Praksisstudier utdrag by Fagbokforlaget

Forfatterne legger opp til at du som lærerstudent skal være godt forberedt til praksisstudier, få et rikt utbytte av praksisperiodene og ha gode forutsetninger for å kunne reflektere i etterkant – både alene og sammen med andre. Forfatterne har tidligere publisert boka Lærerstudenten i møtet mellom teori og praksis.

www.fagbokforlaget.no

i lærerutdanninga

Vivi Nilssen er professor i pedagogikk ved NTNU, Institutt for lærerutdanning og har lang erfaring som lærer, praksislærer og lærerutdanner. Mange års forskning på begynneropplæring, praksisopplæring, praksislærerrollen og samspillet mellom universitet og praksisfelt er publisert i bøker, artikler og bokkapitler.

Dette er den første pensumboka beregnet på lærerstudenter som drøfter praksis. I boka belyser forfatterne hva det vil si å være lærer, hvordan studentene skal balansere forholdet mellom teori og praksis, hvordan praksisveiledninga fungerer, hvilke læringsredskaper som finnes i praksis, og hvordan du kan lære å bygge opp gode relasjoner til både kollegaer og elever.

PRAKSISSTUDIER

Torunn Klemp er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU, Institutt for lærerutdanning og har lang erfaring som lærer, lærerutdanner og leder innenfor høyere utdanning. Hun har forsket på lærerstudentenes refleksjonsskriving, praksisopplæring og samspillet mellom universitet og praksisfelt. Dette er publisert i bøker, bokkapitler og artikler.

Torunn Klemp og Vivi Nilssen

Alle lærerstudenter vet hvor viktig det er med praksis i skolen når en skal lære å bli lærer. Så hvorfor finnes det så få bøker om praksis?

Torunn Klemp og Vivi Nilssen

PRAKSISSTUDIER i lærerutdanninga

PRAKSISSTUDIER

_PRAKSISSTUDIER.indb 1

2018-04-23 11:03:42

_PRAKSISSTUDIER.indb 2

2018-04-23 11:03:42

Torunn Klemp, Vivi Nilssen

PRAKSISSTUDIER I LÆRERUTDANNINGA

_PRAKSISSTUDIER.indb 3

2018-04-23 11:03:42

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2195-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen Forfatterne har mottatt støtte fra NFFO.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_PRAKSISSTUDIER.indb 4

2018-04-23 11:03:42

Til alle barnebarna vÃ¥re!

_PRAKSISSTUDIER.indb 5

2018-04-23 11:03:43

_PRAKSISSTUDIER.indb 6

2018-04-23 11:03:43

FORORD Dette er boka vi absolutt ikke hadde tid til å skrive, men som vi etter et øyeblikks betenkning fant at vi ikke kunne la være å skrive. Ideen til boka kom fra forlagsredaktør Hallvard Aamlid som vi har samarbeidet med gjennom flere år om bøker beregnet for praksislærere. Nå mente Hallvard det var på tide å spre den forskningsbaserte kunnskapen vår om praksisstudier til studentene selv, og innføringa av grunnskolelærerutdanning på masternivå var en god anledning. Hvem er vi? Vi er begge ansatt ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og begge har bakgrunn fra skoleverket og har undervist i pedagogikk i grunnskolelærerutdanninga. Parallelt har vi hatt ansvaret for utdanninga av praksislærere. I forskningsarbeidet vårt har vi hele tida vært opptatt av ulike sider ved den delen av lærerutdanninga som foregår i skolen. Ut fra sin bakgrunn som praksislærer har Nilssen gjennomført flere studier av praksis sett fra et praksislærerperspektiv, mens Klemp har hatt fokus på studentperspektivet. I seinere tid har vi begge vært opptatt av samspillet mellom fag- og praksisstudier i forskninga vår. Den første som skal takkes, er Hallvard. Takk for ideen og for at du med stor kløkt fikk oss til å gripe sjansen til å skrive denne boka! Dernest vil vi takke alle lærerstudentene og praksislærerne som lar oss få lov til å forske i deres virkelighet og samtidig gir liv til innholdet i boka gjennom at vi får låne stemmene deres. Vi takker også kollega Cecilie Skaalvik og hennes

_PRAKSISSTUDIER.indb 7

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

førsteårsstudenter som har gitt oss lov til å sitere fra helt ferske praksislogger, og kollega Siri-Malén Høynes som har lest og gitt oss tilbakemelding på manus. Til slutt skylder vi Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening en takk for prosjektstipendene som har gjort skrivearbeidet mulig. Trondheim, juni 2018 Torunn Klemp og Vivi Nilssen

_PRAKSISSTUDIER.indb 8

2018-04-23 11:03:43

INNHOLD INNLEDNING............................................................................................................... 13 Hva handler boka om? ...................................................................................... 17 Hva er målet med boka, og hvordan kan du bruke den? .................................................... 20 Noen avklaringer til leseren ................................................................................. 21 1 Å VÆRE LÆRER ..................................................................................................... 23 Læreren i møtet med elevene ............................................................................... 25 Læreren som del av et profesjonelt fellesskap ............................................................. 39 Læreren i møtet med foreldre og andre samarbeidspartnere .............................................. 49 Den nysgjerrige, reflekterte og etisk bevisste læreren .................................................... 54 2 PRAKSISSTUDIER – LÆRERUTDANNING I SKOLEN .................................................. 61 Utdanning på to læringsarenaer ............................................................................ 62 Læring i en yrkeskontekst – en uvirkelig «virkelighet» ................................................... 66 Mer enn å øve – praksisstudienes innhold og arbeidsmåter .............................................. 68 Helhet og sammenheng og progresjon – prinsipper for god profesjonsutdanning ....................... 72 Praksisskoler ................................................................................................ 77 Praksislæreren – en lærerutdanner i skolen .............................................................. 80 Et triadisk læringsfellesskap ............................................................................... 85

_PRAKSISSTUDIER.indb 9

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

3 LÆRING FOR ET LANGT LÆRERLIV ......................................................................... 92 Undersøkende læring ....................................................................................... 94 Nysgjerrighet og lærerike erfaringer ....................................................................... 98 Kortsiktige og langsiktige mål ............................................................................. 102 Lokal og generalisert kunnskap – ulike typer kunnskap i samspill ...................................... 105 Dekomponering – å arbeide med spesifikke lærerferdigheter ........................................... 110 Læring som deltakelse i praksisfellesskapet .............................................................. 113 Refleksjon – hva er nå det? .............................................................................. 114 4 VEILEDNING I PRAKSISSTUDIENE ........................................................................ 119 Profesjonsfaglig veiledning ................................................................................ 120 Utvikling av læreres spesielle kunnskapsbase ............................................................ 123 Veiledning som refleksjon over handling .................................................................. 125 Veiledning gjennom å vise og modellere ................................................................... 134 Veiledning som deltakelse i praksisfellesskap ............................................................ 140 Reflektiv veiledning for reflektiv undervisning ............................................................ 143 5 LÆRINGSREDSKAPER I PRAKSISSTUDIENE .......................................................... 149 Teorien bak medierende læringsredskaper ................................................................ 151 Planleggingsdokument ..................................................................................... 154 Observasjon ................................................................................................ 160 Praksislogg og annen refleksjonsskriving ................................................................. 170 Lesson Study som redskap i lærerutdanning .............................................................. 179

_PRAKSISSTUDIER.indb 10

2018-04-23 11:03:43

Innhold

6 SAMSPILLET MELLOM FAG- OG PRAKSISSTUDIER ................................................. 185 Å følge en fokuselev gjennom et helt år ................................................................... 188 Skriving og refleksjon i et triadisk digitalt rom ............................................................ 196 Video av egen undervisning som redskap i etterveiledning ............................................... 204 7 RELASJONER OG VURDERING I ET LÆRINGSFELLESSKAP ..................................... 215 Å etablere gode relasjoner i gruppa ........................................................................ 216 Vedlikehold av gode relasjoner............................................................................. 223 Vurdering i praksisstudiene ................................................................................ 227 Skikkethetsvurdering ...................................................................................... 231 SLUTTORD – BLANT ANNET OM ETIKK I SAMSPILL MED ELEVER................................. 243 REFERANSER ........................................................................................................... 247 MINNEBOK ............................................................................................................... 261 STIKKORDREGISTER ................................................................................................ 273

_PRAKSISSTUDIER.indb 11

2018-04-23 11:03:43

_PRAKSISSTUDIER.indb 12

2018-04-23 11:03:43

INNLEDNING Så var tida inne for ny praksis, og denne gangen på en helt ny skole – en ungdomsskole! Jeg har lenge gru-gledet meg til å stå framfor en klasse med elever på ungdomsskolenivå. (…) Etter det første møtet fikk jeg et helt nytt syn på hvordan det kommer til å bli. De var ikke det minste skumle, slik jeg hadde forestilt meg dem. De var faktisk overraskende greie å prate med! (…) Jeg gleder meg til å få innblikk i hvordan livet som lærer på ungdomsskolenivå er.

Praksis er noe som lærerstudenter ofte «gru-gleder» seg til, slik andreårsstudenten i denne forventningsloggen forteller. De gleder seg fordi de skal prøve seg i yrket de har valgt, gruer seg fordi de lurer på hvordan de vil mestre møtet med elevene. Andre ganger kan reservasjonen skyldes manglende tiltro til egne kunnskaper, slik det kommer fram i utdraget fra en loggdiskusjon om å gi respons på nynorsktekster: «Må jeg være utlært selv, før jeg kan lære andre?» Jeg tenker at en aldri kan bli helt utlært, du vil hele tida ta til deg ny kunnskap gjennom å jobbe med tekster. Læring er en prosess vi går gjennom hele livet. (…) Jeg ser også på rettingen av tekster som en fin måte å lære på og «gru-gleder» meg litt, jeg også!

_PRAKSISSTUDIER.indb 13

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

Samtaler med lærerstudenter gjennom tretti år har lært oss at det er mange ulike grunner til å velge læreryrket. De tre vanligste grunnene de oppgir, er interesse for barn, et ønske om å arbeide med mennesker og interesse for et fag som de også ønsker å formidle til andre. For noen er det en grunnleggende kunnskapstørst som er drivkraften, slik det går fram av denne praksisloggen om å trekke linjer mellom ulike typer kunnskap: «En viktig grunn til at jeg har lyst til å bli lærer, er at jeg med litt glimt i øyet betrakter meg selv som en ‘kunnskapsnerd’.» En annen vanlig grunn er at mor, far eller tante er lærer, vi hører ofte utsagnet: «Jeg kommer fra en lærerfamilie, jeg.» Egen skoleerfaring kommer også ofte opp som årsak. Oftest er det historien om læreren som gjorde en forskjell for dem personlig, eller som de har gode minner knyttet til. For eksempel læreren som var med dem på den første skoleturen som gikk til rektors eplehage rett på baksiden av skolebygget. Den samme læreren som noen år etterpå lærte by-elevene at det faktisk gikk an å lage smør! Eller læreren som så potensialet i «urokråka». Noen ganger får vi andre historier. For eksempel den vi nylig fikk i en logg fra en av våre flotte studenter i et forskningsprosjekt. I arbeidet med å utvikle elevenes egen stemme i matematikklæringa gikk tankene tilbake til hennes egen matematikkopplæring. Hun hadde dårlige minner om lærere som ble sure og spydige fordi hun kunne mye og var ambisiøs. Selv ønsket hun å bli en lærer som kunne gi også de sterke elevene faglige utfordringer. Heldigvis ga den dårlige skoleerfaringa henne motivasjon til endring. Du går nå inn i det vi kaller ei profesjonsutdanning der du skal utvikle din egen lærerrolle gjennom teori- og praksisstudier. Oppmerksomheten vil naturlig nok ofte være rettet mot egen mestring: av fag, av samspill med medstudenter og av utfordringer du møter i praksisskolen. Som lærer må du ha elevenes

_PRAKSISSTUDIER.indb 14

2018-04-23 11:03:43

Innledning

læring og utvikling som sentreringspunkt. I grunnskolelærerutdanninga vil du ha praksisstudier integrert i teoristudiene fra første semester. For å mestre forventningene i klasserommet må overgangen fra å være sentrert om egne behov til å være sentrert omkring hvordan du kan ivareta elevens behov, skje relativt raskt. For studenter som har erfaring som lærervikar, som er vant til ansvar for småsøsken, eller som har erfaringer med barne- og ungdomsarbeid, vil kanskje ikke denne overgangen være så stor. Andre kan oppleve det denne praksislæreren beskriver: Jeg begynte i lærerutdanninga da jeg var 19 år. For meg ble praksis en brå (og brutal) modningsprosess hvor jeg fikk innblikk i barns liv på godt og vondt. Jeg måtte bli fort voksen og finne min «voksenidentitet». Læreryrket krever at man i stor grad har funnet ut mye om seg selv og hva man står for. Man må ha fått nok selvtillit til at man kan være den voksne barn trenger, og samtidig være en voksen overfor foreldrene. Studenter i andre utdanninger kunne i større grad enn meg fortsette å være i ungdomslivet (Nilssen, 2018, s. 47).

Utsagnet viser tydelig at å lære å bli lærer er en sammensatt prosess. Parallelt med å tilegne deg kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk, samt praktiske lærerferdigheter må du som gryende lærer forstå deg selv i møte med andre og raskt tre inn i en ansvarlig voksenrolle. Noen trenger tid til denne prosessen. For eksempel tjueåringen som måtte få kjenne litt på hva det å være lærer handlet om. Han hadde begynt ved lærerutdanninga litt tilfeldig, hadde liten erfaring med barn og visste knapt nok hvordan han skulle lese for dem. Eller den store branden som trengte både tid og mye motivering fordi han var redd han kunne komme til å tråkke på de små førsteklassingene.

_PRAKSISSTUDIER.indb 15

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

Det er en utfordring å finne fram til sin identitet som lærer og samtidig innfri alle forventninger og krav utenfra. Som lærerstudent må du være forberedt på å bli utfordret både følelsesmessig, intellektuelt og sosialt. Du vil i perioder kunne føle deg maktesløs overfor utfordringer som tilpasset opplæring og inkludering. Dilemmaer knyttet til på den ene sida å skulle støtte barns læring og utvikling og på den andre sida å skulle gjennomføre tester og vurderingsarbeid som du tror kan ødelegge enkeltelevers prestasjonsmotivasjon, er også utfordrende for lærerstudenter. Dette er dilemmaer lærere må lære å takle i hverdagen. Da er det godt å vite at læreryrket ikke lenger er en jobb for «ensomme ulver». Som lærer er du del av et praksisfellesskap og en organisasjon som skal samspille med andre profesjoner og ikke minst med foreldrene. Underveis i den femårige lærerutdanninga har du også mange gode støttespillere. Vi møter jevnlig lærere som forteller med glede om sin fantastiske musikklærer eller pedagogikklærer på «lærerskolen». Ofte er det en lærer som ikke bare brant for faget, men som også fikk studentene til å forstå et skolefag fra elevens perspektiv. Aller mest hører vi likevel om praksislærerne deres. Dette sitatet som peker førti år bakover i tid, viser hvor viktig praksislærere er for lærerstudenter: Jeg husker alle mine egne praksislærere fra egen utdanning på slutten av syttitallet. De var viktige personer for meg, og praksisperiodene var klare høydepunkt i utdanninga. De var alle forskjellige og hadde alle sine kjepphester.

Sitatet slutter med et viktig poeng: Som lærerstudent gjennom fem år vil du møte minst fem forskjellige praksislærere på fem forskjellige praksisskoler. Du vil bli påvirket av og få innsikt i mange ulike måter å arbeide på. Slik denne

_PRAKSISSTUDIER.indb 16

2018-04-23 11:03:43

Innledning

lærerstudenten har forstått, forventes det imidlertid ikke at du skal gjøre de samme valgene som praksislærerne dine: Det er opp til meg å finne min egen linje ved hjelp av min overbevisning og det andre har kommet fram til. Det er også viktig å vite at det ikke bare er én måte å gjøre ting på. Sjelden er to situasjoner like.

Det er ingen enkel jobb å være lærer, og det skal heller ikke være det! Lærere har ansvar for det mest dyrebare vi har: barn og unge. Fordi læreryrket er så sammensatt, er også praksisstudiet mangfoldig og utfordrende. Det er dette denne boka handler om. Vi som har skrevet boka, har lang erfaring som lærere og lærerutdannere. I lærerutdanninga har vi undervist både grunnutdanningsstudenter og praksislærere gjennom mange år. Vi er pedagogikklærere, men i flere av prosjektene har vi arbeidet tett sammen med fagdidaktikere i norsk og matematikk. Mange av eksemplene våre er derfor hentet fra disse fagene. Funn og erfaringer fra de tverrfaglige prosjektene våre er et viktig kunnskapsgrunnlag for boka. Når vi siterer praksislærere og lærerstudenter, er mye hentet herfra eller fra ulike fagtekster og logger de har gitt oss lov til å bruke. Du får vite mer om tre av prosjektene våre i kapittel 6, der vi bruker dem som eksempler på gode arbeidsmåter i praksisstudiene.

HVA HANDLER BOKA OM? Vi starter boka med kapitlet Å være lærer. Dagens lærerrolle er sammensatt og mangfoldig og rommer mange oppgaver som er usynlige for folk flest. Hensikten med kapitlet er dermed å gi deg et bakteppe for praksisstudiene;

_PRAKSISSTUDIER.indb 17

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

det er denne lærerrollen du skal bli kjent med og bevege deg i retning av. Vi begynner kapitlet med det som er primæroppgaven, nemlig læreren i møte med elevene. Mangfoldet i lærerjobben krever at læreren er i stand til å samarbeide. De to neste delkapitlene handler derfor om læreren som del av et profesjonelt fellesskap og om samarbeid med foreldre og representanter for andre profesjonsgrupper som lærere samspiller med. Vi avslutter kapitlet med å beskrive den nysgjerrige, reflekterte og etisk bevisste læreren. Dette er egenskaper som har betydning for å mestre lærerrollen i dagens og framtidas skole. I kapittel 2, Praksisstudier – lærerutdanning i skolen, redegjør vi for de formelle rammene rundt praksisstudiene. Vi viser hvordan praksisskolen er en lærerutdanningsarena på lik linje med universitetet, et sted for studier og systematisk læring med en gjennomtenkt progresjon. Videre viser vi hvordan du i praksisstudiene er del av et triadisk læringsfellesskap, der først og fremst medstudenter og praksislærer, men også faglærere fra universitetet bidrar til læring og utvikling. Det tredje kapitlet, Læring for et langt lærerliv, utfordrer den tradisjonelle oppfatninga av praksis som «å lykkes i virkeligheten». Her-og-nå-perspektivet suppleres med langsiktige mål. Her skriver vi om å utvikle deg som reflektert praktiker, om livslang læring for lærere og om kunnskaper som overskrider den lokale praksisskolens kontekst. Kapitlet vektlegger nysgjerrighet og undersøkende læring og betydningen av å arbeide langsiktig med spesifikke lærerferdigheter. I Veiledning i praksisstudiene, det fjerde kapitlet, redegjør vi for ulike tilnærminger til veiledning i praksisstudiene. I de ulike delkapitlene tar vi for oss veiledning som refleksjon over handling, veiledning gjennom å vise og reflektere og veiledning som læring i praksisfellesskap. Vi viser hvordan de ulike modellene supplerer hverandre og kan brukes i ulike faser og sammenhenger

_PRAKSISSTUDIER.indb 18

2018-04-23 11:03:43

Innledning

gjennom studiet. Det kommer godt til syne i det siste delkapitlet, Reflektiv veiledning for reflektiv undervisning. Kapittel 5, Læringsredskaper i praksisstudiene, tar for seg læringsredskaper du vil bli godt kjent med som lærerstudent, og som du på ulike måter vil bruke gjennom hele lærerlivet. Planleggingsdokument, observasjon og praksislogg vil du sannsynligvis ta i bruk allerede fra første semester. Modeller for utvikling, slik som aksjonslæring og Lesson Study, tar mer plass ut gjennom studiet når du skal skrive FoU-oppgaver og gjennomføre ditt eget masterprosjekt. Hensikten med kapittel 6, Samspillet mellom fag- og praksisstudier, er å vise eksempler på arbeids- og studieformer som kan styrke sammenhenger mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis slik studentene etterlyser. Vi viser eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter der samspill mellom ulike typer teori og erfaringsbasert kunnskap har vært sentralt. I det første prosjektet har lærerstudenten fulgt en fokuselev gjennom et helt skoleår. I det andre prosjektet har vi prøvd ut skriftlige refleksjonsfellesskap som diskusjonsforum og blogg. Avslutningsvis presenterer vi erfaringer fra et prosjekt der vi har brukt video av studentenes egen undervisning i etterveiledninga. Som lærerstudent vil du få støtte til utvikling, samtidig som du gjennom hele studiet vi bli vurdert både opp mot kompetansemål og kriterier for skikkethet. I kapittel 7, Relasjoner og vurdering i et læringsfellesskap, setter vi søkelyset på praksislærerens doble rolle som veileder og vurderer. Vi belyser hva dette krever av relasjonsbygging og metasamtaler, samt redskaper som kan tas i bruk i arbeidet med å bygge og vedlikeholde relasjoner i et læringsfellesskap. Kapitlet avsluttes med å gi deg innsikt i hvordan vi i lærerutdanninga arbeider med å vurdere lærerstudenters skikkethet. Vi avslutter boka med et sluttord blant annet om etikk i samspill med elever.

_PRAKSISSTUDIER.indb 19

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

HVA ER MÅLET MED BOKA, OG HVORDAN KAN DU BRUKE DEN? Vi har skrevet ei bok til et emne, praksisstudiet, som vanligvis ikke har pensum. Det har vi gjort fordi det finnes mye forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om praksisstudier som vi mener du som student bør få kjennskap til. Denne kunnskapen får praksislærere innblikk i gjennom utdanning for praksislærere. Vi er imidlertid overbevist om at kunnskapen i enda større grad vil kunne bidra til å heve kvaliteten på praksisstudiene dersom du som student også kjenner den. Kjenner du tankene bak måten praksisstudiene legges opp på, vil du bli en god samspillspartner for praksislærer og medstudenter. Du vil kunne komme med forslag og ideer, og du vil kunne utfordre når læringsprosessene ikke gir deg det du ønsker. Det handler i stor grad om å få mulighet til å ta medansvar for din egen læring og utvikling. Når du leser denne boka, vil du se at vi kommer inn på mange temaer som er sentrale i teoristudiene, både i pedagogikk og elevkunnskap og i fagdidaktikken. Det er imidlertid ikke vår ambisjon å dekke læringsbehovet i disse fagene, temaene er drøftet ut fra hvordan du vil arbeide med dem i praksisstudiene. Fordi målet med boka er å diskutere gode praksisstudier, har vi heller ikke valgt å gå inn i noen større diskusjon om forholdet mellom teori og praksis. Utgangspunktet vårt er at teoristudier og praksisstudier er likeverdige og skal samspille. Dette kommer vi tilbake til flere steder i boka, og vi reiser stadig spørsmål der du må reflektere med støtte i teorien du får tilgang til gjennom fagstudiene. Vi har ønsket å gjøre dette til ei annerledes bok i bruk og utforming. For det første har vi ikke lagt opp til at du skal lese og gjøre deg ferdig med boka på kort tid. Tanken er at boka skal fungere som et felles arbeidsredskap for de vekslende læringsfellesskapene du er en del av gjennom alle fem år med praksisstudier. Med arbeidsredskap mener vi at den kan fungere som et felles

_PRAKSISSTUDIER.indb 20

2018-04-23 11:03:43

Innledning

utgangspunkt for å diskutere valg av arbeidsformer og fokus i praksisstudiene. Hvilke grep kan dere ta for å utvikle et godt læringsmiljø i praksisgruppa? Hvilke læringsformer kan en bruke i praksis for å utvikle ulike typer kompetanse? Når kan det være nødvendig for praksislærer å modellere, og når er videoanalyse av egen undervisning nyttig? Hva er nyttig tilbakemelding underveis i løpet, og hva slags progresjon i krav og innhold kan du forvente? Vi har blant annet lagd et stikkordregister for at du lettere skal kunne lese boka på kryss og tvers. Kanskje kan det også være nyttig å ta boka fram i de første årene som lærer? For det andre ønsker vi at boka skal støtte opp om at du utvikler deg som en reflektert lærer. Det er derfor bedre plass til å gjøre egne notater enn det er i mye annen studielitteratur. Det er satt av plass til egne refleksjoner både i de brede margene og i slutten av hvert kapittel. Vi har også valgt å lage en slags minnebokdel i slutten av boka, der du i tillegg til egne refleksjoner kan skrive inn navn på medstudenter, praksislærer, oppfølgingslærer og praksisskole. Vi er klar over at mange av dere vil foretrekke å skrive digitalt. Flyktige tanker som havner på papiret, kan likevel være spennende å komme over neste gang du er i praksis, eller når du har vært i yrket i noen år og vil bla tilbake i noe du vagt husker som viktig. Gjennom aktiv bruk tror vi at egne notater etter hvert kan bli like viktige som vår stemme.

NOEN AVKLARINGER TIL LESEREN Når vi snakker om lærerutdanning i denne boka, mener vi som regel grunnskolelærerutdanning. Dersom vi omtaler andre lærerutdanningsprogram, blir det sagt eksplisitt. For å forenkle teksten har vi kun valgt å presisere om vi omtaler programmet for 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn når det har betydning

_PRAKSISSTUDIER.indb 21

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

for innholdet i teksten, da forkortet til GLU 1–7 og GLU 5–10. Av samme grunn har vi i mange sammenhenger valgt å omtale lærerstudentene kun som studenter og å bruke det engelske ordet «campus» om utdanningsinstitusjonen. Grunnskolelærerutdanningene tilbys både ved høgskoler og universiteter. For enkelhets skyld omtaler vi imidlertid utdanningsinstitusjonen konsekvent som universitetet. Med faglærer mener vi både dem som underviser i skolefag, og dem som underviser i pedagogikk og elevkunnskap. Med oppfølgingslærer mener vi en faglærer som har ansvar for å samspille med studenten og praksislæreren omkring praksisstudiene. Termen lærerutdanner dekker både ansatte på universitet/høgskolen og praksislærere. Når vi bruker termen praksislærer, kan det både være snakk om en enkelt praksislærer og et team av praksislærere. Vi gjør også oppmerksom på at vi har valgt å bruke begrepet «hun» om studenten, faglæreren, praksislæreren og forskeren når det ikke er direkte referanse til en mannlig person. Vi bruker begrepene læringsfellesskap og praksisfellesskap litt om hverandre. Vi har tidligere skrevet andre bøker og artikler om praksisstudier der målgruppa er lærerutdannere eller lærerutdanningsforskere. Vi har i denne boka valgt å gjenbruke noen sitater fra disse publikasjonene. Vi gjør oppmerksom på at vi av hensyn til helhet og leseflyt i noen tilfeller har gjort små endringer, for eksempel når det gjelder navn. Lykke til med praksisstudiene!

_PRAKSISSTUDIER.indb 22

2018-04-23 11:03:43

Kapittel 1

Å VÆRE LÆRER Det var da jeg forsto hvor mange hensyn en lærer må ta. Læreren er et mellomledd som mottar beskjeder fra høyere hold, samtidig som hun skal ta hensyn til elevene sine. I tillegg er det samarbeid med foresatte og kollegaer, planlegging av timer, kontaktmøter og retting av prøver/oppgaver. Og ikke minst tid. Det virker som tiden aldri strekker helt til, det er bestandig noe man kan gjøre. Jeg tror ikke jeg innså hvor mye arbeid og hensyn en lærer må ta før jeg startet på studiet.

Når du begynner i lærerutdanninga, har du 12–13 års skolegang bak deg. I minst 10 000 klokketimer har du observert hva lærere gjør i klasserommet. Du har gjort deg noen tanker om den læreren du vil bli – og kanskje den du ikke vil bli. Det læreren gjør utenfor klasserommet, har du antakelig sett lite av, det er det vi vil kalle usynlige sider ved lærerarbeidet. Det er dette studenten i sitatet ovenfor har fått tilgang til i sin aller første praksisperiode. Som elev har du verken sett planlegginga og etterarbeidet eller samarbeidet med kollegaer. Og selv om du har erfart samarbeid med foresatte og vært med på utviklingssamtaler, har du nok ikke reflektert over hvor stor del av jobben som foregår utenfor klasserommet. Slike usynlige deler av jobben har imidlertid stor

_PRAKSISSTUDIER.indb 23

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

innflytelse på det som skjer i møtet mellom lærer, elev og lærestoff. Samarbeid er en side ved lærerrollen som har fått stadig større omfang de siste tiårene. Mønsterplanen fra 1987 kan sies å være startpunktet for en mer samarbeidsorientert lærer. Læreplanen hadde et eget kapittel om samarbeid hjem–skole. Samtidig ble det stilt krav om tilstedeværelse på skolen utover undervisning. Tid tilsvarende en time i uka skulle brukes til skoleutvikling sammen med kollegaer og en ekstern veileder. Forsknings- og utviklingsarbeid er en annen usynlig side ved lærerrollen som studenter ofte er ukjent med før de begynner i lærerutdanninga. Når du nå går inn i ei femårig lærerutdanning på masternivå, realiserer Skole-Norge et gammelt ideal om en mer forskende lærer. Fordi det er så mye lærerarbeid som er usynlig fra et elevperspektiv, og fordi disse sidene ved yrket er lite omtalt i mediene, starter vi boka med et oversiktsbilde over hva det innebærer å være lærer i dag. Innholdet i kapittel 1 er en oversikt. I pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og i fagstudiene vil du utvikle mer kunnskap og få en dypere forståelse av de temaene vi presenterer. Stortingsmelding nr. 11 (2008–2009) Læreren. Rollen og utdanningen (KD, 2009) definerer tre hovedområder for lærerens arbeid: læreren i møtet med elevene, læreren som del av et profesjonelt fellesskap og læreren i møtet med foreldre og andre samarbeidspartnere. Vi har valgt å la disse områdene være overskriftene i de tre første delkapitlene. Vi begynner med det som er primæroppgaven, det lærerstudenter definerer som «virkeligheten», læreren i møtet med elevene. Andre deler av lærerarbeidet, samarbeidet med kollegaer og andre samarbeidspartnere, som følger i de to neste delkapitlene, skal støtte opp om primæroppgaven. Det fjerde delkapitlet har vi kalt den nysgjerrige, reflekterte og etisk bevisste lærer. Det er egenskaper og holdninger som har betydning for utøvelsen av yrket, og som kommer til syne i møte med elevene, kollegaene, foreldrene og alle andre læreren samhandler med.

_PRAKSISSTUDIER.indb 24

2018-04-23 11:03:43

Kapittel 1: Å være lærer

LÆREREN I MØTET MED ELEVENE Når vi snakker med lærerstudenter om hvorfor de har lyst til å bli lærere, er svaret alltid nær knyttet til elevene: Jeg liker barn! Jeg har en lillesøster, og å se henne lære er så morsomt! Hun både lærer, utvikler seg og vokser. Det er fint å se. Ved å bli lærer kan jeg få se nettopp dette. At barn utvikler seg. Lære dem å lese, regne, sitte stille. Lære dem godt og vondt, slik at de skal klare seg videre i reisen ut i samfunnet. Når du ser et barn som får en «aha-opplevelse», skjønner hva de faktisk holder på med, eller bryter ut med «jeg klarte det!» eller «nå skjønner jeg det!» – DET gjør godt innvendig. Som lærer kommer jeg nok til å ha mye fokus på mestringsfølelse hos elevene, da dette har stor betydning for dem videre i livet. Tanken på å være den læreren som elevene prater positivt om seg imellom, og den læreren som blir husket selv etter endt skolegang, motiverer meg.

Disse tre studentsitatene samsvarer med funnene fra en undersøkelse i 2010 om begrunnelser for studievalg. Både GLU 1–7- og GLU 5–10-studentene scoret høyest på utsagnene «Fordi jeg liker å jobbe med barn og unge» og «Fordi jeg vil bety noe for barns/unges framtid» (Følgjegruppa, 2011). Forskning viser at lærere etter noen år i yrket framhever det samme. Det er arbeidet og samværet med elevene som er hovedmotivet for å være lærer. Det er også dette som gir størst trivsel og glede (Skaalvik & Skaalvik, 2012). Kjernen i lærerarbeid er undervisning og opplæring, det som foregår i møte med elevene. For mer enn 40 år siden beskrev Doyle (1977) det komplekse livet

_PRAKSISSTUDIER.indb 25

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

i klasserommet gjennom de fire begrepene multidimensjonalitet, samtidighet, umiddelbarhet og uforutsigbarhet. Skolen skal tjene mange hensikter. Livet i klasserommet er derfor multidimensjonalt og inneholder en rekke hendelser og prosesser som ikke nødvendigvis har sammenheng med hverandre. En klasse er sammensatt av elever med ulike evner og interesser, og de har ulike mål og ulik atferd. Læreren skal undervise i et fag, bygge relasjoner, diagnostisere, lede klassen, hanskes med emosjonelle responser på hendelser og atferd, etablere rutiner og distribuere materiell. Disse forholdene er også i interaksjon med hverandre på den måten at avgjørelser i én dimensjon får følger for andre. Det er også karakteristisk for klasserommet at mye skjer samtidig. Mens hun er i dialog med enkeltelever, må læreren også følge med på det som skjer rundt henne. I en helklassesamtale må hun være rettferdig når det gjelder hvem som skal få svare, hun må vurdere elevsvarene, og hun må bestemme i hvor stor grad disse er relevante for videre oppfølging. Hun må oppmuntre de stille og dempe de ivrige. Samtidig må utenforliggende forstyrrelser håndteres. En student uttaler at praksis fikk henne til å forstå «hvor mange ting som må prioriteres på samme tid». Begivenhetene i klasserommet følger raskt på hverandre, de er umiddelbare. Det gir lærerne lite rom for refleksjon før de må foreta valg og handle i situasjonen. Samtidigheten ved mange hendelser og avbrytelser bidrar til uforutsigbarhet. Det er utfordrende å forutse elevreaksjoner og planlegge hvor lang tid en aktivitet skal ta. Det er grunn til å tro at livet i klasserommet er enda mer komplekst i dag enn da Doyle skrev om dette. Flerkulturalitet, digital utvikling og medieeksplosjon er eksempler på utviklingstrekk som bidrar til en mer kompleks og mangfoldig lærerrolle. Det samme gjør globale innvandrings- og flyktningstrømmer (Dahl, 2016) og utfordringer knyttet til prestasjonspress (Bakken,

_PRAKSISSTUDIER.indb 26

2018-04-23 11:03:43

Kapittel 1: Å være lærer

2017). Det er ikke rart at nyutdannede lærere snakker om det kaotiske og heseblesende arbeidet preget av travelhet og tidspress.

Læreren som leder Alle barn har rett til å glede seg til å gå på skolen hver dag. Der tilbringer de store deler av dagen sin i mange år. En meningsfylt skolehverdag er derfor avgjørende for å sikre alle barn og unge en god oppvekst. Heldigvis viser elevundersøkelser at størsteparten av norske barn trives på skolen: Nasjonale studier fra de siste 20 årene viser at norske ungdomsskoleelever i økende grad trives, og at det er færre som kjeder seg eller som gruer seg til å gå på skolen. Sammenliknet med elever i mange andre land, er trivselen i norsk skole høy (Bakken, 2017, s. 28).

Vi vet også at det ikke gjelder alle. Ifølge Bakken gruer hver femte ungdom seg ofte til å gå på skolen. Frafallet i videregående skole er også bekymringsfullt høyt. Til tross for utvikling av programmer og stadige erklæringer fra politikere og skolefolk om at vi skal ha en mobbefri skole, er vi ennå ikke kommet dit. I den digitale verden kan mobbinga også være vanskelig å få øye på. Å skape og lede et positivt læringsmiljø som gir forutsetninger for læring, mestringsfølelse og positiv utvikling hos hver enkelt elev, er derfor en kompleks og krevende oppgave for lærere. Du som er lærerstudent, har sannsynligvis lyktes godt i skolesystemet. Det kan derfor være en utfordring å se og forstå elever som ikke har lyktes i like stor grad. Forskningslitteraturen innenfor klasseledelse («classroom management») er omfattende. I en studie som sammenfatter funn fra mange slike studier, har

_PRAKSISSTUDIER.indb 27

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

Wubbels (2011) identifisert lærerhandlinger som bidrar til et positivt læringsmiljø. Handlingene er sortert i seks kategorier han navngir som atferdsorientert, indre kontroll, mellommenneskelig, økologisk, samtaleorientert og læreplanorientert (vår oversettelse). Konkrete handlinger er listet under hvert punkt, og ikke uventet er lista omfattende, totalt 80 punkt. Noen punkt er omfattende, som for eksempel å planlegge undervisning ut fra både innhold og prosess. Andre punkt er små og konkrete, sånn som å ønske hver elev velkommen om morgenen. I fortsettelsen presenterer vi hovedinnholdet i hver kategori. I kategorien atferdsorientert inngår læreres evne til å modellere (vise), rose og belønne ønsket atferd og å overse uønsket atferd i de tilfellene der det er mulig. Er forseelsen grov, tas det opp med eleven(e) det gjelder, og ikke i plenum. Elevene skal ikke være redde for at de kan bli uthengt. God ledelse på dette området innebærer også å tenke gjennom hvordan møblering, plassering av utstyr og elever kan bidra til god flyt i læringsarbeidet og forebygge uønsket atferd. En student beskriver i loggen sin hvordan hun har erfart dette i praksis: Det er ikke bare planlegging av undervisning som tar tid, men også av et klasserom, hvordan det skal være oppsatt, hvem sitter med hvem. Da vi var i praksis, var vi med på et møte der lærerne som jobbet i den klassen, skulle ordne et nytt klassekart, og det var ikke så lett som jeg trodde. Det er så mye som må tenkes gjennom når de skal bestemme hvor enkelte elever skal sitte, og hvem som skal sitte sammen med dem og rundt dem.

I et godt fysisk og psykisk læringsmiljø slipper elever å gå veien om læreren når de skal skifte mellom oppgaver og aktiviteter. De blir vist tillit. Kategorien indre kontroll viser til lærerhandlinger som fremmer gode relasjoner mellom lærer og elev(er) og mellom elevene. Slik vi forstår det, handler

_PRAKSISSTUDIER.indb 28

2018-04-23 11:03:43

Kapittel 1: Å være lærer

denne kategorien om lærerens bidrag til at elevene utvikler selvregulert atferd. Dette gjør læreren både gjennom undervisning av sosioemosjonelle ferdigheter og gjennom forventninger til elevenes sosiale kompetanse. Læreratferd som fremmer gode relasjoner, er å hilse på og ønske elever velkommen og være ekstra oppmerksom på dem som har vært syke eller fraværende av andre grunner. Det er å vise respekt for elevene og deres tanker og meninger, sette faste rammer og grenser og begrunne avgjørelser. Det handler også om å forklare mål og hensikt med aktiviteter. Tilbakemeldinger er konstruktive og blir gitt uten at noen blir ydmyket eller taper ansikt. Dette sitatet fra en lærerstudent viser hvordan relasjonsbygging foregår hele tiden, også utenfor klasserommet: Vi var med på høsttur med hele skolen, og vi fikk da virkelig se viktigheten av slike turer. Relasjonsbyggingen var enorm på denne turen, og elever som ikke sier så mye i klasserommet, kom bort for å slå av en prat. Denne turen gjorde også mye for stemningen i klasserommet fordi elevene ble mer kjent med oss, sånn at det ikke var like skummelt å spørre oss om hjelp. Vi kunne bruke det de fortalte at de var interessert i, når vi snakket med dem senere i praksisen, noe som gjorde at de følte at vi bryr oss og faktisk er interessert i hva de driver med.

Studenten viser i sitatet også til lærerhandlinger Wubbels har plassert i kategorien mellommenneskelig. Læreren er oppriktig engasjert i å få tak i den enkelte elevs interesser, tanker og bakgrunn. Hun lytter til det elevene har å si om skolerelaterte og ikke skolerelaterte saker. Hun tar seg tid til og rydder rom for korte elev–lærer-samtaler etter undervisning, når hun møter dem i gangene, eller som her når de er på tur. Hun er oppmerksom på elever som trenger spesiell oppmerksomhet i perioder. Lærerhandlinger som inngår i denne kategorien, er

_PRAKSISSTUDIER.indb 29

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

å bruke nonverbale meldinger som små gester og øyekontakt, vise følelser og emosjoner, ha godt humør og være åpen for humor. Nødvendige irettesettelser blir etterfulgt av positive tilbakemeldinger gjennom smil eller anerkjennelse av endret atferd. Noen studentsitater kan belyse slike handlinger: Alle disse «små» grepene en lærer hele tiden må bruke for å gjøre en god jobb, har endret mitt syn på det å være lærer. Hvordan få tilknytning til elevene hadde jeg ikke tenkt mye på, og hvor mye jobb det egentlig er. Dette med relasjonsbygging krever mye innsats og har endret mitt syn på hvordan enhver samtale med enkeltelever er med på å skape et godt klassemiljø og styrke lærerens posisjon i klasserommet. Man legger merke til alle de små detaljene en god klasseleder gjør. Det har fått meg til å tenke at det er mye mer under overflaten enn hva en først skulle tro det var når man skal styre en klasse.

Her ser vi at studentene har erfart at mye ligger i de «små» detaljene eller grepene, det som ligger under overflata, og som både kan være vanskelig å få øye på og vanskelig å sette ord på. Det er handlinger som for mange erfarne lærere er blitt en del av deres tause kunnskap, kunnskap som verken er bevisst eller kan artikuleres (Polanyi, 1966). En praksislærer sier: «I møte med studentene får jeg tenkt gjennom og satt fokus på det jeg gjør automatisk i det daglige uten å tenke noe videre over det. Jeg må forklare og begrunne det jeg fram til nå har gjort helt automatisk.» Lærerhandlinger som inngår i kategorien økologisk, spenner fra utvikling av klasseromsrutiner og gruppenormer tidlig i skoleåret til det å kunne gi

_PRAKSISSTUDIER.indb 30

2018-04-23 11:03:43

Kapittel 1: Å være lærer

oppmerksomhet til to eller flere ting samtidig. Læreren skriver plan for timen/dagen på tavla eller forteller hva som skal skje. Når elevene arbeider, går læreren mellom elevplassene, og hun organiserer hyppige muligheter for fellesskapsopplevelser. Hun oppfordrer til deling av tanker og løsningsforslag på oppgaver. Kategorien samtaleorientert handler om lærerens kommunikasjon. Læreren lytter aktivt til elevene når de arbeider, og bruker helklassesamtaler i læringsarbeidet. Hun velger bevisst interaksjonsmønstre og deltakelsesstrukturer som fremmer inkludering av alle elever, og hun gir elevene tid til å forstå og praktisere nye interaksjonsmønstre. Hun er oppmerksom på hvordan lærerens kommunikasjon kan hindre eller støtte dialogen rundt lærestoffet. Samtidig bruker læreren dialogen til å forebygge eskalering av konflikter. Den siste kategorien, læreplanorientert, omfatter lærerhandlinger som fremmer elevenes læring. Læreren forbereder undervisning ut fra både innhold og prosess. Hun skaper autentiske situasjoner, presenterer virkelige problemer og tilbyr strukturert variasjon i oppgaver og klasseromsaktiviteter. Hun tilpasser oppgavene til elevene slik at de blir utfordrende og ikke bare rutinearbeid. Respons på alle typer arbeid og tester blir gitt kort tid etter at de er gjennomført. Hun ordner opp i faglige problemer fra tidligere økter. Denne lista er antakelig ikke uttømmende, og som Wubbels påpeker, er mange av punktene overlappende og kunne vært plassert flere steder. Vi ser også at noen av punktene i de ulike kategoriene ligner på hverandre. Det Wubbels imidlertid får fram gjennom en slik kategorisering, er at klasseledelse er mye mer enn å «holde disiplin» og «bygge gode relasjoner». Gode klasseledere retter oppmerksomheten mot læring og ikke mot en støyfri atmosfære, hevder Wubbels. Relasjonsbygging og ledelse av elevgruppa skjer integrert

_PRAKSISSTUDIER.indb 31

2018-04-23 11:03:43

Praksisstudier

med læringsaktiviteter og undervisning. Det relasjonelle perspektivet står ikke i motsetning til de faglige sidene ved læreryrket, selv om det noen ganger framstilles eller oppfattes slik. Kommunikasjonen i klasserommet, kvaliteten på relasjonen og mulighetene som skapes for læring, er tett knyttet sammen. Dermed blir det å beherske både det relasjonelle og det faglige nettopp det som sterkest kjennetegner lærerarbeidet. Det er også uttrykt i planverket: «Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen» (KD, 2017a, s. 9). For å fange dette doble perspektivet foretrekker vi å bruke begrepet læringsledelse framfor det noe vanligere begrepet klasseledelse. Hattie (2015) har revidert sin liste over hvilke tiltak eller forhold som har effekt på elevers læring. Fra å ha pekt på læreren som den viktigste faktoren sier han nå at det som i første rekke kan forklare elevenes læring, er eleven selv. Omtrent 50 % av læringa er et resultat av hva eleven bringer inn i klasserommet, sier han. Dette underbygger det vi vet, at læring er ikke noe læreren kan gjøre for eleven, den skjer gjennom aktivitet hos eleven selv. Det læreren kan gjøre, er å legge til rette for læring. Lærerens kjerneoppgave er å forbinde eleven med lærestoffet slik figur 1.1 viser. Hawkins (1974) hevder at uten fagstoffet, som han kaller «the it», vil ikke læreren og eleven, «the I and thou», ha noen grunn til å møtes. Vellykket undervisning er avhengig av lærerens dyktighet til å tilby sammenhenger, eller broer, mellom den lærende og lærestoffet. «Læreren må legge til rette for at stoffet åpner seg for elevene, samtidig som elevene åpner seg for stoffet.» Det er det Klafki, ifølge Simonsen (2014), kaller «den dobbelte åpning». Læreren må foreta seg noe med stoffet for at det skal treffe elevene, og elevene må være i en tilstand der de engasjeres og berøres av det som presenteres. Det må være oppgaver og aktiviteter der

_PRAKSISSTUDIER.indb 32

2018-04-23 11:03:43

Kapittel 1: Å være lærer

de forstår hva de skal gjøre, finner utfordrende, interessant og meningsfylt og har mulighet til å mestre.

Lærestoff

Elev

Lærer

Figur 1.1 Den didaktiske trekanten.

Ifølge Munthe (2011) fanger Dewey i boka The child and the curriculum opp et av de evigvarende dilemmaene i undervisning: forholdet mellom barnet og pensum. Hva har forrang? Det som skal læres, eller eleven som skal lære? Vi forfattere kjenner igjen debatten, fagsentrert eller elevsentrert? Det var denne dikotomien Dewey tok til motmæle mot. Hans pedagogiske teori var basert på ordet «og». Det var ikke snakk om kunnskap eller elev, men kunnskap og elev. Læreren må være tett på elevene gjennom hele læreprosessen. Hun må utfordre, oppmuntre og gi tilbakemelding, og hun må forstå hvordan elevene tenker, og hvilke læringsstrategier de bruker (Dewey, 1997a; Hattie, 2009).

Den nærværende lærer I portrettintervju av kjente personer blir det ofte stilt spørsmål om lærere de husker. Det samme kan du som fersk lærerstudent bli spurt om. Som oftest er

_PRAKSISSTUDIER.indb 33

2018-04-23 11:03:44

Praksisstudier

det den positive læreren som blir trukket fram, han eller hun som utgjorde en forskjell. Den som så meg, sier mange. Den som klarte å se potensialet i urokråka, trykke på de rette knappene for å inspirere, stimulere nysgjerrigheten og gi en opplevelse av samhørighet. En kjent standup-komiker fortalte i et intervju at han med en annen lærer ville blitt klassens bajas og antakelig fått mange negative tilbakemeldinger på atferden sin. Beskrivelsene disse kjente personene gir, viser ofte til karakteristika ved det vi vil kalle en nærværende lærer. En lærerstudent beskriver i en logg en lærer hun synes var «så til stede»: Jeg lærte at kroppsspråk og fremtoning hadde ekstremt mye å si. Elevene elsket den ene læreren, til tross for at han kanskje var den som var mest streng og tydelig. Vi som observerte han, merket det også, det var morsomt for oss å følge med i disse timene. Jeg tror dette var fordi han var så til stede. Han hadde øyekontakt og «så» alle i klassen. Han hadde gode relasjoner til alle elevene på hver sin måte. Den andre læreren virket stresset, hun virket nesten litt sur. Det så i alle fall ikke ut som hun trivdes der hun stod. Jeg lærte av dette at engasjement og humør smitter.

Lærerstudenten har her observert og lært betydningen av kroppsspråk og det hun kaller fremtoning, samt at engasjement og humør smitter. Det handler om å møte elever med nærvær, tilstedeværelse, entusiasme og glimt i øyet, slik en annen student gir uttrykk for her: «Jeg drømmer litt om å kunne gå inn i et klasserom med godt humør og smil om munnen.» Arnesen (2004) definerer kvaliteter ved pedagogisk nærvær gjennom begreper som lærerengasjement, oppmerksomhet, omsorg, innlevelse, gjensidighet, refleksivitet, empati, fantasi og kreativitet. Ifølge Arnesen innebærer pedagogisk nærvær

_PRAKSISSTUDIER.indb 34

2018-04-23 11:03:44

Kapittel 1: Å være lærer

å sette seg inn, forstå og ha sensitivitet for hver enkelt elev i sin sosiale og kulturelle kontekst. Læreren viser alle elever oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt i deres læring, vekst og utvikling. På spørsmål om hvilken lærer de ønsker å bli, svarer mange studenter at de håper elevene vil oppleve dem som engasjerte, og at entusiasmen deres skal smitte over på elevene. Arnesen framhever entusiasme og engasjement som en motor vi er avhengige av for å kunne være noe for andre. Den som skal lyse for andre, må selv gløde, sies det i indisk filosofi (Eidsvåg, 2000). En nærværende lærer er god til å lytte til elevene. Hun lytter med hele seg, bruker alle sansene når hun leser situasjoner, og prøver å forstå hva som ligger bak. En nærværende lærer er systematisk og årvåken i situasjonen. Hun samler informasjon, formelt og uformelt, systematisk og usystematisk. Informasjonen bidrar til at hun kan tolke både enkelteleven og elevgruppa og er i stand til å respondere både på det faglige og det sosiale. En nærværende lærer fanger opp tilbakemeldinger på hvordan elevene opplever undervisninga og egen læring, både det som er eksplisitt uttrykt og det kroppsspråket avslører. For deg som lærer er det viktig at eleven gjennom de signalene du sender, tolker deg og din væremåte slik: «Jeg ser deg, og jeg har tro på deg.»

Den improviserende lærer Det jeg har lært mest i praksisperioden, er at det skjer uforutsette ting hele tiden. Det er mange tidstyver i skolen. Så der fikk fordommene mine om en effektiv skolehverdag seg en skikkelig smekk. Plutselig kom det andre lærere inn og ville snakke med klassen om ditt og datt. Plutselig hadde det skjedd nærmest en katastrofe i friminuttet som måtte håndteres. Så var det bursdagsfeiringer, hurra for nyfødte søsken, og halve klassen skulle feire at de hadde vunnet cupen i helga.

_PRAKSISSTUDIER.indb 35

2018-04-23 11:03:44

www.fagbokforlaget.no

i lærerutdanninga

PRAKSISSTUDIER

Torunn Klemp og Vivi Nilssen

Alle lærerstudenter vet hvor viktig det er med praksis i skolen når en skal lære å bli lærer. Så hvorfor finnes det så få bøker om praksis?

Torunn Klemp og Vivi Nilssen

PRAKSISSTUDIER i lærerutdanninga