Praktisk yrkesutøvelse, Renholdsoperatørfaget kap.4

Renholds­operatør

Renholdsoperatør

Renholds­ operatør

| Bygg- og anleggsteknikk

Bygg- og anleggsteknikk

BOKMÅL

Vg1

Vg1

Ellen Nygard

BM

Ellen Nygard

Renholdsoperatør Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Bokmål

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Lilleborg Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Forord .............................................................4 Renholds­operatørfaget........................................ 6 Samarbeid, kommunikasjon og digitale ressurser............................................. 7 Forebygging av helseskader og ulykker................ 8 Bærekraft og miljø.............................................. 10 Hva skal gjøres rent, og til hvilken kvalitet?......... 11 Hvilke materialer gjør vi rene?............................. 12 Hvorfor gjør vi rent?............................................ 14 Hvordan gjør vi rent?.......................................... 20 Stikkordregister.................................................. 32

Renholds­ operatørfaget

Foto: Lilleborg

Som renholdsoperatør har du en samfunnskritisk jobb. Støvet i luften vi ­puster inn og mikroorganismer på overflater vi berører, kan gi oss plager eller være sykdomsfremkallende. De må derfor fjernes. Fjerning av synlig støv og urenheter gjør også at materialoverflatene fremstår med den opprinnelige fargen og glansen. Tiltalende overflater i rom bidrar til å skape trivsel hos oss mennesker med tilhold i offentlig miljø som i barnehager, skoler, kontorbygg, kjøpesentre og helseinstitusjoner.

6

Renholdsoperatør

Sentrale arbeidsoppgaver Æ Fjerne synlige og usynlige urenheter og støv fra ­inventar, ­vegger, gulv og himlinger. Æ Utføre rengjøringsrelaterte serviceoppgaver som ­håndtering av restavfall og returpapir, etterfylle sanitær­artikler og hånddesinfeksjon. Æ Foreta desinfisering der hvor det er risiko for ­sykehusinfeksjoner. Æ Vedlikeholdspolere gulvbelegg som tidligere er påført voks eller polish. Æ Skure bort fastsittende smuss og ødelagt polishhinne fra gulv og polishbehandle på nytt. Æ Rense og vedlikeholdsbehandle sittemøbler og inventar.

Samarbeid, kommunikasjon og digitale ressurser Opplistingen av sentrale arbeidsoppgaver kan etterlate et inntrykk av at du som renholdsoperatør ikke samarbeider eller kommuniserer med noen i løpet av arbeidsdagen. Det stemmer ikke. Som renholdsoperatør er du ikke bare del av én organisasjon med mennesker, men av to. La oss bruke skolen du går på, som eksempel for å forklare på hvilken måte: Kjernevirksomheten til en videregående skole er under­ visning. For at undervisningen skal kunne finne sted, må skolebygget være tilgjengelig, oppvarmet, ventilert, belyst, møblert, sikret, rent og med avfall fjernet osv. Som renholdsoperatør er du altså del av støttestrukturen til skolen. Uten en støttestruktur som fungerer, vil ikke undervisningen kunne finne sted i skolebygget.

Denne støttestrukturen er også en organisasjon, ­nærmere bestemt en organisasjon i organisasjonen under en felles ledelse. En slik organisasjon kan ha ulike navn. Vanlige navn er Avdeling for eiendom eller Avdeling for Facility Management.

Renholdsoperatørfaget er et forvaltnings-, drifts- og ved­ like­holdsfag (fdv). Som renholdsoperatør har du kollegaer som er byggdriftere, resepsjonister, vektere, administrativt personale osv. Dere jobber alle for at elevene og lærerne skal kunne ­prestere optimalt mens de oppholder seg i skolebygget.

Covid-19-pandemien har vist at renhold er grunnleggende for all hygienisk drift av virksomheter hvor mennesker oppholder seg eller ferdes. Årsaken er at et hygienisk forsvarlig renhold er med på å forebygge, begrense og fjerne risikoen for smitte.

«En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål» (Jacobsen og Thorsvik i Hvordan organisa­sjoner fungerer).

7

Renholdsoperatør

For å få til et løpende samarbeid og kommunikasjon ­ ellom alle mennesker som er involvert er det viktig å kunne m bruke digitale kommunikasjonskanaler.

Nettbrettet som du som renholdsoperatør har på ren­ gjørings­vognen din, er en viktig kommunikasjonskanal. Med bruk av nettbrettet kan du holde kontakten med lederen din og sam­ arbeide med kollegaene dine for å løse oppgaver selv om dere ikke er på samme fysiske sted eller kommuniserer samtidig.

Planlegging av renhold. Foto: Lilleborg

Forebygging av helseskader og ulykker Renhold har HMS-utfordringer. Bruk av fuktig mopp på gulv og fuktig klut på inventar gir større friksjon (glidemotstand) enn bruk av tørr mopp og klut. Over tid og med feil teknikk kan slikt arbeid gi belastningssykdommer i skuldre og armer. Kontakten med støv og annet smuss kan gi hud- og slimhinneirritasjoner.

Dørterskler hindrer lett trilling av rengjøringsvogn og maskinelt rengjøringsutstyr på hjul. Avfall kan være skarpt og gi stikk- og sårskader. Håndteringen av sterkt sure og sterkt basiske ren­ gjøringsmidler kan gi etseskader. Mye kontakt med vann og ­rengjøringsmidler kan gi hudproblemer. Vinduspuss og annet arbeid i høyder medfører risiko for fallskader.

Viktige forebyggende tiltak her er å gi deg som renholds­ operatør opplæring i de rette arbeidsteknikkene, i bruken av personlig verneutstyr som hudbeskyttelse, øyebeskyttelse og beskyttelse mot innånding av helseskadelige stoffer. Her er blant 8

Renholdsoperatør

annet åndedrettsvern (maske) og rett fottøy viktig. Det er et lederansvar å undervise og gi praktisk opplæring i slike HMSforhold. Montering av lave, avfasete terskler vil lette frakten av rullende materiell som rengjøringsvogn og -maskiner.

Som renholdsoperatør har du et medansvar for andres helse. Et viktig tiltak er fjerning av støv slik at menneskene med tilhold i bygg unngår plager og sykdom knyttet til innånding av støvpartikler i luften inne, samtidig som du ivaretar egen helse med personlig verneutstyr, rett arbeidsteknikk og tilpasset utstyr.

Ergonomi og HMS Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver en plikt til å sette i gang tiltak som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Som renholds­ operatør skal du være like frisk når du går hjem fra arbeid som da du kom. Tilrettelegging er her et sentralt stikkord.

Samtidig har du som arbeidstaker en plikt til å ta del i dette tilretteleggingsarbeidet. Det er gjennom samarbeid de gode løsningene finnes.

Ergonomi handler om å tilpasse arbeid og arbeidsplass til de fysiske forutsetningene vi har som enkeltmennesker, men også hvordan selve arbeidet tilrettelegges og organiseres.

På side 24 og 25 forklares ulike moppeteknikker.

Felles for dem er at moppeskaftet må reguleres etter din høyde og kropp. Hendene skal ha et løst grep rundt skaftet i bryst- og hoftehøyde. Det gir best kontroll over moppen og hindrer deg i ­ubevisst å heve skuldrene under moppingen.

«Ergonomi er studiet av samspillet mellom mennesket og arbeid i den hensikt å tilgodese menneskets helse og trivsel» (Inger Schjøll i Ergonomi – arbeidsmiljø og helse).

Eksempler på ulike moppeteknikker, alle med god ergonomi. Foto: Vilada Professional

9

Renholdsoperatør

10 hovedprinsipper for god arbeidsteknikk 1 God planlegging reduserer uheldige belastninger på ­kroppen og sparer tid.

2 Behold ryggsøylens krumning så langt det lar seg gjøre.

Unngå å arbeide med ryggen fremoverbøyd eller vridd.

3 Belast leddene i midtstilling så langt det lar seg gjøre.

4 Sørg for stor understøttelsesflate ved å øke den flaten du står på.

5 Benytt tyngdeoverføring og beinforflytning.

6 Hold det du bærer, løfter eller arbeider med, nær inntil kroppen.

7 Sørg for variasjon – unngå statisk muskelarbeid.

8 Bruk i størst mulig grad hofte- og kneledd.

9 Være bevisst på kroppsbeherskelse og koordinasjon.

10 Benytt arbeidstøy som gir bevegelsesfrihet, og overhold kravene til arbeidssko.

Vi stiller en rekke krav til arbeidssko: god plass til alle tær, sitte godt på foten, ikke klemme noen steder, føles myk og behagelig, ha hælkappe og sitte godt rundt hælen, passelig høy hel, sålen må være bøyelig og passe til gulvunderlaget. Jo hardere gulv­ underlag, desto mykere såle, og sålen må være sklisikker dersom arbeidet foregår mye på glatte gulv.

Kilde: Inger Schjøll, Yrkeslitteratur

Bærekraft og miljø

Et velfungerende inngangsparti gjør bruken av plastsokker (blåsokker) overflødig. Det er bra for miljøet.

10

Rengjøring utført feil og med feil utstyr medfører for eksempel oppvirvling av støv under fjerning av støv på inventar og inn­ redning, støvsuging og vedlikeholdspolering av gulvbelegg. Bruk av rengjørings- og vedlikeholdsmidler som avgir lukt og frigir løse­midler, fordeler seg som ørsmå partikler som holder seg svev­ende i luften vi puster inn. Som renholdsoperatør må du velge rengjøringsmidler, arbeids­utstyr og metoder som ivaretar både det indre og det ytre miljøet.

Rengjøring er ressurskrevende og kan forurense det ytre miljøet. Et profesjonelt renhold innebærer i dag mye bruk av tørre rengjøringsmetoder. Det er også viktig med inngangsparti som er utformet slik at smuss og fuktighet som følger med under skosålene, blir liggende igjen der og ikke trekkes inn i bygget. Se illustrasjon s. 20.

Renholdsoperatør

Renhold og rengjøring I fagterminologien skiller vi mellom renhold og rengjøring. ­Renhold er summen av alle oppgaver som må til for å holde et område rent og forhindre unødvendig slitasje av overflatene.

Rengjøring brukes om det konkrete arbeidet som utføres av renholdsoperatøren. Rengjøring innebærer å fjerne smuss (for­ urensning) uten å tilføre nytt. Verbene å rengjøre eller å gjøre rent brukes om selve handlingen der du som renholdsoperatør gjør bruk av egnet arbeidsutstyr, rengjøringsmidler og metoder for å fjerne de synlige og usynlige urenhetene og støvet. Det er viktig å bruke de rette fagordene. En konsekvent bruk er med på å signalisere at vi er profesjonelle yrkesutøvere.

Desinfisering og sterilisering er også handlinger, nærmere bestemt virkemidler i kampen mot såkalte helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI).

I dagligtalen kalles de sykehusinfeksjoner. Mer om dette på s. 14.

Praktisk yrkesutøvelse Hva skal gjøres rent, og til hvilken kvalitet?

I bygg finnes mange overflater som utsettes for tilsmusning og forurensning på grunn av bruk og aktivitet. I renholdsfaget er rengjøringsoverflatene delt inn i fire objektgrupper: inventar, vegger, gulv og himlinger. Dette er beskrevet i standarden NS-INSTA 800 Rengjøringskvalitet – System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet, ofte omtalt som NS-INSTA 800.

NS-INSTA 800 beskriver et system for rengjøringskvalitet.

Standarden er nordisk og kan brukes i alle bygg i offentlig miljø, for eksempel barnehager, skoler, kontorbygg, kjøpesentre og helseinstitusjoner.

Standarden brukes både i planleggingen av hvilken ren­ gjøringskvalitet de ulike rommene i et bygg skal ha (kravspesi­ fisering), og i vurderingen av hvordan kvaliteten ble etter at rengjøringen er utført.

Her er kvalitetsprofil et sentralt begrep. Den uttrykker den avtalte kvaliteten som inventar, vegger, gulv og himling i et rom skal ha etter at rengjøringen er utført.

I en praktisk arbeidshverdag grupperes de rommene som har like krav til rengjøringskvaliteten, i én romgruppe. I offentlig tilgjengelige bygg brukes gjerne en høy kvalitetsprofil på sanitær­rom som toalettrom og dusjanlegg, på kjøkken, spiserom 11

Renholdsoperatør

og kantine, en middels kvalitetsprofil i resepsjon og oppholdsrom som møterom, undervisningsrom og kontorer, og en noe lavere profil i fellesareal som i korridorer og i trapper.

Hvilke materialer gjør vi rene?

I renholdsfaget deler vi overflatematerialene i tre kategorier: harde, halvharde (elastiske) og myke (tekstile). Siden gulv også er den renholdsflaten som er mest utsatt for tilsmussing, og ofte utgjør en stor del av rengjøringsjobben, velger vi å fokusere på gulvmaterialer her.

Det finnes en rekke harde, halvharde og myke gulvbelegg: Harde gulvbelegg

Halvharde gulvbelegg Myke (tekstile) gulvbelegg

Naturstein

Vinyl (PVC)

Sementbundne belegg (f.eks. betong og ­terrazzo)

Linoleum

Plastbundne belegg (f.eks. epoksy og akryl) Keramiske fliser Stål

Tepper

Gummi Syntetiske sportsgulv Kork Tregulv Plastlaminater

Typer av gulvbelegg kategorisert etter bestanddelene i belegget som gjør at det er hardt, elastisk eller tekstilt.

Andelen linoleum brukt i yrkesbygg har falt de siste årene. Vinylprodukt­ ene utgjør i dag nesten 90 prosent av kategorien «Vinyl og linoleum» (Prognosesenteret, 2021).

12

Vinyl og linoleum er de gulvbeleggene som benyttes mest i offentlig tilgjengelige bygg i Norge. Slik har det vært lenge.

Markedet for gulvbelegg inndeles i konsumentmarkedet (boliger og hytter) og prosjektmarkedet (offentlig tilgjengelige bygg og yrkesbygg). Det er sistnevnte kategori som er mest aktuelt i forbindelse med profesjonelt renhold. Prosjektmarkedet består av både nye yrkesbygg og bygg som renoveres, bygges om eller er tilbygg til eksisterende yrkesbygg.

Tabellen nedenfor viser fordelingen av de forskjellige gulvbeleggene i prosjektmarkedet de siste 20 årene. I 2020 utgjorde vinyl og linoleum en andel på nesten 80 prosent av prosjektmarkedet for gulvbelegg.

Renholdsoperatør

2000

2005

2010

2015

2020

Vinyl + linoleum

85,5 %

83,3 %

81,4 %

78,8 %

78,6 %

Tepper

12,3 %

12,9 %

15,3 %

17,6 %

19,7 %

Gummibelegg

1,4 %

2,3 %

2,5 %

3,4 %

1,5 %

Annet

1,3 %

1,4 %

0,9 %

0,3 %

0,2 %

Totalt – prosjekt

100 %

100 %

100 %

100 %

100 %

Fordeling av ulike typer gulvbelegg i prosjektmarkedet i perioden 2000–2020.

(Kilde: Prognosesenteret)

De ulike typene belegg krever ulike metoder for rengjøring og vedlikehold. Dette omtales under «Hvordan gjør vi rent?» på s. 20.

Eksempler på halvharde belegg.

1 og 2: Gummibelegg, dvs et noppe­ belegg og et plant belegg, i en skarp farge.

3 og 4: Vinylbelegg, dvs. vinylflis lagt kant i kant uten sveisetråd og et plant belegg lagt opp etter veggen (i en hulkil).

1 2

5: Linoleumsbelegg, dvs. i et klassisk marmorert design, føyd sammen med sveisetråd. Foto: Arnestein Staverløkk, NHO Service og Handel

3 4 5

13

Renholdsoperatør

Hvorfor gjør vi rent?

1 Hygiene – forebygge sykdom, bevare og fremme helse Hygiene kan forstås som summen av alle forsøk på å forebygge sykdommer og bevare og fremme helse og miljø.

Fra naturfag vet vi at disse mikro­ skopiske organismene, som vi ikke kan se med det blotte øye, også ­kalles mikroorganismer og mikrober.

Smittekjeden er en seksleddet modell som beskriver smittestoffenes spred­ ning. Felles for all smitteoverføring er at alle de seks leddene er representert.

I renholdsfaget er hygiene knyttet til renslighet, nærmere bestemt hvor rent noe må være så ingen skal bli syke.

Et hygienisk forsvarlig renhold bidrar til å forebygge, begrense eller fjerne risikoen for spredning av smitte i bygg, anlegg, installasjoner og transportmidler.

Kunnskap om smittekjeden er her grunnleggende. Den beskriver rekkefølgen på spredningen av sykdomsfremkallende bakterier, virus, sopp og encellede parasitter (protozoer) fra smittestoffet til smittemottaker.

Smittestoff (mikroorganismer)

Smittemottaker (dyr eller menneske)

Inngangsport (kroppsåpninger, sår)

Smittekilde (dyr eller menneske)

Utgangsport (kroppsåpninger, sår)

Smittevei (direkte: spytt, blod osv.; indirekte: hender) Desinfisering og sterilisering inngår ikke i det regelmessige renholdet. Bruken av desinfeksjonsmidler med­fører risiko for utvikling av resistente mikrober. I tillegg kommer den nega­tive innvirkningen en del av disse kjemi­ kaliene har på det ytre miljøet. Des­ infisering og sterilisering brukes først og fremst i kampen mot sykehusinfeksjoner. Desinfisering betyr at de fleste mikrober fjernes og uskade­liggjøres.

Ved sterilisering drepes også bakterie­ sporene. Desinfisering og sterilisering kan utføres med varme eller kjemi. Det vil være kravet til renhet og hva materi­ alet tåler, som avgjør metoden.

14

Dråper med smittsomme mikrober kan overføres fra ­luftveiene hos et sykt menneske til overflater som det er naturlig for andre mennesker å ta på, for eksempel dørhåndtak, lysbrytere, knappe­tablå i heis, gelender i trapp osv.

Et viktig tiltak for å redusere risikoen for smitte er en hygi­ enisk arbeidssystematikk – fra-rent-til-urent-prinsippet. Som renholdsoperatør rengjør du fra de antatt reneste overflatene i rommet til de antatt mer urene overflatene. Samme prinsipp vil også gjelde under rengjøringen av enkeltobjekter som et v­ annklosett.

Klosettet rengjøres først utenpå med klut, fra spyle­knappen på toppen og deretter nedover. Rengjøringen av klosettskåla utføres til slutt, med egen toalettkost og ren­gjøringsmiddel.

Renholdsoperatør

I profesjonelt renhold har klutene som benyttes på sanitære rom rød (rosa) farge. Årsaken til det kan du lese på side 21. Foto: Lilleborg

Alt arbeidsutstyr du bruker skal være rent. Bruk ny ren mopp og nye rene kluter når du du starter rengjøringen av et nytt rom. Du skal ha rene hender under rengjøringen av overflatene i rommet.

Ved start av arbeidsdagen skal du være ikledd rent arbeidstøy, ha på sko som du kun bruker på arbeidsstedet, og ha god personlig hygiene.

Eksempler på utgangsport og inngangsport for smitte­ stoffer er kroppsåpninger og sår/skadet hud. Det er derfor viktig å beholde huden hel.

Når man vet hvor smitten oppstår, kan man lettere bryte smittekjeden med ulike tiltak. Men ofte vet man ikke det. God håndhygiene er derfor den mest effektive, enkleste og billigste måten å bryte en smittekjede på.

Inngangsporten kan også være slimhinner og innånding (inhalasjon) via munnen.

God håndhygiene For renholdsoperatøren medfører rengjøringen risiko for kontakt med smittestoffer. Rifter og sår på hender skal dekkes med vanntett plaster. I likhet med mange andre yrkesgrupper, spesielt ved helseinstitusjoner, vil renholdsoperatøren her måtte bruke hansker i tillegg.

Ved bruk av hansker skal hendene vaskes med såpe og vann eller desinfiseres med hånddesinfeksjonsmiddel før hanskene tas på og umiddelbart etter at hanskene tas av.

15

Renholdsoperatør

Hvordan utføre god håndhygiene (Kilde: Folkehelseinstituttet og TegneHanne)

Hvordan ta på engangshansker: 1 Utfør god håndhygiene. 2 Ta en hanske ut av boksen uten å berøre de andre hanskene. 3 Hold hansken øverst i mansjetten, berør minst mulig av han­ skens utside. 4 Ta hansken på første hånd. 5 Ta en ny hanske ut av esken på samme måte som føste. 6 Ta på andre hanske, unngå berøring av bar hud med den behandskede hånden.

7 Unngå unødvendig berøring av gjen­ stander før du begynner på oppgaven.

Hvordan ta av hansker etter bruk, med minst mulig kontakt mellom huden og hanskens ytterside: 1 Grip fatt i ­hansken på utsiden og vreng av.

2 Hold den første hansken med den hanskebekledde hånden, stikk peke­ fingeren under mansjetten på denne og vreng rundt den første. 3 Kast begge hanskene. 4 Utfør håndhygiene.

16

Håndvask trinn for trinn Håndvask trinn for trinn

1

Regionale kompetansesentre i smittevern

2 Regionale kompetansesentre 3

4

i smittevern

Plakat 6 Hanne-teikning_03_Bokmål.indd 1

08.06.2020 09:53

Plakat 6 Hanne-teikning_03_Bokmål.indd 1

08.06.2020 09:53

5

6

7

1

2

3

4

Renholdsoperatør

2 Inneklima og innemiljø – må være godt Verdens helseorganisasjon har definert inneklima som et samspill mellom fem fysisk-kjemiske miljøer: Æ temperaturforhold Æ lufta vi puster i Æ strålingsmiljøet Æ lydmiljøet Æ mekanisk miljø Innemiljø er i tillegg Æ estetisk miljø (appellerer til sansene) og Æ psykologisk og sosialt miljø (opplevelse av tilhørighet).

Renholdsoperatøren har her en viktig rolle når det gjelder lufta vi puster i og det estetiske miljøet. Her kan du som renholdsoperatør bidra til at det samlede innemiljøet blir godt.

På grunn av vårt kjølige klima har vi i Norge alltid oppholdt oss mye innendørs. Undersøkelser viser at gjennom et liv er vi inne 60–65 prosent av tiden. Med unntak av pollen, forbrenningsgasser og ozon er forurensningen inne vanligvis langt høyere enn ute.

Døgnbehovet til et voksent menneske er ca. 1 kilo mat, ca. 2 kg væske og 12–15 kilo luft.

1 kg mat

15 kg Luft

2 kg væske

Kvaliteten på innelufta er viktig for din helse.

«Vi bryr oss om maten vi spiser og vannet vi drikker, men sjelden vurderer vi luften vi puster inn» (Sven Erik Dahlén, Karolinska Universitetssjukhuset).

Undersøkelser viser at yrkesaktive er inne mer enn 90 % av døgnet. Av dette er 60–65 % hjemme, ca. 20 % på jobb og 5–10 % i transportmidler og ander lokaler.

Du blir ikke syk av en flekk på gulvet, finstøvet i innelufta kan derimot være sykdomsfremkallende.

17

Renholdsoperatør

Det sykdomsfremkallende støvet Kildene til støv er mange. Vi mennesker er blant dem. Om lag en halv million partikler løsner fra oss per minutt. ­Årsaken er hudavskallingen vår og fibre fra klærne våre.

De ørsmå støvpartiklene som svever rundt i inneluften, fungerer også som absorpsjonskjerner for gasser, lukter og mikrober som bakterier og virus. Et høyt innhold av partikler i lufta vi puster i, medfører en mulig helsefare for oss mennesker. I faglitteraturen er dette omtalt som inneklimasykdom eller bygningsrelatert sykdom.

Det er særlig de mindre partiklene, mindre enn ca. 1 µm, som representerer den største helserisikoen. Når vi puster, føres disse ultrafine partiklene inn i luftveiene og ned i lung­ene og derfra via blodbanene ut i hele kroppen.

En mikrometer (1 µm) er det samme som 0,001 millimeter.

Små partikler fotografert med et elek­ tronmikroskop. Foto: Anders Sundvik

Hår: 70 µm

Sporer: –3–10 µm

Pollen: –50 µm

0,05 µm

Inne er støvet en fiende som må elimineres. Fjernes ikke støvet, kan vi blant annet få Æ hodepine og unormal trøtthet Æ irriterte slimhinner Æ tørr hud Fjerning av støv må utføres med korrekt bruk av utstyr og metode slik at støvet ikke virvles opp og forårsaker dårlig inneklimakvalitet og smitte. Det betyr at du som renholdsoperatør, også må være påpasselig med å beskytte deg selv mot innånding av støvpartikler under arbeidet.

3 Minimere miljøavtrykket – bevare materielle verdier Renhold er med på å forebygge slitasje og skader på material­ overflater og bygningsdeler. Gjøres renholdet profesjonelt og riktig, vil det bidra til å redusere bygningenes miljøavtrykk og de miljømessige omkostningene.

18

Renholdsoperatør

Sand og grus som følger med under skosålene utenfra, har en slipende effekt på gulvbelegget. Når gulvene rengjøres regelmessig, fjernes dette slipende smusset, og eieren slipper å bytte ut gulvbeleggene før den tekniske levetiden tilsier det.

En dryppende vannlås, et løst dørhengsel eller en sprekk i et vindusglass er eksempler på feil og mangler du som renholds­operatør vil legge merke til når du går rundt og gjør rent. I dag har mange renholdsoperatører et fastmontert nettbrett på rengjøringsvognen sin. Slike feil og mangler registreres forløpende i en rapporteringsfunksjon på nettbrettet. Dermed får byggdrifter eller andre ansvarlige beskjed, og skaden kan rettes før den forverrer seg.

Søl fra drikke og andre væsker blir til flekker når det tørker inn. Dersom flekken ligger på et porøst materiale og blir liggende der over tid, trekker fargestoffene, luktstoffene og mikroorga­­ nismene fra flekken inn i materialet (migrerer). Det gir misfarg­ ing av materialoverflaten. Skjemmende lukt kan også oppstå, ­avhengig av smussets kjemiske sammensetning.

Sammen med et regelmessig renhold gjør valg av ren­ gjøringsvennlige materialoverflater på de mest smussutsatte overflatene i rommet at eieren slipper å bytte ut gulvbelegg, erstatte inventar eller bytte ut bygningsdeler før den tekniske levetiden tilsier det.

Eksemplene ovenfor viser at du som renholdsoperatør forvalter store økonomiske verdier gjennom ditt daglige arbeid.

Arbeidet ditt reduserer også miljøavtrykket til det enkelte bygg.

Du lar ikke bygningsmessige feil og mangler forverre seg.

Nettbrettet på rengjøringvognen er nyttig blant annet for å dokumentere bygningsmessige feil og mangler – og gi beskjed til nærmeste leder. Foto: Datec AS

Kostnadseffektivt ­inngangsparti i ­bygninger med mye fottrafikk Undersøkelser viser at renhold av gulv utgjør 40–60 % av renholdskostnadene i offentlige miljøer. Om lag 70–80 % av disse kostnadene skyldes løst smuss og fuktighet som trekkes inn i bygget via fottrafikk. De totale kostnadene til renhold kan redu­ seres med 10–15 % dersom uteområdene ved inngangspartiene har fast dekke, tilkobling og utstyr for spyling, avrennings­ muligheter osv., i tillegg til tiltak som gjør selve inngangspartiene velfungerende.

19

Renholdsoperatør

Utforming av et velfungerende ­inngangsparti.

Vindfang Baldakin 3 m

Skraperist for føtter, ev. skråplan

Metallrist eller åpen gummimatte på rist, eller fibermatte på rist

Varmekabler

Absorberende mattefelt Gruve 0,2 m dyp

Et velfungerende inngangsparti: Skraperist ute. Metallrist eller gummimatte på rist i vindfanget. En fuktabsorberende matte på innsiden av vindfanget. Med to–tre skritt i hver av disse tre sonene blir smuss og fuktighet som følger med under skosålene, liggende igjen. Det er arbeidsbesparende for renholdsoperatøren og kostnadsbesparende for virksomheten med tilhold i bygget eller anlegget.

Eksempel på designuttrykk med ulike materialer og farger. Riktig renhold er med på å bevare dette uttrykket. Foto: Erik M. Sundt, NHO Service og Handel

4 Estetikk – gir trivsel I kunsten forklares estetikk som læren om det vakre og skjønne.

Estetikk og trivsel hører sammen. Arkitekter og interiørarkitekter er seg dette bevisst. Materialer og farger velges ofte ut fra en designidé eller et ønske om å skape et bestemt visuelt uttrykk som skal appellere til sansene til oss som oppholder oss i bygget.

Fjerning av smuss medfører at materialoverflatene i bygget fremstår med den opprinnelige fargen og glansen. Det regelmessige renholdet bevarer designidéen og bidrar dermed til å skape trivsel hos oss mennesker.

Hvordan gjør vi rent?

Arbeidsutstyr og metoder brukt i profesjonelt renhold Rengjøring av inventar, vegger og himlinger utføres manuelt ved hjelp av mopper eller kluter (manuell metode).

20

Renholdsoperatør

Rengjøring av gulv utføres med mopp eller bruk av motorisert arbeidsutstyr (maskinell metode) dersom bygget er tilrettelagt for det og gulvbeleggene tåler det. De maskinelle metodene varierer avhengig av om vi har å gjøre med harde, halvharde eller tekstile gulvbelegg.

Tid

Kjemiske krefter (rengjøringsmiddel)

Termiske krefter (temperatur)

Mekaniske krefter

Manuelt arbeidsutstyr og metode Mopper og kluter kan brukes tørre eller fuktige. Valget ­avgjøres av tilsmussingen av objektet som skal rengjøres. En enkel huskeregel er: tørt fjerner tørt, vått fjerner vått. Eksempel på tørr tilsmussing er støv, hår og lo. Eksempel på våt tilsmussing er søl av kaffe, brus osv. som har tørket inn til en synlig flekk.

Moppene og klutene skal ikke være så våte under rengjøringen at rengjøringsvannet blir liggende igjen på overflaten som rengjøres, etter at rengjøringen er ferdig. Rengjøringsvannet kan trenge inn i og skade vannømfintlige materialoverflater som treverk og linoleum samt skape uønsket bakterievekst.

Fargekoder

Sinners sirkel, også kalt rengjørings­ sirkelen. Alle disse faktorene er avhengig av hverandre, men størrelsen på hver faktor kan endres. Endres én faktor, påvirkes størrelsen på en eller flere av de andre.

Et eksempel som viser Sinners sirkel i praksis, er bruk av maskinelt utstyr til rengjøring av gulvbelegg. Se side 26. De mekaniske kreftene i maskinen medfører at medgått tid for å oppnå ønsket rengjørings­ kvalitet reduseres kraftig sammenlignet med kun bruk av din egen muskelkraft.

Fra naturfag vet vi at mikroorganismer som bakterier må ha fuktighet for å formere seg. Med bruk av mest mulig tørre rengjøringsmetoder hemmes vekstbetingelsene for bakteriene.

I profesjonelt renhold fargemerkes stadig oftere utstyr for å signalisere om utstyret er ubrukt (rent) eller er brukt (urent). Etter denne systematikken er blått rent og rødt er urent. Bakker, kurver og sekker kan vi finne på rengjøringsvognen fargemerket etter disse hygienefargene.

Kluter benyttet på sanitærrom har rød (rosa) farge. Kluter benyttet i øvrige rom har blå farge. Begge kastes i den røde ­sekken på rengjøringsvognen etter bruk.

Etter at rengjøringen er ferdig, vaskes klutene og moppene i egne moppevaskemaskiner. Smitteutstyr skal merkes med gult.

Det håndteres etter egne retningslinjer.

21

Renholdsoperatør

Blå klut; fjerning av fingermerker på innredningsglass.

Foto: Lilleborg

Mikrofiber Mikrofiberen er ørliten. I tykkelse er den 1/5 av et hårstrå. I produksjon av mikrofibre splittes fiberen opp som «kakestykker».

En vanlig type mikrofiber består av en blanding av polyester (f.eks. 70 %) og polyamid (f.eks. 30 %).

Kapillærkreftene virker på samme måte som et sugerør i et vannglass.

Vannivået inne i sugerøret vil stå litt høyrere enn utenfor. Det skyldes at kapillærkreftene trekker vannet opp.

Mikrofiberklut Mikrofiberkluter finnes i flere utgaver: strikket, vevd og ikkevevd («non-woven»). Klutene kan brukes tørre og fuktige. I tørr tilstand bør ultramikrofiber-varianten velges. Ultramikrofiberen er mye tynnere enn vanlig mikrofiber og er med det mer skånsom (ripesikker) mot ømfintlige overflater som plast (TV-skjermer), møbellakk (flygel) og malte overflater.

I et mikroskop ser tverrsnittet av en type mikrofiber slik ut, dvs. 8 «kakestykker» med hulrom mellom.

Tverrsnitt av en mikrofiber.

Foto: Vileda Professional

22

Disse «kakestykkene» med hulrom imellom gir kluter fremstilt av mikrofiber to unike rengjøringsegenskaper: «skjæreeffekt» i tørr tilstand og «sugeeffekt» i fuktig tilstand.

De skarpe kantene til «kakestykkene» medfører at kluten «­skjærer bort» smuss på rengjøringsobjektet. I tørr tilstand er det bl.a. de elektro­­statiske kreftene som utløses når kluten føres over objektet som gjør at kluten plukker opp støv, større og mindre partikler og mikrober.

I fuktig tilstand «suger» kluten partikler og mikrober opp i hul­ rommene mellom «kakestykkene» og holder dem der. I naturfag lærte vi om kapillærkreftene. Det er de samme naturkreftene som virker i mikrofiberkluten.

Renholdsoperatør

Moppesystemer Mopper finnes i et bredt sortiment når det gjelder materialer og utforming. Avgjørende for materialet i moppen i moppesystemet vil være bruksmåten.

Tørrmopping (TM) krever gode støvbindende egenskaper.

Det har mikrofiberen. Fuktmopping (FM) foregår med sentrifuge­ tørre mopper fra rengjøringsvognen. Bomullsmopper tørker senere ut enn mikrofibermoppene eller blandingsmoppene. Noen ren­ holds­operatører foretrekker av den grunn mopper iblandet mye bomull (blandingsmopp). Våt­mopping (VM) skjer med bruk av blandingsmopp og rengjør­ings­løsning fra en lavtrykkssprøyte eller dynkeflaske. Etter våt­mopping skal gulvet moppes over med en ren, tørr mopp. Dette for å unngå en oppblomstring av bakterier på den nylig rengjorte flaten og for å hindre fall pga. våte og glatte gulv.

Rengjøringsvogn Rengjøringsvognen, også kalt rengjøringstralle, er et viktig arbeidsverktøy for deg som renholdsoperatør. Vognen brukes til transport av rengjøringsutstyret, rengjøringsmidlene og diverse rekvisita som du har behov for i løpet av arbeidsdagen. I tillegg har mange av rengjøringsvognene plass til innsamling av kilde­ sortert avfall i egne sekker.

Rengjøringsvognen er gjerne satt opp med mange bakker eller kurver og har festemuligheter for ulike skaft og for feiesett.

Rengjøringsvognen er et viktig verktøy for deg som renholdsoperatør. Hold den ren og ryddig! Foto: LIlleborg

23

Renholdsoperatør

En rengjøringsvogn inneholder normalt Æ et moppesystem bestående av mopp, moppeskaft og moppe­stativ Æ kost og brett Æ inventarmopper i akryl eller ull Æ to ulike bakker med lokk med rene, sentrifugetørre mikrofiber­ kluter og -mopper Æ to ulike bakker med rene, tørre mikrofiberkluter og -mopper Æ lavtrykkssprøyte/dynkeflaske med rengjøringsvann Æ rengjøringsmidler i bruksoppløsning eller i konsentrat Æ diverse utstyr som en sparkel, fiskebørste for å fjerne smuss rundt armatur, en holder med håndtak og festeanordning for en pad til skuring, mirakelsvamp til flekkfjerning Æ en sekk for oppbevaring av brukte mopper og kluter Æ avfallsposer og -sekker Æ engangshansker og -masker På en del rengjøringsvogner er det påmontert et nettbrett (se side 19).

­Manuell mopping av gulv I løpet av en arbeidsdag er det ikke fysisk mulig for deg som renholdsoperatør å rengjøre samme areal like raskt og grundig med mopp som når du tar i bruk en kombinasjonsmaskin, eller en førerløs rengjøringsrobot rengjør samme areal.

Ofte har du imidlertid ikke noe valg. Bygget kan være utformet på en måte som gjør at det ikke er mulig, eller møbler­ ingen og type gulvbelegg gjør det vanskelig. Men selv i bygg som er tilrettelagt for maskinell rengjøring, eller har så store og åpne arealer at robotisert renhold er aktuelt, vil det være behov manuell metode der hvor maskinen og roboten ikke kommer til. Eksempler er trapper, rundt søyler og under fastmontert inventar.

Når du skal moppe et gulv, kan du enten bruke skyve- eller 8-tallsmetoden. Valg av metode skjer ut fra hvor mye møbler som står på gulvet, og hvor tilsmusset gulvet er.

Skyvemetoden: Metoden brukes på åpne flater med lett tilsmussing (støv, hår, lo og løst avfall), for eksempel med en saksemopp i en idrettshall eller en mopp på 120, 90 eller 75 cm i en umøblert korridor.

24

Renholdsoperatør

Mopp med fast stativ. Foto: LIlleborg

Mopp med ulike stativer.

Skaftfortykker for bedre grep

Utskiftbart redskapsskaft

Klappstativ

Fast stativ

8-tallsmetoden: Metoden brukes når det står en del møbler på gulvet og/eller belegget har en del fastsittende flekker. Metoden forutsetter kraft i bevegelsene. Moppen kan derfor ikke være for bred. Mopper på 50 eller 60 cm er normalt en god bredde.

Andre teknikker: Mopping av fotlister, under lave flater og av trappetrinn krever andre teknikker. Se bildene side 9.

Maskinelt utstyr til rengjøring og vedlikehold av gulv Maskinell rengjøring av de fleste gulvbelegg skjer enten ved at renholdsoperatøren styrer en kombinasjonsmaskin eller at en førerløs rengjøringsrobot utfører selve rengjøringen. Begge ­maskiner pumper ut rengjøringsvann fra rengjøringstanken under rengjøringen av gulvet.

Teppegulv skal ikke påføres fuktighet. Rengjøringsmetoden for teppegulv er derfor støvsuging, enten manuelt eller med en støvsugerobot.

25

Renholdsoperatør

kjørehåndtak

filter

skittenvannstank

sugemotor

rentvannstank

batterier

kanal rent vann

oppsug og nal

børsteenhet

Snitt-tegning av gå bak-kombimat.

Harde og halvharde belegg

Gå bak-, sitte på- og stå på-kombi­ mat. Foto: Lilleborg

Taski-roboten, SwingoBot 2000.

Foto: Lilleborg

26

Kombinasjonsmaskin: Denne typen maskin kalles også for kombi­mat eller gulvvaskemaskin. Navnet har maskinen fått etter funksjonen. Kombimaten kombinerer det å legge ut rengjøringsvannet, rengjøre (skure) og suge opp rengjøringsvannet i én arbeidsoperasjon.

Det finnes tre ulike typer kombimater: gå bak-kombimat, sitte på-kombimat og stå på-kombimat. Det er en rekke leverandører av kombimater i Norge. Til venstre finner du en bildekollasj av merket Taski.

Under føringen av kombimaten må du som renholdsopera­ tør være oppmerksom på at nal- og sugesystemet virker godt.

Det skal ikke bli liggende igjen rengjøringsvann på gulvet. Det kan ødelegge gulvbelegg som har dårlig motstand mot vannpåvirkning (for eksempel linoleum), og det kan forårsake fall for folk som krysser gulvet mens rengjøring foregår.

Rengjøringsrobot: En rengjøringsrobot utfører ­rengjøringen av gulvet alene (førerløs). Det lar seg gjøre på grunn av innebygde sensorer, basert på infrarød- eller ultralyd-teknologi.

Denne teknologien gjør at roboten kartlegger omgivelsene og oppdager ulike hindringer.

Poleringsmaskinene: Disse maskinene kalles også høy­ hastig­hetsmaskiner eller «high-speed»-maskiner og brukes for å herde voksen eller polishen som påføres en del halvharde belegg for å gi dem beskyttelse, dvs. opprettholde det fabrikk­påførte slitesjiktet i plast (polyvinylklorid, PVC) på vinyl og linoleum.

Det er viktig at gulvet er grundig rengjort før slitesjiktet til poleres; hvis ikke masseres smusset inn i voksen eller polishen.

Gulvet vil da fremstå som skjoldete og med ujevn glans.

Renholdsoperatør

Poleringsmaskin påmontert støvkappe og oppsamler. Foto: LIlleborg

Samtidig kan poleringsmaskiner avgi mye støv. Poleringsstøv er ugunstig for inneklimaet. En støvsamlende «kappe» i myk gummi festes derfor nederst rundt maskinen og tar imot støvet som virvles opp under poleringen.

En skuremaskin påført en svart eller grønn pad brukes sammen med et sterkt basisk rengjøringsmiddel for å løse all gammel polish på halvharde belegg før nytt slitesjikt påføres.

Før det skjer, må gulvet skylles med rent vann (i flere omganger) som suges opp med en vannsuger før polishbehandlingen skjer.

Skuremaskin. Foto: LIlleborg

Myke gulvbelegg Manuell støvsuging skjer med en ordinær slangestøvsuger, sentralstøvsuger (forutsatt sentralstøvsugeranlegg), børstesuger eller industristøvsuger.

Maskiner i bruk til rengjøring av teppe­gulv, alle av merket Taski.

Foto: ­Lilleborg

27

Renholdsoperatør

Ved bruk av støvsugerrobot blir arbeidsoppgavene til renholdsoperatøren å programmere kjøreruten, tømme støv­ kammeret etter endt arbeid og jevnlig rense støvfiltret slik at utblåsningsluften blir mest mulig partikkelfri.

Ved dyprensning av teppegulv brukes en såkalt ekstraksjonsmaskin dersom kvaliteten på teppet og undergulvet tåler en slik type rensing. Metoden innebærer bruk av mer vann enn alternativ metode, som er sjamponering. En sjamponerings­maskin brukes til overflaterens av tepper som ikke tåler mye fuktighet, men gjør dårligere rent og etterlater seg rester av sjamponeringsmidler i teppet.

Rengjøringsmidler brukt i profesjonelt renhold

Vann – det viktigste rengjøringsmidlet.

Foto: Lilleborg

Vann tilsatt rengjøringsmiddel ­kalles rengjøringsvann. Doseringen av rengjøringsmidlet skal være slik den beskrives på emballasjen av produsenten.

Har overflaten en flekk, må vi bruke fuktighet for å fjerne den. Da må vannet væte overflaten og ikke la tiltreknings­ kreftene som naturlig er i vannet, gjøre at vannet perler seg på overflaten. For å sette disse tiltrekningskreftene «ut av spill» slik at vannet får rengjørings­ egenskaper, tilsettes tensider i vannet.

Tensidene tilfører med andre ord vannet bedre smussfjernende egenskaper. H2O har blitt et rengjøringsvann.

28

Det viktigste midlet (kjemikalet) vi bruker til rengjøring, er H2O – vann.

Vann løser opp en del vannløselig smuss, for eksempel flekker fra kaffe, brus eller juice, saft fra frukt, bær og grønn­ saker, slaps iblandet veisalt og urin. Best løses det vannløselige smusset allikevel opp med bruk av rengjøringsmiddel.

Vann danner en naturlig hinne mot luft, olje og faste stoffer. I naturfag kalles det for overflatespenning. Denne hinnen er så sterk at (lette) objekter kan flyte på tross av at de har massetetthet større enn vannet.

Tensidene er en komponent i alle rengjøringsmidler og i alle vaskemidler til bruk i tekstilvask. Tensidene bedrer fukteevnen til vannet ved å redusere overflatespenningen i vannet og

Knappenålen flyter. Overflatespenningen er intakt. Foto: Arnstein Staverløkk for NHO Service og Handel Knappenålen har sunket. ­Overflatespenningen er brutt. En dråpe Zalo er nok. Foto: Arnstein Staverløkk for NHO Service og Handel

Renholdsoperatør

gjør det mulig å å løse opp (emulgere) fett og annen tilsmusning fra overflaten som rengjøres, og holde smusset flytende i ren­ gjøringsvannet.

Tensider kan være laget av jordolje (syntetisk tensid) eller produsert av fett (dyretalg eller planteolje) og lut.

Rengjøringsmidlets pH og smussets kjemiske sammensetning Rengjøringsmidlene som inngår i det profesjonelle renholdet, varierer fra de sterkt sure midlene med en pH på 0,5–2, via de middels sure (pH 2–5), de svakt sure (pH 5–6,5) til de nøytrale midlene med en pH på 6,5–7,5 og videre til de basiske, også kalt de alkaliske, midlene. De svakt basiske har en pH på 7,5–9, de middels basiske har en pH på 9–12, og de sterkt basiske har en pH på 12–14.

Sterkt sur

1

Middel sur

2

pHpH 0,5 –0,5-2 2 Avkalking i toalett. Fjerner kalk, rust og irr, og sement.

3

4

Svakt sur

5

pH pH 2-6,5 2 – 6,5

6

Avkalking i våtrom. Fjerner kalk og mindre mengder med rust og irr.

Nøytral

7

Svakt basisk

8

pH 6,5-9 pH 6,5 – 9

9

Middels basisk

10

11

pH 9-12 pH 9 – 12

Oppvask, daglig rengjøring av gulv, malte flater. Fjerner fett, matrester o.l.

Sterkt basisk

12

13

14

pH 12-14 pH 12 – 14

Maskinoppvask, grov­ rengjøring og meget fet smuss. Fjerner olje- og fettholdig smuss.

­ olishfjerning, P fjerning av ekstra fet smuss. Fjerner fet og fastsit­ tende smuss, gulvpolish og enkelte typer maling / lim.

pH-skalaen med pH-området for de ulike rengjøringsoppgaver i det regelmessige renholdet og i det periodiske renholdet. Kilde: Inger Dahl, Teknologisk Institutt

pH beskriver vannets surhet. Alle vannbaserte rengjørings­midler har en pH-verdi. Rent ferskvann har en pH-verdi på rundt 6,5–7,5. pH-verdien forteller oss hvilke vaskeaktive egenskaper de kjemiske komponentene i rengjøringsmidlet har. Sentrale komponenter i et rengjøringsmiddel er syrer eller baser (alkalier) og tensider.

Syrer skal løse opp syreløselig smuss, for eksempel kalk, rust, irr og sement. Baser skal løse opp fete smusstyper, for eksempel hudfett og olje. I tillegg tilsettes tensider i nesten alle

Fra naturfag vet vi at pH-skalaen er logaritmisk. Det betyr at en pH-endring på 1 betyr en endring i konsentrasjonen på 10. Eksempel: Et rengjøringsmiddel med pH 6 er ti ganger surere enn pH 7.

29

Renholdsoperatør

rengjøringsmidler. Årsaken er at de forenkler arbeidet for de andre komponentene i rengjøringsmidlet.

I tillegg til tensider inngår en rekke kjemiske forbindelser i rengjørings- og gulvpleiemidlene.

Smussets kjemiske sammensetning

I renholdsfaget er ordet material­ egenskap sammensatt av material­ overflate og rengjøringsegenskap.

30

Rengjøringsvannet du som renholdsoperatør tar i bruk, skal være tilpasset den kjemiske sammensetning i smusset som du kan forvente deg på inventar, vegger, gulv og i himlinger (i bruksområdet). Smussets kjemiske sammensetning gir en klar pekepinn om hvordan smusset kan løses opp ved hjelp ren­ gjøringsløsningen og deretter fjernes ved manuell eller maskinell metode.

Materialet på overflaten hvor smusset ligger, avgjør pH-en i rengjøringsvannet. Surere eller mer basiske rengjøringsmidler enn det materialegenskapene tåler, skal ikke benyttes selv om smusset isolert sett krever enten et sterkt surt eller et sterkt basisk rengjøringsmiddel for å løsne og bli fjernet fra overflaten.

Sterke baser skader basefølsomme materialoverflater som linoleum, gummi, asfalt, enkelte maling- og limtyper og ull. Det hjelper med andre ord lite om rengjøringsmidlet effektivt fjerner smusset fra materialoverflaten til objektene, dersom overflatene samtidig misfarges eller ødelegges!

Praktisk yrkesutøvelse

Renholds­operatørfaget



Repetisjonsoppgaver 1 Hvorfor er renhold en samfunnskritisk tjeneste?

2 Hva er ergonomi, og hvorfor bør man kunne noe om ergonomi ved utføring av renhold?

3 Hva er den fulle tittelen på standarden NS-INSTA 800, og hvorfor er kvalitetsprofilene så sentrale i et NSINSTA 800-basert renhold?

4 Hva er forskjellen på inneklima og innemiljø?

5 Hvilke typer halvharde gulvbelegg finnes?

6 Hva er hovedgrunnene til at rom i offentlig tilgjengelige bygg som skoler rengjøres?

7 Hva er forskjellen på en manuell metode og en maskinell metode ved rengjøring av gulv?

8 Hva beskriver Sinners sirkel (rengjøringssirkelen)?

9 Forklar rengjøringsegenskapene til mikrofiberen i kluter og mopper laget av mikrofibre.

10 Hvilken funksjon har tensidene i rengjøringsmidler og vaskemidler til bruk i tekstilvask?

31

Stikkordregister A

I

absorpsjonskjerne 18

D

inneklima 17 innemiljø 17 inngangsparti 19, 20

desinfisering 11, 14 digitale verktøy 7

K

E ergonomi 9 estetikk 20

F fargekoder 21

G gulvbelegg 12 gulvvaskemaskin 26

H hygiene 14 håndhygiene 15

rengjøringskvalitet 11 rengjøringsmidler 28 rengjøringsrobot 26 rengjøringsvogn 23 renhold 11 renholdsoperatør 7

kvalitetsprofil 11

S

M

Sinners sirkel 21 skuremaskin 27 smittekjede 14 sterilisering 14 støvsuger 27

materialegenskap 30 mikrofiber 22 miljøavtrykk 18 mopp 21, 25 moppeteknikk 9 mopping 24

P pH-skalaen 29 poleringsmaskin 26

R rengjøring 11 rengjøringsegenskap 30

T tensider 29 tørt fjerner tørt, vått fjerner vått 21

V vedlikehold 25

Å å gjøre rent 11 å rengjøre 11