Signatur 2 Studiebok BM

ØYVIND ANDRESEN ÅSE LILL KIMESTAD

2

UNN LIESTØL LARSEN SIGRUN WERGELAND

2

SIGNATUR 2 NORSK FOR YRKESFAG VG2

Signatur er skrevet for elever som tar norsk for yrkesfaglig utdanningsprogram Vg1 og Vg2. Verket er enkelt og oversiktlig, og gir et godt grunnlag for å kunne gå videre med norsk påbygging i Vg3.

NORSK FOR YRKESFAG VG2

Elevbøker: Signatur 1 og Signatur 2. Begge bøkene har en studiedel og tekstsamling som dekker målene i læreplanen.

www.fagbokforlaget.no/signatur

STUDIEBOK/BOKMÅL

Digitale komponenter for brett og pc: • lærerressurs med undervisningsopplegg • beriket digital bok med interaktive oppgaver, kapitteltester og utvidet tekstsamling

2

www.fagbokforlaget.no

STUDIEBOK BOKMÅL

Signatur2_BM_omslag.indd 1

28.03.14 14:49

Øy vind Andresen, Åse Lill Kimestad, Unn Liestøl Larsen og Sigrun Wergeland

Signatur 2 Norsk for yrkesfag Vg2 Bokmål

Copy right © 2014 by Fagbok forlaget Vig mostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-11-01607-2 (digital utgave) ISBN: 978-82-11-01945-5 (BrettBoka-utgave) ISBN: 978-82-11-01598-3 (trykt utgave) Tilrettelagt for digital utgave: John Grieg AS, Bergen Gra fisk design: Tove Nilsen Forsidedesign: Tove Nilsen Forsideil lust rasjon: Tove Nilsen Bilderedak tør: Eli Berge / Fotofil.no Foto og il lust rasjoner: side 282 Boka er ut vik let et ter læ replanverket Kunnskapsløf tet 2006 og et ter justert fag plan i 2013.

Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Spørsmål om den ne boken kan ret tes til: Fagbok forlaget Ka nalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materia let er ver net et ter åndsverk loven.

Uten ut tryk kelig samtyk ke er eksemplarfremstilling bare til latt når det er hjem let i lov el ler av ta le med Kopi nor.

Til eleven Signatur 2 bygger på den justerte læreplanen for norskfaget, som gjelder fra 2013. Sammen med Signatur 1 dekker boka de kompetansemålene du skal mestre etter Vg2 på yrkesfaglig utdanningsprogram.

Siden Signatur 2 er ment for Vg2 på yrkesfaglig studieprogram, inneholder den en god del tekster, oppgaver og teoristoff som har fokus på yrkesvalg og lærlingtid. Boka legger også til rette for at du skal kunne bruke fagkunnskaper fra ditt eget utdanningsprogram som utgangspunkt for mye av arbeidet med norskfaget.

Innholdet i boka skal stimulere deg til å utvikle de grunnleggende ferdighetene: skrive, snakke, lese og lytte. Dette er ferdigheter som er viktige å mestre i fremtidige yrker, og du trenger dem for å kunne delta i samfunnslivet. Gjennom samtaler, diskusjoner, skriftlige og muntlige presentasjoner og drøftinger vil du kunne trene disse ferdighetene.

Hvert kapittel begynner med en førlesningsoppgave. Den skal hjelpe deg til å reflektere over temaet i kapitlet. Oppgavene er differensierte og varierte. Her finner du enkle spørsmål som oppsummerer lærestoffet, og mer krevende refleksjonsoppgaver, både skriftlige og muntlige. De skriftlige oppgavene har stort sett en lav inngangsterskel. Det betyr at du får starthjelp til å komme i gang med å skrive.

Signatur 2 er delt i en teoridel og en tekstsamling. Tekstene er i stor grad knyttet til teoristoffet. Du finner også egne oppgaver til tekstene som trener ulike lesestrategier.

Lykke til med arbeidet i norskfaget! Øyvind Andresen Åse Lill Kimestad Unn Liestøl Larsen Sigrun Wergeland

3

InnhoLd

Innhold 1

Til eleven

3 4 Sammensatte tekster

60

Lær lettere

8

62 66 73 81

Velkommen til et nytt skoleår!

Det er aldri for seint Hvordan bør man lese?

Bruk av datamaskin og Inter nett Notatteknikker Hvordan huske bedre?

Arbeid utenom skoletimene Kost hold og fysisk aktivitet 2

Muntlig kommunikasjon Kommunikasjon Muntlige presentasjoner Diskusjoner, samtaler og debatt Dramatiseringer

3

Å argumentere Argumentasjon i andres tekster Teksten argumenterer Å gjøre rede for argumentasjonen Å skrive argumenterende tekster Bruk av kilder og kildekritikk Bruk av bilder Personvern og nett vett

4

Sammensatte tekster Reklame Reklame over streken Lik oss på Facebook

10 10 10 13 5 Formelle tekster 14 16 For melt språk 19 Skriftlig infor masjon/ 20 instruksjon Søk nad og CV Jobbinter vjuet 22 24 6 Ditt og mitt språk 24 31 Språk og identitet 34 Språk og alder Yrkesspråk Språk er makt 36 Språk i sosiale medier 38 40 7 Kulturmøter 42 48 53 57 57

86 88 92 96 103 106 108 109 110 112 114

og kulturkonflikter

118

Monokultur og flerkultur Globaliser ing Musikk med røtter i mange kulturer Møter mellom ulike kulturer Kultur møter mellom generasjoner

120 121 122 123 124

InnhoLd

8

Flerspråklighet Majoritetsspråk og minoritetsspråk Innvandrerspråk Språk lig påvirk ning Slang Påvirk ning fra urdu, arabisk og spansk Språk lig påvirk ning fra ny tek nologi

9

126

128 129 129 130 131 133

Norsk og andre språk

136

Språk familier Bøy ningsspråk og ordstillingsspråk Bruken av preposisjoner Dobbel bestemming av substantivet Ordlag ing Norsk uttale

139

TeKSTSaMLiNg

146

Sakprosa

147

Tor Arne Andreassen La de hundre blomster blomstre Silje Bekeng De der jævla bikinireklamene

147 147 149 149

140 141 141 141 144

Ca ri ne Hiorth-Schøyen Brat lie En bauta av en bestefar Solveig Egeland og Ceci lie Larsen Et usynlig kontinent?

Det stig av hav … et søppelland?

Havfruetårer Linda Eide Mottro om skryt Axel Fjeldavli Kan noen lære meg hva mobbing er?

Idun Haugan Tekst viker for bilder Sissel Hen riksen Under ein høg himmel (inter vju) Øy vind Holthe Klasseromsskjelettet Rag nar Hovland Ei bestefarhistorie Ul rik Roald Johnsen Mobbing bak en skjerm Zlatan Ibra hi movic Jeg er Zlatan Are Kalvø Ting vi liker med dette samfunnet Svein-Arne Nilsen Sik rer gode fagarbeidere Stei nar W. Næss Kok ken

153 153 155 155 155 156 158 158 161 161 163 163 169 169 173 173 176 176 179 179 181 181 187 188 192 192 195 195

5

InnhoLd

6

Ma ria Gilje Torheim Den lange krigen mot rottene Dang van Ty En oslogutt Ma rian ne Youmans Hvem er en nordmann?

I will name myself!

Albaner Ukjent for fatter Lærlingen

198 198 205 205 208 208 210 213 216 216

Noveller og kortprosa

219

Odd Bør retzen Min bestemor Harald Rosen løw Eeg Ny jord Helene Guåker Jonas Robin Lindemuelder St. Hans (To kranser på holmen) Maja Røkenes My ren Rolla Juan Rulfo Hører du ikke hundene?

Saki (H.H. Munro) Det åpne vindu John Erik Ri ley Survivor Guilt Sig run Wergeland Han vet at det ikke er brillene Gunn hild Øyehaug Hjorten i skogbrynet

219 219 221 221 227 227 230 230 234 234 238 238 243 243 248 248 252 252 254 254

Romanutdrag

257

Musta fa Can Tett inntil dagene Mar tha Cerda Gode skik ker

257 257 261 261

Lyrikk

264

Lars Saabye Christensen Pendlernes uke Nils Øy vind Haagensen (hver for oss) (du, grinediktet) Odveig Klyve Våre ord er Mor ten Langeland Æsj Tove Myhre I skuggen av ei utlånt bok Hal Sirowitz Avkuttet arm Ingen flere fødselsdager Wislawa Szymborska Tre høyst merkverdige ord

264 264 266 266 268 270 270 271 271 272 272 274 274 274 276 276

InnhoLd

Sammensatt tekst

278

Hen rik Lange

278

Stikkordregister

280

Bildeliste

282

Kilder

284

7

1

Lær Let tere

1

Lær lettere

8 Rino Larsen: Funky Garden III (2013)

Lær Let tere

1

I dette kapitlet skal du lære • å bruke strategier for å lese, lære og huske bedre • å utvikle gode lesevaner • å skrive for å lære • å bruke digitale verktøy på en måte som støtter læringen

Før du leser Gode lesestrategier er viktig i alle fag, ikke bare i norsk faget.

I yrkesfagene skal du lese om produk sjonsmetoder og pro­ sesser, og du skal følge manualer og oppskrifter. Du må også kunne skrive presist og klart om ulike typer arbeid du skal ut­ føre, eller som du har utført. Når du skriver slike tekster, lærer du om faget mens du skriver. De ulike fagbøkene kan vise deg hvordan du kan skrive om fagene dine.

Prøv ut denne metoden i ditt møte med ei ny fagbok: 1. Velg ei av bøkene i yrkesfaget ditt. Se på omslaget og inn­ holdsfor tegnelsen. Bla i boka, og se på overskrifter og bilder.

2. Snakk med en medelev om faget og om hvilke for vent­ ninger dere har til hva dere skal lære.

3. Gjør det samme for hver ny fagbok du møter dette skoleåret.

9

1

Lær Let tere

Velkommen til et nytt skoleår!

Yrkesteori

I år har du siktet deg inn på et mer spesialisert fagområde enn tidlig­ ere. Forhåpentlig vis vil du oppleve dette som spen nende og lærerikt.

Men det vil selvsagt bli mye nytt å sette seg inn i. I dette kapitlet vil vi gi deg prak tiske råd som gjør det lettere å lese, lettere å lære og let tere å huske. Vi vil også fokusere på hvordan du kan bruke Inter nett og datamaskinen din på en god og nyt tig måte.

I yrkesfag lærer du gjen nom først å obser vere hvordan en arbeids­ oppgave skal ut føres. Deretter lærer du ved å gjøre oppgaven selv.

I praktiske fag er det der for særlig viktig å være oppmerksom på det læreren viser rent konkret eller ved bruk av bilder eller forklaringer.

I yrkesteori kan du lese og skrive selv om det samme em net. Da for­ står du hvordan og hvor for oppgaven må gjøres på den ne måten. Du lærer fagspråk og nye begreper samtidig med at du utfører arbeids­ operasjoner. Du vil oppdage at det er en klar sammen heng mellom teori og praksis.

Det er aldri for seint

Hjerne­ kapasitet

Hjer nen din ut vik ler seg ut fra hva du bruker den til. Hvis du jobber mye med for eksempel matematikk, vil det lages flere hjer neceller i det området som har med tall å gjøre. Dersom du bruker datamaskin mye, vil du ut vik le din kapasitet in nenfor dette feltet. Jo mer du arbei­ der in nenfor et fagområde, enten det er å klippe frisy rer, montere elekt riske systemer eller gi omsorg til barn og unge, desto stør re inn­ sikt, forståelse og mestr ing vil du oppleve.

Et godt råd er å legge inn ekstra arbeid i fagområder du sy nes er vanskelige. Etter hvert vil du oppleve bedre mestr ing også her.

Hvordan bør man lese? Å lese en fagtekst Hvis du leser et fagblad om noe som interesserer deg, enten det er motocross, moter, nye trender in nen mat, inter iør eller husbygging, vil du antakelig lese oppmerksomt og med nysgjer rig interesse. Du vil se nøye på bilder og lese overskrif ter før du fordy per deg i det som ser mest spen nende ut. Du kan kanskje en del om em net fra før, og du knytter det nye til det du alt vet. Du kan også vurdere om teksten er bra, om den in neholder feil, eller om den har med opplysninger som er helt nye for deg. Dette er også en god måte å lese nytt fagstoff på.

10

1

Magnus Carlsen i intens konsentrasjon under London Classic 2012.

BISON­ metoden

Fag tekster er en del av faget ditt. Ved å lese dem på den ne måten vil du forstå og huske mer.

En nyttig måte å lese tekster på kalles for BISON­metoden. Den kalles også å lese med BISON­blikk. Da ser du først på bilder og leser innledninger, sammendrag og overskrif ter. Slå opp nye ord. Deretter leser du hele teksten i sammenheng. Dersom du tar i bruk denne meto­ den, vil du ha et godt utgangspunkt for å forstå fag teksten som helhet.

B Bilder I

Innledning

S

Slutt/siste avsnitt/sammendrag

O Overskrifter N NB­ord

11

1

Lær Let tere

Les slik • Vær oppmerksom og engasjert.

• Se på bilder, og les bildetekster.

• Les innledninger.

• Les siste avsnitt og sammendrag.

• Les overskrifter.

• Slå opp ord og uttrykk som du ikke forstod.

Digital lærebok

Flytlesing

Skan ne/ søkelese

12

Les til slutt rolig gjen nom hele teksten. Noter de vik tigste ordene med forklar ing og eventuelt eksempler. Lag et tankekart, eller skriv et kort sammendrag. Å skrive kor te og presise sammendrag er en god måte å repetere stof fet på. Det vil være en god hjelp for å huske stof fet bedre.

Du kontrollerer din egen forståelse samtidig som du gjør stof fet til «ditt eget».

Se eksempler på tankekart og notatteknikker på side 14–15.

Dersom du benytter digital lærebok, åpner det seg helt nye lese­ tekniske mulig heter. Da kan du for eksempel skrive notater og stikk­ ord i margen. Du kan også markere teksten i ulike farger, alt etter inn­ hold, viktig het eller hva som er helt nytt for deg. Å lese romaner og noveller Når du leser ei spen nende bok, tenker du forhåpentlig vis ikke over hvordan du leser. Du begyn ner bare på boka og håper den er spen­ nende nok til at du ønsker å fortsette å lese. Er du heldig, blir du fan­ get inn av teksten og glemmer nesten at du leser. Du «fly ter» med fordi det er spen nende eller interessant. Dette er en god følelse, men den kommer bare når det du leser, fin ner gjenklang hos deg på en eller an nen måte. Slik «flytlesing» er nyttig i norsk faget, for da skal du lese både fagstoff og skjønnlitteratur. I en novelle eller en roman aksepte­ rer du at teksten ikke gir deg konkrete svar. I fag tekster søker du van­ lig vis infor masjon. Å finne fram til opplysninger i en tekst Noen ganger ønsker du å fin ne fakta eller opplysninger i en sak. Kan­ skje må du lese gjen nom flere tekster. Da kan en nyttig lesemåte være å «søkelese» eller «skan ne» teksten. Du lar øy nene gli nedover siden, og du stopper opp ved det du leter etter. Dette kan gå relativt raskt, men du bør gi deg selv nok tid, slik at du ikke misforstår eller oppfatter ting feil. Sjekk etter på om det du har fun net ut, stemmer.

Lær Let tere

1

Nina Due: Måneskinn (2010)

Skum lesing

Dersom du bare ønsker en oversikt over struktur og inn hold i en tekst, kan du «skumlese den». Da lar du øy nene gli nedover siden mens du legger merke til overskrif ter, margord/nøk kelord, ut hevet skrift og bil­ der. Les gjer ne innledning og avslut ning på avsnittene. Dersom det står et sammendrag etter kapitlet, leser du dette.

Bruk av datamaskin og Internett

Lag re i mapper

Datamaskinen er et viktig verktøy i lær ingen. Når du skal bruke den til å lag re skolearbeid, bør du aller først lage et oversiktlig system som du lett fin ner fram i. Lag gjer ne ei mappe for hvert fag. Deretter kan du opprette under mapper for de forskjellige emnene. Mange velger for eksempel å lage ei mappe for hvert kapittel. Merk hvert nytt dokument med dato og et navn som dek ker inn holdet.

Du bør lag re dokumentene både lokalt (på datamaskinen) og på skolenettet. Mange velger også å lag re dem i sk yen. Slik unngår du å miste viktig stoff, og du har tilgang til dokumentene dine uansett hvor du er. Du kan hente dem ned ved hjelp av pc, nettbrett eller smart­ telefon. Husk at alt stoff som du mener du trenger til eksamen, må 13

1

Lær Let tere

Lag re for eksamen

Sosia le medier

Kilder og per sonvern

lag res slik at det er lett å hente det fram, når du trenger det. Du kan for eksempel lag re stof fet på en min nepin ne. Det er ikke mulig å hente noe fra Inter nett under eksamen.

Vær aktiv når det gjelder å fin ne aktuelt stoff fra nettsteder, blogger og leksikon. Fagene blir mer interessante hvis du fin ner fram til stoff selv i tillegg til det stof fet du har i lærebøkene. Viktig stoff bør du lag re til seinere bruk. Legg stof fet inn i det samme mappesystemet som du har laget for dokumentene dine, men gjer ne i egne under mapper.

Datamaskinen er også et godt verktøy når du skal ta notater, sette opp nøk kelord i to eller tre kolon ner, lage tankekart eller skrive sammendrag. (Se eksempler nedenfor.) Men i timene er det aller viktigst å være oppmerksom på det læreren sier.

Forskere mener at det er vik tig å bruke sosiale medier på riktig måte når man skal lære. Sosiale medier kan være svært nyttige der­ som du trenger hjelp til å løse et problem. Du kan for eksempel poste spørsmål om hvor du kan fin ne infor masjon om et emne du holder på med. Dersom du bruker sosiale medier på en smart måte, kan de gjøre det enda lettere å lære. Forsker ne advarer likevel om at Inter nett, spill og mobiltelefon kan distra here og stjele konsentrasjon under lær ingen.

Vær nøye med bruk av kilder. Bruk bare seriøse og pålitelige kilder.

Personvern er også viktig. Vær forsiktig med å legge ut personlig in­ formasjon og bilder på nettet. Det er forbudt å legge ut bilder av andre uten å spørre dem først. Les mer om bruk av kilder og hvordan du skal oppgi dem på side 53–57. Der kan du også lese om kildekritikk.

Notatteknikker Nøkkelord i to kolonner Velg de viktigste ordene i teksten eller i det læreren forklarer, og sett dem etter hverandre nedover arket. Ved siden av hvert ord kan du skrive hva ordet betyr.

I dette eksemplet har vi brukt begreper fra retorik ken (se også side 24–26).

14

Etos

Tillit

Logos

For nuft

Patos

Følelser

Kai ros

Tid og sted

Lær Let tere

1

Nøkkelord i tre kolonner Velg de viktigste ordene i teksten, og skriv dem etter hverandre ned­ over arket. Utenfor hvert ord skriver du hva ordet betyr. I tredje kolon ne skriver du et eksempel.

Begrep

Forklaring

Eksempel på bruk

Enderim

Ordene som rimer, står sist på linjene

«Blåmann, Blåmann, buk ken min, Tenk på vesle guten din» (Aa.O. Vinje)

Bokstav rim

Når trykksterke ord begyn ner på samme konsonant eller lik eller ulik vokal

Donald Duck Alt eller ingenting

Frie vers

Når diktet ikke har noe rimsystem

«Var det i går, var det for tusen år siden at vi skiltes?»

(Akiko Yosano)

Tankekart Skriv navn på emnet midt på arket. Tegn streker ut fra ordet. Du kan godt bruke farger og skrive viktige fakta om emnet. Tegn gjer ne små illust rasjoner.

Sosiale medier og internett

Raskt overblikk

Be om tips og råd Hent inspirasjon Finn modelltekster

God studieteknikk I klasserommet Vær aktiv, still spørsmål Undervis andre

Lese for å huske

Søkelesing Skumlesing Lese bildetekster og overskrifter

Lese for å lære Repetere Skrive sammendrag Undervise andre

Memorering Forbokstavmetoden

Du kan fin ne programmer på Inter nett til disse tre notatteknikkene.

15

1

Lær Let tere

Hvordan huske bedre?

Huske­ teknikker Huskeord

Huskesetning

Huskeord og huskesetninger Når du ønsker å huske viktige fakta eller huske fakta i en bestemt rekke­ følge, kan du bruke ulike husketeknikker. Du kan sette sammen for­ bokstavene i en faktarekke av ord til ett ord. Når du vet forbokstaven, husker du også etter hvert ordet. Et kjent eksempel er fargene i regn­ buen: rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo, fiolett. Forbokstavene blir ordet ROGGBIF. Fordi det ligner på «rossbiff» (roastbiff), er det lett å huske. Prøv om du selv kan lage nyttige huskeord i programfagene dine.

Man kan også lage en hel eller halv set ning for å huske fakta. Det kan gjøre det lettere å huske ting som man ikke holder på med så ofte.

Et kjent eksempel er en set ning som gjør det mulig å huske navn på noen av sørlandsbyene i riktig rek kefølge: Lille Gode Arne Trenger Ris. Det blir: Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør.

Elskede, lytt, pappa kommer! kan få deg til å huske vik tige begre­ per fra retorik ken: etos, logos, patos og kairos. Hva betyr ordene? For å huske at de betyr tillit, for nuft, følelser, tid og sted, kan man lage denne huskesetningen: Ti fornuftige føflekker til stede.

Oddbjørn By er norgesmester i hukommelse.

16

Lær Let tere

Elskede

Etos

Tillit

Ti

Lytt

Logos

For nuft

For nuf tige

Pappa

Patos

Følelser

Føflek ker

Kommer

Kairos

Tid og sted

Til stede

1

Prøv om du kan lage egne huskesetninger fra programfagene dine.

Du fin ner mer stoff om husketeknikker på Inter nett.

En ny måte å huske på: memorering En metode som gjør det lettere å huske, er å lage reiserute fra et område du kjen ner godt, og set te inn fakta langs ruta. Dette er en gammel tek nikk, men den brukes i dag av alle som deltar i konkur ranser i hukommelse.

Du kan for eksempel lage en reiserute gjen nom huset eller leilig heten du bor i. Se for deg inngangsdøra. Det er første stopp. Det neste kan være gangen, så kjøk kenet, stua og badet.

Nå har du en reiserute med fem stopp. Skriv ned de fem stoppene på et ark. Legg bort arket og prøv om du husker dem.

Hvis du gjør det, kan du gå videre. Legg bort penn og papir.

La oss si at du skal prøve å huske de fire regningsartene, addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Da kan du tenke deg at det står fire paraplyer ved inngangsdøra, og at det reg ner. Van net fosser inn, og i gangen svømmer ei and. Den flakser med vingene så det skvetter på veggene. På kjøk kenet er golvet dek ket av suk ker. Du sklir i suk keret og faller. I stua står det et fat med modne molter. Noen har klint et par av dem ut­ over vinduet. Du går ut på badet, og der står det ei jente i bade­ karet og danser diskodans til flott musikk.

Se for deg hele reiseruta en gang til. Husker du ordene?

1. fire – regn 2. and 3. suk ker 4. molter 5. diskodans

17

1

Lær Let tere

Da husker du antakelig også dette: 1. de fire regningsartene 2. addisjon 3. subtraksjon 4. multiplikasjon 5. divisjon Når du bruker en slik reiserute, ak tiverer du lang tidshukommel­ sen. Der for husker du dette lenger enn om du bare skulle pugge ordene. Lang tidshukommelsen aktiveres fordi du har lagt reise­ ruta til et sted du kjen ner godt. Du kan også bruke en butikk du kjen ner godt, skoleveien din eller huset til besteforeldrene dine.

Når du lager bilder, husker du dem best om du legger bevegelse inn i bildet.

Dersom du ønsker å lagre mer enn fem ord eller opplysninger, legger du bare nye rom inn i reiseruta: soverom, kjeller, loft, tak osv. Dersom reiseruta er skoleveien din, legger du inn så mange stopp du trenger. Velg spesielle steder som du husker godt.

Velg i første omgang noe enkelt du vil prøve å huske for å prøve ut metoden.

Øv ing gjør mester

Sam men­ drag

Memorer ing

18

Repetisjon Å gjenta ting flere ganger er helt sentralt i all lær ing. Jo flere ganger du ut fører en arbeidsoperasjon, desto for tere og lettere går det. Til slutt vil det gå nesten automatisk. Grun nen er at når vi lærer nye ting, for­ andrer forbindelsene mellom cellene i hjer nen seg. Det er som om det blir gått opp nye stier. Jo mer en ner vebane blir brukt, desto dy pere blir sporet, og desto lettere er det å følge det. Tenk bare på det å lære å spille gitar. I begyn nelsen må man se på fing rene for å få til grepene, men etter hvert føles det som om fing rene fin ner fram helt av seg selv.

For hver gang du leser om et emne, vil du også huske mer om det.

Ved å gjenfortelle stoffet for deg selv eller andre vil du huske det enda bedre. En god læringsstrategi er å skrive et kort sammendrag av det du har lest. Da blir stoffet enda mer «ditt eget», og du vil huske det bedre.

Dersom du bruker memorer ing, må du innimellom repetere bilde­ ne du laget, for eksempel reg net, anda, suk keret, moltene og diskodan­ sen i badekaret. Da vil du antakelig også huske resten. Har du valgt huskeord eller huskesetning, må du repetere ordene og hva de står for.

1

Å undervise andre Forsker ne hevder at hvis man under viser andre i et emne, husker man inn holdet bedre enn hvis man bare leser det. Når du skal under vise andre, må du selv gå i dybden for å forstå stof fet. Du må også lære noe av det utenat. Så kan du presentere det, skriftlig eller muntlig, slik at det blir klart for andre. Den ne metoden kan du bruke når du skal for­ berede deg til en prøve eller eksamen. Du vil forstå og huske stof fet bedre.

Arbeid utenom skoletimene Selvstendig arbeid

Sett av tid til å arbeide selvstendig med fagene: • • • •

Les gjen nom det du hadde om på skolen den ne dagen.

Se gjennom notater, og les i læreboka eller på Internett.

Gjenfor tell stoffet for deg selv.

Les gjennom morgendagens stoff. Det er mer interessant å høre på læreren når du vet litt om emnet selv. Ta gjerne en liten pause mel­ lom hvert fag.

19

1

Lær Let tere

Snakk ofte med medelever om fagstoff. Kanskje kan dere gi hverandre gode tips.

Det er også bra å følge med på det som skjer i verden og i ditt nær­ miljø. Les aviser, følg med på Inter nett og tv, les bøker og tidsskrif ter.

Skriv gjer ne i blogger, delta i debatter, og bruk sosiale medier.

Kosthold og fysisk aktivitet Spis deg smart Visste du at riktig kosthold kan gjøre deg flinkere på jobb og skole? Med litt endringer i kostholdet kan du oppnå å bli mer år våken i hverdagen, bli i bedre humør og øke læreevnen din. Forskerne anbefaler at du spi­ ser grovt brød med hele korn, knekkebrød, variert pålegg, ost, magert kjøtt, frukt, bær og grønnsaker og fisk. Ta tran, bruk plantemargarin og drikk lettmelk. Det er særlig fisk og tran vi ofte får for lite av.

Paprika og tomater er veldig bra som pynt og smak på brødskiva.

En gulrot, et eple eller en appelsin er godt følge til frokost og nistemat.

Mak rell eller sardiner i tomat er flott kveldsmat.

Du bør begrense inntak av søtt bak­ verk, sjokolade og brus i hverdagen. Velg heller én dag i uka til å unne deg noe søtt du har veldig lyst på.

Fysisk aktivitet teller Å være i god form har også stor betyd­ ning for skoleresultatene. Dersom du er fysisk aktiv, får du god hjer te­ og lunge­ kapasitet. Dette vil gi hjer nen mer oksy­ gen, og du vil tenke klarere.

Hvis du fin ner en aktivitet du virke­ lig liker, er det gøy og lett å holde seg i form. Prøv å legge inn minst tre økter i uka. Du kan gå tur, danse, spille ball, trene på rullebrett, gå på treningssenter, tur ne, gå på ski eller stå på snøbrett, alt er like bra! Ekstragevinsten er bedre hu­ mør og bedre skoleresultater.

20

Lær Let tere

1

Husker du dette?

1. Hva skjer i hjer nen hvis du jobber mye med for eksempel matema­ tikk?

2. Hva betyr hver enkelt bokstav i ordet BISON? 3. På hvilke tekstty per bør vi bruke BISON­metoden?

4. Når bør vi bruke lesemetoden «skan ne»/«søkelese»?

5. Hva mener du er riktig bruk av sosiale medier i skolesammen heng?

6. Forklar hva det vil si at å repetere er som å gå opp en ny sti.

7. Gi tre eksempler på matslag som er bra for hjer nen din.

8. Hva er grunnen til at hjernen fungerer bedre, hvis du er fysisk aktiv?

Muntlige oppgaver 1. Velg den siste leksa i et av programfagene dine. Les og lær teksten.

Noter ti stikkord. Gå deretter sammen to og to. Bruk stikkordene, og under vis hverandre i halv par ten hver.

2. Velg et emne i et programfag. Finn ti viktige ord, og lag et huskeord eller en huskesetning. Gå sammen to og to, presenter or­ dene for hverandre, og forklar hva de står for.

3. Velg et emne i et programfag eller et fellesfag. Skriv ned fem vikti­ ge ord. Lag ei løy pe, for eksempel i huset der du bor. Lag et bilde for hvert ord, og plasser ett bilde i gangen, ett på kjøk kenet, ett i stua, ett på badet og ett på rommet ditt. La det være bevegelse i bildene, da er de lettere å huske. (Se eksemplet med reg net, anda, diskodansen osv. på side 17.)

4. Klassen eller gruppa deles i to. Den ene halvdelen skal forberede seg på et emne hjemme. Den andre halvdelen skal lage spørsmål til emnet. Tilbake på skolen stiller den ene gruppen spørsmål, og den andre gruppa svarer.

Skriftlige oppgaver 1. Velg en side i læreboka i et programfag eller fellesfag. Les siden, og skriv et kort sammendrag.

2. Velg en side i et programfag eller fellesfag. Les siden, og lag nøkkelord i to eller tre kolon ner.

3. Velg en side i et programfag eller fellesfag. Les siden, og lag et tankekart.

21

2

Muntlig koMMunikasjon

2

Muntlig kommunikasjon

Ronny Bank: Twist (2012)

Muntlig koMMunikasjon

2

I dette kapitlet skal du lære • hva muntlig kommunikasjon kan være • hvordan du forbereder deg til en presentasjon • hvordan du kan bruke begreper fra retorikken for å nå fram med et budskap • å framføre muntlige presentasjoner • hvordan du kan bruke presentasjonsverktøy som støtte til presentasjonen din • om ulike roller du kan ha som tilhører • om ulike roller du kan ha i samtaler, diskusjoner og debatter

Før du leser tenk deg at du skal holde en presentasjon for klassen. gruer du deg, eller er det helt greit? Dersom du gruer deg, hva tror du ville hjelpe mot ner vøsiteten din? sett ned noen punkter. ta disse fram når du er ferdig med kapitlet, og se om de tankene du gjorde deg, stemmer med rådene du fikk i dette kapitlet.

23

2

Muntlig koMMunikasjon

Kommunikasjon Dersom det fin nes ett ord som kan karak terisere norsk faget, så må det være ordet kommunikasjon. Du skal lære å kommunisere med andre, både skriftlig og muntlig. Du skal lære hvordan ulike tekster bruker forskjellige virkemidler for å kommunisere med deg. Og du skal selv kun ne bruke ulike virkemidler for å oppnå en god kommunikasjon.

Ordet kommunikasjon kommer fra det latinske ordet communicare.

Det betyr å gjøre noe felles. Vi skiller ofte mellom verbal kommunika­ sjon og ikke­verbal kommunikasjon. Den verbale kommunikasjonen er skriftlig eller muntlig. Den foregår ved hjelp av ord. I den ikke­ver­ bale kommunikasjonen bruker vi kroppsspråk. Det kan være ansikts­ uttrykk, øyekontakt, kroppsholdning, klær og bevegelser. Den ikke­ verbale kommunikasjonen er en viktig del av hele kommunikasjonen.

Når du skal framføre noe muntlig, vil ordene dine og kroppsspråket ditt virke sammen. De kan forsterke hverandre eller motsi hverandre.

Når kroppsholdningen sier noe an net enn ordene dine, kalles det dobbeltkommunikasjon. Læreren din har nok vanskelig for å tro på deg dersom du sier at du følger med, samtidig som du stadig snur ryg­ gen til for å prate med kameraten bak deg. «Jeg leser deg som ei åpen bok» er et uttrykk som illust rerer at kommunikasjon foregår gjen nom mer enn ord.

Muntlige presentasjoner Når du skal holde en presentasjon eller et foredrag, er målet å presen­ tere en sak så grundig som mulig, samtidig som du holder på publi­ kums oppmerksom het. Alle som holder en god presentasjon, har én ting felles; de har forberedt seg godt. Du skal få flere råd om hvordan din presentasjon kan bli best mulig. Det aller beste rådet er: Forbered deg grundig. En grundig forberedelse får bort den verste ner vøsite­ ten. Dersom du vet hva du skal si og hvordan du skal gjøre det, vil du oppleve at du føler deg sik rere, og du får tilhører nes oppmerksom het.

Presentasjonen din må dessuten ha et godt, faglig inn hold. Da føler tilhører ne at de lærer noe nytt om em net ditt. I dette kapitlet skal du lære noen greske begreper som gjør deg bevisst på hva du bør tenke gjen nom, når du forbereder en presentasjon.

Den greske fi losofen Aristoteles levde tre hundre år før Kristus.

Han var den første som beskrev talekunsten på en systematisk måte.

Han skrev ei lærebok i retorikk. Retorikk betyr «læren om tale­ kunsten». Her forklar te han hva taler ne måtte tenke gjen nom for at de 24

2

Hvis du frigjør deg fra manuskriptet, er det lettere å få kontakt med publikum.

Retoriske appellformer

Ta leren

skulle få oppmerksom het og kun ne overbevise andre om sin mening.

De begrepene vi bruker, kaller vi retoriske appellformer. Det handler om å appellere til tilhører nes for nuft og følelser.

Etos – troverdighet Dette begrepet om handler talerens troverdig het. Taleren er i sent­ rum. Vi fester lit til en taler som vet hva han snak ker om. Dersom en taler kan vise til egen er far ing, får han eller hun tillit hos tilhører ne.

Dette gjelder både politikere og andre som prøver å over tale deg til å tro på det de for teller. En lege som presenter et legemiddel, har trover­ dig het fordi vi vet at hun både har utdan ning og er far ing som gir god bakgrunn for det hun snak ker om. Tilliten kan også bygges opp ved å vise at du har kunnskap om det em net som skal presenteres. Når du skal presentere noe, må du vise at du behersker em net. Da vil klassen din høre på deg og akseptere det du sier. Dersom du viser store hull i kunnskapen om det du skal presentere, vil nok ikke medelevene dine bli overbevist av deg. Du må med andre ord ha gode fagkunnskaper.

25

2

Muntlig koMMunikasjon

Saks­ framstillingen

Til hører ne

Tidspunkt

26

Logos – fornuft Din saksframstilling er også viktig for at tilhører ne skal tro på det du sier. Du må appellere til for nuf ten og legge vekt på det logiske. Du må framstille noe som sant eller sannsynlig. Her kan du bruke statistik ker og fak taopplysninger. Du kan framføre gode argumenter og imøtegå andre argumenter. Når du påstår noe, må du kun ne grunngi påstan­ den. Opplysningene og argumentene dine må kun ne kontrolleres.

Dersom man begrun ner påstander med forsk ning og statistik ker, blir man lettere trodd.

Patos – følelser Hvis du klarer å vek ke følelser hos mottakeren av budskapet ditt, er det appellformen patos som virker. Når du skal prøve å påvirke noen og få deres oppmerksom het, er det et godt råd å spille på følelsene deres. Da kan du få dem til å reagere. Tilhører ne må for eksempel bli glade, sinte, lei seg eller medfølende. Bruk av eksempler som for tel­ ler om spesielle hendelser eller personer, er et godt grep for å vek ke følelser. Måten du omtaler eksemplene på, avgjør hvordan tilhører ne reagerer på det du for teller dem. Negative ord får fram ir ritasjon og kanskje sinne og antipati. Positive ord får fram humor, glede og sym­ pati. Når en representant for Røde Kors skal presentere et akutt nød­ hjelpsbehov, kan han for telle san ne historier om virkelige personer for å vek ke medfølelse.

Kairos Dette kaller vi den retoriske konteksten. Kairos er sammen hengen som presentasjonen settes inn i. Kairos er ikke en appellform. Begre­ pet brukes når man skal si noe om situasjonen, sammen hengen og tidspunktet for en presentasjon. Når du skal holde et foredrag eller en presentasjon, er det viktig å vurdere tidspunktet. Skal du snak ke til medelevene dine i begyn nelsen av første time, vil du nok trenge en start som kan få dem til å våk ne litt. Har det nylig skjedd noe som gjør at du må endre noe på det du skal si, for eksempel en ulyk ke eller en gledelig begiven het?

Muntlig koMMunikasjon

2

Et eksempel på forarbeidet til en presentasjon Tenk deg at du har vært ut plassert i faget program til fordyping.

Når du kommer tilbake, skal du presentere arbeidsplassen for klassen din. Hvordan vil du gjøre det? I den ne gjen nomgangen skal vi bruke de retoriske appellformene for å gi noen råd om hvordan du kan bygge opp foredraget ditt.

Inn led ning

Den sak lige framstill ingen

Til hører nes følelser

Tid og sted

1. Du må være troverdig (etos). Dette bør komme fram tidlig i presentasjonen din. Du kan oppnå troverdig het når du for­ teller om egen er far ing. Du var der, og du har et inntrykk fra den ne arbeidsplassen. Troverdig het oppnår du også ved å for telle om kildene dine til foredraget. Kanskje snak ket du med sjefen, med en tillitsvalgt eller en ansatt. Fant du opp­ lysningene i brosjy rer eller på nettet? Dersom du er tydelig på hvor du har fått infor masjonen fra, vil medelevene dine lettere få tillit til det du sier.

2. Du må presentere kor rekt infor masjon (logos). Her kan du gi fakta om arbeidsplassen. Relevante fakta kan være infor ma­ sjon om hvem som eier bedrif ten, hovedoppgaven til bedrif­ ten (hva som produseres), hvor mange som arbeider der, hvordan de er organisert i ulike nivåer og stillinger, og hvor­ dan framtidsutsiktene ser ut. Dersom du har et produkt du kan vise fram, vil dette fange interessen og forsterke tilliten til at bedrif ten er rik tig framstilt.

3. For at du skal holde på oppmerksom heten til tilhører ne, kan du tenke på hvordan du skal få fram følelser hos dem (patos). Har du en interessant historie fra en av de ansatte eller fra eier ne? Dersom du var på en institusjon, kun ne du kanskje for telle historien til en av beboer ne. I så fall må du huske å inn hente tillatelse til å kun ne for telle historien. Har bedriften en suksesshistorie? Du kan gjer ne presentere et utdrag av et inter vju eller et videoopptak du har gjort.

4. Du velger presentasjonsform avhengig av hvem du skal pre­ sentere dette for (kairos). Dersom bedrif ten har bedt deg holde en presentasjon på et møte i bedrif ten, må du vurdere om den skal være an nerledes enn den presentasjonen du ville holdt i klassen.

27

2

Muntlig koMMunikasjon

Fram før ingen Etter at forarbeidet er gjort og inn holdet bestemt, må du arbeide med den konkrete presentasjonen, framfør ingen.

1. Framfør ingen bør ha en tydelig begyn nelse. Hva vil fange tilhører nes oppmerksom het? Kanskje du kan begyn ne med litt musikk, et lite rollespill, et bilde eller en punkt vis oversikt over hva du skal gå gjen nom i presentasjonen.

2. Du bør også ha en tydelig avslut ning. Det kan være en opp­ summer ing, en påstand eller en konklusjon. Du kan star te avslut ningen med å si «Til slutt vil jeg si at …».

3. Snakk høyt og tydelig, og se ut over klasserommet. Husk at de som sitter bakerst, skal høre hva du sier. Du må også roe ned tempoet, slik at tilhører ne kan følge med. Det er viktig at du ser på tilhører ne og har blikk­kontakt med dem. Du skal ikke ha ansiktet vendt mot tavla eller mot ler retet hele tiden.

4. Dersom du vil ha variasjon i framfør ingen, kan det være greit å bruke hjelpemidler. Det får tilhører ne til å skjer pe seg, og de kan feste blik ket på noe an net enn deg. Når de får inn kunnskap gjen nom både ører og øyne, sitter stof fet bedre.

Fra danseforestillingen Omega and the Deer (2011) med Ingun Bjørnsgaard Project.

28

Muntlig koMMunikasjon

2

Bruk av presentasjonsverktøy 1. Hver side som presenteres, skal ikke in neholde mange set­ ninger. Lag nøk kelset ninger. Skriv maksimalt sju ord på lin­ ja, og ha ikke mer enn sju linjer på hver side. Jo fær re ord du skriver, desto mer oppmerksom het får hvert ord i presenta­ sjonen, og det du sier rundt dem. Du skal utdype det som står der, ikke bare lese opp det tilhører ne selv kan lese på ler retet.

2. Pass på at skriftstørrelsen er stor, og at kontrasten mellom skrift og bakgrunn er god. Da er det lett å lese det som står der.

3. Vurder bruken av forskjellige ef fekter. De må ikke over­ skygge inn holdet. Bruk av bilder og lyd må understreke bud­ skapet ditt.

4. Husk at du henvender deg til forsamlingen når du snak ker.

Det er fort gjort å se på det som står på ler retet, i stedet for på dem du holder foredraget for.

5. Bruk litt tid før du skal i ilden, på å kontrollere at alt det tek­ niske er i orden. Det er lite som skaper så mye ir ritasjon som at man må sitte og vente på at de tek niske hjelpemidlene skal fungere.

Kroppsspråk Kroppsspråket spiller en viktig rolle når du skal framføre et budskap.

Kroppsspråk omfatter både klær ne dine og bevegelsene du gjør. Klær kan ta oppmerksom heten bort fra det du vil si. Dersom du ønsker fo­ kus på inn holdet ditt, bør du kle deg nøy tralt. Gode foredragsholdere tenker gjen nom hva slags klær som er nøy trale, slik at de ikke virker forstyr rende på framfør ingen.

Armbevegelser kan understreke et budskap. Men de kan også over­ skygge budskapet. Vær oppmerksom på at det kan virke passivt om du holder hendene stille langs kroppen eller i lommene hele tiden.

Hvordan er du i rollen som lytter?

Hvis du har vært på en konsert, har du kanskje opplevd at musikerne yter noe ekstra dersom de føler at de har publikum med seg, og at publi­ kum lytter til musikken. De opplever at tilhørerne gir dem positive til­ bakemeldinger. Det samme skjer når en elev i klassen holder en presen­ tasjon. Dersom eleven føler at de andre er interessert og følger med, blir presentasjonen bedre. Hvordan er du som lytter? En positiv lytter viser med kroppen at han eller hun følger med. Du gir inspirasjon dersom du 29

2

Muntlig koMMunikasjon

Ha et imøtekommende kroppsspråk! Illustratør: Hilde Hodnefjeld.

har øynene festet på den som presenterer, smiler og kanskje til og med tar notater. Dersom du holder på med Facebook, er opptatt med mobi­ len eller legger hodet på pulten for å sove, gir du negative tilbakemeld­ inger. Det kan være med på å ødelegge presentasjonen.

Husker du dette?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

30

Hva betyr ordet kommunikasjon?

Hva er retorikk?

Hva betyr etos? Hvordan kan taleren styrke sin etos?

Hva betyr logos? Gi eksempler.

Hva betyr patos? Gi eksempler på hvordan tilhører ne kan beveges.

Hvilket råd sy nes du er best blant rådene som gjelder fram­ føringen? Grunngi svaret ditt.

Muntlig koMMunikasjon

2

Muntlige oppgaver 1. a) Lag en presentasjon fra en arbeidsplass du kjen ner til. Bruk rådene fra dette kapitlet. Lag en liten logg der du forklarer presen­ tasjonen ut fra de tre retoriske appellformene. b) Klassen vurderer presentasjonen. Hvordan har den som pre­ senter te, klart å skape troverdig het (etos) og brukt gode argumen­ ter og fak ta (logos)? Ble tilhører nes følelser aktivert (patos)?

2. Velg ut et emne fra programområdet ditt. Lag en presentasjon for klassen. Legg vekt på å bruke flere virkemidler i framfør ingen.

Presentasjonen bør vare i ca. ti minutter.

3. Når en elev holder en presentasjon, velges en an nen elev til å vurdere hvordan resten av klassen følger med. Eleven presenterer resultatet for klassen. Diskuter hvilke tilhørerroller klassen hadde, og hvordan de kan ha påvirket presentasjonen.

Skriftlige oppgaver 1. Velg et emne fra den ne læreboka di i norsk eller et programfag.

Lag en enkel lysbildepresentasjon der du følger rådene om få ord og få set ninger på hvert bilde. To og to elever velger samme emne.

Etter på sammenlig ner de sine presentasjoner. Diskuter forskjellene mellom presentasjonene.

2. Skriv ned de rådene du sy nes er viktige for å kun ne holde en god presentasjon. Se på de punktene som du skrev ned som innledning til kapitlet. Stemte tankene dine med de rådene du har fått?

Diskusjoner, samtaler og debatt Det er vanlig å skille mellom samtale, diskusjon og debatt. Samtalen og diskusjonen er ofte ufor melle. Ofte er de spontane aktiviteter, for eksempel når noen følger opp en påstand som læreren eller en elev har kommet med. Diskusjoner og samtaler er ofte kjærkomne av vekslinger til skriv ing og lesing. De kan være lærerike. Samtidig kan de få opp temperaturen litt dersom em net er interessant og provoserende nok.

I motset ning til i en monolog, presentasjon eller tale har diskusjoner, samtaler eller debatter flere deltakere, og man bytter på å ta ordet.

31

2

Å lytte til hverandre er viktig i en diskusjon.

Når du tar ordet og argumenterer for ditt syn, får du en er far ing som er nyttig å ha når du seinere må hevde dine synspunkter i en organisa­ sjon, på en arbeidsplass eller sammen med ven ner. Du får også øvelse i å begrun ne egne synspunkter, og du lærer å ikke bare slenge ut på­ stander uten å kun ne stå for dem når du blir motsagt.

Et demokrati er avhengig av at mange tør si sin mening, og at menin­ gene blir hørt og respektert. Dersom diskusjonen og samtalen er forbe­ redt, har den ofte form av en strukturert debatt. Da har man en tydelig ordstyrer, og man følger formelle talelister og regler for å be om ordet.

Her følger noen regler som gjelder både for samtaler, diskusjon og debatt: •

Deltaker ne venter på at de får ordet, og snak ker ikke i mun nen på hverandre. Vær tålmodig.

• Argumentene begrun nes. Ingen slenger ut påstander uten å utdy pe dem. Det blir lite interessant dersom alle slenger ut påstander uten at de blir forklart.

• Deltaker ne lytter til og følger opp andres påstander. De sier om de er enige eller uenige, og de begrun ner dette. Selvsagt kan nye argu­ menter trek kes inn. De ulike meningene blir respektert.

• Diskusjonen er sak lig. Ingen angriper personen som har synspunk­ tene, det er synspunktene som skal angripes.

32

Muntlig koMMunikasjon

2

•

Alle inkluderes i diskusjonen. Alle henvender seg til alle. Diskusjo­ nen foregår ikke mellom to eller tre personer som hvisker for seg selv i et hjør ne.

• I en debatt har man ofte forberedte innlegg som innledning. Ord­ sty reren passer tiden slik at innleggene ikke blir for lange. Man ber om ordet ved å holde en finger i været. To fing rer i været, peke­ finger og lang finger, betyr at man vil ha en replikk. Det er en kort kommentar eller en oppklar ing til for rige taler. Replik ker kommer utenom talerlista. Møtelederen har på forhånd sagt hvor mange replik ker som tillates til hvert innlegg. Når debatten nær mer seg slutten, får ofte de som har holdt innledninger, mulig het til å holde et siste innlegg. Det skal være kort.

Forbered deg, og bruk dine kunnskaper Det er ikke alltid den som skriker høyest eller taler mest, som vin ner en debatt. Som of test er det den som har kunnskap om em net, og som kan bruke den ne kunnskapen enkelt og overbevisende, som kommer best ut av debatten. Du må underbygge et argument ved å fin ne infor­ masjon og fak ta om emnet.

Når du deltar i en debatt, har du som mål å overbevise noen om din mening. Dersom du vet litt om dem du vil overbevise, er det lette­ re å fin ne argumenter som vil overbevise dem.

Godt nok forberedt?

33

2

Muntlig koMMunikasjon

Uli ke ty per argu menter

1. Finn fram fak taopplysninger, noter dem, og ha dem tilgjengelige under debatten.

2. Lag et skjema med to kolon ner. I den ene kolon nen noterer du meningene dine, og i den andre noterer du hvordan du skal argu­ mentere for dem. Du kan for eksempel bruke flertallsargument (de fleste mener …), autoritetsargument (eksper ter har vist at …) eller analogiargument (dette kan sammenlig nes med …).

3. Finn eksempler som kan underbygge argumentene. Gode eksemp­ ler appellerer til for nuft eller til følelser.

4. Tenk gjen nom mulige motargumenter, og forbered deg på å imøte­ gå dem.

Dramatiseringer Monologer, dialoger og rollespill er ty piske eksempler på dramati­ ser ing i skolen. Når du skal øve på ferdig heter, er dramatiser ing en ef fektiv metode. En monolog kan være en framfør ing av en tekst i klassen. En slik framfør ing kan være en hjelp til å våge å stå opp i en forsamling i en an nen anledning.

En ty pisk dialog kan være et jobbinter vju. Når du skal ut i ditt første inter vju, kan det være nyttig at du har øvd deg på skolen.

En arrangert debatt i klassen er en form for dramatisering. Noen elever utgjør panelet som skal innlede til debatt og forberede innlegg.

Andre elever skal forberede spørsmål til paneldeltakerne. Gjennom denne dramatiseringen får alle erfaring med hvordan en debatt foregår.

Da blir det lettere når en seinere i livet skal delta i en debatt. En disku­ sjon i klassen er første skritt mot å ta ordet i en annen forsamling.

Husker du dette?

1. Hva er karak teristisk for en debatt?

2. Nevn to vik tige regler som gjelder både for samtaler, diskusjoner og debatt.

3. Hva er ty pisk for en sak lig diskusjon?

4. Hvordan kan du forberede deg til en debatt?

5. Hvordan kan dramatiseringer forberede deg på situasjoner seinere i samfunnslivet?

34

Muntlig koMMunikasjon

2

Muntlige oppgaver 1. Gå sammen to og to. Bli enige om gode argumenter som kan over­ bevise læreren om at matematikk prøven bør utsettes. Diskuter hvilke motargumenter dere tror læreren vil komme med.

2. Arbeid i grupper. Sett opp hvordan forholdene må være i en klas­ se for at elevene skal våge å ta ordet i en diskusjon eller spør re om ting de ikke forstår. Er forholdene slik i din klasse? Skriv ned konklusjonen deres.

3. Klassen blir enig om et emne som skal debatteres. Velg et panel som skal holde innlegg og svare på spørsmål. Paneldeltaker ne må ha ulikt syn på emnet som skal debatteres. Forbered innleggene, argumentasjonen og spørsmålene før dere begyn ner.

Forslag til em ner: Lekser i skolen, forbud mot Facebook i skole­ tiden, stemmerett til 16­år inger.

4. Arbeid to og to. Inter vju hverandre. Spørsmål kan være fritids­ interesser, den beste filmen dere har sett, yndlingsmusikk, favoritt­ lag i fotball, den beste boka dere har lest, det vanskeligste faget på skolen, reiser, jobbønsker.

5. Arbeid sammen i grupper på fem. Finn en morsom sketsj på You­ Tube, og lag deres egen versjon.

Skriftlige oppgaver 1. Sett opp to kolon ner. Den ene kolon nen skal in neholde argumen­ ter for en sak, den andre skal in neholde motargumenter.

Emne: «Vi bør ha vinsalg i daglig varebutik ker» eller «Høstferien bør kuttes ut».

Skriv en argumenterende tekst på omtrent tre hundre ord der du skal overbevise leseren om det ene eller det andre standpunktet.

2. Skriv et brev til læreren din der du prøver å overbevise han eller hen ne om at matematikk prøven må utsettes. Teksten bør være på omtrent to hundre ord.

35