Prosjekt på gang! (9788245037050)

Barbro

Prosjekt på gang!

Innhold Innledning 4

Del 1

Kunstpedagogikk og prosjektarbeid 8

Hva er kunstpedagogikk? 10

Hva er et prosjektarbeid? 13

Å være lyttende og følge barnet 17

Del 2

Gode eksempler fra barnehagelærere 22

Estetikk og matematikk 25

Når pedagogene inspirerer til lek 41

En bildebok som impuls 57

Lek og fabulering med Gruffalo 59

Mopp og Mikko på småbarnsavdeling 71

Lek med Lars 83

Del 3

Innspill til praksis i egen barnehage 92

Personalets engasjement 94

Samspillet med barna 96

Den kunstpedagogiske verktøykassa 97

Til slutt 100

Litteraturliste 102

Forfatteromtale 103

men i et prosjektarbeid legger man til rette for fordypning i et emne, i samarbeid med barn. I prosjektarbeid legges det i større grad opp til medskapende prosesser og barns deltakelse i planleggingen.

Barn blir sett på som nysgjerrige, og de konstruerer kunnskap gjennom handling og refleksjon. Med utgangspunkt i dette barnesynet stilles det krav til at pedagogen anerkjenner barns nysgjerrighet og behov for utforskning. Personalet må være nysgjerrig på og opptatt av barns interesser og uttrykk. Malaguzzi brukte sykkelen som et bilde på sammenhengen mellom teori og praksis, der den ene pedalen representerer praksis og den andre teori. For at sykkelen skal komme fremover, må man bruke begge pedalene (Carlsen, 2021).

Å arbeide kunstfaglig og tverrfaglig involverer hele sanseapparatet i en læringsprosess. Prosjektet drives fremover av barnegruppas fascinasjon, spørsmål og interesse om temaet som er valgt. To forskjellige barnegrupper kan møte det samme prosjektet på forskjellige måter, fordi barnas interesse for temaet eller fenomenet mest sannsynlig er ulik. Prosjektet er en prosess som utvikles underveis, og det har ingen ferdig formulerte mål. Man må tåle en usikkerhet der man ikke vet hvor prosessen og prosjektet ender. Målet er at barna skal få innsikt gjennom fordypning og kunnskap om noe som engasjerer dem. Metoden legger vekt på forståelsen av læring som en prosess der barn lærer i møte med omgivelsene sine og i samspill med andre.

Kunnskap og kultur skapes altså i sosiale fellesskap. Barnet ses som en selvstendig og aktiv person som kan samspille, og som har evne til å lære og til å ha omsorg for andre. Den pedagogiske praksisen kjennetegnes av forskende barn og medforskende voksne.

Tema

Barnehagens valg av tema er viktig. Det bør være et tema eller fenomen som barna er opptatt av. Det kan være noe fra barnas virkelighet og lek – som lek med biler, edderkopper, eller trær Det kan også være en fortelling, om dinosaurer eller drager, oppdiktede figurer eller noe som vekker interesse i nærområdet rundt barnehagen. Temaet kan være knyttet til en aldersgruppe, eller det kan være et tema som alle kan utforske. Et prosjektarbeid kan også ta utgangspunkt i noe som er av spesiell interesse for en enkelt barnegruppe.

Valg av tema er den voksnes ansvar, fordi den voksne kan vurdere relevansen for prosjektgruppa og hvilket tema som kan være utviklende for barnegruppa. For å finne et godt tema må den voksne være oppmerksom, lytte og iaktta barna for å få tak i hva som engasjerer. Barna kan være opptatt av mange forskjellige fenomener samtidig, noe som kan gjøre det vanskelig å oppdage hvor interessen og engasjementet er. En metode for å fange opp barnas interesser og læreprosesser er å dokumentere. Det kan være at man noterer hva man ser i forbindelse med lek eller fordypning, man kan fotografere eller man kan ha en dialog med kolleger for refleksjon. En idémyldring med bakgrunn i observasjoner kan sirkle inn et tema.

Ved starten av et prosjekt er det en del som må avklares. Hvordan kan temaet presenteres og spisses? Hvilke muligheter ligger det i temaet for at det skal bli et godt prosjekt? Hvilke fenomener er aktuelle for denne barnegruppe? Hvilke barn og voksne er involvert i prosjektet, og hvor mange? (Carlsen, 2021, s. 138). Når personalet skal jobbe med prosjektarbeid, er oppstarten eller introduksjonen til prosjektet viktig. Det sporer barna inn på temaet, slik at de kan konsentrere seg om det samme og utvikle felles erfaringer.

Impuls og pedagogisk dokumentasjon

Hvordan skape og ivareta barnas interesse for det som skal skje i et prosjekt? Ifølge rammeplan for barnehagen skal personalet være «lyttende og oppmerksomme på barnas ulike kulturelle uttrykk, vise respekt for deres

Estetikk og matematikk

Dette eksemplet handler om prosjektet Estetikk og matematikk, som ble utført i Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Oslo. Prosjektet vant Den nasjonale barnehageprisen i 2017. Barnehagelærer Dag Gjertsen var en av pedagogene som utviklet og drev prosjektet i samarbeid med Johanna Strand og Markus Bjørkesjø. Barnehagens mål er å være en lærende organisasjon. Som et ledd i dette har de strukturert det pedagogisk arbeidet på en slik måte at de kan jobbe med prosjekter over lang tid med de mulighetene det gir for fordypning. Det å inngå i relasjoner er viktig for mennesker, for å få kunnskap om verden og seg selv. I barnehagen legger de vekt på arbeid med estetiske fag i tilknytning til alle fagområdene i barnehagen. I dette spesifikke prosjektet ønsket personalet å undersøke hvordan arbeidet med barna blir til når de lar estetikk og matematikk sammen styre prosjektets gang.

Hvor: Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Oslo, basebarnehage med 24 barn i alderen 1,5–2 år.

Hvem: Barnehagelærere Dag Gjertsen, Johanna Strand og Markus Bjørkesjø. Intervju med Dag Gjertsen av Barbro Djupvik våren 2021 og februar 2022. Kunstfaglig tilknytning: Tverrfaglig.

Tid: Prosjektet strakte seg over et helt år. Det var i hovedsak to økter i uken hvor gruppa ble delt i to, med ca. 12 barn i hver prosjektøkt. En økt varte fra en halv time til en time.

Teksten tar utgangspunkt i samtaler og intervjuer med Dag Gjertsen, som jobbet i barnehagen i to år. Prosjektet hadde som mål å stimulere barna til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med fysiske miljøer i kunstneriske uttrykksformer, gi barna impulser og erfaring med design – la dem utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre, og la barna utforske antall, rom og form. Barnehagens overordnede tema var vennskap.1

1 Fra barnehagens prosjektskisse.

Hvis man legger et ark foran barna og forventer at de skal tegne, men istedenfor å tegne begynner de å rive papiret, da er det viktig å forstå meningen med det å rive papirarket. Det er en undersøkelse. Barna er opptatt av rivingen. Det er ofte barna blir stoppet, fordi den voksne er redd for å miste kontrollen. Vi har en filosofisk inngang til prosjektarbeidet, vi er i en situasjon hvor vi ikke vet, men søker svar. Det er materialer, teorien og barna, og svaret finnes i den trekanten. Det er også mange ting man ikke får fatt i og ser i selve arbeidet.

Personalet stilte seg flere ganger undrende til det som skjedde. De kunne henge opp en hengekøye inne i kuben, og barna samlet opp papir og fylte hengekøyen, og deretter tømte de det ut. Det samme skjedde med pappeskene: Barna fylte dem med papir, og de tømte det ut. Hvorfor gjorde de det?

Pedagogene spurte seg hvilke fenomener de var vitne til. Var det materialene, eller var det fordi noe hang høyt, eller var det at hengekøyen var full og kunne tømmes? De stilte spørsmål og prøvde å finne svar. Hvis de ikke fant svaret, søkte de i litteraturen og teorien. De dokumenterte det de gjorde, og skrev små tekster om det de hadde gjort, som de hang opp i avdelingen. De ulike papirmaterialene var spennende, og alle barna hadde sine favoritter. Det kunne være det makulert papiret, det store papiret eller post-itlappene. Post-it-lappene dukket ofte opp, og Dag forteller det var noen som brukte mye tid på lappene. Når det skjedde, klistret pedagogen opp mengder av lapper, kanskje to blokker. På vegger, på gulv og på skap. Hver økt ble avsluttet med at pedagogen la ut en del blyanter, kulepenner, tusjer og kullstifter. Det ble ikke annonsert, men de la skriveredskapene på bordet, og så tok barna dem hvis de ønsket.

Et kunstpedagogisk prosjekt utvikles på grunnlag av en overordnet idé fra leder og personalet. Prosjektet er et rammeverk for de ulike gruppene og avdelingene, som kan velge å konsentrere seg om det de selv er opptatt av. Ulike læringsmål kan også puttes inn i prosjektet. På denne måten kan en pedagogisk målsetting, årsplanen eller rammeplanen være en igangsettende impuls.

Refleksjonssamtaler

I Leangen Kulturbarnehage jobber de med både motivasjonssamtaler, gruppemøter hver uke, avdelingsmøter annenhver uke, peptalks underveis, ad hoc-møter samt oppsummeringssamtaler. På planleggingsmøtet i starten av hvert semester bestemmes temaet for det kunstpedagogiske prosjektet. Hvert år er det to prosjektperioder som kan vare i flere uker. På gruppemøtene diskuteres prosjektene mer konkret, og aktivitetene planlegges. Underveis reflekterer personalet rundt noen grunnleggende ting: Hva fenget? Hvordan ble anslaget? Hva gikk over hodet på ungene?

Tematikk og rammeverk

Prosjektarbeidet Tra Sma Kjanasara sprang ut av flere impulser som til sammen dannet rammeverket som den pedagogiske lederen utviklet sammen med barnehagepersonalet.

Et avgjørende bakteppe for dette kunstpedagogiske prosjektet lå i en pedagogisk utfordring som personalet hadde blitt oppmerksomme på: En av guttene var ekstremt interessert i romskip, men klarte ikke å leke så godt med de andre barna. Det ble alltid konflikter, og gutten lekte mye alene. Han kunne alt om hvordan en rakett var bygget opp, og om de ulike trinnene en rakett må gjennom for å komme seg ut i verdensrommet, og han var godt kjent med hvordan et romskip lander på Mars. Personalet opplevde at denne ekspertkunnskapen gjorde det vanskelig for gutten å leke med de andre barna. Personalet undersøkte hva som var problemet, og de fant ut at gutten ble frustrert fordi de andre barna ikke forsto hans lek. Han ville at leken skulle være slik han visste at det skulle være. De andre barna fikk ikke dette til, fordi de ikke hadde den rette kunnskapen. Hva kunne personalet gjøre for å hjelpe barnegruppa?

Denne pedagogiske utfordringen fungerte dermed som en viktig impuls for personalet. De begynte å se på mulighetene for et kunstpedagogisk prosjekt, der de kunne utforske romfart og reiser til verdensrommet sammen med barna.

Bokstavjakt i verdensrommet

I oppstarten av prosjektperioden arbeidet barnehagen allerede med et språkstimulerende og fellesskapsbyggende prosjekt med bokstaver og tegn. Sammen med barna hadde de studert kinesisk skriftspråk, som er både grafisk, visuelt og symbolsk, og de arbeidet sammen om å tyde tegnene. Videre undersøkte de ulike former for kodespråk: Hva betyr dette tegnet, og hvordan bruker man en kode? Hvordan dekodes en gresk bokstav, og hvorfor er akkurat disse tegnene forbundet med navn på stjerner og planeter? På denne måten begynte de å koble det språkstimulerende prosjektet sammen med en utforskning av verdensrommet: planleggingen av en reise til Mars!

En konkret impuls for barna kunne være at det lå et brev på bordet under lunsjen: Hva står det her? Tegn og koder måtte tydes, og leken var i gang. De forsøkte seg på alfanumerisk koding der tall står for bokstaver, også videre. Gjennom å tyde brevet

kk barna beskjed om det neste som skulle skje i forløpet.

Velkommen til

kineseres tusen

skape

men hvor er jinguan, konstabelen?

han

balanse!

Noen

Jinguan er også kjent som yinyou da, kinesisk for "stor luring" og han vil lure de tre små kineserene.

Dere må hjelpe meg å få dem tilbake!

Å gjøre boka synlig og tilgjengelig

Øya barnehage er med i nettverket «Barn og rom» og jobber mye med det fysiske miljøet. De arbeider ut fra det som kalles en barnlig topologi, det vil si en barnlig opplevelse av rommene. Idunn Marie forteller hvordan personalet utfordrer seg til å se rommene i barnehagen med barnas øyne og tenke gjennom hvilke muligheter barna har (eller ikke har) for å leke og gjøre nye oppdagelser.

Gjennom å se det fysiske miljøet som en pedagogisk ressurs legger vi til rette for møteplasser ut fra barnas medvirkning. For eksempel er møbler og interiør i barnas høyde.

Det samme gjelder bøkene i barnehagen. De er også i barnehøyde. Idunn Marie lager «rom i rommet», hvor bøkene settes frem slik at barna enkelt kan oppdage dem. Om en bok står i en hylle oppe på veggen eller ligger i et skap, er barna avhengig av at pedagogene velger å ta den frem. Når boka derimot får stå fremme, er sjansene mye større for at den kan inspirere og bli noe nytt og spennende for de små barna å utforske og være sammen om.

Under prosjektet brukte vi lave vinduskarmer, bord og platåer. Vi laget møteplasser midt i rommet hvor boka var sentral.

Møteplassene skapte raskt interesse blant barna og trakk dem til seg. Det oppsto mange små øyeblikk der barna satte seg med en bok, bladde i den, tittet på bildene og hadde en liten lesestund for seg selv. Eller de tok med seg boka bort til en i personalet for å ha en lesestund sammen. De ansatte var alltid positive til slike initiativer. Når ett barn viste interesse for en bok, kom straks andre barn til. De «smittet» hverandre med bokinteressen sin.

Planlagte lesestunder

For å gi boka enda mer plass i hverdagen valgte personalet å legge inn planlagte lesestunder i smågrupper, kanskje tre–fire barn og en pedagog. Smågrupper er en fordel slik at alle barna blir inkludert og kan oppleve boka sammen. De bestemte seg for å rette oppmerksomheten mot en og en Mopp og Mikko-bok om gangen, slik at ikke bøkene skulle konkurrere om barnas oppmerksomhet. Første bok ut ble Mopp og Mikko elskar dyr.

Vi tenkte at dyr var noe alle barna hadde et forhold til, og at den derfor kunne være en god start.

Barna skulle styre tempoet i prosjektet. Det var et viktig prinsipp. Derfor hadde ikke personalet noe tidsskjema for når de skulle være ferdig med en bok. Hver bok fikk være i sentrum for oppmerksomheten så lenge barna viste interesse for den.

Å ha et prosjekt på gang handler om å arbeide med noe som man er nysgjerrig på, vil fordype seg i, utforske, dykke ned i og la seg oppsluke av. Prosjektarbeid krever innsats, kreativitet og engasjement fra personalets side, men drivkraften i prosjektarbeidet ligger hos barna. Det er deres nysgjerrighet, det de får lyst til å undersøke, granske, lære mer om og ha det moro med, som er motoren. Det er dette personalet må gå inn for å oppdage, forstå og la seg påvirke av.

Denne boka handler om kunstpedagogisk prosjektarbeid – prosjektarbeid der kunst brukes for å utvikle spennende og kreative pedagogiske prosesser i barnehagehverdagen. For å gjøre innholdet praksisnært og levende, presenterer forfatterne eksempler på konkrete prosjekter i barnehagen med barnehagelærere som fortellere. Eksemplene viser hvordan man kan bruke ulike innganger til et kunstpedagogisk prosjektarbeid.

Det finnes ikke noen oppskrift på hvordan et prosjektarbeid kan utformes. Det betyr ikke at man ikke kan lære av hverandres praksiser og erfaringer. Målet er at boka kan fremme nye tanker og refleksjon over egen praksis. Den kan gjerne brukes som grunnlag for diskusjon i personalgruppa. Mest av alt er innholdet ment å inspirere til kunstpedagogiske prosjekter i egen barnehage, i samspill med akkurat de barna du og kollegaene dine har ansvar for.