Refleksjoner om relasjoner Jacob Cilius Vinsten Christiansen Lennart Lorås FORORD AV FINN USESKÅRDERUDT!
Jacob Cilius Vinsten Christiansen Lennart Lorås UT!SE Refleksjoner om relasjoner
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: Grafisk978-82-450-3757-9produksjon:John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © shutterstock: New Africa Spørsmål om denne boken kan rettes til: bareUtenMaterialetwww.fagbokforlaget.noEllerTlf.:5068KanalveienFagbokforlaget51Bergen55 38 88 00e-posttil:fagbokforlaget@fagbokforlaget.noervernetetteråndsverkloven.uttrykkeligsamtykkeereksemplarfremstillingtillattnårdeterhjemleti lovelleravtalemedKopinor.
Jeg leser denne boken som et varsko, altså utropstegnet, men først og fremst som en vennlig guide til hvor vi bør rette oppmerksomheten.
Forord KJÆRLIGHETEN ER EN VILJESHANDLING Om balansekunster
Finn ForfatterneSkårderudavdenne
boken innleder med et imperativ, altså tittelen SE UT! Å se ut betyr ikke minst å se på andre mennesker med kjær lig interesse. Undertittelen «Refleksjoner om relasjoner» viser at forfatterne har observert og tenkt seg frem til at det er noen alvorlige ubalanser i samtidskulturen. De er samtidsdiagnostisk bekymret. Med sine refleksjoner i denne boken vil de bidra til bedre balanser.
5
ALENE OG SAMMEN
Jeg vil forsøke å trekke noen store linjer. Enhver kultur på kloden balanserer alltid og uunngåelig mellom alene og sammen. Vi sier gjerne at noen kulturer er mer kollektivistiske, som en del asiatiske, mens andre, som våre vestlige, er mer individualistiske. Innenfor vår egen verdensdel er det nok forskjeller på italienere og skandinaver. Eksempelvis sier forskningen at den statistiske risikoen for ensomhet er større i Italia enn i Norge. Fordi kulturen der er mer gruppeorien tert, sammen, gjør det ekstra vondt når man faller ut av fellesskapene. Å løfte frem individet, altså alene, som et juridisk, økonomisk og psykologisk subjekt, har vært og er helt sentralt i det store vestlige moderne prosjektet. «Hiin enkelte», for å låne fra den store danske tenkeren Søren Kierkegaard, trer frem. Det gir oss friheter som vi nyter hver eneste dag. Men som lege vet jeg meget godt at det ikke finnes virkninger uten bivirkninger. Det gjelder både om det er mer sammen eller mer alene. Enhver kultur produserer også sitt eget ubehag. Hvordan balanserer vi i dag mellom alene og sammen? Hva er våre ubehag?
6 ut!Se
Jeg leser denne boken og ikke minst tittelens effektive beskjed som en bekymring for at det for tiden kan bli i meste laget selvsentrerte blikk på oss selv. Empirisk har de absolutt sitt på det tørre.
En rekke kloke samtidsdiagnostiske forfattere har beskrevet de aller siste tiårenes dreining fra et forbudssamfunn til et påbudssamfunn
. Andre navn for forbudstidene er slike som disiplinsamfunnet eller lydighetssamfunnet. Dette er den franske filosofen Michel Foucaults
7
verden med forbud, restriksjoner og utstøtelse, og altså nå langt på vei et tilbakelagt stadium.
Nå lever vi i stedet i et mulighetssamfunn. Det er færre galehus, kaserner og fabrikker. Forbudssamfunnet handlet mye om neiet.
handlingSviljeenerKjærlighetenForord:
Negativiteten uttrykte seg som begrensninger. Forventningen til individet var lydighet – å skulle. I stedet har vi nå flere kontorbyg ninger, konsulentbyråer, kjøpesentre og sentre for fitness. Nå er det langt større vekt på jaet. Nå handler det ikke like mye om begrensningene, men om mulighetene – og verbet å kunne. Begreper som innovasjon, motivasjon, kreativitet og prosjekt er ikke bare honnørord, men de blir løftet til å bli nye normer. SELVSelvet er definitivt knyttet til individualisering. I større grad blir vi ansvarlige for oss selv som vårt eget prosjekt. I takt med frigjøringen fra en rekke ytre autoritetsformer har det sosiale idealet om personlig autonomi blitt solid rotfestet hos oss. 1990-årene tidfestes som perioden hvor selvutvikling blir en ny norm for det vestlige subjektet. Med det følger at det psykologiske selvet i økende grad blir et bindestreksord. Det er eksempler som selvfølelse, selvtillit, selvstendighet, selvverd, selvaksept, selvrealisering, selvoptimalisering, selviscenesettelse, selvledelse, selvinnsikt og mange flere. Men så rammer kulturens ubehag i form av at mange negative følger med, som selvkritikk. Og det finnes noen klinisk meget
Nye tider er ikke bare nye muligheter for individet, men også plikter. Når noen anvender et begrep som påbudssamfunnet, er det med henvisning til at det oppleves som et kulturelt påbud om å jobbe med å bli en bedre versjon av seg selv. Og noen kjenner på et lykkepåbud. Man bør kjenne på glede og positivitet.
Det er forskjellige mulige dårlige konsekvenser av en slik tidsånd. Én er simpelthen utmattelsen. Det kan bli for mye positivitet. Et annet u-ord er utilstrekkelighet. Psykologisk selvutvikling er vanskelig å måle, og det kan bli vanskelig å si at nå er det godt nok. Det er relevant at det globalt er økende forekomster av depresjon. Depresjonens negativitet er antitesen til det positive. Tempo blir erstattet av depresjonens treghet. Psykologisk og sosial oppdrift blir knelt av depressive nedturer. Igjen er det påminnelsen om at virkninger
8 ut!Se alvorlige vonde varianter, som selvskade, selvsult, selvdestruksjon, selvfornedrelse og selvmord.
Dette er ikke en ordlek. Mye kleber til selvet. Det er alvor. Jeg siterer fra Erlend Loes samtidsdiagnostiske roman Naiv. Super om
den psykologisk overbelastede hovedpersonen som kollapset. Han knakk sammen på sin tjuefemårsdag etter å ha tapt i krokket. Det handlet selvfølgelig ikke om krokett. «Dette var ikke tull. Det var ikke TV2». Han kom seg etter hvert som han ble bedre til å balansere evner og forventninger.
UTMATTELSEN
sjelden kommer uten bivirkninger. Depresjon som samfunnspatologi kunne få oss til å reflektere nettopp over kollektive belastninger.
handlingSviljeenerKjærlighetenForord:
9
DE ANDRE En annen dårlig konsekvens er det som er et helt sentralt tema i denne boken: oppmerksomheten henimot de andre. Vi har begren set med oppmerksomhet. Mer på noe blir raskt til mindre på noe annet. Mer på meg blir mindre på deg. Mer på mine bekymringer blir mindre på barna. Regnestykket er ikke helt så enkelt, og jeg kommer tilbake til dette. Slike underskudd kan igjen ramme på forskjellige vis. Det kan ramme medfølelse med og innlevelse i den andre. Vi anvender ofte ordet empati. Jeg velger her en empirisk tilnærming. Jeg har hentet frem en vitenskapelig rapport. Studien er fra 2011 og har fått mye oppmerksomhet. Samfunnsforskerne Konrath, O’Brien og Hsing
Det skaper igjen et materielt grunnlag for hjelp og støtte. Psy kologprofesjonen ekspanderer betydelig, vi får nye hjelpere som coacher og personlige trenere og ikke minst en omfattende selvhjelpsindustri. Mye av dette kan av den rådgitte, coachede og personlig trente personen selv oppleves som bra og nyttig. Men det bør også stilles spørsmål om når løsningene også kan være en del av problemet.
Men individualiseringens alene gjør at både den deprimerte selv og det kollektive viet tolker og møter dette mulige sosiale dilemmaet som den enkeltes lidelse.
KJÆRLIGHETSARBEIDET
Resultatene lover ikke godt for den amerikanske innlevelsen og omtanken. Da forskerne regnet på sine resultater, fant de et fall i Empathic Concern på 48 % fra 1979 til 2009. Det tilsvarende tallet for Perspective Taking var et fall på 34 %. Og så diskuterer de hva dette kan handle om. En kjenning og gresk halvgud dukket opp, Narcissus. Der hvor omtanken går ned, er det tilsvarende stigning for å kare til seg. Meg selv først. De nevner også, og slett ikke overraskende, økt konkurranse og økte forventninger om å prestere og gjøre suksess i skole og arbeidsliv. Og de sosiale mediene blir på slutten av forskningsperioden en ny og viktig omgangsform. Der handler det ikke minst om å skulle fremstille seg selv på vellykkete vis. SE PÅ MEG! Det hele lyder troverdig, og derfor særdeles urovekkende. Vi kan forsvare oss med at dette er USA.
Og det rammer kjærligheten. Det rammer fordi moden kjærlighet, som ikke er det samme som følelsesstormene i romantisk kjærlighet,
10 ut!Se
ved University of Michigan har studert hvordan det står til med empatien blant amerikanske collegestudenter. Forskerne har samlet til sammen 72 tidligere studier. Nesten 14 000 studenter er involvert i perioden fra 1979 til 2009. De er blitt målt på variablene Empathic Concern og Perspective Taking. Den første, Empathic Concern, fanger opp det emosjonelle, innfølelsen i andre. Den andre, Perspe ctive Taking, handler om å kunne tenke seg hvordan andre har det.
handlingSviljeenerKjærlighetenForord:
11
tatt vet vi jo det selv. Men vi kan bli tryggere i vår viten når vi også vet at solide tenkere allerede har tenkt om slike
svært mye handler om å gi og ikke primært være opptatt av å få. Kjærligheten er en jobb, og den må prioriteres. Vi må ville den, og vi må nok ville den ekstra mye i vår ubalanserte tidsånd. Det kan være verdt det av forskjellige grunner. Bedre forhold er i seg selv en belønning. Men en del lykkeforskning sier at det er mer å hente i sjenerøsitet enn i å ta imot. Jeg skrev ovenfor at regnestykket om oppmerksomhet kanskje ikke er så enkelt. Mer på andre kan faktisk betyr mer også på meg. Jeg tror ikke det er en romantisk idé. Gjensidigheten i tilknytning er ofte synonymt med det vi kaller mening. SELVE MØTET Boken SE UT! er en reaksjon på at det har blitt mye SE INN! Samtidig er det viktig at vi ikke gjør disse to blikkretningene til sterke motsetninger. De kan være det. Men et klokere perspektiv er å forstå dem som komplementære – og forsøke å finne de sunne og vitaliserende balansene. De utfyller hverandre. Det finnes ikke et meg uten et deg. Om vi ser (for) mye innover, kan vi bli forvirret over hva vi finner eller snarere ikke finner. Det kan bidra til frustra sjon og tomhet. Om vi ser (for) mye utover, kan vi risikere underkastelse og selvutslettelse.Strengt
12 ut!Se
Sentrale verk er Sources of the Self. The Making of Modern Identity fra 1989 og The Ethics of Autenticity fra 1991. Han diskuterer vår tids
fenomener. Den tyske filosofen Hegel sa det meget klart. Vi finnes bare som individer i den grad vi er sosiale. Den kanadiske filosofen Charles Taylor har blitt en meget viktig referanse når vi skal beskrive moderne identitet. Han evner virkelig å tenke komplekst og får med seg både modernitetens muligheter og friheter og dens ubehag.
tydelige krav til å være autentisk. Å være autentisk og tro mot seg selv er for ham å være tro mot noe som er skapt i fellesskapet. Du er ikke fantastisk bare fordi du er deg. En følelse er ikke nødvendigvis en sannhet. Følelsene er grunnleggende motivatorer i våre liv. Men de er ikke nødvendigvis gode argumenter i verdige samspill med andre. Andre kan ha mer moralsk rett. Den østerrikske og jødiske religionsfilosofen Martin Buber blir også ofte referert til for sine nærmest poetiske formuleringer i boken Jeg og Du fra 1923. Dens enkle hovedidé er at jeg kun kan bli et virkelig menneske i møte med et Du. Gjør vi ikke det hver dag, da? Nei, skriver han. Vi møter ofte andre som et Det, et objekt og et tingliggjort menneske. Dette Detet kan være en både spennende og tiltrekkende ting, men like fullt en gjenstand for nytte og bruk. Og vi kan møte oss selv som et tingliggjort Det, altså en samling egenskaper og ferdigheter – i beste fall nyttige sådanne. Men da kan vi miste oss selv som person. Skillet mellom Det og Du er for Martin Buber kvalitativt forskjellig. Jeg–Du er et møte i form av nærvær.
.
Alene er på hans engelsk blitt til self-definition, mens sammen er blitt til hans relatedness. Dette svarer til en viss grad til balansen mellom avstand og nærhet, om vi bruker denne metriske metaforen.
Så selvfølgelig – og så komplisert. En gang til: Det er vanskelig å forestille seg utviklingen av et modent selv, rikt og helt, uten hjelpen av sunne nære forhold. Og det er tilsvarende åpenbart at modne og gjensidige mellommenneskelige forhold ikke kan utvikles uten et menneske med ganske klare opplevelser av egen identitet og sammenhengende fortellinger om seg selv, altså selv-definering. Hvordan denne balansen utspilles gjennom hele livet, definerer simpelthen hvem vi er.
UTVIKLINGSPSYKOLOGIEN
På jakt etter kjærligheten kan vi igjen søke tilbake i den euro peiske idéhistorien. Blatts modell har en forgjenger i filosofen Imma nuel Kants to grunnleggende moralske krefter, kjærlighet og respekt. De kan altså leses som andre begreper for samme balansekunst. Kjærligheten handler om den modne fellesskapsfølelsen, slik respekten viser til at vi kan se hverandre som atskilte, og at jeg respekterer deg som en annen.
13
Vi kan også nærme oss slike balansekunster via utviklingspsykolo gien. Budskapet er absolutt det samme, men nå med mye oppdatert psykologisk empiri. Jeg har hatt stor nytte av en tykk bok av den amerikanske psykologen og psykoterapeuten Sidney J. Blatt: Polarities of experience
-
handlingSviljeenerKjærlighetenForord:
-
På papiret ser dette bra ut, altså på det papiret som dette forordet er trykket på. Balansekunst er et vakkert ord. Men det er jo i prak tiseringen det blir vanskelig. Kjærligheten er usaklig. Vi trenger hverandre. Avhengigheten er faktisk en stor gave til oss. Men når vi tillater avhengigheten, følger sårbarheten med på kjøpet. Og igjen skaper tidsånden en del aktuelle problemer. Vi lever i en prosjekt- og prestasjonskultur. Kjærligheten risikerer også å bli et prosjekt og en prestasjon. Ekteskapet var i sin tid interessebasert, først og fremst økonomisk. En «romantisk revolusjon» brakte en ny norm om at dette parforholdet ikke lenger skulle baseres på interesse, som penger og slekta, men på kjærligheten selv. I slike rene forhold skal kjærligheten både være sin egen årsak og virkning. Vi elsker hverandre fordi vi elsker å elske. Kjærligheten skal være en både selvmotiverende og selvbegrunnende kraft. Dette var historisk nytt, på mange måter absolutt en ønsket frigjøring. Men i kjølvannet fulgte også en del problemer.
14 ut!Se TIDSÅNDENS BENSPENN
Ett slikt problem er bruddene – skilsmissene. Nye friheter sier at partnere i større grad kan velges. Men da kan de også velges bort. Relasjoners uro i dag handler ikke minst om forventningene. Det kan være det brutale: Får jeg nok ut av det? I en nyliberal økonomi får vi gradvis et nyliberalt sjeleliv og dermed nyliberale familieliv. Møter mellom mennesker kan begynne å ligne økonomiske transaksjoner. Får jeg nok ut av dette? Er det nyttig? Lønner det seg, kan vi spørre kalkulerende?
Om vi kulturelt er ute av trening i andreinteresse, må vi erkjenne at det ikke kommer av seg selv. Vi har en jobb å gjøre. Andreinteresse hevdes altså her å være i den sunne selvinteressens tjeneste. I en bok fra 1998, Uro, siterte jeg min skarpsynte venn sosialantropologen
Det som handlet om å sikre økonomien og makt, handler nå langt mer om å sikre psykologisk utvikling. Eller i verste fall å forhindre psykologisk skade på oss selv, barna og de nærmeste.
handlingSviljeenerKjærlighetenForord:
Tian Sørhaug om at «motsetninger mellom egoisme og altruisme forsones gjennom at altruisme blir egoisme: det er gjennom å gjøre noe for den andre at jeg gjør noe for meg selv. Likeledes blir kon trasten mellom fornuft og begjær utvisket, fordi i kjærligheten er det fornuftig å begjære».
Spørsmålene oppleves som høyst reelle. Vi har beveget oss fra nyttebaserte relasjoner til nye former for nyttebaserte relasjoner.
15
FORESTILLINGSEVNER
Som en del av jobben kan vi trene i det psykologiske språket. Vi snakker gjerne om behovene for å bli sett. Hva med behovene for å se? Det er jo det samme argumentet, men nå altså med vekt på at andre har behov for å bli sett av oss. Ja, et spedbarn og et lite barn har absolutt behov for å bli sett av trygge voksne – for at det selv etter hvert skal bli et modent menneske som behersker balansekunstene og blir en god seer.
Som fagfolk har vi etiske forpliktelser til å ha en kritisk årvåkenhet overfor oss selv og fagene våre. Den buddhistiske tradisjonen mind fulness kom til vestlig psykoterapi i 1950-årene via psykoanalytikere som Karen Horney og Erich Fromm. Dens vestlige suksesshistorie handler ikke minst om at den ble annammet av en nyere generasjon av kognitiv atferdsterapi. For en del mennesker er det en del god sinnsro å hente her. Men det er også blitt rettet mange former for kritikk mot tradisjonens inntreden, ikke bare i psykoterapi, men i skoler, på arbeidsplasser og i hverdagsliv. Én kritikk er nettopp individualiseringen av utfordringer som i sin grunn kan være sosiale, økonomiske eller politiske, altså en psykologisering av kulturen.
16 ut!Se
Et oppdatert faglig begrep er mentalisering. Én definisjon er å forsøke å se andre fra innsiden og seg selv fra utsiden. En god norsk
oversettelse er forestillingsevner. Kan jeg forestille meg hvordan du har det? Og hvordan forestiller jeg meg hvordan jeg har det? Gode
ANDREINTERESSEN Other-mindedness er således en sterkt undervurdert mental aktivitet sett i forhold til den kommersielle suksessen mindfulness. Dette er slett ikke et spark, men et lite hint. Hensikten med hintet i tråd med denne boken er å bidra til den menneskelige balansekunsten.
evner til mentalisering kan være grunnlaget for både empati, gode relasjoner – og kunst. Romanforfatteren forestiller seg stadig hvor dan det er å være i andres hoder og kropper.
handlingSviljeenerKjærlighetenForord:
Ole Jacob Madsen målbærer allment en slik viktig og nødvendig kritikk i norsk sammenheng med sine bøker og artikler om den terapeutiske kulturen. I Danmark har vi et lekent og faglig sterkt miljø rundt psykologiprofessor Svend Brinkmann.
Den amerikanske psykologiprofessoren Thomas Joiner går beinhardt ut i sin bok Mindlessness. The Corruption of Mindfulness in a Culture of Narcissism fra 2017. Han beskriver en voldsom kommersia lisering, og at tradisjonen med overdreven opptatthet av psykologisk selvutvikling og selvoptimalisering selv er en del av det problemet den hevder å løse. Psykoterapi er også et marked. En annen amerikansk professor, Ronald E. Purser, skriver i sin bok McMindfulness fra 2019 om hvordan tradisjonen er blitt «den nye kapitalismens åndelighet».
MODERLIG OG FADERLIG Jeg nøler noe med å anvende kjønnsmetaforer. Jeg har det fra andre. Det skumle med noen samtaler om kjønn er at de i disse dager kan bli i meste laget tempererte. Men her er det altså snakk om metaforer. En metafor er et språkbilde som henter fra ett domene for å beskrive et annet domene. Moderlig og faderlig er metaforene jeg viser til her. Gjennom det moderlige prinsippet er det særlig vekt på omsorg. Og det finnes et faderlig prinsipp som er mer rettet mot plikter, men også mot risiko, sjanser og litt farlig lek med barna. Slik språkbruk er hentet fra observasjoner om noen ikke uvanlige arbeidsfordelinger
Psykologiprofessor
17
18 ut!Se mellom foreldre. Og derfra anvender vi den på en rekke relasjoner i kulturen. Omsorgsfortellingene står sterkt om dagen. Igjen peker dette mye i retning av å få, mer enn å gi. Det vet vi som jobber i våre terapeutiske omsorgsyrker. Ikke for å komplisere, men her blandes også på uklare vis omsorgens mottakerside med det juridiske begrepet rettigheter. Altså retten til omsorg
LONE FRANK OG KJÆRLIGHETEN
Jeg avslutter med den danske profilerte vitenskapsjournalisten og forfatteren Lone Frank. Hun er absolutt relevant i dette forordet. Først litt bakgrunn. I 2020 publiserte hun boken Størst af alt. Om kærlighedens natur. Hun mistet sin mor som ung. Hennes kjærlige og lekne far levde hardt og ble heller ikke særlig gammel. Barn har hun ikke ønsket seg. Så døde hennes kjæreste Morten av kreft etter et kort sykeleie. Lone Frank satt der mutters alene, panikkslagen av sorg. Etter en stund besluttet hun seg for å lage et prosjekt av sin krise. Hun laget podkasten «Ingen elsker Lone Frank». Med seg selv som case ville hun finne ut mer om kjærligheten. Podkasten ble en stor suksess. Hun utvidet søket. Boken som fulgte, er både en lærd og personlig reise, om savn, seksualitet, sinnets synapser, nettdating og mye mer. Jeg intervjuet henne da boken kom. Jeg gjorde det for Aftenposten. Her gjengir jeg noen utdrag fra denne publiserte samtalen.
.
–Hva mener du med det?
–Hva har du lært?
–Jeg har lært mye om meg selv, må jeg si. Å ta kjærligheten for gitt kan ha en høy pris.
–Som barn var jeg omgitt av masse kjærlighet. Jeg fikk stadig høre at jeg var et fantastisk menneske. Ulempen ved en slik sikkerhet om å være elsket var at jeg ikke reflekterte så mye over hvordan jeg selv elsket, hvordan jeg ga tilbake til andre mennesker. Jeg tenkte lite over mine forhold, hva jeg følte, hvorfor jeg følte noe, og om det kunne være annerledes. Jeg var ikke nysgjerrig på meg selv. I stedet interesserte jeg meg for alt annet, for verden, diskusjoner og mitt arbeid.
viljeShandlingenerKjærlighetenForord:
19
–Jeg tenkte ikke på Morten som «mitt livs store kjærlighet». Så døde han. Det var som å bli slått hardt med en hammer. Jeg hadde ikke forstått hvor mye jeg hadde elsket denne mannen, og fortsatt gjør det. –Er det en anger, eller innsikt? At du hadde tatt det hele for gitt? –Ja, i sorgen og depresjonen innså jeg at jeg måtte endre mitt forhold til andre mennesker. For å få et ordentlig utbytte av kjærligheten, for å merke den ordentlig, er jeg nødt til å investere mer i den. Jeg var ett av disse menneskene med det store fokus på seg selv, hva man kan få av andre, inntil den intellektuelle, men særlig emosjonelle, innsikten om at man ikke er sin egen lykkes smed. Det kan lyde banalt, men jeg erkjente hvordan man virker i verden i kraft av at det er andre mennesker der.
–Skyldfølelse er ikke det verste, om den er passe dosert, og det er det riktige man føler skyld for.
20 ut!Se
– Er det noe tragisk i at det måtte kreftsykdom og død til for at du skulle nå den erkjennelsen?
–Jeg tror faktisk jeg er blitt et bedre menneske, som det er lettere å være sammen med. Jeg er blitt mer interessert i mennesker som hele mennesker med problemer, og når de gjør noe som irriterer meg, evner jeg bedre å se bort fra det.
***
– Ja, det er det. Jeg har neglisjert mennesker, eller ikke sett hvor gode de var for meg. Jeg synes det er viktig å erkjenne skyld for å komme videre. «Det her er faen meg for dårlig.»
Finn Skårderud er professor, psykiater og forfatter. Han er stifter og direktør i Villa SULT, Institutt for spiseforstyrrelser, og han er stifter og styreleder i Institutt for mentalisering.
En lang rekke bøker har de siste årene handlet om hvordan man kan bli mer oppmerksom på seg selv og egne behov – hvordan vi som individer kan komme i kontakt med og kanskje til og med «finne» oss selv. Denne boken har både den samme og den motsatte målsettingen. Forfatterne legger til grunn at vi blir til i de relasjonene vi involverer oss i, og for å finne oss selv bør vi ikke se inn, men ut! Ut mot de relasjonene vi har og involverer oss i, og ikke minst på alle de andre som er involvert. Boken tilbyr et nyansert og tankevekkende perspektiv på relasjoner og viser hvordan vi kan gjøre mer for å pleie dem vi tar del i – hvordan vi kan finne både oss selv og hverandre.
ISBN 978-82-450-3757-9
Vi tar alle del i relasjoner. Noen i mange, andre i få, men vi er alle på en eller annen måte forbundet med hverandre – genetisk og språklig, på kryss eller tvers. Vi puster inn den samme luften og drikker det samme vannet.
Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås er begge familieterapeuter og erfarne forfattere og foredragsholdere.
