Samfunnsvitenskapelige metoder by Fagbokforlaget

SI GMUND GRØ NMO

Bridget Riley: Achæan, 1981 (olje på lerret) © Tate Gallery

Foto: Paul Sigve Amundsen / UiB

Samfunnsvitenskapelige metoder er en bred og generell innføring i kvalitative og kvantitative metoder for studenter i samfunnsvitenskapelige fag. Gjennom hele boken presenterer Sigmund Grønmo ulike metoder for innsamling og analyse av både kvalitative og kvantitative data. Han drøfter forholdet mellom de to datatypene, med særlig vekt på å vise hvordan de kan kombineres. Leserne får også en systematisk sammenligning av de ulike samfunnsvitenskapelige fagenes metodebruk. Denne andre utgaven er oppdatert og fornyet i tråd med den siste faglige og metodologiske utviklingen og med utgangspunkt i erfaringene fra bruken av boken gjennom mer enn ti år. Blant de nye temaene som tas opp, er stordatastudier (big data), surveyeksperimenter, nettsurveystudier og urfolksforskning. Forfatteren gir også en mer utfyllende framstilling av regresjonsanalyse, statistisk generalisering, teoretisk generalisering, litteratursøk, nyere datateknologi og forskningsetiske normer.

S IG MUN D G RØ N MO er professor i sosiologi og tidligere rektor ved Universitetet i Bergen. Han er professor II ved Samisk høgskole, æresprofessor ved Charles Darwin University i Australia og livsvarig medlem av Clare Hall ved University of Cambridge i England. Han har bred forskningserfaring fra både sosiologiske og flerfaglige miljøer og har publisert en rekke bøker og artikler, særlig innenfor økonomisk sosiologi, tidssosiologi og samfunnsvitenskapelig metode. Han har omfattende erfaring fra metodeundervisning ved både norske og utenlandske universiteter og høgskoler.

Ordlisten med rundt 250 begrepsdefinisjoner og oppsummeringen av hovedpunktene for hvert kapittel gjør fremstillingen svært leservennlig.

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODER 2 . UTGAV E www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1818-9

,!7II2E5-abibij!

Sigmund Grønmo

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODER 2. utgave

© 2004 Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All rights reserved 2. utgave 2016 ISBN: 978-82-450-1818-9 Omslagsdesign ved forlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sats og ombrekking: Laboremus Oslo AS Spørsmål om boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet av åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med Kopinor.

Til Magnus, Jesper, Markus og Daniel

FORORD TIL 2. UTGAVE

Dette er en innføringsbok i metode for samfunnsvitenskapelige studier ved universiteter og høgskoler. Hensikten er å presentere det som bør være et felles metodegrunnlag for alle samfunnsvitenskapelige fag. Boken gir en oversikt over sentrale tema i tilknytning til samfunnsvitenskapelige metoder. Ulike metoder, teknikker og metodologiske spørsmål blir gjennomgått og belyst ved eksempler hentet fra så vel klassiske bidrag som nyere forskning. Gjennom hele boken presenteres metoder for innsamling og analyse av både kvalitative og kvantitative data. Forholdet mellom de to datatypene blir drøftet, med særlig vekt på å vise hvordan de kan kombineres. Sammenliknet med første utgave av boken, som ble publisert i 2004, er denne reviderte utgaven endret, fornyet og oppdatert. En del nye tema er behandlet i denne utgaven. Det gjelder for eksempel surveyeksperimenter, nettsurveystudier, urfolksforskning, litteratursøk på biblioteker og Internett, samt stordatastudier (big data), særlig basert på informasjon fra store sammenkoplede registre og sosiale medier. Gjennomgangen av en del tema er utvidet. For eksempel gis det nå en mer utfyllende framstilling av regresjonsanalyse, statistisk generalisering, bruk av Internett og nyere datateknologi,

samt forskningsetiske normer. Noe av bokens innhold er omredigert. Det gjelder spesielt del III (Produksjon av data). Nå foreligger det ett separat kapittel for hvert av de seks hovedoppleggene for empiriske undersøkelser. Gjennomgående er boken oppdatert med eksempler fra nyere forskning og referanser til nyere litteratur. Gjennom hele boken er det også foretatt en viss språklig bearbeiding. Revisjonen av boken skal ivareta to hensyn. Det viktigste hensynet er at framstillingen må oppdateres og fornyes som følge av den faglige og metodologiske utviklingen siden førsteutgaven ble utgitt i 2004. Det andre hensynet er at boken skal forbedres, med utgangspunkt i erfaringene fra bruken av førsteutgaven gjennom mer enn ti år. Her kan jeg bygge på både egne og andres erfaringer. Selv har jeg brukt boken i ulike sammenhenger, særlig i metodeundervisning ved Universitetet i Bergen, men også i gjesteforelesninger ved en rekke andre institusjoner. Særlig verdifullt har det vært å få kommentarer, vurderinger og råd fra andre som har erfaringer fra bruk av bokens førsteutgave. Det gjelder både studenter og kolleger. Blant de mange som har gitt viktige og konstruktive innspill til omarbeidingen av boken, vil jeg særlig framheve Johs Hjellbrekke, som har kommentert hele manuskriptet. I tillegg

Forord til 2. utgave

vil jeg nevne Henrik Litleré Berntsen, Thomas Lorentzen, Ole Bjørn Rekdal, Tobba Therkildsen Sudmann og Jacob Aars. Samarbeidet med forlagets redaktør, Kristin Eliassen, har vært utmerket. Arbeidet med revisjonen av boken har foregått i gode og stimulerende faglige miljøer, først og fremst ved Universitetet i Bergen, men også ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo,

James Cook University i Australia og University of Cambridge i England. Min tilknytning til Samisk høgskole i Kautokeino og Charles Darwin University i Australia har også vært til stor inspirasjon. Stor takk til alle. Bergen, september 2015 Sigmund Grønmo

INNHOLD

Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer............................

Kapittel 1

Vitenskapen om samfunnet...................... Byråkratiets dynamikk: Eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie. . ............................ Studiens bakgrunn og hensikt........................ Gjennomføringen av studien.. ......................... Studiens resultater og betydning..................... Hva er samfunnsvitenskap?................................ Samfunnsvitenskapen og samfunnet..................... Samfunnsmessig betydning........................... Deltakere og tilskuere.................................. Positivisme og positivismekritikk..................... Kvalitative og kvantitative studier.................... Analytiske, kritiske og konstruktive oppgaver.. .... Fakta og verdier.............................................. Empiriske og normative studier....................... Finnes fakta?............................................. Klassiske drøftinger av forholdet mellom fakta og verdier................................................. Grunnleggende prinsipper for samfunnsvitenskapelig virksomhet.................. Forskningsetiske normer.................................... Samfunnsvitenskap som prosess: Oversikt over bokens innhold. . ..............................................

15 15 15 16 17 18 19 20 20 21 22 24 27 27 28

Kapittel 3

Del II

30 32

Problemstillinger og tilnærminger............

Samfunnsvitenskapelige fag og tradisjoner................................................. Samfunnsvitenskapelige fag og metodologisk spesialisering. . ................................................ Ulike grunndisipliner.................................... Et felles metodegrunnlag.............................. Teoretiske tradisjoner og metodologiske implikasjoner.................................................. Flerfaglighet, teorimangfold og metodetriangulering.. Kombinasjoner av fag. . ................................. Kombinasjoner av teorier.. ............................. Kombinasjoner av metoder............................

43 44 46 47 47 48 50

53 53 54 57 57 63 64 65 67

Kapittel 4 35

Kapittel 2

Metodenes rolle i samfunnsvitenskapen..

Metodologiske spørsmål.................................... Kunnskapens grunnlag................................. Kunnskapens rekkevidde.............................. Metode, empiri og teori. . .................................... Hva er empiri?........................................... Hva er teori?.. ............................................ Forholdet mellom metode, empiri og teori.. .........

41 Vitenskapelige metoder..................................... 41 Teoretisk drøfting og argumentasjon................ 42 Empiriske undersøkelser............................... 43

Samfunnsvitenskapelige problemstillinger....................................... Hva er en problemstilling?.................................. Spørsmål som skal undersøkes....................... Krav til problemstillinger............................... Typer av problemstillinger.................................. Formelle trekk ved problemstillingen................

73 73 74 74 76 76

Innhold

Problemstillingens substansielle innhold............ Problemstillinger og modeller.............................. Typer av modeller....................................... Betydningen av modeller. . ............................. Problemformulering som prosess: Utvikling av problemstillinger. . ............................................ Litteratursøk og gjennomgang av tidligere forskning. . ................................................ Fire hovedoppgaver. . ................................... Pendling mellom ulike oppgaver og mellom teori og empiri........................................... Betydningen av problemstillinger. . ........................

79 81 82 82

Strategier for informasjonsutvelging...................... 126 Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative studier. . ................................................... 126 Generell framgangsmåte............................... 127 Spesielle framgangsmåter for kvantitative studier. 129

Kapittel 7 83 85 88 89

Kapittel 5

Utvelging av enheter. . ...............................

93 Typer av analyseenheter.................................... 93 Enheter på ulike nivåer...................................... 95 Univers, utvalgstyper og generaliseringsmåter.. ........ 97 Univers og utvalg. . ...................................... 97 Populasjonsstudier...................................... 99 Pragmatiske utvalg. . .................................... 100 Sannsynlighetsutvalg................................... 101 Strategiske utvalg....................................... 102 Casestudier. . ............................................. 105 Utvalgsstørrelse: Metodologiske og ressursmessige vurderinger........................... 106 Metoder for sannsynlighetsutvelging..................... 106 Fra univers til utvalg.................................... 106 Enkel tilfeldig utvelging................................ 109 Systematisk utvelging.................................. 110 Stratifisert utvelging.................................... 110 Klyngeutvelging......................................... 112 Flertrinns sannsynlighetsutvelging. . ................. 113 Metoder for strategisk utvelging.. ......................... 113 Kvoteutvelging. . ......................................... 114 Slumpmessig utvelging. . ............................... 114 Utvelging ved selvseleksjon........................... 116 Snøballutvelging. . ....................................... 117

Kapittel 6

Utvelging av informasjon.......................... 121 Ulike typer av informasjon.................................. 121 Informasjon om de enkelte enhetene................ 121 Informasjon om relasjoner mellom enhetene.. ...... 125

Kilder, data og undersøkelsesopplegg. . .... 133 Kilder og kildebruk........................................... 133 Typer av kilder........................................... 134 Kildekritiske vurderinger............................... 135 Typer av data.. ................................................ 137 Hovedtyper av undersøkelsesopplegg. . .................. 138 Deltakende observasjon. . .............................. 138 Strukturert observasjon................................ 139 Uformell intervjuing..................................... 141 Strukturert utspørring.................................. 141 Kvalitativ innholdsanalyse............................. 142 Kvantitativ innholdsanalyse.. .......................... 143 Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative undersøkelsesopplegg.. ..................................... 143 Analytiske beskrivelser versus statistiske generaliseringer......................................... 144 Fleksibilitet versus strukturering..................... 145 Nærhet og sensitivitet versus avstand og selektivitet. . .............................................. 145 Relevans versus presisjon. . ............................ 146 Metodetriangulering: Opplegg for kombinasjoner av ulike kilder og data....................................... 147 Bruk og gjenbruk av foreliggende data................... 149

Del III Produksjon av data................................... 153 Kapittel 8

Deltakende observasjon. . .......................... 155 Forberedelser til datainnsamlingen. . ...................... 155 Valg av felt. . .............................................. 156 Adgang til felten......................................... 156 Posisjon og synsvinkel. . ................................ 157 Fokus...................................................... 157 Grad av åpenhet......................................... 158

Innhold

Gjennomføring av datainnsamlingen...................... 158 Aksept og tillit........................................... 158 Utvikling av feltrelasjoner.............................. 159 Veksling mellom ulike roller, mellom nærhet og avstand og mellom ulike perspektiver........... 160 Veksling mellom datainnsamling og dataanalyse.. 161 Feltnotater. . .............................................. 162 Avvikling av feltoppholdet............................. 163 Typiske problemer under datainnsamlingen............. 163

Kapittel 9

Uformell intervjuing.................................. 167 Forberedelser til datainnsamlingen. . ...................... 168 Utforming av intervjuguide............................ 168 Grad av åpenhet......................................... 169 Gjennomføring av datainnsamlingen...................... 170 Avtale om intervju....................................... 170 Intervjuing................................................ 170 Dataregistrering......................................... 171 Dataanalyse parallelt med datainnsamlingen....... 172 Typiske problemer under datainnsamlingen............. 172

Kapittel 10

Kapittel 12

Strukturert utspørring.............................. 191 Forberedelser til datainnsamlingen. . ...................... 191 Valg av utspørringsmåte............................... 192 Åpne eller lukkede spørsmål.. ......................... 193 Enkle eller sammensatte spørsmål................... 195 Spørsmål om respondentene selv eller om andre forhold............................................. 196 Kognitive eller evaluative spørsmål.. ................. 197 Spørsmål om fortid, samtid eller framtid.. ........... 199 Generelle krav til spørsmålsformuleringer.......... 200 Generelle krav til svaralternativer.. ................... 202 Svaralternativer i form av skalaer. . ................... 203 Spørsmålenes rekkefølge og skjemaets layout...................................................... 206 Pretesting og instruksjon.............................. 207 Åpenhet og informasjon. . .............................. 207 Gjennomføring av datainnsamlingen...................... 207 Typiske problemer under datainnsamlingen............. 209

Kapittel 13

Kvantitativ innholdsanalyse...................... 213

Forberedelser til datainnsamlingen. . ...................... 175 Gjennomføringen av datainnsamlingen................... 177 Kildekritiske og kontekstuelle vurderinger. . ........ 177 Utvelging og registrering av relevant innhold.................................................... 178 Kategorisering........................................... 179 Typiske problemer under datainnsamlingen............. 180

Forberedelser til datainnsamlingen. . ...................... 214 De utvalgte tekstene. . .................................. 214 Variabler.................................................. 215 Manifest og latent innhold............................. 217 Kategorier og måleenheter............................ 217 Kodeenhet og kontekstenhet.. ........................ 218 Kodeskjema og kodeinstruks.......................... 218 Gjennomføring av datainnsamlingen...................... 219 Typiske problemer under datainnsamlingen............. 220

Kapittel 11

Kapittel 14

Forberedelser til datainnsamlingen. . ...................... 183 Valg av felt eller laboratorium......................... 183 Utforming av observasjonsskjema. . .................. 184 Grad av åpenhet......................................... 185 Instruksjon av observatørene.. ........................ 186 Gjennomføring av datainnsamlingen...................... 186 Informasjon til aktørene................................ 186 Posisjon og synsvinkel. . ................................ 186 Observasjon og skjemautfylling. . ..................... 187 Typiske problemer under datainnsamlingen............. 187

Forskjeller mellom kvalitativ og kvantitativ datainnsamling. . .............................................. 223 Forholdet til kildene. . ................................... 223 Behandlingen av kildene............................... 226 Dataregistreringen...................................... 228 Det viktigste leddet..................................... 228 Kombinasjoner av kvalitativ og kvantitativ datainnsamling. . .............................................. 230 Kvalitative undersøkelser som forberedelse til kvantitative undersøkelser. . ........................... 230

Kvalitativ innholdsanalyse........................ 175

Strukturert observasjon. . .......................... 183

Strategier for datakombinasjoner............. 223

Innhold

Kvalitative undersøkelser som oppfølging av kvantitative undersøkelser. . ........................... 231 Parallell innsamling av kvalitative og kvantitative data. . ....................................... 232 Kvantifisering av kvalitative data..................... 233

Kapittel 15

Datakvalitet, reliabilitet og validitet......... 237 Hva er datakvalitet?. . ........................................ 237 Kriterier for kvalitetsvurderinger.. ......................... 239 Reliabilitet..................................................... 242 Typer av reliabilitet. . .................................... 242 Stabilitet............................................. 242 Ekvivalens........................................... 243 Vurderinger av reliabiliteten i kvantitative studier. 244 Test–retest-metoden.............................. 244 Intersubjektivitetsmetoden....................... 245 Halveringsmetoden................................ 246 Reliabilitetsberegninger........................... 247 Vurderinger av reliabiliteten i kvalitative studier... 248 Vurderinger av stabilitet.......................... 249 Vurderinger av ekvivalens........................ 250 Vurderinger av intern og ekstern konsistens.. 250 Validitet........................................................ 251 Validitet i kvantitative studier......................... 252 Definisjonsmessig validitet....................... 252 Intern og ekstern validitet.. ....................... 253 Validitet i kvalitative studier........................... 254 Kompetansevaliditet............................... 254 Kommunikativ validitet............................ 255 Pragmatisk validitet. . .............................. 256 Vurderinger av validiteten............................. 257 Forbedring av datakvaliteten............................... 258 Kvantitative studier..................................... 259 Kvalitative studier....................................... 259

Del IV Analyse av data......................................... 263 Kapittel 16

Analyse av kvalitative data....................... 265 Koding av kvalitative data. . ................................. 266

Koder...................................................... 266 Åpen koding. . ............................................ 267 Kategorisering og begrepsutvikling....................... 268 Kategorier................................................ 268 Begreper.................................................. 269 Gjentatte systematiske sammenlikninger av dataelementer. . ............................................... 271 Typer og typologier.......................................... 272 Matriser og figurer........................................... 275 Bruk av matriser......................................... 275 Bruk av figurer........................................... 277 Helhetlig forståelse av spesifikke forhold................ 280 Utvikling av hypoteser og teorier.......................... 282 Teoretisk generalisering. . ................................... 284

Kapittel 17

Indekser og fordelinger............................. 289 Fra registreringsskjema til datamatrise................... 291 Omkoding, indekskonstruksjon og målenivåer.......... 294 Omkoding av variabler. . ................................ 294 Konstruksjon av indekser.............................. 295 Typologibaserte indekser......................... 295 Additive indekser. . ................................. 297 Fordelinger på enkeltvariabler.. ............................ 299 Frekvenser. . .............................................. 299 Grafiske framstillinger.................................. 300 Statistiske mål........................................... 302 Sentraltendens. . .................................... 302 Spredning. . .......................................... 304

Kapittel 18

Sammenhenger mellom variabler. . ............ 311 Valg av analysemetoder..................................... 311 Bivariate eller multivariate analyser.................. 311 Variablenes målenivå................................... 312 Antallet verdier.......................................... 313 Forholdet mellom variablene.......................... 313 Avhengighet eller symmetri...................... 313 Uavhengige og avhengige variabler. . ........... 314 Årsaksforhold....................................... 315 Tabellanalyse. . ................................................ 315 Betingede fordelinger. . ................................. 315 Prosentdifferanser.. ..................................... 318 Multivariate tabellanalyser. . ........................... 319

Innhold

Effekter.. ............................................. 320 Samspill.............................................. 322 Korrelasjonsanalyse.......................................... 323 Gamma.................................................... 324 Beregning av gamma.............................. 325 Sammenhengens form. . ........................... 326 Pearsons r................................................ 328 Hva Pearsons r viser............................... 328 Beregning av Pearsons r.......................... 330 Regresjonsanalyse........................................... 331 Regresjonslinjen......................................... 332 Regresjonslikningen.................................... 332 Forklart varians.......................................... 335 Multippel regresjon.. .................................... 336

Kapittel 19

Statistisk generalisering........................... 341 Tilfeldige og systematiske feil. . ............................ 341 Utvalgsfordeling og feilmarginer. . ......................... 343 Metoder for generalisering. . ................................ 345 Estimering og konfidensintervall.. .................... 345 Hypotesetesting......................................... 346 Kjikvadrattest....................................... 348 T-test................................................. 350 F-test................................................. 351

Kapittel 20

Datakombinasjoner og  analysestrategier...................................... 355 Forskjeller mellom kvalitative og kvantitative analyser........................................................ 355 Siktepunkt for analysen................................ 356 Viktige elementer i analysen.. ......................... 357 Organisering av analysen.............................. 358 Formidling av analyseresultatene. . ................... 359 Kombinasjoner av kvalitative og kvantitative analyser........................................................ 360 Forholdet mellom analyse og innsamling av data.................................................... 362 Forholdet mellom genererende og generaliserende analyser. . ............................. 364 Forholdet mellom formell og uformell databehandling.......................................... 366 Forholdet mellom tilnærming og problemstilling. . . 368

Forholdet mellom triangulerende strategier og integrerende perspektiver............................. 369

Del V Samfunnsvitenskapelige studier: Analytiske perspektiver............................ 373 Kapittel 21

Beskrivelse, forklaring og forståelse........ 375 Beskrivende studier.......................................... 376 Etnografisk beskrivelse.. ............................... 377 Beskrivende kvantitative analyser. . .................. 379 Forklarende studier.......................................... 380 Årsaksforhold og statistiske sammenhenger....... 381 Kvalitative analyser: Utvikling av årsakshypoteser. . ........................ 383 Kvantitative analyser: Multivariat kausalanalyse og eksperimentelle studier. . ......... 385 Multivariat kausalanalyse......................... 386 Eksperimentelle studier........................... 388 Forstående studier........................................... 391 Intensjon og mening: Fenomenologiske og hermeneutiske studier. . ................................ 392 Fenomenologiske studier......................... 392 Hermeneutiske studier............................ 393 Kontekstuell fortolkning og helhetlig forståelse. . .. 394

Kapittel 22

Tid, rom og nivå.. ....................................... 397 Longitudinelle studier....................................... 397 Kvalitative analyser..................................... 398 Kvantitative analyser.. .................................. 398 Tidsfeilslutninger........................................ 403 Komparative studier.. ........................................ 403 Kvalitative analyser..................................... 405 Kvantitative analyser.. .................................. 406 Ekvivalensproblemer. . .................................. 407 Flernivåstudier................................................ 409 Kvalitative analyser..................................... 409 Kvantitative analyser.. .................................. 410 Nivåfeilslutninger. . ...................................... 411 Historisk-komparative studier. . ............................ 412

12â&#x20AC;&#x192;

â&#x20AC;&#x192;Innhold

Kapittel 23

Relasjoner, nettverk og strukturer............ 417 Typer av relasjoner........................................... 418 Sosiogrammer og grafteori................................. 420 Trekk ved nettverket som helhet.......................... 422 Trekk ved aktĂ¸renes posisjoner i nettverket. . ........... 423 Sosiale nettverk og samfunnsmessige strukturer. . ..... 425 Kvalitative og kvantitative nettverksanalyser.. .......... 428 Kvantitative analyser.. .................................. 428 Kvalitative analyser..................................... 429 Metodetriangulering.................................... 430

Ordliste. . .................................................... 433 Litteratur................................................... 449 Stikkord. . ................................................... 459

[START DEL]

DEL I SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODER: PREMISSER OG PROBLEMER

VITENSKAPEN OM SAMFUNNET

Samfunnsvitenskap bygger på systematisk forsk ning om ulike forhold i samfunnet. Samfunnsvi tenskapen består av de metodene som utvikles og utnyttes i denne forskningen, samt den kunn skapen og de teoriene som forskningen resulterer i. I denne boken er det samfunnsvitenskapelige metoder som skal presenteres og diskuteres. For å vise hvordan ulike metoder er blitt anvendt, skal vi også ta for oss en del eksempler på samfunns kunnskap og samfunnsteori som er utviklet i til knytning til forskjellige forskningsopplegg. Valg av metode henger sammen med kunn skapsutvikling og teoretisk perspektiv. For å kunne utvikle interessant kunnskap, og for å kunne bygge opp fruktbare teorier, må vi basere oss på hensiktsmessige forskningsmetoder. Hvilke metoder som bør anvendes, avhenger av hva slags samfunnsforhold vi ønsker å få mer kunnskap om, og hva slags teorier vi ønsker å belyse. I dette innledende kapitlet presenteres først et eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie. Eksemplet viser hvordan ulike metoder kan bru kes for å studere dynamiske prosesser i offent lig byråkrati. Deretter gis det en mer generell avklaring av hva samfunnsvitenskap er. Etter en gjennomgang av samfunnsvitenskapens forhold til samfunnet drøftes forholdet mellom fakta og verdier, og viktige forskningsetiske normer blir

framhevet. Kapitlet avsluttes med en oversikt over hva boken inneholder, og hvordan den er disponert.

Byråkratiets dynamikk: Eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie Et godt eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie er Peter M. Blaus studie av byråkratier. Hensikten med eksemplet er å vise hvordan bestemte forhold i samfunnet kan studeres ved hjelp av ulike samfunnsvitenskapelige metoder, og hvordan forskjellige metoder kan kaste lys over ulike sider ved de forholdene som studeres.

Studiens bakgrunn og hensikt Byråkratier er sentrale og velkjente deler av det moderne samfunnet. Byråkratiske organi sasjonsformer er vanlige i både offentlig for valtning og privat næringsliv. Forskning om byråkratiske systemer og byråkratisk virksom het utgjør et viktig område i flere samfunnsviten skapelige fag. Moderne byråkratier ble analysert av Max Weber (1864–1920), som er en av sam funnsvitenskapens grunnleggere. Han var særlig opptatt av hvordan typiske byråkratier er struk turert og organisert, og hva som kjennetegner byråkratisk virksomhet i dens mest rendyrkede form (Weber 2013).

KAPITTEL 1

Med utgangspunkt i Webers analyser gjen nomførte Peter M. Blau (1963) en studie av virk somheten i offentlige byråkratier i USA i slutten av 1940-årene. Rapporten fra studien ble levert som doktoravhandling ved Columbia-universi tetet i New York, der Blau arbeidet sammen med den kjente sosiologen Robert Merton (1910– 2003). Weber la vekt på stabile strukturelle trekk ved byråkratiene og generelle, varige kjennetegn ved byråkratisk virksomhet. Blau var mer opp tatt av byråkratienes dynamiske karakter. Hans hensikt var å analysere prosesser, utvikling og organisasjonsmessig endring innenfor offentlig byråkrati. Blau rettet oppmerksomheten mot den dag lige virksomheten på to utvalgte offentlige kontorer, samt de sosiale relasjonene blant de ansatte på disse kontorene. Ett av de utvalgte kontorene var et delstatsbyrå med ansvar for arbeidsformidling og sysselsettingsspørsmål. Det andre kontoret var et nasjonalt byrå som hadde ansvaret for iverksetting av to spesielle lover som var vedtatt for hele USA.

Gjennomføringen av studien Etter en lang periode med forberedelser og plan legging begynte selve undersøkelsene i annet halvår 1948. Blau startet med studier i det føde rale byrået. Han gjennomførte uformelle sam taler, såkalte informantintervjuer, med byråets administrative ledere, og han gjennomgikk instrukser, regler og andre viktige dokumenter i byrået. På grunnlag av dette materialet valgte han ut en bestemt avdeling for mer inngående undersøkelser. I september 1948 ble Blau og hans forskningsprosjekt introdusert på et stabs møte i denne avdelingen. Deretter arbeidet Blau

som saksbehandler i avdelingen i tre måneder. I denne perioden var han med på klientbesøk, og han deltok hyppig i lunsjsamtaler og annet ufor melt samvær med de øvrige ansatte. Parallelt med dette foretok han mer systematisk innsam ling av informasjon, basert på observasjon av hva som foregikk i avdelingen, intervjuer med kol leger og gjennomgang av dokumenter og annet foreliggende materiale. Alt dette, som utgjorde forskningsprosjektets feltarbeid, ble utført i kontortiden hver dag. Kveldene ble benyttet til å skrive ut og redigere systematiske referater og beskrivelser, såkalte feltnotater, om det han hadde sett og hørt i løpet av dagen, det han var blitt fortalt av sine kolleger, og det han hadde lest i dokumenter og saksmapper. I helgene gjorde han ferdig de feltnotatene som han ikke hadde rukket å fullføre i løpet av arbeidsuken. Dessu ten analyserte han erfaringer og resultater fra det feltarbeidet som var utført så langt. På dette grunnlaget planla han så det videre feltarbeidet for de kommende ukene. De opprinnelige pla nene ble revurdert og til dels modifisert i lys av feltarbeidets utvikling. I sitt feltarbeid var Blau både deltaker i avdelingens virksomhet og obser vatør av denne virksomheten. Denne metoden kalles deltakende observasjon. I desember tok Blau en pause i feltarbeidet. Han deltok ikke lenger i avdelingens arbeid som saksbehandler, men konsentrerte seg fullt ut om en foreløpig analyse av det materialet, eller de data, som til da var samlet inn. Like før jul dro han så tilbake til avdelingen for å avslutte sitt feltarbeid. Denne gangen la han særlig vekt på å avklare nye spørsmål som han hadde oppdaget gjennom de siste analysene. Deretter gjenopp tok han analysearbeidet, og parallelt med dette utarbeidet han et detaljert spørreskjema som

Vitenskapen om samfunnet

senere ble benyttet ved intervjuer med avdelin gens ansatte. Intervjuene, som ble gjennomført hjemme hos hver av de ansatte, dreide seg særlig om holdninger og vurderinger knyttet til arbeid, karriere, klienter og kolleger. Denne intervju ingen, som ble foretatt i januar og februar 1949, var svært omfattende. Det dreide seg om både et stort antall ansatte og mange spørsmål i hvert intervju. Blau kunne derfor ikke gjennomføre all intervjuingen selv. Han benyttet sosiolo gistudenter ved Columbia-universitetet som intervjuere. I mars 1949 kunne så undersøkelsen av det utvalgte delstatsbyrået innledes. Her baserte han seg på de samme framgangsmåter og meto der som han hadde benyttet i undersøkelsen av det føderale byrået.

Studiens resultater og betydning Studien til Blau er et eksempel på hvordan sam funnsvitenskapelige studier kan bygge på ulike typer informasjon eller data, og hvordan for skjellige metoder kan brukes for å samle inn disse data. En del data ble uttrykt i form av tall. Disse kalles kvantitative data. For eksempel obser verte Blau hvor mange ganger eller hvor ofte ulike ansatte hadde kontakt med hverandre. Det store intervjumaterialet viste blant annet hvor mange av de ansatte som ga uttrykk for bestemte holdninger eller vurderinger. Gjennomgangen av saksmapper, statistiske oversikter og annet foreliggende materiale ga informasjon om for eksempel hvor mange saker som var behand let, hvor lang tid saksbehandlingen tok, og hvor mange ansatte som var involvert i behandlingen. Andre data kunne ikke tallfestes, men ble syste matisert og registrert i form av tekst. Disse data, som hovedsakelig besto av de feltnotatene Blau

utarbeidet på kveldstid, kalles kvalitative data. Her kunne han for eksempel registrere hvilke typer kontakt mellom de ansatte han hadde observert, hva slags samarbeidsforhold eller konflikter han hadde fått informasjon om gjen nom uformelle intervjuer, og hvilke typiske saks behandlingsprosesser han hadde fått innblikk i gjennom saksmapper og annet materiale. Blau benyttet også forskjellige metoder for å analysere dette rikholdige og mangfoldige datamaterialet. Som nevnt ble feltnotatene sys tematisk gjennomgått og analysert til dels paral lelt med feltarbeidet, i helgene. Mer omfattende analyser av feltnotatene, og spesielt av det store kvantitative intervjumaterialet, ble foretatt etter at datainnsamlingen var avsluttet. De kvalitative og de kvantitative data måtte behandles og ana lyseres på ulike måter. Hver for seg ga de ulike metodene og dataty pene muligheter for innsikt i forskjellige aspek ter ved de byråkratiske organisasjonene og deres virksomhet. Sett i sammenheng dannet det sam lede materialet grunnlag for en bred oversikt og helhetlig forståelse av den dynamikken i disse organisasjonene som Blau ønsket å belyse. Mens Weber hadde lagt vekt på byråkratiets stabile strukturer og generelle kjennetegn, viste Blau at byråkratiske strukturer kontinuerlig skaper betingelser som modifiserer eller endrer disse strukturene. Studien til Blau dokumenterte viktige dynamiske trekk ved byråkratiet: Det hadde en større evne enn tidligere antatt til å tilpasse seg endringer i omgivelsene og variasjo ner i arbeidsoppgavene. Sterkt inspirert av sin kollega og veileder Robert Merton tolket Blau dette i lys av et generelt samfunnsvitenskape lig perspektiv som kalles funksjonalisme. Dette går ut på at organisasjoner eller andre aktører og

KAPITTEL 1

elementer i samfunnet gjerne tilpasser seg hver andre, sine omgivelser og samfunnet som helhet på måter som fungerer best mulig eller er mest mulig funksjonelle, både for samspillet mellom samfunnets ulike elementer og for samfunnet totalt sett. Alt i alt kan vi si at den omfattende byråkra tistudien til Blau resulterte i ny kunnskap og ny innsikt som gjorde det mulig å forstå byråkra tiske organisasjoner og deres virksomhet på en ny måte.

Hva er samfunnsvitenskap? Etter dette eksemplet på en bestemt samfunns vitenskapelig studie kan vi se mer generelt på spørsmålet om hva samfunnsvitenskap er. De enkelte samfunnsvitenskapelige studiene kan være svært forskjellige, og mange studier er lagt opp på helt andre måter enn byråkratistudien til Blau. Likevel er det mulig å framheve noen fel lestrekk ved samfunnsvitenskapelige studier og noen generelle kjennetegn ved samfunnsviten skapelig virksomhet. Samfunnsvitenskap handler om mennesker i ulike typer samfunn, ikke bare om enkeltmen nesker og grupper i samfunnet, men også om samfunnet som helhet. Samfunnsvitenskapens emneområde omfatter folks sosiale bakgrunn og deres meninger og handlinger, individers og gruppers egenskaper og deres relasjoner til hverandre og til det større samfunnet de inngår i, samt kjennetegn ved den helheten som sam funnet utgjør. Samfunnsvitenskapen er basert på systema tisk forskning om slike emner og omfatter de kunnskaper, teorier og metoder som utvikles i denne forskningen. Samfunnsvitenskapens

utvikling preges av stadig mer spesialisering og differensiering, slik at den etter hvert omfatter en rekke ulike fag eller disipliner, for eksempel sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, sosialøkonomi og geografi. Disse fagene omta les ofte som samfunnsvitenskapene (i flertall). Her skal vi imidlertid skille mellom betegnel sene samfunnsvitenskapelige fag (i flertall) og samfunnsvitenskapen (i entall). Samfunnsviten skapen består dermed av den helheten som alle de samfunnsvitenskapelige fagene til sammen utgjør. De ulike samfunnsvitenskapelige fagene defi nerer sin egenart og avgrenser seg i forhold til hverandre dels ut fra hvilke emner eller sam funnsforhold de fokuserer på, dels ut fra hvilke teoretiske perspektiver de vektlegger, og dels ut fra hvilke metoder de anvender. I kapittel 3 skal vi se nærmere på hvilke tema, teorier og meto diske tilnærminger som står sentralt i ulike sam funnsvitenskapelige fag. Inndelingen i samfunnsvitenskapelige fag er imidlertid komplisert. For det første finnes det betydelig uklarhet og uenighet om hvilke emner, teorier og metoder som bør stå sentralt i de enkelte fagene. Innenfor hvert enkelt fag finnes det gjerne et mangfold av ulike og til dels konkur rerende perspektiver på hva som skal studeres, hvordan studier skal gjennomføres, og hvordan samfunnsforhold skal forstås. For det andre er grensene mellom disiplinene uklare og flytende. Ulike fag kan til dels være opptatt av samme emner. Dette preger for eksempel forholdet mel lom sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige fag. Sentrale samfunnsvitenskapelige teorier tillegges gjerne stor vekt i flere samfunnsviten skapelige fag. Teorier om sosiale nettverk har for eksempel stor betydning innenfor flere av

Vitenskapen om samfunnet

de samfunnsvitenskapelige fagene. De sentrale samfunnsvitenskapelige metodene er også felles for ulike fag. Dette poenget er et viktig utgangs punkt for denne boken, som nettopp tar sikte på å presentere det som bør være et felles metode grunnlag for alle samfunnsvitenskapelige fag og disipliner. Derfor skilles det ikke systematisk mellom ulike fag eller disipliner i framstillingen. Eksempler og illustrasjoner er hentet fra forsk ning i forskjellige samfunnsvitenskapelige fag. At grensene mellom de samfunnsvitenska pelige fagene er uklare og flytende, understre kes ytterligere ved at det finnes fag som bevisst bygger på kombinasjoner av perspektiver og bidrag fra flere andre samfunnsvitenskapelige fag. Dette gjelder for eksempel medievitenskap, som kombinerer elementer fra sosiologi, stats vitenskap, økonomi og andre disipliner. En slik flerfaglighet preger også mer generelle studietil bud i samfunnsvitenskap som finnes ved enkelte universiteter og høgskoler. Ikke bare grensene mellom ulike samfunnsvi tenskapelige fag innbyrdes, men også grensene mellom samfunnsvitenskapelige fag og andre fag kan være flytende, uklare og varierende. For eksempel er det varierende oppfatninger og praksis med hensyn til om fag som historie, filo sofi og rettsvitenskap skal regnes som samfunns vitenskapelige fag. Dessuten finnes det en rekke fag som ikke bare kombinerer perspektiver og bidrag fra ulike samfunnsvitenskapelige disipli ner, men som i tillegg bygger på elementer fra fag utenfor samfunnsvitenskapen. Medievitenskap kombinerer samfunnsvitenskapelige og human vitenskapelige perspektiver, geografi har både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige innslag, og psykologi består av både samfunnsvi tenskapelige og medisinske komponenter.

Slike uklarheter og variasjoner viser seg gjerne i organiseringen av ulike fakulteter og institut ter ved universitetene og høyskolene. Det finnes forskjeller mellom institusjonene og endringer over tid med hensyn til hvilke fag som inngår i de samfunnsvitenskapelige fakultetene, og hvordan disse fagene er organisert i ulike institutter. Dette illustrerer at det finnes ulike oppfatnin ger av hva samfunnsvitenskap er. Disse menings forskjellene henger sammen med det store mangfoldet av konkurrerende faglige perspek tiver i samfunnsvitenskapen. Organiseringen av de samfunnsvitenskapelige fakultetene ved uni versitetene avspeiler heller ikke bare rent faglige perspektiver. Den kan også bygge på fordelingen av ressurser, studentenes interesser, tilgangen på kompetente fagfolk, foruten mer generelle universitetspolitiske eller forskningspolitiske forhold. At samfunnsvitenskap kan defineres og orga niseres på ulike måter, har også betydning for hvordan denne boken skal forstås. Når hensik ten er å presentere et felles metodegrunnlag for alle samfunnsvitenskapelige fag og disipli ner, må bokens innhold og opplegg bygge på en bestemt oppfatning av hva som bør være et slikt felles metodegrunnlag. Denne oppfatningen vil avspeile et bestemt syn på hva samfunnsviten skap er. Forhåpentligvis vil boken stimulere til diskusjon, ikke bare om ulike metodologiske problemer, men også om samfunnsvitenskapens karakter og innhold.

Samfunnsvitenskapen og samfunnet Som andre vitenskaper har samfunnsvitenska pen både verdi i seg selv, som en del av samfun nets samlede kultur, og en mer instrumentell

KAPITTEL 1

betydning for utvikling og utforming av ulike typer virksomhet i samfunnet ellers.

Samfunnsmessig betydning Alt i alt har samfunnsvitenskapen hatt stor betydning for vår identitet og selvforståelse, for vår forståelse av mellommenneskelige relasjo ner og av samfunnet som helhet. Kulturelle, sosi ale, politiske og økonomiske forhold omtales, kommenteres og drøftes ved hjelp av begreper og tenkemåter som er utviklet i samfunnsviten skapen. Utredninger og beslutninger på ulike områder av samfunnslivet blir ofte basert på samfunnsvitenskapelig kunnskap og teoridan nelse. På den annen side finnes det mange utred ninger og beslutninger i næringsliv, forvaltning og politiske organer som ikke bygger på sam funnsvitenskapelig innsikt og forståelse. Sam funnsvitenskapen stiller seg også kritisk til en rekke forhold og utviklingstrekk i samfunnet. Samfunnsvitenskapelige analyser og teorier gir heller ikke alltid særlig entydig grunnlag for beslutninger i konkrete saker. Slike studier bidrar ofte til å problematisere samfunnsfor hold istedenfor å skissere enkle tiltak. Som regel reflekterer dette at samfunnsforholdene er både komplekse og kompliserte. Samfunnsvitenska pen vil da ikke nødvendigvis presentere entydige konklusjoner, men kan uansett gi bedre oversikt over ulike aspekter ved bestemte saksforhold. Dessuten kan ulike samfunnsvitenskapelige studier presentere nokså forskjellige analyser og fortolkninger av samme samfunnsforhold. Ulike studier kan vektlegge forskjellige pro blemstillinger, bygge på forskjellige teorier, anvende forskjellige metoder og ende opp med forskjellige konklusjoner. Dette henger sammen

med det mangfoldet av perspektiver som finnes i de samfunnsvitenskapelige fagene. Også i slike sammenhenger kan samfunnsvitenskapen ha stor betydning, ikke minst ved at den demon strerer hvordan saksforhold kan forstås på ulike måter, avhengig av hvilket utgangspunkt en har, og hvilke premisser en bygger på. Samfunnsvi tenskapen kan bidra til å skape orden og ryddig het i den offentlige debatten på ulike områder.

Deltakere og tilskuere Samfunnsviterne, eller samfunnsforskerne, begrenser seg ikke bare til å ordne eller struk turere debatter som føres av andre. I mange tilfeller framstår samfunnsforskere som aktive deltakere i offentlig debatt. Som debattanter kan samfunnsforskerne bygge på og hevde sine fag lige innsikter og kunnskaper, men de kan også, i likhet med andre debattanter, argumentere for verdier og interesser som ikke er basert på sam funnsvitenskapelige studier eller teorier. Denne dobbeltheten illustrerer et mer generelt viten skapsteoretisk poeng: Det er et viktig kjennetegn ved samfunnsvitenskapen at den selv er en del av det samfunnet som den studerer. Samfunnsfor skerne er ikke bare tilskuere til dette samfunnet. De er også deltakere i det. Samfunnsvitenskapen, og samfunnsforskerne, er med andre ord en del av sitt eget studieobjekt. Det kan hevdes at sam funnsvitenskapen i denne forstand er vesensfor skjellig fra naturvitenskapen. Forholdet mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap har vært et viktig tema i viten skapsteoretiske diskusjoner. Den spesielle rela sjonen mellom vitenskap og samfunn melder seg med større tyngde og til dels på andre måter i samfunnsvitenskapen enn i andre vitenskaper. Vi kan framheve to generelle metodologiske

Vitenskapen om samfunnet

konsekvenser av denne spesielle relasjonen mellom samfunnsvitenskapen og de samfunns forholdene som studeres. For det første kan gjennomføringen av fors kningen påvirke individer eller grupper som stu deres, slik at disse har en annerledes atferd mens de studeres enn de har i andre sammenhenger. Den kunnskapen forskerne utvikler, gir ikke et nøyaktig bilde av hvordan atferden vanligvis er. Kunnskapen blir preget av at de som studeres, reagerer på at de blir studert. Dette metodolo giske problemet kalles derfor reaktivitet. Proble met blir også omtalt som kontrolleffekt. For det andre kan forskernes sosiale bakgrunn og samfunnsmessige erfaringer påvirke deres oppfatning og forståelse av de samfunnsforhol dene som studeres. Forskernes kunnskapsut vikling er ikke bare et resultat av hvordan disse samfunnsforholdene «egentlig» er. Kunnskapen reflekterer også forskernes referanserammer og forståelsesformer. Denne typen metodologiske problemer omtales som refleksivitet. I norsk sammenheng ble spørsmålet om samfunnsforskernes rolle som deltakere eller tilskuere reist med særlig tyngde av filosofen Hans Skjervheim (1996) i slutten av 1950-årene. Dette spørsmålet inngår i en mer omfattende vitenskapsteoretisk debatt om positivisme og positivismekritikk.

Positivisme og positivismekritikk I samfunnsvitenskapen forbindes begrepet positivisme særlig med Auguste Comte (1798– 1857). Han regnes som grunnleggeren av faget sosiologi. Positivisme innebærer blant annet at vitenskapelig kunnskap bygges opp gjennom systematiske undersøkelser av «positivt gitte» eller faktisk eksisterende empiriske fenomener

i samfunnet. Det forutsettes at disse fenomenene finnes som observerbare objektive forhold, og at de ikke blir påvirket av at de observeres og under søkes. Hovedoppgaven for samfunnsvitenskapen blir å oppdage eller avdekke de universelle lov messighetene som preger samfunnsforholdene og det sosiale livet. Samfunnsvitenskapelige teo rier kan bygges opp som systemer av slike sosiale lover. Til grunn for denne vitenskapsforståelsen ligger en oppfatning av at det er mulig å etablere et absolutt skille mellom fakta og verdier, og at samfunnsvitenskapelige undersøkelser av sosi ale fakta er uavhengig av så vel forskernes som andres vurderinger av disse fakta. I denne forbin delse er det nettopp et hovedpoeng at samfunns forskeren, i sin rolle som forsker, opptrer som tilskuer til de samfunnsforholdene som studeres, og at disse samfunnsforholdene blir betraktet utenfra. Samfunnsvitenskapen kan forholde seg til fakta i samfunnet på samme måte som natur vitenskapen forholder seg til fakta i naturen. Slik innebærer den positivistiske vitenskapsforståel sen at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap. I 1960-årene utviklet det seg en omfattende og intens debatt om positivisme i samfunnsviten skapen. Utgangspunktet for debatten var at den positivistiske vitenskapsforståelsen på den tiden sto nokså sentralt blant ledende samfunnsfor skere, særlig i USA (Gorton 2010). Debatten ble i særlig grad reist av Jürgen Habermas og andre sosiologer og sosialfilosofer ved Universitetet i Frankfurt. Dette miljøet omtales som «Frankfur terskolen». Her ble det lagt stor vekt på kritisk teori, og positivismen ble avvist som grunnlag for samfunnsvitenskapen. Kritikken av positivismen går blant annet ut på at samfunnsforholdene ikke kan betraktes

KAPITTEL 1

som objektivt observerbare fakta, men at men neskene i samfunnet er selvstendige subjekter som innenfor visse rammer velger hvordan de vil handle og samhandle. Hvordan de faktisk handler og samhandler, vil henge sammen med hvilke intensjoner de har, og hvilken kontekst de inngår i. Dermed er det ikke mulig å forutsi hvordan folk vil opptre, og samfunnsforholdene kan stadig endres på uventede måter. Følgelig vil det ikke være mulig å finne fram til universelle lovmessigheter i samfunnslivet. Samfunnsviten skapens oppgave blir nettopp å forstå og fortolke konkrete samfunnsmessige fenomener ut fra de handlende menneskenes egne intensjoner og ut fra de spesifikke kontekstuelle forholdene. Menneskenes handlinger må forstås ut fra den mening handlingene har for menneskene selv. Samfunnet kan ikke betraktes utenfra. Inten sjonell og kontekstuell forståelse og fortolkning forutsetter innlevelse i folks liv og virke. Slik innlevelse oppnås nettopp ved at samfunnsfor skerne ikke bare er tilskuere, men også deltakere i det samfunnet de studerer. Samfunnsvitenska pen har heller ingen muligheter for å stille seg utenfor dette samfunnet. Forskning om samfun net kan gripe inn i og påvirke folks handlinger og samfunnets utvikling. Samfunnsvitenskapen vil dermed bli en del av den konteksten som sam funnet skal forstås og fortolkes ut fra. Siden sam funnsforskerne ikke kan være bare tilskuere til det samfunnet de studerer, må de forholde seg bevisst og systematisk til at de også er deltakere i dette samfunnet. Samfunnsvitenskapen kan ikke studere samfunnet på samme måte som naturvitenskapen studerer naturen. Slik inne bærer positivismekritikken at det er betydelige og vesentlige forskjeller mellom samfunnsviten skap og naturvitenskap.

Kvalitative og kvantitative studier Forholdet mellom kvalitative og kvantitative studier i samfunnsvitenskapen er ett av temaene i debatten om positivismen, men dette forholdet diskuteres også mer generelt, uavhengig av posi tivismedebatten. Selv om det ofte snakkes om kvalitative og kvantitative metoder i samfunnsforskningen, refererer begrepsparet kvalitativ/kvantitativ i første rekke til egenskaper ved de data som sam les inn og analyseres. Grovt og enkelt skissert kan data karakteriseres som kvantitative dersom de uttrykkes i form av rene tall eller andre meng determer (for eksempel mange–få, flere–færre, de fleste–de færreste). Data som ikke uttrykkes på denne måten, er kvalitative. Informasjon om hvor stor inntekt ulike personer har, vil være kvantitative data. Informasjon om hvilke typer argumenter ulike personer bruker mot norsk medlemskap i EU, vil være kvalitative data. Samfunnsvitenskapelige studier kan ut fra dette betraktes som kvalitative dersom de i hovedsak bygger på kvalitative data, og som kvantitative hvis de bruker hovedsakelig kvantitative data. Den positivistiske vitenskapsforståelsen innebærer at samfunnsvitenskapelige forsk ningsopplegg og metoder ikke skiller seg fra opplegg og metoder i andre vitenskaper. Ut fra dette argumenteres det gjerne for at de opplegg og metoder som er utviklet i naturvitenskapen, også kan og bør brukes i samfunnsvitenskapen. Dette gjelder særlig eksperimentelle forsknings opplegg og bruk av matematiske eller statistiske metoder for analyse av kvantitative data. Dette betyr at kvantitative studier står sentralt i positi vistisk samfunnsvitenskap. Spissformulert kom mer dette til uttrykk som en påstand om at det eneste som teller, er det som kan telles ( jf. Holsti

Vitenskapen om samfunnet

1969). Ut fra slike metodologiske synspunkter er det blitt hevdet at ensidig bruk av kvantitative data er et viktig eller avgjørende kjennetegn på positivistisk vitenskapsforståelse i samfunnsvitenskapen. På den annen side har kritikere av positivis men argumentert for at samfunnsvitenskapelig forskning er vesensforskjellig fra naturviten skapelig forskning, og at samfunnsvitenskapen derfor må bygge på metoder som er prinsipielt forskjellige fra naturvitenskapelige metoder. I sin mest konsekvente form går denne argumen tasjonen ut på at kvantitative data og statistiske metoder kan brukes i naturvitenskapen, men ikke i samfunnsvitenskapen, og at meningsfylte, ikke-positivistiske studier av forhold i samfun net forutsetter bruk av kvalitative data. Enhver bruk av kvantitative data og statistiske metoder i samfunnsvitenskapen betraktes ut fra dette som positivistisk forskning. Den spissformulerte framstillingen av dette metodologiske stand punktet er at det som kan telles, er uinteressant ( jf. Holsti 1969). Det er imidlertid høyst tvilsomt om det finnes noe prinsipielt vitenskapsteoretisk grunnlag for valget mellom kvalitative og kvantitative data. Det finnes ingen absolutt eller entydig kopling mellom positivisme og kvantitative data eller mellom ikke-positivistisk forskning og kvali tative data. Ser vi på byråkratistudien til Blau, som ble gjennomgått innledningsvis, kan vi ikke si at de kvantitative delene av studien er positi vistiske – i motsetning til de kvalitative delene. De avgjørende kjennetegn på positivistisk sam funnsvitenskap dreier seg først og fremst om forskningens og forskernes forhold til samfun net, om hvordan samfunnsmessige forhold skal forstås, og om hvordan undersøkelser av sam

funnsmessige forhold skal fortolkes. Det viktige i denne sammenhengen er altså ikke hva slags datatyper eller hva slags metoder som ligger til grunn for bestemte undersøkelsesresultater, men snarere hvordan disse undersøkelsesresul tatene fortolkes. Ikke bare kvantitative, men også kvalitative undersøkelser kan fortolkes innenfor rammen av positivistisk samfunnsvitenskap. Tilsvarende kan både kvalitative og kvantitative studier fortolkes i samsvar med ikke-positivis tisk eller positivismekritisk samfunnsvitenskap. Distinksjonen mellom kvalitative og kvantita tive studier er ikke er en ren dikotomi, men utgjør ytterpunktene på en skala. Figur 1.1 illustrerer hvordan ulike typer av data kan plasseres langs en skala fra rent kvantitative til rent kvalitative data. På det ene ytterpunktet av skalaen finner vi de mest rendyrkede og mest presise kvantitative data, i form av såkalte metriske data. Noe mindre kvantitative er de data som ikke er så presise som de metriske, men som likevel uttrykkes ved tall. Disse data kalles kategoriske data. Så kommer de data som ikke uttrykkes ved tall, men ved andre mengdetermer, og på det andre ytterpunktet av skalaen finner vi de mest rendyrkede kvalitative data, som gjerne framstår i form av tekst. Når bestemte data skal karakteriseres som enten kvalitative eller kvantitative, kan det vari ere hvor en setter hovedskillet på denne skalaen. Her skal vi plassere det avgjørende skillet ved (B). Andre vil kunne sette det viktigste skillet ved (A), slik at bare metriske data betraktes som kvantitative. Forholdet mellom ulike datatyper vil bli utdy pet i kapittel 7. Studien til Blau illustrerer at visse forhold i samfunnet vil bli best belyst ved hjelp av kvali tative data, mens andre forhold kan framstilles

Figu type

KAPITTEL 1

Kvantitative data Metriske data

(A)

(B) Ikke-metriske data uttrykt ved tall

Data uttrykt ved andre mengdetermer

Kvalitative data Data uttrykt ved tekst

FIGUR 1.1 Oversikt over ulike datatyper

best gjennom kvantitative data. Kvalitative og kvantitative data er derfor ikke konkurrerende, men komplementære datatyper. I praksis vil mange kvalitative forskningsopplegg også ha innslag av kvantitative elementer. Omvendt vil kvantitative analyser også berøre kvalitative for hold i større eller mindre grad. Sammenliknet med rent kvalitative eller rent kvantitative studier kan forskning basert på kombinasjoner av kvalitative og kvantitative data bidra til en mer samlet og helhetlig forstå else av de samfunnsforholdene som studeres. Ett og samme sosiale fenomen kan ha både kva litative og kvantitative aspekter, og ulike sosiale fenomener kan studeres ved hjelp av både kvali tative og kvantitative data. I forbindelse med utformingen av konkrete undersøkelsesopplegg foretar vi imidlertid ofte et valg mellom kvalitative og kvantitative data. Dette valget er ikke av prinsipiell, men av strategisk karakter. Ingen av de to datatypene er prinsipielt bedre enn den andre, og ingen av dem er prinsipielt mer vitenskapelig enn den andre. Hvilken datatype som er mest fruktbar i forbindelse med et bestemt undersøkelsesopp legg, avhenger i første rekke av hva slags sam funnsforhold og hvilke problemstillinger som skal belyses.

Analytiske, kritiske og konstruktive oppgaver Vi kan skille mellom tre ulike hovedoppgaver for samfunnsvitenskapen:

1. For det første kan vi framheve en analytisk oppgave. Ulike typer samfunnsforhold skal analyseres. De forholdene som studeres, skal ikke bare beskrives. De bør også drøftes med referanse til mer generelle samfunnsviten skapelige begreper, teorier og innsikter. 2. For det andre kan vi legge vekt på en kritisk oppgave. Etablerte ordninger og mønstre i samfunnet skal problematiseres og drøftes kritisk, sett i lys av ulike verdier og modeller for sosial samhandling og samfunnsmessig organisering. 3. For det tredje finnes det en konstruktiv opp gave. Den innsikten i ulike samfunnsmessige problemer som utvikles gjennom samfunns vitenskapelig virksomhet, gir et godt grunnlag for å foreslå bestemte løsninger av disse pro blemene. Kort sagt kan samfunnsvitenskapen bidra til å forstå, forkaste og forandre ulike forhold i samfunnet. Disse tre samfunnsvitenskapelige oppgavene kan stå i motsetning til hverandre, og blant samfunnsforskerne er det både ulike oppfatninger og varierende praksis med hensyn til hvor sterkt de vil engasjere seg i de ulike opp gavene. De tre oppgavene kan imidlertid også betraktes som komplementære. Analyser er en forutsetning for både kritikk og problemløsning, og løsning av problemer for visse grupper eller interesser i samfunnet kan forutsette kritikk av andre grupper eller interesser.

Vitenskapen om samfunnet

Slik må samfunnsvitenskapen forholde seg til at det finnes interessemotsetninger og konflik ter mellom ulike grupper i samfunnet. Motset ninger og konfliktforhold er i seg selv et viktig tema for samfunnsvitenskapelige analyser. Så snart samfunnsforskerne påtar seg kritiske eller problemløsende oppgaver, må de ofte ta stilling til ulike verdier og interesser. I alle tilfeller kan samfunnsvitenskapen selv bli gjenstand for strid og konflikt, som en del av mer omfattende kon fliktmønstre. Samfunnsvitenskapelige studier kan bidra til å styrke posisjonen til visse grupper og svekke posisjonen til andre grupper. I så fall vil de sistnevnte gjerne være mer tilbøyelige til å avvise denne forskningen enn det de førstnevnte er. Med andre ord kan samfunnsvitenskapen lett bli kontroversiell. I slike sammenhenger blir det særlig tydelig hvor viktig det er at de metodene som ligger til grunn for forskningsresultatene, er valgt og brukt på en faglig forsvarlig måte. Det finnes mange eksempler på samfunnsvi tenskapelige studier som er gjennomført med utgangspunkt i bestemte gruppers interesser eller problemer. En god del norsk samfunns forskning er utført med sikte på å forbedre for holdene for svake grupper i samfunnet, slik som fanger (Mathiesen 1965), løsgjengere (Ramsøy et al. 1971), pasienter (Løchen 1965) og enslige mødre (Øyen 1966). Slike studier har ofte rettet et kritisk søkelys mot etablerte strukturer og sys temer som skaper og opprettholder problemer for de svake gruppene. Flere av disse studiene er utformet som aksjonsforskning. Dette innebærer at forskeren i samarbeid med representanter for de svake gruppene bruker forskningsresultatene som grunnlag for konkrete aksjoner. Hensikten med aksjonene er å forbedre de problematiske

forholdene som forskningen avdekker. Forske ren deltar selv i disse aksjonene, og erfaringene fra aksjonene danner i neste omgang grunnlag for nye forskningsopplegg, som så fører til nye aksjoner, og så videre. På denne måten utvikles aksjonsforskningen stadig videre gjennom en løpende pendling og vekselvirkning mellom forskning og aksjon, basert på forskerens solida ritet med bestemte grupper og deres interesser. En del av den samfunnsvitenskapelige fors kningen som bygger på solidaritet med svake grupper, tar utgangspunkt i mer fundamentale eller generelle motsetningsforhold i samfunnet, i tilknytning til for eksempel klasse og kjønn. Denne forskningen tar eksplisitt sikte på å fremme interessene til grupper som ikke bare er svake, men også undertrykte. Et kritisk søkelys rettes mot de interessene og maktstrukturene som opprettholder denne undertrykkingen. Hensikten er å bidra til de undertrykte gruppe nes frigjøring. Slike perspektiver ligger til grunn for blant annet marxistiske studier og feministiske studier. Marxistiske studier legger vekt på kritikk av borgerskapet og klassesamfunnet med sikte på arbeiderklassens frigjøring. Feminis tiske studier kritiserer patriarkatet og kjønns diskrimineringen for å fremme kvinnefrigjøring. I mange land er ulike grupper av urfolk blitt utsatt for kolonialisering, diskriminering og undertrykking gjennom lang tid. Det gjelder for eksempel samer i de nordiske land, inuitter og andre urfolk i Nord-Amerika og aboriginere i Australia. Nyere samfunnsvitenskapelig fors kning om og for urfolk har bidratt til å sette søke lyset på disse forholdene. I slik urfolksforskning må forskerne samarbeide tett med urfolkene selv, ikke bare for å forbedre forholdene, men også for å få informasjon og data. Tradisjonelt oppfatter

KAPITTEL 1

urfolkene sin kunnskap som et kollektivt gode som de selv eier. For å få tilgang til denne kunn skapen må forskerne samarbeide med urfolkene selv eller deres representanter, og dette samar beidet må skje på urfolkenes egne premisser. Innenfor oppdragsforskning eller anvendt forskning kommer samfunnsvitenskapens kon struktive oppgave til uttrykk på en annerledes måte enn den gjør i aksjonsforskning, frigjø rende forskning og urfolksforskning. Oppdrags forskning utføres vanligvis ikke for svake eller undertrykte grupper, men for ressurssterke organisasjoner eller institusjoner i offentlig for valtning, næringsliv og samfunnsliv for øvrig. Disse oppdragsgiverne bestiller og finansierer bestemte undersøkelser, prosjekter eller større forskningsprogrammer. Hensikten er gjerne å frambringe kunnskaper som kan danne grunnlag for oppdragsgivernes beslutninger og praktiske virksomhet. Forskerne deltar ikke nødvendig vis i anvendelsen av forskningsresultatene, og de tar heller ikke nødvendigvis utgangspunkt i bestemte interesser. Oppdragsforskning og anvendt forskning kan imidlertid innebære at forskeren blir en slags samfunnsterapeut som påtar seg å avdekke svakheter i virkemåten til etablerte ordninger i samfunnet og å skissere opplegg for å få disse ordningene til å fungere bedre. Denne typen samfunnsvitenskapelig virksomhet kan også bety at forskeren framstår som en «sosial konstruktør» som utvikler og konstruerer nye systemer og ordninger for eta blerte organisasjoner og institusjoner. I mange land har sosialøkonomisk forskning hatt stor betydning for utformingen av den offentlig økonomiske politikken. Dette kan være et godt eksempel på både terapi og konstruksjon i sam funnsvitenskapen.

En spesiell form for oppdragsforskning er evalueringsforskning. Forskeren påtar seg da å undersøke og vurdere hvordan bestemte tiltak fungerer. Slike tiltak kan for eksempel være reformer i skolen, omorganisering innenfor helsevesenet, fusjoner i næringslivet eller sam menslåing av kommuner. Evalueringsforsknin gen kan omfatte undersøkelser av prosessen knyttet til utformingen og gjennomføringen av tiltaket. Ofte undersøkes også utvalgte forhold både før og etter gjennomføringen av tiltaket for å avdekke hvilke endringer tiltaket fører til. Resultatene av tiltakene kan vurderes i lys av hensikten med dem. Oppdragsgivere kan ikke bestille bestemte konklusjoner, men de kan bestille bestemte pro blemstillinger. Dette betyr at samfunnsvitenska pens forskningstema til en viss grad bestemmes av grupper og krefter utenfor samfunnsviten skapen. Jo mer avhengig samfunnsforskningen er av oppdragsfinansiering, desto mer vil denne tendensen prege samfunnsvitenskapens utvik ling. Samfunnsforskningen dreies i retning av problemområder som er mer i tråd med interes sene til ressurssterke og betalingsdyktige grup per og mindre i tråd med interessene til svake grupper. I tillegg kan dette være uheldig ut fra mer faglige og forskningsstrategiske vurderinger av hvilke problemområder som burde utforskes av hensyn til en mest mulig fruktbar teoretisk og metodologisk utvikling av de ulike samfunns vitenskapelige fagene. Oppdragsgivere utenfor samfunnsvitenskapen har verken interesse av eller kompetanse til å foreta slike vurderinger. Grunnforskning kjennetegnes derimot av at hensynet til utviklingen av teorier, metoder og kompetanse i de enkelte fagene legges til grunn for valg av forskningstema, formulering av pro

Vitenskapen om samfunnet

blemstillinger og utforming av forskningsopp legg. Siden vurderingen av slike hensyn i seg selv forutsetter faglig kompetanse, er grunnforsknin gen både forskerinitiert og forskerstyrt. Forske rens faglige nysgjerrighet er en viktig drivkraft for forskningen. Finansieringen sikres gjennom generelle bevilgninger til samfunnsvitenskape lig forskning, og utvelgingen og prioriteringen av hvilke konkrete forskningsprosjekter som skal finansieres, foretas også av faglig kompetente forskere. Denne prioriteringen baseres ikke på kunnskapsbehov i samfunnet, men på faglig kvalitet og forskningsstrategiske vurderinger innenfor samfunnsvitenskapen. I praksis er imidlertid ikke skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning særlig skarpt. Det finnes mange eksempler på prosjek ter og forskningsprogrammer som bidrar til både faglig utvikling og handlingsrettet kunnskap. Oppdragsforskning kan på sitt beste gi betyde lig rom for så vel teoretisk drøfting som meto dologisk refleksjon, og innenfor grunnforskning er det heller ikke mulig å løsrive vurderinger av samfunnsvitenskapens utvikling fra vurderinger av samfunnets utvikling. Faglig kvalitet henger gjerne nøye sammen med faglig relevans. I en samlet vurdering av faglig kvalitet og relevans vil mange samfunnsforskere selv se det som sitt ansvar at samfunnsvitenskapen retter søkely set mot de store utfordringene i tilknytning til samfunnsutviklingen, slik som krig og fred, mil jøproblemer, helseproblemer, fattigdomspro blemer og etniske motsetningsforhold. Det er heller ikke slik at grunnforskningen er unyttig. Selv om grunnforskningen ikke er plan lagt eller gjennomført med sikte på bestemte nyttige formål, har det vist seg at slik forskning kan være nyttig og viktig for både næringslivet

og samfunnsutviklingen. En rekke nye produk ter og innovasjoner er skapt som uforutsette resultater av grunnforskning. Grunnforskning er også nødvendig som grunnlag for all annen forskning. Den nytteorienterte oppdragsfors kningen bygger på den langsiktige utviklingen av teorier, metoder og kunnskap innenfor den frie grunnforskningen.

Fakta og verdier Drøftingen av samfunnsvitenskapens ulike opp gaver tilsier at forholdet mellom fakta og verdier må avklares nærmere. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre samfunnsvitenska pelige studier på en meningsfylt måte. Forhol det mellom fakta og verdier er derfor av særlig interesse når vi drøfter samfunnsvitenskapelige metoder.

Empiriske og normative studier Så vel fakta som verdier kan være tema for sam funnsvitenskapelige studier. I tråd med dette skiller vi mellom empiriske og normative stu dier. Empiriske studier legger hovedvekten på spørsmål om fakta (empiriske spørsmål) og tar sikte på å undersøke eller avklare hva som er de faktiske forholdene i samfunnet, for eksempel hvordan skattesystemet er utformet, og hvordan inntektsfordelingen er mellom ulike grupper i samfunnet. Undersøkelser av ulike verdiers fak tiske utbredelse i ulike grupper kan også betrak tes som empiriske studier. Normative studier tar utgangspunkt i verdier og drøfter spørsmål om hvordan ulike forhold i samfunnet bør være (normative spørsmål). Slike studier kan for eksempel ta utgangspunkt i rettferdighet som verdi og ut fra dette analysere

KAPITTEL 1

hvordan skattesystemet bør utformes, og hvor dan inntektsfordelingen mellom ulike grupper bør være. Drøftinger av hva som bør være inn holdet i og forholdet mellom ulike verdier, utgjør også normative studier. Selv om vi skiller mellom empiriske studier med vekt på fakta og normative studier med vekt på verdier, kan forholdet mellom fakta og verdier være problematisk. I empiriske studier kan avklaringen av bestemte faktiske forhold bli påvirket av ulike verdistandpunkter, og i nor mative studier kan ulike oppfatninger av fakta innvirke på analysen av bestemte verdiers for utsetninger og konsekvenser.

Finnes fakta? Som nevnt har forholdet mellom fakta og verdier vært et tema i debatten om positivismen. Posi tivismen forutsetter at samfunnsforholdene kan studeres som et sett av objektivt observer bare fakta, uavhengig av hvordan forskerne eller andre vurderer disse fakta. Positivismekriti kerne hevder derimot at det ikke er mulig å ope rere med et slikt absolutt skille mellom fakta og verdier i samfunnsvitenskapen. Slik er forholdet mellom fakta og verdier gjen stand for vitenskapsteoretisk debatt. I tillegg er også begrepet fakta i seg selv blitt problemati sert. Visse postmodernistiske eller poststrukturalistiske synspunkter går for eksempel ut på at den samfunnsmessige virkeligheten er ytterst fragmentert, heterogen og mangfoldig, og at mennesket i samfunnet er irrasjonelt og forvirret, preget av usammenhengende og mot stridende drifter og ønsker. Følgelig finnes det ingen sammenhengende, helhetlige mønstre i virkeligheten, og verken samfunnsforskere eller andre mennesker kan ha evnen til å beskrive

virkeligheten på en måte som er mer objektiv eller mer riktig enn en hvilken som helst annen måte å beskrive virkeligheten på. Med andre ord finnes det ikke én, men mange virkeligheter, og i ytterste konsekvens finnes det ingen virkelig het utenom de tekstene eller fortellingene som utgjør ulike beskrivelser av virkeligheten ( jf. Callinicos 1989, Gorton 2010). Skulle denne ekstreme postmodernistiske oppfatningen tas helt på alvor, ville nok selve grunnlaget for samfunnsvitenskapelig virksom het falle bort. Postmodernismen relativiserer den sosiale virkeligheten og minimaliserer den menneskelige evnen til rasjonell beskrivelse og forståelse av samfunnet. Konsekvensen av dette vil være at det ikke er mulig å etablere de typer empirisk kunnskap og teoretisk forståelse som står sentralt i samfunnsvitenskapen. I så fall vil det også være meningsløst å utvikle og diskutere ulike metoder for systematiske samfunnsviten skapelige studier. Utgangspunktet for denne boken er at slike postmodernistiske synspunkter på sosial vir kelighet og menneskelig rasjonalitet ikke er holdbare. All historisk erfaring viser at selv om virkeligheten til alle tider har vært beskrevet på høyst ulike måter, så er ikke alle virkelig hetsbeskrivelser like korrekte. En påstand om at nazistene ikke hadde konsentrasjonsleirer under annen verdenskrig, kan ikke være en like riktig virkelighetsbeskrivelse som utsagnet om at nazistene hadde slike leirer under krigen. Med tanke på veldokumenterte historiske kunn skaper ville det være besynderlig å forutsette at konsentrasjonsleirer ikke eksisterte som noen annen virkelighet enn de tekstene som beskri ver dem. Samfunnsvitenskapens historie tilsier at det er mulig å utvikle rasjonelle framgangs

Vitenskapen om samfunnet

måter og kriterier for å skille mellom gyldige og ugyldige framstillinger av samfunnsmessige forhold, og at det er mulig å bygge opp stadig mer pålitelige kunnskaper om den sosiale virkelig heten. Forhåpentligvis vil dette bli tydeliggjort og utdypet i drøftingen av ulike samfunnsviten skapelige metoder i denne boken. Utover denne klargjøringen av bokens utgangspunkt er det her verken plass til eller behov for en mer omfat tende drøfting av postmodernismen og dens metodologiske implikasjoner.

Klassiske drøftinger av forholdet mellom fakta og verdier Dette betyr likevel ikke at fakta er et enkelt begrep, eller at forholdet mellom fakta og ver dier er uproblematisk. Flere av samfunnsviten skapens klassikere har drøftet ulike spørsmål i tilknytning til forholdet mellom fakta og verdier. I sin bok om sosiologiens metoderegler la Émile Durkheim (1858–1917) vekt på at samfunnet bør studeres som et sett av sosiale kjensgjerninger eller sosiale fakta, og at disse sosiale fakta bør behandles og analyseres som ting. Sosiale fakta betraktes som gitte, observerbare fenomener i samfunnet. Som iakttaker av dette samfunnet vil samfunnsforskeren nærmest uunngåelig observere de foreliggende fenomenene. At de observerte sosiale fakta behandles og analyse res som ting, innebærer at de betraktes på en objektiv måte: Sosiale fenomener forutsettes å eksistere uavhengig av forskerens eller andre menneskers individuelle bevissthet. Når sosiale fakta betraktes som ting, behandles de som data, og data utgjør ifølge Durkheim vitenskapens utgangspunkt (Durkheim 1964). Slik opererer Durkheim med et klart skille mellom fakta og verdier. Han forutsetter at fakta

eksisterer uavhengig av de enkelte menneskers bevissthet, og at de kan og bør observeres uav hengig av de enkelte forskeres vurderinger. På den annen side er Durkheim også opptatt av at samfunnsvitenskapen skal bidra til å forbedre samfunnet. Han legger vekt på at et sunt sam funn er en overordnet verdi for samfunnsviten skapen. Slik sett er ikke samfunnsvitenskapen verdifri. Et bestemt samfunn eller bestemte sosiale fenomener kan fungere på en sunn eller syk måte, men dette avgjøres ikke på grunnlag av de enkelte forskernes personlige verdier. Sosiale fenomeners sunnhet eller sykdom betraktes som objektive kjennetegn ved de sosiale fenomenene selv. Akkurat som en lege uavhengig av sine egne verdier stiller en diagnose for den pasienten som undersøkes, kan samfunnsforskeren uavhengig av sine verdier stille en diagnose for det samfun net som studeres ( jf. Østerberg 1983). I likhet med Durkheim var også Max Weber opptatt av forholdet mellom fakta og verdier i samfunnsvitenskapen. I en drøfting av vitenska pens objektivitet la Weber (2013) vekt på at det er en grunnleggende motsetning mellom idealer og realiteter, det vil si mellom verdier og faktiske forhold. Som all annen handling i samfunnet er også forskning om samfunnet direkte eller indi rekte orientert mot verdier. Samfunnsvitenska pen må imidlertid ta utgangspunkt i sannhet, kunnskap og logisk sammenheng som overord nede verdier. Ut fra dette må samfunnsvitenska pelige studier i første rekke beskjeftige seg med faktiske forhold. Valg eller prioritering mellom verdier kan ikke foretas på vitenskapelig grunn lag. Weber innser likevel at samfunnsvitenska pen vil være påvirket av verdier i samfunnet, og at samfunnsforskerne må forholde seg til slike verdier. Dette skaper problemer i forbindelse

KAPITTEL 1

med samfunnsvitenskapens objektivitet, men slike problemer kan reduseres dersom en skiller mellom mål og midler i samfunnsmessig hand ling. Samfunnsvitenskapens viktigste oppgave er ifølge Weber å belyse hvordan ulike midler kan bidra til å realisere forskjellige mål i samfunnet. Hvilke mål som skal realiseres, avgjøres ikke på vitenskapelig grunnlag, men gjennom kamp mellom ulike verdier i samfunnet. Weber argumenterer for at gjennomføringen av samfunnsvitenskapelige studier bør innrettes mot analyser av faktiske forhold, men han fram hever også at valg av problemstilling og tilnær mingsmåte kan påvirkes av ulike verdier. Dette kan prege samfunnsvitenskapens innretning og utvikling. Det viktige er at forskerne selv er klar over dette, og at de i sine vitenskapelige arbeider redegjør for det personlige verdigrunnlaget som kan ha hatt innvirkning på arbeidenes opplegg og utforming. Forskerne bør gjøre seg fortrolige med verdidebatten i samfunnet og klargjøre sine egne verdier ved å delta i denne debatten. Den enkelte forskeren må imidlertid skille klart mel lom sin rolle som forsker og sin rolle som debat tant. Samfunnsforskerne kan gjerne gi uttrykk for verdistandpunkter i sine vitenskapelige arbeider, så lenge de klargjør hva som er fakta, og hva som er verdier ( jf. Fivelsdal 2000, Brox 1991).

Grunnleggende prinsipper for samfunnsvitenskapelig virksomhet Selv om forholdet mellom fakta og verdier i sam funnsvitenskapen er komplisert, er det likevel mulig å skissere noen enkle, men likevel grunn leggende prinsipper for samfunnsvitenskapelig virksomhet. Nettopp fordi forholdet mellom fakta og verdier er problematisk, er det nødven

dig å etablere et slikt prinsipielt grunnlag for samfunnsvitenskapen. Her skal vi framheve tre viktige prinsipper som bygger på lange tradisjo ner og allment aksepterte oppfatninger. Det første prinsippet er at samfunnsvitenskapen bygger på sannhet som en overordnet verdi. Dette er et ontologisk prinsipp, i den forstand at det dreier seg om eksistensen av bestemte sam funnsforhold. Samfunnsforskerne bestreber seg på at den informasjonen de baserer sine analyser på, og den kunnskapen de etablerer på basis av sine analyser, skal være mest mulig sann. Dette betyr ikke at vi på et gitt tidspunkt kan være sikre på å ha kommet fram til den endelige sann het. Andre studier, basert på andre metoder, ut fra andre perspektiver, koplet opp mot annen innsikt og gjennomført i andre kontekster, kan føre til at etablerte oppfatninger av sannheten må revurderes og erstattes av nye oppfatninger. Det viktige er at det hele tiden er mest mulig sann informasjon og kunnskap som søkes. Sam funnsvitenskapens oppfatning av sannhet er heller ikke nødvendigvis ukontroversiell. Det vil ofte være både usikkerhet og uenighet om hva som er sant, og hva som er usant. Det er viktig at samfunnsforskerne hele tiden er åpne for både kritikk og selvkritikk, og at de legger vekt på både egne og andres motforestillinger for å vurdere og revurdere sine egne forestillinger om sannhet. Samfunnsvitenskapens kritiske oppgave omfat ter både kritikk og selvkritikk. Hva som er sann informasjon og kunn skap, blir løpende revurdert, dels basert på nye undersøkelser, dels basert på kritisk drøfting. Dette fører til at stadig mer sann informasjon og kunnskap blir utviklet. Tiltroen til samfunnsvi tenskapens oppfatninger av sannhet blir stadig styrket. Den samfunnskunnskapen som utvikles

Vitenskapen om samfunnet

på denne måten, er ikke nødvendigvis objektiv, men vil i økende grad være intersubjektiv. Det andre prinsippet er at oppfatninger av sannhet i samfunnsvitenskapen er teoretisk, metodologisk og kontekstuelt forankret. Dette er et epistemologisk prinsipp fordi det dreier seg om utviklingen av kunnskap om eksisterende samfunnsforhold. Hvilken informasjon sam funnsforskerne skaffer til veie om de samfunns forholdene som studeres, og hvilken kunnskap forskerne etablerer om disse samfunnsforhol dene, avhenger ikke bare av hvordan disse sam funnsforholdene «egentlig» er. Det kan også henge sammen med den spesielle synsvinkelen forskerne anlegger i sin betraktning av forhol dene. Den sannheten om samfunnsforholdene som forskerne kommer fram til, er på denne måten teoretisk forankret. Hvordan bestemte samfunnsforhold forto ner seg for forskerne, kan også være avhengig av forskernes spesielle framgangsmåter for innsamling og analyse av informasjon om disse forholdene. I denne forstand er sannheten om samfunnsforholdene metodologisk forankret. Bestemte samfunnsforhold kan dessuten arte seg forskjellig, avhengig av når og hvor de er observert. At folks partivalg i hovedsak påvir kes av deres sosiale bakgrunn, kan for eksempel være en sannhet i visse perioder og i visse land, men gjelder ikke alltid og overalt. Slik er sannhe ten om samfunnsforholdene også kontekstuelt forankret. Prinsippet om sannheten som teoretisk, metodologisk og kontekstuelt forankret er i tråd med forståelsen av at folks virkelighetsoppfat ning er sosialt konstruert. Dette er blitt inngå ende drøftet av sosiologene Peter L. Berger og Thomas Luckmann (Berger & Luckmann 1967).

For samfunnsvitenskapen betyr dette at sannhe tens forankringer ikke bør forbli implisitte, men må beskrives på en eksplisitt måte. Samfunns forskerne kan ikke nøye seg med å redegjøre for den kunnskapen som forskningen resulterer i, men må samtidig rapportere om undersøkelse nes teoretiske perspektiver, metodiske opplegg og kontekstuelle betingelser. I tråd med drøftin gen av forholdet mellom fakta og verdier kan det i denne forbindelse tilføyes at det også er viktig å redegjøre for verdier som måtte ligge til grunn for valg av problemstillinger og betraktnings måter. At forskerne på denne måten redegjør eksplisitt for sannhetens forankringer, er en forutsetning for den type løpende revurdering av sannheten som ble framhevet ovenfor. Det tredje prinsippet som her skal framheves, er at vurderinger av sannhet i samfunnsvitenskapen bygger på rasjonelle og logiske kriterier. Dette er et metodologisk prinsipp fordi det dreier seg om framgangsmåter for vurderinger av kunn skapen om eksisterende forhold. Når sannheten skal være gjenstand for løpende revurdering, basert på nye undersøkelser og kritisk drøfting, er det nødvendig å ha klare kriterier for slike vurderinger. Det må finnes en felles forståelse av hvordan en undersøker om noe er sant, hvor dan en avgjør hva som er sannhet, og hvordan en drøfter slike spørsmål. Rasjonalitet og logikk er i denne forbindelse overordnede verdier for sam funnsvitenskapen. Dette innebærer ingen forutsetning om at de menneskelige handlinger og samfunnsmessige prosesser som studeres i samfunnsvitenskapen, følger en bestemt rasjonalitet eller logikk. Rasjo nelle og logiske kriterier ligger imidlertid til grunn for de vitenskapelige metoder som brukes i samfunnsvitenskapelige studier, og for de viten

KAPITTEL 1

skapelige argumentasjonsmåter som benyttes i faglig kritikk og drøfting av slike studier. Selv om metodene og framgangsmåtene i seg selv kan varieres og forandres, utgjør deres rasjonelle og logiske fundament et felles og sta bilt element. Dette betyr for eksempel at vurde ringer av sannhet i samfunnsvitenskapen ikke baseres på flertallets meninger, samfunnsmes sige autoriteter eller historiske tradisjoner. Alt dette kan være interessante tema for samfunns vitenskapelig forskning, men ikke grunnlag for vurdering av forskingsresultatenes sannhet. Slike vurderinger baseres heller ikke på forsker nes eller andres personlige opplevelser, følelser, tro eller fantasi. Alt dette kan være viktig for for skernes evne til å framskaffe relevant kunnskap om samfunnet, men ikke grunnlag for vurdering av om denne kunnskapens er sann.

Forskningsetiske normer De tre prinsippene om forskernes sannhets forpliktelse utgjør et normativt grunnlag for samfunnsvitenskapens forståelse av fakta og for holdet mellom fakta og verdier. Samfunnsviten skapelig virksomhet reguleres også av en rekke andre normer, som til sammen utgjør en samlet forskningsetikk. De forskningsetiske normene har utviklet seg gradvis, dels som en del av vitenskapens egen utvikling, dels som en følge av samfunnets utvikling. I begynnelsen av 1940-årene formu lerte Merton (1973) fire viktige forskningsetiske normer: 1. Den første normen dreier seg om forsknin gens offentlighet: Vitenskapelig virksom het skal foregå i full åpenhet. Rapporter om

utgangspunkt, framgangsmåter og resultater skal publiseres i sin helhet. 2. Den andre normen framhever forskningen som en form for organisert skepsis: Dette er i tråd med forpliktelsen til stadig å revurdere sannheten i samfunnsvitenskapen, basert på etterprøving og kritisk drøfting. 3. Den tredje normen legger vekt på forsknin gens uavhengighet: Vitenskapelig virksomhet skal ikke styres av spesielle interesser eller grupper i samfunnet eller av ikke-vitenska pelige motiver blant forskerne. Forskeren har full frihet til å publisere sin forskning. 4. Den fjerde normen retter oppmerksomheten mot forskningens universalisme: Vitenskape lig virksomhet skal vurderes ut fra rent faglige kriterier, uavhengig av forskernes sosiale bak grunn og personlige egenskaper. Senere har både Merton selv og andre bidratt til å utdype og utvide denne listen over forsknings etiske normer ( jf. Alver, Fjell & Øyen 2007). Ut fra dette kan samfunnsvitenskapens forsknings etiske grunnlag også sies å omfatte normer om originalitet, ydmykhet og redelighet: 5. Originalitet innebærer en forpliktelse til å bidra med ny kunnskap, innsikt og forståelse. Nye undersøkelser skal ikke bare resultere i gjentakelser av tidligere forskning. Framfor alt skal forskerne ikke plagiere hverandre. 6. Ydmykhet går ut på at forskerne skal være seg bevisst og eksplisitt klargjøre begrensningene ved sin faglige kompetanse og sine studier. 7. Redelighet er et generelt moralsk krav som er særlig viktig i vitenskapen, der sannhets forpliktelsen tillegges avgjørende betydning. Normen om redelighet framheves spesielt av

Vitenskapen om samfunnet

Weber (2013). I sin drøfting av forholdet mel lom fakta og verdier skriver han: «På vitenska pelig grunnlag kan en ikke stille opp regler for en akademisk lærers virksomhet. En kan bare kreve ‘intellektuell rettskaffenhet’.» Et forskningsetisk problem som er blitt mer aktuelt i de senere årene, er plagiering. Plagi ering innebærer å kopiere andres tekster og utgi dem som sine egne, uten referanse eller kil dehenvisning til den opprinnelige forfatteren. Blant både studenter og forskere øker faren for plagiering etter hvert som tekster blir mer til gjengelige på Internett. Det blir lettere å finne ulike tekster og enklere å kopiere dem inn i egne arbeider. Når vi siterer fra andres arbeider, er det en etisk forpliktelse å markere at dette er sitater, og å oppgi nøyaktig hvor sitatene er hentet fra. Dessuten kan vi ikke gjengi et lengre sitat fra en annen tekst uten å innhente tillatelse fra dem som har skrevet og publisert denne teksten. Et eget sett av forskningsetiske normer er utformet med tanke på vitenskapens forhold til sine forskningsobjekter og datakilder, det vil si de personer, grupper, organisasjoner og institu sjoner som blir utforsket eller bidrar med infor masjon til forskerne. Disse normene har særlig stor betydning for samfunnsvitenskapen, som har mennesker i ulike samfunn som sitt fors kningsområde, og som ofte samler inn data fra og om svært mange mennesker. Hovedinnholdet i den forskningsetiske reguleringen av samfunnsvitenskapens forhold til disse menneskene er • at de som blir bedt om å delta i en undersø kelse, skal informeres om undersøkelsens for mål og opplegg • at de selv kan avgjøre om de vil delta, og om de eventuelt vil avbryte deltakelsen

• at deltakerne i undersøkelsen ikke skal utset tes for fysiske eller psykiske skadevirkninger • at informasjon om enkeltpersoner skal behandles konfidensielt Disse normene om informert samtykke, skade virkninger og konfidensialitet gjelder alltid for hver enkelt person som deltar i en undersøkelse. Dersom disse personene deltar i undersøkelsen fordi de tilhører en bestemt organisasjon eller institusjon, kan det også være nødvendig å få til latelse til deltakelsen fra organisasjonens eller institusjonens ledelse. Det gjelder for eksempel undersøkelser blant soldater i en militærleir, elever på en skole, ansatte i en bedrift eller pasi enter på et sykehus. I urfolksforskning er det en særlig etisk utfordring å ta hensyn til at urfolk betrakter sin kunnskap og sin informasjon som et kollektivt gode. Her må forskeren inngå en form for kontrakt med de representantene for urfolket som har mandat til å forvalte den felles kunnskapen på vegne av sitt folk. Den etiske normen om informert samtykke skaper særlige utfordringer ved bruk av ulike typer registre til forskningsformål. Takket være den datateknologiske utviklingen er det blitt stadig enklere å lagre og behandle store meng der opplysninger om mange enkeltpersoner i omfattende offentlige eller private registre. Slike registre kan inneholde informasjon om enkelt personenes helse, inntekt, forbruk, utdanning, arbeidssituasjon og andre forhold. Nyere data teknologi gjør det stadig lettere å utnytte slike registerdata i samfunnsvitenskapelige studier. Informasjon om svært mange individer kan hen tes fra ett eller flere registre og koples sammen i omfattende analyser. I utgangspunktet er ingen av disse individene informert om at de kan bli

KAPITTEL 1

inkludert i slike studier. I en del tilfeller har de kanskje heller ikke kjennskap til at de inngår i de registrene som skal brukes. Før slike analy ser av registerdata gjennomføres, kan det være nødvendig for forskeren å be om samtykke fra alle de personene som skal tas med i analysen. I henvendelsen til hver enkelt person skal det gis informasjon om analysene og deres formål og om at det er mulig å reservere seg mot å bli inkludert i analysene. Det er forskerens ansvar å avklare om en planlagt analyse av registerdata forutsetter informert samtykke fra hver enkelt person som skal inkluderes i analysen. Innhenting og lagring av personopplysnin ger i registre kan som nevnt skje uten at dette er kjent for de personene som inngår i registrene. Dette gjelder ikke minst opplysninger basert på bruk av Internett, e-post og sosiale medier. Registre om enkeltpersoner kan også baseres på bruk av bankkort, telefonsamtaler eller bilder og videoer fra webkameraer. Her er det mulig å finne informasjon om nettverksforbindelser, økonomiske transaksjoner, meningsytringer, innkjøpsmønstre og mange andre forhold. Eta blering av registre og lagring av informasjon basert på slike kilder kan i seg selv være etisk uforsvarlig, selv om dette blir mer og mer vanlig i forbindelse med både markedsføring og over våkning. Debatten om det såkalte datalagrings direktivet i EU har belyst de etiske problemene som knytter seg til denne typen registre. Slike omfattende registre kan i utgangs punktet også danne grunnlag for interessante samfunnsvitenskapelige analyser. Kraftigere datamaskiner med større lagringskapasitet og nye analyseprogrammer øker mulighetene for såkalte stordatastudier (big data), basert på behandling og analyse av store mengder infor

masjon om svært mange personer. Disse stu diene stiller imidlertid spesielt store krav til forskernes etiske bevissthet og ansvar. En del av de forskningsetiske normene er ned felt i formelle regelverk og til dels i det offentlige lovverket. Den viktigste loven i Norge er loven om personopplysninger, som forvaltes av Data tilsynet. Den slår fast at alle som skal bruke data om personer i sin forskning, må sende melding om dette. Slike meldinger sendes vanligvis til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som vurderer om hensynet til person vern blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte i det planlagte forskningsprosjektet. I en del til feller er det nødvendig å søke om tillatelse, eller konsesjon, for å gjennomføre studien. Andre forskningsetiske normer er mer ufor melle. Felles for alle forskningsetiske normer er imidlertid at de inngår i skoleringen og sosiali seringen av nye forskere, og at de foreligger som overleverte og internaliserte retningslinjer for vitenskapelig virksomhet. Alt i alt utgjør fors kningsetikken et allment akseptert og viktig grunnlag for samfunnsvitenskapens legitimitet og troverdighet i samfunnet. I Norge er det opprettet særskilte nasjonale forskningsetiske komiteer for både samfunns vitenskap og andre fagområder. Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har fungert siden 1990. Det er også vanlig at universitetene har spesi elle råd eller utvalg for forskningsetikk. Disse organene skal sikre at den vitenskapelige virk somheten utføres på en etisk forsvarlig måte. På den ene side skal de arbeide forebyggende. De skal bidra til å styrke forskningsetikkens plass i universitetsutdanningen og øke den etiske bevisstheten blant studenter og forskere, slik at

Vitenskapen om samfunnet

faren for brudd på de forskningsetiske normene reduseres. På den annen side skal de ta stilling til konkrete anklager eller mistanker om uetisk atferd i forskningen. De skal i hvert enkelt tilfelle vurdere om det foreligger brudd på forsknings etiske normer, og hvilke sanksjoner som i så fall bør benyttes. Slike sanksjoner kan variere. For skere som har opptrådt uetisk, kan få advarsler, og de kan bli pålagt å trekke tilbake forsknings rapporter som er berørt av uetisk atferd. De kan også bli fratatt eksamener og grader som bygger på uetisk forskning, og de kan bli suspendert eller oppsagt fra sine stillinger. Saker om brudd på forskningsetiske normer kan bli behandlet og endelig avgjort som retts saker ved domstolene. Dermed ivaretas rettssik kerheten til den som er anklaget for uetisk atferd, men samtidig synliggjøres gjerne distinksjonen mellom etikk og jus. Når argumentasjonen og vurderingene overføres fra forskersamfunnets egne forskningsetiske organer til advokater og dommere i rettssalen, kan oppmerksomheten bli for ensidig rettet mot rent formelle lover og regler. Mer uformelle, men likevel grunnleg gende etiske normer kan komme i bakgrun nen. En slik juridifisering av forskningsetikken kan være særlig problematisk dersom den også bringes ut av rettssalen og preger den offentlige debatten om forskningsetiske spørsmål. Dersom forskningsetikken begrenses til rent juridiske vurderinger, kan det i verste fall bli vanskeligere å forebygge brudd på de forskningsetiske nor mene i videre forstand. I praksis er det ikke alltid like enkelt å etter leve de forskningsetiske normene. Disse nor mene er først og fremst ideelle krav, og det kan av og til være uklart hvilke praktiske implikasjoner de har. Det kan også hende at ulike normer har

forskjellige og til dels motstridende praktiske implikasjoner. Samfunnsvitenskapen kan der med komme opp i ulike typer forskningsetiske dilemmaer som forutsetter en nærmere avvei ning av ulike normer og kanskje kompromisser mellom forskjellige hensyn.

Samfunnsvitenskap som prosess: Oversikt over bokens innhold I dette kapitlet har vi gjennomgått et eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie som viser hvordan viktige samfunnsforhold kan studeres ved hjelp av ulike metoder og forskjellige typer av data. Vi har gitt en mer generell beskrivelse av hva samfunnsvitenskap er, med særlig vekt på hvordan vitenskapen om samfunnet avgrenser seg fra andre vitenskaper, og hvordan den er inn delt i forskjellige fag. Videre har vi drøftet noen sider ved forholdet mellom samfunnsvitenska pen og samfunnet, og vi har sett på forholdet mellom fakta og verdier samt en del forsknings etiske spørsmål. Alt dette dreier seg om grunnleggende premis ser for utviklingen av samfunnsvitenskapelige metoder og generelle problemer i forbindelse med bruken av disse metodene. I neste kapittel videreføres diskusjonen om slike premisser og problemer. Der legges hovedvekten på hvilken rolle metodene spiller i den samfunnsvitenska pelige virksomheten. Mens kapittel 1 handler om samfunnsvitenskapens forhold til samfunnet, retter kapittel 2 søkelyset mot metodenes plass i samfunnsvitenskapen. Etter en avklaring av hva som kjennetegner vitenskapelige metoder, tar vi opp noen sentrale spørsmål som melder seg når slike metoder skal brukes i studier av sam funnsforhold, og vi drøfter hvilken betydning

KAPITTEL 1

metodene har i den samfunnsvitenskapelige kunnskapsutviklingen, sammenliknet med teori og empiri om samfunnet. Disse metodologiske perspektivene er felles for samfunnsvitenskapen som helhet. Likevel finnes det metodologiske forskjeller mellom ulike samfunnsvitenskapelige fag og mellom forskjellige faglige tradisjoner innenfor hvert fag. De forskjellige metodologiske perspektivene kan tillegges ulik vekt, og synspunktene på dem kan variere. I kapittel 3 skal vi se nærmere på metodologiske perspektiver knyttet til forskjel lige samfunnsvitenskapelige fag og tradisjoner. Innledningsvis påpekte vi at samfunnsvi tenskapen består av de metodene som utvikles og utnyttes i forskningen om mennesker i ulike typer samfunn, samt den kunnskapen og de teoriene som denne forskningen resulterer i. Byråkratistudien til Blau som ble beskrevet inn ledningsvis, viser at den samfunnsvitenskapelige forskningen utgjør en prosess. Denne prosessen kan betraktes ut fra både kortsiktige og langsik tige tidsperspektiver. Hver enkelt studie eller undersøkelse kan sees som en kortsiktig prosess som kaster lys over avgrensede samfunnsmes sige forhold. Selve studien til Blau utgjør en slik kortsiktig prosess, selv om den pågikk i noen år, fra planleggingen og det første feltarbeidet i 1948 til avslutningen og innleveringen av doktorav handlingen i 1952. Til sammen utgjør de mange studiene over tid en langsiktig prosess som bidrar til stadig bedre forskningsmetoder, stadig mer omfat tende empirisk kunnskap og stadig mer inngå ende teoretisk forståelse av samfunnet som helhet. Oftest skjer denne vitenskapelige utvik lingen gradvis og kumulativt, men av og til kan enkelte studier bidra til en helt ny forståelse,

slik at tidligere tilnærminger og forskningsre sultater må forkastes. Slike store forandringer kalles paradigmeskifter (Kuhn 1970). Studien til Blau inngår i en langsiktig samfunnsviten skapelig prosess for utforskning av byråkratiets kjennetegn og virksomhet i samfunnet. Denne prosessen startet med Webers analyser tidlig på 1900-tallet og pågår fortsatt. Gjennom denne omfattende vitenskapelige prosessen utvides vår innsikt i byråkratiet og dets utvikling under ulike samfunnsforhold, samtidig som metodene for å gjennomføre byråkratistudier blir fornyet og forbedret. Samfunnsforskningen har med andre ord ikke bare sosiale prosesser som sitt sentrale emne område, men denne forskningen er også i seg selv en viktig sosial prosess. I denne første delen av boken (kapitlene 1–3) drøfter vi som nevnt en del grunnleggende premisser og generelle proble mer i tilknytning til denne forskningsprosessen. Resten av boken er i hovedsak organisert med referanse til de ulike elementene som den sam funnsvitenskapelige forskningsprosessen består av. Hensikten er å presentere og drøfte metoder og metodeproblemer i tilknytning til forsknings prosessens ulike hovedelementer. Del II (kapitlene 4–7) fokuserer på utforming av problemstillinger og tilnærminger for empi riske undersøkelser. Først skal vi i kapittel 4 gjennomgå hvilken betydning problemstillinger har i forskningsprosessen, hva som kjennetegner ulike typer problemstillinger, og hvordan pro blemstillinger formuleres, spesifiseres og presi seres. Dernest skal vi se hvordan vi kan utforme en tilnærming eller et opplegg til empirisk under søkelse av de problemstillingene som skal bely ses. Viktige spørsmål er hvilke enheter som skal analyseres, og hva slags informasjon vi trenger

Vitenskapen om samfunnet

om disse enhetene. Mens utvelging av enheter drøftes i kapittel 5, blir utvelging av informasjon gjennomgått i kapittel 6. I neste omgang må vi vurdere hvilke kilder vi kan henvende oss til for å få den informasjonen vi trenger, hva slags data vi skal innhente fra kildene, og hva slags under søkelsesopplegg som skal utformes for å foreta datainnsamlingen. Disse elementene i fors kningsprosessen gjennomgås i kapittel 7. I bokens del III (kapitlene 8–15) rettes søkely set mot produksjon av data. Hvordan går vi fram for å samle inn data, og hvilke problemer står vi overfor i forbindelse med datainnsamlingen? Vi skal ta for oss disse spørsmålene i tilknytning til de ulike oppleggene for innsamling av data. I kapitlene 8–10 skal vi gjennomgå de tre undersø kelsesoppleggene for kvalitativ datainnsamling – deltakende observasjon, uformell intervjuing og kvalitativ innholdsanalyse. I kapitlene 11–13 skal vi ta for oss undersøkelsesoppleggene for kvantitativ datainnsamling – strukturert obser vasjon, strukturert utspørring og kvantitativ innholdsanalyse. I kapittel 14 skal vi oppsum mere forskjellene mellom kvalitativ og kvan titativ datainnsamling og diskutere fire ulike strategier for å kombinere de to datatypene. Uansett hva slags data vi skal bruke, og uansett hvordan datainnsamlingen er gjennomført, må vi vurdere hvor gode disse dataene er. I kapittel 15 gjennomgår vi hvordan slike kvalitetsvurde ringer av data kan foretas, og hvilke kriterier som legges til grunn for slike vurderinger. Reliabilitet og validitet er to viktige kvalitetskriterier som blir viet spesiell oppmerksomhet i denne gjen nomgangen. Vurderinger av datakvalitet blir drøftet for både kvalitative og kvantitative data. I del IV (kapitlene 16–20) tar vi for oss analyse av data. Først gir vi i kapittel 16 en oversikt over

viktige framgangsmåter, muligheter og proble mer knyttet til analyse av kvalitative data. Der nest skal vi i kapitlene 17–19 gi en tilsvarende framstilling av sentrale metoder og metode problemer i tilknytning til analyse av kvantita tive data. Vi tar for oss indekser og fordelinger i kapittel 17, sammenhenger mellom variabler i kapittel 18 og statistisk generalisering i kapittel 19. Etter at vi på denne måten har drøftet analyse av kvalitative og kvantitative data hver for seg, skal vi så i kapittel 20 se på en del strategier og problemer som er viktige når vi skal analysere kombinasjoner av de to datatypene. Mens bokens del IV handler om sentrale tek nikker, metoder og strategier for analyse av ulike datatyper og datakombinasjoner, diskuterer vi i del V (kapitlene 21–23) hvordan resultatene av disse analysene kan sees i lys av mer generelle analytiske perspektiver som er vanlige i sam funnsvitenskapelige studier. Slike analytiske perspektiver refererer dels til hva slags sam funnsmessige forhold som vektlegges i analysen, dels til hva slags kunnskap om samfunnsforhol dene som utvikles gjennom analysen. I kapittel 21 skal vi ta for oss tre analytiske perspektiver som legger vekt på utvikling av ulike typer kunn skap. Dette dreier seg om beskrivelse, forklaring og forståelse av samfunnsmessige forhold. Kapit lene 22 og 23 handler om analytiske perspektiver som legger vekt på ulike typer samfunnsforhold. I kapittel 22 rettes søkelyset mot tre fundamen tale perspektiver i studier av samfunnet: tid, rom og nivå. Tidsperspektivet diskuteres med henvisning til studier av sosiale prosesser og samfunnsmessige endringer. Romperspektivet blir behandlet med særlig vekt på komparative studier, der vi sammenlikner forhold i ulike sam funn. Nivåperspektivet drøftes med referanse til

KAPITTEL 1

forholdet mellom samfunnsmessige fenomener på mikronivå, særlig knyttet til individer og min dre grupper, og fenomener på makronivå, spesielt i tilknytning til institusjoner og strukturer i det større samfunnet. Mens empiriske analyser ofte dreier seg om egenskaper ved ulike sosiale enhe ter, slik som individer eller organisasjoner, skal vi i kapittel 23 utvide perspektivet til analyser av relasjoner mellom slike enheter. Vi skal vise hvor dan analyser av relasjoner kan avdekke større sosiale nettverk, og hvordan slike nettverk kan forstås som viktige samfunnsmessige strukturer. Til grunn for denne organiseringen av boken ligger en inndeling av den samfunnsvitenska pelige forskningsprosessen i følgende hoved elementer: utforming av problemstilling og tilnærming, produksjon av data, analyse av data samt valg av analytisk perspektiv. Alle disse ele mentene er viktige i den langsiktige prosessen som den samlede utviklingen av samfunnsvi tenskapen representerer. En vanlig eller typisk empirisk undersøkelse vil også omfatte alle de hovedelementene som framheves her. Dette gjelder imidlertid ikke alle samfunnsvitenska pelige studier. Som vi har påpekt, finnes det for eksempel rent teoretiske studier som ikke inkluderer produksjon eller analyse av empi riske data. Det finnes også en god del empiriske studier som gjennomføres uten produksjon av nye data. Slike studier bygger isteden på forelig gende data som er samlet inn tidligere, ofte av andre enn forskeren selv. Rekkefølgen mellom de ulike elementene i forskningsprosessen kan også variere fra undersøkelse til undersøkelse. Riktignok er det slik at presentasjonen i denne boken følger en rekkefølge mellom elementene som tilsvarer rekkefølgen i en vanlig eller typisk empirisk

undersøkelse: Først formuleres en eller flere problemstillinger med utgangspunkt i teori og tidligere forskning. Dernest utformes en tilnærming eller et undersøkelsesopplegg. Så gjennomføres datainnsamling og dataanalyser. Til sist blir analyseresultatene fortolket ut fra mer generelle analytiske og teoretiske perspek tiver. I mange tilfeller kan imidlertid rekkeføl gen mellom elementene i forskningsprosessen være annerledes. For eksempel finnes det en del forskningsopplegg som starter med produksjon av data uten at det er formulert noen klar pro blemstilling, og analysene av disse dataene kan resultere i problemformulering istedenfor mer teoretisk funderte konklusjoner. Det er heller ikke alltid like lett å identifisere en bestemt rekkefølge mellom de ulike elemen tene i forskningsprosessen. Her finnes det klare forskjeller mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger. I typiske kvantitative studier framstår de ulike elementene i forskningspro sessen langt på vei som atskilte faser i prosessen. Problemstillingene formuleres før undersøkel sesopplegget utformes. Først når dette er gjort, starter dataproduksjonen, og analyser og for tolkning tar ikke til før hele datamaterialet fore ligger. I typiske kvalitative studier finnes det ikke en slik entydig faseinndeling av forskningspro sessen. Dette illustreres tydelig av de kvalitative delene av byråkratistudien til Blau. De ulike elementene i prosessen er ikke klart atskilt i tid, men forekommer dels parallelt og samtidig, dels om hverandre i stadig skiftende rekkefølge. Etter en foreløpig problemformulering og en første utforming av tilnærming eller opplegg kan en starte med datainnsamlingen. Datamaterialet analyseres og fortolkes etter hvert som det sam les inn. Analysene og fortolkningen bidrar ikke

Vitenskapen om samfunnet

bare til økende innsikt i de fenomener som stu deres. Samtidig får forskeren også stadig bedre forståelse av hvilke nye data som det etter hvert vil være fruktbart å produsere og analysere. Dette kan også føre til at problemstillingen pre siseres eller revideres i løpet av undersøkelsen. I denne boken skal vi drøfte metoder og metodeproblemer i tilknytning til de ulike ele

mentene i forskningsprosessen. Forskjellene og forholdet mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger vil være et gjennomgangstema i drøftingen. I utgangspunktet er det derfor sær lig grunn til å merke seg at ulikhetene mellom de to tilnærmingene ikke bare knytter seg til de enkelte elementene i forskningsprosessen, men også til forskningsprosessen som helhet.

Hovedpunkter • Samfunnsvitenskap handler om mennesker i ulike typer samfunn, ikke bare om enkeltmennesker og grupper i samfunnet, men også om samfunnet som helhet. Samfunnsvitenskapen er basert på syste matisk forskning om slike emner og omfatter de kunnskaper, teorier og metoder som utvikles i til knytning til denne forskningen. • Det finnes ulike samfunnsvitenskapelige fag og ulike perspektiver, teorier og metoder innenfor hvert fag. Boken tar sikte på å presentere et felles metodegrunnlag for samfunnsvitenskapen som helhet. Forholdet mellom kvalitative og kvantita tive studier er et gjennomgangstema. • Vi kan framheve tre hovedoppgaver for samfunns vitenskapen: 1. analytisk oppgave 2. kritisk oppgave 3. konstruktiv oppgave • Samfunnsforskeren er både deltaker og tilskuer i samfunnet.

• Kvalitative og kvantitative data er komplementære og kan kombineres. • Forholdet mellom fakta og verdier er et viktig tema i debatten om samfunnsvitenskapelige metoder. • Vi vektlegger tre grunnleggende prinsipper for samfunnsvitenskapelig virksomhet: 1. Samfunnsvitenskapen bygger på sannhet som en overordnet verdi. 2. Oppfatninger av sannhet i samfunnsvitenska pen er teoretisk, metodologisk og kontekstuelt forankret. 3. Vurderinger av sannhet i samfunnsvitenskapen bygger på rasjonelle og logiske kriterier. • Forskningsetiske normer er viktige i all vitenskap: 1. offentlighet 2. organisert skepsis 3. uavhengighet 4. universalisme 5. originalitet 6. ydmykhet 7. redelighet

KAPITTEL 1

Anbefalt litteratur Alver, Bente Gullveig, Tove Ingebjørg Fjell & Ørjar Øyen (red.) (2007): Research Ethics in Studies of Culture and Social Life. Helsingfors: Academia Scientiarum Fennica. Blau, Peter M. (1963): The Dynamics of Bureaucracy. A Study of Interpersonal Relationships in Two Government Agencies (revised edition). Chicago: The University of Chicago Press. Christie, Michael (2006): «Transdisciplinary Research and Aboriginal Knowledge». The Australian Journal of Indigenous Education 35: 78–89. Engelstad, Fredrik, Carl Erik Grenness, Ragnvald Kalleberg & Raino Malnes (1998): Samfunn og

Gorton, William A. (2010): «The Philosophy of Social Science», i Internet Encyclopedia of Philosophy (http://www.iep.utm.edu/soc-sci/). Grimen, Harald (2004): Samfunnsvitenskapelige tenkemåter (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Lewis-Beck, Michael, S., Alan Bryman og Tim Futing Liao (red.) (2004): The Sage Encyclopedia of Social Science Research Methods. London: Sage. May, Tim (2011): Social Research: Issues, Methods and Process (fourth edition). Buckingham: Open University Press. Østerberg, Dag (1988): Metasociology: An Inquiry

vitenskap: Samfunnsfagenes fremvekst, oppgaver

into the Origins and Validity of Social Thought.

og arbeidsmåter (2. utgave). Oslo: Ad Notam

Oslo: Universitetsforlaget.

Gyldendal.

SI GMUND GRØ NMO

Foto: Paul Sigve Amundsen / UiB

Ordlisten med rundt 250 begrepsdefinisjoner og oppsummeringen av hovedpunktene for hvert kapittel gjør fremstillingen svært leservennlig.

SAMFUNNSVITENSKAPELIGE METODER 2 . UTGAV E www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1818-9

,!7II2E5-abibij!