Prosjektering av elektriske anlegg, 2. utgave

Prosjektering omslag 08.03.06 10:11 Page 1 C

Den vil også passe som støttelitteratur ved tekniske høgskoler, som for eksempel i tekniske spesialiseringsemner som elektriske installasjoner og elektriske anlegg.

Boka gir et helhetsbilde av hvilke prosesser planleggeren må forholde seg til, og vil være nyttig for alle som arbeider med prosjektering av elektriske anlegg.

Pål-Albert Olsen er førstelektor ved Høgskolen i Bergen. Han har tidligere arbeidet som rådgivende ingeniør og har vært avdelingsleder for elektroavdelingen ved Bergen Tekniske fagskole.

Svend Øvrebekk arbeider ved Stavanger offshore tekniske skole.

ISBN 978-82-11-02054-3

www.fagbokforlaget.no

Composite

,!7II2B1-acafed!

Prosjektering av elektriske anlegg 2. utgave

Forfatterne tar for seg emner som en planlegger må vurdere for å kunne planlegge, dimensjonere og dokumentere en elektrisk installasjon.

Olsen • Øvrebekk

Boka Prosjektering av elektriske anlegg er skrevet med utgangspunkt i opplæringsplanen for Teknisk fagskole.

M

Y

CM

MY

CY CMY

K

Pål-Albert Olsen og Svend Øvrebekk

Prosjektering av elektriske anlegg 2. utgave

Prosjektering av elektriske anlegg

PĂĽl-Albert Olsen og Svend Ă˜vrebekk

Prosjektering av elektriske anlegg 2. utgave

Copyright © 2016 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2016 ISBN: 978-82-11-02054-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Læreboka er revidert. De største endringene finner en i kapittel 1, 3, 4, 5, 7, 8, 10 og i vedlegg 2. Boka erstatter tidligere utgave og tar utgangspunkt i læreplan for teknisk fagskole samt forelesningsnotater. Den gir en grunnleggende innføring i emner som en planlegger av en elektrisk installasjon i et bygg må ta hensyn til. Et byggeprosjekt gjennomgår flere faser, og planleggeren må ha inngående kjennskap til selve byggeprosessen og til gjeldende regler og forskrifter for et slikt anlegg.

Boka gir en generell innføring i prosjektering av elektriske anlegg, og studentene kan benytte den som et oppslagsverk som kan gi en enkel forståelse av kompleksiteten i slike anlegg.

Boka er delt inn i 11 kapitler, og i tillegg er det noen vedlegg. Hvert kapittel tar for seg viktige elementer i prosjekteringsfasen.

Forfatterne har tenkt at boka skal brukes som et hjelpemiddel til å prosjektere og dokumentere et enkelt elektrisk anlegg. Tanken er at hver klasse får tildelt et prosjekt ved oppstart av kurset. Prosjektet bør ikke være for stort. Det skal følge studentene gjennom hele kurset. Hvilket kapittel en starter med, er opp til hver enkelt lærer. Det samme gjelder om en vil bruke prosjektorientert undervisning eller tradisjonell undervisning. Forfatterne har i kombinasjon mellom prosjektorientert og problemorientert undervisning gjennomført hovedtrekkene i boka.

Hvordan en vil gjennomføre et slikt undervisningsopplegg, er avhengig av flere faktorer, for eksempel koordinering med andre fag.

Her er et forslag til hvordan stoffet kan gjennomgås: – – – –

Innføring i prosjektarbeid og gruppearbeid Kort innføring i visualisering av byggeprosjekter Kort innføring i å kunne lese og forstå bygningstegninger Besøk I på en byggeplass

5

– – – – – – – – – – – –

Kartlegging av strømbehovet Oversikt over utvendige kabler og hvor en kan hente strøm fra Plassering av tavler og føringsveier Varme- eller lysteori Tekniske installasjoner Ledningsberegninger og kortslutningsberegninger Internkontroll og dokumentasjon Miljø Gjennomgang av forskrifter og NEK 400 Generell informasjon vedrørende SD-anlegg og KNX-systemer Besøk II på en byggeplass Evaluering av prosessen

Prosjektet kan gjennomføres på flere måter. En metode er å gi en kort teoretisk eller praktisk innføring i hvert emne før studentene danner faste grupper som skal løse tildelte problemstillinger.

Når en har vært igjennom alle emner og faser, skal dette settes sammen til et sluttprodukt. Studentene bør ha tilgang til supplerende litteratur som normer, byggeforskrifter og andre forskrifter. Videre må de ha tilgang til Internett og diverse søkeverktøy slik at de kan skaffe til veie teknisk produktinformasjon.

De må også bruke prosjekteringsverktøy som Elektropartner DDS, Febdok osv.

Boka er myntet på teknisk fagskole, yrkesfaglærerutdanningen, energiteknologiutdanningen og på faget elektriske installasjoner ved høgskolen.

Bergen og Stavanger, juni 2015 Pål-Albert Olsen Svend Øvrebekk

6

FO R O R D

Innhold

KAPITTEL 1 Generell informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

KAPITTEL 2 Visualisering av byggeprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Visualisering av byggeprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Prosjektstyringsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

KAPITTEL 3 Lysteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Lysteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Lyskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

KAPITTEL 4 Varmeteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 Varmesystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Varmeveksler og varmepumpe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Vedlegg til oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

KAPITTEL 5 Ledningsberegning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Fordelingssystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

7

Dimensjonering av fordelingsnettet til bygninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Dimensjonering av vern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

KAPITTEL 6 Overharmoniske strømmer og spenninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Litt bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Målemetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208

KAPITTEL 7 Tegning og dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

KAPITTEL 8 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheter . . . . . . . . . . . . . 227 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Orientering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) . . . . . . . . . . . . 229 Planlegging av elektriske anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Skader, nestenulykker og sykefravær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251

KAPITTEL 9 Mengdeutregning og kalkulasjon i elektriske anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Hovedmomenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Mengdeutregning og kalkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Prosjektering med PC-program . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264

KAPITTEL 10 Byggautomatisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Overvåking og styring av tekniske installasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 SD-anlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Buss-systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

8

IN N H OL D

KAPITTEL 11 Bygningsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Betongarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Tømrerarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 Himlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Malerarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Gulvarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Murarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297

VEDLEGG 1 Komplekse tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299 VEDLEGG 2 Symmetriske komponenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312

VEDLEGG 3 Fourieranalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 VEDLEGG 4 Forslag til prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 VEDLEGG 5 Rehabilitering av bygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 VEDLEGG 6 Referanser og litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337

In n h ol d

9

KAPITTEL 1

Generell informasjon Arbeid i prosjektgrupper er en utbredt arbeidsform i næringslivet. I byggebransjen er det mange forskjellige faggrupper. Her er samarbeid et viktig stikkord. Planlegging av et byggeprosjekt krever at deltakerne i et tverrfaglig fagmiljø kan arbeide sammen. Arbeidsoppgavene som skal løses, krever at en setter sammen et produkt i en bestemt rekkefølge. Dette krever god planlegging og koordinering mellom forskjellige faggrupper. Tanken med dette kapittelet er å gi et eksempel på hvordan vi kan bruke gruppearbeid som læringsform.

Boka er bygd opp rundt en del sentrale emner som er viktige i forbindelse med prosjektering av elektriske anlegg. Med utgangspunkt i oppgaver, eksempler og tegninger vil vi vise eksempler på en del problemstillinger og dessuten løsninger på hvordan vi kan prosjektere et elektrisk anlegg, uten at vi tar stilling til om det er gode eller dårlige løsninger.

Hver gruppe bør finne sitt eget prosjekt, for eksempel en enebolig, en barnehage eller liknende. Uten å gå nærmere inn på hvilke kriterier som skal ligge til grunn for valg av grupper, anbefaler vi at det i hver gruppe er minst én person som har fagbrev gruppe L. Gruppearbeidet er en tidkrevende prosess, og valg av prosjekt er viktig. Vi anbefaler gruppen å velge et lite prosjekt fordi det er viktig at alle emner behandles grundig.

Gruppene bør besøke en byggeplass underveis i prosjektet, gjerne to–tre ganger. Her kan de få nye impulser og se hvordan et prosjekt endrer seg undervis. Erfaringene med denne arbeidsmetoden viser at «famlefasen» i prosjektet er ganske lang sammenliknet med andre skoleprosjekter.

11

Prosjekt Studentene skal prosjektere et elektrisk anlegg i et industribygg eller i et fritt valgt prosjekt. I boka tar vi utgangspunkt i vedlagte tegninger, jamfør vedlegg nr. 4.

Oppgaven deles inn i forskjellige hovedelementer som er relatert til kapittelinndelingen i boka.

Organisering av arbeidet Prosjektet kan deles inn i åtte hoveddeler. Hver gruppe skal besvare og komme fram til et løsningsforslag for hver del. Rekkefølgen er valgfri, men vi anbefaler å begynne med å diskutere føringsveier og plassering av fordelingstavler. Deretter kan vi planlegge lysanlegget, varmeanlegget og tekniske installasjoner.

Tabell 1.1 viser et forslag til emner, antall personer i hver gruppe og hvilken programvare studentene bør ha tilgang til.

Tabell 1.1 Forslag til emner, gruppestørrelse og tilgjengelig programvare Funksjon

Antall personer i gruppen

Programvare (bare eksempler)

1, 2

Tre personer, maks. fem

Prosjekt

Fordelingsanlegg

5

Tre personer, maks. fem

Febdok

Ledningsberegning

5

Tre personer, maks. fem

Febdok

Varmeanlegg

4

Tre personer, maks. fem

Simien

Lysanlegg

3

Tre personer, maks. fem

Dialux/Optiwin

Tegning og dokumentasjon

7

Tre personer, maks. fem

Elektropartner eller lignende

Kontroll gruppe IK

8

Tre personer, maks. fem

Excel/Word

Mengdeberegning

9

Tre personer, maks. fem

Elektropartner

Buss-systemer

10

Tre personer, maks. fem

KNX/X-comfort

Administrasjon

Moduler kapittel nr.

Når det gjelder administrasjon av gruppene, har administrasjonsgruppen et koordineringsansvar slik at hver modul blir satt sammen i en bestemt rekkefølge. Videre er de ansvarlige for at en overholder de framdriftsplanene og tidsfristene som er satt.

Hver gruppe bør levere en selvstendig besvarelse med den nødvendige dokumentasjonen. Prosjektet bør også presenteres i plenum.

12

K A P ITT E L 1

Forslag til oppbygning av prosjektet Oppgaven leveres elektronisk eller på en minnepenn med denne inndelingen: – – – –

innholdsfortegnelse forord sammendrag rapport, som skal inneholde: o teknisk beskrivelse o vedlegg o tegningsdokumentasjon o beregninger o romskjema o henvisninger til NEK 400 o utstyrsdokumentasjon o risikoanalyse o strømsøknad

Beskrivelse Oppgaven kan beskrives etter kapittelinndelingen i NS 3451. Beskrivelsen skal bygges opp i henhold til eksempler på tavlen og i boka. Tabell 1.2 viser hvilke kapitler beskrivelsen kan inneholde.

Tabell 1.2 Kap.

Funksjon

Arbeidsfordeling

411

Bæresystemer (kabelbroer, kabelkanaler osv.)

Gruppe eller person

412

Jordingssystemer (f.eks. fundamentjord)

43

Fordelingsanlegg

431

Inntak og stigeledninger

432

Hovedfordeling

433

Underfordeling

44

Lysanlegg

441

Kursopplegg lys

4411

Kursopplegg lys og stikk

4412

Kursopplegg nødlys

G EnE rEL L In f orm As jon

13

442

Utstyr lysanlegg

443

Utstyr nødlysanlegg

45

Varmeanlegg

4511

Kursopplegg el-varme

452

Varmeovner

453

Flatevarmeelementer

454

Varmekabler

46

Teknisk

49

Diverse

521

Kursopplegg telefon SD-anlegg

Eksempel på beregningsarbeidet (framdriften) i et prosjekt På Voss skal en oppføre et nytt bygg. Bygget skal hovedsakelig oppføres i betong. Disse delene beregnes og legges ved oppgaven som egne vedlegg: – – – – – – – – – – – –

Transmisjonstap Ventilasjonstap Infiltrasjonstap Beregning av belysningsanlegget etter Lyskulturs retningslinjer Beregning av netto energibehov Estimering av energikostnadene Ledningsberegning Spenningsfallsberegninger Dimensjonering av vern (kortslutningsberegninger osv.)

Dimensjonering av inntakskabel Strømsøknad Beskyttelse mot elektrotekniske forstyrrelser i bygningsinstallasjoner (EMI) – Tegningsdokumentasjon Data for beregning av varmetapene Følgende data kan benyttes for beregninger av varmetapene (se også kapittelet om varmeteori):

14

K A P ITT E L 1

– temperatur under gulv i 1. etasje

5 °C

– ønsket innetemperatur:

20 °C

– yttervegg

U = 0,15 W/m²K

– tak

U = 0,12 W/m²K

– gulv

U = 0,15 W/m²K

– vindu og dør

U = 1,00 W/m²K

– normalisert kuldebroverdi

0,03 W/m²K

– antall luftvekslinger full drift 16 timer

2,5 1/h

– antall luftvekslinger redusert drift 8 timer

1.0 1/h

– varmegjenvinner

h = 0,8

– lekkasjetall

n50 · 0,07

U-verdier endres ofte i forbindelse med revisjon av TEK. Det anbefales at en nytter verdier som er oppgitt i siste utgave av TEK. For belysningsanlegget viser vi til Lyskulturs publikasjoner 1–24.

Ved dimensjonering av vern viser vi til NEK 400.

Energiprisene til estimering av energikostnader finner en på Konkurransetilsynets kraftprisoversikt.

Opplysninger om forsyningsnettet: Fra el-verket foreligger følgende informasjon: Fordelingssystem

TN-S-nett

Forsyningsspenning

400 V

Frekvens

50 Hz

Inntakskabel til bygget

2 · 4 · 240 mm2 TFXP-AL forlagt i grunn (betongkanal)

Tordenvær

AQ1

Trafo som forsyner bygget

22 kV / 400 V

Dyn

10 kA

cos = 0,8

Målt i hovedtavlen

8,66 kA

cos = 0,8

Målt i hovedtavlen

6,55 kA

cos = 0,9

Målt i hovedtavlen

3,5 kA

cos = 0,8

Målt i hovedtavlen

3,5 kA

cos = 0,9

Målt i hovedtavlen

1 kA

cos = 0,9

Målt i hovedtavlen

1 kA

cos = 0,9

Målt i hovedtavlen

G EnE rEL L In f orm As jon

15

Opplysninger om tekniske installasjoner I sveisebåser skal det monteres tre 63 A 3 pol N + j 400 stikk, og tre 32 A 3 pol N + j 400 V stikk. Tre maskiner med følgende data: P = 15 kW, cos = 0,85, h = 0,9.

Her må en velge startmetode og begrunne valget.

Varmtvannsbereder (VVB) plasseres i herregarderoben: P = 10 kW og cos = 1.

Lag et framlegg til automatisk garasjeport og luftporter over garasjeport.

I kantina skal det legges fram stikk for induksjonstopp, oppvaskmaskin, kaffetrakter, mikrobølgeovn, kjøleskap, fryser og komfyr.

Parkering: Framlegg til uttak for hurtig ladning av el-biler, i alt fem ladestasjoner.

Gjør en vurdering om krav til samtidighet og valg av ladesystem.

Valg av utstyr Utstyret som nyttes, skal tilfredsstille gjeldende krav og anbefalinger i forskriftene.

Alternative energiformer I prosjektet skal en vurdere bruk av solcelleanlegg og solfangere. Gjerne solcelleanlegg som er integrert i «bygningsmaterialer». Maksimal innstrålt energi på våre breddegrader er ca. 1 kW/m2, utnyttelsesgraden er ca. 25 %. (En må opp i et areal på minimum 15–25 m2 om dette skal ha betydning. Forbrukere som i perioder produserer mer energi enn de forbruker, ønsker å selge overskuddsenergien. Hvordan vil dere løse dette?)

Styring og overvåking Det skal monteres et SD-anlegg i bygget. Lyset kan styres av et KNX-system, X-comfort eller lignende.

Tegninger Det skal tegnes «komplette» installasjonstegninger med føringsveier, varmeanlegg, lysanlegg osv. Tegningene skal tegnes med standard symboler som er angitt i «Norske normer for elektrotekniske skjemasymboler del 1», NEN 144.88.

En bør lage egne tegninger for føringsveier, lys og varme, og en bør unngå for mye informasjon på tegningene. Utarbeid følgende tegninger: – plantegninger – skjema

16

K A P ITT E L 1

Tegningslisten kan for eksempel se slik ut: Nr.

Tegninger

1

Situasjonsplan

2

Elektriske installasjoner plan 1

3

Elektriske installasjoner plan 2

4

Stigeledningsskjema

5

Skjema underfordeling A1

6

Skjema underfordeling A2

Dokumentasjon Alle beregninger skal dokumenteres og legges ved oppgaven. Videre skal en legge ved dokumentasjon på utstyr som blir benyttet.

Mengdeberegning En skal mengdeberegne anlegget. Legg ved romskjema som dokumentasjon på beregningene.

Innleveringsfrister Oppgaven leveres inn etter avtale. Oppgavene presenteres i plenum, og hver gruppe har ca. 15–25 minutter til rådighet.

EKSEMPEL Se kapittel 9. Her er to eksempler på mengdeberegning og tegninger på vilkårlige prosjekt.

Vedlagte prosjekt, jf. vedlegg 4, kan benyttes til oppgaver i forbindelse med praktiske øvelser og beregninger, men som nevnt tidligere bør hver gruppe finne et eget prosjekt.

Før en løser oppgaven, bør kapittel 2 studeres, slik at prosjektet kan settes inn i en større sammenheng.

Det er viktig å utarbeide en problemformulering, framdriftsplan og emneoversikt som kan nyttes i forbindelse med prosjektstyring. Dette vil lette arbeidet, og en unngår at selve «famlefasen» blir ekstra lang og tidkrevende.

G EnE rEL L In f orm As jon

17

KAPITTEL 2

Visualisering av byggeprosessen

Innledning Dette kapittelet tar for seg hvordan et byggeprosjekt kan være organisert.

Videre skal vi fokusere litt på de forskjellige aktørene og sette søkelyset på noen standarder, forskrifter og normer som regulerer anbudsforhold, arbeidsforhold, prisstigning og kontrakter.

Vi kan anbefale disse pekerne: http://www.standard.no http://www.standard.no/nek Enkelte forskrifter, blant annet prisstigning, blir behandlet med eksempler i kapittel 9.

Visualisering av byggeprosessen I byggebransjen skiller vi mellom profesjonelle byggherrer og engangsbyggherrer.

19

Tabell 2.1

Eksempel på byggherrer

Byggherre

Klassifisering

Statsbygg

Profesjonelle

Fylker

Profesjonelle

Kommuner

Profesjonelle

Private byggherrer

Profesjonelle

Engangsbyggherrer

Ikke-profesjonelle

Med profesjonell mener vi byggherrer som har lang erfaring og praksis med å planlegge og oppføre bygninger, og som bruker denne erfaringen i nye prosjekter.

Den profesjonelle byggherren engasjerer ofte et prosjekteringsteam. Et slikt team består av en prosjektleder, en arkitekt og rådgivende ingeniører innenfor elektro, VVS og bygg. Dette teamet representerer byggherren. Valg av entrepriseform vurderes ut fra flere faktorer som risiko, økonomi og gjennomføringsevne. Byggherrer og entreprenører bør ha som mål å gjennomføre byggeprosjekter problemfritt. Organisasjonsform i byggeprosjekt kan være totalentreprise, hovedentreprise, generalentreprise, delt entreprise. I en delt entrepriseform er det byggherren som har tar den største risikoen, men for en totalentreprise vil det være entreprenøren som tar den største risikoen.

Teamet planlegger bygget etter de spesifikasjoner og krav som byggherren og brukerne setter til prosjektet. Utgangspunkt for en god prosjektering og vellykket byggeprosess er god planlegging. Planleggingen resulterer i tegninger og beskrivelser av bygget. Mangler i disse dokumentene kan medføre at valgt løsning eller materialer kan ha en annen kvalitet enn ønsket. God planlegging av byggeprosjekt vil ofte gi et godt resultat.

Teamet henter inn anbud og følger opp byggeprosjektet i byggeperioden.

Før kontrakter skal inngås, må byggherre velge hvem som skal utføre disse gjennom en anbudskonkurranse. I enhver konkurranse er det lovfestede konkurranseregler og anbudsregler som regulerer utføringen av dette arbeidet.

Gjøres det feil i denne fasen, kan byggherre bli erstatningsansvarlig overfor andre.

Et prosjekteringsteam har ofte planlagt flere liknende bygninger og benytter seg av denne erfaringen. Videre skal teamet se til at de lover og forskrifter som myndighetene har fastsatt, blir overholdt.

Et byggeprosjekt er ofte svært komplisert å gjennomføre fordi det er mange deltakere involvert. Før vi fokuserer på dette, skal vi gi en forenklet oversikt over oppgavene til de forskjellige planleggerne.

20

K A P ITT E L 2

Arkitektens oppgave er å planlegge et funksjonelt bygg. Videre må bygget plasseres i terrenget og være utformet slik at det ikke kommer i konflikt med bebyggelsen rundt. Bygget må utformes slik at en ikke bare tenker på de funksjonelle og praktiske egenskapene. Arkitektens viktigste oppgave er å ivareta byggherrens interesser ved å planlegge et bygg der helheten og miljøet blir tatt hensyn til på en tilfredsstillende måte.

Tabell 2.2

Liste over noen fagområder som er underlagt arkitektfagene

Fagområder

Merknader

Tømrer

Beskrives av arkitekt

Snekker

Beskrives av arkitekt

Maler

Beskrives av arkitekt

Glass

Beskrives av arkitekt

Gulvlegger

Beskrives av arkitekt

Murer

Kan være underlagt byggeteknisk rådgiver

Taktekker/blikkenslager

Kan være underlagt byggeteknisk rådgiver

Himlinger

Kan være underlagt interiørarkitekt

Brannsikring

Kan være underlagt andre fagområder

Systemvegger

Kan være underlagt interiørarkitekt

Innredninger

Kan være underlagt interiørarkitekt

Utvendige arbeider

I samarbeid med landskapsarkitekt

Rent bygg og miljø

I samarbeid med andre faggrupper

Internkontroll og HMS

I samarbeid med andre faggrupper

Arkitekt

Elektro «Planlegger et komplet bygg»

Prosjektleder

Byggteknisk

VVS

Figur 2.1

Eksempel på et prosjekteringsteam

VIs u AL Is ErIn g AV by g gEP ros Es sE n

21

Vi kan kort si at hovedoppgaven til en byggeteknisk rådgiver er å sørge for at bærende konstruksjoner er riktig dimensjonert, og at eventuelle utsparinger i dragere, søyler osv. ikke svekker bæreevnen til konstruksjonen. Videre har byggeteknisk rådgiver ansvaret for grunnarbeidene og plasseringen av bygget.

Hun eller han kan også få tildelt byggelederansvaret. Dette ansvaret kan også ligge under andre fagområder som arkitekt eller byggherre.

Elektrorådgiverens oppgave er å dimensjonere og planlegge et funksjonelt og fleksibelt elektrisk anlegg. Et funksjonelt elektrisk anlegg innebærer at en får et «produkt» som fungerer etter gitte krav og spesifikasjoner. Videre skal det være et brukervennlig anlegg som tar hensyn til inneklima og miljø.

Varme, ventilasjon og sanitæranlegg forkortes VVS. Hovedoppgaven til VVS-rådgiveren er å dimensjonere og planlegge luftbehandlingssystemet og varmeanlegget i et bygg. Videre skal vedkommende planlegge vannforsyningssystemet og sanitæranlegget.

Prosjektlederens oppgave er å koordinere alle disiplinene, slik at de forskjellige fagområdene tar hensyn til hverandre, og sørge for at de forskjellige faggruppene overholder frister og framdriftsplaner i henhold til fastsatte planer.

Etter at anlegget er prosjektert, sender en dette ut på anbud og får inn priser på anlegget fra de forskjellige entreprenørene. Dette kan være en totalentreprise eller delte entrepriser. Uansett hvilken modell som blir benyttet, vil hvert fag ha sin egen entreprenør.

Tabell 2.3

22

Liste over en del fagområder som er underlagt elektroteknisk rådgiver

Elektrotekniske fag

Merknader

Inntak og fordelingsnett

Beskrives av elektrorådgiver

Hovedfordelinger

Beskrives av elektrorådgiver

Underfordelinger

Beskrives av elektrorådgiver

Lysanlegg

Beskrives av elektrorådgiver

Varmeanlegg

Jamfør VVS (vannbåren varme, varmepumpe)

Tekniske anlegg

Beskrives av elektrorådgiver

Alarmanlegg

Beskrives av elektrorådgiver

Tyverianlegg

Beskrives av elektrorådgiver

Sykesignalanlegg

Beskrives av elektrorådgiver

Brannalarmanlegg

Beskrives av elektrorådgiver

SD-anlegg

Beskrives av elektrorådgiver

Tele- og automatiseringsanlegg

Beskrives av elektrorådgiver

Buss-systemer

Beskrives av elektrorådgiver

Antenneanlegg

Beskrives av elektrorådgiver

K A P ITT E L 2

Brannsikring

I samarbeid med andre fagområder

Rent bygg og miljø

I samarbeid med andre faggrupper

Internkontroll og HMS

I samarbeid med andre faggrupper

Tabell 2.4

Liste over noen fagområder som er underlagt VVS-rådgiver

VVS – tekniske fag

Merknader

Automatikkanlegg

Jamfør elektro

Blikkenslager

Jamfør arkitekt

Vann og avløp

Jamfør bygg og anlegg

Varmeanlegg (vannbåren varme, varmepumpe)

Jamfør elektro

Luftbehandlingsanlegg

Beskrives av VVS-rådgiver

Sanitæranlegg/rørlegger

Beskrives av VVS-rådgiver

Rent bygg og miljø

I samarbeid med andre faggrupper

Internkontroll og HMS

I samarbeid med andre faggrupper

Entreprenørenes hovedoppgave er å sørge for at bygget blir reist etter de spesifikasjoner og tegninger som er utarbeidet for prosjektet. Når en setter i gang byggearbeidene, vil prosjektlederen eller byggherren engasjere en byggeleder.

Hovedoppgaven for byggelederen er å se til at de forskjellige fagansvarlige følger angitte framdriftsplaner, og at de forskjellige entreprenørene koordinerer sine arbeider på en slik måte at en unngår kollisjoner og forsinkelser i byggeprosessen.

EKSEMPEL 2.1 Elektrikeren må legge rør i veggen før tømreren legger plater. Videre må ikke elektrikeren montere brytere, stikkontakter og armaturer før maleren har malt veggene.

Av det enkle eksempelet ser vi raskt at det må utarbeides framdriftsplaner og montasjeplaner i et samarbeid mellom de forskjellige entreprenørene og byggelederen slik at en unngår forsinkelser på grunn av dårlig planlegging.

Videre skal byggelederen se til at offentlige krav og lover blir overholdt.

Ved større prosjekter kan det bli svært vanskelig for en byggeleder å påse

VIs u AL Is ErIn g AV by g gEP ros Es sE n

23

at dette blir fulgt opp. Derfor har en gjerne egne byggeledere for hvert fagområde i slike tilfeller.

Hver entreprenør har flere underleverandører, eller prosjektet kan være så stort at en må dele for eksempel elektroentreprisen opp i flere underentrepriser.

Tar vi for oss elektrofagene, forstår vi fort at el-entreprenøren ikke kan levere alt utstyr og materiell til et bygg uten å knytte til seg flere underleverandører og underentreprenører.

Tabell 2.5

Eksempler på noen underleverandører og underentreprenører innenfor elektrofaget

Underleverandører/ underentreprenører

Merknader

Kabelbroer

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Kabelkanaler

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Hovedfordelinger

Ofte bygd på et tavleverksted

Underfordelinger

Ofte bygd på et tavleverksted

Lysutstyr (armaturer, glødelamper m.m.)

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Varmeutstyr (ovner, varmekabler, varmefolie m.m.)

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Installasjonsmateriell

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Antenneanlegg

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Brannalarmanlegg

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Teleanlegg

Egne leverandører (kan være flere lev.)

SD-anlegg

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Buss-systemer

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Utvendig belysningsanlegg

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Heisanlegg

Egne leverandører (kan være flere lev.)

Selve byggeprosjektet, byggeprosessen, litt av kompleksiteten og noen av fagområdene kan vi illustrere slik:

24

K A P ITT E L 2

Figur 2.2

Byggeprosjekt og byggeprosess

Som vi ser av tabellene, kan enkelte fagområder være underlagt andre, for eksempel slik: – Vann og avløp kan være plassert under bygg og ikke VVS. – Taktekker kan være underlagt bygg og ikke arkitekt.

– Valg av himlinger, gardiner og farger kan være underlagt interiørarkitekt og ikke arkitekt.

En annen og svært vanlig entrepriseform er at byggherren engasjerer en hovedentreprenør som leverer et nøkkelferdig produkt. Dermed vil byggherren indirekte ha en representant fra hovedentreprenøren å forholde seg til.

Hovedentreprenøren har ikke alltid den nødvendige kompetansen til å planlegge alle detaljer i slike prosjekter og må derfor engasjere et team som kan prosjektere bygget. Dette kan være egne planleggere eller andre entreprenører som representerer de fagområdene hvor hovedentreprenøren mangler kompetanse. Prinsippet for en slik gjennomføring avviker ikke mye fra den

VIs u AL Is ErIn g AV by g gEP ros Es sE n

25

første modellen. Juridisk sett vil det være flere ulikheter, men det skal vi ikke komme inn på her.

Der finnes også andre alternative metoder og entrepriseformer for planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Enkelte hevder at en tjener penger på å la for eksempel planleggere bare lage en funksjonsbeskrivelse og flytskjemaer, mens det er opp til de forskjellige entreprenørene å utarbeide løsninger, bestemme utstyr osv.

Uansett hvordan vi analyserer problemet, kan vi bare flytte arbeidet fra en arbeidsgruppe til en annen fordi vi må gå gjennom samme planleggingsprosedyrer som for delte entrepriser.

Prosjektstyringsverktøy For å styre en byggeprosess i detalj bør vi ha et felles prosjekteringsverktøy.

Det blir brukt mange forskjellige verktøy i prosjektstyring. I dag skal slike verktøy være digitalisert. Vi vil ikke bruke mye plass i denne boka til disse verktøyene, fordi en bør ta dem i bruk under arbeidets gang. Framdriftsplaner og tidsforbruk for de forskjellige aktivitetene kan for eksempel settes opp i et Gantt-diagram (se figur 2.3) eller andre standardiserte skjemaer. Det blir sterkt anbefalt å benytte egnede verktøy, ikke minst på PC-en, fordi vi da lettere holder orden på alle detaljene i prosjektet.

I planlegging av et byggeprosjekt er BIM et aktuelt verktøy. BIM er en bygningsinformasjonsmodell og en metode å digitalisere informasjon på. Her kan man utvikle samhandling i byggeprosessen. Alle endringer blir koordinert. Byggherre og de som prosjekterer får oversikt over den informasjonen de trenger. Tidlig i planleggingsfasen kan vi beskrive kravspesifikasjoner som romprogram, funksjonsprogram i en programmodell. Arkitekt og de som prosjekterer modellerer og utvikler løsninger. Tidlig i prosjekteringsfasen kan en kontrollere og oppdage eventuelle kollisjoner mellom fagene. Et eksempel kan være kollisjon mellom kabelstiger og ventilasjonskanaler. Videre kan en foreta energisimulering, sol-/skyggestudier, sjekke bygget mot krav til universell utforming, lage 3D-visualisering, lysscenarioer, kalkulere kostnader eller CO2-ekvivalenter osv. Senere i prosjekteringen er det aktuelt å benytte NS EN 3420-koder. Når bygget er ferdig og skal overleveres, bør det fysiske bygget og «as-built-BIM-en», med andre ord sluttdokumentasjonen, være like.

Videre må det utarbeides risikoanalyser for et byggeprosjekt. I internkontrollsammenheng rettes oppmerksomheten mot hendelser som har negative konsekvenser. Det må utarbeides kontrollaktiviteter på områder der styringssvikt, feil og mangler mest sannsynlig kan oppstå og har vesentlig konsekvens

26

K A P ITT E L 2

for byggeprosjektet. Ved å vurdere risiko utvikles en internkontrollpraksis med effektive rutiner for avdekking og forbedring av avvik. Risikoanalysen tar utgangspunkt i krav fastsatt i forskrifter og myndighetenes tilsynspraksis.

Vi har nå sett på hovedretningene i byggeprosjekter og de forskjellige aktørene, som byggherre, planleggere, hovedentreprenører, underentreprenører og underleverandører, som representerer de forskjellige produkter og tjenester som skal leveres til et bygg. En slik komplisert prosess krever at det er god prosjektstyring og god byggeledelse. For at en slik byggeprosess skal fungere godt, må det finnes lover, kontrakter, regler og diverse spilleregler, slik at de forskjellige aktørene i en slik prosess kan snakke samme språk.

Figur 2.3

Gantt-diagram

Det er utarbeidet internasjonale og nasjonale retningslinjer som tar opp de fleste slike forhold. Disse standardene og normene er viktige dokumenter som skal sikre byggherren og entreprenørene en rettferdig behandling ved for eksempel – – – – – – – – –

kontraktraksformularer utregning av prisstigning tidsfrister og konsekvenser ved forsinkelser, eventuelt dagbøter tilleggsarbeider eller fradragsarbeider ved eventuelle ekstraarbeider avdragsnota kollisjoner feil entrepriseform overtakelsesforretning

Det finnes flere viktige standarder som ikke er nevnt her. I tillegg gjør vi oppmerksom på at det finnes flere internasjonale og nasjonale normer, forskrifter og regler som skal følges. Noen av dem skal vi ta fram i senere kapitler.

Hensikten med slike regler er å få en overordnet og ryddig avtale mellom planleggere og byggherre og mellom byggherre og entreprenører.

VIs u AL Is ErIn g AV by g gEP ros Es sE n

27

En elektrisk installasjon i et bygg blir planlagt ut fra gitte regler og spesifikasjoner. Planleggerens oppgave er å se til at lover og forskrifter blir fulgt. Når et anlegg er ferdig prosjektert, sender en dette ut til flere el-entreprenører som vil levere et anbud. Det kan være en åpen eller lukket anbudskonkurranse. Derfor er det viktig at vi har regler som forteller at hver anbyder har krav på å bli behandlet likt og kan komme med anbud på samme grunnlag. Videre må de som regner på anbudene, få samme tidsfrist, og alle har rett til å være til stede ved en anbudsåpning. Slike prosedyrer kan avvike en del fra det som er vanlig i andre bransjer.

Når anbudene er evaluert, vil den el-entreprenøren som får jobben, ha rett til å gå gjennom massespesifikasjonene for å kontrollere at alt er riktig. Når dette er gjort, blir det skrevet kontrakt. Kontrakten blir utarbeidet på grunnlag av anbudsmaterialet og eventuelle korreksjoner som er gjort på grunnlag av mengdejusteringer og liknende. Her må gjerne byggherren stille en sikkerhetsgaranti. Det er viktig at alle garantier og forsikringer er i orden før en begynner på arbeidene.

Når byggearbeidet blir satt i gang, har det gjerne gått flere måneder. For større prosjekter kan både lønninger og pris på utstyr og materiell ha steget.

Dette blir det tatt hensyn til ved at en korrigerer med egne indekser for lønn, sosiale utgifter og materiell.

En kan heller ikke sende en faktura på større beløp enn for det en har utført av arbeid og overlevert av materiell. Blir spesifikasjonene endret underveis, vil en ta hensyn til dette ved å benytte de tilleggs- og fradragspriser som er oppgitt i anbudet. Er det vesentlige endringer, har en også krav på å kunne gi ny pris.

I byggetiden fører byggherren kontroll med arbeidet.

Når prosjektet er ferdig, blir det holdt overtakelsesforretning. Her skal det føres protokoll som angir hvem som er til stede, og hvilke mangler som er påvist. Videre skal en gi frist for utbedring av feilene. Protokollen undertegnes av partene som er til stede. Har bygget så store mangler at det ikke kan tas i bruk, kan byggherren nekte å overta bygget.

Selve byggeprosessen starter med en idé og gjennomgår flere faser som alle er like viktige: – – – – – – – – –

28

planleggingsfase anbudsfase gjennomføringsfase revisjoner og endringer evalueringsfase 1 sluttprodukt overtakelse brukerfase evalueringsfase 2

K A P ITT E L 2

Figur 2.4

Fasene i en byggeprosess

Hver av fasene gir nyttig informasjon og kunnskap til både byggherre, planleggere, entreprenører, håndverkere og brukere. Denne kunnskapen og erfaringen er det viktig å ta vare på og benytte i framtidige prosjekter.

Oppgaver Kommentar til oppgavene:

Oppgavene nedenfor skal dere diskutere og løse som gruppearbeid, og dere kan legge dem ut på egne websider og presentere dem i plenum. Svarene kan dere diskutere med andre via diskusjonsgrupper på Internett eller Facebook.

Svar på spørsmålene vil dere ikke finne i boka.

NB: Oppgavebesvarelsen krever at dere gjør et grundig forarbeid før dere lager grupper og løser oppgavene.

Oppgave 1 Lag en oversikt og pek på forskjellene mellom en hovedentreprise og delte entrepriser.

Svaret presenteres av en gruppe, og etterpå diskuteres temaet i plenum.

Oppgave 2 Ta utgangspunkt i figur 2.4. Forklar hensikten med denne illustrasjonen og nytten av kommunikasjon og dokumentasjon i en byggeprosess.

Oppgave 3 Hva mener vi med montasjeplan og framdriftsplaner? Utarbeid en framdriftsplan for bygging av en enebolig. Framdriftsplanen kan være todelt, der den ene delen er sett med planleggers øyne og tar for seg selve planleggingsdelen. Den andre delen tar for seg selve byggefasen og her må en ta for seg alle involverte parter.

VIs u AL Is ErIn g AV by g gEP ros Es sE n

29

Oppgave 4 Hvorfor er det viktig med en god byggeledelse og prosjektledelse?

Oppgave 5 Studentene skal diskutere hvilke konsekvenser og følger det für hvis vi ikke har regler og lover som regulerer arbeidsforholdene pü en byggeplass.

30

K A P ITT E L 2

Prosjektering omslag 08.03.06 10:11 Page 1 C

Den vil også passe som støttelitteratur ved tekniske høgskoler, som for eksempel i tekniske spesialiseringsemner som elektriske installasjoner og elektriske anlegg.

Boka gir et helhetsbilde av hvilke prosesser planleggeren må forholde seg til, og vil være nyttig for alle som arbeider med prosjektering av elektriske anlegg.

Pål-Albert Olsen er førstelektor ved Høgskolen i Bergen. Han har tidligere arbeidet som rådgivende ingeniør og har vært avdelingsleder for elektroavdelingen ved Bergen Tekniske fagskole.

Svend Øvrebekk arbeider ved Stavanger offshore tekniske skole.

ISBN 978-82-11-02054-3

www.fagbokforlaget.no

Composite

,!7II2B1-acafed!

Prosjektering av elektriske anlegg 2. utgave

Forfatterne tar for seg emner som en planlegger må vurdere for å kunne planlegge, dimensjonere og dokumentere en elektrisk installasjon.

Olsen • Øvrebekk

Boka Prosjektering av elektriske anlegg er skrevet med utgangspunkt i opplæringsplanen for Teknisk fagskole.

M

Y

CM

MY

CY CMY

K

Pål-Albert Olsen og Svend Øvrebekk

Prosjektering av elektriske anlegg 2. utgave