Signatur 1 Studiebok BM

ØYVIND ANDRESEN ÅSE LILL KIMESTAD

1

UNN LIESTØL LARSEN SIGRUN WERGELAND

1

SIGNATUR 1 NORSK FOR YRKESFAG VG1

Signatur er skrevet for elever som tar norsk for yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 og Vg2. Verket er enkelt og oversiktlig, og gir et godt grunnlag for å kunne gå videre med norsk påbygging i Vg3.

NORSK FOR YRKESFAG VG1

Elevbøker: Signatur 1 og Signatur 2. Begge bøkene har en studiedel og tekstsamling som dekker målene i læreplanen.

www.fagbokforlaget.no/signatur

STUDIEBOK/BOKMÅL

Digitale komponenter for brett og pc: • lærerressurs med undervisningsopplegg • beriket digital bok med interaktive oppgaver, kapitteltester og utvidet tekstsamling

www.fagbokforlaget.no

STUDIEBOK BOKMÅL

1

Øy­vind­An­dre­sen,­Åse­Lill­Ki­me­stad,­ Unn­Lie­støl­Lar­sen,­Sig­run­Wer­ge­land

Sig­na­tur­1 Norsk for yrkesfag Vg1 Bokmål

Copyright © 2013 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 3. utgave / 1. opplag 2013 ISBN: 978-82-11-01580-8 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Tove Nilsen Omslagsdesign: Tove Nilsen Omslagsillustrasjon: Tove Nilsen Illustrasjonsunderlag: Shutterstock Bilderedaktør: Eli Berge / Fotofil.no Foto og illustrasjoner: side 303 Boka er utviklet etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 og etter justert fagplan i 2013.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er ver net etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Til eleven En underskrift kalles ofte en signatur. Men en signatur er også et kjennetegn på en egen stil og tone. Denne boka har sitt eget preg, sin signatur.

Kjennetegnet er at den er tilpasset deg som går på yrkesfaglig utdanningsprogram.

Signatur 1 bygger på læreplanen for norskfaget etter justeringen som ble foretatt i 2013. Læreplanen sier at norskfaget skal utvikle de muntlige ferdighetene dine, og at det skal styrke din lese- og skrivekompetanse.

Ferdigheter i norsk er nødvendig for læring og forståelse i alle fag og på enhver arbeidsplass. I dette faget skal du også kunne bruke fagkunnskaper fra ditt eget utdanningsprogram i samtaler, diskusjoner, presentasjoner og skriftlige tekster. Denne boka legger til rette for dette.

Hvert kapittel begynner med en førlesingsoppgave. Den skal få deg til å reflektere over temaet som blir tatt opp. Etter teoristoffet kommer det enkle spørsmål, deretter mer arbeidskrevende oppgaver, både skriftlige og muntlige.

Signatur 1 består av en teoridel og en tekstsamling. I teoridelen brukes det aktuelle eksempler, og tekstsamlingen inneholder mange nye tekster.

I tillegg har Signatur 1 en digital komponent for PC og nettbrett.

Læreplanen i norsk viser hvilke kompetansemål du skal kunne mestre etter Vg2. Vi har valgt ut de kompetansemålene vi mener passer best for deg på Vg1. Neste bok, Signatur 2, dekker de resterende kompetansemålene for yrkesfaglig utdanningsprogram.

Vi ønsker deg lykke til med arbeidet i norskfaget. Øyvind Andresen Åse Lill Kimestad Unn Liestøl Larsen Sigrun Wergeland

3

INNHOLD

Innhold Til eleven Innhold 1

2

Lær lettere

3 4 6 8

Yrkesfaglige studieretninger Du kan lære det du vil Bruk av pc Læring i timene Hvordan lage et tankekart og skrive ned nøkkelord Bli en bedre leser Hvordan huske bedre Læring utenom timene

10 10 10 13

Muntlig kommunikasjon

20

4

Å skrive argumenterende tekster Å skrive sin mening Bruk av kilder i skriftlige arbeider 4

13 15 15 17

Å nå fram med et budskap 22 Riktige ord til rett tid og på riktig måte 23 Kairos – forståelse for tid og sted 26 Muntlige framføringer 27 Innholdet i presentasjonen 29 Å gi respons 31 Ulike roller i en samtale 32 Å si sin mening 34 Å lage digitale for tellinger 36 3

Formelt brev eller formell e-post 43 Søknad 45

Sakprosa

38

Formelle tekster Rapport

40 40

52 53 60

Skjønnlitteratur

64

Noveller Synsvinkel Å analysere noveller

66 68 72

Å skrive noveller Slik skaper du en novelle Respons på førsteutkast av en novelle

76 76

Om eventyr, sagn og myter Kjennetegn ved eventyr Kjennetegn ved sagn Nedskrivingen av folkediktningen Myter

83 84 85

Lyrikk Livets puls Hva er lyrikk godt for?

Rapp: En ny lyrisk sjanger Analyse av lyrikk Å skrive dikt

91 91 92 95 96 97

79

87 89

INNHOLD

5

6

Dramatiske sjangre Dramaet Film Filmanmeldelse

100 101 105 107

Skriv korrekt

108

Hvorfor lære rettskrivningsog tegnsettingsregler?

Kommaregler

110 113

Grammatikk

116

Hvorfor lære grammatikk?

Ordklassene Analyse av setningsledd Setningslære

118 118 124 128

TekSTSaMLING

130

Noveller og kortprosa

131

Ivan Turgenev Tiggeren Ernest Hemingway Fjell som hvite elefanter Stig Dagerman Å drepe et barn Tor Åge Bringsværd Matt. 18.20 Rune Belsvik Eg står her og skal slå opp med ei jente

131 131 132 132 137 137 140 140 143 144

Kjell Åsen Atten år og vengeklypt Frode Grytten Oktober Arne Berggren Du vet aldri Gro Dahle Blå amason Gunvor Andbo Nygaard Skarabeen Johan Harstad En nesten pinlig affære Kristina Lindström Dilan Kurdistan-Sverige Bertrand Besigye Strandblondinen Pål Gitmark Eriksen Hjor tetrekk Paco Abel (pseudonym) Sjåføren og vitnet Gyrðir Eliasson Stille vann Ragnar Hovland Ein sykkel på havsens botn

146 146 153 153 156 156 162 162 166 166 171 171 174 174 178 179 179 181 181 184 184 190 190 193 193

eventyr

203

H.C. Andersen Den stygge andungen Asbjørnsen og Moe Askeladden og de gode hjelperne

203 203

211

5

INNHOLD

Abdirahman Gaileh Mirreh 217 Djinn-bygda ved den store Daare-åsen 218

6

Romanutdrag

222

Mikael Niemi Populærmusikk fra Vittula Ingelin Røssland Kunsten å inhalera (utdrag) Erlend Loe Kurt koker hodet

222 222 225 225 232 233

Drama

238

Klaus Hagerup I denne verden er alt mulig Hannah Helseth Søstra mi

238 238 242 242

Lyrikk

247

Anne Skeide Dotter Olav H. Hauge Du var vinden Marie Takvam Du Karin Sveen Lafting Roald Dahl Lille Rødhette og ulven

247 247 248 248 249 249 251 251 252 252

Kolbein Falkeid Morgen Ailo Gaup Stammens kniv Jon Fosse Rå rock Mari Boine Hør stammødrenes stemme Arild Nyquist Kyss Jeg – du Øystein S. Ziener Heimkomen son 1 Gro Dahle Hvem mangler en bokstav for å elske? Ásbjørn Mor tens Eg elskar bøker Akiko Yosano Forelsket Var det i går Er det fordi du igjen og igjen Finn Øglænd Akkurat den dagen Kathrine Nedrejord Asfaltwalk’en Karina Ullensvang Blåmandag Katrine Lutzow-Holm Synkront

254 254 254 254 256 256 257 257 258 258 259 260 260 261 261 262 262 263 263 264 264 265 265 266 266 267 267 268 268

INNHOLD

Heikki Grøhn Surdeig Ein bror i naud Det var eit uhell Lars Saabye Christensen Kantine hovedfag Ønskeliste, vestkantversjonen Sløyd Agate Øksendahl Kaupang Da den siste gjesten har gått

269 269 269 270 271 271 272 273 275 275

Sakprosa

277

Are Kalvø Ekspeditrisefobi Shabana Rehman Hudøy består Tom Victor Gausdal Dagens ord: bresere Ingvild Noen er så skråsikre Egil Mongstad 100 millioner for tellinger Lett for å bytte ut leksene med Facebook?

Per Kristian Aale Italienske matregler Malin Schulze Kvinnens alter ego Kristine Biering Mohr Glede i å glede

277 277 279 279 281 281 283 283 284 284

Vetle Lid Larssen Samias håp Ida Aalen Identitet i sosiale medier (utdrag)

294 294 296

Stikkordregister

301

Bildeliste

303

296

286 288 288 290 290 293 293

7

1 LÆR­LETTERE

1

8

Lær­lettere

LÆR­LETTERE

1

I dette kapitlet skal du lære •­ å­bruke­strategier­for­å­lese,­lære­og­huske­bedre •­ å­utvikle­gode­lesevaner •­ å­bruke­digitale­verktøy­på­en­måte­som­støtter­ læringen

Før du leser I­år­vil­du­tref­fe­nye­men­nes­ker,­du­vil­be­gyn­ne­med­nye­fag,­ og­du­må­kan­skje­lage­deg­noen­nye­ru­ti­ner.­Prøv­å­la­det­bli­ en­ny­og­po­si­tiv­start.­Du­kan­selv­be­stem­me­over­tan­ke­ne­ dine.­Hvis­du­be­stem­mer­deg­for­å­ten­ke­po­si­tivt,­har­du­­ al­le­re­de­lagt­til­ret­te­for­at­ting­kan­bli­bra.

Les­gjen­nom­punk­te­ne­un­der.­Tenk­over­hva­du­vil­sva­re.­ Snakk­gjer­ne­med­en­med­elev­om­det­te.

1.­ Hvil­ke­fag­er­helt­nye­for­deg­i­år?

2.­ Hvil­ke­av­dis­se­fa­ge­ne­gle­der­du­deg­til?

3.­ Hva­er­dine­vik­tig­ste­mål­for­det­te­sko­le­året?

9

1 LÆR­LETTERE

Yrkesfaglige studieretninger

Nye fag og emner

Velkommen til et nytt skoleår! I år begynner du på videregående skole, og det gir deg nye muligheter. Yrkesfaglige studieretninger er rettet mot spesielle fagområder, og forhåpentligvis vil du komme borti mange nye emner som du vil synes er interessante. Det er viktig å følge godt med helt fra begynnelsen, da vil veien videre bli lettere. God studieteknikk kan hjelpe deg til å forstå og huske bedre. I dette kapitlet vil vi gi deg råd om hvordan du kan gå fram for å lage deg gode arbeidsvaner.

Du kan lære det du vil Øving gjør mester

Kanskje synes du at noen fag er spesielt vanskelige. Forskning viser at du kan forbedre resultatene dine også i disse fagene. Hjernen utvikler seg faktisk etter hva vi bruker den til. Dersom du øver deg i å regne eller lese, vil hjernen din lage flere hjerneceller i det området av hjernen som har med regning og lesing å gjøre. En undersøkelse viser at dette gjelder alle fag, også praktiske fag. En ungdom som var med i studien, sier at han slet på skolen de første årene. Nå planlegger han å ta doktorgrad som dataingeniør!

Når du har lært å sette arbeidsstykket korrekt inn i dreiebenke og du har sentrert dreiestålet nøyaktig, kan du begynne maskineringen.

Da har du tatt et skritt i retning av å bli en god mekaniker. Skal du bli tømrer, kan en av de første øvelsene være å lage en firkant om til en åttekant ved hjelp av øks eller å dele en planke med håndsag. Det er ikke så lett, men med øvelse går det bra. Enten det gjelder å lage en god saus, tegne etter en modell, behandle medmennesker, montere en stikkontakt eller mestre nye digitale medier, gjelder det samme: Når du gjør en oppgave flere ganger, vil du merke at du mestrer den bedre og bedre for hver gang. Slik er det på alle fagområder. Øvelse, nøyaktighet og tålmodighet er det som skal til.

Bruk av pc

Digital kompetanse

10

Datamaskinen er et godt hjelpemiddel for å få til effektiv læring. På den kan du finne faglig informasjon på Internett, skrive tekster, lage presentasjoner, skrive i blogger og ha faglig kontakt med andre. Mulighetene er mange. Derfor er det svært viktig at du utvikler din digitale kompetanse.

På pc-en kan du redigere, flytte og stryke, flette inn stoff fra andre kilder (husk alltid å oppgi kilde!), lage gode overskrifter og sette inn aktuelle bilder. På Internett finner du nytt og aktuelt stoff om mange

Informasjon på Internett

Organisering av dokumenter

Lagring

Faglige presentasjoner

temaer. Du kan hente stoff fra nettsider, leksikon og blogger. Alle fag blir mer interessante hvis du er aktiv og leter etter opplysninger selv.

Det blir også lettere å delta i diskusjoner på skolen og med venner hvis du vet noe om emnet som blir diskutert. Det er klokt å lagre viktig stoff til seinere bruk.

Du kan lage din egen informasjonsbank i hvert fag. Helt i star ten av skoleåret bør du lage et godt og oversiktlig system for dokumentene dine. Du kan for eksempel ha ei mappe for hvert kapittel i boka. Et godt tips er å merke dokumentene med dato og gode filnavn.

I tillegg til å lagre dokumentene lokalt og på skolenettet kan du lagre dem i skyen (les mer om det på neste side). Da unngår du å miste viktig stoff, og du har tilgang til dokumentene dine uansett hvor du oppholder deg. Du kan hente dem på pc, nettbrett eller smarttelefon.

Men husk at alt stoff du mener du har bruk for på prøver og eksamen, må lagres på en måte som gjør det lett å hente det fram.

Når du skal lage faglige presentasjoner, kan du bruke ulike presentasjonsprogrammer for å variere mellom tekst, bilde og film. Dette kan være spennende for tilhørerne.

Datamaskinen er også et godt verktøy når du skal ta notater. I under visningen er det likevel viktigst at du følger med på det læreren sier.

11

Lukk sosiale medier

Bruk av kilder

Pass på at datamaskinen ikke stjeler tiden din og ødelegger konsentrasjonen. Bruk gjerne sosiale medier til å hente tips eller få informasjon, men lukk dem i situasjoner der de kan virke forstyrrende. Dette gjelder både når du arbeider hjemme og på skolen. Da vil du få bedre resultater.

Vær veldig nøye med bruk av kilder. Bruk bare seriøse, pålitelige kilder. Husk å oppgi kildene dine. Personvern er også svært viktig. Vær kritisk og bevisst på hva du legger ut på nettet om deg selv eller andre.

Det er faktisk forbudt å publisere bilder av andre uten å ha fått tillatelse til det først.

Du kan lese mer om bruk av kilder og kildekritikk på side 60 til 63.

SKYEN I våre dager kan du sende all informasjonen din opp til skyen! Nettskyen, eller dataskyen, er tilgjengelig hele tiden, så vi kan når som helst hente ned det vi har lagret der. Nettskyen kan du bruke som en ekstra sikkerhetskopi, i tilfelle noe skulle gå galt. Mange aktører tilbyr lagring i skyen. Søk på «skylagring» på Internett for å finne tjenestene. Det er altså snakk om mange skyer. Og skyene er ikke virkelige skyer som svever der oppe et sted, men harddisker på svære datasentre i Norge og andre land. Å lagre i skyen er blitt svært populært, og antall brukere øker stadig.

12

LÆR­LETTERE

1

Læring i timene Du lærer best hvis du selv er aktiv. Her følger noen råd om hva du kan gjøre i timene.

Ta notater Når læreren under viser, kan du notere ned stikkord/nøkkelord eller tankekart. Seinere skal vi se på eksempler på tankekart og notering av stikkord.

Still spørsmål om det du ikke forstår Det du lurer på, lurer helt sikkert andre på også. Kanskje våger de bare ikke å spørre.

Vær aktiv i gruppearbeid I gruppearbeid er det viktig å diskutere oppgaven grundig først. Hva ber oppgaven dere om å gjøre? Lytt til hverandre, uttrykk egen mening og bli enige om løsninger. Når du er med i slike diskusjoner, vil du også huske stoffet bedre etterpå. Dersom alle i gruppen gjør jobben sin, sitter alle igjen med mer kunnskap enn hver enkelt greier å skaffe seg på egen hånd.

Bidra selv til et godt læringsmiljø Hvis du er aktiv og positiv, vil du også oppmuntre medelevene dine.

Slik kan du bidra til et godt arbeidsmiljø. Alle i gruppen vil prestere mer i et godt læringsmiljø.

Hvordan lage et tankekart og skrive ned nøkkelord Noen velger å sette de viktigste ordene i teksten opp som et tankekart.

Da setter du navnet på emnet du har lest om, i midten. Så skriver du de viktigste ordene rundt slik du synes det passer. Du kan tegne små figurer på tankekar tet for å huske enda bedre. Du kan også markere det viktigste med for eksempel rød farge. Tankekart kan lages for hånd eller på datamaskin. Nedenfor ser du et eksempel på et tankekart fra første del av dette kapitlet. Du finner verktøy for å lage tankekart på Internett.

13

1 LÆR­LETTERE

Eksempel på tankekart Være aktiv i timene Bruke PC

Stille spørsmål Være aktiv i gruppearbeid

Skrive Redigere Lære mer om PC

Øve på å skrive

Øve på å lese

Lære lettere

Repetere ofte

Skrive ofte

Følge med i timene Følge med i samfunnet

Du kan også skrive nøkkelordene i én eller flere kolonner. Noen velger å sette dem opp som to kolonner, med nøkkelordene i én kolonne og en kort forklaring ved siden av. Slik er det gjort i eksemplet nedenfor.

Denne metoden egner seg godt når du bruker pc.

Eksempel på nøkkelord i to kolonner

14

Datamaskinen

Orden, mapper, oversiktlig system.Ta notater.

Skrive tekster. Lage presentasjoner.

Internett

Finne stoff. Diskutere.

Faglig kontakt.

Bruke sosiale medier til å skaffe informasjon og tips.

Lukke sosiale medier og legge bort mobiltelefonen under læring.

I timene

Ta notater. Spørre. Diskutere. Være aktiv.

I gruppearbeid

Være aktiv. Være positiv. Lytte til andre.

LÆR­LETTERE

1

Bli en bedre leser I år kommer du til å lese mange nye bøker. Det er viktig at du leser dem slik at du også forstår det som står i dem. Å lese med forståelse kan læres. Du øker forståelsen for det du leser, når du tar i bruk metoden vi forklarer nedenfor. Det er en effektiv måte å lese nytt fagstoff på.

FØR DU LESER 1. Bla gjennom teksten du skal lese. Se på bilder og bildetekster.

2. Les overskrifter og margtekster. Prøv å danne deg et inntrykk av hva teksten handler om. Tenk over om du kan noe om dette stoffet fra før.

3. Les innledningen til kapitlet nøye. Den er ofte svært viktig.

I slutten av et kapittel står det noen ganger et sammendrag som oppsummerer det viktigste. Les dette.

MENS DU LESER 1. Les rolig gjennom teksten. Les begynnelsen av hvert avsnitt nøye. Ofte står det viktigste først. Deretter følger en forklaring og til slutt en konklusjon.

2. Stopp opp når du kommer til noe du ikke forstår. Finn ut om det er et spesielt ord som gjør setningen vanskelig. Finn ut hva det ordet betyr.

3. Tenk gjennom om teksten faktisk handler om det du trodde på forhånd. Hvis den ikke gjør det, må du se over teksten på nytt og prøve å finne ut hva den egentlig handler om.

NÅR DU HAR LEST For å få en dypere forståelse av det du har lest, kan du for eksempel 1. svare på oppsummeringsspørsmålene 2. skrive ned nøkkelord 3. lage et tankekart

Hvordan huske bedre

Repetisjon

Les flere ganger Når vi lærer nye ting, forandrer forbindelsene mellom cellene i hjernen seg. Det er som om det blir gått opp stier. Jo flere ganger ner vebanen brukes, desto dypere blir sporet, og desto lenger vil det vare. Hvis du leser en tekst flere ganger, vil du huske den bedre. Ved å gjenfor telle stoffet for deg selv eller andre vil du huske det enda bedre.

15

1 LÆR­LETTERE

Start­her

5 min 1.­­Hør­deg­selv 2.­­Bla­gjennom­teksten­­i­boka­­ ­ til­slutt

1.­Se­på­egne­notater 2.­Bla­gjennom­teksten­i­boka 3.­Les­overskriftene 4.­Se­på­bildene/illustrasjonene

5 min 5 min 1.­­Marker­viktige­ting­med­farger 2.­­Skriv­ned­nøkkelord­eller­­lag­­ ­ tankekart

1.­­Les­hele­teksten­rolig­i­­­ ­ sammenheng 2.­­Tenk­gjennom­stoffet

5 -10 min

Under vis andre Forskning viser at de som under viser andre i et emne, husker svært mye av det de har sagt. Du husker mye mindre hvis du bare hører en annen for telle om det samme emnet. Dette kan du bruke i din egen læring. Finn en medelev å samarbeide med. Under vis hverandre i vanskelig stoff. Klassen eller gruppen kan også be læreren om å få undervise hverandre i stoff dere har gjennomgått.

Gjør noe selv Tenk over hva du husker best fra tidligere skoleår. Det er ikke rart om du svarer: «Det jeg gjorde selv.» Dersom du arbeider med et emne på egen hånd eller i en gruppe, for eksempel ved å lage modeller, presentasjoner eller foredrag, blir stoffet «ditt». Da vil du huske resultater og teorier langt bedre enn om du bare leser om dem. Det er virkelig god studieteknikk å arbeide selvstendig alene eller i mindre grupper. Det utvider forståelsen og får oss til å tenke og vurdere selv. Det gir også en forsmak på hvordan man arbeider ute i arbeidslivet.

16

LÆR­LETTERE

1

Spis sunt Det er sammenheng mellom sunn mat og gode karakterer. Det er også viktig å spise regelmessig. Når du spiser en sunn frokost og en god lunsj, blir skoledagen bedre både når det gjelder læring og humør.

Grovt brød, egg, makrell i tomat, laks og kylling er super «hjernemat».

Frukt, bær og grønnsaker er bra for både konsentrasjonen og hjelper på hukommelsen. Et enkelt og effektivt råd er å ta tran. Dersom du ikke allerede har et sunt kosthold, har du muligheten til å legge om nå.

Vær fysisk aktiv Forskere har funnet ut at du husker mer og bedre dersom du er fysisk aktiv. Trening gjør at antall hjerneceller øker i den delen av hjernen som er koblet mot hukommelsen. Derfor bør du være fysisk aktiv noen ganger i uka. Du kan gå en tur, spille ballspill, danse, turne, jogge eller ta en sykkeltur. Gjør noe du synes er gøy.

Læring utenom timene

Faste arbeidsvaner Uforstyrret arbeidsmiljø Pauser

Følg med i samfunnslivet

Bruk tiden effektivt Vi har alle våre måter å lære på, og du må selv finne ut hva som passer for deg. Liker du best å ha det helt stille når du arbeider? Blir du mer konsentrert av å høre på musikk? Lærer du best av å lytte eller lese selv?

Tenk gjennom hvordan du lærer best, og lag dine egne, faste rutiner.

Det blir lettere å finne konsentrasjonen dersom du etablerer daglige, faste arbeidsvaner. Sett gjerne av en viss tid til samme tidspunkt hver dag hvis det er mulig. Legg forholdene til rette slik at du får konsentrert deg om det du skal. Slå av lyden på mobiltelefonen, varsler og sosiale medier slik at du ikke blir avbrutt.

Det er også viktig at du tar pauser innimellom. Det gjør at du klarer å opprettholde konsentrasjonen. Prøv å arbeide konsentrert i tjue minutter før du tar en kort pause. Drikk en kopp te eller spis et eple i pausen.

Vær en aktiv kunnskapssøker Samtidig som du går på skolen og arbeider med fagene, er det viktig at du følger med på det som skjer i samfunnet. Du bør følge med i aviser, radio og fjernsyn og bruke disse mediene som kunnskapskilder. Delta gjerne i debatter på nett eller i andre sammenhenger. Les bøker, skriv blogger og bruk sosiale medier. Til sammen vil dette gi deg allmenne kunnskaper som du kan få bruk for i mange fag.

17

1 LÆR­LETTERE

Finn en fysisk aktivitet du liker!

Det er du som bestemmer Nå har du sjansen til å skape nye, gode arbeidsvaner. Du kan selv styre holdningene dine i positiv retning. Du kan si til deg selv at et fag er viktig eller interessant. Da motiverer du deg selv. Et sterkt ønske om å lære er det beste utgangspunktet du kan ha. Du kan si til deg selv: «Dette er viktig.» Eller du kan si: «Dette vil jeg lære!» Du kan altså over tale deg selv til å innta en positiv, aktiv holdning til faget. Da vil du gradvis bli flinkere. Dette er særlig viktig i fag du har slitt med før.

Lykke til!

18

LÆR­LETTERE

1

Husker du dette?

1. Hva skjer i hjernen når vi bruker den innenfor et spesielt fagområde?

2. Hva skjer når du gjør den samme oppgaven flere ganger?

3. Hvordan kan sosiale medier være både en venn og en fiende i skolearbeidet?

4. Hva vil det si å være aktiv i gruppearbeid?

5. Hvordan kan du være med på å skape et godt læringsmiljø i klassen/gruppen din?

6. Hva bør du gjøre hvis det er ord eller uttrykk i teksten du ikke forstår?

7. Hvorfor husker vi bedre om vi går gjennom stoffet flere ganger?

8. Hvorfor er det bra å under vise andre?

9. Hvorfor er det viktig å spise frokost?

10. Nevn eksempler på sunn «hjernemat».

Muntlige oppgaver 1. Gå i grupper på to eller fire. Del erfaringer med hverandre ut fra punktene nedenfor. a) Når på dagen liker du best å gjøre lekser? b) Pleier du å høre på musikk mens du leser? Gjør det konsentrasjonen din bedre eller dårligere, tror du? (Dette er svært individuelt.) c) Hva forstyrrer deg i under visningen eller under studiearbeid?

Medelever som holder på med noe annet, din egen pc, mobiltelefonen eller andre ting? Hva kan du gjøre med dette?

2. Har du noen husketeknikker som du kan dele med andre?

Gå i grupper på to, tre eller fire. Velg en side i studieboka. Del siden mellom dere. Under vis hverandre i egen del. Sjekk etterpå hvor mye hver av dere husker av det dere under viste i.

Skriftlige oppgaver 1. Velg en side i studieboka. Se på overskrifter og bilder. Les siden og lag et enkelt tankekart.

2. Velg en side i studieboka. Se på overskrifter og bilder. Les siden og lag et skjema med nøkkelord i to kolonner.

19

2 MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

2

20

Muntlig­ kommunikasjon

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

2

I dette kapitlet skal du lære •­­ å­tilpasse­budskapet­ditt­til­en­målgruppe •­­ å­bruke­kunnskap­om­retorikk­i­egne­presentasjoner­og­­ i­analyse­av­andres •­­ om­hvordan­du­kan­forberede­deg­når­du­skal­holde­en­ presentasjon •­ om­rollen­kroppsspråket­har­når­du­formidler­et­budskap •­­ om­hvordan­du­bruker­digitale­verktøy­i­presentasjoner •­­ å­gi­respons­på­andres­framføring •­­ om­ulike­roller­i­en­samtale,­om­å­bytte­på­å­snakke­­ og­lytte •­­ om­argumentasjonsteknikker­du­selv­kan­bruke­i­diskusjoner­

Før du leser Tenk­deg­dis­se­to­si­tua­sjo­ne­ne: 1.­ Du­står­for­an­klas­sen­og­skal­hol­de­en­pre­sen­ta­sjon.­Alle­ lyt­ter­og­har­øy­ne­ne­ret­tet­mot­deg.­Du­kjen­ner­at­du­er­ ner­vøs.­Hen­de­ne­er­klam­me,­du­svet­ter­og­er­redd­for­at­ stem­men­vil­skjel­ve.­Hva­tror­du­at­du­kan­gjø­re­for­å­unn­ gå­å­bli­så­ner­vøs­når­du­skal­pre­sen­te­re­noe?­ 2.­ Klas­sen­din­dis­ku­te­rer­et­emne.­Noen­er­gode­til­å­ar­gu­ men­te­re­og­til­å­over­be­vi­se­and­re.­Du­sier­lite.­Kan­du­bli­ bed­re­til­å­ta­or­det?­Fin­nes­det­noen­kjen­ne­tegn­på­gode­ ar­gu­men­ter­i­en­dis­ku­sjon?

21

2 MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

I dette kapitlet skal vi se på hva som kjennetegner god argumentasjon.

Vi skal også forklare hvordan du kan forberede deg på at du skal stå foran klassen, slik at den verste ner vøsiteten kan unngås.

Å nå fram med et budskap Elevene i en elektroklasse og en helse- og oppvekstklasse hadde norskunder visning sammen. Elevene ble bedt om å holde en presentasjon for hverandre om et emne de holdt på med i sitt eget utdanningsprogram.

Presentasjonen skulle holdes i norsktimene og i klassene i programfagene. Elektroelevene valgte å presentere ulike typer batterier, mens elevene i helse- og oppvekstklassen ville presentere spiseforstyrrelser.

Presentasjonen skulle først holdes i egen klasse. Elektroelevene snakket om oppbygging av solcellepaneler, om akkumulering av energi fra sola og om bruksområder. De brukte bilder, statistikker og illustrasjoner. Medelevene fulgte med og forsto det som ble presentert. I helse- og oppvekstklassen viste elevene også bilder og statistikker, og de forklar te ulike årsaker til spiseforstyrrelser.

Hvordan gikk det da elevene skulle presentere emnene i norskfaget?

Nå hadde de som skulle presentere emnet, vært gjennom det én gang, så andre gangen gikk det vel enda bedre? Med godt mot gikk elevene i gang med samme presentasjon. De oppdaget ganske raskt at interessen hos elevene i den andre klassen ikke var like stor som den de fikk i egen klasse. Elevene i helse- og oppvekstklassen falt ganske fort ut under presentasjonen av solcellepaneler, og elevene i elektroklassen var lite interessert i spiseforstyrrelser.

Hva var forskjellen mellom presentasjonene? Elevene som presenter te, var de samme. Presentasjonene var også like. Forskjellen var de som satt og hørte på. Elevene hadde glemt et viktig moment, nemlig at en presentasjon må tilpasses tilhørerne dersom den skal vekke interesse og gi ny kunnskap.

En løsning kunne ha vært at elevene i elektroklassen var mer konkrete, og at de hadde vist fram solcellepaneler som er i daglig bruk.

De kunne ha gitt en enkel forklaring på hvordan disse virker. Elevene i helse- og oppvekstklassen kunne ha fokusert mer på slankepresset som mange opplever, både blant gutter og jenter. De kunne vist konsekvenser av dette og åpnet for en diskusjon i klassen.

Dette eksemplet viser hvor viktig det er å tenke gjennom hvem en presentasjon skal holdes for, og hvordan presentasjonen må tilpasses publikum. Vi kan illustrere dette slik:

22

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

Avsender

Budskap

2

Mottaker

Avsender er i dette eksemplet den eller de som skal holde en presentasjon. Budskap er det de ønsker å si, og mottaker er de som skal høre på presentasjonen. Denne modellen må vi også tenke gjennom når vi skal finne gode argumenter i diskusjoner, og når vi skal skrive tekster for å prøve å overbevise andre i en viktig sak. Spørsmålet vi må stille oss, er: Hvordan kan vi nå fram med budskapet vårt?

Riktige ord til rett tid og på riktig måte «Det er flott å se en fagarbeider i aksjon, om det er ved dreiebenken, i stell og omsorg for en gammel eller med full kontroll på sveiseflammen. Det ligger en egen stolthet og autoritet i det å beherske et fag, som inngir respekt og beundring hos oss lekfolk.»

Appellform

Med disse ordene åpnet kunnskapsminister Kristin Halvorsen en tale på en konferanse om yrkesfag. Med dette uttrykte hun tydelig sin respekt for fagarbeid. Hun la vekt på at fagarbeideren er motoren i arbeidslivet, og at hun eller han er en viktig forutsetning for at vi skal utvikle landet vårt. Hun holdt en tale som var tilpasset publikum. Det var arbeidsgivere tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. Vi skal se litt nærmere på noen momenter fra denne talen. Da skal vi bruke begreper som er greske og over to tusen fem hundre år gamle. Ved hjelp av dem skal vi vise hvordan en tale eller en presentasjon kan bygges opp, slik at vi får fram budskapet vårt og oppnår den virkningen vi ønsker at budskapet skal ha. Vi skal se hvordan avsenderen appellerer til mottakeren – vi sier at han bruker ulike appellformer.

23

Gunilla Holm Platou (født 1972): Q-tips, 2009.

Troverdighet

Intervju

24

Etos – tillit Dersom noen skal tro på det du skriver eller sier, må de ha tillit til deg. Det greske ordet for tillit er «etos», og dette er en av de sentrale appellformene fra læren om retorikk. Tillit kan man oppnå gjennom erfaring, altså at man vet hva man snakker om fordi man har kunnskap og innsikt om et emne. Man får også tillit om man viser at man har gode hensikter med det man sier, og gjennom å vise velvilje og høflighet overfor tilhørerne. På den måten blir det budskapet man har, troverdig.

En kunnskapsminister vil i utgangspunktet ha stor troverdighet når hun snakker om videregående skole og utdanning av fagarbeidere.

Men hun må vise at hun har gjort noe for at det skal utdannes flere fagarbeidere her i landet. I talen viste hun til et arbeid mot frafall i videregående skole som hun hadde satt i gang. Hun viste til at mye teori i under visningen er en årsak til frafall. Derfor er det bestemt at teorifagene må knyttes mer opp til yrket elevene utdanner seg til. Hun viste også til at ungdomsskolen har fått valgfag der elevene kan lære mer praktiske ferdigheter. Disse argumentene skulle styrke tilhørernes tillit til henne. Hun viste at hun kan handle, og at hun har gode hensikter overfor tilhørerne.

Når du skal til inter vju for en jobb, bør du tenke gjennom hva slags inntrykk du vil at en framtidig arbeidsgiver skal få av deg. Du må bygge opp en troverdighet, en tillit til deg selv. I et jobbinter vju kan du forklare hvorfor du søkte på jobben. Du kan også for telle hvilke egenskaper og erfaringer du har, som gjør at du er rett person for denne jobben.

Her er det også viktig med kroppsspråk og måten du snakker på. Du må kle deg på en måte som gjør at arbeidsgiveren får tillit til deg og skjønner at du er interessert i jobben. Du må også bruke et høflig og klart språk.

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

Kroppsspråk

Målbart

Logisk resonnement

Bevege mottakeren

2

Kroppsspråk og måten vi framfører budskapet på, er viktig når vi skal skape tillit og få troverdighet hos en mottaker. De er viktige elementer i et inter vju, de er viktige for en taler, og de er viktige når du skal presentere et emne for klassen. Dette skal vi komme tilbake til seinere i dette kapitlet.

Logos – fornuft Logos er en annen sentral appellform. Logosargumenter er saklige og henvender seg til fornuften. De handler om fakta, og gjerne om tall og statistikk. Kunnskapsministeren brukte tall for å understreke at handling er nødvendig for å gjøre noe med problemet i yrkesfagene. Hun viste til at bare 31 % av elevene på yrkesfag fullfører med fagbrev, og at bare to av hver tredje som søker læreplass, ender opp som lærlinger.

Ved å argumentere på denne måten prøvde hun å overbevise tilhørerne om at noe drastisk måtte gjøres for at Norge skal ha nok faglært arbeidskraft i framtiden. Denne argumentasjonen ble fulgt opp av flere forslag til hva som måtte gjøres for å få utdannet flere fagarbeidere.

I kampanjer mot røyking blir det ofte appellert til fornuften. Da bruker man statistikker som viser faren for kreft, hjer tesykdommer og lungeemfysem.

Det er ikke bare tall som appellerer til fornuften. Et argument som bygger på en påstand og en begrunnelse, kan også virke overbevisende.

Vi kaller det for et logisk resonnement. Når vi skriver ar tikler, er det denne appellformen vi bruker mest. Avsenderen, altså forfatteren, ønsker å overbevise ved hjelp argumenter som er saklige, og som kan kontrolleres.

Patos – appell til følelsene Den appellformen som henvender seg til mottakerens følelser, kaller vi patos. Avsenderen ønsker å gjøre mottakeren sint, opprørt, glad eller lei seg. Eller kanskje hun ønsker å få mottakeren til å føle håp eller frykt.

Denne appellformen blir brukt i annonser for å få oss til å handle eller gjøre noe aktivt. Hjelpeorganisasjoner viser ofte bilder av barn i nød.

Det vekker vår medfølelse eller vår dårlige samvittighet, og det får oss kanskje til å støtte arbeidet til organisasjonen. Noen annonser appellerer til vår humoristiske sans og får oss til å le. Da blir vi velvillig stemt, og det er lettere å følge en oppfordring, for eksempel om å kjøpe et spesielt produkt.

25

2 MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

En historie

Da kunnskapsministeren talte på konferansen til NHO, var det appellformene etos og logos som dominer te. Hun mente nok at saklige argumenter ville påvirke tilhørerne hennes mest. Hun framsto troverdig, og hun appeller te til fornuften. Hun kunne selvsagt ha valgt å appellere til følelsene også for å overbevise tilhørerne om at endring er nødvendig. Hun kunne ha for talt en historie om en elev som var i ferd med å slutte på skolen, men som fikk en lærer som klar te å yrkesrette engelsk- og norskfaget og dermed øke motivasjonen for skolearbeid igjen. Hun kunne også ha vekket publikums medfølelse ved å vise et eksempel på en elev som mislyktes på skolen, og som mislyktes med å få jobb seinere.

Vi har tidligere nevnt at kampanjer mot røyking bruker appellformer som henvender seg til fornuften, når de viser til faren for å få ulike sykdommer. Ofte er det ikke nok bare å være saklig, man må få fram følelser for å få folk til å handle. I kampanjer mot røyking brukes bilder av ødelagte lunger eller kreftsyke mennesker for å skape avsky eller frykt for å bli syk.

Når du skriver en ar tikkel, kan det være virksomt å begynne med en historie som kan vekke følelser, før du begynner på den saklige argumentasjonen. En slik historie kan også være en brukbar avslutning.

Dersom du skal lage en presentasjon av det utdanningsprogrammet du har valgt, kan du for eksempel for telle om en ung person som er i jobb, og som trives med sitt yrke. Det vil kunne skape positive følelser for utdanningsprogrammet og kanskje overbevise noen om valg av programområde.

kairos – forståelse for tid og sted Når du vurderer hvordan en presentasjon eller en tale skal bygges opp, er det ikke nok bare å vurdere hvilken appellform du skal bruke. Du må også tenke på hvilket tidspunkt talen eller presentasjonen skal holdes på, og hvor den skal holdes. Vi bruker begrepet kairos for å forklare hvor viktig det er å vurdere tid og sted.

Denne vurderingen er også viktig når reklamekampanjer skal lanseres. Mange tenker på å slutte å røyke rundt nyttår, og derfor er det vanlig å lansere kampanjer for røykeslutt på denne tiden. På samme måte kommer reklame for slankepiller når sommeren nærmer seg og det er viktig å se bra ut i badetøy.

26

Den amerikanske presidenten Barack Obama er kjent for sine engasjerende taler.

Dersom du skal spørre hjemme om å få dra på en hyttetur, er det nok lurt å vurdere når det passer best å spørre, og når dine foreldre er mest påvirkelige. «Timingen» må være riktig for å oppnå ønsket resultat.

Statsminister Jens Stoltenbergs ord da Norge var blir utsatt for terrorangrep 22. juli 2011, er et eksempel på valg av riktige ord til riktig tid. «Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene, dagene og nettene vi har bak oss, og det bekreftes med kraft i kveld. Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke. Det er oss. Det er Norge.»

Med disse ordene la han grunnlaget for hvordan vi som nasjon skulle møte angrep på demokratiet.

Muntlige framføringer Vi har flere typer muntlige framføringer, blant annet presentasjoner, foredrag, høytlesning og rollespill. Med presentasjon mener vi en kor tere framføring av et emne, en instruksjon eller en forklaring på hvordan noe virker. Foredrag går gjerne dypere inn i et emne. I et rollespill lager vi en dramatisering for å belyse en sak. Uansett hva slags framføring vi skal gjennomføre, gjelder det å være godt forberedt.

I begynnelsen av dette kapitlet skrev vi at du skulle lære litt om hvordan den verste ner vøsiteten kan unngås.

27

Humor vekker engasjement!

Øv deg

Snakk rolig

Varier stemmebruken

Forbered deg godt Kvaliteten på framføringen er avhengig av forarbeidet. Det beste rådet du kan få, er at du må forberede deg godt. Jo bedre du kan innholdet, desto mindre ner vøs blir du. Du må kunne emnet slik at du kan løsrive deg fra teksten du har skrevet. Du må også ha tenkt gjennom hvordan du vil at presentasjonen skal være. Skal du bare bruke din egen stemme, eller skal du bruke andre virkemidler for å få oppmerksomhet og peke på viktige poenger i emnet du skal presentere? Du bør øve deg, gjerne ved å holde foredraget for foreldrene dine eller for en venn først. Dersom du føler at du har kontroll, blir foredraget lettere å gjennomføre.

Snakk høyt og tydelig De som sitter bakerst i rommet, skal høre deg uten å måtte anstrenge seg. Du bør ikke snakke for fort. Dersom tempoet blir for raskt, mister tilhørerne lett konsentrasjonen, og da mister de interessen for det du har å si. Du må tenke på tempo, stemmevolum og pauser. Du holder tilhørerne interessert dersom du endrer på stemmevolumet og på stemmen. Pauser kan være virkningsfulle. Du kan legge inn kor te pauser foran et nytt tema eller et poeng du ønsker å understreke.

Se på den eller dem du snakker til Det er alltid vanskelig å vite hvor en skal feste øynene. Et godt råd er å feste blikket på én eller flere av tilhørerne, gjerne dem som sitter

28

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

Kontakt med publikum

Variasjon

2

bakerst. Du kan kaste noen blikk på manuskriptet med jevne mellomrom, men du bør ikke lese opp direkte fra teksten din. Hvis du bare konsentrerer deg om teksten, mister du kontakten med tilhørerne.

Denne kontakten er viktig for å holde på interessen. Hvis du får det til, kan du gjerne la blikket gå litt rundt. Kroppen og ansiktet må være vendt mot publikum. Ikke snakk til tavla eller til lerretet.

Bruk hjelpemidler Dersom du skal holde på tilhørernes interesse en stund, er det nyttig å variere presentasjonen ved å bruke noen hjelpemidler. Variasjon gjør et foredrag mer spennende. Du kan bruke tekst, bilder, musikk eller andre hjelpemidler. Bruken av tekniske hjelpemidler må være godt forberedt, slik at du ikke sløser bort tiden med å få teknikken til å virke.

Gode råd for en digital presentasjon: 1. Gjør det enkelt. Du bør ikke overdrive med animasjoner, bevegelse og lyd. Lag en helhetlig design.

2. Bruk nøkkelord, ikke lange setninger. Sju ord på en side er ofte nok.

3. Bruk stor skrift, gjerne skriftstørrelse 30, og bruk samme skrifttype i hele presentasjonen.

4. Bruk tydelige farger og kontraster. Mørk tekst på lys bakgrunn fungerer ofte best.

5. Bruk bilder som illustrerer et poeng. Hjernen vår husker bilder bedre enn ord. Ikke bruk for mange bilder per side. Ett eller to bilder er passelig.

6. Ikke lag for mange lysbilder. Det er uheldig dersom du må for te deg gjennom de siste lysbildene dine. Da forsvinner mange av poengene.

7. Sjekk grammatikk og rettskrivning. Feil skjemmer presentasjonen.

8. Husk å oppgi kildene for presentasjonen din.

Innholdet i presentasjonen Målet med framføringen er å presentere et emne og et budskap. Du bør tenke gjennom det du nå har lært om appellformer. Hvordan skal du skape troverdighet? Hva slags fakta vil du presentere? Vil du påvirke følelsene til tilhørerne? Nedenfor følger noen tips.

29

2 MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

Lag en tydelig begynnelse Det er viktig at du bestemmer deg for hvordan du vil innlede presentasjonen. Fang oppmerksomheten med én gang. Kan du finne en overraskende påstand? Hva med å vise et bilde? Kan du finne musikk som passer til emnet?

Du kan selvfølgelig også innlede med å for telle hva du skal snakke om. Da forbereder du tilhørerne på hva presentasjonen skal handle om. Du må ikke begynne med en unnskyldning om at du er dårlig forberedt. Det ødelegger interessen for hva du skal si.

Lag en rød tråd Det bør være en sammenheng i det du framfører, slik at tilhørerne skjønner hva du ønsker å komme fram til. Du må poengtere det viktigste og ikke tenke at du skal få med alt du kan om emnet. Å lage en rød tråd er det samme som å arbeide for at presentasjonen henger sammen og dreier seg om samme tema.

Lag en tydelig avslutning Like viktig som en god begynnelse er en god avslutning. Det skaper lett for virring blant tilhørerne dersom de ikke skjønner at du har avsluttet presentasjonen. Det kan ødelegge for helhetsinntrykket. Du kan gjerne komme med en konklusjon eller en oppsummering. Uttrykket «til slutt vil jeg si at …» kan være en grei avrunding på presentasjonen din, eller «til slutt vil jeg vise et bilde som …» eller «… ellers vil jeg runde av med å si …».

Vekk interesse

Gjør deg forstått

30

Presentasjonen må være tilpasset tilhørerne Målet med presentasjonen din må være å gi tilhørerne ny kunnskap.

Du må tenke gjennom hva som er interessant når du velger ut stoffet ditt. Still deg selv spørsmålene: «Hva synes jeg er interessant? Hva vil jeg lære litt mer om? Er det noe her som er litt morsomt, og som vil få tilhørerne til å reagere på det jeg sier? Har jeg fått med det viktigste om dette emnet?» Dersom du er usikker på om du har fått med deg de viktigste poengene, kan du spørre læreren under forberedelsen.

Du må også tenke gjennom hva slags ord du bruker. Ordene må være forståelige for dem som skal høre på. Bruk av fremmedord og faguttrykk som tilhørerne ikke forstår, ødelegger presentasjonen.

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

2

Å gi respons

Positiv respons

En god muntlig framføring blir bedre med gode tilhørere. Derfor må vi vite hvordan framføringsrollen og tilhørerrollen fungerer hvis vi skal oppnå best mulig resultat for alle. Vi liker alle at noen lytter til det vi sier. Og vi setter pris på at de som lytter, gir oss positiv tilbakemelding.

Dersom vi får positiv respons på det vi sier, blir vi oppmuntret til å gå videre. Motet øker, usikkerheten blir mindre, og kanskje vi til og med slipper oss litt mer løs. Det motsatte skjer dersom tilhørerne viser at de ikke bryr seg, eller de oppfører seg negativt. Da kommer vi lett ut av rollen, og vi blir usikre og nølende.

Hva kjennetegner en positiv tilhører?

En god lytter viser med kroppsspråket at hun eller han følger med. Hun har øynene festet på den som presenterer noe, og smiler for å vise at dette går bra, og at stoffet er interessant. Hun lytter og tar gjerne notater.

Hva kjennetegner en negativ tilhører?

En negativ tilhører gir inntrykk av at det som blir presentert, er lite interessant. Når tilhøreren begynner å prate med en annen, spiller eller surfer på pc eller mobil, legger hodet i hendene for å gi uttrykk for at dette er kjedelig, eller reiser seg for å gå ut av rommet, kan foredragsholderen bli usikker. Den som står foran en slik forsamling, kan lett begynne å stotre og famle og få problemer med framføringen.

Egenvurdering

Vurdering av presentasjonen Når framføringen er ferdig, er det tid for vurdering. Den som har holdt presentasjonen, bør få mulighet til å vurdere sitt eget resultat, det vil si foreta en egenvurdering. Læreren og medelevene bør også si noe om presentasjonen. Hva var bra? Hva kan bli bedre? En vurdering må inneholde kommentarer til det faglige innholdet og til selve framføringen.

I all vurdering, enten det gjelder en egenvurdering eller en vurdering av andres presentasjoner, bør du begynne med å si noe positivt.

Det gjelder å ikke ta motet fra noen. Deretter kan du peke på hva som kunne ha vært bedre. Tilbakemeldingen skal være ærlig og konkret.

Vurdering av innholdet • Klar te fore drags hol de ren å si noe vik tig om em net?

• Kun ne du føl ge en rød tråd gjen nom fore dra get?

• Lær te du noe nytt?

31

2 MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

Vurdering av framføringen • Vir ket fore drags hol de ren godt for be redt?

• Ble opp merk som he ten fan get i be gyn nel sen?

• Had de fore drags hol de ren kon takt med pub li kum?

• Hvor dan fun ger te bru ken av hjel pe mid ler?

• Had de pre sen ta sjo nen en tydelig avslutning?

Ulike roller i en samtale Den gode samtalen får fram tanker og meninger fra alle deltakerne.

Kreativiteten hersker, og deltakerne har lov til å komme med forslag uten å bli gjort narr av. Hvis vi ser på en vellykket samtale utenfra, har deltakerne to tydelige, aktive roller. Alle sammen både lytter og deltar i samtalen.

En aktiv lytter viser tydelig at han eller hun følger med på det som blir sagt. Det kan være med kroppslige signaler, for eksempel at du holder blikket festet på den som snakker, eller du kan bevege på hodet for å vise om du er enig eller uenig. En aktiv lytter lar også andre få ordet og lar være å avbryte. Det er dessuten viktig å stille oppfølgingsspørsmål underveis for å vise at du er interessert.

Men du må ikke bare lytte og stille korte spørsmål, du må selv delta i samtalen og hevde dine synspunkter. Du må følge opp forslag og påstander og si deg enig eller uenig. En samtale skal ha plass til alles I en samtale må man bytte på å snakke og å lytte.

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

2

mening, også din. Du har også rett til å framføre dine synspunkter og til å bli hørt. En samtale drives bare framover dersom flere er aktive og tar ansvar, enten det er i klassesamtalen eller i en mindre gruppe. Det er også lettere å ta ordet i en større forsamling dersom du allerede har kastet deg utpå i en mindre gruppe.

Husker du dette?

1.

2.

3.

4.

Hva betyr etos, logos, patos?

Hvorfor er det viktig å vurdere tid og sted for en framføring?

Hvilke momenter er viktige for en god framføring?

Plukk ut de tre viktigste rådene du må ha klart for deg når du skal bruke et presentasjonsverktøy.

5. Nevn tre gode råd for hvordan innholdet i en presentasjon bør bygges opp.

6. Hva kjennetegner en god tilhører?

7. Hva kjennetegner en god samtalepartner?

Skriftlige og muntlige oppgaver 1. Velg et emne fra programfaget ditt. Lag en kladd til et lysark med punkter du mener er viktige for å lære emnet. Sammenlikn med sidekameraten, diskuter forslagene, og begrunn dem.

2. Arbeid parvis og lag et vurderingsskjema. Ta utgangspunkt i forslagene til vurdering som du finner på side 31og 32. Presenter de ulike forslagene i klassen, og bli enige om et felles skjema. Bruk dette skjemaet ved framføringer.

3. Arbeid parvis og lag et vurderingsskjema for tilhørerrollen. Ta utgangspunkt i teksten på side 32 og sett opp punkter i et skjema.

Diskuter punktene i klassen og bli enige om et skjema dere kan bruke ved neste framføring.

4. Tenk deg at du skal presentere ditt utdanningsprogram for elever fra 10. trinn på ungdomsskolen. Lag en presentasjon. Tenk gjennom hvordan du skal fange interessen til tilhørerne. Hva er positivt med utdanningsprogrammet ditt? Er det noe som er spesielt vanskelig, eller som medfører mye arbeid? Hva slags yrker kan du jobbe i seinere? Gjennomfør presentasjonen i klassen din. Klassen vurderer innhold og framføring.

33

Samfunnsdebattant Louiza Louhibi deltar i en debatt på TV om trusselvideoer på nett.

Å si sin mening Demokratiets verste fiende er likegyldigheten. Når folk ikke gidder å si sin mening eller å gå og stemme i et valg, er en viktig side ved demokratiet i ferd med å forsvinne. Et demokrati er avhengig av at mange sier sin mening, og at ulike deler av befolkningen får fram sine tanker om aktuelle saker. Din stemme er viktig i et fritt samfunn, og det du mener, vil sikkert mange være enige i. Du bør kunne uttrykke synspunktene dine uten å behøve å være redd for at du dummer deg ut. Jo oftere du deltar i meningsutvekslinger, desto mer forsvinner frykten for å si noe dumt.

Vi kan lære oss til å bli gode deltakere i diskusjoner. Det finnes faste måter å argumentere på. Dem kan vi bruke selv, eller vi kan kjenne dem igjen når andre bruker disse teknikkene. Dersom du kan begrunne standpunktet ditt, kan du lettere overbevise motstanderne dine.

Da blir de tvunget til å diskutere med deg på en saklig måte. Dersom du har mulighet for det, bør du forberede en diskusjon ved å finne gode, saklige argumenter.

Her er et eksempel på en diskusjon mellom to personer.

Tor: Jeg er for reklame i skolebøker. Jeg tror de blir bedre og billigere.

Lise: Nei, det er jeg uenig i. De som skal reklamere i bøkene, vil påvirke innholdet slik at det ikke blir nøytralt. Det vil øke kjøpepresset på ungdommen. Det kan føre til at du bruker mer penger, og du bruker dem på unyttige saker som det reklameres for.

34

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

2

Tor: Nå har de brukt reklame på tv i mange år. Det har ført til at vi har fått mer konkurranse. Dermed har vi fått mange flere kanaler å velge mellom, og det har ført til bedre kvalitet på programmene.

Slik vil det gå med skolebøkene også.

Lise: Bøker er noe helt annet enn tv-kanaler. Dem kan vi velge om vi vil se på, men skolebøkene må vi ha. Og dessuten vet vi at mange ungdommer har store problemer fordi de ikke kan leve opp til idealkroppene de ser på tv og i ukeblader. De skal slippe å måtte måle seg med vellykkete modeller i reklamene.

Tor: Du er nå altfor negativ og sneversynt. Er det dine egne komplekser du snakker om?

Lise: Typisk deg. Du mangler gode argumenter og tyr til billige triks.

Parallelle eksempler

Konsekvenser

Flertallsargument Ekspert

Tors første argument er at han tror bøkene blir bedre og billigere.

Dette er et saklig argument der han peker på en konsekvens av å tillate reklame i lærebøkene. Han begrunner det med å vise til liknende eksempler, en teknikk som i retorikken blir kalt parallelle eksempler.

Da vi fikk tv-kanaler med reklame, før te det til flere kanaler og bedre kvalitet, mener han.

Lise mener at Tors sammenlikning er ugyldig. Hun følger opp Tors argumentasjon og viser til at det er stor forskjell mellom tv-kanaler som vi kan se på frivillig, og lærebøker som vi må ha til under visningen.

I tillegg viser hun til eksempler på reklame hun mener har uheldige virkninger.

I stedet for å følge opp dette argumentet og for eksempel peke på at noen typer reklame kan forbys, bruker Tor en usaklig argumentasjon.

Han tar spilleren i stedet for ballen, sier vi om denne måten å argumentere på. Det er et uttrykk hentet fra fotball.

I denne diskusjonen ser vi flere typer argumentasjon. Det blir vist til parallelle og til mulige uheldige konsekvenser av et vedtak. For å underbygge sin mening kunne disse to også brukt andre måter å argumentere på. Tor kunne ha framstått som mer troverdig dersom han hadde vist til eksempler på at reklame i lærebøker hadde ført til at bøkene ble bedre og billigere. Dersom en undersøkelse viser at et fler tall er for reklame i lærebøker, kunne han ha brukt det som kalles et flertallsargument. «Et fler tall mener» eller «folk flest mener» er ofte innledningen til slike argumenter. En annen måte å prøve å overbevise på er å vise til eksper ter.

Dersom en forlagsdirektør hadde uttalt seg om reklame i lærebøker, kunne han eller hun ha blitt sitert for å begrunne en påstand. Her er

35

2 MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

det viktig å være konkret. En påstand om at «eksper ter mener» er bare holdbar dersom argumentet kan etterprøves og uttalelsen fra eksper ter kan kontrolleres.

Husker du dette?

1. Hvorfor er det viktig å hevde sin mening?

2. Forklar disse måtene å argumentere på: a) vise til parallelle eksempler b) flertallsargument c) ekspertargument d) vise til konsekvenser e) «ta spilleren i stedet for ballen»

Muntlige oppgaver Her er noen forslag til emner som kan diskuteres. Dere kan diskutere i hele klassen eller i mindre grupper. Velg et emne, og lag argumenter før diskusjonen begynner. Dere velger om dere vil være for eller mot påstandene.

1. Det bør ikke være brusautomater på skolene.

2. Det bør innføres fleksible ferier der elevene selv velger når de vil ha høstferie eller vinterferie.

3. Skolen bør være leksefri.

Å lage digitale fortellinger En digital for telling er satt sammen av bilder, skrift, for tellerstemme og musikk. En slik sammensatt tekst kan handle om et nesten hvilket som helst emne, for eksempel en reise du har gjort, et bedriftsbesøk, et forfatterskap eller en skoletime. Det finnes flere forskjellige dataprogrammer som på en enkel måte kan brukes for å lage slike for tellinger.

En digital for telling varer som regel mellom ett og to minutter. Men det ligger mye arbeid bak en slik kort presentasjon. Framstillingen skal være en sammenhengende tekst med en innledning, et midtpar ti og en avslutning.

På neste side følger noen tips til deg som vil lage en digital fortelling.

36

MUNTLIG­KOMMUNIKASJON

2

Skriv manus: • Velg et emne du vil pre sen te re. Ta stil ling til om du vil lese inn kom­ mentarer muntlig, eller om presentasjonen skal ha skriftlig tekst.

• Hvis du vel ger å ha tekst, bør du ikke ha et ma nus på mer enn to hundre ord.

• Hvis du vel ger å lese inn kom men ta re ne, kan teks ten være dob belt så lang, det vil si mellom tre hundre og fire hundre ord.

• Uan sett om du vel ger tale el ler skrift, må ma nu set være kort og presist. Det må ha en innledning der du presenterer tema, et midtpar ti der du går mer i dybden, og en avslutning som oppsummerer eller konkluderer.

Lag innhold: • Bil der og mu sikk kan du hen te fra In ter nett.

• En di gi tal for tel ling bør ikke ha mer enn ti–fem ten bil der. Bruk gjerne dine egne bilder.

• Ikke legg for tel lin gen ut på You Tube el ler i an nen of fent lig sam­ menheng. Da kan du få problemer med rettighetshavere. Presentasjonen skal holdes internt i klasserommet og på skolen.

• En vel lyk ket di gi tal for tel ling kom bi ne rer lyd, bil de og skrift på en balansert måte slik at framstillingen av emnet kommer klart fram.

• Tips til å lyk kes med di gi tal for tel ling: 1. Unngå å bruke for mye tekst på bildene.

2. Unngå at musikken overdøver stemmen din.

3. Unngå å snakke så fort at du «sluker» ordene.

4. Husk å lage en sammenhengende for telling med en klar innledning, et midtpar ti og en avslutning.

5. Pass på tempoet! La tilhørerne få tid til å få med seg poengene og å kikke på bildene.

Muntlig oppgave Lag en digital for telling om 1. et yrke du kan tenke å utdanne deg til 2. den tiden du er utplassert på en arbeidsplass 3. en reise du har gjort, eller et sted du liker 4. en idrettsutøver eller en forfatter

37

ØYVIND ANDRESEN ÅSE LILL KIMESTAD

1

UNN LIESTØL LARSEN SIGRUN WERGELAND

1

SIGNATUR 1 NORSK FOR YRKESFAG VG1

Signatur er skrevet for elever som tar norsk for yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 og Vg2. Verket er enkelt og oversiktlig, og gir et godt grunnlag for å kunne gå videre med norsk påbygging i Vg3.

NORSK FOR YRKESFAG VG1

Elevbøker: Signatur 1 og Signatur 2. Begge bøkene har en studiedel og tekstsamling som dekker målene i læreplanen.

www.fagbokforlaget.no/signatur

STUDIEBOK/BOKMÅL

Digitale komponenter for brett og pc: • lærerressurs med undervisningsopplegg • beriket digital bok med interaktive oppgaver, kapitteltester og utvidet tekstsamling

www.fagbokforlaget.no

STUDIEBOK BOKMÅL

1