Prosjektarbeid, 5.utg (9788245033731)

Hvert kapittel gir råd om hvordan undervisningen bør tilrettelegges og studentgruppene veiledes.

Erling S. Andersen er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI. Eva Schwencke er tidligere førsteamanuensis ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

ISBN 978-82-450-3373-1

,!7II2E5-addhdb!

En veiledning for studenter

I denne utgaven er det utdypet hvordan den teknologiske utviklingen endrer arbeidet i et studentprosjekt og hvordan elektroniske hjelpemidler kan brukes.

Dessuten er det lagt større vekt på utviklingsmodeller og endringsprosjekter med spiralprosesser, kreativitet og nytenkning i arbeidet.

Prosjektarbeid

Boka tar sikte på å bidra til at studentprosjektet blir mer utbytterikt og meningsfullt for studentene, også gjennom sammenlikning med næringslivsprosjekter. Den gir en innføring i arbeidet med å utarbeide problemstillingen og fastlegge målene for prosjektet, samt å planlegge og organisere arbeidet. Den legger vekt på å stimulere til refleksjon og læring, både individuelt og i fellesskap, i alle faser i prosjektarbeidet. Boka viser hvordan man bør søke informasjon fra forskjellige kilder og gjøre egne undersøkelser. Den tar for seg arbeidet med å skrive prosjektrapporten, refleksjonsnotatet og forberedelsene til en muntlig presentasjon av prosjektet.

ERLING S. ANDERSEN EVA SCHWENCKE

Dette er en håndbok for studenter som har prosjektarbeid og prosjektorganisert læring som et ledd i et studium ved en fagskole eller ved en profesjonsutdanning ved høyskole eller universitet.

ERLING S. ANDERSEN

EVA SCHWENCKE

Prosjektarbeid En veiledning for studenter 5. UTGAVE

LES MER PÃ… FAGBOKFORLAGET.NO

ERLING S. ANDERSEN

EVA SCHWENCKE

Prosjektarbeid En veiledning for studenter 5. UTGAVE

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 5. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3373-1 Omslagsillustrasjon: © Viktoria Kurpas / Shutterstock Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne boka er en håndbok for studenter som gjennomfører prosjektarbeid som et ledd i et studium. Den er ikke skrevet for en bestemt utdanningsretning; den tar opp de temaene som bør interessere alle som arbeider med en prosjektoppgave.

Boka fokuserer på to forskjellige kunnskapsmessige utfordringer. Vi gir deg råd og teknikker som kommer godt med i et prosjektarbeid. Samtidig har vi lagt vekt på den læringen som prosjektarbeidet kan gi deg, gjennom de fem hovedprinsippene problem, deltakelse, samarbeid, erfaring og refleksjon.

Boka ser på problemstillingen som fundamentet i prosjektarbeidet. Det innebærer at alt – for eksempel planleggingen og organiseringen av prosjektarbeidet, informasjonsinnhentingen og informasjonsbearbeidingen, kommunikasjonen og samarbeidet i prosjektet – skal ses i lys av problemstillingen. Med et slikt utgangspunkt blir prosjektarbeidet helhetlig. De forskjellige delene blir integrert i en prosess som har til hensikt å svare på problemstillingen.

Forfatterne oppfordrer til en læringsstrategi slik at du utvikler faglig selvstendighet og kreativitet. Derfor er det brukt mye plass i boka, de fire første kapitlene, på hvordan dere som studenter skal legge deres egne premisser for prosjektet. Boka argumenterer for at dere skal bruke atskillig tid på oppstartsfasen, slik at dere blir enige både om problemstillingen og den måten gruppa skal fungere og kommunisere på. Dette vil da videre styre hele arbeidsprosessen.

Boka henvender seg direkte til deg. Den skal være et arbeidsredskap, lett å finne fram i, lett å forstå, ha et enkelt språk, men likevel være grundig i begrunnelser og forklaringer. Dere kan vektlegge stoffet i boka litt forskjellig, avhengig av hvilken erfaring dere har med prosjektarbeid. I det første studentprosjektet kan det være nyttig å legge hovedvekten på den generelle tenkemåten i prosjektarbeidet – problematiseringen, samarbeidet i gruppa for å løse oppgaven og refleksjonen under og etter arbeidet, mens de tekniske hjelpemidlene kan bli noe nedtonet og vektlagt sterkere i senere prosjekter.

Hensikten med dette er å unngå at teknikker blir et mål i seg selv.

Vi vektlegger gjensidigheten mellom individuell og samarbeidende læring slik at alle lærer gjennom prosjektprosessen. Vi synliggjør lærernes

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

6

fagkunnskap, ledelse og oppfølging gjennom deres ansvar for tilrettelegging og veiledning. Det siste er tydeliggjort ved at hvert kapittel har et avsnitt om tilrettelegging og veiledningsmøte.

Hvert kapittel blir avsluttet med en kontrollboks med ja-/nei-spørsmål.

Den er ment som utgangspunkt for en diskusjon i prosjektgruppa. Hvert enkelt medlem av prosjektgruppa bør svare på disse kontrollspørsmålene.

Dere kan sammenlikne svarene og bruke dem til å reise hvorfor- og hvordanspørsmål. Dermed får dere en bedret kvalitet i prosjektet – og en refleksjon over det teoretiske lærestoffet i boka.

Den første utgaven av boka kom allerede i 1988. Siden den gang har det skjedd store endringer. Dette er den femte utgaven. For hjelp til den første utgaven takker vi spesielt forfatterne Helle Algreen-Ussing, Niels O. Fruensgaard og Bendiks Skov-Petersen. Deres bok Prosjekt og rapport, Aalborg Universitetsforlag, Aalborg 1982, var en viktig inspirasjonskilde. Dessuten bidro Dag Arne Hoberg, Nic. Kiær Holter, Mona Sætrang, Tom Sørensen og Dagfinn Rønningen.

I forbindelse med de etterfølgende utgavene retter vi en takk til Berit Moltu, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Johan HougeThiis, Gerd Bjørke, Sigurd Haga, Tone Torgrimsby og Nina Aakernes, alle OsloMet – Storbyuniversitetet, og Knut Gråthen, Høgskolen i Vestfold, for verdifulle kommentarer.

Ved arbeidet med denne utgaven vil vi spesielt takke fagredaktørene Hilde Kristoffersen og Andreas Nybø og produksjonskoordinator Gosia Adamczewska i Fagbokforlaget.

Denne femte utgaven av Prosjektarbeid – en veiledning for studenter er modernisert og oppdatert på flere områder. Den teknologiske utviklingen endrer også arbeidet i studentprosjekter. Vi viser hvordan elektroniske hjelpemidler kan brukes i prosjektarbeidet. Vi har lagt vekt på utvikling av kreativitet og nytenkning i arbeidet med prosjekter, både individuelt og kollektivt.

Det vil fortsatt være behov for omarbeidinger. Prosjektorganisert studiearbeid er en dynamisk og levende studieform som stadig stiller nye krav til studentene, til lærerne og til organiseringen av undervisningen. Vi er takknemlige for alle kommentarer som kan bidra til at neste utgave blir enda bedre.

Oslo, januar 2020 Erling S. Andersen og Eva Schwencke

Innhold kapittel 1

Prosjektorganisert læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Prosjektarbeid som læreform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 16 16 16 17 17 17 18 18 19 19 20 22 23 23 24 24 25 26 28 29

Problem – utvikle helhetsforståelse og målrettet handling . . . . . . . . . . . . . . . .

Deltakelse – ansvar for egen læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeid – lære av hverandre gjennom arbeidet mot felles mål . . . . . . . .

Erfaring – utgangspunkt for nye kunnskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Refleksjon – utvikler læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lære å lære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formålet med prosjektorganisert læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvikle bred kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Lære fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bli en god prosjektleder og prosjektmedarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektarbeid kontra tradisjonell oppgaveløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Balansen mellom produkt og prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

God prosess gir læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

God prosess gir godt produkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Systematisk og dokumentert arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Teori og praksis, hånd i hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endret lærerrolle – læreren er leder av læring, veileder og fagperson . . . .

Studentprosjekter og næringslivsprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kapittel 2

Målene og problemstillingen – grunnsteinene i prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektets formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Målene i prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Produktmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosessmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Formulering av problemstilling og produktmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Temaet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den avgrensede problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Produktmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Modeller for avgrensing av problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 31 32 32 33 34 36 36 38 38 39

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

8

Sak – person . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

PSO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Leavitts diamant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SØT-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Idédugnad og kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En idédugnadsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksempler på arbeid med problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 40 40 41 42 43 45 52 53

kapittel 3

Samarbeidet om prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55

Sammensetning av prosjektgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56 57 57 57 58 58 59 59 60 60 60 62 63 63 64 64 67 67 68 69 69 70 70 71 73 73

Styrker og svakheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjønnsfordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Språklig og kulturell bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fasene i prosjektgruppas utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etablering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innkjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Modning og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Avvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individuelt og felles ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ledelse av prosjektgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hierarkisk struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Flat struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Alternative ledelsesmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Roller i prosjektarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Uenighet og konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Konflikttyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Samarbeidskontrakt for prosjektgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Normer for oppførsel i prosjektarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skrevne regler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kontrakten som styringsredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eksempel på samarbeidskontrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen råd om utviklingen av en prosjektgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

kapittel 4

Kommunikasjonen i prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

75

Hva er kommunikasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

75 77 77 78 79 81 81 82 83 84 85 86 87 88 89 91 94 96 96

Forutsetninger for god kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dialog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Muntlig kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Regler for god kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elektronisk kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av e-post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk av Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Digitale verktøy for samskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektarkiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elektroniske dokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektlogg – dine egne notater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møteinnkalling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Møtereferat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen råd om møteledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kapittel 5

Planleggingen, organiseringen og oppfølgingen . . . . . . . . . . .

99

Plan – prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Forskjellige typer planer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Milepæler og milepælplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Planlegg i faser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Den første tidsplanleggingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Milepælplan for etableringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Milepælplan for gjennomføringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Tidsplanlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Mer kompliserte planer – flere resultatløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Ansvarskart – ansvarsfordelingen i prosjektarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Aktivitetsplaner – detaljplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Oppfølgingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

5. UTGAVE Innhold

9

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

10

kapittel 6

Informasjonssøkingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Kilder til informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Litteratursøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

Elektroniske søkeverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Biblioteksøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre internettsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Statistikk og offentlig informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Produktinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre typer søk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arkivmateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fageksperter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kildereferanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kildevurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

123 124 125 125 126 126 127 127 127 128 129

kapittel 7

Egne undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Operasjonalisering av problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Undersøkelsesmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Intervjuundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Forarbeid til intervjuet – utarbeide intervjuguide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjennomføring av intervjuet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bearbeiding av intervjuet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analyse av resultatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørreskjemaundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forarbeid til spørreskjemaundersøkelsen – utarbeide spørreskjema . . . . .

Gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bearbeiding av spørreskjemaene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analyse av resultatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utvalg og generalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Observasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forberedelser til observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjennomføring av observasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bearbeiding og analyse av materialet fra observasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vitenskapelig og etisk holdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosjektgruppas eksterne kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Behandling av personopplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

134 136 137 138 139 140 141 141 145 145 146 147 147 149 149 150 151 152 153

kapittel 8

Utviklingsarbeidet og prosjektproduktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Forankring og reforankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Utviklingsmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tradisjonell fasemodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Agil (smidig) modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utprøvende utviklingsmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krav til et godt endringsprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krav til en god teknisk leveranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dokumentasjon underveis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvalitetsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

160 161 164 166 168 169 170 171 171 172

kapittel 9

Prosjektrapporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Prosjektskriving er prosesskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Loggskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Førsteutkast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forbedringsskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rapporten som kommunikasjonsmedium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppbyggingen av rapporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Omslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tittelbladet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innholdsfortegnelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sammendraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 . Innledningen med problemstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 . Metoder og kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 3 – n . Hovedkapitlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel n + 1 . Konklusjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Referanselista . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Begrepslista . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stikkordregisteret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vedleggene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den grafiske formen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den språklige formen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

176 177 179 182 184 185 186 186 187 187 188 189 190 190 191 191 194 194 194 195 199 203 204

5. UTGAVE Innhold

11

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

12

kapittel 10

Refleksjonsnotatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Hensikten med refleksjonsnotatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Arbeidet med refleksjonsnotatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Loggskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Individuelle refleksjonsnotater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kritisk diskusjon i prosjektgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spørsmålsguide for refleksjonsnotat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Felles refleksjonsnotat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

209 210 211 212 214 Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 kapittel 11

Den muntlige presentasjonen av prosjektarbeidet . . . . . . . . . . 217 Rammen rundt presentasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Mestring av nervøsiteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Framføringsteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Kontakt med tilhørerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kroppsspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stemmebruk og taleform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221 222 223 224 Tilrettelegging og veiledningsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235

kapittel 1

Prosjektorganisert læring Prosjektarbeidsformen er blitt svært utbredt i næringslivet i de senere år. Vi finner mange forskjellige typer prosjekter, fra små rasjonaliseringsprosjekter til store tekniske prosjekter som oljeleting eller gjennomføring av et stort idrettsarrangement. De forskjellige typene av prosjekter må organiseres og gjennomføres på forskjellige måter. Likevel er de sentrale kjennetegnene ved et prosjekt de samme for alle prosjekter i næringslivet: et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert engangsarbeid.

Prosjektarbeid er også blitt en viktig del av mange universitets- og høyskoleutdanninger. De sentrale kjennetegnene ved prosjekter brukes på forskjellige måter innenfor mange fagfelt for å ivareta ulike studentaktive arbeidsformer, som for eksempel utviklingsarbeid, entreprenørskap og innovasjon. Prosjektarbeid som læreform har mye til felles med prosjektarbeidsformen i næringslivet. Derfor er det nyttig å studere framgangsmåtene i næringslivsprosjekter. Det er mye å lære av den målrettede prosjektstyringen som foregår i næringslivsprosjekter, med tanke på å gjøre studentprosjektene mer utbytterike og meningsfulle for studentene.

Dette første kapitlet gir deg et innblikk i hva som er hensikten med prosjektarbeid i undervisningen, og hvorfor det er blitt en utbredt læreform. Vi

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

14

bruker betegnelsen prosjektorganisert læring om den læringen som foregår hos studentene gjennom prosjektarbeidet, mens prosjektorganisert undervisning er den undervisningsformen som organiserer og tilrettelegger for prosjektarbeidet. Kapitlet skal gi deg en forståelse for prosjektorganisert læring og prosjektarbeid generelt, slik at du ser bakgrunnen for de rådene vi kommer med senere. Avslutningsvis drøfter vi likheter og forskjeller mellom studentprosjekter og næringslivsprosjekter.

Det er nyttig for deg å lese raskt gjennom kapitlet før du begynner på prosjektarbeidet. Senere kan du bla tilbake, tenke gjennom innholdet og sette det i sammenheng med de praktiske erfaringene du gjør. Kunnskapene om og forståelsen for prosjektorganisert læring vil dermed utvikle seg gradvis.

Prosjektarbeid som læreform Som student har du lang erfaring med gode og dårlige undervisningsopplegg.

Du har opplevd den vanlige undervisningsformen der læreren gjennomgår et gitt pensum, og du prøver å huske lærestoffet slik at du kan gjengi det til eksamen. En slik læreform kan noen ganger oppleves som frustrerende fordi det kan være vanskelig å forstå hva læreren egentlig mener, og det kan være vanskelig å huske det han eller hun sier. Denne tradisjonelle læringssituasjonen fører til at gjennomsnittsstudenten ofte har et større læringspotensial enn det som blir utnyttet. En student kan lære mer ved å bli utfordret til å bruke egne erfaringer og sin nysgjerrighet for å utvikle forståelse. Dette problemet har sentrale skolemyndigheter, flere lærere, næringslivsledere og studenter selv tatt tak i og prøvd å gjøre noe med. Et svar på problemet har vært nye læreformer der studentene i større grad står i sentrum. Ulike former for prosjektorganisert læring og undervisning er dermed blitt stadig mer utbredt ved utdanningsinstitusjoner i Norge og internasjonalt for å aktivisere studentene.

Gjennom prosjektorganisert undervisning blir du stilt overfor et problem som du skal analysere, utforske og utvikle og helst finne gode løsningsalternativer til. Utforskingen og utviklingen av problemet krever at du bruker kunnskaper fra flere fag eller flere emner i stedet for å arbeide med ett fag eller ett emne om gangen. For å gjøre prosjektarbeidet så virkelighetsnært som mulig, må du forholde deg til arbeidslivet og se hvordan ting gjøres i praksis.

Ved å gjøre egne erfaringer i det praktiske arbeidet og å se sammenhengen mellom det som skjer på skolen og hvordan det praktiseres i arbeidslivet, vil du få en dypere faglig forståelse. Gjennom prosjektorganisert læring kan du også gjøre noen erfaringer med vitenskapelige tenke- og arbeidsmåter.

Du gjør et utforskings- eller utviklingsarbeid der du må utarbeide en klar

problemstilling, hente inn informasjon og bruke denne informasjonen i problemløsningen. I tillegg må du samarbeide med flere andre mennesker for å komme fram til et godt resultat.

I begynnelsen virker en slik læringsform vanskeligere og mer krevende enn den tradisjonelle faggjennomgangen og oppgaveløsningen. Men samtidig utfordrer prosjektorganisert læring nysgjerrigheten og kreativiteten.

Du arbeider med noe nytt, uklart og spennende som det ofte ikke finnes fasitsvar på. Denne måten å arbeide på gir både intellektuelle utfordringer og følelsesmessige opplevelser. Mange erfarer at motivasjonsproblemer er et tilbakelagt stadium. Problemet ligger ofte i å begrense seg for ikke å drukne i selvpålagt arbeid.

Prosjektorganisert læring har fått kritikk de senere årene. Kritikken har hovedsakelig vært rettet mot tre områder. For det første har den vært opptatt av at faglig kunnskap og bruk av teori i utdanningene blir redusert i arbeidet med tverrfaglige problemstillinger. Videre kritiseres praktiseringen av prinsippet om «ansvar for egen læring» for at for mye ansvar for opplæringen blir overlatt til studentene, og at lærerens pedagogiske og faglige kunnskaper kommer i bakgrunnen og ikke studentene til gode. Dessuten kritiseres prinsippet om samarbeidslæring som arbeidsform for at den kan åpne for at noen deltakere i prosjektgruppa, de flinkeste, gjør jobben, legger premissene og utvikler seg, mens andre kan trekke seg tilbake, usynliggjøres og ikke lærer noe.

Kritikken er viktig fordi den handler om hvordan prosjektorganisert læring kan og bør praktiseres, tilrettelegges og følges opp i undervisningen slik at den gjøres til en meningsfull, lærerik og viktig arbeidsform for alle studentene. I denne boka er vi opptatt av å drøfte praktiske tiltak som kan bidra til å møte denne kritikken og forebygge mulige farer. I prosjektorganisert læring legger vi vekt på fem hovedprinsipper, som er bygd opp omkring følgende begreper:

• • • • •

problem deltakelse samarbeid erfaring refleksjon

Til sammen bidrar de til at du tar ditt ansvar for egen læring og blir drivkraft i din egen læringsprosess. Vi skal utdype disse begrepene nærmere.

5. UTGAVE ProsjEkTorGAnIsErT lærInG

15

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

16

Problem – utvikle helhetsforståelse og målrettet handling Ved prosjektorganisert læring er utgangspunktet en problemstilling i eller fra den praktiske virkeligheten som du skal utforske, utvikle eller løse. For at du skal kunne forstå problemet og gjøre noe med det, må du stille deg selv noen spørsmål, søke etter forskjellige fagkunnskaper og bruke ulike kilder. Problemet er grunnlaget for målet i prosjektet, bindeleddet mellom de forskjellige fagkunnskapene. På den måten ser du sammenhenger og utvikler tverrfaglig helhetstenkning. Arbeidet med å presisere og konkretisere problemet er drøftet i kapittel 2.

Deltakelse – ansvar for egen læring Gjennom arbeidet med et prosjekt er du aktiv deltaker i styringen av læringsforløpet og undervisningsopplegget innenfor de rammene utdanningsinstitusjonen har satt. Du bidrar på dine premisser i styringen av prosjektet sammen de andre. Læringen er knyttet til dine egne premisser. Det er ikke lærerens premisser som dominerer arbeidet. Ved at du selv deltar i beslutningsprosessene, blir du mer selvstendig, både faglig og allment. Vi drøfter planleggingen, organiseringen og oppfølgingen av arbeidet nærmere i kapittel 5.

Samarbeid – lære av hverandre gjennom arbeidet mot felles mål Når vi bruker betegnelsen prosjektarbeid, mener vi at flere arbeider sammen mot et felles mål – i motsetning til en tradisjonell studentoppgave som du ofte er alene om. Gjennom å samarbeide får dere flere ressurser og bredere kompetanse som dere kan bruke i prosjektet. Det gir utvidet idérikdom, mer variert innhenting av informasjon og flere oppfatninger av hva informasjonen viser. Ved at dere gir hverandre tilbakemelding, blir det større utviklingsmuligheter for hver enkelt. Treningen i samarbeid og eventuelt ledelse av en gruppe er også i seg selv en viktig kvalifikasjon for deg som framtidig fagperson.

For at dere skal være i stand til å utnytte de mulighetene samarbeidet gir, må hver enkelt gjøre en egeninnsats i samarbeidet. Det er et gjensidig forhold mellom den enkeltes innsats og fellesskapets resultater. Der den enkeltes deltakelse fungerer, lykkes fellesskapet i å nå målet sitt. Samarbeidslæring og kommunikasjon blir utdypet i kapitlene 3 og 4.

Erfaring – utgangspunkt for nye kunnskaper Når du skal utføre prosjektarbeid, tar du utgangspunkt i de kunnskapene og erfaringene du har fra tidligere. Du bruker dine egne erfaringer fra hverdagen og arbeidslivet. Dette blir en viktig kilde til kunnskap i prosjektet, i tillegg til at du får kunnskaper gjennom å gjøre utviklingsarbeid og undersøkelser og ved å bruke anbefalt litteratur. Underveis i prosjektprosessen gjør du nye erfaringer. Dermed finner du ut av ting på din egen måte, kommer i kontakt med forskjellige mennesker og institusjoner og får tilbakemeldinger.

Alle disse nye inntrykkene og erfaringene må du selv bearbeide og systematisere slik at du gjør dem til dine egne, og dermed selv blir eier av de nye kunnskapene. Ved å knytte sammen den nødvendige teorien og de praktiske erfaringene som du gjør gjennom innsamlingen av informasjon, bygger du dine egne varige kunnskaper. Slik unngår du at teorien forblir abstrakt og uten virkelighetsforankring. Prosjektarbeidet utfordrer også følelsene. Når du opplever at du mestrer fagligheten, utvikler du deg og endrer arbeidsmåte.

Arbeidet blir mer interessant og utfordrende, og du går inn i myndiggjørende prosesser og vokser som menneske underveis. Gjennom en slik positiv spiral utvikler du egen kreativitet, og det skjer nyskapning.

Arbeidet med å samle inn informasjon og utvide dine egne varige kunnskaper er drøftet i kapitlene 6, 7 og 8.

Refleksjon – utvikler læring Læringsmulighetene i prosjektarbeidet ligger særlig i at du underveis og i etterkant tenker gjennom hva du gjør og har gjort. Denne tenkningen kaller vi refleksjon. Vi bruker også uttrykket «kritisk refleksjon» for å understreke at du skal ha en spørrende og vurderende holdning: Hvorfor valgte vi å løse problemet på en slik måte? Hva var det vi egentlig gjorde? Hvordan kunne vi ha gjort det annerledes for å få et bedre resultat? Hva kan jeg lære av dette?

Hva ønsker jeg å ta med meg videre til neste prosjekt for å gjøre det bedre?

Når du stiller deg slike spørsmål, blir du selv drivkraften i din egen læring.

Du styrer og tar ansvar for hva du tar med deg videre. Ingen andre enn du selv kan fortelle deg hva nettopp du har lært gjennom prosjektet. Dette drøfter vi nærmere i kapittel 10 om refleksjonsnotatet.

Lære å lære De fem hovedprinsippene for prosjektorganisert læring dreier seg altså om problem, deltakelse, samarbeid, erfaring og refleksjon. Gjennom denne

5. UTGAVE ProsjEkTorGAnIsErT lærInG

17

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

18

læreformen blir du kjent med din egen måte å lære på. Du vil oppleve at du lærer i de konkrete situasjonene, og at du kan bruke denne erfaringen med hvordan du lærer i arbeid og utvikling senere. Gjennom at du mestrer situasjonene, øker motivasjonen, og du videreutvikler dine egne myndiggjørende prosesser. De fem hovedprinsippene uttrykker forutsetningene for at du skal være drivkraft for egen læring. De uttrykker at du har ansvaret for at du skal lære, og hva du skal lære. Du lærer å lære.

Dette innebærer ikke at læreren kan fraskrive seg ansvar. Læreren og skolen har ansvar for å organisere undervisningen og veilede studentene slik at forholdene ligger til rette for å gjennomføre de forannevnte læringsprinsippene. Prosjektorganisert undervisning gir denne muligheten.

Hvis du i arbeidet med prosjektet har et bevisst forhold til de prinsippene vi her har gjennomgått, kommer du både til å lære mye fagkunnskap og til å utvikle trygghet i læringen, slik at du i større grad stoler på deg selv og dine egne tanker.

Formålet med prosjektorganisert læring Det er flere vesentlige fordeler med den læringen du får gjennom prosjektarbeid. Vi retter oppmerksomheten først og fremst mot tre hovedområder: utvikle bred kompetanse, lære fag og bli en god prosjektleder eller prosjektmedarbeider.

Utvikle bred kompetanse Prosjektorganisert læring kan bidra til å gi deg bred kompetanse. Samlet utvikler du

• • • •

solid faglig innsikt og faglig dyktighet, fagkompetanse evnen til å samarbeide og kommunisere med andre personer selv om de står for noe annet enn det du selv gjør, sosial kompetanse, slik at du er kvalifisert til å gå inn i stadig nye samarbeidssituasjoner forståelse for og innsikt i metodisk arbeid, både innenfor det prosjektfaglige og det vitenskapelige feltet. Dette vil gi evne til en kritisk reflekterende og vurderende holdning. Du blir åpen for og en drivkraft i utviklings- og endringsprosesser, vitenskapelig metodekompetanse din egen læringsmetode gjennom egen refleksjon og styring, bevisstgjøring av din egen evne til å lære, ansvar for deg selv og din egen læring, læringskompetanse

Ved å utvikle disse typene av kompetanse blir du i stand til å delta i samfunnet med et selvstendig, reflektert og ansvarlig forhold til deg selv og til andre og unngår å bli manipulert.

Lære fag Det er nyttig å se litt nærmere på den fagkompetansen prosjektorganisert læring gir. Det innebærer å komme seg gjennom eksamen (helst med god karakter). Det vil si å få en formell fagkompetanse. Men det betyr også å få faglig innsikt slik at du kjenner ved deg selv at du er faglig dyktig og kan utføre en god jobb. Reell fagkompetanse, for eksempel det å bli en dyktig dataingeniør, sykepleier, økonom eller lærer, er for mange den vesentlige hensikten med utdanningen.

Læring av fag gjennom prosjektorganisert læring skjer på to måter. For det første lærer du gjennom å fordype deg faglig i emner og problemstillinger som du helt eller delvis velger selv ut fra det praktiske arbeidet med prosjektet, og som du derfor opplever som interessante og meningsfylte. På den andre siden utvikler du et selvstendig forhold til egen læring og ditt eget faglige studium gjennom å kombinere teorien med de praktiske erfaringene.

Gjennom prosjektarbeidet går du inn i myndiggjørende læreprofsesser som i neste omgang styrker læringen av fagteori. Du lærer gjennom erfaringer hvordan ting gjøres i praksis og får et bedre utgangspunkt for å forstå dybden i den sentrale fagteorien. Du utvikler reell fagkompetanse.

Bli en god prosjektleder og prosjektmedarbeider Det tredje vesentlige formålet med prosjektorganisert læring er å legge grunnlaget for at du skal bli en god prosjektdeltaker, eventuelt prosjektleder, i ditt kommende yrke. Prosjekt er, som nevnt, en arbeidsform som har fått stor utbredelse i næringslivet og offentlig forvaltning fordi den møter behovet for raske endringer og resultater. Næringslivsprosjekter har mange ulike former og er til dels forskjellige fra studentprosjektene. Likevel finner vi igjen fellestrekk i tenkemåten og i teknikkene, slik at de erfaringene du gjør som student, blir nyttige for arbeidslivet. Du lærer noe om og gjør erfaringer med planlegging, styringsteknikker, ledelse og samarbeid. Det kommer vi nærmere inn på senere i dette kapitlet.

5. UTGAVE ProsjEkTorGAnIsErT lærInG

19

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

20

Prosjektarbeid kontra tradisjonell oppgaveløsning I et prosjektarbeid skal du i samarbeid med andre utforske eller utvikle noe.

Du skal formulere en problemstilling, hente inn og bearbeide informasjon utenfra, samarbeide med andre, planlegge, organisere og styre en utviklingsprosess, skape et produkt og i etterkant reflektere over prosjektprosessen, for så i neste omgang kunne forbedre den. Denne studieformen skiller seg fra et tradisjonelt opplegg ved at problemstillingen i liten grad er gitt av læreren. Du skal framstille et produkt i motsetning til å gjengi et fagstoff, og arbeidsprosessen er like viktig som sluttproduktet.

Nedenfor finner du en liten oppstilling (figur 1.1) som viser noe av forskjellen mellom tradisjonell oppgaveløsning i et studium og bruk av prosjektarbeidsformen.

Tradisjonell

Prosjektarbeid

oppgaveløsning

a) Er problemet klart formulert?

Ja

Nei

b) Har du de nødvendige kunnskapene?

Ja

Nei

c) Er det sammenheng mellom oppgavens kompleksitet og den tiden som er avsatt?

Ja

Nei

d) Finnes det én korrekt løsning?

Ja

Nei

e) Likner oppgaven på situasjoner i virkeligheten?

Nei

Ja

Figur 1.1 Forskjeller mellom tradisjonell oppgaveløsning og prosjektorganisert undervisning.

Til a: Du går ikke til dekket bord når du arbeider med et prosjekt. Du får kanskje et tema eller en vag problemstilling. Det må arbeides mye med å klarlegge og avgrense oppgaven, og du er selv med på å legge premissene.

Det er en vesentlig del av arbeidet med prosjektet.

Til b: De nødvendige kunnskapene kan du ikke finne ved å bruke bare én kilde. Sammen med prosjektmedarbeiderne dine må du skaffe deg informasjon fra mange forskjellige kilder, også fra flere lærebøker, kanskje fra flere fagområder. Denne informasjonen må dere bearbeide gjennom diskusjoner og fordypning for sammen å skape de relevante kunnskapene som dere kan bruke i prosjektet. På den måten kan vi si at de nødvendige kunnskapene ikke finnes i den tradisjonelle formen vi er vant til. Det er nødvendig med selvstendig utviklingsarbeid for å skaffe dem til veie.

Til c: Ved tradisjonell oppgaveløsning setter læreren av tid til oppgaven avpasset etter hva en middels flink student trenger. Slik er det ikke i prosjektarbeid. Det kan kreve års arbeid å gå i dybden på alle sidene av problemstillingene i et prosjekt, mens den avsatte tiden bare er noen uker eller måneder. Det viser hvor viktig det er at dere finner ut hva dere er aller mest nysgjerrig på, og bestemmer hvor dere vil gå i dybden. Problemstillingen må avgrenses. Prosjektgruppa bestemmer selv fokus i prosjektet og må sørge for at problemet er formulert så snevert at det er overkommelig å arbeide med det innenfor den gitte tidsrammen. Behovet for grundig planlegging og fast styring av prosjektet er en konsekvens av tidsbegrensningen.

Til d: Til tradisjonelle oppgaver finnes det som regel et riktig svar. Et kjennetegn ved prosjektarbeid er at det finnes mange mulige svar og løsninger. En studentgruppe kommer fram til en konklusjon som er knyttet til en bestemt formulering av problemet og basert på et visst informasjonstilfang. En annen gruppe kan ende opp med en annen konklusjon fordi de har valgt en annen vinkling på oppgaven og konsentrert seg om andre aspekter ved problemet.

Veilederen skal ikke styre valget av problem eller innhentingen av informasjon. Men veilederen skal gi faglige råd til studentene og understreke at konklusjonene skal være svar på den problemstillingen som er reist, og basert på den tilgjengelige informasjonen. Gruppa må begrunne sine konklusjoner.

Hvis det ikke er sammenheng mellom konklusjoner og underlagsmateriale, kan konklusjonene kritiseres på et faglig grunnlag.

Til e: Prosjektarbeidsformen er en kompleks læringssituasjon som gir trening i den selvstendigheten du trenger enten du skal ut i arbeidslivet eller hvis du skal fortsette i universitets- og høyskolesystemet og være med i større vitenskapelige forskningsprosjekter.

5. UTGAVE ProsjEkTorGAnIsErT lærInG

21

PROSJEKTARBEID. EN VEILEDNING FOR STUDENTER

22

Organisering av undervisningen gjennom prosjekt krever endringer i både studentrollen og lærerrollen. De tradisjonelle rollene kan vi kjenne igjen som den passivt mottakende studenten og den aktivt formidlende og kontrollerende læreren. Prosjektorganisert læring legger grunnlaget for at dette forholdet blir endret. Studenten blir aktivt søkende og nysgjerrig på relevant og meningsfylt kunnskap. Læreren skal være lyttende, åpen og veiledende. Disse endringene i roller fører til en større ansvarliggjøring av studentene og øker kreativiteten og selvstendigheten. Men du vil sikkert merke at rolleendringene er svært vanskelige, også for læreren, og kanskje den største hindringen for at prosjektet blir vellykket. Lærerrollen utdypes senere i dette kapitlet.

Et annet særtrekk ved prosjektorganisering i skolen er at et prosjekt innebærer at du skal gjøre en «vitenskapelig» undersøkelse eller utviklingsarbeid i det virkelige samfunnet, av teknologien eller av virkelige mennesker, ikke bare «leke» deg gjennom en tenkt oppgave, en konstruert case. De erfaringene du gjør gjennom prosjektarbeidet, har noe med virkeligheten å gjøre, og dere opplever litt av alvoret.

Balansen mellom produkt og prosess Prosjektarbeidet skal altså munne ut i et produkt. Hva skal dette produktet bestå i? I mange tilfeller er produktet en skriftlig rapport eller en utredning.

Det kan også være et fysisk produkt eller et endringsarbeid, noe som kan bli brukt i praksis. I et IKT-studium kan du lage en programvare. I noen fag er det ofte aktuelt å lage, i tillegg til rapporten, en prototyp eller utstyr, som løser et spesielt problem. Andre ganger kan resultatet være en videofilm eller forskjellige muntlige framføringer; alt sammen visualiseringer eller dramatiseringer av et stoff for å gi, andre, eventuelt et publikum, innsikt og læring.

Som student er du selvfølgelig opptatt av å lage dette produktet på den best mulige måten. Du legger all din sjel og innsatsvilje i å komme fram til et bra resultat. Du legger vekt på å lage en rapport som har et grundig og relevant innhold og ser tiltalende ut. Du er for eksempel stolt over å få til en programvare som virker, eller å ha konstruert utstyr som fungerer. Sett din ære i å komme fram til et godt produkt.

Samtidig gjelder det å være bevisst at hensikten med prosjektarbeidet er noe mer enn det ferdige produktet. Det er lett å miste det perspektivet av syne når du er som mest opptatt av å få ferdig produktet. Prosjektarbeid er også arbeidsprosessen, veien fram til målet.

LES MER PÃ… FAGBOKFORLAGET.NO

BESTILL VURDERINGSEKSEMPLAR

Hvert kapittel gir råd om hvordan undervisningen bør tilrettelegges og studentgruppene veiledes.

Erling S. Andersen er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI. Eva Schwencke er tidligere førsteamanuensis ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

ISBN 978-82-450-3373-1

,!7II2E5-addhdb!

En veiledning for studenter

I denne utgaven er det utdypet hvordan den teknologiske utviklingen endrer arbeidet i et studentprosjekt og hvordan elektroniske hjelpemidler kan brukes.

Dessuten er det lagt større vekt på utviklingsmodeller og endringsprosjekter med spiralprosesser, kreativitet og nytenkning i arbeidet.

Prosjektarbeid

Boka tar sikte på å bidra til at studentprosjektet blir mer utbytterikt og meningsfullt for studentene, også gjennom sammenlikning med næringslivsprosjekter. Den gir en innføring i arbeidet med å utarbeide problemstillingen og fastlegge målene for prosjektet, samt å planlegge og organisere arbeidet. Den legger vekt på å stimulere til refleksjon og læring, både individuelt og i fellesskap, i alle faser i prosjektarbeidet. Boka viser hvordan man bør søke informasjon fra forskjellige kilder og gjøre egne undersøkelser. Den tar for seg arbeidet med å skrive prosjektrapporten, refleksjonsnotatet og forberedelsene til en muntlig presentasjon av prosjektet.

ERLING S. ANDERSEN EVA SCHWENCKE

Dette er en håndbok for studenter som har prosjektarbeid og prosjektorganisert læring som et ledd i et studium ved en fagskole eller ved en profesjonsutdanning ved høyskole eller universitet.

ERLING S. ANDERSEN

EVA SCHWENCKE

Prosjektarbeid En veiledning for studenter 5. UTGAVE