Prosjekt i tidligfasen, 2. utgave

Knut Samset

Et verdensmesterskap på ski, utviklingen av et nytt legemiddel, en internasjonal konferanse, et bryllup. Svar: Ingen skal ut. De har alle det til felles at de ble organisert og gjennomført som prosjekter.

Dagens store samfunnsoppgaver lar seg vanskelig gjennomføre på annen måte, ettersom de er avhengige av samarbeid på tvers av sektorer og institusjonsgrenser.

Siden 1950-tallet har prosjektfaget hatt en kolossal utvikling. Vi har satset mye på å løse problemer som oppstår i gjennomføringen, og som fører til kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Erfaringene viser imidlertid at mange prosjekter mislyktes fordi selve konseptet var feil, selv om gjennomføringen var vellykket.

Det er et paradoks i dag at vi vet mye om hvordan vi skal gjennom­føre prosjekter – men har begrenset kunnskap om hva som skal til for å sikre et best mulig konsept­valg.

Denne boken sammenfatter mye av det vi vet om tidligfasen og tidlig­fasevurderinger, og beskriver metoder som kan brukes for å identifisere og analysere konsepter på et tidlig tidspunkt. Den er skrevet for studenter og planleggere, rådgivere og beslutningstakere i næringsliv og i offentlig forvaltning.

Prosjekt i tidligfasen – valg av konsept

Hvem skal ut?

Knut Samset

Prosjekt i tidligfasen

2. utgave

Valg av

Konsept

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1754-0

Knut Samset er professor i prosjektledelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

omsl Prosjekt i tidligfasen 22 mm rygg.indd 1

11.12.2014 11:20:03

.QXW 6DPVHW

3URVMHNW L WLGOLJIDVHQ 9DOJ DY NRQVHSW

Til Mai, Max og Live

&RS\ULJKW E\ )DJERNIRUODJHW 9LJPRVWDG %M¡UNH $6 $OO 5LJKWV 5HVHUYHG

,6%1

XWJDYH

*UDILVN SURGXNVMRQ -RKQ *ULHJ $6 %HUJHQ

2PVODJVGHVLJQ YHG IRUODJHW 2PVODJVLOOXVWUDVMRQ RJ JUDILVN IRUPJLYQLQJ YHG IRUIDWWHUHQ )¡UWU\NN RJ WLOUHWWHOHJJLQJ ,QJULG 9HQnV

%RNHQ HU XWJLWW PHG VW¡WWH IUD 1RUVN )DJOLWWHU UW )RQG

)RUIDWWHUHQV NRQWDNWLQIR NQXW VDPVHW#QWQX QR ZZZ FRQFHSW QWQX QR

6S¡UVPnO RP GHQQH ERNHQ NDQ UHWWHV WLO )DJERNIRUODJHW .DQDOYHLHQ %HUJHQ 7OI )DNV H SRVW IDJERNIRUODJHW#IDJERNIRUODJHW QR ZZZ IDJERNIRUODJHW QR

0DWHULDOHW HU YHUQHW HWWHU nQGVYHUNORYHQ 8WHQ XWWU\NNHOLJ VDPW\NNH HU HNVHPSODUIUHPVWLOOLQJ EDUH WLOODWW QnU GHW HU KMHPOHW L ORY HOOHU DYWDOH PHG .RSLQRU

,QQKROGVIRUWHJQHOVH ,11/('1,1* '(/ 7,'/,*)$6(985'(5,1* $9 3526-(.7(5

*HQHUHOW RP SURVMHNWHU RJ WLGOLJIDVHYXUGHULQJ Prosjekter som arbeidsform ............................................................ 11 Problemer i gjennomføring av prosjekter ........................................ 13 Temaet i denne boken .................................................................... 15

9HOO\NNHWH SURVMHNWHU Hva er vellykket? ............................................................................ 21 To eksempler .................................................................................. 22 Analyser og beslutninger ................................................................ 26

7UH SHUVSHNWLYHU Sn SURVMHNWHU Vurdering av prosjekter ................................................................... 29 Leverandørperspektivet .................................................................. 31 Brukerperspektivet .......................................................................... 34 Bestillerperspektivet ........................................................................ 34 Et bredt planleggingsperspektiv ...................................................... 35 Konseptbeskrivelsen ....................................................................... 38 Prosjekter i et tidsperspektiv ........................................................... 41

7UH KRYHGIDVHU L SURVMHNWHU Prosesser og faser .......................................................................... 45 PĂĽvirkningsmuligheter .................................................................... 47 Tidligfasevurderingens kostnad og nytte ........................................ 49

8VLNNHUKHW ULVLNR RJ PXOLJKHWHU Usikkerhet i beslutninger ................................................................ 53 Usikkerhet og informasjon .............................................................. 59 Usikkerhet som styringsparameter ................................................. 62 Usikkerhet i kostnadsestimering ..................................................... 67

0XOLJKHWHU IRU n IRUXWVL Ă˜nsket om ĂĽ kunne forutsi .............................................................. 71 Forutsigelser i prosjekter ................................................................ 72 Forutsigelse av enkle hendelser ..................................................... 74 Forutsigelse av komplekse hendelser............................................. 75 Trender og overskridelser ............................................................... 76 Forutsigbare overskridelser ............................................................ 79 Informasjonens forutsigbarhet ........................................................ 81 Informasjonens kostnad og nytte .................................................... 82

6WUDWHJLVN UHWQLQJ RJ WDNWLVN IOHNVLELOLWHW Strategisk retning ............................................................................ 87 Taktisk fleksibilitet ........................................................................... 90 Grenser for strategisk planlegging og styring ................................. 94

3UREOHPHW PHG NRVWQDGHU Nytte versus kostnadsoverskridelse ............................................. 101 Systematisk underestimering av kostnader .................................. 103

3UREOHPHW PHG Q\WWH Overvurdering av nytte ................................................................. 112 Effekter og virkninger av prosjekter .............................................. 115

+YD HU HW NRQVHSW" Konsepter og strategiske valg....................................................... 119 Identifisering av konsepter ............................................................ 124 Krav til konseptvalg ....................................................................... 127

%UXNHUWLOSDVQLQJ %HKRY PnO RJ HIIHNW Krav om samsvar mellom behov, mĂĽl og effekt ............................ 131 Deltakeranalyse ............................................................................ 134

0nO RJ PnOIRUPXOHULQJ Erfaringer med bruk av mĂĽl i prosjekter ........................................ 139 Koplete og sideordnete mĂĽl .......................................................... 143 Formulering av mĂĽl. Fire eksempler ............................................. 146 Kausalitet og sannsynlighetsvurdering ......................................... 154

0HWRGHEUXN RJ EHVOXWQLQJVXQGHUODJ L WLGOLJIDVHQ Enkle metoder, fakta og subjektive estimater ............................... 159 Fire typer vurderinger ................................................................... 161 Informasjonens halveringstid ........................................................ 167

,QIRUPDVMRQHQV NYDOLWHW Kvalitativ versus kvantitativ informasjon ....................................... 169 Informasjon og validitet ................................................................. 172 Skjønnsmessig, sannsynlighetsbasert vurdering av informasjonens godhet ............................................................................. 175 Presisjon - klarhet og entydighet................................................... 177 Rasjonelle valg, kausalitet og sannsynlighet ................................ 179 Konstruksjon av valide informasjonshierarkier.............................. 180

7LGOLJIDVHYXUGHULQJ RJ EHVOXWQLQJHU RP ILQDQVLHULQJ Rasjonalitet og erfaringer .............................................................. 183 Informasjonsprosessen i tidligfasen .............................................. 187 Kvalitetssikring av beslutningsunderlaget ..................................... 190

7UH VWHJ L WLGOLJIDVHYXUGHULQJ GHILQLVMRQ XWYLNOLQJ RJ

YXUGHULQJ DY NRQVHSW Metoder for tidligfasevurdering ..................................................... 196

Identifisering av konsepter ............................................................ 200 Utvikling av konseptet ................................................................... 201 NĂŚrmere vurdering av konsept .................................................... 204 '(/ 0(72'(5 2* 9(5.7Â&#x2018;<

6\VWHPDQDO\VH En ĂĽpen og systematisk prosess .................................................. 209 Eksempel: Valg av energisystem .................................................. 214

6:27 DQDO\VH En pro & contra-oppstilling ............................................................ 225 Eksempel: Vurdering av mulige omrĂĽder for boligutbygging ........ 229

6WUDWHJLDQDO\VH Âą ORJLVN UDPPHYHUN Vurdering av prosjektstrategier ..................................................... 234 Grunnlaget for LFA-utformingen ................................................... 238 Bruk av ekspertvurdering .............................................................. 240 Eksempel: Bygging av tunnel for kysttrafikken ............................. 241

*URYDQDO\VH DY XVLNNHUKHW Sannsynlighet og konsekvens ...................................................... 247 Eksempel: Bygging av skipstunnel ............................................... 251

6WUDWHJLVNH UDPPHEHWLQJHOVHU Strategisk retning og taktisk fleksibilitet ........................................ 259 Overføring av risiko ved hjelp av kontrakter.................................. 260 Strategiske rammer....................................................................... 262 Eksempel: Bygging av universitetsbygg ....................................... 264

6DQQV\QOLJKHWVEDVHUW NRVWQDGVDQDO\VH Ressursbruk og presisjon ............................................................. 267 Eksempel: Bygging av kjøpesenter............................................... 270

/ÂĄQQVRPKHWVYXUGHULQJ Kostnad og nytte ........................................................................... 279

5LVLNRDQDO\VH Tallfesting av forventningsverdier ................................................. 285 Risikomatrisen .............................................................................. 286 Identifisering av risikofaktorer ....................................................... 288 Klassifisering av risiko................................................................... 288 Risikopolicy ................................................................................... 289 Eksempel: Prosjekt for ĂĽ utvikle og implementere et datasystem. 291

6DQQV\QOLJKHWVEDVHUW IUHPGULIWVDQDO\VH Forbedret nettverksanalyse .......................................................... 295 Eksempel: Landforbindelser for en by .......................................... 299

(YDOXHULQJ DY SURVMHNWHU Sannhetens øyeblikk .................................................................... 305

MĂĽlorientert evaluering ................................................................. 306 Ex ante evaluering ........................................................................ 310

6DPIXQQVÂĄNRQRPLVN DQDO\VH DY SURVMHNWHU En samlet, overordnet vurdering ................................................... 316 Tre typer analyse .......................................................................... 318 Vurderinger av nytte ..................................................................... 321

c OÂ UH DY HJQH RJ DQGUHV HUIDULQJHU Noen prosjekter til ettertanke ........................................................ 325 Analyse og beslutning for ĂĽ sikre kvaliteten i tidligfasen ............... 329

(W XWYDOJ SURVMHNWHNVHPSOHU Bro til Linesøya - en samfunnsøkonomisk analyse....................... 335 Stad skipstunnel â&#x20AC;&#x201C; en konseptvurdering ....................................... 344 Fly eller høyhastighetstog â&#x20AC;&#x201C; vurdering av en prosjektidĂŠ .............. 355 EiffeltĂĽrnet â&#x20AC;&#x201C; en forbløffende lønnsom investering ....................... 359 Det uforutsette â&#x20AC;&#x201C; noen avsluttende drodlerier ............................... 365

/LWWHUDWXU 'HILQLVMRQHU ,QGH[

Innledning l G SG G G ëG SG G G G G SG G G G G u þ G G G G UGk G G Gï G G G G G G G G G G G þ G G UGk G G G G G G þ G ëG G ë G G G G G G G ëG G G G G UG t G ëG G G G G G TG G G G G G UG w G G ë SG T G G G G þ G G G G G G SG G UG l þ G G G G G G þ G SG G G X`\WT G G G G G G UGm GëG ì G G G G G G G G G G G G G G G G G G G G UGG z G G G G G G ë G G SG G G G T UG k G G G G ë G G G G G G þ G G UGt G G G G G G G G G G G ëG G G G G UG o G G ë G G G G þ G ëG G G G G G G G G G þ G þ G þ UGG l G G G G G G ëG G G G G SG G G þ G G UG k G G G G G G G G G G G G G G G G G G G þ UG v G G G G G G G G G G G G G G G G þ ë G G G G þ SG G G G G G G þ ë G þ G UGG k G G G G G G G G þ G G G G ëG þ UGk G G G G G UG m G G G G G G G G þ G G G G G G G G G G G G ë UGt G

G G G G G G G G ëG G G G G SG G G UG t G G G G G G þ SG G G G G G þ G þ G G SG G G UGG k G G G G G G G G G G G þ G G G j G G G ëG G G G G G UGw G G Gm G G þ G G u{u|UG m G þ G G G G G G G G G G ëGëG G G G G G G G G G G UGoë G G G G ëG G G G G G G SG G G G G G SG þ G þ G þ G G G G UGGG i G G G G G G G G G G T SG G G G G G G G G G G ëG G G G G ëG G G UG k G G G G G G G G G G G G G G G G G G UGG k G G G SG G G G G G SG G G G þ G G GYWW_UGk G G G G G ëG G G G G G G G j T G G Gë UGn G G G G G þ G G u{u|G G G G SG SG G G G G G G G ëG G G G UG l G G G G n G o G } SG G G j T G G G G G G G G G G G GY^G G þ G UG { G ëG G w G i G G G G G G Gm G G GëG G G G G G G G G G G G G G G G UGG { SG GYWX[G

Del 1 Tidligfasevurdering av prosjekter 1. Generelt om prosjekter og tidligfasevurdering 2. Tre perspektiver på prosjekter 3. Usikkerhet, risiko og muligheter 4. To hovedfaser i prosjekter 5. Strategisk retning og taktisk fleksibilitet 6. Kausalitet og sannsynlighetsvurdering 7. Tidligfasevurdering og beslutninger om finansiering av prosjekter 8. Tre steg i tidligfasevurdering: definisjon, utvikling og vurdering av konsept 9. Problemet med nytte 10. Hva er konsept 11. Brukertilpasning. Behov – mål og effekt 12. Mål og målformulering 13. Metodebruk og beslutningsunderlag i tidligfasen 14. Informasjonens kvalitet 15. Tidligfasevurdering og beslutninger om finansiering 16. Tre steg i tidligfasevurdering: definisjon, utvikling og vurdering av konsept

1

Generelt om prosjekter og tidligfasevurdering Innledning om betydningen av prosjekter, enkelte kjennetegn ved prosjekter og sentrale problemstillinger ved utforming og gjennomføring av prosjekter. Kapitlet gir også en oversikt over hva boken handler om, og hvordan stoffet er organisert.

-

Planer er til ingen nytte planlegging betyr alt (Napoleon Bonaparte)

3URVMHNWHU VRP DUEHLGVIRUP w G G G G ë G þ G G G G ë UGl G G G G ì G G G G G G ì G ë G G SG G G SG G þ G G þ G G G G UG k G G ì G G GëG G G G G G SG G G G G p{T þ SG G G SG þ G G TG G SG G G G SG þ G G G G þ G G G G XUG w G G G þ G G G ëG þ G G SG G G G ë SG SG G G G G ëG G G SG G G þ G ë G G G G G þ UG t G G G ëG G UG k G G

1 Dette er selvsagt ikke noe helt nytt. Mange store oppgaver opp gjennom historien er blitt behandlet med prosjektlignende arbeidsmetodikk. Det fantes f.eks. intet AS Pyramidebygg som serieproduserte pyramider. På den andre siden har tiden etter andre verdenskrig brakt et mangfold av nye metoder og teknikker for gjennomføring av prosjekter, med hovedvekt på styringen av prosjekter. Selv om mange påstår at prosjektformen oppstod i forbindelse med andre verdenskrig, så er dette mer et spørsmål om å tidfeste starten på en trend enn å hevde at arbeidsformen oppstod plutselig på dette tidspunktet.

DEL 1: TIDLIGFASEVURDERING AV PROSJEKTER

G G G G G G G G ë SG G G G G G ëG G G G G G G G G UG k G G G G G G G þ G G G G UGG i G G G G ì G G G G G G G G SG G G UG w G t G p G OwtpPG G |zhG G G aG ˈl G G G G G G G G ëG G G G G G G G UˉG l G G G ëG G G G G G G þ G G G T G G G G G G UG k G G G G G G G ëG þ SG G G G G G G G G G G G ë UG k G G G G G G G G G G G G SG ì G G G G G þ G G G G G G G G G G UYGv G G G aG w G G G G G G ëG ë G G G G G UG l G G G G G G G G G G G G þ G G SG G G ëG G G G G G G G ë G G ë UG

A project is a temporary endeavour undertaken to create a unique product or service. (Project Management Institute, PMI)

G pG G G ë G G G G G Gþ G G G G G UG p G G G G ë G SG

Det unike virker drivende på usikkerheten, i hvert fall på to måter; gjennom egenskaper ved den unike oppgaven og egenskaper ved den unike konteksten. Det er vanskelig å se for seg at noe unikt vil ha mindre tilknyttet usikkerhet enn det kjente. Unntaket er når det kjente ikke virker, eller at man frykter konsekvensene knyttet til det kjente. Menneskers innebygde optimisme innebærer imidlertid at vi ofte undervurderer risikoen knyttet til det ukjente, i hvert fall når vi har bestemt oss for at vi ønsker å oppnå en forventet endring.

2

12

1

GENERELT OM PROSJEKTER OG TIDLIGFASEVURDERING

G G UG z G G G G G G G G G G G ì G þ G G G UG r G G G G G G G G G G SG G G G G þ G þ G UG l G G G G G G G þ G G G G þ SG G þ G ëG ì G G UG | G G G G G ë G þ G G G G G G Gë UG

3UREOHPHU L JMHQQRPI¡ULQJ DY SURVMHNWHU l G G G G G G G G G G G G G G G UG k G G G G G G G G G G SG þ G G G G G G G G ëG G G ë þ G G G G ë G G G G þ UG pG TG G G G G G G ë G ì G G G G G ëG G G G G G G UG pG uziG n G G G G G G G G ëG G G G G SG G G G G G G G ï UGpG G G G G y G ë G G SG G G G G G G G þ G Gþ G ëSG þ G G G G þ G G G UG pG p{T G G { G G {ylzzG `WG G UG w G G G G þ G þ G G G G ëG GYG G G G G G UG k G G G G G G G G G G G G G G G G G G G G UG k G G G G þ SG G G ë G ëG G G G ë SG G G G G G G UGk G G G G G Gþ G G G G G G G G G G G G G G G G UGl G G G G G G þ G SG Ot G G o SG X``XPSG G G G [WWWG UG k G G G G G G G G G G SG SG

13

DEL 1: TIDLIGFASEVURDERING AV PROSJEKTER

SG G G G UZUG z G G G ì G ëG G G þ G ëG G G G G G G G UGv G G G G[WG G YWWG UG pG G G G G G G _WWG G G G G G G G [WWWG UG [G z G aGGG

Curiously, despite the enormous attention project management and analysis have received over the years, the track records of projects are fundamentally poor, particularly for the larger and more difficult ones. Overruns are common. Many projects appear as failures, particularly in the public view. Projects are often completed late or over budget, do not perform in the way expected, involve severe strain on participating institutions or are cancelled prior to their completion after the expenditure of considerable sums of money.

G o G G G G þ G G G fG k G G G G ëG UG pG G G G G ëG G G G G G G G G G G G G G ëG þ G G UG k G G G ì G G G G G Gu UGl G G G G G G G G þ G G G G G G ëG G G UGpG G þ G SG G G G G þ UG w G G G G T G ë G ëG þ G G G G G G G þ G UG w G G G G T

Materialet var hovedsakelig fra USA, men omfattet også en del britiske og svenske prosjekter

3

Er overskridelser resultat av dårlig planlegging eller dårlig gjennomføring? I utbyggingen av Åsgård-feltet i Nordsjøen sto en overfor den paradoksale situasjonen da prosjektet var ferdig, at en hadde valget mellom å kaste styret fordi prosjektet ble 18 milliarder dyrere enn planlagt – eller å beholde styret fordi prosjektet ble 10 milliarder billigere enn sammenliknbare prosjekter.

4

14

1

GENERELT OM PROSJEKTER OG TIDLIGFASEVURDERING

G G ëG G G G ëG G G G ëG UGG

7HPDHW L GHQQH ERNHQ k G G G G G G G G G ëG G G ë G G G SG G G G G G G UGm GëG ëG G G ëG G G G G G G G G G ë G G UG l G G þ G G þ G G SG SG þ SG SG G G G UGk G G G G G G G ˀG G G G G G UG p G G G G G G G G ëG UGm G G G G G G G G G G SG þ G G G UG t G G G G G G G G G G G SG G G G þ G G G G G G G SG G G G G G G UG k G G SG G G G G G G ë G G G G þ G G G G G G ˀG ë ë G G G G G ë G G G UGwëG G ëG G G G G G ëG ëG G G G SG G G G G G G G G UGk G G þ G G GXT [UGG o G G ë G G G G G G ë G G ë fG l G G G G G G G G UGz G G G G G ì G þ G G G G G G G SG G G G G G G G G G G G G þ G UG } G G G ëG G G G G G G G G G G G G UG t G G G G G G G ëG G ëSG G G G ì G UG m G G G G ì G þ G T G G G G UG s G G G G G G G G UGl G G G G G ëG ëG G ë G G G G G SG G G G SG G G G G G G

15

DEL 1: TIDLIGFASEVURDERING AV PROSJEKTER

G G G G SG G UG zì G G G G G G G G SG G G G G þ G G G G G G UG { G G G G G G G G G G G UG i G G G ëG G G G G G G G G G G UG ËG þ G G G G G UG t G ëG G G G G ëG G G G G G G UG k G þ ë G þ G G G\G G]UG pG G G G G G G SG UG G G G ë G G ëG G G ˀG G G G SG UG G G G þ UG k G G G G G G UG l G G G O U UG t ¡ SG X``[SG z G G w SG X`_`SG j G MG r SG X``XPG G þ G G G G G G UG p G G G G G G G ëG G G G G G G G G G G U\G k G G G G G G ë G G G G G UGk G G G G G G G ëG G ë G G G ë G U]G k G G G G G G G UG k G G G G GëG G Gu Gi SG G ˈ G G G G SG G G ˀG G G ˉG G G ëG G ë aG w G G G G ëG G G G G G G G G SG G G G G ëG G G G G G ëG G G G G G G G G G G ëG G G G G G UGk G G G G G G G G G G G G G G G ëG G G

5 Tradisjonell strategilitteratur forutsetter at framtiden i en viss grad kan forutsies, enten deterministisk eller som et begrenset antall “scenarioer”.

Organisasjonens oppgave er så å tilpasse seg disse framtidige betingelsene bedre enn konkurrentene. Man var mindre opptatt av å vurdere hvordan organisasjonen selv kunne påvirke omgivelsene, dvs. Å skape sin egen framtid.

Dette er nokså selvsagt. Tradisjonell strategisk tilnærming innebar å øke forutsigbarhet og robusthet ved å styre alle detaljer og bringe alle variable under kontroll. Når vi imidlertid verken har full predikerbarhet eller full kontroll over alle variable, så kan forsøkene på detaljstyring faktisk gi den motsatte effekt, nemlig at den overordnede styrbarheten avtar.

6

16

1

GENERELT OM PROSJEKTER OG TIDLIGFASEVURDERING

UGi G G G G SG G þ G G G ^UGG | G ëG G G G ë G G UG k G ì G G G G G G G UGu G G ë G G G G G G G G G þ G G G G SG G G G G G G G G G G ëG þ G G G G UG p G G G G G G G G G G G GëG þ G G UG t G G G G G G G G þ G G G G G G G U^G w G ë G G SG G G UG w G G G G G G SG G G G G UG w G G þ G G G SG ë G G G þ G G G G G G G G UG w G ë G G G G G G G G G G ë G G UG k G G G G G G G G G G G ëG G G SG G G GëG ë G G G G G G UGk G G G G G_G G`UG w G G G G G G G G G SG þ G G G G þ UG k G G G G G G G G G G G G G þ G G UG pG G G G G G UG wëG G G G G G ë G þ G ˀG G G G G G G G SG G UGk G G ëG G G G G GëG ëG G G G G G G SG G G G G G G

Hvem ønsker egentlig å sette et ubehagelig søkelys på usikkerheten i tidligfasen for et prosjekt, særlig når det er andre enn oss som skal betale for kalaset. Mange lever etter uttrykket: “Det er lettere å be om tilgivelse enn å be om tillatelse”. Hvor mange kulturhus ville blitt bygd hvis man opererte med realistiske budsjetter, og forlangte at fordyrende endringer ikke kunne gjøres før penger ble bevilget til bygging? Ville Lærdalstunnelen, den gang verdens lengste sådan, på en lite trafikkert vei, blitt bygd hvis kommunene selv hadde måttet bidra til investeringen?

7

17

DEL 1: TIDLIGFASEVURDERING AV PROSJEKTER

G ì G þ G ëG þ G G G G þ G G G G G UGk G G G G G G G G G G G G G þ G þ G G ëG G G G þ SG G G G ì G G G G G G ëG G G G G G G G G G G ëG G G U_G r G G G þ G G G G G G G G G G G G G þ UG m G G G þ G G G G G G G G G ì G G G SG G þ G G GXWTXYUGG

Politikerne hadde ikke kunnet godkjenne en budsjettramme for NSB Gardermobanen dersom den hadde vært oppgitt som et utfallsrom på mellom 4,5 og 10 milliarder kroner, selv om dette kanskje var så nær sannheten som en kunne komme på beslutningstidspunktet. Innvendingen mot å definere et utfallsrom som er så vidt som dette, er at det ikke er egnet til kostnadsstyring, det vil kunne brukes som unnskyldning for å akseptere for høye kostnader. Derfor må utfallsrommet defineres snevrere, med en forventningsverdi, og slik at det gir realistiske rammer for å håndtere usikre og kanskje uforutsette hendelser som kan inntreffe underveis. Dette må bygge på systematisk vurdering av usikkerhet på et tidlig tidspunkt.

G l G G G G G G G G G G G G G G G G ë G G G G G þ GëG G G G UGm G G þ G G G G G G G G G G G G G ëG G ëG ëG G G G G ëG G G G G GëG G G G G G G G UGm G G G G G G G

En årsak til manglende fokus på tidligfasen er at en del prosjekter er sterkt fokusert på tid, for eksempel fordi en regner med høye kalkylerenter og derfor er interesserte i å tjene penger på resultatet så tidlig som mulig. Den logiske feilslutningen ligger så i at for å få kortest mulig gjennomføringstid, må man komme i gang med fysisk produksjon så tidlig som mulig.

Salderingsposten blir ofte planleggingen generelt.

8

18

1

GENERELT OM PROSJEKTER OG TIDLIGFASEVURDERING

G G GëG G SG G G G G G G G G G UG pG G G ëG G G G G ëG G G U`G | G G G þ G G G G G G G G ëG G G þ UG w G G G G G G G G G SG G G G G ëG G G G G G G G G G UG k G G G G G zpz|SG G þ G GˀG þ G UGl G G G G G G ëG G G G G G G G G G G G G G G ëG G G ëG G G G SG ë G G UXWG } G G G G ëG G G ëG G G G ëG G G G G G G þ G G G G G G G G G G G G UG | G G G ì G G UGk G G G GXZTX\UG k G G G G G G G G G UGl G G G G G aG SG G G UG pG GX]G G G G G G G SG G G G G G G G SG G G G G G G G G G G þ G G G G ë UGG k G YG G G G G G ì G G G G þ UG o G G G G G G G

Disse forsøker vi gjerne å gjøre mer rasjonelle og troverdige gjennom å formalisere dem i teorier eller modeller. Det interessante er at vi gjerne sitter igjen med modellen og bruker den som en form for “brille” for å forstå virkeligheten, for å finne skjulte sammenhenger slik at vi kan manipulere virkeligheten og også til å forutsi hvordan virkeligheten vil utvikle seg i framtiden. Problemet er at de grunnleggende antakelser og forutsetninger som modellene bygger på, blir glemt eller tatt som gitt, og at en ikke stiller spørsmålstegn ved dem eller sjekker dem ut mot den virkeligheten en opererer innenfor.

9

Når det gjelder vurderinger av usikkerhet kan det ofte være lurere å fordele ressursene på flere metoder (metodetriangulering) framfor å legge samtlige egg i en kurv.

10

19

DEL 1: TIDLIGFASEVURDERING AV PROSJEKTER

G ëG G G G G G G G G G G G SG G G G G G G G G G G G UG k G G G G G G SG G G G G G G G G G UGG G

20

Knut Samset

Et verdensmesterskap på ski, utviklingen av et nytt legemiddel, en internasjonal konferanse, et bryllup. Svar: Ingen skal ut. De har alle det til felles at de ble organisert og gjennomført som prosjekter.

Dagens store samfunnsoppgaver lar seg vanskelig gjennomføre på annen måte, ettersom de er avhengige av samarbeid på tvers av sektorer og institusjonsgrenser.

Siden 1950-tallet har prosjektfaget hatt en kolossal utvikling. Vi har satset mye på å løse problemer som oppstår i gjennomføringen, og som fører til kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Erfaringene viser imidlertid at mange prosjekter mislyktes fordi selve konseptet var feil, selv om gjennomføringen var vellykket.

Det er et paradoks i dag at vi vet mye om hvordan vi skal gjennom­føre prosjekter – men har begrenset kunnskap om hva som skal til for å sikre et best mulig konsept­valg.

Denne boken sammenfatter mye av det vi vet om tidligfasen og tidlig­fasevurderinger, og beskriver metoder som kan brukes for å identifisere og analysere konsepter på et tidlig tidspunkt. Den er skrevet for studenter og planleggere, rådgivere og beslutningstakere i næringsliv og i offentlig forvaltning.

Prosjekt i tidligfasen – valg av konsept

Hvem skal ut?

Knut Samset

Prosjekt i tidligfasen

2. utgave

Valg av

Konsept

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1754-0

Knut Samset er professor i prosjektledelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU

omsl Prosjekt i tidligfasen 22 mm rygg.indd 1

11.12.2014 11:20:03