Pila (9788211024923) bla i bok by Fagbokforlaget

I arbeidslivsfaget får du mulighet til å bli enda bedre kjent med deg selv og alt du er flink til. Slik får du et godt utgangspunkt for å finne ut hva du egentlig vil bli. Her får du trening i å løse praktiske oppgaver, slik de skal løses ute i det ordentlige arbeidslivet. Kanskje du til og med starter en elevbedrift? I denne boka gir vi deg en modell for hvordan praktiske oppgaver kan løses på en god måte. Modellen kalles Pila og har også gitt navn til boka. Du kommer til å arbeide med idéutvikling og planlegging av oppgaver som skal løses, der nettopp dine evner, interesser og ideer er viktige ingredienser. Du får også trene på gode produksjonsprosesser, markedsføring og kundebehandling, og du kommer til å få øvd deg på å samarbeide med andre. Boka gir deg også en oversikt over alle yrkesfaglige utdanningsløp og en rekke yrker du kan velge mellom når du er ferdig med ungdomsskolen.

Siri Lindstad har studert nordisk språk og litteratur, og hun har en mastergrad i journalistikk. Hun har jobbet i en årrekke som forskningsjournalist, blant annet i magasinet Forskerforum. Hun driver dessuten firmaet Innlandet kulturproduksjon, som arrangerer foredrag og seminarer med vekt på kunnskapsformidling.

Ann-Christin Holtet Siri Lindstad

P la

Elevbok i arbeidslivsfag 8.–10. trinn

P i l a

Ann-Christin Holtet har bachelorgrad innen yrkesfaglærerutdanning i formgivningsfag. Hun har også etterutdanning i utdanningsvalg og har svennebrev i frisørfaget. Hun jobber i dag for Ungt Entreprenørskap med å implementere entreprenørskap i skolen og foreleser og holder kurs for lærere og elever. Hun har tidligere arbeidet som lærer på barne- og ungdomstrinnet og i videregående skole.

Ann-Christin Holtet og Siri Lindstad

Liker du å skru bittesmå ting fra hverandre, bare for å se hvordan de fungerer? Liker du kanskje å lage mat? Er det deg alle kommer til når de har problemer med dataen? Er du en som liker å ta vare på folk, slik at alle har det bra? Liker du å tegne eller å snekre? Trives du best utendørs, i naturen?

ISBN 978-82-11-02492-3

,!7II2B1-acejcd!

BOKMÅL

_PILA.indb 40

2017-06-05 09:00:15

Ann-Christin Holtet og Siri Lindstad

P la Elevbok i arbeidslivsfag, 8.â&#x20AC;&#x201C;10. trinn

_PILA.indb 1

2017-06-05 09:00:06

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2017 ISBN: 978-82-11-02492-3 Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Foto av Ann-Christin Holtet: Sjarm Fotostudio AS Foto av Siri Lindstad: Martine Hagebakken

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_PILA.indb 2

2017-06-05 09:00:06

Innholdsfortegnelse

5 Forord 11 Del A: Hva skal du bli? 15 Del B: Å løse en oppgave 63 Del C: Å gjøre ting på ordentlig 65 Del D: Hva skal du velge? 69 Del E: Oversikt over utdanningsprogrammer og yrker

_PILA.indb 3

2017-06-05 09:00:06

_PILA.indb 4

2017-06-05 09:00:06

Forord

Hva skal du lære i arbeidslivsfag? Endelig, håper vi at du tenker. Endelig skal du få vist hva du faktisk kan! Arbeidslivsfag skal gi deg muligheten til å arbeide med praktiske oppgaver av alle slag. Du skal få øve deg i å løse en rekke ulike oppgaver, der alle stegene fra planlegging, produksjon og til ferdigstillelse er viktige. Håpet er at du på den måten får dyrket interesser du allerede har, at du kanskje oppdager noen nye sider ved deg selv, og at du kjenner på arbeidsglede og mestring. Målet med arbeidslivsfag er altså at du skal bli bedre kjent med deg selv. Samtidig skal du få innsikt i ulike yrker. For kanskje har du allerede begynt å lure på hva du skal bli når du blir voksen? Gjennom tre år skal du kunne sette deg nærmere inn i de åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammene som du kan velge mellom i videregående opplæring. Slik vil du bli godt rustet til å ta valg den dagen du er ferdig på ungdomsskolen og skal bestemme deg for i hvilken retning du vil gå videre. Hva enn du måtte være ﬂink til, er det bruk for deg i framtiden! Norge har nemlig et stort behov for faglært arbeidskraft innenfor en rekke bransjer og sektorer. Gjennom arbeidslivsfaget skal du få erfare hvilke krav som stilles til deg som yrkesutøver. Hva skal til for å bli god i en jobb? Gjennom de tre årene med arbeidslivsfag vil du merke at alt du har lært, kan komme til nytte i faget. Kanskje faller noen biter fra de andre fagene på plass underveis når du skal løse de ulike oppgavene?

_PILA.indb 5

2017-06-05 09:00:06

Pila

Grunnleggende ferdigheter Arbeidslivsfag har en egen læreplan, slik alle fag har. Her peker de på noen grunnleggende ferdigheter som er viktige for at du skal gjøre det bra i faget: -

Muntlige ferdigheter i arbeidslivsfag handler om god

kommunikasjon om arbeidsoppdraget. Dette vil si å bruke fagbegreper, begrunne valg, diskutere løsninger, vurdere kvalitet, være serviceinnstilt og samhandle med kunder og brukere.  Muntlige ferdigheter.

Å kunne skrive i arbeidslivsfag vil si å formulere fram-

driftsplaner for arbeidsoppdraget. Det kan også handle om å skrive bestillingslister, menyer, rapporter o.l. Videre handler det om å dokumentere eget arbeid.  Å kunne skrive.

Å kunne lese i arbeidslivsfag vil si å innhente og forstå

relevant informasjon fra ulike kilder. Det kan handle om å lese og forstå arbeidstegninger, tabeller, datablader, bruksanvisninger, produkt- og arbeidsbeskrivelser.  Å kunne lese.

_PILA.indb 6

2017-06-05 09:00:06

Forord

Å kunne regne i arbeidslivsfag vil si å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta kostnads- og mengdeberegninger.  Å kunne regne.

Digitale ferdigheter i arbeidslivsfag vil si å søke informasjon på nettet og ﬁnne, velge ut og bearbeide informasjonen. Videre handler det om å bruke ulike digitale verktøy og medier for å dokumentere og presentere eget arbeid.  Digitale ferdigheter.

Kompetansemålene Alle disse ferdighetene skal du få øve deg på i arbeidslivsfag. Slik skal du nå det som er kompetansemålene i faget. Disse målene kan sorteres under to hovedoverskrifter: Produkter og Yrkesetikk og arbeidsliv.

Produkter Produkter vil si varer og tjenester. Dette handler om å gjennomføre praktiske arbeidsoppdrag, der det å planlegge og vurdere arbeidsoppgavene er viktige deler av læreprosessen. Her skal du lære mer om beregning av kostnader, bruk av teknikker, faguttrykk, metoder, materialer, verktøy og utstyr. Dessuten skal du bli bevisst det å dokumentere og presentere eget arbeid.

_PILA.indb 7

2017-06-05 09:00:07

Pila

Kompetansemål: Eleven skal kunne -

planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav

beregne kostnader og forklare økonomiske forhold

begrunne valg av og utnytte materiell, ressurser og råvarer

bruke arbeidsteknikk, metoder, verktøy og utstyr tilpasset oppdraget

ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr

bruke relevante faguttrykk knyttet til fagområdet

forklare betydningen av entreprenørskap i aktuelle arbeidsoppdrag

dokumentere og presentere eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy

Yrkesetikk og arbeidsliv Dette handler om etikk, kommunikasjon og samarbeid i arbeidslivet. Du skal også bli drillet i å holde orden, yte service og følge bestemmelser for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kompetansemål: Eleven skal kunne -

deﬁnere og følge etiske retningslinjer knyttet til arbeidsoppdraget

følge gjeldende bestemmelser for helse, miljø og sikkerhet

holde orden på arbeidsplassen

kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon

yte service overfor kunder og brukere

Eksamen Arbeidslivsfag er et eksamensfag. Det betyr at du skal få en standpunktkarakter når du er ferdig, og at du kan trekkes ut til eksamen på slutten av 10. årstrinn. Eksamen er muntlig, men med et praktisk innslag, der du skal få vist at du har lært hvordan du kan løse en praktisk oppgave. Gjennom å løse denne oppgaven blir du testet i så mange av kompetansemålene som mulig, altså målene vi presenterte først i denne boka. I tillegg til å løse selve oppgaven vil du bli bedt om å vurdere og diskutere din egen innsats. Hvorfor gjorde du som du gjorde?

_PILA.indb 8

2017-06-05 09:00:08

Forord

Hva kunne du ha gjort annerledes? Både det å løse selve oppgaven og det å reﬂektere over ditt eget arbeid er noe du har øvd deg på gjennom årene, ved hjelp av Pila. Har du denne godt under huden med alt hva den inneholder av viktige punkter, skal det nok gå bra!

_PILA.indb 9

2017-06-05 09:00:08

_PILA.indb 10

2017-06-05 09:00:08

Del A:

Hva skal du bli? Når jeg blir stor, skal jeg bli … Du har sikkert fått spørsmålet mange ganger: Hva har du lyst til å bli når du blir stor? Det de egentlig spør om, er hvilket yrke du har lyst til å ha. Hva vil du drive med den dagen du ikke lenger går på skolen? Et yrke er noe du er, noen oppgaver du har spesialisert deg på. Om du for eksempel forteller folk at du er frisør, så vet folk at du er spesielt flink til å klippe og stelle hår, fordi du har lært mer om hår enn hva de fleste andre kan. Og om du forteller folk at du er elektriker, så vet de at det er deg de skal ringe til når de skal installere en ny komfyr eller fikse en lampe som ikke virker. Hva du skal bli, hvilket yrke du vil ha når du blir stor, behøver du egentlig ikke å bestemme deg for før i slutten av 10. trinn. Det er jo først da du skal søke om plass på videregående skole. Men det kan være vanskelig å vite hva en skal bli. Noen står der når søknadsfristen nærmer seg i 10. trinn, og har ikke peiling på hva de skal velge.

_PILA.indb 11

2017-06-05 09:00:08

Pila

Du er likevel lurere enn mange andre, for du har jo valgt faget Arbeidslivsfag. I tre år har du muligheten til å tenke på hva du har lyst til å bli når du blir stor. Tenk deg at du skal … … søke deg en sommerjobb. Hva hadde du hatt mest lyst til å jobbe med i en måneds tid?

Yrkene vokser fram Det var en gang slik, for lenge, lenge, lenge siden, at alle mennesker gjorde det samme. Vi gikk på jakt, alle sammen. Vi laget klær av skinnene fra dyra, alle sammen. Vi speidet etter ﬁender, alle sammen. Men så, etter hvert, begynte vi å fordele oppgavene oss imellom. Vi vet ikke helt når, men det skjedde trolig da vi begynte å dyrke jorda og temme dyra, for rundt 6000–7000 år siden. Menneskene sluttet å streife rundt og slo seg i stedet ned, først rundt de store elvene i Midtøsten og Mesopotamia. Med jevn tilgang på ferskvann og fruktbar jord ble avlingene gode, så gode at vi ﬁkk et såkalt

 Helleristning fra Alta, som viser ﬁsking fra båt.

_PILA.indb 12

2017-06-05 09:00:08

Del A:Hva skal du bli?

matoverskudd. Alle trengte ikke lenger å jobbe med å skaffe mat. I stedet kunne noen frigjøres til å gjøre andre oppgaver. De kunne for eksempel bruke tiden til å lage potter og krukker til å ha maten i, eller de kunne samle planter som kunne brukes mot sår og sykdom, eller de kunne gjøre dyreskinnene myke og fine og gode å ha på seg, eller de kunne lage verktøy og redskaper. Det de gjorde, var å spesialisere seg. Slik ble de spesialister. De var ikke lenger hvem som helst. Én var kanskje den som var flinkest til å lage jaktvåpen og brukte derfor det meste av dagen på det. Han ble spydmakeren, den alle gikk til når de trengte noe å jakte med. En annen var kanskje flinkest til å rense skinnene og ble garveren, den som sørget for at alle hadde varmende skinn å ha på seg. Og slik fortsatte det, gjennom århundre etter århundre. Samfunnet ble stadig mer mangfoldig, og stadig nye oppgaver ble fordelt. Slik oppstod det vi i dag kaller yrker. Tenk deg at du skal … … organisere en by med femti mennesker som alle skal ha en jobb. Hvilke jobber trengs i et samfunn for at alle skal ha det bra og ha det de trenger?

Håndverkerne organiserer seg Allerede i middelalderen, rundt 1100 år etter Kristus, begynte håndverkerne å organisere seg i det de kalte laug. Lauget var en forening med dyktige håndverkere, såkalte mestere. Det første norske lauget ble opprettet i 1568 blant gullsmeder i Bergen. En viktig oppgave for laugene var å kontrollere kvaliteten på håndverket som ble utført. Å bruke en håndverker fra lauget skulle være en garanti for kvalitet. For å bli en håndverker i lauget måtte du gå i lære hos en mester. Hvis du fullførte læretiden, ble du en såkalt svenn. Neste steg var da å utføre et mesterstykke som oppfylte de høye kravene som lauget stilte til et håndverk. Klarte du det, kunne du kalle deg mester. En håndverker er altså, som tittelen forteller, en som er ﬂink i et spesielt håndverk. Ofte har han eller hun utdannet seg for å bli god i nettopp det håndverket og har blant annet lært seg å bruke utvalgte verktøy og maskiner.

_PILA.indb 13

2017-06-05 09:00:09

Pila

Også i dag snakker vi om lærlinger, svenner og mestere. Å være lærling vil i dag si at du utdanner deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift, samtidig med eller etter at du er ferdig med obligatorisk undervisning. Om du velger å utdanne deg innenfor et tradisjonelt håndverk, vil du til slutt bli bedt om å ta et svennebrev. Om du heller velger å utdanne deg innenfor et av de nye industrifagene, er det fagbrev som gjelder. Mulighetene er sannsynligvis ﬂere enn du tror. I del C skal du få høre mer om de forskjellige utdanningsprogrammene og yrkene og om hvilke valg du må ta når det nærmer seg slutten av 10. trinn. Men nå handler det først om arbeidslivsfag. Resten av livet ditt begynner nemlig nå! Har du noen hemmelige drømmer, noe du kunne hatt lyst til å prøve, men ennå ikke har våget å forsøke? Da er timene med arbeidslivsfag tiden og stedet for bare å kaste seg uti det. Grip sjansen!

 Møbeldesigneren Olav Haugs svennebrev innen møbelsnekkerfaget datert 1942. Det høytidelige dokumentet har blant annet lakksegl.

_PILA.indb 14

2017-06-05 09:00:09

Del B:

Å løse en oppgave Pila Her skal du få en oppgave som du skal løse: Du skal lage en matpakke. På ordentlig! Matpakken skal følge deg gjennom de tre neste kapitlene. Det skal selvfølgelig ikke være den samme matpakken, for du skal lage tre forskjellige: en til deg selv, en til en kompis og en til noen du ikke vet hvem er. Ved å lage disse matpakkene får du øve deg på en hel masse ting som er viktige den dagen du skal begynne å jobbe. Steg for steg, fra du begynner å tenke på å lage matpakken til den er ferdig, er det en rekke punkter det er viktig å huske på. Vi skal guide deg gjennom det hele, og foran hvert steg i matpakkelagingen vil vi fortelle deg hvilke punkter det er viktig at du tenker på akkurat da. Det alle yrker har til felles, nær sagt samme hvilken jobb du velger, er nettopp dette: at du skal løse en oppgave. Matpakken er selvfølgelig bare et eksempel. Det kunne like gjerne være at du skulle mekke en bil, klippe en frisyre, utvikle et nytt dataprogram eller være med på å lage et behandlingsprogram for en pasient. Men alle slike oppgaver har det til felles at de skal løses på en slik måte at både du selv og den du løser oppgaven for, blir fornøyd.

_PILA.indb 15

2017-06-05 09:00:09

Pila

Hele prosessen med å løse en oppgave kan oppsummeres i tegningen av Pila. De fem overskriftene Idéutvikling, Planlegging, Produksjon, Vurdering og Læring kommer til å gå igjen hele veien når du skal lage matpakkene. Overskriftene som er markert med tydelig skrift, er alt du må tenke på underveis.

Planlegging Idéutvikling • Behov • Inspirasjon • Bygge relasjoner • Kommunikasjon • Entreprenørskap

• Arbeidsskisse • Råvarer og materialer • Innkjøpsliste • Tidsbruk • Budsjett og kalkyle • Markedsføring • Forretningsplan • Service

Produksjon • HMS • Renhold og hygiene • Maskiner og verktøy • Bruksanvisninger og sikkerhetsdatablad • Ergonomi • Dokumentasjon • Etikk

Vurdering • Ressursbruk • Regnskap

Læring • Egenvurdering

 Pila.

_PILA.indb 16

2017-06-05 09:00:09

I Lag en matpakke til deg selv

Pila: 1 Idéutvikling Behov Alle nye varer og tjenester dukker opp som følge av et behov hos noen. Å ha et behov betyr som regel å mangle noe. Varen eller tjenesten blir et svar på det behovet, en måte å dekke den mangelen på. Å få i seg nok mat hver dag er et behov alle mennesker har. Ved lunsjtider i morgen kommer kroppen din til å ha behov for påfyll i form av mat og drikke, og det er dette behovet matpakken din forhåpentligvis skal dekke. Matpakken skal med andre ord være svaret på det behovet for å spise deg mett som du kommer til å ha midt på dagen i morgen. Men hva skal til for at matpakken din gir deg det du mangler i morgen? For å ﬁnne ut det må du gjøre en behovsanalyse. Du må kartlegge hvilke behov du måtte ha. Du må på en måte se inn i framtiden og tenke hva du vil synes er en bra matpakke når du skal spise den i morgen. Om du legger en masse arbeid i å lage en matpakke i dag som du likevel ikke har lyst til å spise i morgen, er jo arbeidet nesten bortkastet. En behovsanalyse kan for eksempel bygge på spørsmål av typen: -

Hvor sulten kommer du til å være når du skal spise matpakken? Hvor mye mat skal den inneholde?

_PILA.indb 17

2017-06-05 09:00:09

Pila

Hva slags mat liker du i matpakken? Hva er det som kommer til å friste deg når du skal spise matpakken? Det er ikke sikkert at det du har lyst på kvelden før når du lager matpakken, er det samme du har lyst på midt på dagen neste dag?

Hva er det som kan få deg til å forbli mett resten av skoledagen, helt til det er

Hvor og hvordan skal matpakken spises? Må den stå kaldt før du spiser den?

tid for neste måltid? Må maten varmes før den skal spises? Må maten kunne spises som den er, rett fra matboksen? Skriv ned noen ord om hvordan du vil at matpakken skal være. Matpakkens historie Allerede i Håvamål, som ble skrevet en gang mellom år 800 og 1250, blir ordet «niste» brukt: «Betre bør du ber kje i bakken enn mannevit mykje. Med låkare niste du legg kje i veg enn ovdrykkje med øl.» Det er den norrøne guden Odin som formaner menneskene på denne måten. Også på norrøn tid var «niste» en betegnelse for noe de tok med seg for å spise eller drikke utenfor hjemmet. Kostholdseksperter mener at det fantes få alternativer til medbrakt mat i det norske samfunnet i gamle dager. I det grisgrendte landet fantes det få vertshus hvor folk kunne kjøpe måltider. Skulle nordmenn ha mat utenfor hjemmet, måtte de ta med niste selv.

(«Smører eget levebrød», Aftenposten 09.09.1994)

Inspirasjon Det finnes tusenvis av muligheter når du skal lage en matpakke. Tenk bare på alle påleggene som er å få kjøpt, alle brødsortene som finnes, den store variasjonen av frukt og grønnsaker. Hvis vi i tillegg tar med alt som kan finnes av middagsrester i kjøleskapet, som kan få en ny mulighet som lunsj, er mulighetene nesten uendelige.

_PILA.indb 18

2017-06-05 09:00:09

Del B:Å løse en oppgave

Når du skal lage en matpakke som du har lyst til å spise dagen etter, er inspirasjon et viktig verktøy for å få til noe som smaker godt. Inspirasjon kommer av det latinske ordet inspirare, som betyr å blåse, puste, ånde inn. Tenk deg inspirasjon som noe som pustes inn i deg, som får noe til å blusse opp og gløde inne i deg. Inspirasjon kan puste på fantasien og kreativiteten i deg, disse gode kreftene som får deg til å tenke nytt, stort og annerledes enn hva du har tenkt tidligere. Det er lett å lage den samme matpakken, dag etter dag. Men de ﬂeste av oss blir lei, både av å spise det samme og å lage det samme. Det er gøy å bli overrasket, å få noe man ikke visste at man ønsket seg, å prøve noe nytt. Så når du nå skal lage matpakken, er det da noe nytt du kan prøve deg på? Tenk etter om du for eksempel har lagt merke til matpakken til noen andre og tenkt: «Å, det ser godt ut!» Eller har du sett noe på nettet eller i et blad? Om du googler «matpakke» eller «lunsj», kan vi love deg at du ﬁnner en masse gode forslag du kan bli inspirert av!

 Det er mange gode forslag du kan bli inspirert av.

_PILA.indb 19

2017-06-05 09:00:09

Pila

Du har nå gjort deg ferdig med første del av Pila. Du har gjort en behovsanalyse, og du har lett etter inspirasjon. La oss si at du har kommet fram til at behovene dine til matpakken er at den skal -

være så mettende at du ikke blir sulten igjen før til middag

kunne spises som den er, rett fra matboksen. Vi tenker oss altså at du skal lage en matpakke der ingenting må varmes i mikrobølgeovn eller stå kaldt før du spiser det.

Da er neste steg å ﬁnne ut hva som skal til for å lage en slik matpakke. Du må bevege deg til neste trinn i Pila, som handler om å planlegge. Hva spiser norske elever egentlig til lunsj? Hvert år arrangeres noe som kalles Forskningskampanjen, der norske elever samler inn informasjon til et forskningsarbeid. I 2011 handlet kampanjen om å ﬁnne ut hva norske elever egentlig spiser til lunsj. Konklusjonen var ganske tydelig: -

De ﬂeste skoleelever har med mat hjemmefra.

Fire av fem spiste brødmat til skolemåltidet.

Kjøttpålegg er mest populært, mens brunosten kommer langt ned på listen.

Tre av ti elever spiste frukt til lunsj.

Av dem som laget matpakken selv, spiste 85 prosent opp all maten. Hvis det var noen andre som hadde laget skolematen for dem, var det bare 72 prosent som spiste opp alt.

_PILA.indb 20

2017-06-05 09:00:10

Del B:Å løse en oppgave

Pila: 2 Planlegging Arbeidsskisse La oss si at du ved hjelp av behovsanalysen har notert deg at du ønsker deg en matpakke som inneholder -

tre brødskiver, en med gulost, en med peanøttsmør og en med kyllingﬁlet

en frukt å avslutte det hele med

Notatet ditt om hva du vil at matpakken din skal inneholde, kan vi kalle en arbeidsskisse. Slike skisser er ett av ﬂere hjelpemidler som ﬁnnes når du skal planlegge hvordan du skal løse en oppgave. I andre sammenhenger kan arbeidsskissen for eksempel være en rask tegning eller et tankekart.

Kantina

Middagsrester

Brød

Klasserommet

Yoghurt Hvor skal jeg spise matpakka?

Hva liker jeg å spise til lunsj? Sekken

Hva kan gjøre matpakka mi spennende?

Matpakka mi

Hvor mye mat trenger jeg for å bli mett?

To brødskiver

Hvordan skal jeg oppbevare matpakka før jeg spiser den?

Kjøleskapet

To brødskiver og en yoghurt

 Eksempel på et tankekart.

_PILA.indb 21

2017-06-05 09:00:10

Pila

Tenk deg at du er snekker, og at noen spør om du kan snekre en trebenk for dem. Da må du først kjapt tegne opp i en arbeidsskisse hva du ser for deg, slik at du og kunden blir enige om hvordan benken skal se ut. Et notat, en kjapp tegning eller hva det nå måtte være du har som arbeidsskisse, er imidlertid bare å regne som en kladd. Når du setter i gang for alvor med å løse oppgaven du har fått, behøver du en detaljert arbeidsplan. Snekkeren som har laget en skisse, må jobbe videre med den slik at den inneholder alle detaljer han eller hun trenger. Sammen med kunden må snekkeren bestemme hvilke mål benken skal ha, altså hvor høy den skal være, hvor bred og så videre. Disse målene må tegnes nøyaktig inn på tegningen slik at bildet av benken på arbeidstegningen blir nøyaktig den benken man skal snekre, bare i miniformat.

Råvarer og materialer Neste steg er å ﬁnne ut hva du trenger av råvarer for å lage matpakken du vil ha. Råvarer er utgangspunktet for en vare, altså det en lager varen av. Innenfor mange yrker snakker en om materialer heller enn råvarer. En snekker vil for eksempel kalle planker og lister for materialer. Råvarer og materialer

 Er det noe her jeg kan bruke til matpakken, tro?

_PILA.indb 22

2017-06-05 09:00:10

Del B:Å løse en oppgave

kommer i ulike varianter. En snekker som skal lage et bord, vil for eksempel ha en rekke tresorter å velge mellom. Skal bordet lages i eik eller furu? Skal det være heltre eller finer? De valgene må snekkeren ta sammen med kunden. Hva en til slutt velger, kommer an på hvilke behov kunden har. Skal det for eksempel være et billig bord? I så fall er finer gjerne billigere enn heltre. Du må altså ta en rekke valg når det gjelder råvarer for matpakken din. Først og fremst må du få oversikt over hva du trenger. Hvis du skal lage matpakken vi har foreslått i eksemplet, må du ha råvarer som brød, gulost, peanøttsmør, kyllingfilet, smør og frukt. Noen av råvarene har du sikkert allerede, i kjøleskapet, i fryseboksen eller i kjøkkenskapene. Men når du kikker i kjøleskapet, ser du at nei, her var det ordentlig tomt for pålegg. Til gjengjeld oppdager du at det finnes noen omelettrester fra middagen i går. De hadde jo vært gode å ha i matpakken! Og så ser du en kurv med kiwi lengst inni kjøleskapet og tenker at en sånn vil du ha med! Dermed endrer du den opprinnelige planen. Du velger vekk noe av det du først hadde tenkt – brødskiven med peanøttsmør – og legger i stedet til omelett i notatet ditt. Den nye planen for matpakken din er dermed at den skal inneholde -

to brødskiver med pålegg, en med gulost og en med kyllingﬁlet

omelettrestene

en kiwi

Innkjøpsliste Innkjøpsliste kan være et nyttig hjelpemiddel for å løse en oppgave. De ﬂeste familier opererer med slike lister, men da kaller vi dem gjerne handlelister. På din handleliste fører du opp de råvarene – altså matvarene – du mangler hjemme, og som du behøver for å lage den matpakken du ønsker deg.

Tidsbruk En annen viktig del av planleggingen er å beregne tidsbruken. Hvor lang tid kan du egentlig bruke på å lage matpakken? Du har jo lekser, og kanskje skal du på trening eller noe annet i kveld? Det kan være vanskelig å vite hvor lang tid en oppgave tar. Tenkte du kanskje å skjære opp litt agurk du kan ha ved siden av

_PILA.indb 23

2017-06-05 09:00:11

Pila

og legge på osten når du skal spise maten? Det tar lengre tid. Til gjengjeld blir kanskje maten enda mer fristende, noe som hever kvaliteten på den. Tidsbruk og kvalitet i arbeidet er med andre ord også noe du må ha med i beregningen når du planlegger en oppgave. Oppgaven har en tidsfrist, det vil si et tidspunkt for når oppgaven må være ferdig løst, og den fristen må du holde. Lag et tidsskjema, der du fordeler den tiden du har til rådighet, så du kan være sikker på at du blir ferdig innen tidsfristen. Det lureste er å legge inn litt slakk, slik at du har tid til å løse problemer som oppstår underveis, og som du ikke hadde tatt med i beregningen. Og det er ikke bare selve matpakkelagingen som må med i tidsskjemaet. Den tiden du bruker på å planlegge og å handle inn, er også en del av hele prosessen. Diskusjon om matpakketrend I 2012 kom journalisten Suzanne Kaluza med en egen bok om matpakker. «Som barn og ungdom syntes jeg det var kjipt og kjedelig med matpakke», fortalte hun i et intervju med NTB. Hun ville derfor at barna hennes skulle få gøye matpakker som de gledet seg til å spise. «Av og til kan det kanskje være morsommere å spise en brødskive formet som en stjerne. Eller hva med ﬁskepudding formet som en hai, et kokt egg formet som et hjerte og Mikke Mus-mango?» (NTB, 30.08.2012) Det ﬁkk en del foreldre til å reagere. Hvor lang tid skulle de egentlig måtte bruke hver morgen på å lage matpakker til barna sine? «Det kunne ikke falle meg inn å kaste meg over den nye hotte trenden som nå herjer rundt om på norske kjøkken i det jeg erfaringsmessig vet allerede er travle morgentimer.» Det skrev Marit Ulriksen i et innlegg i avisen. «Selv senker jeg skuldrene, skjærer opp grovskiva, legger på brunosten og salamien og sender en helt normalutseende frukt med poden på skolen med forventninger om at skolematen blir spist uten at den ser ut som et kunstverk. Barn spiser når de er sultne, og til opplysning så er det ikke verdens undergang om de faktisk innimellom kommer hjem og ikke har rørt det som ligger i matpakken.»

(Rana blad, 04.09.2012)

_PILA.indb 24

2017-06-05 09:00:11

Del B:Å løse en oppgave

Budsjett og kalkyle Det siste hjelpemiddelet vi skal ta for oss i denne omgang, er budsjett. Hva tror du at matpakken kommer til å koste? I et budsjett setter vi opp de utgiftene vi regner med å ha i forbindelse med varen eller tjenesten vi skal produsere. Men utgiftene gir seg ikke alltid selv. Ofte ligger det en masse valg bak et budsjett. Tenk deg at du er blomsterdekoratør og får beskjed om å lage en flott bukett til et bryllup. Buketten skal koste maks 1000 kroner, sier den som bestiller den. Det vil altså si at du har et budsjett på 1000 kroner. Men hvor mange blomster får du for 1000 kroner? Det kommer helt an på hvilke blomster du velger å bruke. De dyreste, røde rosene koster kanskje 50 kroner per stk., mens nelliker er billigere og koster bare 25 kroner per stk. Om buketten bare består av roser, vil et budsjett på 1000 kroner tilsvare 20 roser. Om du velger å ha bare nelliker i buketten, kan du ha dobbelt så mange av dem, det vil si 40 stykker, sammenlignet med om du bare har roser. Men hva om du har lyst til å blande, så du har både roser og nelliker? Da er du nødt til å gjøre en kalkyle. En kalkyle er en beregning av hva det vil koste med de ulike kombinasjonene av roser og nelliker. Jo flere dyre roser, jo færre billigere nelliker. Om du tenker at du skal ha seks roser, hvor mange nelliker har du råd til da? Eller om du vil ha åtte roser? De ulike svarene – x antall roser, y antall nelliker – er eksempler på ulike kalkyler. La oss vende tilbake igjen til matpakken din. Du har konstatert at du ikke har alt du trenger for å lage den matpakken du har lyst på. Det betyr altså at du må kjøpe inn det som mangler. Er du heldig, har du penger til å kjøpe hva du enn måtte ha lyst på. Du har med andre ord et ubegrenset budsjett. Men som regel finnes det jo noen begrensninger. La oss si at det som ligger i skuffen hjemme, og som du kan bruke til å handle for, er en tohundrelapp. Det betyr at du har et budsjett på 200 kroner. Kanskje rekker det til alt du har på handlelisten, eller kanskje du må gjøre noen valg? Gulosten finnes kanskje i flere varianter, som koster forskjellig. Om du kjøper den dyreste varianten, har du ikke råd til å kjøpe kyllingfilet også. Da må du velge: Vil du fortsatt ha en skive med kyllingfilet? I så fall må du kjøpe den billigste varianten av gulosten. Om det kjennes helt greit å spise gulost på begge brødskivene, kan du

_PILA.indb 25

2017-06-05 09:00:11

Pila

jo droppe den kyllingﬁleten. Uansett: Det du gjør der du står foran ostedisken i butikken, er å lage ulike kalkyler i hodet. Du ﬁnner fordeler og ulemper ved de ulike kalkylene, og bestemmer deg til slutt for den du tenker vil gi deg det beste resultatet. Figuren viser et eksempel på hvordan du kan sette opp et budsjett: KOSTNADER Brød

Gulost

Kyllingﬁlet

Sum Kostnader

Penger til disposisjon

Kr 200,00

RESULTAT

 Er enkelt budsjett.

Da begynner du å bli ferdig med også dette trinnet i Pila. Du har laget en arbeidsskisse, du har fått oversikt over tilgjengelige råvarer, du har satt opp en innkjøpsliste og utarbeidet et budsjett. Da er det på tide å gå videre til neste trinn, som handler om selve produksjonen. Matpakke Ordet matpakke kom på tredje plass da NRK-programmet Typisk norsk kåret typiske norske ord blant seerne.

Pila: 3 Produksjon Å produsere vil si å skape noe, å lage noe. Det vi produserer, kalles et produkt. Vi bruker ordet både om varer og om tjenester. Det betyr altså at om du måker snø for naboen og får en slant for det, produserer du tjenesten snømåking. Den som produserer noe, kalles en produsent.

_PILA.indb 26

2017-06-05 09:00:11

Del B:Å løse en oppgave

Her, i dette kapitlet, er matpakken produktet som produseres. Og du er allerede godt i gang etter nå å ha planlagt grundig. Nå skal du i gang med selve produksjonen.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Stedet der du utfører en jobb, altså der du produserer et produkt, kalles en arbeidsplass. Alt etter hvilket yrke du har, kan arbeidsplassen din være på et verksted, i et atelier, på en fabrikk, ute i naturen, i en offentlig bygning, på en restaurant, på et sykehus, i en barnehage, på et kontor og så videre. Listen er nesten uendelig lang. Men felles for alle arbeidsplasser er at de skal være trygge og velfungerende. For å sikre så gode arbeidsplasser som mulig har myndighetene bestemt en rekke lover og regler som alle bedrifter må følge. Arbeidsmiljøloven sier for eksempel at «maskiner og annet arbeidsutstyr skal være konstruert og ha nødvendige verneinnretninger slik at arbeidstaker er vernet mot skader» (arbeidsmiljøloven, § 4-4.). I tillegg har mange bedrifter utarbeidet sine egne regler for hvordan de vil ha det. Dette kalles med en forkortelse for HMS-arbeid, der H står for helse, M for miljø og S for sikkerhet.

 Slik skal det ikke se ut på en arbeidsplass.

_PILA.indb 27

2017-06-05 09:00:11

Pila

Alle bedrifter er altså nødt til å tenke helse, miljø og sikkerhet både for sine ansatte og for sine kunder. Det holder ikke å tenke på det én gang og så være ferdig med det. HMS-arbeid må skje hele tiden. En veldig viktig del av HMS-arbeidet er å holde orden på arbeidsplassen. Alle ting må ha sin faste plass, og det må være ryddig og rent slik at ingenting ruster eller kommer til skade på annet vis. I de aller ﬂeste bedrifter som har ﬂere enn én person ansatt, velges det et verneombud blant de ansatte. Vedkommende skal passe på at all produksjon foregår på en måte som ikke truer helse, miljø eller sikkerhet for dem som jobber der. Verneombudet går vernerunder, der han eller hun sjekker at alt er greit. Nå kan du jo ta en vernerunde på kjøkkenet hvor du skal lage matpakken. Her kan viktige HMS-spørsmål være: -

Er kniven sløv, slik at den glir når du forsøker å skjære løk? De ﬂeste kjøkkenkniver må slipes nå og da for å beholde den riktige skarpheten.

Har du riktig kniv til riktige råvarer? Å skjære brød krever en helt annen kniv enn når du skjærer løk eller ﬁleterer ﬁsk.

Eller er det du som ikke er ﬂink nok til å bruke kniven, slik at du bør øve deg mer? Å vite hvor man skal plassere kniven for å få en perfekt brødskive, krever trening.

Hvert år skjer det 120 000 små eller store ulykker i hjemmet. De fleste av dem skjer nettopp på kjøkkenet. Det er med andre ord svært viktig å tenke på helse, miljø og sikkerhet også her. Godt HMS-arbeid på kjøkkenet er for eksempel å oppbevare skarpe kniver på et trygt sted, å sørge for at de alltid vaskes etter bruk, og at det alltid finnes plaster tilgjengelig om uhellet likevel skulle være ute og man skjærer seg. Om du skjærer deg i fingeren, kan det være et tegn på at HMS-arbeidet ikke har vært bra nok. Å drive et godt HMS-arbeid, vil si å være i forkant av alt som kan gå galt, og å forsøke å unngå at det skjer. En viktig del av HMS-arbeid er derfor hele tiden å stille spørsmål ved hvordan vi jobber. Kan noe bli bedre?

_PILA.indb 28

2017-06-05 09:00:11

Del B:Å løse en oppgave

Fant 55 år gammel matpakke under gulvet Under golvplankene, som var under pappen, som var under plasten, som var under armeringsnettet, som var under betongen, som var under støpemassen, som var under flisa, som var under varmekablene, som var under støpemassen, som var under flisa, fant vi en god gammeldags matpakke med noen tvilsomme brødskiver, og en fin utgave av Adresseavisen fra 3. februar 1961. Midt under badekaret lå det en matpakke som var påbegynt. Det så ut som om noen hadde sittet der og spist, så har sjefen kommet inn og matpakken hadde blitt slengt under en planke og glemt, sier Anne Nygren. Matpakken har holdt seg så godt at pålegget fortsatt kan identifiseres. Jeg tror det er leverpostei med rødbeter, og det er tydelig at det er loff arbeidskaren har fått med seg hjemmefra, sier hun. (Adresseavisen, 17.10.2016)

Renhold og hygiene I mange yrker er det strenge krav til god hygiene. Det gjelder blant annet innenfor helse- og omsorgssektoren, for eksempel på sykehus. Men også på kjøkkenet, enten det er hjemme eller på en restaurant, må det være god hygiene. Dels handler det om helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. De som jobber i virksomheten, skal ikke bli syke. Men det handler også om at de som kjøper varen eller tjenesten, altså kundene, ikke skal bli syke. Noe av det verste som kan skje en selger, er at en kunde blir matforgiftet, smittet av lumske virus eller lignende som følge av at produktet de kjøpte, ikke holdt god nok hygienisk standard. Ordet hygiene kommer av det greske ordet hygies, som betyr sunn. Og hensikten med god hygiene er nettopp det at du skal holde deg sunn og frisk og ikke bli syk av det du spiser eller drikker. På kjøkkenet er det tre hovedveier til smitte: -

gjennom råvarene i maten du tilbereder

gjennom redskapene du bruker

gjennom deg selv, først og fremst hendene dine

_PILA.indb 29

2017-06-05 09:00:11

Pila

Smilefjes på kafeer og restauranter Du har kanskje lagt merke til at det alltid står en plakat ved døren når du går inn på en kafe eller en restaurant. Denne plakaten må alle som serverer mat, ha oppe. På den ﬁnner du et fjes. Det kan være et smilefjes, en strekmunn eller en sur munn. Det er Mattilsynet som deler ut disse fjesene. De kommer på uanmeldt besøk for å sjekke om alt er i orden på serveringsstedet. De sjekker at råvarene er friske og ﬁne, at det er rent og ryddig på kjøkkenet, at de som jobber der, har arbeidsantrekk og har vasket hendene, og andre slike ting som er viktige for at gjestene ikke skal bli syke av maten. Hvis det er et smilefjes på plakaten, er alt i orden på serveringsstedet. Hvis det er en strekmunn, er det noen ting som må bli bedre. Hvis det er en sur munn, er det mye som burde vært bedre. Da er det kanskje like greit å spise et annet sted?

 Smilefjes utenfor en restaurant.

Alt av redskaper og ﬂater som er i kontakt med mat, er i utgangspunktet en mulig smittekilde. Ble det skåret kyllingﬁlet på skjærefjøla i går uten at den er vasket siden da? Da kan det vrimle av uønskede bakterier på den nå. Sørg for at alt du bruker, er grundig vasket før du setter i gang.

_PILA.indb 30

2017-06-05 09:00:11

Del B:Å løse en oppgave

God håndhygiene er nok det aller viktigste hygienetiltaket, ikke bare på kjøkkenet, men hvor du enn måtte være. Vask alltid hendene etter at du har vært på do, eller om du har tatt i noe som kan være skittent. Vask alltid hendene dine før du tar i mat. Det holder ikke at du vasket hendene etter at du var på do et par timer tidligere, for i mellomtiden har du garantert tatt i en rekke ting siden da, som for eksempel dørhåndtak, mobiltelefonen eller penger. Holdbarhetsdatoer I Norge krever helsemyndighetene at all mat skal være merket med en dato for hvor lenge maten skal være trygg om den oppbevares riktig. En slik holdbarhetsdato kommer i to varianter: -

Holdbar til. Dette brukes om matvarer som lett blir bedervet, og som dermed er farlige å spise om produktet har gått over datoen. Pakken med kyllingﬁlet vil ha en sånn merking.

Best før. Dette brukes på matvarer som kan holde seg ﬁne lenge uten å bli dårlige. En gulost kan holde seg like god i mange måneder og vil ha en slik «best før»-dato. Og om du skulle spise gulost som har gått over denne datoen, vil det neppe være farlig for deg. Det som kan skje, er at det kommer mugg på osten, men den kan du bare skjære vekk, og så er osten like ﬁn igjen.

Mange blander disse to ulike holdbarhetsdatoene og kaster mat som egentlig er helt ﬁn og ufarlig å spise. I Norge kaster vi ﬂere hundre tusen tonn med mat hvert år. Mye av dette er helt utmerket mat. Men når du står foran kjøleskapet og funderer på hva du skal ha i matpakken, må du likevel bruke hodet. Ser du på en pakke med ukokt ris eller tørr pasta, vil du se at de begge har lang holdbarhet. Men kokt ris og pasta skal du derimot være forsiktig med, i alle fall om de har fått stå lenge i romtemperatur. Da kan bakteriesporer i risen eller pastaen ha fått utvikle seg og dannet et stoff som rett og slett er giftig for kroppen. Men om risen og pastaen har blitt oppbevart riktig, det vil si i kjøleskapet så snart middagen var over, er det bare å spise den.

_PILA.indb 31

2017-06-05 09:00:11

Pila

 God håndhygiene er viktig.

Maskiner og verktøy For at du skal kunne jobbe på en trygg og sikker måte, må du kunne alle maskiner og verktøy som du benytter deg av. En kokk øver nesten i den uendelige på å skjære riktig, og han eller hun vet hvilken kniv som skal brukes til hvilke råvarer. En som lakkerer biler, vet hvordan han eller hun skal bruke lakkeringssprøyten slik at det blir minst mulig søl som kan være farlig for mennesker. En viktig del av utdanningen og opplæringen i de forskjellige yrkene handler om å øve seg på å bruke maskiner og verktøy. Står du ovenfor en ny maskin eller et nytt verktøy, er bruksanvisningen det beste hjelpemiddelet ditt. Tenk deg at du er helsefagarbeider og har akkurat fått oppgaven med å montere en ny seng til en pasient. Når du står der med en haug skruer i alle størrelser og en masse løse deler, er det godt å ha en bruksanvisning som forteller deg hvordan sengen skal skrus sammen, trinn for trinn. Maskiner og verktøy av alle slag skal ha en bruksanvisning som er skrevet på et språk som du kan forstå, så sant maskinen eller verktøyet er kjøpt gjennom en norsk forhandler. Om du har mistet bruksanvisningen eller den ikke fulgte med pakken, har de ﬂeste produsenter bruksanvisninger på nettsidene sine.

_PILA.indb 32

2017-06-05 09:00:11

Del B:Å løse en oppgave

Bruksanvisninger og sikkerhetsdatablader La oss vende tilbake til deg der du står på kjøkkenet og skal lage matpakke. Du har akkurat oppdaget at kiwien du hadde tenkt å ha med deg i matpakken, har frosset. Du blir nødt til å ta et eple fra fruktfatet på kjøkkenbenken i stedet. Kjøleskapet er tydeligvis for kaldt, og du må justere temperaturen for at ikke mer mat skal fryse. De ﬂeste ﬁrmaer som lager kjøleskap og andre hvitevarer, har en egen hjemmeside. La oss tenke oss at du har et kjøleskap fra Electrolux av merket ERF4115DOW. Om du vet adressen til hjemmesiden deres, som altså er www.electrolux.no, går det kjapt å komme seg inn på den. Om du ikke vet hva nettadressen er, må du bruke en søkemotor, for eksempel www.google.com, og søke etter «Electrolux». Når du er vel inne på hjemmesiden, er det bare å begynne å lete etter bruksanvisningen. Det er verdt å merke seg at bruksanvisninger ikke behøver å bestå av en masse ord! Ofte er illustrasjoner det enkleste. Tenk bare på bruksanvisningene til Ikea eller dem som følger med Lego. Der er alt bare tegninger.

 Bruksanvisninger fra Lego inneholder tegninger som er lette å forstå.

_PILA.indb 33

2017-06-05 09:00:11

Pila

Alle maskiner, verktøy og andre produkter som kan føre til fare på en eller annen måte, skal ha med seg et sikkerhetsdatablad. Der skal alle faremomenter stå ramset opp, altså alt som kan gå galt eller skape farlige situasjoner. Inneholder produktet et kjemisk stoff, skal farlige egenskaper ved dette kjemikalet stå i databladet. Det skal også stå hva man skal gjøre både for å forebygge en farlig situasjon, og hva man skal gjøre om den farlige situasjonen likevel oppstår. I sikkerhetsdatabladet for bensin står det for eksempel at produktet er veldig brennbart, og at det er giftig. Videre skal det også stå hvordan vi unngår at noe tar fyr, hva vi gjør om det oppstår brann, og hva slags førstehjelp vi skal gi om noen får i seg bensin.  Første side av sikkerhetsdatabladet for Zalo Ultra. Hele sikkerhetsdatabladet er på ﬁre sider. Kilde: Lilleborg.

Ergonomi Det skal ikke være farlig å bevege seg rundt på arbeidsplassen. Vi skal ikke risikere å falle, gli eller snuble eller å slå hodet i noe. Ordet ergonomi kommer av de latinske ordene ergon (= arbeid) og nomos (= lov). Alle arbeidsgivere må ha fokus på ergonomi, noe som betyr at arbeidsredskaper og arbeidsplasser skal utformes og legges til rette slik at ingen skader seg eller opplever noen form for ubehag.

_PILA.indb 34

2017-06-05 09:00:12

Del B:Å løse en oppgave

Når du jobber med noe, skal bord og stol være tilpasset nettopp deg og din kropp. De fleste kjøkkenbenker har for eksempel en høyde på 90–95 cm, noe som stort sett passer til folk som er rundt 160–180 cm høye. Er du høyere eller lavere enn som det, eller du sitter i rullestol, kan den høyden skape problemer. Enten rekker du ikke ordentlig opp og har dermed ikke den oversikten du trenger for å arbeide på en sikker måte, eller du må bøye deg så mye at du risikerer å få vondt i både nakken og ryggen. Hva slags jobb du skal gjøre, spiller også inn for hvordan arbeidsmøblene bør være. Byggforskfirmaet Sintef mener for eksempel at om det er lett arbeid vi driver med ved kjøkkenbenken, kan den fint være 90 cm høy om du altså har en gjennomsnittlig høyde. Men om det er tungt arbeid du driver med, for eksempel at du elter tunge brøddeiger, bør kjøkkenbenken ikke være høyere enn 70–72 cm. Riktig belysning er også viktig på en arbeidsplass. Du skal kunne se hva du gjør! Samtidig må ikke lyset være så skarpt at det svir i øynene dine og gir deg hodepine. Har du vindu mot sola, må du kunne trekke for når det behøves. Da har vi tatt en runde på kjøkkenet og konstatert at det er rent og ryddig, alle verktøy og maskiner fungerer som de skal, du har vasket hendene og er full av pågangsmot når du nå setter i gang med å lage matpakken.

Dokumentasjon Bare en siste ting: Alt du gjør underveis, skal du dokumentere. Ordet dokument er latin og betyr «bevis». Å dokumentere vil med andre ord si at du beviser noe. I mange bransjer er det strenge krav til dokumentasjon. En elektriker som legger varmekabler i et badegulv, må ta bilder hele veien. For når badet er ferdig, ligger varmekablene skjult under gulvet. Skulle kablene plutselig slutte å fungere, er det viktig å vite hva som ble gjort av arbeid, slik at elektrikeren kan finne tilbake til der det eventuelt gikk feil. Derfor: Ta bilder med mobilen, skriv ned, eller lag skisser etter hvert som du finner fram råvarene du skal bruke, skjærer opp, smører, legger på og pakker ferdig matpakken. Slik kan du senere bevise at du faktisk gjorde jobben, og ikke bare kjøpte en ferdig matpakke eller fikk noen andre til å gjøre det for deg. Men

_PILA.indb 35

2017-06-05 09:00:12

Pila

bildene og notatene dine vil også være viktig på neste trinn av Pila, som handler om å vurdere produktet.

 Her ser du bilder tatt av en rørlegger som bygger et bad. Han dokumenterer alle rør og ledninger før det hele mures og snekres igjen.

Pila: 4 Vurdering Du har nå kommet til det trinnet i Pila som heter vurdering. Nå skal du hente fram din indre kritiker og spørre deg selv: Hva synes du egentlig om matpakken du laget? Ble den slik du hadde tenkt deg?

_PILA.indb 36

2017-06-05 09:00:12

Del B:Å løse en oppgave

For mange som lager seg matpakke hver dag, går det etter hvert på ren rutine. De tenker nesten ikke over hva de gjør lenger. Det kan være bra med oppgaver som nærmest ordner seg av seg selv, for da behøver du ikke bruke mer tid enn nødvendig på å tenke ut hvordan du vil løse dem. Da du var liten, var det å kle på deg selv et stort prosjekt. Nå tenker du sikkert ikke over engang hva som skal til for å kneppe en knapp eller knyte en skolisse. Du har det i hendene og i hodet. Slik er det med mange oppgaver i yrkeslivet også. Etter hvert som du får erfaring, er det en masse som går av seg selv. Heldigvis! Men alt vi gjør, kan alltids gjøres enda bedre, smartere, raskere, billigere, mer miljøvennlig. Det ﬁnnes alltid rom for forbedringer. Derfor er det viktig at du ser tilbake når du har løst en oppgave, og spør: Kunne jeg ha gjort noe annerledes slik at produktet ble enda bedre? Det ﬁne med å lage matpakke til deg selv er at du får en ny mulighet igjen i morgen. Det du ikke var fornøyd med i dag, kan du forbedre da. I prosessen med å lage matpakken, har du gått steg for steg fram til ferdig produkt. Studer bildene eller notatene dine, og se hvor du hadde mulighet til å gjøre noe annet enn det du faktisk gjorde. I planleggingsfasen var det en rekke ting du bare kunne gjette deg til. Du hadde for eksempel en arbeidsskisse som sa noe om hvilke råvarer du måtte ha tilgjengelig, og du hadde et budsjett for det du måtte kjøpe inn. Nå er det på tide å gjøre opp regnskapet. Brukte du mer penger enn du hadde tenkt? Ble utgiftene med andre ord større enn planlagt? Eller sparte du penger?

Ressursbruk En viktig del av det å vurdere et ferdig produkter å se over hva du brukte av ressurser, altså av råvarer. Utnyttet du dem på best og billigst måte? Og hvordan gikk det med tidsplanen din? Du tok med middagsrester i matpakken. Det er supert! I Norge kaster vi altfor mye mat, noe som betyr at den som dyrket jorda, holdt husdyr eller ﬁsket, har gjort det ganske forgjeves. Også den som har tilberedt maten og handlet den inn, har gjort mye forgjeves. Tenk om du selv jobbet som baker og visste at mange av brødene som du stod opp midt på natten for å bake, bare havnet i søppelkassen?

_PILA.indb 37

2017-06-05 09:00:13

Pila

Matavfall kalles ofte ressurser på avveier. Det kan være snakk om tid som er kastet bort, og ikke minst sunn og god mat som kunne gi oss energi, viktig næring og matglede. Samtidig må jo matavfallet håndteres på et vis, som regel i et gjenvinningsanlegg eller i et deponi. Mat som råtner, forurenser. Gasser kan slippe ut i atmosfæren, og næringssalter kan trekke inn i grunnvannet.

 Ressurser på avveier.

Derfor: Jo mindre du kaster av mat, jo bedre. Det krever at du planlegger ressursbruken din. Nå, når du vet hvor mye mat som gikk med til matpakken, er det lettere å vite hvor mye du skal bruke neste gang. Kanskje du skal ha kyllingfilet på begge brødskivene neste gang, slik at du er sikker på at du rekker å spise fileten opp før den går ut på dato? Det er også nå du vet hvor lang tid du brukte på å lage matpakken. Det er viktig ha et bevisst forhold til eget tidsbruk. Om du er flink til å beregne hvor lang tid du trenger på å løse ulike oppgaver, kommer du i mål uten å stresse deg i hjel underveis.

Et siste overblikk Og til slutt: En viktig del av enhver produksjonsprosess er å rydde opp etter seg og å gå over verktøy og maskiner og se at alt er klart til bruk igjen.

_PILA.indb 38

2017-06-05 09:00:13

Del B:Å løse en oppgave

Pila: 5 Læring Det siste trinnet i Pila heter læring. Vi har allerede så vidt vært innom temaet på forrige trinn, da vi spurte om du var fornøyd med matpakken. Neste spørsmål blir nemlig da: Hva kunne du ha gjort bedre? Hva vil du gjøre annerledes neste gang? Man lærer så lenge man lever, heter det, og det er også tilfellet så lenge man lager matpakker. Den kan alltid bli bedre! Du kan få nye ideer til fristende og godt innhold. Du kan ﬁnne nye måter å bruke råvarer på som du allerede har tilgjengelig, slik at du ikke må handle inn så mye, og dermed kan du spare litt penger. Og du kan sikkert ﬁnne måter å lage matpakken enda kjappere på, uten at det går på bekostning av pris og kvalitet. Alt du har lært gjennom å lage denne matpakken til deg selv, skal du nå ta med deg videre til neste kapittel. Da skal du lage matpakke til en kompis.

_PILA.indb 39

2017-06-05 09:00:15

Ann-Christin Holtet Siri Lindstad

P la

Elevbok i arbeidslivsfag 8.–10. trinn

P i l a

Ann-Christin Holtet og Siri Lindstad

ISBN 978-82-11-02492-3

,!7II2B1-acejcd!

BOKMÅL