Selskapsrett, 7. utgave (9788245043419)

SELSKAPSRETT ToreFOCUS7.utgaveBråthen

Tore Bråthen SELSKAPSRETT 7.utgave FAGBOKFORLAGET / FOCUS FORLAG OSLO 2022

Utgitt av Vigmostad & Bjørke AS i kommisjon for Focus Forlag AS. © Tore Bråthen og Vigmostad & Bjørke AS. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om Torekopiering.Bråthen: Selskapsrett 7.utg. 2022 ISBN: Grafisk978-82-450-4341-9produksjon:John Grieg, Bergen Andre aktuelle utgivelser fra Focus Forlag AS: Sverre F. Langfeldt, Tore Bråthen, Monica Viken og Stine Winger Minde: Lov og Rett for Næringslivet (lærebok) 29.utgave 2022 ISBN: 978-82-450-4292-4 Sverre F. Langfeldt (red.): Lov og Rett for Næringslivet (lovsamling) 29.utgave 2022 ISBN: 978-82-450-4293-1 Begge bøkene i kommisjon hos Vigmostad & Bjørke AS. Sverre F. Langfeldt: Oppgavesamling i Rettslære med løsningsveiledninger 12.utgave 2015 ISBN: 978-82-592-0052-5

Denne boken tar sikte på å gi en innføring i norsk selskapsrett. Dette preger både bokens ramme og innhold. Det er lagt stor vekt på hovedlinjer og sen trale spørsmål, og mindre på detaljspørsmål og mer kompliserte juridiske resonnementer. Spørsmål som har vært fremme i den offentlige debatt, har nok likevel fått noe ekstra oppmerksomhet.

Forord

Den som har behov for å gå grundigere inn i stoffet som presenteres i boken, henvises til Norsk Lovkommentar eller standardfremstillingene i sel skapsrett. Når det gjelder aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, er dette i første rekke M.H. Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (3. utg. ved Ole Andenæs, Stig Berge og Margrethe Buskerud Christoffersen, Oslo 2017), Aarbakke/Aarbakke/Knudsen/Ofstad og Skåre: Aksjeloven og allmennaksjeloven (4. utg., Oslo 2017), ajourført på Juridika.no. Standardverkene om ansvarlig selskap er særlig Aarbakke: Ansvarlige selskaper og indre selskaper (7. utg. v/Mag nus og Asle Aarbakke, Oslo 2010) og Woxholth: Selskapsloven (6. utg., Oslo 2005). For stiftelser henvises det til Woxholth: Stiftelser etter stiftelsesloven 2001 (Oslo 2002), mens standardverket om foreninger er Woxholth: Foreningsrett (4. utg., Oslo 2020). En kortfattet fremstilling finnes i Sverre F. Langfeldt, Tore Bråthen, Monica Viken og Stine Winger Minde: Lov og Rett for Næringslivet (29. utg. 2022) kap. 5. I tillegg til de ovennevnte standardfremstillingene finnes det monografier om spesielle emner, samt tidsskriftartikler – kanskje særlig i Nordisk Tidsskrift for Selskabsret (NTS) og Tidsskrift for Forretningsjus.

Som en konsekvens av bokens siktemål som innføringsbok, har tidligere utgaver ikke inneholdt noen litteraturhenvisninger i den løpende teksten. Tanken har vært at det skulle være enkelt å finne frem til referanser til relevant litteratur ved å bruke de ovennevnte lovkommentarene eller Gyldendal Retts data (Norsk Lovkommentar). I denne utgaven er det imidlertid innarbeidet enkelte henvisninger til standardlitteraturen på forskjellige områder. Utvalget av litteraturhenvisninger preges av bokens siktemål som lærebok. Vesentlig mer omfattende litteraturhenvisninger finnes i standardlitteraturen, lovkom mentarene og på Gyldendal Rettsdata (Norsk Lovkommentar).

6 Forord Under arbeidet med denne utgaven av boken har jeg mottatt verdifulle innspill fra mine gode BI-kollegaer og andre venner. Stor takk går til Kari Birkeland, Caroline D. Ditlev-Simonsen, Roy Kristensen, Morten Lund, Jenni Maria Nossum, Stine Winger Minde og Gurinder Kaur Sidhu, samt til advokatfullmektig Karoline Jakobsen og tingrettsdommer Marit Wenda Kjørsvik. Kommentarer og påpeking av feil og mangler mottas gjerne til Oslotore.brathen@bi.no.24. juli2022 Tore Bråthen

Innhold Lover og forskrifter .................................................................................. 17 Direktiver og forordninger 21 Kapittel 1 Forskjellige måter å organisere næringsvirksomhet 25 Kapittel 2 Eierformene ........................................................................... 28 2.1 Enkeltpersonforetak 28 2.2 Selskaper 30 2.2.1 Innledning 30 2.2.2 Selskap med ubegrenset deltakeransvar 31 2.2.3 Selskap med begrenset deltakeransvar 33 2.2.4 Selskap med blandet deltakeransvar 34 2.2.5 Andre betegnelser 36 2.3 Samvirkeforetak ............................................................................. 36 2.4 Sameier.......................................................................................... 37 2.5 Stiftelser ......................................................................................... 37 2.6 Ikke-økonomiske foreninger .......................................................... 41 2.7 Registrering av selskapsrettslige forhold i offentlige registre ........... 42 2.7.1 Forskjellige offentlige registre ........................................... 42 2.7.2 Enhetsregisteret................................................................ 42 2.7.3 Plikt og rett til å la seg registrere i Enhetsregisteret ........... 43 2.7.4 Organisasjonsnummer...................................................... 44 2.7.5 Foretaksregisteret ............................................................. 44 2.7.6 Betydningen av registreringen i Foretaksregisteret ............ 46 2.7.7 Regnskapsregisteret 46 2.8 Foretaksnavn 47 2.9 Digitalisering av selskapsretten 48

8 Innhold Kapittel 3 EU- og EØS-selskapsretten og norsk selskapsrett .................... 51 3.1 Harmonisering av europeisk selskapsrett ........................................ 51 3.2 Selskapers nasjonalitet ................................................................... 53 3.3 EU-selskapsretten og muligheten for å drive virksomhet i Norge gjennom filial («NUF») 55 3.4 EU-selskapsrett som felles grunnlag for nasjonal rett 57 3.5 SE-selskapet, forslagene til SPE og SUP 59 Kapittel 4 Aksjeselskap og allmennaksjeselskap 64 4.1 Innledning ..................................................................................... 64 4.1.1 Aksjelovene av 1997 .......................................................... 64 4.1.2 Aksjonærenes begrensede ansvar ...................................... 68 4.1.3 Innflytelsen fra nordisk selskapsrett .................................. 70 4.1.4 Innflytelsen gjennom EUs selskapsdirektiver mv. .............. 70 4.1.5 Skillet mellom aksjeselskaper (AS), allmennaksjeselskaper (ASA) og børsnoterte allmennaksjeselskaper (ASA) 75 4.1.6 Vinningsformålet og selskapets ansvar for bærekraft 79 4.1.7 Andre hovedhensyn bak aksjelovene 85 4.1.8 Aksjelovene som ramme for næringsvirksomhet – Corporate Governance 87 4.1.9 Vedtekter 95 4.1.10 Aksjonæravtaler 98 4.2 Stiftelse av AS og ASA 101 4.2.1 Stiftelse av AS og omdanning av AS til ASA 101 4.2.2 Forskjellige former for aksjeinnskudd –«kontantinnskudd» og «tingsinnskudd», motregning ... 103 4.2.3 Stiftelsesdokumentet ...................................................... 103 4.2.4 Stiftelsesutgifter .............................................................. 105 4.2.5 Andre opplysninger i stiftelsesdokumentet ..................... 105 4.2.6 Innbetaling av aksjeinnskudd.......................................... 107 4.2.7 Stiftelsen av selskapet ...................................................... 108 4.2.8 Melding av selskapet til Foretaksregisteret ...................... 108 4.2.9 Ansvar for ikke innbetalt aksjeinnskudd .......................... 111 4.2.10 Avtaler inngått i forbindelse med at selskapet stiftes ........ 111 4.3 Aksjonær, aksje og aksjebevis ........................................................ 113 4.4 Aksjonærrettigheter 116 4.4.1 Aksjonærenes økonomiske rettigheter, forvaltningsrettigheter og disposisjonsrettigheter 116

Innhold 9 4.4.2 Individualrettigheter og minoritetsrettigheter ................ 117 4.4.3 Aksjeklasser .................................................................... 121 4.4.4 Varsler og meldinger fra selskapet til aksjonærene .......... 123 4.4.5 Varsler og meldinger fra aksjonærene til selskapet .......... 124 4.5 Aksjeeierbok og aksjeeierregister ................................................. 125 4.6 Omsetning og pantsettelse av aksje i AS og ASA ........................... 126 4.6.1 Aksjenes omsettelighet ................................................... 126 4.6.2 Nærmere om avtaleregulering av «exit» .......................... 128 4.6.3 Aksjonærrettighetene ved aksjeovergang i AS og ASA ..... 129 4.6.4 Meldeplikt, «flagging» og tilbudsplikt ............................. 131 4.6.5 Nærmere om samtykkekrav ved aksjeovergang i AS 132 4.6.6 Vedtektsfestet krav om samtykke i ASA 139 4.6.7 Forkjøpsrett mv. i AS 140 4.6.8 Vedtektsfestede personklausuler i AS og ASA 142 4.6.9 Pantsettelse av aksjer 143 4.7 Selskapets erverv av egne aksjer 144 4.8 Innløsning og utelukkelse fra AS 147 4.8.1 Aksjonærenes rett til å bli innløst 147 4.8.2 Aksjeselskapers rett til å utelukke aksjonærer 149 4.9 Tvangsinnløsning av aksje 151 4.9.1 Tvangsinnløsning av aksjonærminoritet etter krav fra aksjonærmajoriteten ....................................................... 151 4.9.2 Tvangsinnløsning av aksjonærminoritet etter krav fra aksjonærminoriteten ...................................................... 153 4.9.3 Innløsning av små aksjeposter i ASA ............................... 154 4.10 Aksje- og egenkapital i AS og ASA ................................................ 155 4.10.1 Aksjekapitalen ................................................................ 155 4.10.2 Overkurs, fond for urealiserte gevinster og fond for vurderingsforskjeller ....................................................... 158 4.10.3 Kravet om forsvarlig egenkapital og likviditet .................. 158 4.10.4 Handleplikt ved uforsvarlig lav egenkapital mv. 164 4.11 Avtaler mellom selskapet og dets aksjonærer, ledelsen mfl. 170 4.11.1 Reguleringen av transaksjoner med tilknyttede parter ..... 170 4.11.2 Saksbehandlingsregelen i aksjelovene § 3-8 172 4.11.3 Avtale om etterfølgende erverv fra stifter mv. i ASA 178 4.11.4 Vesentlige avtaler mellom børsnoterte ASA og tilknyttede parter 178 4.12 Selskapsorganene i AS og ASA 179

10 Innhold 4.13 Generalforsamlingen ................................................................... 183 4.13.1 Generalforsamlingens myndighetsområde ...................... 183 4.13.2 Ordinær generalforsamling ............................................ 184 4.13.3 Ekstraordinær generalforsamling ................................... 185 4.13.4 Aksjonærenes rett til å delta i generalforsamlingen ......... 185 4.13.5 Fullmektig og rådgiver for aksjonær................................ 187 4.13.6 Andre som har rett eller plikt til å delta i generalforsamlingen ..................................................... 188 4.13.7 Forskjellige måter å avholde generalforsamling .............. 188 4.13.8 Forenklet generalforsamlingsbehandling........................ 189 4.13.9 Innkalling til generalforsamlingen 191 4.13.10 Aksjonærenes rett til å få behandlet saker på generalforsamlingen 195 4.13.11 Aksjonærenes rett til informasjon på generalforsamlingen 195 4.13.12 Aksjonærenes og aksjenes stemmerett 196 4.13.13 Åpningen av generalforsamlingen og avgjørelsen av spørsmålet om aksjonærenes stemmerett på generalforsamlingen 199 4.13.14 Valgkomitéen 202 4.13.15 Flertalls- og enstemmighetskrav ved generalforsamlingens avstemninger .................................................................. 203 4.13.16 Myndighetsmisbruk ........................................................ 205 4.13.17 Protokollasjon ................................................................ 207 4.13.18 Søksmål mot generalforsamlingens beslutninger ............ 208 4.14 Styret ........................................................................................... 209 4.14.1 Styrets oppgaver ............................................................. 209 4.14.2 Antall styremedlemmer .................................................. 214 4.14.3 Hvem velger styremedlemmene? .................................... 214 4.14.4 Observatører og varamedlemmer ................................... 217 4.14.5 Styremedlemmenes kvalifikasjoner og kjønn 218 4.14.6 Styremedlemmenes funksjonstid 220 4.14.7 Inhabilitet 221 4.14.8 Saksbehandlingsregler 221 4.14.9 Styrekomitéer og revisjonsutvalg 225 4.14.10 Godtgjørelse 227 4.14.11 Styrelederen 228 4.15 Daglig leder 232

Innhold 11 4.16 Inngåelse av avtaler som forplikter AS og ASA .............................. 235 4.16.1 Firmategning ved styret .................................................. 235 4.16.2 Andre personer med signatur ......................................... 236 4.16.3 Daglig leder som selskapets representant ........................ 237 4.16.4 Overskridelse av myndighet ............................................ 237 4.16.5 Prokura og andre slags fullmakter .................................. 241 4.16.6 Avtaler mellom selskapet og dets eneste aksjonær ........... 242 4.17 Bedriftsforsamlingen.................................................................... 242 4.18 Revisor ......................................................................................... 248 4.18.1 Selskaper med revisor ..................................................... 248 4.18.2 Unntak fra revisjonsplikten 250 4.19 Gransking 253 4.20 Erstatnings- og straffansvar for selskapets tillitspersoner og aksjonærer mv. 255 4.20.1 Erstatningsansvar 255 4.20.2 Straffansvar 258 4.21 Årsregnskap, årsberetning og årsrapport 259 4.22 Lederlønninger 262 4.22.1 De alminnelige regler 262 4.22.2 Særreglene for børsnoterte ASA 264 4.23 Anvendelse av selskapets midler ................................................... 268 4.23.1 Utbytte og andre utdelinger mv. ..................................... 268 4.23.2 Ordinært utbytte ............................................................ 272 4.23.3 Selskapets behandling av ordinært utbytte ...................... 275 4.23.4 Minoritetsaksjonærers rett til å kreve utbyttet fastsatt av retten ............................................................................. 276 4.23.5 Tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte ........................ 277 4.23.6 Gaver .............................................................................. 279 4.23.7 Kreditt og sikkerhetsstillelse til aksjonærer mv................. 279 4.23.8 Selskapsfinansierte aksjeerverv ....................................... 282 4.23.9 Konsekvenser av ulovlig kreditt eller sikkerhetsstillelse mv. 286 4.24 Forhøyelse av aksjekapitalen 287 4.24.1 Forskjellige former for forhøyelse av aksjekapitalen 287 4.24.2 Beslutningsprosessen 288 4.24.3 Aksjonærenes fortrinnsrett 289 4.24.4 Nærmere om nyemisjon 292 4.25 Finansielle instrumenter 294

12 Innhold 4.25.1 Forskjellige former for finansielle instrumenter .............. 294 4.25.2 Lån med rett til å kreve utstedt aksjer eller konverteringsrett ............................................................ 295 4.25.3 Tegningsrettsaksjer ......................................................... 297 4.25.4 Frittstående tegningsretter.............................................. 297 4.25.5 Lån med særlige vilkår .................................................... 298 4.26 Nedsettelse av aksjekapitalen........................................................ 298 4.26.1 Grunner til å foreta kapitalnedsettelse ............................ 298 4.26.2 Selskapets beslutning om kapitalnedsettelse ................... 299 4.26.3 Melding til Foretaksregisteret og ikrafttredelse ............... 301 4.26.4 Kapitalnedsettelse ved innløsning av aksjer i hold til vedtektsbestemmelse 303 4.26.5 Kan selskapet forplikte seg til å foreta eller gjennomføre kapitalnedsettelsen senere? 303 4.27 Oppløsning og avvikling 303 4.27.1 Grunnlaget for at AS eller ASA oppløses og avvikles 303 4.27.2 Oppløsning etter beslutning av generalforsamlingen 304 4.27.3 Avvikling av selskapet 304 4.27.4 Oppløsning etter beslutning av retten 306 4.28 Fusjon 307 4.28.1 Fusjon som kontinuitet av de fusjonerende selskapene ... 307 4.28.2 Forskjellige former for fusjon ......................................... 309 4.28.3 Innledende forhandlinger .............................................. 312 4.28.4 Fusjonsplan .................................................................... 312 4.28.5 Andre dokumenter ......................................................... 314 4.28.6 Informasjon til ansatte .................................................... 315 4.28.7 Beslutningen .................................................................. 315 4.28.8 Melding til Foretaksregisteret ......................................... 315 4.28.9 Innsigelse fra kreditor..................................................... 316 4.28.10 Ikrafttredelse av fusjonen................................................ 317 4.29 Fisjon 317 4.30 Konsernregler 319

Innhold 13 Kapittel 5 Ansvarlig selskap .................................................................. 324 5.1 Innledning ................................................................................... 324 5.2 Selskapsloven ............................................................................... 325 5.2.1 Innhold og oppbygning 325 5.2.2 Adgangen til å fravike selskapsloven 325 5.2.3 Behovet for lovregulering 326 5.2.4 Foreligger det et selskap som faller innenfor selskapslovens anvendelsesområde? 327 5.2.5 Indre selskap 330 5.2.6 Tilfeller der selskapslovens anvendelsesområde er uttrykkelig regulert av loven 330 5.2.7 Selskapslovens stedlige område 331 5.3 Ansvarlige selskapers partstilling 331 5.4 Regnskaps- og revisjonsplikt ......................................................... 331 5.5 Gjeldsansvar – heftelse ................................................................. 332 5.6 Regress ........................................................................................ 334 5.7 Stiftelse av ansvarlig selskap .......................................................... 335 5.7.1 Selskapsavtalen ............................................................... 335 5.7.2 Registrering i Foretaksregisteret ..................................... 336 5.8 Deltakernes forpliktelser .............................................................. 337 5.8.1 Innskuddsplikt................................................................ 337 5.8.2 Konkurranseforbud ........................................................ 337 5.9 Selskapets virksomhet og eiendeler .............................................. 338 5.10 Ansvarlige selskapers organisasjon 338 5.11 Selskapsmøtet 339 5.12 Styre 341 5.13 Daglig leder 342 5.14 Revisor 343 5.15 Andre selskapsorganer 343 5.16 Deltakernes forvaltningsmyndighet 343 5.17 Opplysningsplikt og kontrollrett 344 5.18 Selskapets representasjon utad 344 5.18.1 Representasjonsreglene 344 5.18.2 Den enkelte deltakers avtaleinngåelse på vegne av selskapet ......................................................................... 344 5.18.3 Styrets avtaler på vegne av selskapet ................................ 345 5.18.4 Daglig leders representasjonsrett .................................... 346

14 Innhold 5.19 Ansvaret for oppfyllelsen av selskapets regnskapsplikt .................. 346 5.20 Selskapsdeltakernes kapitalkonti i selskapet ................................. 347 5.21 Deltakernes økonomiske krav mot selskapet................................. 347 5.21.1 Deltakernes krav på godtgjørelse og refusjon av utgifter . 347 5.21.2 Andel i overskudd eller underskudd ............................... 348 5.21.3 Utbetaling av årsoverskudd ............................................. 349 5.22 Overdragelse av selskapsandel ...................................................... 349 5.22.1 Adgangen til å overdra selskapsandel .............................. 349 5.22.2 Overdragers og erververs rettsstilling ved lovlig eierskifte 350 5.23 Deltakers død............................................................................... 351 5.24 Uttreden 351 5.24.1 Rett til uttreden 351 5.24.2 Fastsettelse av utløsningssummen 352 5.24.3 Utbetaling av utløsningssummen og innbetaling av tapsandel 353 5.24.4 Forholdet til selskapskreditorene 353 5.24.5 Regress 353 5.25 Utelukkelse 354 5.26 Oppløsning og avvikling 355 5.27 Erstatningsansvar 356 Kapittel 6 Kommandittselskap .............................................................. 357 6.1 Innledning 357 6.2 Kommandittselskapets organisasjon 358 6.2.1 Innledning 358 6.2.2 Selskapsmøtet 359 6.2.3 Komplementaren 361 6.2.4 Styret 363 6.2.5 Daglig leder 364 6.2.6 Særskilt driftsselskap 365 6.3 Representasjon utad 365 6.4 Stiftelse av kommandittselskap ..................................................... 366 6.4.1 Selskapsavtalen ............................................................... 366 6.4.2 Tegningsinnbydelse ........................................................ 369 6.4.3 Tegningen ...................................................................... 370 6.4.4 Registrering i Foretaksregisteret ..................................... 370

Innhold 15 6.5 Selskapskapitalen ......................................................................... 371 6.5.1 Selskapskapital og bunden egenkapital ........................... 371 6.5.2 Deltakernes innskuddsforpliktelse .................................. 371 6.5.3 Innskudd i form av penger eller andre formuesverdier ... 372 6.5.4 Innskuddsforpliktelsens minimumsstørrelse ................... 372 6.5.5 Disposisjoner over ikke-innbetalt innskudd ..................... 373 6.5.6 Innbetaling av selskapskapitalen ..................................... 374 6.6 Endring av selskapskapitalen ........................................................ 376 6.6.1 Forhøyelse av selskapskapitalen....................................... 376 6.6.2 Nedsettelse av selskapskapitalen ..................................... 377 6.7 Fordeling av overskudd og underskudd 378 6.8 Utbetalinger til deltakerne 378 6.9 Lån og sikkerhetsstillelse 379 6.10 Andelsbevis 380 6.11 Overdragelse av andel i kommandittselskap 381 6.12 Uttreden 382 6.12.1 Deltakernes rett til uttreden 382 6.12.2 Det økonomiske oppgjøret 384 6.13 Utelukkelse 384 6.14 Oppløsning og avvikling 384 Kapittel 7 Indre selskap ........................................................................ 386 7.1 Innledning 386 7.2 Praktisk anvendelse av indre selskap 387 7.3 Strukturering av indre selskap 387 7.4 Nærmere om selskapsavtalen 388 7.5 Registrering og regnskapsplikt 389 7.6 Partstilling og ansvar for selskapsforpliktelser 389 7.7 Innskudd, utdelinger, kapitalbinding og fordeling av underskudd og overskudd 390 7.8 Det indre selskaps organisasjon 390 7.8.1 Selskapsmøte .................................................................. 390 7.8.2 Styre og daglig leder ....................................................... 391 7.8.3 Representasjon og forvaltningsmyndighet ...................... 391 7.9 Eierskifte og uttreden .................................................................. 391

16 Innhold Kapittel 8 Samvirkeforetak ................................................................... 392 8.1 Innledning ................................................................................... 392 8.2 Samvirkeloven og samvirkeprinsippene ........................................ 393 8.3 Grunnleggende kjennetegn ved samvirkeforetak 394 8.4 Kapitaltilførsel og kapitalavgang 395 8.5 Vedtekter 396 8.6 Medlemmene og medlemsrettighetene 397 8.7 Overdragelse og avvikling av medlemskap i samvirkeforetak 398 8.8 Selskapsorganene 399 8.9 Årsmøte 399 8.10 Styre og daglig leder 401 8.11 Utdelinger og annen disponering av kapital 402 8.12 Omdannelse 403 Kapittel 9 Momenter ved valg av eierform og organisasjonsstruktur .... 404 9.1 Valgfriheten 404 9.2 Skatt 405 9.3 Antall deltakere (eiere) 406 9.4 Beskyttelsen av selskapskapitalen og ansvaret for selskapsforpliktelsene 407 9.5 Kapitalforhold 410 9.6 Organisasjonsstruktur og beslutningsdyktighet 412 9.7 Endringer på eiersiden 414 9.8 Muligheten for å tre ut av selskapet 415 9.9 Regnskap, revisjon og offentlighet ............................................... 416 9.10 Andre hensyn .............................................................................. 417 9.11 Vurderingen ved valg av eierform og beslutningsstruktur ............. 417 Lov- og forskriftsregister ......................................................................... 419 Domsregister 441 Stikkordregister 447

Asl. Lov om aksjeselskaper (aksjeloven) LOV-1997-06-13-44

EnhetsregisterlovenLov enhetsregisteret LOV-1994-06-03-15 Lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/65) LOV-1995-12-22-85 om finansavtaler og finansoppdrag LOV-1999-06-25-46 Forskrift om finansforetak og finanskonsern og finanskonsern

LOV-2005-06-17-62

Lov om heleide LOV-2003-12-12-109dattersamvirkeforetaksloven

om

foretakslovenDattersamvirke-

EØFG-loven

forskriftenFinansforetaks-

Lover og forskrifter

FolketrygdlovenLovLOV-2015-04-10-17omfolketrygd

LOV-1997-02-28-19

ArbeidsmiljølovenLov

Avtaleloven Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyl dige viljeserklæringer LOV-1918-05-31-4

FinansavtalelovenLov

Energiloven Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. LOV-1990-06-29-50

BokføringslovenLov om bokføring LOV-2004-11-19-73

om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.

Dekningsloven Lov om fordringshavernes dekningsrett LOV-1984-06-08-59

lovenEiendomsmeglings- Lov om eiendomsmegling LOV-2007-06-29-73

FinansforetakslovenLovFOR-2016-12-09-1502omfinansforetak

Asal. Lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) LOV-1997-06-13-45

Forskrift om aksjebokens offentlighet Forskrift om aksjebokens offentlighet i aksjeselskaper og kommandittaksjeselskaper FOR-1976-11-04-1

Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer FOR-2020-12-11-2730

ForetaksregisterlovenLov om registrering av foretak LOV-1985-06-21-78

Forskrift om dokumentavgift Forskrift om dokumentavgift FOR-1975-12-16-1

med andre eiendeler enn penger FOR-2013-10-26-1271 Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 FOR-2006-09-07-1062 Forskrift til stiftelsesloven mv. Forskrift til stiftelsesloven mv. FOR-2004-12-21-1793 ForurensningslovenLov om vern mot forurensning og om avfall ForvaltningslovenLovLOV-1981-03-13-6ombehandlingsmåten i forvaltningssaker LOV-1967-02-10

Forskrift om terskelverdien for beslutning om å unnlate revisjon etter asl. § 7-6 Forskrift om terskelverdier for beslutning om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6 FOR-2018-01-03-7 Forskrift om unntak fra redegjørelse om aksjeinnskudd Forskrift om unntak fra kravet om til redegjørelse om aksjeinnskudd

18 Lover og forskrifter

ForetaksnavnelovenLov om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. LOV-1985-06-21-79

Forskrift om eiendomsmegling Forskrift om eiendomsmegling FOR-2007-11-23-1318

Forskrift om opplysningspliktselskapets

Forskrift om selskapets opplysningsplikt før og etter generalforsamlingen i visse allmennaksjeselskaper FOR-2009-07-06-983

Lover og forskrifter 19 FSFIN Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (forskrift til skatteloven) SCE-lovenSamvirkelovenSameielovenRevisorlovenforskriftenRepresentasjons-RegnskapslovenLovProkuralovenlovenPetroleumsvirksomhets-PantelovenMerverdiavgiftslovenLovreelleLovdiskrimineringslovenLikestillings-KonkurslovenIKS-lovenHusleielovenHelseforetakslovenLovGrunnlovenGjeldsbrevlovenLovFOR-1999-11-19-1158omgjeldsbrevLOV-1939-02-17-1KongeriketNorgesGrunnlovLOV-1814-05-17omhelseforetakm.m.LOV-2001-06-15-93LovomhusleieavtalerLOV-1999-03-26-17LovominterkommunaleselskaperLOV-1999-01-29-6LovomgjeldsforhandlingogkonkursLOV-1984-06-08-58ogLovomlikestillingogforbudmotdiskrimineringLOV-2017-06-16-51omregisteroverrettighetshavereLovomregisteroverreellerettighetshavereLOV-2019-03-01-2ommerverdiavgiftLOV-2009-06-19-58LovompantLOV-1980-02-08-2LovompetroleumsvirksomhetLOV-1996-11-29-72LovomprokuraLOV-1985-06-21-80omårsregnskapmv.LOV-1998-07-17-56Forskriftomansattesretttilrepresentasjoni aksjesel-skapersogallmennaksjeselskapersstyreogbedriftsfor-samlingmv.FOR-2014-06-20-850Lovomrevisjonogrevisorer(revisorloven)LOV-2020-11-20-128Lovomsameige(sameigelova)LOV-1965-06-18-6Lovomsamvirkeforetak(samvirkelova)LOV-2007-06-29-81Lovomeuropeiskesamvirkeforetakvedgjennom-føringavEØS-avtalenvedleggXXIInr. 10c(rådsfor-ordning(EF)nr. 1435/2003)LOV-2006-06-30-50

VerdipapirhandellovenLov om verdipapirhandel LOV-2007-06-29-75

Sjøloven Lov om sjøfarten LOV-1994-06-24-39

SkatteforvaltningslovenLov om skatteforvaltning LOV-2016-05-27-14

Åpenhetsloven Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) LOV-2021-06-18-99

Sel. Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) LOV-1985-06-21-83

SikkerhetslovenLov om nasjonal sikkerhet LOV-2018-06-01-24

SkadeserstatningslovenLov om skadeserstatning LOV-1969-06-13-26

20 Lover og forskrifter SE-loven Lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) LOV-2005-04-01-14

Skatteloven Lov om skatt av formue og inntekt LOV-1999-03-26-14

Straffeloven Lov om straff LOV-2005-05-20-28

TinglysingslovenLov om tinglysing LOV-1935-06-07-2

Voldgiftsloven Lov om voldgift LOV-2004-05-14-25

høyskolelovenog

Verdipapirforskriften Forskrift til verdipapirhandelloven FOR-2007-06-29-876

StatsforetakslovenLov om statsforetak LOV-1991-08-30-71

Lov om universiteter og høyskoler LOV-2005-04-01-15

Universitets-

Stortingsvedtak om særavgifter for 2022 Stortingsvedtak om særavgifter for 2022 FOR-2021-12-14-3577

Stiftelsesloven Lov om stiftelser LOV-2001-06-15-59

Direktiv 2014/56/EU Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/56/EU av 16. april 2014 om endring av direktiv 2006/43/EF om lov festet revisjon av årsregnskap og konsernregnskap. «Revi sjonsdirektivet 2014: endringsbestemmelser».

Direktiv 2019/2121(EU)

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2017/1129 av 14. juni 2017 om det prospektet som skal offentlig gjøres når verdipapirer tilbys offentligheten eller opptas til handel på et regulert marked, og om oppheving av direktiv 2003/71/EF. «Prospektforordningen».

Forordning (EU) 2017/1129

Direktiver og forordninger

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/1132 av 14.juni 2017 om visse aspekter ved selskapsrett (kodifi sering). «Generelt selskapsdirektiv».

Direktiv 2019/1151(EU)

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/2121 av 27. november 2019 om endring av direktiv (EU) 2017/1132 med hensyn til grenseoverskridende omdan ning, fusjoner og fisjon av selskaper. I «Generelt selskaps rettsdirektiv: endringsbestemmelser om grenseoverskri dende omdanning, fusjon og fisjon av selskaper».

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1151 av 20.juni 2019 om endring av direktiv (EU) 2017/1132, for så vidt angår bruken av digitale verktøyer og pro sesser innen for selskapsrett. «Digitaliseringsdirektivet».

Direktiv (EU) 2017/828

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/828 av 17.mai 2017 om endring av direktiv 2007/36/EF om fremme av langsiktig aksjonærengasjement. «Aksjonær rettighetsdirektivet: endringsbestemmelser om fremme av langsiktig aksjonærengasjement», også kjent som «SRD II» eller «endringsdirektivet».

Direktiv 2017/1132(EU)

Direktiv 2006/46/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/46/EF om end ring av rådsdirektiv 78/660/EØF om årsregnskapene for visse selskapsformer, 86/635/EØF om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regn skaper og 91/674/EØF om forsikringsforetaks årsregn skaper og konsoliderte regnskaper. «Regler for årsregn skaper og konsoliderte regnskaper for visse bedrifter, banker og forsikringsselskaper».

Direktiv 2009/102/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/102/EF av 16. september 2009 på området selskapsrett om enkeltper sonselskaper med begrenset ansvar. «Enkeltpersonsel skapsdirektivet 2009 (12. selskapsdirektiv)».

Direktiv 2004/25/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/25/EF av 21.april 2004 om overtakelsestilbud. «Overtakelsesdirektivet (13. selskapsdirektiv)», også kjent som «takeoverdirektivet».

Europaparlament- og rådsforordning (EU) nr. 537/2014 av 16. april 2014 om særlige krav til lovfestet revisjon av foretak av allmenn interesse og om oppheving av kommi sjonsbeslutning 2005/909/EF. «Revisjonsforordningen».

Europaparlament- og rådsforordning (EU) nr. 596/2014 av 16. april 2014 om markedsmisbruk (markedsmis bruksforordningen) og om oppheving av europapar laments- og rådsdirektiv 2003/6/EF og kommisjons direktiv 2003/124/EF, 2003/125/EF og 2004/72/EF. «Markedsmisbruksforordningen».

Direktiv 2013/34/EU Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsoliderte regnskaper og tilhørende rapporter for visse selskapsformer, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/ EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/600/EØF og 83/349/EØF. «Regnskapsdirektivet».

Direktiv 2007/36/EF Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/36/EF om aksjonærers utøvelse av stemmeretten i selskaper som er registrert i en medlemsstat. «Aksjonærrettighetsdirek tivet: aksjonærers utøvelse av stemmeretten i selskaper som er registrert i et annet land».

22 Direktiver og forordninger

Forordning nr. 596/2014(EU)

Forordning nr. 537/2014(EU)

Rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 av 25. juli 1985 om europeiske økonomiske foretaksgrupper.

Direktiv 78/660/EØF Fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer. «Årsregnskapsdirektivet».

Forordning nr. 1606/2002EF

Forordning nr. 1435/2003(EF)

Direktiver og forordninger 23

Rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak).

Direktiv 2001/86/EF Rådsdirektiv 2001/86/EF av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse. «Europeiske selskaper: utfyllende vedtektsbestemmelser om arbeidstakernes innflytelse».

Forordning nr. 2157/2001(EF)

Europaparlament- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regn skapsstandarder. «IFRS-forordningen».

Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE). Forordning (EØF) nr. 2137/85

er at eieren eller eierne skal oppnå økonomisk vinning, er enkeltpersonforetak eller selskap normalt de mest aktuelle eier formene siden det bare er ved disse eierformene at det er eiere som kan få tilgang til overskuddet fra virksomheten. Er hensikten derimot å fremme politiske eller kulturelle interesser, kan forening være en mer nærliggende organisasjonsform. Stiftelsesformen kan brukes både for å fremme økono miske og ideelle formål, ettersom det kan tenkes både forretningsdrivende (næringsdrivende) stiftelser og «milde» stiftelser. Samvirkeforetak har tradisjonelt særlig forekommet innenfor primærnæringene (landbruk og fiskeri), men er også viktig innenfor boligsamvirket og en del andre sektorer. I praksis gjenkjennes eierformen ofte gjennom foretaksnavnet (se punkt 2.8). F.eks. viser foretaksnavnet «Orkla ASA» at selskapet er et allmennaksjeselskap og foretaksnavnet «Ås, Holm & Vold ANS» at selskapet er et ansvarlig selskap med solidarisk deltakeransvar. Rent juridisk er imidlertid angivelsen av eierformen i foretaksnavnet ikke avgjørende for hva slags eierform som foreligger. Det blir ikke et aksjeselskap bare fordi foretaket kaller seg for dette uten at reglene i asl. kap. 2 om stiftelse av AS er fulgt. Eierformen som fremgår av foretaksnavnet, er derimot en konsekvens av den eierformen som er valgt. Har man f.eks. valgt aksjeselskapsformen, må man bruke ordet «aksjeselskap» eller forkortelsen «AS» i foretaksnavnet.

Næringsvirksomhet kan i Norge drives personlig i form av et enkeltpersonforetak eller gjennom en juridisk person. Det er særlig tre hovedformer av juri diske personer som står til disposisjon for organisering av næringsvirksomhet: •samvirkeforetak,•Selskap, og Spesielt•stiftelse.nårmålsetningen

Forskjellige å organiseremåternæringsvirksomhet

Kapittel 1

i punkt 2.2.2,

Forekomster av ulike eierformer pr. juni 2022 Selskapstype Sum av antall enheter Alle organisasjonsformer 1040316 Annen juridisk person (ANNA) 2979 Ansvarlig selskap (ANS) 9483 Aksjeselskap (AS) 380699 Allmennaksjeselskap (ASA) 243 Selskap med begrenset ansvar (BA) 1627 Boligbyggelag (BBL) 52 Andre bo (BO) 52 Borettslag (BRL) 9244 Selskap med delt ansvar (DA) 13148 Enkeltpersonforetak (ENK) 429683 Eierseksjonsameie (ESEK) 27168 Fylkeskommunalt foretak (FKF) 7 Forening/lag/innretning (FLI) 116230 Fylkeskommune (FYLK) 15 Gjensidig forsikringsselskap (GFS) 37 Andre ikke-juridiske personer (IKJP) 1 Interkommunalt selskap (IKS) 227 Kommunalt foretak (KF) 165 Kirkelig fellesråd (KIRK) 1442

eller andre

de spesielle eierformer som brukes innen for offentlig virksomhet. Grensesnittet mot offentlig virksomhet er imidler tid ikke helt rent. F.eks. kan stat eller kommune være eier av – eller én av eierne av – et AS eller ASA. Staten er klart den største eier av aksjer i selska per som er notert på Euronext Oslo Børs. Og regionalt helseforetak, som omtales i punkt 2.1, eies av staten. Interkommunale selskaper, som omtales er selskaper hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner interkommunale selskaper.

26 Kapittel 1 I det følgende skal det redegjøres for de eierformer som særlig brukes i næringslivet i Norge. Hovedvekten legges på selskaper, men for fullstendig hetens skyld behandles i kapittel 2 også noen eierformer som kanskje ikke bør klassifiseres som selskaper. Uten hensyn til klassifiseringen inneholder kapittel 2 derfor en oversikt over eierformer som brukes (primært) i forbindelse med Fremstillingennæringsvirksomhet.gjennomgårikke

Forskjellige måter å organisere næringsvirksomhet 27 Kommune (KOMM) 356 Kommandittselskap (KS) 192 Kontorfellesskap (KTRF) 41 Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) 25780 Særskilt oppdelt enhet, jf. mval. § 2-2 (OPMV) 87 Organisasjonsledd (ORGL) 1745 Andre enkeltpersoner registrert i tilknyttet register (PERS) 36 Pensjonskasse (PK) 80 Partrederi (PRE) 145 Samvirkeforetak (SA) 6492 Tingsrettslig sameie (SAM) 5880 Europeisk selskap (SE) 5 Statsforetak (SF) 8 Sparebank (SPA) 88 Staten (STAT) 19 Stiftelse (STI) 6376 Annet foretak jf. særskilt lov (SÆR) 63 Verdipapirfond (VPFO) 421 Kilde: https://www.brreg.no/produkter-og-tjenester/statistikk/bedrifts-og-foretaksstatistikk

Kapittel 2 2.1EierformeneEnkeltpersonforetak

Eierformen enkeltpersonforetak (ENK) brukes bl.a. i primærnæringene, av håndverkere, frittstående konsulenter, kunstnere, fagbokforfattere mv. Foretaksnavnet for et enkeltpersonforetak skal inneholde innehaverens («eierens») etternavn (foretaksnavneloven § 2-2 første ledd).

Enkeltpersonforetak av en viss størrelse er underlagt noen av reglene i selskapsloven (jf. sel. § 1-1 (3)). Det er imidlertid ikke særlig mange enkelt personforetak med mer enn 30 ansatte hvor det med hjemmel i sel. § 2-10 kan være truffet vedtak om konsernrepresentasjon. I SSBs Virksomhets- og foretaksregister var det pr. april 2019 registrert 24 enkeltpersonforetak med flere enn 30 ansatte, mens det i 2021 var 64 enkeltpersonforetak med flere enn

Med enkeltpersonforetak menes en virksomhet som utøves for en enkelt fysisk persons regning og risiko. Selv om det er et faktisk skille mellom næringsvirksomheten og eierens «private» aktiviteter, er det rettslig sett ikke noe skille når det gjelder hvordan eieren hefter for gjeld. F.eks. hefter eieren med hele sin formue i like stor grad og på samme måte for gjelden til dagligvarekjøpmannen, som for gjelden til utleieren av kontorlokalene hvor han eller hun driver virksomheten. Eieren kan være alene om nærings virksomheten, eller han eller hun kan ha ansatte til å hjelpe seg. På noen områder, bl.a. når det gjelder regnskap og skatt, er det imidlertid klare skil ler mellom næringsvirksomheten og eierens «private» aktiviteter. F.eks. har eieren som hovedregel fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig næringsinntekt mv., men derimot ikke for private kostnader (skatteloven § 6-1 (1) og (2)). Og bokføringsplikten etter bokføringsloven gjelder for den næringsvirksomhet som drives, men ikke for eiernes private aktiviteter (bokføringsloven § 2).

1 Statistisk Sentralbyrå 07195: Foretak unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, etter antall ansatte, statistikkvariabel, år og organisasjonsform. Enkeltpersonforetak 2021. For 2021 føres det ikke statistikk over foretak med flere enn 30 ansatte.

Eierformene 29 20 ansatte.1 For øvrig gjelder normalt ingen selskapsrettslige regler for denne eierformen.Spesielle former for enkeltpersonforetak forekommer der staten direkte eller indirekte er eneste eier. I slike tilfeller åpner lovgivningen for at eieren (staten) skiller ut formue under selvstendig styring. Eksempler på enkeltpersonforetak der staten direkte eller indirekte er eneste eier, er regionale helse foretak og helseforetak. Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten alene, og som er opprettet i medhold av helseforetaksloven (helseforetaksloven § 2 annet ledd). Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak, og som er opprettet i medhold av helseforetaksloven (helseforetaksloven § 2 tredje ledd). (Flere foretak kan også eie et helseforetak sammen (helseforetaksloven § 9 annet ledd). I så fall foreligger en form for ansvarlig selskap.) På bakgrunn av helseforetakenes spesielle formål (jf. helseforetaksloven

Utgangspunktet er riktignok at eieren utøver den øverste myndighet i fore taket (helseforetaksloven § 16). Det er altså staten ved et departement eller staten ved regionalt helseforetak (jf. helseforetaksloven § 3 nr. 2) som utøver den øverste myndighet. For å kunne utøve denne myndigheten, skal departe mentet holde seg orientert om foretakenes virksomhet og om virksomheten drives i samsvar med de krav som er stilt i foretaksmøter og de vilkår som er satt for tildeling av bevilgning (helseforetaksloven § 16a). Men den øverste myndighet kan bare utøves gjennom et foretaksmøte (helseforetaksloven §16). For helseforetakene gjelder det bl.a. bestemte saksbehandlingsregler (helseforetaksloven § 17, § 18 og § 19). Samlet skal dette redusere muligheten for uformell styring av regionalt helseforetak og helseforetak, samtidig som det skal bidra til at eierinnflytelsen bare utøves i saker av en viss viktighet. For å oppfylle sin plikt til å holde seg orientert om foretakenes virksom het mv., skal departementet innhente skriftlige opplysninger fra regionale helseforetak og avholde rapporteringsmøter (helseforetaksloven § 16a). Rap porteringsmøte kan holdes utenom foretaksmøte. Andre av helseforetakenes oppgaver hører under foretakets styre eller daglige leder (helseforetaksloven §§ 28 flg. og § 37).

§1) tar helseforetaksloven sikte på å balansere foretakenes selvstendighet og ansvar mot eierens innflytelse og ansvar. Dette skjer ved at helseforetaksloven har etablert et skille mellom foretakets eier og foretaksledelsen.

30 Kapittel 2

Det er foretaksledelsens ansvar at foretaket drives best mulig med sikte på å gjennomføre de overordnede målsetninger innenfor de rammebetingelser som er fastsatt. Styret treffer vedtak i møte, som i utgangspunktet skal holdes for åpne dører (helseforetaksloven § 26 og § 26a).

2.2 Selskaper

Styrets kompetanse i helseforetak er imidlertid mer begrenset enn kompetansen til styret i AS og ASA. Dette har sammenheng med at foretaksmøtet skal treffe vedtak «i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver … [samt] andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger» (helseforetaksloven § 30). Videre ligger beslutningsmyndigheten i viktige saker som vedtektsendringer og salg av foretakets faste eiendommer hos foretaksmøtet (helseforetaksloven §12, § 30 og § 31). Salg av sykehusvirksomhet kan ikke skje uten Stortingets samtykke (helseforetaksloven § 32). For både helseforetak og regionalt helseforetak hefter eieren ubegrenset for foretakets forpliktelser (helseforetaksloven § 7 første ledd). (Når flere foretak sammen eier et helseforetak, blir alle eiere solidarisk ansvarlig for helseforetakets forpliktelser.) Den som er kreditor til helseforetak eller regionalt helseforetak, må likevel først gjøre krav gjeldende mot foretaket (helseforetaksloven § 7 annet ledd). Betaling fra eieren (eierne) kan ikke kreves før det er gått minst fire uker fra første påkrav og det deretter er sendt ytterligere et påkrav, som ikke er gjort opp innen en ny frist på minst fire uker.

2.2.1 Innledning Et selskap er en sammenslutning av to eller flere fysiske eller juridiske personer som eier en aktuell eller potensiell virksomhet. For AS og ASA er det likevel tilstrekkelig med én eneste fysisk eller juridisk person som eier. Ordene «eier» og «deltaker» betyr det samme og brukes om hverandre. I AS og ASA betegnes eieren vanligvis som «aksjonær» («aksjeeier»). I kommandittselskaper (KS) kalles eierne for henholdsvis «komplementar» og «kommandittist» (se punkt 2.2.4). I alle slags selskaper foregår virksomheten for deltakernes regning og risiko. Den nærmere betydningen av dette varierer imidlertid mye. Selskapene

•Selskapkap. 8).

Eierformene 31

•Selskap

er også egne juridiske personer – atskilt fra deltakerne. Men også betydningen av dette varierer. Et selskap etableres normalt ved at deltakerne inngår en avtale e.l. som danner grunnlaget for selskapet. Før selskapet etableres, kan deltakerne som hovedregel fritt velge mellom forskjellige selskapsformer (se punkt 9.1). Også etter at deltakerne har bestemt seg for en selskapsform, har de en viss frihet til å utforme selskapsforholdet slik de ønsker, f.eks. ved å fastsette en selskapsavtale eller vedtekter som er spesielt tilpasset vedkommende selskap, dets eiere og eierstruktur mv. Lovgivningen setter imidlertid atskillige begrensninger for hva deltakerne kan bestemme. Begrensningene er ikke de samme for de forskjellige selskapsformene. F.eks. kan eierne i et ansvarlig selskap bestemme at selskapet skal drives uten et styre, mens styret er et obligatorisk selskapsorgan i AS og ASA. Tradisjonelt inndeles selskapene etter hvilket ansvar («heftelsen») som del takerne har for selskapets forpliktelser. Det er dermed særlig tre hovedformer av selskaper som er praktisk viktige i norsk rett: med ubegrenset deltakeransvar (se punkt 2.2.2 og kap. 5). med begrenset deltakeransvar (se punkt 2.2.3 og kap. 4 sml. med blandet deltakeransvar (se punkt 2.2.4 og kap. 6 og 7).

•Selskap

2.2.2 Selskap med ubegrenset deltakeransvar Den ene hovedformen av selskaper er selskap hvor alle selskapsdeltakerne («eierne») hefter med hele sin formue for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapsformen betegnes som ansvarlig selskap, og er i første rekke regulert gjennom selskapsloven. Ansvarlig selskap er en selskapsform som brukes bl.a. for handelsvirksomhet, håndverk og liberale yrker som advokater, revisorer mv.Det er mest vanlig at et ansvarlig selskap har få eiere, og at selskapets virksomhet drives av eierne og eventuelt noen ganske få ansatte. Det finnes imidlertid også ansvarlige selskaper med mange eiere og mange ansatte. (Som nevnt i punkt 2.1 kan også helseforetak være organisert som et slags ansvarlig selskap, og da kan det være snakk om svært mange ansatte.) Ansvarlig selskap blir nærmere gjennomgått i kapittel 5. Innledningsvis skal det derfor bare påpekes at det ansvarlige selskap består av to undergrupper. Den ene undergruppen er selskaper hvor deltakerne hef

selskapsform

Den andre undergruppen, som har størst utbredelse av de to, er selskap med delt deltakeransvar (partselskap, «DA-selskap»). Til sammen hefter del takerne her personlig for alle selskapets forpliktelser, men slik at hver av deltakerne bare hefter for en avtalt andel av hver forpliktelse. F.eks. hvis et partselskap har fire deltakere som hver hefter for 25 prosent av selskapets risikerer den enkelte deltaker bare å måtte dekke 25 prosent av selskapets gjeld. Men hvis selskapet ikke gjør opp for sine forpliktelser, risikerer den enkelte deltaker – eventuelt ved hjelp av hele sin personlige formue – å måtte dekke sin andel av gjelden, uansett om denne er på f.eks. NOK 100.000 eller 10 millioner. Partselskapet er fra gammelt av en velkjent i rederivirksomhet, hvor selskapsformen kalles for partrederi (se punkt 5.2.6). Selskapsformen kan imidlertid også brukes i annen nærings virksomhet. Nærmere regler om denne selskapsformen finnes i selskapsloven og i sjøloven kap. 5, som også omfatter partrederi med solidaransvar. Utad kan selskaper med delt deltakeransvar (hvis de omfattes av selskapsloven) gjenkjennes ved at de i sitt foretaksnavn betegner seg som «selskap med delt ansvar» eller DA (foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd).

32 Kapittel 2 ter solidarisk og ubegrenset med hele sin formue for selskapets forpliktelser.

forpliktelser,

Hvis selskapet ikke gjør opp for sine forpliktelser, kan selskapets kreditor i så fall peke seg ut én selskapsdeltaker etter eget valg, og kreve at den utpekte betaler alt vedkommende selskapskreditor har til gode hos selskapet. Dette er den tradisjonelle formen for ansvarlig selskap. Utad skal selskapsformen kunne gjenkjennes ved at selskapets foretaksnavn inneholder ordene «ansvarlig selskap» eller forkortelsen «ANS» (foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd).

En spesialvariant av ansvarlig selskap er interkommunale selskaper, som reguleres av IKS-loven. Lovreguleringen inneholder mange elementer som også finnes i selskapsloven og annen selskapsrettslig lovgivning. Interkommu nale selskaper driver typisk virksomhet innen avfall- og renovasjon, vann- og avløp, brannvern, drift av havner, revisjonsvirksomhet og generell offentlig administrasjon tilknyttet bl.a. næringsvirksomhet og -utvikling, kontrollutvalg, kultur, helsestell og sosial virksomhet. I juridisk forstand er et interkommunalt selskap et selskap hvor alle del takerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper (IKS-loven § 1). IKS-loven gjelder imidlertid ikke for selskap hvor samtlige deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene. Den enkelte deltaker i et interkommunalt selskap hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets samlede forpliktelser (IKS-loven § 3). Selskapsdeltakerne

Definisjonen av AS og ASA finnes i asl./asal. § 1-1 (2). Det sentrale element i definisjonen av AS og ASA er eiernes (aksjonærenes) begrensede ansvar for selskapsforpliktelsene (se nærmere straks nedenfor). For ASA kreves det i tillegg at selskapet er betegnet i vedtektene som allmennaksjeselskap og at selskapet er registrert i Foretaksregisteret som et allmennaksjeselskap (jf. asal. §1-1 (2) nr. 2 og 3). Definisjonen av AS og ASA forutsetter at AS er den almin nelige formen for selskap med begrenset deltakeransvar i norsk rett.

I antall er AS den suverent mest brukte selskapsformen i næringslivet i Norge, mens ASA-formen er den mest brukte selskapsformen for selskaper med mange eiere (aksjonærer), stor omsetning og mange ansatte. Det totale

Eierformene 33

hefter altså med hele sin formue for hver sin andel (altså pro rata) av selskapsforpliktelsene. Som utgangspunkt tilsvarer den enkelte deltakers ansvar for selskapsforpliktelser deltakerens eierandel i selskapet. Selskapskreditorer kan gå på den enkelte deltaker etter tilsvarende regler som i ansvarlig selskap i henhold til selskapsloven (IKS-loven § 3 annet ledd, sml. punkt 5.5).

Den andre hovedformen er selskap hvor deltakerne har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. De typiske eksempler er aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA), som er regulert av aksjelovene av 1997.

Deltakerne skal utøve sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet, som er selskapets øverste myndighet (IKS-loven § 6 og § 7). Represen tantskapet skal behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Selskapet skal videre ha et styre på minst tre medlemmer (IKS-loven §10). Styremedlemmene velges av representantskapet. Selskapets ansatte har rett til å velge styremedlemmer hvis selskapet har mer enn 30 ansatte, og i så fall skal styret ha fem medlemmer eller mer (IKS-loven § 10). Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet (IKS-loven § 13). I denne forbindelse har styret ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksom het. Styret skal videre påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retnings linjer fastsatt av representantskapet. Styret skal også sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll, og det skal i utgangspunktet føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. 2.2.3 Selskap med begrenset deltakeransvar

antallet ASA-selskaper dreier seg imidlertid om mindre enn 300. Mange AS og ASA er bundet sammen i konsern, typisk fordi et morselskap eier alle eller et flertall av aksjene i ett eller flere datterselskaper (jf. asl./asal. § 1-3).

Selskapsformen

34 Kapittel 2

En fysisk eller juridisk person som er aksjonær i et AS eller ASA, hefter for selskapets gjeld med det innskudd vedkommende har gjort i selskapet (aksjekapitalen). En aksjonær kan ikke pålegges å betale mer enn vedkommende allerede har gjort i form av aksjeinnskudd eller kjøpesummen for aksjene. Dette gjelder selv om selskapets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke sel skapets forpliktelser. En annen sak er at aksjonærene kan ha garantert for selskapets forpliktel ser, se punkt 9.4. I så fall kan aksjonærene holdes ansvarlige for selskapsfor pliktelsene på grunnlag av garantien. Men dette er ikke noe spesielt for AS og ASA; det samme gjelder for alle som avgir en personlig garanti. Aksjonærer som garanterer for selskapets forpliktelser, regnes som forbrukere i forhold til finansavtaleloven (Rt-2006-1). gjenkjennes utad ved betegnelsen AS, eventuelt ASA eller at ordet aksjeselskap (allmennaksjeselskap) skrives fullt ut i foretaksnavnet. AS og ASA blir nærmere behandlet i kapittel 4. Det forekommer også en del spesialvarianter av selskap med begrenset deltakeransvar. Samvirkeforetak må anses som en spesialvariant av selskap med begrenset deltakeransvar, se nærmere punkt 2.3 og kapittel 8. Det er dermed flere likheter mellom AS/ASA og samvirkeforetak, men som det fremgår, er det også grunnleggende forskjeller mellom selskapsformene. En annen spesial variant er finansforetak, som reguleres av finansforetaksloven. F.eks. kan bank bare være AS, ASA eller sparebank. Bank som er AS eller ASA, må følge en del særregler i finansforetaksloven. Et annet eksempel på en spesialvariant av selskap med begrenset ansvar, er statsforetak (statsforetaksloven § 4a). Til denne kategorien må også regnes utenlandsk selskap med begrenset deltakeransvar, som driver virksomhet i Norge gjennom filial (NUF) (jf.  LH-2016-38023). Den rettslige bakgrunnen for at virksomhet i Norge kan drives gjennom NUF behandles i punkt 3.3. 2.2.4 Selskap med blandet deltakeransvar Den tredje hovedformen er selskap med blandet deltakeransvar. Her hefter en eller flere deltakere med hele sin formue for selskapets gjeld, omtrent som i et

mulighetene

Eierformene 35

enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap (ANS). De andre deltakerne hefter derimot bare med sitt innskudd i selskapet. En viktig selskapstype i denne kategorien er kommandittselskapet (KS), som er regulert av selskapsloven. Antallet KS var på sitt høyeste så langt tilbake som i 1970-årene, noe som særlig skyldtes at selskapstypen var skattemessig gunstig. Etter at skattereglene ble endret i 1980-årene, har KS vært mindre brukt. I våre dager brukes selskapsformen bl.a. som eier av næringseiendom. KS kan være velegnet på grunn av for å overdra selskapsandel, de gir eierne en form for begrenset ansvar (se straks nedenfor), og de er underlagt skatteregler som noen kan finne gunstige. KS kjennetegnes ved at ett eller flere medlemmer hefter med hele sin formue for selskapets gjeld («komplementar»), mens de øvrige bare hefter med sine innskudd («kommandittist(er)») (sel. § 1-2 (1) (e), (f) og (g)). Kom mandittistenes innskudd er det beløp de har tegnet seg for. Dette beløpet kan være større enn beløpet som faktisk er innbetalt til selskapet (sel. § 3-5 (4)). Den resterende innskuddsforpliktelsen vil være en slags garanti fra komman dittistene. Selskapsavtalen skal inneholde nærmere regler om innbetaling av selskapskapitalen (sel. § 3-2 (d)). Realiteten i reglene om hvordan komman dittistene hefter for innskuddene er at kommandittistene har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene, mye likt aksjonærenes ansvar i AS og ASA. I praksis er komplementaren i et KS normalt et AS som er etablert uteluk kende for å være komplementar. Aksjekapitalen i komplementarselskapet er ofte satt så lavt som mulig, og aksjene i komplementarselskapet eies ofte av kommandittistene i samme forhold som de er deltakere i kommandittselskapet. Hvis ansvar for komplementaren blir gjort gjeldende, vil realiteten i det ubegrensede ansvar bare være at aksjonærene i komplementarselskapet risikerer å tape sitt aksjeinnskudd. Noe ansvar for aksjonærene utover dette vil ikke være aktuelt annet enn i helt spesielle unntakstilfeller. Den økonomiske realiteten i at komplementaren har et ubegrenset ansvar for selskapsforplik telsene, blir dermed ganske liten. KS har derfor sterke likhetstrekk med et selskap med begrenset deltakeransvar (AS og ASA). Utad gjenkjennes KS ved at betegnelsen «kommandittselskap» eller forkortelsen «KS» brukes i foretaks navnet (foretaksnavneloven § 2-2 tredje ledd). En annen type selskap med blandet deltakeransvar er indre selskap (jf. sel. §1-2 (1) (c)). Selskapsrettslig er et indre selskap i første rekke et rettsfor hold mellom partene, og det opptrer ikke som noe (indre) selskap overfor omverdenen. Hvis det foreligger et indre selskap, kan det således ikke tenkes

2 Se NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak; Tore Fjørtoft og Ole Gjems-Onstad: Samvirkeforetak – reglene om økonomiforhold, skatt og avgift (Oslo 2009), Geir Woxholth: Foreningsrett med samvirkeloven (4. utg., Oslo 2020).

2.2.5 Andre betegnelser I praksis forekommer også betegnelsene «pool-avtale», «interessentskap», «konsortium», «joint venture», mv. Betegnelsene har ikke noe entydig inn hold og omfatter forskjellige kontrakts- eller samarbeidsformer som spenner fra løsere samarbeidsavtaler utenfor selskapsrettslig lovgivning til ansvarlig selskap regulert av selskapsloven.

36 Kapittel 2 at selskapskreditorer gjør krav gjeldende mot en selskapsdeltaker. Kreditor må isteden holde seg til hovedmannen, som opptrer utad. Hovedmannen er vanligvis et AS med relativt lav aksjekapital og liten eierandel i selskapet. En deltaker i et indre selskap har visse rettigheter i henhold til selskapsloven (se nærmere kap. 5 og 7). Indre selskap er på mange måter en mer praktisk anvendelig selskapsform enn KS, bl.a. fordi indre selskap er en mer fleksibel selskapsform.

Samvirkeforetak er en spesiell type sammenslutning med begrenset deltakeransvar (samvirkeloven § 1 (2)).2 Tradisjonelt har slike foretak ofte vært ansett som en økonomisk forening, og de har bl.a. vært betegnet som andelslag eller samvirkelag. Under dagens lovgivning treffer karakteristikken «økono misk forening» nokså dårlig. Det er nok mer realistisk å anse samvirkeforetak som en egen organisasjonsform som har slektskap med både selskaper og foreninger. I den grad samvirkeforetak har slektskap med selskapene, er det nok AS-formen som ligger nærmest, men det er også viktige forskjeller mellom samvirkeforetak og AS – ikke minst når det gjelder deltakernes økonomiske rettigheter.Samvirkeforetakene

har til formål å ivareta medlemmenes interesser som avtakere eller tilbydere av varer eller tjenester. Foretaksnavn for samvirkefore tak skal inneholde ordet «samvirkeforetak» eller forkortelsen SA (foretaks navneloven § 2-2 åttende ledd).

2.3 Samvirkeforetak

Selskapsrett gir en innføring i norsk selskapsrett, herunder EUs selskapsrett og dennes betydning for norsk rett. Forfatteren har lagt stor vekt på å få frem hovedlinjene og sentrale spørsmål innenfor selskapsretten. Både aksjeselskap og allmennaksjeselskap behandles i tillegg til at ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap og samvirkeforetak er gitt bred omtale. Spesielt behandlingen av aksjeselskap og allmennaksjeselskap er utvidet i denne utgaven. Boken gir dessuten en oversikt over forskjellige andre eierformer som forekommer i næringslivet i Norge, blant annet enkeltpersonforetak, helseforetak, stiftelse og NUF (Norsk filial av foretak).

inngående,

ISBN 978-82-450-4341-9

utenlandsk

Selskapsrett er oppdatert med ny rettspraksis og de seneste lovendringene, og boken viser at bærekraft er blitt en integrert del av fagområdet. Tore Bråthen arbeider som professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI, samt som professor II ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.