2.3.3 Konklusjon

Avveining og tvil

mulig angi den rettskilden du henter argumentene fra, slik at det du skriver, kan etterprøves. Rettskildene er grundig framstilt i avsnitt 2.4.

Lovtekster må tolkes i den grad det er nødvendig for det rettsspørsmålet du skal løse. Vi kommer nærmere tilbake til lovtolking i avsnitt 2.5.

Avveining og tvil skal uttrykkes i drøftelsen. Argumenter fra rettskildene kan gå i samme retning. I så fall blir konklusjonen sikker og klar. Hvis argumentene spriker – noen taler for og andre imot – må det skje en vektlegging av argumentene. Du må gi uttrykk for hva du mener er viktigst.

2.3.3 Konklusjon

Siste fase er å trekke en konklusjon. Den skal være kort, én til to setning(er), som svar på rettsspørsmålet.

Ved svar på individuelle rettsspørsmål kan konklusjoner lyde slik: «Lars Holm kan dømmes for voldtekt», «Avslaget på søknaden om byggetillatelse er ugyldig», eller «Oppsigelsen av Marte Kirkerud er ugyldig».

Ved svar på mer generelle rettsspørsmål kan det som regel ikke gis så kortfattede konklusjoner. Hvis problemstillingen for eksempel er «I hvilken grad kan ungdom under 18 år holdes erstatningsansvarlig for sine skadevoldende handlinger?», vil konklusjonen være en beskrivelse av hva som er gjeldende rett i skadeserstatningsloven § 1-1.

Regelen om korte konklusjoner gjelder også ved drøftelse av underproblemer. Hvis du for eksempel i en sak om voldtekt har stilt spørsmål om fullbyrdet samleie, kan du avslutte slik: «Det konstateres at gjerningspersonen hadde samleie med fornærmede.» Hver drøftelse av et underproblem bør altså avsluttes med en formulering som viser at du har tatt stilling til problemet. Bruk derfor formuleringer som «Jeg konstaterer derfor at …», «Jeg legger derfor til grunn for den videre drøftelse at …», «Det er derfor ikke tvil om at …», osv. Problemer som er reist, skal ikke etterlates hengende i luften. Du skal ta stilling til dem.

Konklusjon og underproblemer

2.4 Rettskildene

En rettskilde er en kilde der du kan hente argumenter for å løse rettsspørsmål. Rettskildene er juristenes verktøykasse. Verktøyene i kassen brukes til å bygge juridiske resonnementer.

Det er vanlig å dele rettskildene inn i

• Lovtekster • Lovforarbeider • Rettspraksis • Forvaltningspraksis • Sedvane • Juridisk teori • Reelle hensyn • Folkerett • EU/EØS-rett

I verktøykassa si har juristen alle rettskildene. Lovtekstene er som regel den viktigste av rettskildene.