påfølgende hverdag • Svar på CITO-prøver prioriteres PISTOLBIOPSI Ultralydveiledet pistolbiopsi • Brukes ved flere anledninger • For lite materiale i FNAC • Tumor ligger for dypt til å stikke blindt • Tumor ligger nær viktige strukturer • Er ofte radiolog som gjør dette CT Generelt • CT med kontrast er ofte førstevalget ved bildediagnostikk i ØNHområdet • En god metode for å fremstille tumor, gradere tumor og identifisere lymfadenopati • CT tinningben brukes for avbilding av mellomøret og mastoidet • CT bihuler er gullstandard for evaluering av sinusitt og eventuelle komplikasjoner • CT er bedre enn MR til å vurdere benerosjon av cortex fra en tumor MR Generelt • Fordel: ingen stråleeksponering • Fremstiller bløtvevet godt • Slimhinnetumores • Neoplastisk innvekst i benmarg 18

• Innvekst av tumor i nerver • Gadolinium-kontrast • Brukes som gullstandard ved undersøkelse for vestibularisschwannom ULTRALYD Generelt • Enkel, non-invasiv og billig metode for diagnstikk av ulike strukturer i hode-nakke-regionen • Ved medisinsk ultralyd varierer frekvensene mellom 1 – 15 MHz • Tolkning • Væskefylte strukturer er mørke, ofte med lysere skygge • Ben og luft er lyst, fordi det absorberer lydbølgene, ofte med mørk skygge bak RØNTGEN ØSOFAGUS MED BARIUM Generelt • Brukes for å vurdere • Slimhinnen i pharynx og øsofagus • Bolus-prosessering • Risiko for luftveisaspirasjon • Dysmotilitet i øsofagus • Zenkers divertikkel • Hiatushernie • Reflux PET Generelt • PET-CT: • Positron emmisjons tomografi med CT • Funksjonell bildeundersøkelse som måler metabolsk aktivitet, ved bruk av molekyler merket med positron-frigjørend isotoper • Vanligst brukt er glukose-forløper 18F-fluoro-deoxyglukose (FDG). Halveringstid på ca. 110 minutter 19

• FDG • Tas opp av glukosetransportører • FDG som er en glukoseanalog, kan ikke fortsette i normal metabolisme i cellen.

• Fanges derfor i cellen som FDG-fosfat • Neoplastiske celler har høyere glykolyse, og glukoseopptak • NB! FDG kan akkumuleres i celler som har normal høy glukosemetabolisme, for eksempel hjerne og nyrer, samt ved inflammasjon og infeksjon. Dette kan gi falsk positiv svar på PET-CT • Tumores under 0,5 cm i diameter vil ikke alltid bli oppdaget, og kan dermed gi falsk negativ PET-CT

20

Marit Aarvaag Storaker har selv vært lege i spesialisering på øre-nese-hals-avdeling og har skrevet dette kompendiet for at det skal være en veileder i arbeidshverdagen. Storaker jobber i dag som lege ved nevrokirurgisk avdeling, OUS.

MARIT AARVAAG STORAKER

Øre-nese-hals-kompendiet er en kortfattet og systematisk oversikt som vil gjøre vaktsituasjoner og jobbhverdagen litt lettere i øre-nese-hals-avdelingen.

Boken egner seg for medisinerstudenter, leger i spesialisering og annet helsepersonell som interesserer seg for dette fagområdet.

ØRE-NESE-HALS-KOMPENDIUM

ISBN 978-82-450-4126-2

MARIT AARVAAG STORAKER

ØRE-NESE-HALSKOMPENDIUM