Saga 9 Lesebok by Fagbokforlaget

lesebok 9

– norsk for ungdomstrinnet

Marit Jensen • Johannes Groseth

Sagaserien gir deg • få komponenter • en ytterligere styrking av grunnleggende ferdigheter • kronologisk litteraturhistorie • ryddige og brukervennlige bøker • fokus på flere teksttyper • mer sakprosa • flere norske og nordiske tekster • enda flere og bedre oppgaver

SAGA lesebok 9

Sagaserien består av • ei grunnbok per trinn • ei fellesspråklig lesebok per trinn som følger strukturen i grunnboka. Leseboka inneholder også oppgaver • grammatikk- og rettskrivingsbok som følger eleven gjennom hele ungdomsskolen • lærerveiledning på nettet og i papirutgave • fyldig nettressurs • digital bok som kan benyttes på interaktive tavler, pc og nettbrett Sagaserien bygger på læreverket Fra saga til CD og er revidert etter justert læreplan i 2013. ISBN 978-82-11-01546-4

,!7II2B1-abfege! www.fagbokforlaget.no

fellesspråklig utgave

marit Jensen • Johannes groseth

Norsk for ungdomstrinnet

[start tittel]

Saga

Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2014 ISBN: 978-82-11-01546-4 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Prinsippdesign: Melkeveien designkontor AS Sats ved forlaget Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Arsty/dreamstime.com (v), © Francesco Corticchia/iStock (h,ø), © Thomas Nykrog/Scapix Denmark/NTB scanpix (h, m), © Berit Roald/NTB scanpix (h, n) Foto og andre illustrasjoner: side 263 Boka er utviklet etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 og etter justert fagplan i 2013 Verket bygger på Fra Saga til CD av Marit Jensen og Per Lien. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Marit Jensen og Johannes Groseth

Saga Lesebok 9

Saga lesebok

Innhold Til eleven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Del 1 Saktekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Ytringsansvar og ytringsfridom av Jon Peder Vestad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Kristine Bonnevie: Førstemann som kvinne av Marianne Løken . . . . . . . . . . . . . 13 Alle sier ungdom ikke leser av Live Olsen Bones . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Vindeltorn av Belinda E. Kjernli . . . . . . . 19 Norsk superhelt ut til millionar av Espen Hågensen Rusdal . . . . . . . . . . . . . 23 Wikileaks styrkjer demokratiet . . . . . . . . . 26 – WikiLeaks-lekkasjar eit angrep på verdssamfunnet av Hege Pauline Hovig . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Twitter gjør oss til flokkdyr av Henrik Bendix . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Her går det galt når åttandeklassen multitaskar av Unni Eikeseth . . . . . . . . . . 33 Ingvild (16) gjorde det i år igjen av Maria Børja . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Skjønnlitterære tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Ord over grind av Halldis Moren Vesaas . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Snøsong av Jon Fosse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Om pengar av Arne Garborg . . . . . . . . . . . . 46 Thor Heyerdahls mor av Jan Erik Vold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Jørgen Hattemaker av Alf Prøysen . . . . 48 Papirsklip av Kim Larsen . . . . . . . . . . . . . . . 50 Vår beste dag av Erik Bye . . . . . . . . . . . . . . . 52

Din vakre jævel! (utdrag) av Arne Svingen og Helene Uri . . . . . . . . 55 Rookie (utdrag) av Stein Morten Lier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Piccasokvinnen (utdrag) av Taran Lysne Bjørnstad . . . . . . . . . . . . . . 65 Gamer (utdrag) av Tor Arve Røssland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Vindeltorn (utdrag) av Tone Almhjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Baksida av medaljen av Einar Økland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Ett halvt ark papper av August Strindberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Den korte sommaren av Ray Bradbury . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Veninder av Kim Fupz Aakeson . . . . . . . 96 Lysistrata (utdrag) av Aristofanes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 The Urban Legend – Sesong 1 av Josef Tzegai Yohannes . . . . . . . . . . . . . 108 Del 2 Romantikk og nasjonalromantikk (1800–1860) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Den lange reisen av Torill Thorstad Hauger . . . . . . . . . . . . . 116 Kampen om 17. mai av Brit Marie Hovland . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Den store kjærligheten (utdrag) av Jostein Gaarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Forelsking (utdrag) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 En grunnlov verdt å feire (utdrag) av Dag Terje Andersen . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

Innhold

Julaften (utdrag) av Henrik Wergeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Amtmandens Døttre (utdrag) av Camilla Collett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Camillas lange netter (utdrag) av Mona Høvring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Det var århundreders taushet hun brøt (utdrag) av Gina Krog . . . . . . 149 Dagen som forandret alt av Malala Yousafzai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Grunnloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Slepp 16-åringane til! av Hulda Holtvedt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Vi har nok veljarar som det er av Dag Sørås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Utvandringi til Amerika av Aasmund Olavsson Vinje . . . . . . . . . . . 161 Realisme og naturalisme (1870–1890) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Oliver Twist (utdrag) av Charles Dickens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Krestiane Kristiania (utdrag) av Torill Thorstad Hauger . . . . . . . . . . . . 169 Vi på «Fyrstikken» (utdrag) av Elin Strøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Forfattarliv i metropolen av Edvard Hoem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson . . . 178 Bjørnson kjende inga nedre grense av Kristian Hosar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Et dukkehjem (utdrag) av Henrik Ibsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Et duckehjem av Ola A. Hegdal . . . . . . . 188

Karens jul (utdrag) av Amalie Skram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Karen (utdrag) av Alexander Kielland . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Nyromantikk (1890–1900) . . . . . . . . . . . . . . 204 Munch av Steffen Kverneland . . . . . . . 205 Victoria (utdrag) av Knut Hamsun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Film: Kjærleik utan slagkraft av Borghild Maaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Hamsuns fire dødssynder av Pål Hovengen Plassen . . . . . . . . . . . . . . 214 Landsforræderi av Ebba Haslund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Skrinet (utdrag) av Helge Kåre Fauskanger . . . . . . . . . . . . 221 Ivar og eg av Inger Johanne Sæterbakk . . . . . . . . . 228 Teaterslaget av Lars Kluge . . . . . . . . . . . . 230 Samisk språk og litteratur . . . . . . . . . . . . . . 234 Kátjá (utdrag) av Elle Márjá Vars . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Sms från Soppero (utdrag) av Ann-Helén Laestadius . . . . . . . . . . . . . 240 Gula gula av Mari Boine . . . . . . . . . . . . . . . 244 Same, same, but different av Cecilie Askeland Mosli . . . . . . . . . . . . 248 Oversikt over teksttyper og virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Alfabetisk forfatterliste . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Foto og andre illustrasjoner . . . . . . . . . . . 263

Saga lesebok

Til eleven Saga er et norskverk for ungdoms trinnet. På hvert årstrinn er lærestoffet

kvinnefrigjøring. • Utdrag fra romanen Sms från

samlet i ei grunnbok og ei lesebok.

Soppero, artikkelen «Same, same,

I tillegg består læreverket av et

but different» og diktsamlingen

omfattende nettsted, ei digitalbok og

Jøden – Ni blomstrende Torneqviste

ei grammatikk- og rettskrivingsbok for

handler om minoriteter og det å

alle trinn.

være annerledes.

Dette er leseboka for 9. trinn.

• Utdrag fra romanen Rookie og en nyhetsartikkel om bruk av Twitter

Leseboka består av to deler Det er meningen at grunnboka

handler om bruk av sosiale medier. • Artikkelen «Kampen om 17. mai»

og leseboka skal brukes sammen.

handler om kampen for frihet og

Leseboka består av to deler. Her finner

demokrati.

du flere tekster som er knyttet til de to delene i grunnboka. Henvisningene fra

I del 1 i finner du både saktekster

grunnboka til leseboka er markert slik:

og skjønnlitterære tekster. Disse tekstene er ment som et tilfang til del

Over til Leseboka

1 i grunnboka. Det finnes leseoppdrag og skriveoppdrag til saktekstene. Til

Noen tekster i leseboka kan du lese

de skjønnlitterære tekstene er det ikke

bare for opplevelsens skyld, andre

lese- og skriveoppdrag til hver tekst,

må du lese og arbeide med alene eller

men du får en veiledning om hvilke

sammen med andre for å forstå bedre.

spørsmål du kan stille til tekstene, og

I leseboka kan du lese tekster som blant annet handler om demokrati,

hvordan du kan arbeide med dem. I del 2 finner du flere tekster

kvinnefrigjøring, sosiale medier,

både fra og om de ulike litterære og

ensomhet, minoriteter og det å være

historiske periodene du har lest om

annerledes:

i del 2 i grunnboka. Dette er både

• Utdrag fra romanen Amtmandens

saktekster og skjønnlitterære tekster.

Døttre og utdrag fra biografien

Det finnes lese- og skriveoppdrag til

Jeg er Malala handler om

alle disse tekstene.

Til eleven

I leseboka finner du disse symbolene:

I del 2 finner du en kronologisk litteraturhistorie. Den tar for seg

markerer at det er en ny lånt tekst

tidsepokene fra romantikken til og

som begynner. Lånte tekster vil si

med nyromantikken. Det finnes en

tekster som er skrevet av andre enn

tidslinje først og sist i boka som viser

lærebokforfatterne.

tidsepokene. Underveis og til slutt i kapitlene

 Teksttype markerer at det er

er det mange oppgaver du kan velge

en ny tekst som begynner, og hvilken

mellom. Noen oppgaver er ment som

type tekst det er. Bakerst i boka finner

repetisjonsoppgaver, og da finner

du en oversikt over teksttyper og

du svaret i boka. Til andre oppgaver

virkemidler.

finner du ikke svaret direkte i boka. Dette er oppgaver du må reflektere

Grunnboka består av to deler I del 1 skal du blant annet repetere det

over alene eller diskutere med andre. Saga har mange flotte bilder som

du lærte om på 8. trinn. I kapittel 1, «Å

kan fortelle mer enn det som står i

forstå tekster», går du på nytt igjennom

selve lærebokteksten. Det er lurt å

de ulike lese- og skrivestrategiene

studere bildene og samtale om dem.

og «skrivetrekanten». I tillegg lærer

Vi håper at denne leseboka kan

du mer om å skrive anmeldelser.

inspirere deg til å arbeide med egne

Teksttypene lyrikk, novelle, roman,

lese- og skriveferdigheter, og at du

drama og tegneserier blir gjennomgått

får mange gode læringsøyeblikk og

i egne kapitler. Til slutt er det et eget

leseopplevelser!

nynorskkapittel. Bakerst i boka finner du en minigrammatikk og en egen del med eksempeltekster for teksttypene nyhetsartikkel, debattartikkel og fagartikkel. Der finner du også en oversikt over teksttyper og virkemidler du har lært om til nå.

Marit Jensen og Johannes Groseth

Del 1 I denne delen av leseboka finner du: Saktekster • artikler • anmeldelser • intervju • leseoppdrag og skriveoppdrag Skjønnlitterære tekster • lyrikk, tegneserier, noveller og utdrag fra romaner • forslag til tekstsamtaler

Saga lesebok

Saktekster Nedenfor kan du lese noen saktekster. Du finner blant annet teksttypene fagartikkel, nyhetsartikkel, debattartikkel, anmeldelse og intervju. Når du skal lese og arbeide med disse saktekstene, skal du: 1 Få overblikk over innholdet i teksten: • få et første bilde av hvordan teksten er bygd opp, med innledning, avsnitt, overskrifter eller kapitler – skumlese og bruke BISON-blikk 2 Finne ut hva teksten handler om: • nærlese teksten • bruke ulike lese- og læringsstrategier: notere nøkkelord, lage tankekart og lignende • snakke med noen andre om innholdet i teksten

 Debattartikkel Rett etter 22. juli 2011 blei det diskutert kva ord vi bruker og korleis vi argumenterer, spesielt i debattar om innvandrarar og innvandring. Somme kalla dette å ta ytringsansvar. Her kan du lese ein debattartikkel om det å ha ytringsfridom og ta ytringsansvar. Artikkelen er skriven av Jon Peder Vestad på nettstaden magasinett.no i februar 2012.

Ytringsansvar og ytringsfridom Eg kan ikkje hugse at eg hadde hørt ordet ‘ytringsansvar’ før etter terroråtaka 22. juli i fjor. Det er eit ord eg har begynt å like. Vi er vane med å høre at vi har ansvar for våre eigne handlingar, men tenkjer kanskje ikkje så ofte på at språkbruk er det fagfolk kallar talehandlingar eller språkhaldningar. Vi har altså ansvar for det vi sjølve seier og skriv.

Saktekster

«Ytringsfrihed bør finde Sted» Nyss fortalde ein kollega meg at ein av studentane våre hadde sete på ei førelesing og tvitra om kor elendig ein førelesar var. Det ein legg ut på Twitter, er offentleg. Facebookstatusar og -innlegg blir også rekna som offentlege av mange. Det er ikkje eg heilt einig i når ein avgrensar «innsynsretten» til Fb-kontaktane sine, eller berre somme av dei. Bloggar er tvillaust offentlege. Men uansett: Vi må tenkje på at det vi skriv som mange andre kan lese, er noko heilt anna enn det vi fortel, sender tekstmelding eller e-post om til åt éin eller nokon få. For meg betyr omgrepet ‘ytringsansvar’ omtrent det same som ‘folkeskikk’. I eit demokrati som vårt er ein open debatt med mange stemmer grunnleggjande for styresettet. «Ytringsfrihed bør finde Sted» heiter det i paragraf 100 i Grunnlova, og i denne språkdrakta betyr ‘bør’ det same som skal. Vi skal ha ytringsfridom i dette landet. Det finst likevel lovparagrafar som avgrensar ytringsfridommen vår i visse tilfelle. Mulla Krekar er til dømes tiltalt for å ha brote paragraf 99 i straffelova: «§ 99. Den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler søker å hindre Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dets avdelinger, Høyesterett eller Riksretten i sin virksomhet, straffes med fengsel i inntil 15 år. Det samme gjelder hvis handlingen er rettet mot noen av medlemmene i Statsrådet, Stortinget eller Høyesterett. Medvirkning er straffbar.» Ytringsansvar som sjølvsensur Nok jus! Kan ytringsansvaret avgrense ytringsfridommen? Ja, eg trur det. Når ein legg vekt på ytringsansvar, vil ein i ein del tilfelle leggje band på seg sjølv, og ikkje bruke dei orda som ein aller helst hadde ønskt å bruke. Dette er ei form for sjølvsensur, og sensur er vi ikkje vane med å sjå på som noko positivt. Men denne typen sjølvsensur hindrar ikkje at saker eller synspunkt kjem fram, derimot kan det å leggje band på seg i visse samanhengar vere med på å skape eit sunnare debattklima, gjere det lettare for folk å våge å ytre seg. Da internett var temmeleg nytt, var eg med i nokre diskusjonsgrupper om språk, men trekte meg ut. Grunnen var at enkelte debattantar var råfrekke og heilt rabiate. Denne diskusjonsskikken ser ut til å ha følgt nettdebattar seinare, godt hjelpt av at ein kan vere anonym og at eksempelvis avisene ikkje har sila innlegg særleg godt. Dette ser ut til å betre seg no; fleire debattarenaer viser meir ytringsansvar. Flott!

Saga lesebok

Ta ballen, ikkje mannen Somme synest nok at eg er moralistisk og gammaldags. Javel, det kan eg leve med. Eg synest ikkje det er greitt at ein rakkar ned på folk i det offentlege rommet. Ein kan ta ballen (eit standpunkt), men ikkje mannen. Eg orkar ikkje å ta del i ordskifte der eg kan bli kalla ‘sosialistjævel’, ‘nynorsktulling’ eller liknande. Eg synest heller ikkje at det er akseptabelt at advokaten Mona Høiness vart kalla ‘hore’ i eit innlegg på Hegnar Online. Men Oslo tingrett vurderte ikkje «horekarakteristikkene som ærekrenkende», skriv VG … Debattane på nettforum av ymse slag gjev fleire av oss moglegheit til å seie kva vi meiner. Det er flott. Da må vi også hugse at ikkje alle er like hardhuda som dei tøffaste, det er uakseptabelt å spytte på folk, og det er feigt å slå nokon som ikkje vil slåst. Ord er handling. Ytringsansvar er folkeskikk.

Leseoppdrag 1 Les debattartikkelen. 2 Kva for eit tema er det artikkelforfattaren diskuterer? 3 Når var det artikkelforfattaren første gongen høyrde ordet ytringsansvar? 4 Kva paragraf i Grunnlova seier noko om ytringsfridom? 5 Orda ytringsansvar og ytringsfridom blir nemnde. Kva er forskjellen mellom dei to omgrepa? Forklar til ein annan elev. 6 Kva meiner artikkelforfattaren med at ytringsansvar er folkeskikk? 7 Korleis meiner artikkelforfattaren at vi kan få eit sunnare debattklima?

Skriveoppdrag Jon Peder Vestad avsluttar debattartikkelen slik: «Ord er handling. Ytringsansvar er folkeskikk.» 1 Kva trur du han meiner med det? Tenkjeskriv i fem minutt. 2 Diskuter tankane dine med ein annan elev. 3 Skriv deretter eit lesarinnlegg om kva du synest om folkeskikken i diskusjonar og innlegg på sosiale medium. I oversikta på side 254 kan du lese om kva eit lesarinnlegg er.

Saktekster

 Fagartikkel I grunnboka kan du lese om kampen for likestilling og stemmerett frå slutten av 1800-talet og inn i det nye hundreåret. Nedanfor kan du lese om den første norske kvinna som blei professor. Det skjedde eitt år før kvinner fekk stemmerett i Noreg. Fagartikkelen er skriven på nettstaden nysgjerrigper.no av Marianne Løken, Universitetet i Oslo.

Kristine Bonnevie: Førstemann som kvinne 12. apr 2013 06:00 Av: Marianne Løken, forskingsformidlar og doktorgradsstipendiat i realfagdidaktikk, Universitetet i Oslo

Noregs første kvinnelege professor heitte Kristine Bonnevie. Ho var biolog og blei professor i 1912, eitt år før kvinner fekk stemmerett i Noreg. Kristine blei fødd i 1872 og har fått eit universitetsbygg i Oslo oppkalla etter seg, Kristine Bonnevies hus. Kristine byrja som snigelforskar Medan ho studerte, arbeidde ho med å forske på nesledyr og sekkdyr. Dyra blei samla inn under den norske nordhavsekspedisjonen frå 1876 til 1878. Ho beskreiv mellom anna ein liten parasittisk snigel som blir kalla Enteroxenos østergreni. Snigelforskinga blei starten på forskarkarrieren hennar. «Bonnevies reisekiste» Kristine Bonnevie var òg oppteken av genetikken til mennesket og forska mellom anna på kortvaksne, tvillingfødslar og blødarsjuke. Ho reiste rundt og samla fingeravtrykk frå tusenvis av menneske over heile landet. Inst i eit lukka rom på Blindern, Universitetet i Oslo, står det ei stor trekiste som er merkt «Bonnevies reisekiste». Her ligg mellom anna fargelagde teikningar frå ekspedisjonane til Kristine.

Saga lesebok

Tøff pioner viser veg På den tida Kristine Bonnevie levde, var det stort sett menn som var forskarar. Derfor måtte Kristine vere ekstra tøff for å bli høyrd og respektert. Det måtte til og med ei lovendring til for at ho kunne bli professor i 1912. Og det blei ho. Den første kvinnelege professoren i Noreg.

Saktekster

Kristine var ei engasjert dame. I 1920 fekk ho Kongens fortenestemedalje i gull, og seinare stifta ho Kvinnelige Akademikeres Landsforbund. Som kvinneleg pioner har ho bana veg for andre kvinnelege forskarar som kom etter henne. Mange har skildra henne som ein sterk og litt streng person, som aldri tvilte på seg sjølv. Og det måtte kanskje til i ei verd som enno ikkje hadde skjøna at kvinner kunne vere like gode forskarar som menn.

Ordforklaring pioner: ein person som har vore først ute på eit bestemt område

Forskar til det siste Kristine Bonnevie var ein aktiv forskar heilt til ho døydde i sjukehussenga 30. august i 1948. Ho blei 76 år gammal. Dagen før ho døydde, fekk ho beskjed om at den siste artikkelen hennar skulle utgivast. Så det er ingen tvil om at Kristine Bonnevie var ein aktiv forskar til det aller siste. Kjelde: Utstillinga «Reale damer! Kvinnelege pionerar i realfaga», Universitetet i Oslo, 2011 Omsett til nynorsk av forlaget

Leseoppdrag 1 Les fagartikkelen «Førstemann som kvinne». 2 Kva yrke hadde Kristine Bonnevie? 3 Kva heitte snigelen ho forska på? 4 Kva vil det seie at ho var oppteken av genetikken til mennesket? 5 Korleis blir Kristine Bonnevie skildra?

Skriveoppdrag 1 Finn informasjon om og skriv ein kort faktatekst om den vesle snigelen Enteroxenos østergreni. 2 Tenk deg at du er Kristine Bonnevie og er med på den norske nordhavsekspedisjonen frå 1876 til 1878. Skriv dagboksnotat frå to dagar av ekspedisjonen. 3 Gjer dagboksnotata om til Twitter-meldingar. Korleis vil dei sjå ut?

Saga lesebok

 Intervju Er det sånn at ungdom ikke leser i det hele tatt, eller er det sånn at ungdom leser lite skjønnlitterære bøker? Nedenfor kan du lese et intervju om lesing av bøker, som Live Olsen Bones i Laagendalsposten gjorde med forfatteren Lars Saabye Christensen og ungdommene Solveig og Sara.

Alle sier ungdom ikke leser Med høst og vinter kommer innekos og lesetid, UNG har snakket med forfatter Lars Saabye Christensen, Solveig Gonsholt og Sara Lund Ludvigsen om lesing av bøker.

Saktekster

Den siste varme luften har forlatt oss til fordel for sur vind og de gule bladene konkurrerer med de brune, det nærmer seg kaldere tider. Men ingen grunn til fortvilelse, for med vinter kommer fri, te og kakao – og koselige lesestunder foran peisen. Kaster bort tid Det sies stadig vekk at ungdom ikke leser bøker lenger, dette er forfatter Lars Saabye Christensen uenig i. – Alle generasjoner sier at ungdom ikke leser, men jeg tror ungdom leser mye. Det blir jo gitt ut mange flere ungdomsbøker i dag enn da jeg var ung, sier han. Christensen begynte selv og lese bøker i ung alder. Det var gjennom lesing han fant ut at det var forfatter han ville bli. – Allerede i tenårene skrev jeg historier, og skjønte at jeg ville jobbe med språket, forteller han. Han mener at ungdom nødvendigvis ikke leser lite, men kaster bort mye tid på «dum info». Gir gode egenskaper Det at mange mener ungdom ikke leser bøker lenger, henger sammen med rollen dataen har fått i dag. Unge underholdes av Facebook, Twitter og bloggere. – Jeg velger data framfor bok, sier Sara. Begge jentene er glad i å lese, men føler lesing tar tid. – Jeg leser når jeg er på ferie, på hytta eller i båten, forteller Solveig. – Hjemme føler jeg at jeg ikke har tid, og velger uheldigvis data istedenfor, sier hun. Christensen forteller at lesing krever ro og konsentrasjon, ikke kun fem minutter før du skal sove. – Ro og konsentrasjon er viktige egenskaper for å nyte lesing, men også viktige egenskaper man får av å lese, sier han.

Saga lesebok

Ungdomsbøker Sara og Solveig tror man blir smartere av å lese bøker. – Man blir jo ikke matte- og realfagssmart av å lese en roman, men jeg tror man blir mer samfunnssmart, sier Solveig. Å lese bøker gir et større og bedre ordforråd. Jentene forteller at de liker å lese bøker hvor personene i boken er på lik alder som dem. – Mange av bøkene for voksne er veldig alvorlige, og det er kjedelig for oss å lese om gamle mennesker, sier Sara. – Jeg likte veldig godt «Beatles» av Lars Saabye Christensen, sier Solveig. Begge jentene liker mange andre bøker òg. Så da er det bare å låne bøker på biblioteket eller ta turen i bokhandleren og ta seg tid til å lese en bok.

Leseoppdrag 1 Nærles teksten «Alle sier ungdom ikke leser». 2 Hva tror du Lars Saabye Christensen mener med «dum info»? 3 Hva mener Lars Saabye Christensen er viktige egenskaper for å nyte lesingen? 4 Hva mener Sara og Solveig de får ut av å lese bøker? 5 Solveig liker boka Beatles. Hvilke andre bøker av Lars Saabye Christensen kjenner dere til? Har dere lest noen av dem? 6 Solveig sier hun bare har tid til å lese bøker i ferien. Diskuter i klassen når dere har tid til å lese bøker, og hvorfor dere noen ganger bruker tid på data i stedet.

Skriveoppdrag Du skal fortelle klassen hvorfor du liker å lese bøker, eller hvorfor du ikke liker å lese bøker. 1 Skriv et leserinnlegg med overskriften «Hvorfor jeg leser bøker» eller «Hvorfor jeg ikke leser bøker». 2 Bruk argumentene fra leserinnlegget i en diskusjon i klassen om å lese bøker. Du kan lese om leserinnlegg i «Oversikt over teksttyper og virkemidler» på side 254.

Saktekster

 Bokanmeldelse Fantasyromanen Vindeltorn er skrevet av den norske forfatteren Tone Almhjell. Romanen kom først ut i USA, med tittelen The Twistrose Key. På side 78 i kan du lese et utdrag av romanen. Her kan du lese en bokanmeldelse av Belinda E. Kjernli, fra bokbloggen «Bokvrimmel».

Vindeltorn «Kom til oss, Vindeltorn. Blod er din dåp. Åpne den kalde port. Du er vårt håp.» Norske Tone Almhjell har nærmest skapt en sensasjon med sin første roman, den eventyrlige fantasyfortellingen «Vindeltorn». Boka er kåret til en av de ti beste barnebokdebutene i USA i år, og er storsatsning hos det kjente amerikanske forlaget Penguin denne høsten. På engelsk har boka fått tittelen «The Twistrose Key». Tone Almhjell bor i Oslo med mann, barn og to rampete kattepuser. Hun har hovedfag i engelsk litteratur fra Universitetet i Oslo og har jobbet som journalist i en rekke år. For ni år siden fikk hun en fantastisk idé. To år etter sluttet hun i jobben som journalist og begynte og skrive på heltid. I 2010 inngikk hun en avtale med en amerikansk litterær agent. Og bare et år etter fikk hun kontrakt med forlaget Penguin, som mener at hennes debutroman har potensial til å bli en ny klassiker innenfor fantasysjangeren. Jeg har lest boka, og jeg er enig: «Vindeltorn» er magisk! Romanens hovedperson er jenta Lindelin Rosenquist, kalt Lin. Der historien begynner, møter vi henne sittende på graven til sin venn, Rufus. Graven ligger i skyggen av en rosenbusk i Lins hage. Selv om det ikke er vinter ennå, er rosene dekket av frost. En regntung kveld smyger en kappekledd skikkelse seg frem til huset der Lin bor. Skikkelsen presser en liten pakke inn gjennom brevsprekken i ytterdøren. Et ord et risset inn i innpakningspapiret: Vindeltorn. Og inni pakken finner Lindelin to nøkler. Den ene er til kjelleren. Den andre er formet som en rosestilk med torner og kronblader. Inngravert på kronbladet leser Lin for annen gang: Vindeltorn. Nøkkelen åpner porten til en annen verden, det snødekkede riket Sylver. Her bor alle

Saga lesebok

Saktekster

dyr som en gang har elsket et barn og som har blitt elsket igjen. De har fått et nytt liv i gave for den kjærligheten de gav på jorden, og fra denne verdenen vokter de over barna de en gang var kjæledyret til. Her møter Lin igjen sin venn, Rufus, som er en gråsidemus. Noe mørkt truer Sylver, og Lin forstår snart at hun har blitt hentet hit for å hjelpe. Lin er en Vindeltorn, et magisk barn som kan bevege seg mellom verdenene. Hennes oppgave er å finne den siste Vinterfyrsten før det er for sent. Bare han kan redde Sylver fra undergangen. Men Lin er ikke den eneste som jakter på en forsvunnet Vinterfyrst i vintermørket. Dypt inne i skyggene lusker en med onde hensikter … Jeg er så betatt av boken at jeg nesten er litt redd for å skrive om den. Dette kan fort bli en anmeldelse fylt til trengsel av superlativer. Så da er dere advart. Jeg husker da jeg oppdaget bøkene om Narnia på biblioteket som 10–11-åring. Jeg husker hvordan magien i historien smøg seg innunder huden på meg og gav meg gåsehud av leseglede. Jeg husker hvordan Ringenes Herre slukte meg mens jeg slukte historien. Hvordan hovedpersonenes fremgang og tilbakeslag ble mine, og hvordan jeg gråt og lo og levde, intenst, på hver eneste side boken igjennom. Og ennå friskere i minnet: Harry Potter. Den originale og eventyrlige fortellingen som tok meg inn i en magisk verden, og som fylte hjerte og sinn så totalt at jeg alltid kommer til å bære en dyrebar flik av den med meg. Og nå: Vindeltorn. Gnistrende vakre Vindeltorn. Tone Almhjells historie om jenta Lindelin og kjæledyrvennen hennes, Rufus, er ganske enkelt en utrolig velskrevet og magisk historie for barn i alle aldre. Allerede fra første side var jeg oppslukt av fortellingen. Allerede i beskrivelsene av vår verden og Lindelins hjem og familie ligger en glødende åre av magi og pulserer under ordene – og hinter om hva som venter leseren videre. I det ukjente landet Sylver, der vinteren råder. Sylver er levende og nært skildret. Både helhet og detaljer er livaktige. Jeg kunne kjenne kulden bite i kinnene, jeg kjente Rufus’ pels mot hendene og smaken av gnistrende stjernemjød på tungen mens jeg leste. Skikkelsene Almhjell har skapt, er nydelige. De har dybde, sterk personlighet og fremstår som troverdige, tross de mange eventyrlige elementene. Det er også en egen nerve i relasjonene hun skildrer. De er både varme og kalde, tvilende og tillitsfulle, enkle og komplekse – bestående av alle de motsetninger som gjør relasjoner genuine. Vindeltorn byr på sitrende spenning, nattsvarte intensjoner, rørende øyeblikk, stort heltemot, udødelig vennskap, en fascinerende ny verden, magisk atmosfære og en særegen historie som griper og berører.

Saga lesebok

Det er ofte slik at man som voksen leser er mer blasert i møte med bøker enn det barn er. At noe av magien ved fantastisk litteratur forsvinner med årene. Men noen ganger finner man bøker som vekker den opprinnelige gnisten av barnlige undring og troen på eventyr i en igjen. «Vindeltorn» er en slik bok. Jeg spår at Tone Almhjells vakre «Vindeltorn» kommer til å ligge under mange juletrær i år. Og det fortjener den!

Leseoppdrag 1 Nærles anmeldelsen av boka Vindeltorn. 2 Hva er den engelske tittelen på boka? 3 Hvilket amerikansk forlag fikk forfatteren kontrakt med? 4 Hva slags dyr er kjæledyret til hovedpersonen Lin? 5 Hvem er det Lin jakter på i landet Sylver? 6 Hvordan beskriver anmelderen forfatterens personskildringer? 7 Hvilke ord og uttrykk bruker anmelderen til å beskrive boka? 8 Hvordan passer anmeldelsen inn i skriverammen for anmeldelse på side 27 i Saga. Grunnbok 9? Mangler det noe?

Skriveoppdrag 1 Les utdraget fra Vindeltorn på side 78. 2 Skriv et sammendrag av utdraget. 3 Finn et eksempel på miljøskildring, personskildring og språklige bilder i anmeldelsen. 4 Skriv ned noen punkter om hva du likte og ikke likte i utdraget.

Saktekster

 Nyheitsartikkel The Urban Legend er ein norsk teikneserie skapt av den eritreiskætta Josef Tzegai Yohannes frå Oslo. Første utgåva av The Urban Legend kom ut i Noreg i 2012, med tittelen En ekte superhelt blir født. I 2013 kom serien inn på den største nettavisa i USA. Her kan du lese ein nyheitsartikkel om dette frå Dagsavisen, skriven av Espen Hågensen Rusdal. På side 108 kan du også lese nokre striper frå teikneserien.

Norsk superhelt ut til millionar Den norske teikneserien The Urban Legend er no å finne i USA Today, som har ni millionar lesarar kvar dag. Teikneserien om superhelten Urban Legend blir no å finne kvar tysdag i USAs største digitale avis, USA Today. Fire sider blir kvar veke presentert som ein del av den digitale satsinga til avisa. Med heile 70 millionar unike besøkjande kvar månad er dette eit stort steg for Oslo-mannen Josef Yohannes, som står bak teikneserien om læraren og superhelten Malcolm T. Madiba. – Urban Legend er unik i norsk samanheng, meiner teikneserieagent Håkon Strand i Strand Comics, som har suksessar som Nemi og Pondus i porteføljen. Blant andre seriar som er å lese i USA Today finn vi «RagTag», «Sons of Anarchy», «Justice League Dark», «The Diplomat» og «Captain America». – For meg og Urban Legend betyr dette enormt. Særleg får serien truverde og merksemd i ein enorm marknad. USA Today er ein tung aktør og kjend for å publisere teikneseriar dei synest er interessante, fortel skapar Josef T. Yohannes til Dagsavisen. Til no er det John Arne Sæterøy, under aliaset Jason, som har hatt størst suksess i USA, då serien «Low Moon» gjekk som føljetong i New York Times ein gong i veka i 2008. – Han fekk 17–18 veker med serien. Det er vel kanskje den største norske seriesuksessen, for han gjekk både på papir og nett. Og var godt betalt. Han fekk eit honorar som gjorde at han kunne drive vidare, fortel teikneserieagent Håkon Strand i Strand Comics, som har levert teikneseriar til aviser, nettstader, blad og seriemagasin i 15 år.

Saga lesebok

Pengar Strand trur at avtalen Yohannes har med USA Today, neppe er like god økonomisk som den Jason hadde med New York Times, men er likevel imponert over korleis han med eigne midlar og nærmast på eiga hand har fått til denne avtalen. Yohannes sjølv vil ikkje seie noko om den økonomiske delen av avtalen. – For meg er det viktigare å nå ut til folk enn å tene pengar på dette. Det viktigaste for meg er at Urban Legend blir synleg for fleire, seier Yohannes. Strand på si side meiner dette kan vere starten på noko. – Dette kan føre til brei distribusjon i USA. Sjølv om Jason har fått det til der, er det ein alternativ suksess, innanfor ein smalare kulturell sjanger. Urban Legend er ei breiare satsing i ein meir kommersiell sjanger. Så vidt eg veit, er det ingen andre norske seriar som har fått til det, seier Strand. Nålauge Blant nye utgivingar er Jason den som sel best på det amerikanske forlaget Athos, og Strand reknar med at det blir selt mellom 5000 og 20 000 av kvar bok. Ifølgje Strand er berre rundt 3 til 4 prosent av teikneseriemarknaden i USA omsette seriar. Dermed er det krevjande å kome inn på marknaden, og då særleg for superheltseriar. – Eg opplever nålauget som svært trongt. Det er ein forsvinnande liten del som ikkje opphavleg er skrive på engelsk. Urban Legend er jo ein serie i ein sjanger der konkurransen er aller størst. Superheltane er noko amerikanarane har funne opp, seier Strand, som trur publiseringa i USA Today kan føre til at Urban Legend etablerer seg. – Dette er sjeldan. Vi har prøvd litt med Pondus i si tid og fekk distribuert Nemi-bøker i USA ei stund, men Pondus blei rekna for kontroversiell, med ein humor som ikkje funka i USA og spesielt ikkje i dagsaviser, seier Strand. The Urban Legend har allereie distribusjon i USA og vil få eit opplag på 10 000 til å begynne med, gjennom det amerikanske forlaget Arch Enemy. Etter kvart vil Urban Legend òg vere tilgjengeleg på digitale plattformer. Fjerde utgåve av bladet er i norske butikkar no. Serien handlar om læraren Malcolm T. Madiba. Han står opp mot kriminalitet og skurkar som mafiaen og korrupte politikarar i byen Capital City når han tek på seg maska og den gule drakta og blir Urban Legend. Han har ingen superkrefter, men eit stort hjarte og eit velfungerande moralsk kompass. Det er briten Stevie «NewTasty» Copter, som har jobba for mellom anna BBC, Virgin og Esquire, som teiknar serien for Yohannes. Omsett til nynorsk av forlaget

Saktekster

The Urban Legend Sesong 1 â&#x20AC;&#x201C; En ekte superhelt blir til (2014). Serien er laget av norskeritreiske Josef Yohannes. Les mer om serien pĂĽ hjemmesiden: www.theurbanlegend.no

Saga lesebok

Leseoppdrag 1 Les nyheitsartikkelen «Norsk superhelt ut til millionar». 2 Kva heiter den norske teikneserieskaparen av The Urban Legend? 3 Kva er det eigentlege namnet på serien? 4 Kva for andre teikneseriar kan vi lese på USA Today? 5 Kva handlar The Urban Legend om? 6 Kva seier teikneserieskaparen er det viktigaste ved å gi ut teikneserien?

Skriveoppdrag De skal publisere ein nyheitsartikkel om The Urban Legend og den norske teikneserieskaparen på skulen si nettavis. Det verkelege namnet til superhelten er sett saman av namnet på kjende personar. Finn ut kven det er, og få det med i artikkelen.

 Artikkel Varslarnettstaden WikiLeaks har som mål å gi ut og publisere informasjon som land og organisasjonar har valt å halde hemmeleg. Kjeldene som informasjonen kjem frå, er anonyme. Ifølgje WikiLeaks er målet å fremje ytringsfridom og avsløre maktmisbruk. WikiLeaks er under etterforsking av styresmakter over heile verda. Nedanfor kan du lese ein leiarartikkel frå Adresseavisa, som støttar det Wikileaks driv med.

Leiar, laurdag 11. desember 2010:

Wikileaks styrkjer demokratiet Wikileaks er eit banebrytande, nytt fenomen. Organisasjonen har skapt ein open, internasjonal informasjonsflyt som er noko heilt nytt, og som har stor verdi for demokratiet. Diplomatar og statsleiarar over store delar av verda skjelv i buksene medan Wikileaks held fram med å offentleggjere ei stor mengd diplomatrapportar. Alt tyder på at organisasjonen vil setje preg på det internasjonale nyheitsbiletet i lang tid framover.

Saktekster

Sterke krefter prøver å kneble dei. Visa og Mastercard har blokkert Wikileaks, og leiande politikarar i mange land vil gå svært langt for å stoppe munnen på leiaren for organisasjonen, Julian Assange. Norske politikarar gir òg tydeleg uttrykk for at dei er lite begeistra for lekkasjane. Utanriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) får eit stramt drag rundt munnen når han får spørsmål om verksemda, og han uttalar seg overraskande lite prinsipielt. Wikileaks er så provoserande at i somme demokratiske land har leiande politikarar uttalt seg som om dei var makthavarar i totalitære statar. Men organisasjonen har tallause ivrige støttespelarar verda rundt og vil leve vidare på nettet, nesten same kva makthavarane gjer. Mange av dei er antiautoritære internettentusiastar. Wikileaks samarbeider òg med store, seriøse aviser som The New York Times, The Guardian, Der Spiegel og Le Monde. I Noreg har Dagsavisen lagt ut ein komplett kopi av Wikileaks på servaren sin. Avisa gjer det for å forsvare ytringsfridommen. Lenge var det grunn til å ha eit ambivalent forhold til Wikileaks. Det er heilt på det reine at ei rekkje opplysningar, både på nasjonalt og internasjonalt plan, må haldast hemmelege. Full openheit om alt kan få fatale konsekvensar. Då Wikileaks starta verksemda si for fire år sidan, verka det som om dei ikkje tok omsyn til dette. Det såg ut til at dei la ut alle slags opplysningar utan å ta på seg det redaksjonelle ansvaret som elles er så viktig for frie, uavhengige medium. Wikileaks dreiv ikkje med journalistikk i tradisjonell forstand, men fungerte som ein open kanal for lekkasjar. Dei er òg blitt skulda for å offentleggjere opplysningar som kan setje menneskeliv i fare, noko dei sjølve nektar for. Etter kvart som Wikileaks har fått større påverknadskraft, opptrer dei i dag mykje meir ansvarleg enn før. Dei går grundigare igjennom dokumenta og stryk mellom anna personopplysningar som ikkje er relevante, og informasjon som kan skade ei kjelde. Så lenge dei held fram og forsterkar denne linja, gjer Wikileaks ein verdfull jobb. Politikarar og diplomatar i alle land må lære seg å leve med at den teknologiske utviklinga har gjort verda meir gjennomsiktig. Det byr på utfordringar, men utviklinga styrkjer demokratiet. Omsett til nynorsk av forlaget

Saga lesebok

 Nyheitsartikkel Det er ikkje alle som deler det synet på WikiLeaks som kjem fram i leiarartikkelen i Adresseavisa. Spesielt er amerikanske styresmakter sterke motstandarar av det varslarnettstaden gjer. Her kan du lese ein nyheitsartikkel av Hege Pauline Hovig om kva amerikanske styresmakter meiner.

– WikiLeaks-lekkasjar eit angrep på verdssamfunnet USAs utanriksminister Hillary Clinton kritiserer WikiLeaks-publiseringa, men hevdar samstundes at lekkasjane viser at den internasjonale frykta for Iran er reell. NTB, 29.11.2010 Clinton innkalla til pressekonferanse i Washington måndag for å kommentere lekkasjane av hemmelege dokument frå den amerikanske utanrikstenesta. Ei ikkje særleg blid Clinton sa at avsløringa av konfidensielt materiale undergrev USA sitt høve til å samarbeide med andre statar. Ho kritiserte på det sterkaste at dokument som var meinte for intern bruk, no er blitt offentleggjorde. – USA beklagar på det sterkaste avsløringar av informasjon som var meint å vere hemmeleg, sa Clinton, som òg kommenterte noko av innhaldet i lekkasjen. – Lekkasjane forsterkar frykta verdssamfunnet har for Irans atomprogram, sa ho, og viste til opplysningane om at Iran skal ha fått langtrekkjande rakettar frå Nord-Korea. Clinton understreka òg at amerikanske styresmakter vil gjere alt dei kan for at dei som har leke 250 000 hemmelegstempla dokument frå utanrikstenesta til varslarnettstaden, blir haldne ansvarlege. Derimot nemnde ho ikkje med eit ord at ho sjølv skal ha gitt amerikanske tenestemenn ordre om å samle inn omfattande opplysningar om FNs generalsekretær Ban Ki-moon. – Eit brotsverk Samstundes kallar Det kvite hus WikiLeaks si offentleggjering av hemmelege diplomatiske dokument for «eit alvorleg brotsverk».

Saktekster

Pressetalsmannen for Det kvite hus, Robert Gibbs, seier at dei som publiserte 250 000 hemmelegstempla dokument frå det amerikanske utanriksdepartementet, «først og fremst er kriminelle», som har utført eit alvorleg brotsverk. – Dette er eit alvorleg brot på lova og eit alvorleg trugsmål mot dei som arbeider med utanriktenesta vår, seier Gibbs, som òg legg til at president Barack Obama ikkje er særskilt nøgd. Omsett til nynorsk av forlaget

Leseoppdrag 1 Bruk BISON-blikk når du les artiklane «Wikileaks styrkjer demokratiet» og «– WikiLeaks-lekkasjar eit angrep på verdssamfunnet». 2 Kva er den viktigaste forskjellen i synet på WikiLeaks som kjem fram i dei to artiklane? 3 Søk etter aktuell informasjon om WikiLeaks på nettet. 4 Korleis er WikiLeaks organisert? 5 Kva er formålet med WikiLeaks? 6 Korleis arbeider organisasjonen? 7 Kva for reaksjonar er denne arbeidsforma blitt møtt med? 8 Kvifor trur du den amerikanske regjeringa kallar lekkasjane eit alvorleg brotsverk?

Skriveoppdrag 1 Skriv ein debattartikkel der du drøftar i kva grad verksemda til WikiLeaks fremjar ytringsfridom og demokrati. Bruk skriveramma du finn på side 21 i Saga. Grunnbok 9. 2 Du skal halde eit debattinnlegg i klassen om at Wikileaks styrkjer eller svekkjer demokratiet. Bruk debattartikkelen du har skrevet som utgangspunkt.

Saga lesebok

 Nyhetsartikkel Det sendes utallige meldinger om mange temaer ut på det sosiale mediet Twitter fra millioner av brukere. Likevel viser det seg at brukerne fanger opp og følger samme tema i en kort periode. Her kan du lese en nyhetsartikkel fra forskning.no av Henrik Bendix om forskning på hvordan Twitter-brukere oppfører seg.

Twitter gjør oss til flokkdyr På internett vil vi vise at vi interesserer oss for det samme som alle andre. Men vi mister interessen raskt. I de små landsbyene går sladderen som den alltid har gjort. Slik er det også i den globale landsbyen, hvor alle er forbundet via Internett. På et sosialt medium som Twitter spres budskapene raskt. De sosiale mediene har endret den måten vi kommuniserer med andre mennesker på, noe forskere fra Københavns Universitet og Universitetet i Oslo bestemte seg for å se nærmere på. De har skrevet om forskningen i en artikkel som nettopp er publisert i tidsskriftet PNAS. – I gruppen vår studerer vi kollektive fenomener hvor mange komponenter virker på komplekse måter. Så prøver vi å finne mønstre, forteller Joachim Mathiesen, som er førsteamanuensis ved Niels Bohr-institutet på Københavns Universitet. – Denne gangen ville vi se på sosiale nettverk, så vi kastet oss over Twitter-data. Twitter har den fordelen at det er lett å få mye data om mange mennesker. Og så ville vi se om vi kunne finne mønstre i brukernes atferd, og om disse mønstrene kunne finnes andre steder. Twitter-bruk er som aksjehandel Det viste seg at Twitter-brukere oppfører seg som folk som handler med aksjer på børsen. Ved en nyhet i aksjemarkedet kaster aksjehandlere seg kollektivt over en bestemt aksje, som blir kjøpt og solgt mye mer intensivt enn normalt. Og effekten er selvforsterkende – når folk ser at andre handler med en aksje, vil de også gjøre det. – Det mønsteret man ser i den sosiale aktiviteten, er faktisk svært likt. Twitterbrukere blir plutselig aktivert av ett eller annet som skjer. Den aktiveringen har en selvforsterkende effekt, så mange andre vil skrive om det samme. Vi påvirker hverandre,

Saktekster

og vi har forsøkt å sette tall på den selvforsterkende effekten og utvikle en modell for den, sier Mathiesen. Oppmerksomhet i rykk og napp Forskerne lagde et program som automatisk hentet data fra Twitter. Programmet holdt øye med om folk skrev om forskjellige internasjonale varemerker, som Apple, Pepsi og Toyota – noe personer over hele verden kan forholde seg til. De kunne se hvordan perioder med jevn, lav aktivitet ble avløst av eksplosive, kortvarige oppsving i aktivitetsnivået, hvor mange mennesker plutselig begynte å skrive om varemerket. Når kaffekjeden Starbucks lanserer et nytt produkt, så er det noen som skriver en Twitter-melding om at de har smakt den nye kaffen. Og så vil de som leser om produktet, bli motivert til å skrive om sin egen opplevelse. Det kommer en form for global bevissthet om produktet, og den kan måles av forskerne.

Saga lesebok

Kjent i tyve minutter Når praten går fra munn til munn i landsbyen, tar det dager eller uker for et rykte å nå fram til alle, men på nettet går det veldig raskt. Til gjengjeld mister folk raskt interessen igjen, forteller Mathiesen. – Tidsskalaen har endret seg i forhold til landsbysladderen. På Twitter får man den største berømmelsen etter 15–20 minutter, og etter 24 timer dør oppmerksomheten helt ut. – Det er en form for lemen-effekt, en trang til å la seg forføre av øyeblikket. Det er selvfølgelig mange nyanser som vi ikke fanger inn, men modellen kan kanskje fortelle noe om menneskelig atferd. – Når folk plutselig begynner å forholde seg til et emne, får det andre til å gjøre det samme. Det er den innsikten vi forsøker å gi med modellen, avslutter han. Referanse: Joachim Mathiesen, Luiza Anghelutab, Peter T. H. Ahlgren og Mogens H. Jensen: Excitable human dynamics driven by extrinsic events in massive communities. PNAS, 7/10 2013

Leseoppdrag 1 Nærles artikkelen «Twitter gjør oss til flokkdyr». 2 Skriv ned de ordene du ikke forstår. 3 Hvor arbeider forskeren Joachim Mathiesen? 4 Hva sammenligner forfatteren av artikkelen bruken av Twitter med? 5 Hvor lenge varer den største oppmerksomheten om en sak på Twitter? 6 Finn forklaringer på de vanskelige ordene du har notert, og lag et tokolonneskjema med ord og forklaringer.

Skriveoppdrag Tenk deg at du har fått i oppdrag å holde et foredrag på et foreldremøte, der du skal fortelle om hvordan elever på skolen snakker sammen på Twitter og andre sosiale medier. 1 Skriv en fagartikkel (se eksempletekst på side 283 i Saga. Grunnbok 9). 2 Lag en digital presentasjon med utgangspunkt i artikkelen og hold foredraget.

Saktekster

 Nyheitsartikkel Mange liker å gjere lekser samtidig som dei høyrer på musikk og følgjer med på sosiale medium på mobil og PC. Du trur kanskje at det er effektivt å gjere fleire ting på ein gong? Det er ikkje så sikkert. Å gjere fleire ting på ein gong, eller multitasking, er eit

Sitater: – Evnen til stødig å vie den

ord som kjem frå dataverda. Der blir multitasking brukt om

fulle og hele oppmerksomhet

mikroprosessorane si evne til å kunne utføre fleire oppgåver

til én enkelt ting, er et sikkert

samtidig. Det kan dei likevel ikkje. Faktisk vekslar elektronik ken berre mellom ulike oppgåver, men han gjer det så raskt at det verkar som om allting går føre seg samtidig. Nedanfor

tegn på et overlegent geni. (Lord Chesterfield) – Multitasking er veien til å redusere din hjernes kapasitet

kan du lese ein nyheitsartikkel fra nrk.no av Unni Eikeseth om

mens du øker ditt stressnivå.

undersøkingar som er gjorde om ungdom og multitasking.

(Joanne Cantor, professor ved University of Wisconsin)

Her går det galt når åttandeklassen multitaskar Ungdom er gode til å multitaske, men lærer mindre når dei gjer det, viser test. Ingrid, Brage og Miriam ved Blusuvold ungdomsskule i Trondheim fortel at dei gjerne ser på TV, høyrer på musikk eller held på med datamaskina samtidig som dei gjer lekser. Men klarer ungdom å lære samtidig som dei har så mange ballar i lufta? Saman med professor i psykologi Annika Melinder testa Schrödingers katt evna til læring under multitasking i ein åttandeklasse. Melinder er leiar for forskingsgruppa Enhet for kognitiv utviklingspsykologi, EKUP, ved Universitetet i Oslo. Klassen vart delt i to, der den eine gruppa fekk sjå ein film utan forstyrringar. Den andre gruppa, multitaskarane, såg filmen mens dei samtidig vart forstyrra av mobil eller pc. Etter filmen måtte elevane svare på spørsmål som avslørte kor mange detaljar dei hadde fått med seg av filmen dei såg. Når ein samanlikna resultata frå tidsrommet då multitaskarane vart forstyrra, viste resultatet av testen at multitaskarane gjorde det klart dårlegare enn kontrollgruppa. – Jo meir trykk på hjerneprosessar, jo dårlegare blir prestasjonen. Det er vist gjennom eksperimentell psykologisk forsking, seier Melinder.

Saga lesebok

– Blir ekspertar på å svitsje Psykolog Annika Melinder ved UiO fortel at det går an å trene evna til multitasking og bli meir effektiv til å skifte mellom oppgåver. Likevel er Melinder skeptisk til kor mykje nytte dei har av dette når ungdommane skal lære seg noko. – Det dei blir ekspertar på, er å svitsje mellom oppgåver og å halde informasjonen opplasta kort tid i minnet. Men når dei skal tenkje og lære noko over tid, er det ikkje sikkert dei er like mykje ekspertar, seier Melinder.

Saktekster

På topp i 20-åra Fleire studiar viser at ungdom er betre enn vaksne til å multitaske, sjølv om vitskapsfolka enno ikkje er sikre på årsaka. – Dette er funksjonar som er på topp når ein er i 20-åra, fortel Annika Melinder. Hjerneforskarar har også interessert seg for fenomenet, og har forsøkt å finne ut kva mekanismar i hjernen som er årsaka. Ein studie gjort av Wesley C. Clapp og kollegaer ved Washington University i St. Louis i USA samanlikna evne til multitasking hos ungdom og vaksne med funksjonell MRI. Dei fann at mens vaksne var like flinke til å skifte fokus frå ein aktivitet til ein annan ved eit avbrot, var dei unge svært mykje flinkare til å ta opp igjen aktiviteten dei heldt på med før dei blei avbrotne. Dei vaksne deltakarane hadde problem med å lausrive seg frå forstyrringa og å gjenopprette koplingane i minnenettverket som vart forstyrra, viste studien deira. Andre studiar har vist at ein liten prosentdel av befolkninga er såkalla «supertaskarar», som har ei svært god evne til å gjere mange ting samtidig utan å gå i surr. Men det ser berre ut til å gjelde om lag 2,5 prosent av befolkninga. Og menn er betre til å multitaske enn kvinner, har forskarar funne bevis for i ein fersk studie frå Universitetet i Stockholm. Vanskelegare å multitaske mellom like oppgåver Professor May-Britt Moser ved Centre for the Biology of Memory ved NTNU fortel at multitasking krev ei veksling av både merksemd og arbeidsminne, eller kortvarig minne. – Arbeidsminnet har avgrensa kapasitet, og derfor er det vanskelegare å multitaske mellom like oppgåver enn dersom dei er ulike, sidan dei då brukar opp kapasiteten i det hjerneområdet som behandlar ein bestemt type informasjon eller minne, ifølgje Moser.

Saga lesebok

Ho gir eit døme: – Det å telje og løyse mattestykke samtidig går ikkje så bra, men å høyre på musikk og løyse matteoppgåver går litt betre. Det kan kanskje forklare kvifor mange ungdommar klarer å gjere lekser mens dei har musikk på øyret. Men viss du altså vil at kunnskapen skal sitje, er det best å skru av alle forstyrrande element: – For å lære noko må du konsentere deg om det. Du må ha tid til å konsolidere det du lærer, og du må gå i djupna på det du lærer. Først då blir det innprenta i minnet ditt, seier Annika Melinder.

Leseoppdrag 1 Før du nærles artikkelen, tek du eit BISON-blikk på teksten. Merk deg særleg mellomoverskrifter og vanskelege ord. 2 Kva tyder ordet multitasking? 3 Kor mange menneske kan vi rekne med er «supertaskarar»? 4 Nærles artikkelen. 5 Kva gjorde dei to gruppene i forsøket? 6 Kva greier dei unge betre enn dei vaksne? 7 Kva er det arbeidsminnet ikkje er så godt til? 8 Korleis lærer du best?

Skriveoppdrag Tenk deg at du skal skrive eit lesarinnlegg til nettavisa på skulen, eller til lokalavisa. Lesarinnlegget skal handle om kor viktig det er å konsentrere seg om ein ting om gongen når du skal lære noko nytt. 1 Skriv eit kort samandrag av artikkelen ovanfor. 2 Bruk samandraget og gjerne annan informasjon til å skrive lesarinnlegget. Finn på ei fengjande overskrift, som eit spørsmål eller ein påstand.

Saktekster

 Intervju I 2013 ble 16 år gamle Ingvild Utvik utnevnt til Kulturnattpoet i Kulturnattkonkurransen for diktet «fyrstikkbarn». Her kan du lese et intervju som journalist Maria Børja i Dagbladet gjorde med henne. Du kan også lese hva juryleder Nils-Øivind Haagensen sier om diktet. Diktet til Ingvild kan du lese på side 63 i Saga. Grunnbok 9.

Ingvild (16) gjorde det i år igjen Leser sitt dikt om Facebook-generasjonen i Oslo i kveld! Ingvild Utvik (16) er kåret til Kulturnattpoeten i år igjen. Hun krones med tittelen for diktet «fyrstikkbarn», som hun vil lese på scenen i Oslo bokfestivals hovedtelt i Spikersuppa kl. 22.30 i kveld. – Du gjorde det igjen, du! Ble du overrasket selv?

Saga lesebok

– Om jeg ble! De andre bidragene var enormt sterke. Jeg var fornøyd med dette diktet, men ikke så fornøyd, sier Ingvild. – Juryen likte det i hvert fall veldig godt. Jeg synes det er sterkt – originalt, visuelt, i stor bevegelse. Leser det som et vitnesbyrd over vår, eller din, generasjon. Hva vil du si selv? – Det er omtrent det jeg tenkte òg. Når diktet er skrevet i vi-form heller enn jeg-form, viser det til en slags samlet opplevelse og blir vel også et slags vitnesbyrd, eller mitt forsøk på et. Jeg prøver å vise fram en slags tenkemåte i min generasjon, hvor målet ikke lenger er suksess i vanlig forstand, men heller å beholde seg selv. Frykt for å glemme Likevel mener hun det er overføringsverdi til andre generasjoner: – Det er vel noe de fleste generasjoner med tenåringer har hatt mot sine foreldre, så kanskje det heller er en historie om tenåringsmentaliteten. Om hvordan vi ser generasjonene over oss. Hun mener diktet også handler om frykt: – Om vår frykt for å gå inn i de voksnes verden og bli dømt på måter vi aldri har blitt før, og hvordan det virker tryggere bare å bli i vår selvskapte verden hvor stygghet er skjønnhet og barndom blir tviholdt på. Og vi hekter oss på alle måter å dokumentere på, delvis for å vise oss fram, men kanskje også fordi vi er redde for å glemme hvordan det var. Eller hvem vi var. Ingvild har ikke pleid å skrive i vi-form, og det er andre som har påpekt at hun nå har begynt med det, forteller hun: – Jeg tror jeg gjør det fordi det skremmer meg. I hvert fall i et dikt som dette, hvor jeg tar en større gruppe mennesker inn i dette vi-et. Da er jeg litt redd for å ta helt feil om alle rundt meg. Utnevnelsen til Kulturnattpoet 2013 viser at diktet også har overføringsverdi. Dette skriver juryleder Nils-Øivind Haagensen, som har skrevet flerfoldige diktsamlinger, om utvelgelsen: Være alt vi kan være Da jeg var litteraturstudent i Bergen, sa professor Arild Linneberg at det var og er dikterens oppgave å ta vare på språket. Huske ord som andre er i ferd med å glemme.

Saktekster

Og bruke dem og holde språket levende. På samme måte var det, og er det, dikterens oppgave å utvide språket. Strekke det. Finne det opp på nytt. Og jeg tenker vi begynner der når det gjelder kveldens vinner av Kulturnattas, Bokfestivalens og Skolekammeret diktkonkurranse, fordi hun har skrevet et så kult ord som «andungepunkere». Et ord som med en gang får det til å koke på kjøkkenet. Og vi ser for oss så mye rart. Og vi føler oss litt mer levende. Andungepunker, ja. Wow. Et dikt er i veldig stor grad ord og bilder. Det er et slags konsentrat. Av liv og tenking. Og Fyrstikkbarn leverer et praktfullt bilde, i tillegg til et godt nytt ord. «Og når vi finner tid til det/ tar vi alle vi kjenner med/ og legger oss under/ forstørrelsesglass/ i sola». Alle vet hva som skjer med fyrstikker under forstørrelsesglass og solskinn. Og det første man tenker, er at det er et destruktivt bilde. En absolutt ødeleggelse. Alt og alle vi kjenner, skal brenne opp, forsvinne – og vi skal gjøre det med viten og vilje. Men så tenker vi det motsatte: vi skal ikke forsvinne, vi skal blusse opp, vi skal leve enda tydeligere, vi skal være alt vi kan være – om enn for bare et øyeblikk. Et dikt som kan si det, er en verdig vinner av en hvilken som helst konkurranse. Gratulerer med diktet, Ingvild.

Leseoppdrag 1 Les intervjuet med Ingvild Utvik. 2 Hva er det Ingvild sier om budskapet i diktet sitt? 3 Hvorfor skriver hun diktet i «vi-form» og ikke i «jeg-form»? 4 Hvilket bilde er det jurylederen mener er ekstra fint i dette diktet?

Skriveoppdrag 1 Ingvilds dikt er et dikt om det noen kaller Facebook-generasjonen. Hva menes med Facebook-generasjonen? 2 Skriv en femrader, et biodikt eller et dikt med flere strofer om det å være på Facebook eller andre sosiale medier. Du kan gjerne bruke diktet «fystikkbarn» som eksempeltekst. Du finner diktet på side 63 i Saga. Grunnbok 9.

lesebok 9

– norsk for ungdomstrinnet

Marit Jensen • Johannes Groseth

SAGA lesebok 9

,!7II2B1-abfege! www.fagbokforlaget.no

fellesspråklig utgave

marit Jensen • Johannes groseth

Norsk for ungdomstrinnet