2.3.2 Drøftelse

Rettsgrunnlag

Underproblemer

Rettskilder 2.3.2 Drøftelse

Neste fase er drøftelsen. Den bør starte med rettsgrunnlaget for det problemet som er reist, og det er som regel å finne i en lovtekst.

Er spørsmålet om en person skal straffes for blotting, er rettsgrunnlaget å finne i straffeloven § 298 om seksuelt krenkende atferd. I et spørsmål om et avslag på en søknad om byggetillatelse er ugyldig på grunn av inhabilitet, er rettsgrunnlaget å finne i forvaltningsloven § 6.

Ulovfestet rett (rettspraksis) kan også være rettsgrunnlag for en drøftelse, noe som er vanlig i erstatningsretten.

Det er ofte en flytende overgang fra problem til drøftelse. Du kan for eksempel nevne rettsgrunnlaget allerede i den eller de setningen(e) som reiser problemet, for eksempel: «Spørsmålet er om Marte kan straffes for tyveri av kjole, jf. straffeloven § 321.»

Rettsgrunnlaget for det hovedproblemet som er reist, viser som regel vilkår som må oppfylles for å bruke lovteksten. Vilkårene er underproblemer som i tur og orden også må løses. Drøftelsen består derfor i å problematisere vilkårene i det rettsgrunnlaget som anvendes.

Hvis problemet er å avgjøre om en person skal straffes for voldtekt etter § 291, jf. § 292, må alle vilkår for straff drøftes. Det må avgjøres om gjerningspersonen brukte «vold eller annen truende atferd» for å oppnå «seksuell omgang», eventuelt i form av «samleie». I tillegg må det drøftes om gjerningspersonen hadde skyldevne (§ 20) og forsett (§§ 21 og 22). Drøftelsen løser seg på denne måten opp i en drøftelse av mange underproblemer.

Et annet eksempel kan hentes fra arbeidsretten. Hvis problemet er om en oppsigelse er ugyldig på grunn av kjønnsdiskriminering (arbeidsmiljøloven § 15-7, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6), vil spørsmålet kunne løses opp i en problematisering av vilkårene i arbeidsmiljøloven § 13-3, det vil si spørsmål om forskjellbehandlingen hadde et «saklig formål», om den var «nødvendig» og ikke «uforholdsmessig inngripende».

Underproblemer løses i tur og orden etter samme modell som hovedproblemet: problem – drøftelse – konklusjon. Argumenter skal hentes fra rettskildene. Det vil si fra lovtekster, lovforarbeider, rettspraksis og ulike typer vurderinger i lys av lovens formål. Du skal så tydelig som