Signatur 3 Studiebok BM by Fagbokforlaget

Øyvind Andresen, Åse Lill Kimestad, Sigrun Wergeland, Unn Liestøl Larsen, Ingvild Holen

Signatur 3 Norsk påbygging/studiekompetanse Bokmål

Til eleven Signatur 3 er skrevet for deg som ønsker å få generell studiekompetanse i norsk. Læreverket består av studiebok, tekstsamling og digitale komponenter for nettbrett og datamaskin. Norskfaget skal stimulere deg til å utvikle evnen til kritisk tenkning. Samtidig skal faget motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. Sentralt står også forming av egen identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og læring. Alt dette har vært prioriterte områder i vårt arbeid med boka. Innholdet i studieboka bygger på kompetansemålene i norsk for påbygging til studiekompetanse. Boka forholder seg til et utvidet tekstbegrep som omfatter både muntlige, skriftlige og digitale tekster. Dessuten skal boka hjelpe deg til å bearbeide stoffet gjennom å drøfte og problematisere, slik læreplanen legger opp til. Kapittelinndelingen er delvis styrt av de grunnleggende ferdighetene. Vi har egne kapitler som behandler lesing, skriving og muntlig aktivitet. I tillegg har boka mange spesifikke muntlige og skriftlige oppgaver. Alle kapitler åpner med en illustrasjon og en «før du leser»-oppgave. De har oppsummeringsoppgaver underveis og avsluttes med større oppgaver som går mer i dybden. De avsluttende oppgavene er differensierte ved at de enkleste kommer først, og at de øker i vanskelighetsgrad. Gjennomgangen av retorikk tidlig i boka gir deg nødvendige verktøy for å arbeide med andre sentrale deler av lærestoffet. Flere kapitler inneholder forslag til oppskrifter og framgangsmåter for å nå sentrale læreplanmål, og boka har med flere modelltekster som du kan bruke i din egen skriving. Litteraturkapittelet har tidslinjer og nøkkelord i tekstbokser for å lette lesingen. Bakerst finner du oppslagsdel med skriveregler og en oversikt med viktige begreper. Tekstsamlingen er nær knyttet til studieboka. Noen av kompetansemålene fra læreplanen om litteratur behandles spesielt der. Ved siden av de eldre historiske tekstene har vi lagt vekt på å finne nye, gode tekster fra vår egen tid. Både studieboka og tekstsamlingen bygger på strenge prioriteringer av lærestoff og tekster. Signatur 3 skal være ei lærebok som er lett å orientere seg i og et praktisk redskap på veien mot studiekompetansen. I tillegg har det vært et mål for oss å lage ei bok som er nyttig og enkel å bruke som kilde til eksamen. Lykke til med arbeidet! Forfatterne Mai 2013

INNHOLD

Innhold 1

Til eleven

Lær lettere

Effektiv læring Læring i timene Hvordan bli en bedre leser? Hvordan huske bedre? Læring utenom timene Forskning om hjernens kapasitet

10 12 14 15 16

Retorikk og skriving

Rett ord til rett tid Når du skal overbevise Virkemidler Kairos – forståelsen for tid og sted Aptum – å uttrykke seg passende Å bruke retorikken til å skrive fagtekster Retorisk analyse av en annonse Analyse og tolkning av skjønnlitteratur Analyse og tolkning av episke tekster (noveller, romanutdrag) Analyse og tolkning av lyrikk Analyse og tolkning av bilder Sammenlikning av form og innhold Å skrive sakprosa

21 22 25

Kåseri og essay Kortsvar Bruk av kilder i skriftlige arbeider Bruk kildene riktig Kildekritikk Når og hvordan skal du oppgi kilde? Sørg for god flyt i teksten Kjennetegn på måloppnåelse

16 3 Digitale medier

28 29 30 36

Virkemidler i tekster i digitale medier Facebook YouTube – nettsted for deling av video Blogg – en offisiell dagbok Twitter – til korte kommentarer Nettavisene Dataspill Fra bok til film Analyse

52 55 56 57 58 58 62 63 64

66 67 68 68 70 71 72 74 74

40 4 Retorikk og muntlig 41 42 43 44 49

kommunikasjon

Taler, foredrag og presentasjoner 1 Inventio – å finne momentene 2 Disposito – lage disposisjonen 3 Elocutio – formulere argumentene

82 83 83 85

INNHOLD

4 Memoria – huske 5 Actio – handle, framføring av budskapet Hjelpemidler

87 7 Nordiske språk

156

87 90

Talemål

158 158 159 159

Hva er talemål? Talemålet endrer seg Konsekvenser Å heimfeste talemålsvarianter Talemålet i framtiden 6

96 97 99 103 109

Norrønt og moderne norsk 112 Storhetstid Likheter og forskjeller mellom norrønt og moderne norsk Språket fra 1350 til 1830 På vei mot to skriftspråk (1850–1900) Litteraturspråket Språksituasjonen i 1870- og 1880-årene De store reformene (1900–1950) Språkarbeid Hva har skjedd på hundre år? Norsk eller engelsk?

114

Det nordiske språkfellesskapet Språklige rettigheter Toleranse og språkforståelse Språksituasjonen i Norge Konsekvenser av norsk språkog fornorskingspolitikk Norsk språkpolitikk Språksituasjonen i Danmark Språksituasjonen i Sverige Språksituasjonen på Island Språksituasjonen på Færøyene Engelsk innflytelse på nordiske språk Likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene

116 121 8 Litteratur 127 132 132 135 141 147 149

163 166 166 167 169 169 171 171 180

800-1350: Norrøn litteratur Vikingtid 793–1066 Det norrøne kulturområdet 860–1350 Islendingesagaene Den eldre Edda Snorre Sturlason Andre norrøne verk

184 186 189 194 194

Folkediktning Folkeeventyr og sagn Folkeviser

199 200 205

182 183

INNHOLD

1350-1600: Renessansen Gjenfødelse av antikken Omveltninger i Europa Reformasjonen Boktrykkerkunsten Renessansen i Italia: Dante og Boccaccio Renessansen i England: William Shakespeare Renessansen i Spania: Cervantes Renessansen i Frankrike: Michel de Montaigne Reformasjon og humanisme i Norge Middelalderens teater

209 210 212 213 213 214 216 216 217 217 218

1600-tallet: Barokken En urolig tid Sansen for det religiøse og det dramatiske Det tapte paradis Barokken i Danmark-Norge

220 221

1700-tallet: Opplysningstiden Opplysningsfilosofien De franske opplysningsfilosofene Politiske revolusjoner Den industrielle revolusjonen Klassisismen Reiselitteratur

229 230

222 223 225

230 231 231 232 233

Opplysningstiden i Danmark-Norge 1780-1850: Romantikken Følelser og lengsler Jean-Jacques Rousseau: forløper for romantikken Tysk romantikk: Johann Wolfgang von Goethe Den gotiske romanen Romantisk musikk Tre typer romantikk Norges første kulturstrid Henrik Wergeland Johan Sebastian Welhaven Forestillingen om det norske Nasjonal identitet på 1700-tallet 1814 Forestillinger om det norske etter 1814 Folkediktningen og det norske Norsk natur i litteraturen Forestillingen om et norsk språk

234 242 243 243 244 244 245 245 246 247 251 255 256 257 258 259 262 268

Litteraturen fra 1850 til 1900 274 Store samfunnsendringer 275 Nye tanker og ideer 275 Samfunnskritikk i realistisk form 276 Norge blir moderne 278 Fra romantikk til realisme 279

INNHOLD

Det moderne gjennombruddet i norsk litteratur Realistiske skrivemåter Opptakten til modernismen på 1890-årene Litteraturen fra 1900 til 1945 Inn i et nytt århundre Realistisk tradisjon Nyrealisme Arbeideren i litteraturen Sårbare kvinner i det moderne samfunnet Modernismens gjennombrudd Farvel til sentralperspektivet Modernistiske klassikere Kulturkampen i 1930-årene Angrep på kristendommen Psykoanalytisk diktning Tradisjonell lyrikk i mellomkrigstiden To markante kvinnestemmer Politiske dikt Litteraturen fra 1945 til 1980 Etterkrigstid Modernisme etter 1945 Motvekt mot forenklingen Innkjøpsordningen Realistiske strømninger etter 1945 Norsk realisme i etterkrigstiden

Sosialrealismen i 1970-årene Sosialrealismen i Norge Bevissthet om den samiske litteraturen

355 356

Litteraturen etter 1980 Det globaliserte samfunnet Postmodernismen Postmodernistiske skrivemåter Realistiske trender etter 1980

366 367 367 370 375

9 317 319 320 323 325 326 327 !

Arbeidet med fordypningsoppgaven

388

330 330 333

Hvorfor lære rettskrivingsog tegnsettingsregler? Kommaregler Bruk av stavekontroll på datamaskin Å skrive en novelle Viktige faguttrykk Verkregister Forfatterregister Stikkordregister Kilder Bildeliste

284 288

361

299 308 309 310 311 314

338 339 340 347 348 349 351

Lesevalg og problemstillinger Hvordan kan arbeidet organiseres?

389

Oppslagsdel

392

390

392 395 397 398 399 402 403 404 408 410

LĂŚr lettere

Nydalen T-banestasjon, Oslo.

I dette kapitlet skal du lære: • å bruke strategier for å lese, lære og huske bedre • å utvikle gode lesevaner • å bruke digitale verktøy på en måte som støtter læringen

Før du leser Les gjennom punktene nedenfor. Tenk over hva du vil svare. Snakk gjerne med en medelev om dette. 1 2 3 4 5

Hva er dine viktigste mål for dette skoleåret? Hva kan du gjøre for å nå målene dine? Hva tror du blir den største utfordringen? Hva tror du skal til for å bli en god leser? På hvilke måter kan datamaskinen være både venn og fiende?

Effektiv læring

Start læringen straks

Digital kompetanse Konsentrasjon

Velkommen til et nytt skoleår! Du har valgt å satse på å oppnå studiekompetanse dette året. For at arbeidet ditt skal bli mest mulig effektivt, bør du ta i bruk nyttige arbeidsmetoder. Nedenfor finner du gode råd om dette. Rådene er basert på nyere forskning om studieteknikk. Det vil helt sikkert bli et travelt år. Derfor er det viktig å starte læringen helt fra begynnelsen av skoleåret. Det vil også lette det videre arbeidet. Allerede fra første time i hvert fag bør du være aktiv, forberedt og vise positiv interesse. Du kan selv styre din egen motivasjon. Si til deg selv at dette ønsker du, dette satser du på, og dette vil du klare! Gjenta dette ofte for deg selv. Lykke til med arbeidet ditt! Datamaskinen – et nyttig verktøy og en farlig tidstyv Datamaskinen er et svært godt hjelpemiddel som kan føre til effektiv læring. Det gjelder både norskfaget og de fleste andre fag. På den kan du skrive og lagre notater, du kan finne faglig informasjon på nettet, og du kan kopiere lærerens notater til timene. Du kan også skrive tekster, lage presentasjoner, skrive i blogger og ha faglig kontakt med andre. Det er svært viktig at du utvikler din digitale kompetanse på så mange områder som mulig. Vær oppmerksom på at datamaskinen også kan stjele tiden din og ødelegge for oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. Dette

LÆR LETTERE

gjelder både i timene og når du holder på med skolearbeid andre steder. Det er viktig å unngå å bli distrahert hvis du skal lære og huske godt. Mobiltelefon, sosiale medier, Internett og programmer på pc-en din kan forstyrre konsentrasjonen. Derfor anbefaler vi at du bare har vinduer med faglig innhold åpne under undervisning og skolearbeid.

Organisering av dokumenter

Lagring

Informasjon på nett

Faglige presentasjoner

Bruk av kilder

Å bruke datamaskin i skolearbeidet Noe av det første du bør gjøre, er å lage et oversiktlig system som du lett finner fram i. Lag gjerne ei mappe for hvert fag. Deretter kan du opprette undermapper for ulike emner. Du kan også ha ei mappe med årsplaner og ei mappe for prøver. Tenk gjennom hvordan du kan organisere alt på en lett og praktisk måte. Lag klare navn på mappene slik at du har god oversikt over dokumentene dine. Du kan for eksempel bruke kapitlene i boka som mappestruktur. Du bør merke de enkelte dokumentene med dato og gode filnavn. Dokumentene lagrer du lokalt på pc-en og på skolenettet. I tillegg kan du lagre dem i skyen (les mer nedenfor). Da unngår du å miste viktig stoff, og du har tilgang til dokumentene dine uansett hvor du er. Du kan hente dem ved hjelp av pc, nettbrett eller smarttelefon. Men husk at alt stoff du mener du kan få bruk for til prøver og eksamen, må lagres slik at det er lett å hente det fram når du trenger det. På pc-en kan du redigere, flytte og stryke, flette inn stoff fra andre kilder (husk alltid å oppgi kilde!), lage gode overskrifter og sette inn aktuelle bilder. På nettet finner du nytt og aktuelt stoff om de fleste temaer. Du kan hente stoff fra nettsteder, leksikon eller wikier og blogger. Alle fag blir mer interessante hvis du er aktiv og leter etter opplysninger selv. Det blir også lettere å delta i diskusjoner hvis du vet noe om emnet. Det er klokt å lagre viktig stoff til seinere bruk. Du kan lage din egen informasjonsbank i hvert fag. Når du skal lage faglige presentasjoner, kan du bruke ulike presentasjonsprogrammer som lar deg variere mellom tekst, bilde og film. Dette kan være spennende for tilhørerne. Datamaskinen er også et godt verktøy når du skal ta notater, men i undervisningen er det aller viktigst at du følger med på det læreren sier. Du må være veldig nøye med bruk av kilder. Bruk bare seriøse, pålitelige kilder. Personvern er også svært viktig. Vær kritisk og bevisst på hva du legger ut av bilder og informasjon på Internett. Det er faktisk forbudt å legge ut bilder av andre uten å be om tillatelse først. Du kan lese mer om bruk av kilder og kildekritikk på side 56–61.

1 LÆR LETTERE

Skyen I våre dager kan du sende all informasjonen din opp til skyen! Nettskyen, eller dataskyen, er tilgjengelig hele tiden, så vi kan når som helst hente ned det vi har lagret der. Nettskyen kan du bruke som en ekstra sikkerhetskopi, i tilfelle noe skulle gå galt. Mange aktører tilbyr lagring i skyen. Søk på «skylagring» på Internett for å finne tjenestene. I tillegg er det mulig å lage sin egen private nettsky. Det er altså snakk om mange skyer. Og skyene er ikke virkelige skyer som svever der oppe et sted, men harddisker på svære datasentre i Norge og andre land. Å lagre i skyen er blitt svært populært, og antall brukere øker stadig.

Læring i timene Du lærer best hvis du selv er aktiv under innlæringen. Her er noen råd om hva du kan gjøre i timene: Ta notater Når læreren underviser, bør du notere ned det viktigste. Det kan du gjøre ved hjelp av stikkord/nøkkelord eller tankekart. Nedenfor kan du se eksempler på tankekart og notering av stikkord. Noter ned spørsmål og ord du ikke forstår Sørg for å finne svar på spørsmålene dine, enten ved hjelp av medelever, læreren eller ved å lete etter nødvendig informasjon. Finn svar så raskt du kan, og gi ikke opp. Det du lurer på, er det helt sikkert flere andre som lurer på også, og kanskje våger de ikke å spørre. Vær aktiv i gruppearbeid Dersom alle i gruppen gjør jobben sin, får alle mer kunnskap enn de greier å skaffe seg på egen hånd. Når du deltar i diskusjoner om løsninger, husker du også løsningene bedre. Bidra selv til et godt læringsmiljø Du bidrar til et godt arbeidsmiljø når du er aktiv og positiv. Hvis du viser en inkluderende og aksepterende holdning til andre, vil de føle seg sett og verdifulle. Det er grunnleggende for å kunne yte noe i læringssituasjonen. Alle i gruppen vil nyte godt av et godt læringsmiljø.

LÆR LETTERE

Hvordan lage et tankekart eller skrive ned nøkkelord Noen velger å sette de viktigste ordene i teksten opp som et tankekart. I et tankekart setter du navnet på emnet du har lest om, i midten. Så skriver du de viktigste ordene rundt slik du synes det passer. Du kan tegne bilder og symboler på tankekartet for å huske enda bedre. Du kan også markere det viktigste med for eksempel rødt. Tankekart kan du lage for hånd eller på datamaskin. Nedenfor ser du et eksempel på et tankekart om dette kapittelet. Du finner tankekartverktøy ved å søke på nettet. Nøkkelordene kan du også sette opp i én eller flere kolonner nedover. Noen velger å sette dem opp som to kolonner, med nøkkelordene i én kolonne og en kort forklaring ved siden av. Se eksempelet på neste side. Denne metoden egner seg godt når du bruker pc. Eksempel på tankekart Være aktiv i timene Bruke PC

Stille spørsmål Være aktiv i gruppearbeid

Skrive Redigere Lære mer om PC

Øve på å skrive

Øve på å lese Repetere ofte

Lær lettere

Skrive ofte

Følge med i timene

Følge med i samfunnet

1 LÆR LETTERE

Eksempel på nøkkelord i to kolonner Datamaskinen

Orden, mapper, oversiktlig system Ta notater. Skrive tekster. Lage presentasjoner.

Internett

Finne stoff. Diskutere. Faglig kontakt. Lukk sosiale medier og mobiltelefonen under læring.

I timene

Ta notater. Spørre. Diskutere. Være aktiv.

I gruppearbeid

Være aktiv. Være positiv. Lytte til andre.

God leser

Stoppe når man ikke forstår. Tenke gjennom det man leser. Lese ofte.

Huske bedre

Repetere. Undervise andre. Gjenfortelle teksten for seg selv.

Hvordan bli en bedre leser? En god leser er ikke nødvendigvis en feilfri leser. Men en god leser oppdager når det er noe han eller hun ikke forstår. En god leser stopper opp og prøver å finne ut av det som han eller hun ikke forstod. I løpet av dette skoleåret vil du møte mange nye bøker. Du kommer til å lese mye fagstoff, både sammen med andre og alene. Å lese med forståelse kan læres. Ved å ta i bruk en praktisk metode kan du øke forståelsen av det du leser. Du kan også bli bedre til å huske det du har lært. Nedenfor kan du lese om en effektiv måte å lære nytt fagstoff på. Før du leser 1 Tenk gjennom om du kan noe om dette emnet fra før. Snakk gjerne med andre. Har du noen erfaringer som er relevante for stoffet? Tenk gjennom.

Bla gjennom fagteksten du skal lese. Se på bildene. Les også undertekstene til bildene. Prøv å danne deg et inntrykk av hva dette handler om. Les oppsummeringsspørsmålene til kapittelet.

Les overskrifter og margtekster. Noter ned ord og uttrykk som er nye for deg. Slå opp disse ordene og uttrykkene, og finn ut hva de betyr. Dette vil øke forståelsen av det du skal lese. På nettet kan du søke i for eksempel Bokmålsordboka eller Nynorskordboka.

LÆR LETTERE

Mens du leser 1 Les rolig gjennom teksten. Stopp opp når du kommer til noe du ikke forstår. Undersøk om det er et spesielt ord som gjør setningen vanskelig. Finn ut hva det ordet betyr. 2

Det første avsnittet i en tekst er ofte svært viktig. Skriv et nøkkelord fra det første avsnittet. Hvert avsnitt er en liten enhet. Ofte står det viktigste først. Deretter følger en forklaring og til slutt en konklusjon. Noter et nøkkelord for hvert avsnitt.

Tenk gjennom om teksten faktisk handler om det du trodde på forhånd. Hvis den ikke gjør det, må du se over teksten på nytt og prøve å finne ut hva den egentlig handler om.

Når du har lest For å få en dypere forståelse kan du velge mellom følgende aktiviteter: 1 svar på oppsummeringsspørsmålene 2 bruk nøkkelordene dine til å lage et tankekart om emnet 3 gjenfortell for deg selv det du leste

Hvordan huske bedre?

Repetisjon

Når vi lærer nye ting, forandrer forbindelsene mellom cellene i hjernen seg. Jo oftere disse nervebanene brukes, desto dypere blir sporet, og desto lenger vil det vare. Hvis du leser en tekst flere ganger, vil du huske den bedre. Ved å gjenfortelle stoffet for deg selv eller andre, vil du huske det enda bedre. Repetisjon er nøkkelen til all læring! Å undervise andre De som underviser andre i et emne, husker mye av det de har sagt. Til sammenlikning husker du svært mye mindre hvis du bare hører en annen fortelle om emnet. Dette kan du bruke i din egen læring. Finn en medelev å samarbeide med. Undervis hverandre i vanskelig stoff. Klassen eller gruppen kan også be læreren om å få undervise hverandre i stoff dere har gjennomgått. 15

1 LÆR LETTERE

Læring utenom timene

Faste arbeidsvaner Uforstyrret arbeidsmiljø

Pauser

Følg med i samfunnslivet

Vi har alle våre måter å lære på, og du må selv finne ut hva som passer best for deg. Liker du best å ha det helt stille når du arbeider? Blir du mer konsentrert av å høre på musikk? Lærer du best av å lytte eller lese selv? Tenk gjennom hvordan du lærer best, og lag egne faste rutiner. Det blir lettere å finne konsentrasjonen dersom du etablerer daglige, faste arbeidsvaner. Sett gjerne av en viss tid til samme tidspunkt hver dag hvis det er mulig. Legg forholdene til rette slik at du får konsentrert deg om det du skal. Slå av lyden på mobiltelefonen, og lukk sosiale medier på pc-en slik at du ikke blir avbrutt. Det er også viktig å ta pauser innimellom. Det gjør at du klarer å opprettholde konsentrasjonen. Prøv å jobbe konsentrert i 20 minutter før du tar en liten pause. Drikk en kopp te eller spis et eple i pausen. Vær en aktiv kunnskapssøker Samtidig som du går på skolen og arbeider med fagene, er det viktig at du følger med i det som skjer i samfunnet. Du bør følge med i aviser, radio og fjernsyn og bruke disse mediene som kunnskapskilder. Delta gjerne i debatter på nett eller i andre sammenhenger. Les bøker, skriv blogger og bruk sosiale medier. Til sammen vil dette gi deg allmenne kunnskaper som du kan få bruk for i mange fag.

Forskning om hjernens kapasitet

Øving gjør mester

Kanskje du synes at noen fag er spesielt vanskelige. Nyere forskning viser at du kan bedre resultatene dine også i disse fagene. Intelligens er ikke bare noe vi er født med. Den kan endre seg med tiden. Det er som med kondisjon. Du kan komme i bedre form ved å trene, men kondisjonen kan også svekkes om du ikke trener. Intelligensen din kan bedre seg betraktelig over få år. Den kan antakelig trenes opp, på samme måte som styrke, utholdenhet eller andre egenskaper. Forskerne har funnet ut at hjernen utvikler seg ut fra hva vi bruker den til. Dersom du øver deg i å regne eller lese, vil det lages flere hjerneceller i det området av hjernen som har med regning og lesing å gjøre. Dette gjelder alle fag, også de praktiske. En ungdom som ble intervjuet av forskerne, sier at han slet på skolen de første årene. Nå planlegger han doktorgrad som dataingeniør. «Jeg begynte med fag som virkelig interesserte meg, som jeg var engasjert i. Da ble det lettere», sier han. Og det er aldri for seint! Forskerne mener at hjernen vår også fortsetter å utvikle seg i voksenlivet dersom vi stimulerer den.

LÆR LETTERE

Husker du dette? 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Hva er viktig når du lagrer dokumenter på datamaskinen din? Hvilke steder bør du lagre dokumentene dine? Hvordan kan sosiale medier være både venn og fiende i skolearbeidet? Hvordan kan du være med på å skape et godt læringsmiljø i klassen din? Nevn ting du kan gjøre for å lette læringen før du går i gang med å lese nytt stoff. Hva bør man gjøre hvis det er ord eller uttrykk i teksten man ikke forstår? Hvorfor husker vi bedre om vi går gjennom stoffet flere ganger? Hvorfor er det bra å undervise andre? Hvordan kan du lære utenom timene?

Muntlige oppgaver 1 a) b) c)

d) 2

Sett dere i grupper på to eller fire. Del erfaringer med hverandre ut fra punktene nedenfor. Når på dagen liker du best å gjøre lekser? Pleier du å høre på musikk mens du leser? Gjør det konsentrasjonen din bedre eller dårligere, tror du? Hva forstyrrer deg i undervisningen eller under studiearbeid? (Medelever som holder på med noe annet, din egen pc, mobiltelefonen eller andre ting?) Hva kan du gjøre med dette? Har du noen husketeknikker som du kan dele med andre? Sett dere i grupper på to eller fire. Velg en side i studieboka. Del siden mellom dere. Undervis hverandre i egen del. Sjekk etterpå hvor mye hver av dere husker av det dere underviste i.

Skriftlige oppgaver 1

Velg en side i studieboka. Se på overskrifter og bilder. Les siden og lag et enkelt tankekart. Lag deretter et skjema i to kolonner med nøkkelord.

Retorikk og skriving

I dette kapitlet skal du lære: • å bruke retoriske begreper i analyse av skriftlige tekster. Det betyr at du skal kunne forklare hvordan argumentasjonen i en tekst er bygget opp ved å vise til faguttrykk • å bruke kunnskap du har om retorikk når du skriver egne argumenterende tekster • å skrive i ulike sjangre som er relevante for eksamen, det vil si retorisk analyse, skjønnlitterær analyse, artikkel, essay, kåseri og kortsvar • å disponere tekstene dine riktig og klare å gjennomføre en saklig argumentasjon. Du vil bli kjent med maler for ulike sjangre som du kan bruke som utgangspunkt • om ulike språklige virkemidler, både om hvordan du bruker dem i analyse av andres tekster og om hvordan du kan bruke dem i dine egne • å bruke sitater og kilder i tekstene dine og om hvordan du setter opp en kildeliste • å være kritisk til kildene dine og reflektere rundt dette i teksten din • å ta hensyn til personvern og opphavsrett når du bruker andres tekster eller bilder • om hvordan du med enkle grep skaper god flyt i en tekst

En blomst holdes høyt som et symbol på fred og frihet.

Før du leser Denne meldingen ble tvitret dagen etter drapet på 77 mennesker 22. juli 2011. Ordene gikk verden over etter at ei venninne av den som skrev det, brukte sitatet i et intervju på CNN. Meldingen er blitt et symbol på nordmenns måte å møte terrorhandlingen på. Vold skal bekjempes med ord, åpenhet og mer demokrati. Kjenner du til andre sitater som har vært med på å forme folks holdninger i viktige saker? Hvorfor husker vi noen ord svært godt? Er du selv blitt påvirket av en tekst du har lest eller en tale du har hørt?

@Uhellet Helle Gannestad

Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen. 23 Jul via web Favorite

Retweet

RETORIKK OG SKRIVING

Rett ord til rett tid

Ord endrer verden

Retorikk

Ord får konsekvenser

Språket kan være et sterkt maktmiddel. Det gjelder både det muntlige og det skriftlige språket. «Et utsagn kan forandre verden», heter det. Ord kan få mennesker til å gå i krig, og ord er viktige når fred skal skapes. Hitlers taler oppildnet mange soldater, mens Nelson Mandela har brukt sine ord til å skape fred og forsoning og gi håp til undertrykte. President Barack Obamas evne til å finne de rette ordene var viktig for hans seier i presidentvalget i 2008. Uttrykkene «yes, we can» og «change» ble sitert verden over etter at Obama brukte dem som symboler på hvordan han ville styre USA. Når vi skriver tekster, tar vi i bruk mange ulike virkemidler for å få fram budskapet vårt og for å påvirke mottakeren av teksten. Når vi analyserer en tekst, må vi peke på slike virkemidler. Dette kapittelet viser hvordan ulike typer skriftlige tekster er bygd opp, hva slags appellformer som brukes, og hvordan ulike virkemidler kan føre til ulike reaksjoner hos leseren. Det gir også gode råd om hvordan du selv kan skrive en god tekst. Fra gamle grekere til moderne statsledere Når vi skal forklare hvordan en tekst er bygd opp, enten det er en muntlig eller skriftlig tekst, kan vi bruke begreper som er to tusen fem hundre år gamle. Filosofen Aristoteles skrev ei lærebok i retorikk omkring år 330 f.Kr., og de fleste begrepene er hentet derfra. Retorikk er et gresk ord som kan oversettes med «læren om talekunsten». Læren om talekunsten utviklet seg i det gamle Hellas ca. år 400 f.Kr. Athen var allerede på denne tiden et demokrati, og politiske og juridiske spørsmål ble avgjort ved avstemninger i folkemøter. For å få flertallet på sin side måtte man være en god taler med evne til å overbevise. Da USA ble utsatt for terrorangrep 11. september 2001, oppfordret president Bush til hevn. «Dette var ikke en terroristhandling, det var en krigshandling», sa han og lovte hevn over terroristene. Statsminister Jens Stoltenberg brukte helt andre ord da vi ble rammet av terrorangrep 22. juli 2011. «Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene, dagene og nettene vi har bak oss, og det bekreftes med kraft i kveld. Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke. Det er oss. Det er Norge», sa han. Med disse ordene slo han fast at svaret ikke var hevn. I stedet oppfordret han til å møte terror med det motsatte av terror; med åpenhet og tillit. Både president Bush og statsminister Stoltenberg visste at deres ord ville få konsekvenser for hvordan terrorhandlingene skulle følges opp. 21

2 RETORIKK OG SKRIVING

Statsledere har ofte en evne til å overbevise folk med sitt budskap. De har egne taleskrivere som har god kunnskap om hvordan en tekst må bygges opp for å få fram ønsket budskap og overbevise folk om at budskapet er viktig og sant.

Når du skal overbevise Nedenfor ser du en enkel kommunikasjonsmodell. Denne modellen kan være til hjelp når du selv skal skrive en tekst eller analysere andres tekster.

timene

ål gruppearbeid

på å skrive

e ofte

Avsender

Budskap

Mottaker

ed i timene

Når du er avsender, må du tilpasse budskapet etter mottakeren. Hvem er mottakeren? Hva er det du ønsker å fortelle mottakeren? Hvordan blir mottakeren overbevist om at budskapet ditt er riktig? Appellformer Marcus Cicero er kjent som en av historiens største talere. Han levde i Roma fra 106 til 43 f.Kr. Han anbefalte følgende tre punkter som grunnlag for en overbevisende tekst: Talemålsvariant 1 Vinn tilhørerne for deg. Skap tillit. (dialekt) 2 Instruer dem. Argumenter godt. 3 Stimuler tilhørernes følelser. Vi skal se nærmere på disse rådene. Det handler om å appellere, henvende seg til og påvirke. Overbevisende tekster er ofte preget av de tre appellformene etos, logos og patos. Etos gjelder troverdigheten og karakteren til avsenderen. Logos er kjennetegnet av at den henvender Geolekt Sosiolekt Multietnolekt seg til hodet, til fornuften. Her brukes fakta, statistikker, påstander og

RETORIKK OG SKRIVING

begrunnelser. Patos er en appellform som henvender seg til mottakerens følelser. Den skaper stemning, som for eksempel sinne, medfølelse, oppgitthet eller lykke. Hvilken appellform som er mest dominerende, avhenger av hva slags tekst det er snakk om.

Troverdighet

Erfaring

Gode verdier og sympati

Saklig argumentasjon

Etos – tillit Dersom noen skal tro på det du sier eller skriver, må de enten ha tillit til deg på forhånd, eller de må opparbeide en tillit på grunnlag av det du sier eller skriver. I retorikken kalles denne tilliten etos. Den som skal oppnå noe, må virke troverdig. Vi tror lettere på en påstand dersom den blir presentert av en person vi har tillit til. Leger har tillit når det gjelder spørsmål om helse, og idrettsstjerner har tillit når de uttaler seg om trening. Når politikere har egne erfaringer om det de snakker om, har vi lettere for å tro på det de sier. Borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther Kings tale «I have a dream» var svært virkningsfull fordi han, som afroamerikaner, hadde egne erfaringer om det han tok opp i talen. Derfor framstod han som troverdig. I denne talen pekte han på drømmen om et USA der alle mennesker hadde lik verdi uavhengig av hudfarge. Dersom vi ikke har noen kunnskap om den som holder talen eller har skrevet teksten, er det teksten selv som må skape tilliten. Den som skriver et innlegg for å prøve å overbevise en leser, må argumentere godt og være kunnskapsrik og engasjert. Dersom du viser at du vet hvordan ting henger sammen, og du presenterer statistikk og fakta som er korrekte, vil du virke troverdig. Å vise at vi har gode verdier og å framstå som sympatisk er også med på å styrke vår etos. Noen ganger kan disse egenskapene være viktigere enn det å ha rasjonelle argumenter. Har du gode hensikter og viser hjelpsomhet overfor tilhørere, vil du kunne overbevise bedre enn en om du framstår som for eksempel intelligent og arrogant. Logos – fornuft Når det er skapt en kontakt og en leser eller tilhører har fattet interesse for en sak du tar opp, må du argumentere godt for at vedkommende skal tro på budskapet. En av appellformene som retorikken beskriver, er den rasjonelle, fornuftige bruken av argumenter. Den kalles logos. Argumentasjonen skal være saklig, og du må framstille noe som sant eller sannsynlig. Logosargumentene er de som kan telles, måles eller

Studenter gjør seg klare til dagens forelesning.

Kildekritikk

Logos dominerer i artikler

veies. Logos er det som er sant og riktig. Denne appellformen henvender seg til mottakerens fornuft. Når du påstår noe, må påstanden begrunnes. Argumentene må kunne kontrolleres. Fakta og påstander som kan dokumenteres, etterprøves og kontrolleres, virker overbevisende. I antirøykekampanjer formidler man blant annet faren for kreft, hjertesykdommer og lungeemfysem. Kampanjene viser ofte til statistikk og forskning som peker på sammenhengen mellom røyking og sykdom. Dersom en klimaforsker påstår at jordas klimabalanse er forstyrret, kan hun for eksempel vise til målinger som viser at gjennomsnittstemperaturen har økt jevnt de siste ti årene. Når du selv er mottaker av en tekst eller bruker den som kilde, er det viktig å være kritisk til informasjonen som avsender gir. Du kan ikke alltid ta for gitt at avsenderen er pålitelig, og at fakta og framstilling er riktig. Du må vise at du kan være kritisk til kilden. Når vi skriver artikler, er det ofte appellformen logos som dominerer. Avsenderen ønsker å overbevise ved hjelp av påstander som kan begrunnes saklig, og som kan etterprøves. Men appellformer som virker på fornuften, er ikke alltid tilstrekkelig for å overbevise mottakeren. De er imidlertid viktige sammen med andre typer appellformer.

RETORIKK OG SKRIVING

Følelser får oss til å handle

Patos – følelsene aktiveres Når vi skal påvirke noen, anbefales det å spille på følelsene hos tilhørerne. Mottakerne må bli glade, sinte, lei seg eller berørt på annen måte. De blir lettest overbevist når teksten setter dem i en viss sinnsstemning. Å appellere til følelser kalles i retorikken patos. Når følelsesregisteret vårt er aktivert, blekner ofte den kritiske holdningen. Skal man vekke følelser, er det nærliggende å bruke positivt og negativt ladde ord. «Opprørende», «krenkende», «nedverdigende», «ødeleggende», «diskriminerende», «smertefull» er negative ord som understreker holdningen vår til for eksempel omskjæring av unge jenter. «Varm», «beundringsverdig», «rørende», «tillitsfull», «flott» er positive ord som støtter en handling der en person bryr seg om andre. Reklamekampanjer for Plan Norge, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp eller Røde Kors spiller ofte på følelsene våre. Foreldreløse barn i fattige land får fram medfølelse og dårlig samvittighet. Sultne barn viser kontrasten til eget liv. Disse følelsene får oss ofte til å handle. Når reklamen viser oss at en SMS er alt som skal til for å gi vår gave, kan veien være kort fra medfølelse til handling.

Virkemidler Det finnes mange virkemidler som kan brukes for å skape tillit til avsender, appellere til fornuften eller sette i gang følelser hos mottakeren. Nedenfor er noen av de viktigste av disse virkemidlene beskrevet. Bruk av autoritet Et argument virker mer troverdig dersom kunnskap eller annen status kan bekrefte det. Når en kjent økonomiprofessor støtter et politisk parti, vil tilliten vi har til professoren, kunne overføres til partiet. Når en tannlege uttaler seg om en tannkrem, vil vi ha lettere for å kjøpe dette produktet. Noen påstander kan ikke undersøkes. Dem bør vi være ekstra skeptiske til. Påstander som «flere undersøkelser foretatt av kjente leger viser at …», «mange idrettsstjerner har fått bedre resultat ved å …» eller «eksperter har påvist at …» bør ha liten verdi for en oppmerksom leser eller tilhører. Vise til flertallet og til felles verdier I diskusjoner har du sikkert hørt at «de fleste mener at …», eller kanskje har du selv brukt argumentet «alle de andre får lov». Argumentasjon

Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H) i en av sine mange debatter.

av typen «over femti prosent av det norske folk mener at …» bygger på en forestilling om at det flertallet mener, er riktig. Vi vil ofte være en del av et flertall, og avsenderen virker troverdig når hans eller hennes synspunkt deles av flere. Vise til parallelle eksempler Et argument blir styrket dersom det kan underbygges med eksempler. Dette er argumenter som appellerer til fornuften. Dersom et tiltak har vært suksess i Sverige, kan det brukes som argument for å innføre tiltaket her også. Dersom du skal argumentere for et nytt tiltak på skolen, kan det være positivt at det har vært innført med hell på andre skoler. Når det reklameres for hudkremer, styrker det salgsargumentet dersom det kan vises til «før-og-nå-bilder». Som mottakere bør vi vite at disse bildene ofte ikke er reelle, og det er ikke sikkert at personene som er avbildet, er virkelige personer. Gjentakelse Gjentakelsen er et viktig virkemiddel for å få budskapet til å bli virkningsfullt. Akkurat som repetisjon er viktig når du skal lære noe i et fag, er det viktig dersom mottakeren skal legge merke til og huske det som blir sagt eller skrevet. Gjentakelsen er ekstra viktig for en taler. Vi kan bla tilbake i ei bok eller lese om igjen en artikkel, men øret kan ikke bla

RETORIKK OG SKRIVING

tilbake. Martin Luther King gjentok «I have a dream» hele ni ganger i løpet av en tale. Ordene blir fortsatt gjentatt og gjentatt i mange ulike sammenhenger i dag, over førti år etter.

Skaper rytme

Oppramsing Gjentakelser hører tett sammen med oppramsinger. De kan skape rytme og system i en tekst. Mange deler tekster inn i tre faser: «for det første, for det andre og for det tredje». Dette minner om starten på en konkurranse: «klar, ferdig, gå!» Med ordet «klar» blir vi oppmerksom på at nedtellingen er begynt, med «ferdig» må vi være klar til å handle, og med «gå» må vi handle. Disse tre punktene oppfattes som en helhet. To er for lite, fire er for mye. Vi forventer tre poengteringer. Den britiske statsministeren Margaret Thatcher brukte mye trepunktsoppbyggingen i sine taler. Dette sa hun om kommunismen i 1980: «Sovjets marxisme er ideologisk, politisk og moralsk konkurs.» Oppbyggingen i tre punkter kan minne om en god historie med en begynnelse, en midtdel og en avslutning. Kontrast Gjentakelsens motsetning er kontrasten. Når to motsetninger blir satt opp mot hverandre, kan det skape sympati eller antipati. Overskriften «Den hyggelige naboen myrdet 13 kvinner» blir ekstra virkningsfull fordi vi minst av alt forventer at en hyggelig person skal myrde noen. Høy og lav, svart og hvitt, rik og fattig, morsom og kjedelig, vakker og stygg, dypeste dal og høyeste fjell er eksempler på kontraster som er mye brukt. Bilder Bilder skaper forståelse og huskes bedre enn lange utsagn med mange ord. Det gjelder også språklige bilder. Når mottakeren blir overrasket, vil bildet bli husket enda bedre. Overskriften «Malt til spagetti» sier mye om hvordan kampen var da Norge slo Italia i fotball. «Bjørnen reiser seg igjen», het det da Russland igjen ble en trussel mot verdensfreden. Påstanden «han var kald som is», sier mye om egenskapene til en person. «Ikeakatalogen knuser Bibelen», skrev Dagbladet da 130 millioner eksemplarer av katalogen ble sendt ut et år. Ved å sammenlikne med Bibelen sier man ganske mye om samfunnet i dag. Det materielle er blitt viktigere enn det åndelige.

2 RETORIKK OG SKRIVING

Ironi Når man sier noe, men mener det motsatte, er man ironisk. Man forsterker sitt syn ved å si det motsatte. Når man sier «fint vær i dag» og det blåser og regner, vil det oppfattes ironisk. Bruk av ironi som virkemiddel er vanskelig fordi ikke alle oppfatter at man mener det motsatte av det man sier eller skriver. Det er lett å bli misforstått. Retoriske spørsmål Det er viktig å oppnå kontakt med mottakeren av budskapet. Det gjelder både for taleren, for skribenten og for den som skal selge et produkt eller en idé. En mulighet for kontakt er å prøve å aktivisere mottakeren og få vedkommende til å tenke selv. Det kan gjøres ved å stille mottakeren spørsmål. Dersom spørsmålet har et innlysende svar eller man svarer på det selv, kalles det et retorisk spørsmål. Mottakeren føler seg oppfordret til å svare og lytter til fortsettelsen for å få svaret. Her ser du et godt eksempel på bruk av retoriske spørsmål: «Vil jeg spise mat som er sprøyta med kjemikalier? Vil jeg spise egg med kunstig gulfarge fra høner som ikke vet hva dagslys er, og er innesperret i et bur?» (Innlegg i Dagbladet 17. juli i 2007 om økologisk jordbruk, skrevet av Tore Jardar Johannessen, bonde i Larvik.) Humor Dersom en taler eller skribent får mottakeren til å le eller trekke på smilebåndet, etableres det en positiv kontakt som gjør mottakeren velvillig stemt og mer åpen for et budskap. Dessuten husker vi godt noe som er morsomt. En reklame som er morsom, sitter lenger i hukommelsen enn en som er kjedelig. En morsom replikk blir lett plukket opp og gjengitt i ulike sammenhenger. Men for mye av det gode er ikke bra. En tale eller et innlegg må være preget av seriøsitet og engasjement, men humoren kan være ett av mange virkemidler.

Kairos – forståelsen for tid og sted

Kontekst

En tekst eller en tale som fungerer godt i én situasjon, vil ikke nødvendigvis gjøre det i en annen. Den vitsen som slo godt an i gjengen, fungerer kanskje ikke så bra ved middagsbordet sammen med familien. Det er ikke nok å velge hva vi skal si og hvordan vi skal si det, vi må også velge rett øyeblikk og situasjon. Det kalles på gresk kairos. Vi bruker også begrepet kontekst om dette, og noen snakker om timing.

RETORIKK OG SKRIVING

Når røykesluttkampanjer lanseres rundt nyttår, er det fordi det ofte blir avgitt nyttårsløfte om å slutte å røyke. Et eksempel på riktig tale i en vanskelig situasjon er kronprinsens tale til folk som hadde møtt fram for å vise sin sorg etter terroraksjonen 22. juli 2011: I kveld er gatene fylt av kjærlighet. Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort. Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker. Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene. Vi kan velge å stå sammen. Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg, og det er opp til meg. Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen. Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten. I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Aptum – å uttrykke seg passende I alle kulturer har vi en rekke normer for hva slags innhold, stil og framføring som passer for at vi skal nå fram med vår mening. Ordene må passe til den som bruker dem. Mange synes det er flaut når foreldre eller andre prøver å innynde seg hos de unge ved å bruke deres ord og uttrykk. En politiker fra Kristelig folkeparti valgte å bruke ordet «jævlig» fra talerstolen i et bystyremøte for å uttrykke sin oppfatning av en sak. Det forårsaket mange kommentarer og leserinnlegg. Banning kan lettere godtas når den kommer fra en fotballsupporter. Innholdet må også passe til den gruppen man vil nå. Noen barnebøker har vakt stor debatt fordi de inneholder banneord, eller fordi de tar opp seksualitet på en for åpen måte. Hvilken sak som omtales, er også avgjørende for stilen. Hvis saken er positiv og hyggelig, som for eksempel et bryllup, passer det med gode historier og kanskje vitser. Vi er ytterst forsiktig med vitser i en begravelse. Vi uttrykker oss annerledes når vi er blant venner, enn når vi er på et jobbintervju. Omstendighetene avgjør hva som er passende.

2 RETORIKK OG SKRIVING

Husker du dette? 1 2 3 4

Hva betyr begrepet «retorikk»? Forklar disse fem begrepene: etos, logos, patos, kairos, aptum. Nevn noen virkemidler som brukes for å overbevise en mottaker. Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om retorikk?

Å bruke retorikken til å skrive fagtekster Du vil trenge kunnskap om retorikk når du skal skrive eksamensoppgaver. I en tekstanalyse kan du bruke begrepene fra retorikken for å beskrive både enkeltdelene og helheten i en tekst. Den samme kunnskapen trenger du hvis du skal skrive en argumenterende tekst. Da vil du gjerne ta i bruk retoriske virkemidler for å overbevise leseren din om at du har rett. Resten av dette kapittelet handler om å skrive fagtekster med et klart språk og en logisk oppbygging. Du får en innføring i noen sentrale sjangre som er nevnt i læreplanen, og som du sannsynligvis vil møte i eksamensoppgavene til våren. De viktigste er retorisk analyse, analyse av skjønnlitteratur, artikkel, essay og kåseri. Hva ber oppgaven deg om å gjøre? Det er viktig å lese oppgaveteksten nøye. Hvis du ikke svarer på oppgaven, kan du i verste fall stryke på eksamen. Dette gjelder også om selve besvarelsen din ellers er god. Alle oppgaver inneholder én eller flere klare instruksjoner. Her finner du en oversikt over vanlige begreper som brukes i oppgavetekstene: • Å analysere betyr å kommentere de enkelte delene av teksten, både innholdet og formen. En analyse skal inneholde eksempler fra teksten du jobber med. • Å drøfte betyr å granske et problem eller en sak fra flere sider, gjerne ved å trekke fram både årsaker og konsekvenser. Den som drøfter, diskuterer de ulike sidene på en balansert måte, men lar også sin egen mening komme til uttrykk. • Å greie ut om eller å gjøre rede for betyr å vise kunnskap om et emne ved å forklare det grundig. • Å presentere betyr å gjøre noe kjent for andre på en interessant måte. • Å problematisere betyr å stille kritiske spørsmål eller drøfte en sak

RETORIKK OG SKRIVING

•

med et kritisk blikk. Du stiller spørsmål ved vedtatte «sannheter» eller setter saken opp som en problemstilling. Å sammenlikne betyr å peke på likheter og forskjeller, for eksempel mellom to tekster, både når det gjelder tema, innhold, budskap og form (språkbruk, sjanger, oppbygging og retoriske virkemidler). Å ta stilling til betyr at ditt standpunkt, ditt syn på saken, er i fokus. Du bør også se saken fra flere sider før du oppsummerer og skriver en konklusjon. Å tolke betyr å finne fram til kjernen eller meningen i teksten. Da kan du starte med å analysere de enkelte delene. Etterpå gjør du greie for din egen opplevelse av teksten og temaet den tar opp. Å vurdere betyr at du på faglig grunnlag skal finne verdien av noe. Det innebærer at du belyser emnet fra flere sider for å si noe om hvordan du personlig oppfatter det som det spørres etter. Å ta utgangspunkt i betyr at du skal bruke oppgitte tekster eller lærestoff for å si noe om egne oppfatninger om et bestemt tema. Start alltid med en tydelig klargjøring av det du skal ta utgangspunkt i, før du presenterer egne tanker om emnet.

Mange må skrive seg gjennom en tekst flere ganger for å bli fornøyd med resultatet. Da er det ikke alltid mulig å følge en ferdig

2 RETORIKK OG SKRIVING

framgangsmåte eller sjangeroppskrift fra start til mål. Gjør deg godt kjent med sjangrene, og bruk deretter oppskriftene som huskelister mer enn som noe du skal følge bokstavelig. Retorisk analyse av en argumenterende tekst Med argumenterende tekst mener vi ulike former for sakprosa-tekster som vil påvirke deg med et bestemt syn. Det kan være for eksempel leserinnlegg, reklame, avisartikler eller blogger. Når du skal skrive en analyse av en argumenterende tekst, er det viktig at du plasserer teksten i en sammenheng. Du må også peke på virkemidlene som er brukt i den. Teksten din kan du bygge opp ved å svare på disse spørsmålene: Innledning: Presentasjon av teksten Hvem er teksten skrevet av? Hva slags sjanger er teksten? Hva slags medium er teksten hentet fra (hvor stod den på trykk)? Hvem er teksten skrevet for?

Innhold

Form

Hoveddel: Innhold og form Hva er de viktigste synspunktene til forfatteren? Hva er hensikten med teksten? Hvordan er teksten bygd opp? Hvordan prøver avsenderen å overbevise mottakeren? Hvilke virkemidler dominerer (bruk fagbegreper)? Bruk eksempler og skriv noe om virkningen. I hvilken grad er teksten preget av appellformene etos, logos og patos? Bruk momenter du har vist til tidligere, for å begrunne påstandene dine om teksten. Avslutning: Vurdering av teksten Fungerer teksten etter hensikten? Er det samsvar mellom innhold og form? Fungerer teksten i konteksten den står i? Begrepene kairos og aptum bør brukes her.

På neste side kan du lese et avisinnlegg som har stått på trykk i Aftenposten, og retorisk analyse av den argumenterende teksten.

av Morten Cato Waage Boye (17), leder au Elevorganisasjonen i Akershus De fleste har sitt første møte med demokratiet gjennom elevråd på skolen. Da er det avgjørende at elevrådet ikke blir sett på som et tullete, lovpålagt liksomdemokrati. Et demokrati er avhengig av at alle deltar. Enten gjennom å stille til valg, eller ved gjøre noe så grunnleggende som å benytte seg av stemmeretten. Ved hvert eneste valg i Norge er det skremmende mange som ikke stemmer. Mange sier at de ikke har tro på at deres lille stemme kommer til å ha noe å si for resultatet. Dette er et inntrykk mange i stor grad har med seg fra sin tid i det norske skolesystemet. Man opplever at rektorer og skoleledelser over hele Norge overkjører elevrådene slik at initiativer og tanker fra elevene ikke får mulighet til å gro, og i hvert fall ikke ende opp som realiteter. Elevrådenes

Innledning

Hoveddel Innhold

Form

selvstendighet blir trykket ned fordi rektorer er redde for at elevene skal få for mye makt. Et elevråd skal være et organ hvor elever skal kunne ta opp saker til diskusjon og for å finne felles løsninger. Om norske elever har et slikt elevråd kommer an på om rektoren på den enkelte skolen tillater det. Et elevråd som av skoleledelsen ikke bare blir sett på som et tullete, lovpålagt liksomdemokrati, men en konstruktiv og naturlig samarbeidspartner i spørsmål som angår elevene, er noe av de mest sentrale for å skape et godt læremiljø. Slike elevråd skaper motivasjon, og bidrar til ytterligere demokratiforståelse. At et elevråd har reell makt innebærer at elevene ved skolen føler at det nytter å bidra. Det innebærer også at et godt sosialt miljø skapes på skolen, med støtte fra skolens ledelse til å gjennomføre arrangementer som knytter elever sammen, på tvers av klasser, alderstrinn og studielinje. At et elevråd har reell makt innebærer at

elevene og de ansatte er i dialog, og kommer frem til løsninger sammen, hvor begge parter blir hørt – som i et faktisk demokrati. Uavhengige elevråd Forskere, samfunnsvitere, politikere og mediene har fått for seg at det høye frafallet i videregående opplæring er en uløselig gåte. Løsningen er ikke så langt unna som den blir fremstilt: Gjennom mer elevmedvirkning kan hver enkelt elev være med på å tilpasse undervisningen til hvordan han eller hun lærer best. Når en elev opplever mestring, kommer også motivasjonen, lærelysten, og viljen til å fullføre. Dermed minker frafallet. Det er gjennom sterke og uavhengige elevråd elever i norsk skole opplever følelsen av å bli hørt. Det er slike elevråd som bidrar til å skape positivitet og engasjement rundt demokrati, både under opplæring, og senere som en samfunnsborger. Aftenposten tirsdag 20. mars 2012

Teksten «Demokratiet begynner i det små» stod på trykk i Aftenposten 30. mars 2012. Den er et leserinnlegg skrevet av lederen for Elevorganisasjonen i Akershus, Morten Cato Waage Boye. Teksten er hovedinnlegget på siden Si; D, en side forbeholdt unge stemmer som regnes som et viktig talerør for ungdom. Rektorer og skoleledere er nevnt i teksten, og de bør lese en slik side for å få rede på hva som rører seg blant elevene. Waage Boye henvender seg også til sine medelever. Allerede i ingressen blir et av forfatterens synspunkter poengtert. Han understreker at det er viktig at elevrådet ikke blir sett på som et «tullete, lovpålagt liksomdemokrati». Waage Boye peker på tre viktige argumenter for at rektorer og skoleledere bør verdsette elevrådsarbeid. For det første vil ikke elevene stemme ved valg dersom de ikke får være med og bestemme gjennom elevrådet. For det andre vil samarbeid med elevrådet gi bedre læringsmiljø, og for det tredje vil elevrådene være viktige i arbeidet mot frafall i skolen. Waage Boye mener at gjennom deltakelse og medvirkning kan elevene få en mer tilpasset undervisning. Det vil gi en følelse av mestring, motivasjon, lærelyst og vilje til å fullføre. «Dermed minker frafallet», skriver han. Leserinnlegget om elevdemokrati er illustrert med et bilde av en stemmeurne og foto av forfatteren. Stemmeurnen er et symbol på

2 RETORIKK OG SKRIVING

Retoriske virkemidler

demokratiets viktigste kjennemerke: fri stemmerett. Vi ser også en ung hånd som viser tegnet for seier. Vi kan anta at det er Aftenpostens redaksjon som har valgt å illustrere innlegget slik. Det gjør at leseren blir mer oppmerksom på meningsytringen. I tiden etter 22. juli 2011 har det vært spesielt viktig å framheve ungdommens viktige rolle i et demokrati. Tittelen på innlegget viser kjernen i saken. Sammen med bildet og informasjonen om hvem avsenderen er, får vi raskt tak i hva teksten handler om. Mellomtittelen før siste avsnitt, «Uavhengige elevråd», er også en viktig del av dette innlegget. To deler av innlegget er uthevet. Et sitat står for seg selv litt utenfor selve teksten. En redaksjon finner ofte en spissformulering de vil forsterke. I dette tilfellet er det selve kjernen i budskapet som presenteres med påstanden «det er gjennom sterke og uavhengige elevråd elever i norsk skole opplever å bli hørt». Ingressen er også uthevet. Den er en innledning til teksten og oppsummerer hovedargumentasjonen i teksten. Innlegget begynner og slutter med tanker om engasjement rundt demokratiet. Dermed får forfatteren fram hvilken viktig rolle skolenes elevråd har i vårt demokratiske samfunn. Teksten har for øvrig en oppbygging som er typisk for et leserinnlegg. Det tar utgangspunkt i et problem og viser hvordan problemet kan løses. I dette innlegget vil et aktivt elevråd løse flere problemer som samfunnet er opptatt av. Det gjelder både lav valgdeltakelse, dårlig læringsmiljø og stort frafall fra videregående skole. Når Waage Boye skal få fram budskapet sitt, bruker han ikke prangende bilder og store ord. Han kommer med en påstand om en tilstand i skolen eller i samfunnet, og deretter viser han hvordan elevrådet kan bidra til at tilstanden kan forbedres. Blant annet viser han til at det er lav valgdeltakelse i Norge. Det mener han kan skyldes at elevene ikke erfarer at deres stemme er viktig i skolen. Da vil de heller ikke føle at det er viktig å stemme ved valg seinere. Når Waage Boye skal understreke negative konsekvenser av at et elevråd ikke blir hørt, bruker han ord som er negativt ladde. Selvstendighet blir «trykket ned», og rektorer og skoleledere ser på elevrådet som «tullete, lovpålagt liksomdemokrati». De er «redde» for elevrådenes makt. Når «selvstendighet» og «trykket ned» blir satt opp mot hverandre, får vi en kontrast som virker forsterkende på budskapet. Det samme vil vi oppleve når ordet «overkjører» blir satt sammen med be-

RETORIKK OG SKRIVING

Etos

Logos

Patos

Avslutning Kairos

Aptum

grepene «initiativer» og «mulighet til å gro». Det negative står i tydelig kontrast til det positive. Når det skal pekes på de positive konsekvensene ved at et elevråd fungerer, overøses leseren med positivt ladde ord. «Godt sosialt miljø», «dialog» og «mestring» er eksempler på positive konsekvenser av et aktivt elevråd. Avsenderen av innlegget er leder av Elevorganisasjonen i Akershus. Det gjør at han kan uttale seg med troverdighet om emnet. Avsenderen har etos i kraft av sin posisjon. Han har tatt et ansvar for det han mener er viktig, og som leder av Elevorganisasjonen er det hans oppgave å få fram den viktige rollen elevrådene kan spille. Vi har tillit til at han vet hva han snakker om. Innlegget gir også et inntrykk av at forfatteren har kunnskap om emnet. Det viser han blant annet ved å nevne konkrete eksempler på hva elevrådet kan bidra med på en skole. Leserinnlegget til Waage Boye appellerer først og fremst til fornuften vår, til logos. Han er tydelig i sin argumentasjon. Det er enkelt å følge hans påstander og begrunnelser. Denne måten å argumentere på bygger også opp om hans troverdighet som leder av Elevorganisasjonen. Han framstår som en fornuftig ung mann som det kan være verd å lytte til for rektorer og skoleledere. Han vil også være en verdig representant for de elevene som vil ta et ansvar på sin skole. Patos er ikke den mest framtredende appellformen i dette innlegget, men vi kan finne noen forsøk på å appellere til lesernes følelser. Det er lett å dele forfatterens frustrasjon når han med negative ord beskriver hvordan elevrådet blir behandlet av rektorer og skoleeiere. Negative beskrivelser vil kunne vekke følelser av harme og få fram en vilje til å endre et dårlig fungerende elevråd. Det motsatte kan skje når leseren møter de mange positive beskrivelsene av et velfungerende elevråd. Både rektorer og skoleledere blir oppmuntret til å prøve om påstandene kan være riktige. Leserinnlegget «Demokrati begynner i det små» er en type innlegg som kan skrives uavhengig av tid og sted. Emnet vil alltid være aktuelt. Det kan være en del av en debatt som har funnet sted, eller det kan være et innlegg uavhengig av pågående diskusjoner. I dette tilfellet kan innlegget få ekstra tyngde fordi det er skrevet mens rettssaken mot 22. juli-terroristen pågikk. Helt siden terroraksjonen har det vært viktig å peke på verdien av demokratiet. Når det skal argumenteres for et så viktig tema som demokratiets framtid, er det viktig at språket følger en norm for seriøsitet og

2 RETORIKK OG SKRIVING

sømmelighet. Selv om forfatteren bruker negative ord for å beskrive rektorer og skoleledere, så er dette ikke over grensen for hva som kan oppfattes som passende. Det er lov å bruke tydelige uttrykk når man vil ha fram en mening. Dersom lederen for Elevorganisasjonen hadde brukt nedsettende ord og sterkere beskyldninger, er det ikke sikkert han ville blitt oppfattet som seriøs. Leserinnlegget er framhevet med bilde og sitat. Det får dermed ekstra oppmerksomhet. Innlegget er saklig, slik man kan forvente av en leder for Elevorganisasjonen. Rektorer, skoleledere og andre ledere i Elev- organisasjonen vil nok se på dette som et godt innlegg som får fram viktige sider ved arbeidet til et elevråd. På den andre siden er teksten kanskje litt kjedelig, og den vil derfor ikke få oppmerksomhet fra andre enn dem som er spesielt interessert i elevrådsarbeid eller skoleledelse. Men det trekkes interessante konklusjoner som understreker hvorfor elevrådet er viktig. Det gjelder både demokrati, læringsmiljø og frafall.

Retorisk analyse av en annonse Innledning

Innhold

Form

Denne teksten har Vinmonopolet som avsender. Den stod på trykk i A-magasinet 25. mai 2012. Annonsen følger et tradisjonelt oppsett med et stort bilde, tekst og logo. Mottakerne er personer som kan identifisere seg med gutten som er avbildet, det vil si helt vanlig ungdom like over tjue år. Tjue år er aldersgrensen for kjøp av sterkere alkoholholdige varer på Vinmonopolet. I denne annonsen er det et budskap som skal selges, annonsen skal skape en holdning. Det er et problem at flere eldre ungdommer kjøper alkohol til mindreårige, og dette ønsker myndighetene å advare mot. Vinmonopolet er statseid, og dermed kan myndighetene bruke selskapet både til å advare mot egne produkter og mot ulovlig videresalg av varene. Det er ulovlig å reklamere for alkohol i Norge. Når Vinmonopolet rykker inn en annonse, er det ikke for å selge produktene du finner i butikkene, men for å advare mot misbruk av dem. Et bilde av en helt vanlig gutt på omkring tjueto år dominerer annonsen. Gutten skiller seg ikke ut på noen som helst måte, han ser ut som en vanlig gutt. Han framstilles med lyse, varme farger, og han smiler sympatisk og ser oss rett inn i øynene. I utgangspunktet vil en

RETORIKK OG SKRIVING

Langing er ulovlig og setter mindreårig ungdom i fare. To av tre ungdommer opplever ubehagelige situasjoner i forbindelse med alkohol. Hjelp oss i Vinmonopolet – si nei til å kjøpe alkohol til mindreårige venner eller søsken.

Retoriske virkemidler

slik person virke både ufarlig og tillitvekkende. En tekst plassert på brystet hans får oss til å endre oppfatning. Teksten får bildet til å se ut som om det er tatt i forbindelse med en arrestasjon, og den beskriver en forbrytelse begått av personen på bildet. Under bildet er det en tekst som forklarer hensikten med annonsen. Denne delen av annonsen tar lite plass, omkring tretti prosent av siden. Nederst i høyre hjørne finner vi logoen til avsenderen, Vinmonopolet. Hovedfargen i annonsen er brun, en av Vinmonopolets farger som de ofte bruker på sitt reklamemateriell. Konsekvent fargebruk skaper gjenkjennelse. Når avsenderen av en annonse ønsker å endre folks handlemåter, må annonsen ta i bruk virkemidler som virker overbevisende. Bildet av en ung mann som framstilles for fengsling, understreker at det er alminnelig ungdom som begår slike forbrytelser. De tror gjerne at de er snille, når de kjøper alkohol til mindreårige. Bildet fanger oppmerksomheten vår. Det er rammet inn, og vi legger fort merke til kontrasten mellom personen som er avbildet, og teksten som er plassert

2 RETORIKK OG SKRIVING

Etos

Logos

Patos

på bildet. Kontrasten forsterker budskapet. I filmer der en forbryter framstilles med bilde og tekst, er forbryteren ofte kledd i fangedrakt. Her kommer det fram at forbryteren kan være hvem som helst. Det finnes ingen synlige, ytre tegn på at personen er mistenkt for å ha begått en straffbar handling. Annonsen henvender seg til vanlige, norske ungdommer. Teksten i annonsen er todelt. Én del av teksten er plassert på bildet, og en annen del er plassert under det. Teksten som er en del av bildet, forteller oss hvem som er avbildet, og hvorfor personen framstilles som en forbryter. I teksten under bildet står det at langing setter mindreårig ungdom i fare. Det nevnes ikke hva slags fare det dreier seg om, men mottakeren kan nok lett forestille seg hva alkohol kan gjøre med mindreårige. Teksten avsluttes med en appell, «hjelp oss ...» og «si nei ...». Den sier rett ut hva som er hensikten med annonsen – at det er en oppfordring om å hjelpe Vinmonopolet med å overholde aldersgrensene for kjøp av alkohol. For å begrense salg av alkohol i Norge har vi et statlig eid selskap som har monopol på salg av sterkøl, vin og brennevin. Salget skal foregå i lovlige og kontrollerte former. På den måten er advarselen mot langing troverdig. Vi tror på at budskapet er oppriktig ment. Samtidig vet vi at når vi ser logoen til et firma, blir vi minnet om hva firmaet selger. Annonsen kan altså minne oss om at vi må gå til innkjøp av alkohol. Den samme virkningen ser vi når bryggerier reklamerer for sitt alkoholfrie øl. Ubevisst vet vi at de også selger alkoholholdige ølsorter. Teksten i annonsen fra Vinmonopolet appellerer til fornuften, og den viser til fakta som vi må forutsette er riktige. Det er riktig at langing er ulovlig, slik det er opplyst om. Og vi må tro at det er korrekt at to av tre ungdommer opplever ubehagelige situasjoner i forbindelse med alkohol. Det står ikke noe om hva slags situasjoner, men vi kan anta at det er i forbindelse med at ungdom under 18 har fått tak i alkohol. Dette er nok også en statistikk som kan kontrolleres. Dersom en annonse skal føre til handling, hjelper det om den appellerer til følelsene. I denne annonsen finner vi flere elementer som appellerer til følelsene, patos. Vi leser blant annet det negative ordet «langer». Det forbinder vi ofte med salg av ulovlige narkotiske stoffer, og vi har negative oppfatninger av mennesker som ødelegger andres liv ved å selge narkotika. I denne teksten står dette negativt ladde begrepet i kontrast til den vanlige gutten som er avbildet. Personen på

RETORIKK OG SKRIVING

Avslutning Kairos

Aptum

bildet oppfattes som en positiv person. Han smiler og har hvit T-skjorte mot en lysegrønn bakgrunn. Dette får fram gode følelser for personen. Kontrasten mellom førsteinntrykk og inntrykket etter at teksten er lest, rører ved følelsene våre og kan få oss til å endre syn. De negativt ladde ordene «ulovlig» og «fare» vil også virke på følelsene våre. En «langer» av alkohol ønsker kanskje bare å være snill mot yngre søsken. Annonsen peker på at det motsatte kan skje. Mindreårige ungdommer settes i fare. Ordet «ungdom» blir forsterket av tillegget «mindreårig». I avisoverskrifter ser vi ofte begrepet «mindreårig» brukt sammen med misbruk. I denne annonsen kan ordet vekke slike assosiasjoner og aktivere våre negative følelser for forbrytelser begått mot mindreårige. Teksten har en appell mot slutten, og der brukes det personlige pronomenet «oss». Nå gjelder det ikke lenger bare et selskap, det er personene i butikken som trenger leserens hjelp. Det kan få fram positive følelser. Ordet «hjelp» kan også understreke dette. Når noen ber om hjelp til å hindre ulovligheter, kan leseren få en positiv opplevelse av oppfordringen. Annonsen stod på trykk 25. mai. Da er det vår, og sommeren nærmer seg. Med den følger større alkoholforbruk, også blant unge. Personen på bildet er sommerkledd, den lysegrønne fargen minner oss om natur, vår og sommer. Annonsen er plassert i en sammenheng, kairos, og den er tilpasset årstiden. Annonsen stod på trykk i A-magasinet til Aftenposten, men kunne ha blitt publisert i en hvilken som helst riksdekkende avis. Ordvalget er slik det forventes av en statlig eid forretning. Det representerer den seriøse, statlige bedriften, Vinmonopolet. Det eneste ordet som vekker oppsikt, er bruken av ordet «langer». Men definisjonen må sies å være korrekt, og Vinmonopolets troverdighet blir ikke svekket av måten begrepet brukes på. Dersom annonsen skal fungere etter hensikten, må det skje en handlingsendring. I dette tilfellet skal en handling stoppes og en holdning endres. Det er krevende å få til holdningsendringer, og det er vanskelig å kontrollere om endring virkelig har skjedd. Her er det holdningene til langing som skal endres, og annonsen henvender seg først og fremst til dem som er unge selv, til dem som ubetenksomt selger alkohol videre til venner og søsken. Det er mulig at noen vil få en liten aha- opplevelse og bli minnet om at langing er ulovlig, neste gang de blir spurt om å kjøpe alkohol for andre.

2 RETORIKK OG SKRIVING

Skriftlige oppgaver 1 2

Skriv en retorisk analyse av annonsen om «jenteloven» (side 407 i tekstsamlingen). Skriv en retorisk analyse av en reklame som er framtredende i samfunnet nå. Det kan gjerne være en tv-reklame eller reklame for et produkt du er opptatt av. Følg analyseskjemaet på side 32 så godt det lar seg gjøre.

Analyse og tolkning av skjønnlitteratur

Ulike begreper i retorisk og skjønnlitterær analyse

Forskjeller

Vi deler gjerne litteratur inn i to hovedkategorier: sakprosa og skjønnlitteratur. Sakprosaen sier noe om virkeligheten, den er saklig og bygger på faktastoff. Tidligere har vi sett eksempler på to ulike sakprosatekster, nemlig leserinnlegget og reklameannonsen. Skjønnlitteraturen kjennetegnes ved at den forteller om en oppdiktet virkelighet, selv om den riktignok ofte likner på den virkeligheten vi alle kjenner. Noen av de mest sentrale sjangrene er dikt, novelle og roman. Den skjønnlitterære analysen har mye til felles med den retoriske analysen, og den er en vanlig oppgavetype til eksamen. Men legg merke til at begrepsapparatet er noe forskjellig. Retoriske virkemidler og

Epikk

Lyrikk

handling (personer og miljø)

bare episke dikt har handling

spenningskurve, vendepunkt, høydepunkt

strofe- og versedeling

forteller og synsvinkel

en stemme, et jeg

replikker, kronologi, tankereferat Likheter

motiv (konkret innhold) tema (idé, verdi eller følelse) budskap (beskjed til leseren)

motiv tema budskap

språklige virkemidler, som bilder, språklige virkemidler, som bilder, gjentakelser og kontraster gjentakelser og kontraster

RETORIKK OG SKRIVING

Ulike begreper om epikk og lyrikk

begrepene etos, logos, patos, kairos og aptum brukes bare om argumenterende tekster, ikke i skjønnlitterær analyse. Derimot leter vi etter tema, budskap og språklige virkemidler, det vil si språklige bilder, gjentakelser og kontraster i begge typer analyse. Analyse og tolkning av epikk og lyrikk vil bli behandlet hver for seg i dette kapittelet. Dette gjør vi fordi disse to undersjangrene i skjønnlitteraturen skiller seg fra hverandre på noen viktige punkter. For å beskrive dem bruker vi enkelte ulike begreper. Nærmere ordforklaringer finner du i lista over viktige fagbegreper bak i boka.

Analyse og tolkning av episke tekster (noveller, romanutdrag) Epikk er et samlebegrep for alle fortellende tekster, for eksempel novelle og roman. Hvis du blir bedt om å analysere og tolke en novelle eller et romanutdrag, kan du bruke samme oppskrift. I et utdrag må du bare huske at åpning og/eller avslutning inngår i en større fortelling. Nedenfor finner du forslag til oppskrift for analyse og tolkning av en episk tekst. Det er ikke bestandig mulig eller nødvendig å bruke alle punktene. Innledning • tittel, forfatter, novellesamling, årstall for utgivelsen • forfatteropplysninger og litteraturhistorisk plassering av teksten

Innhold

Form

Hoveddel • motiv og kort referat av den ytre handlingen (ingen sitater eller vurderinger) • person- og miljøbeskrivelse (ytre kjennetegn, egenskaper, relasjoner, miljø) • tema og budskap. Du kan gjerne peke på flere temaer eller budskap og drøfte hva du mener er det viktigste • komposisjon og virkemidler. Underveis bør du si noe om virkningen komposisjonen og virkemidlene har på teksten: – åpning, spenningsutvikling, vendepunkt, høydepunkt, avslutning. I noen tekster er spenningskurven «flat», og stemningen mer sentral enn spenningen – handlingsrekkefølge: kronologi, tilbakeblikk, varsler eller frampek, veksling mellom tidsplan

2 RETORIKK OG SKRIVING

–

fortellemåte: handling og replikker, stillestående beskrivelser, tankereferat – språk og stil: setningslengde, humor eller alvor, dialektbruk – forteller og synsvinkel: personal, autoral, refererende, allvitende – språklige virkemidler: språklige bilder, kontraster, gjentakelser

Avslutning • aktualitet (dersom det er en eldre tekst) • generelle menneskelige forhold teksten tar opp • personlig opplevelse av teksten

Analyse og tolkning av lyrikk Diktet skiller seg fra epikken ved at teksten som regel er mer konsentrert og fortettet. Alt som skal sies, er samlet i få ord. Det gjør at lyrikken ofte kan være åpen for flere tolkninger. Dessuten vet du at et dikt vanligvis ser helt annerledes ut enn en episk tekst. Det er organisert i en eller flere strofer, har færre ord på linjene og gjerne tydeligere rim og rytme, enten i regelmessig eller fri form. Lyrikken regnes for å være den sjangeren som tydeligst uttrykker personlige følelser. Under finner du en oppskrift for analyse og tolkning av en lyrisk tekst. Det er ikke bestandig mulig eller nødvendig å bruke alle punktene. Innledning • tittel, forfatter, diktsamling, årstall for utgivelsen • forfatteropplysninger og litteraturhistorisk plassering av teksten (tradisjonell/ modernistisk)

Innhold

Form

Hoveddel • motiv og konkret innhold. Beskriv det som står i diktet, med egne ord • tema og budskap • komposisjon og virkemidler. Underveis i denne delen bør du si noe om virkningen komposisjonen og virkemidlene har på diktet: – oppbygging: antall strofer og verselinjer – rim og rytme – gjentakelser – språklige bilder – farger

RETORIKK OG SKRIVING

– kontraster – andre virkemidler, som for eksempel ironi, overdrivelser, humor eller allusjoner – språk, stil og ordvalg • sammenheng mellom form og innhold Ikke alle dikt har to plan, noen ganger handler det bare om det som faktisk står i diktet. Andre ganger kan du se teksten fra flere sider, finne flere temaer eller budskap og drøfte hva du mener er det viktigste. Avslutning • aktualitet (dersom det er en eldre tekst) • generelle menneskelige forhold teksten tar opp • personlig opplevelse av teksten

Analyse og tolkning av bilder Bilder regnes også som en type tekst. Mange eksamensoppgaver inneholder analyse og tolkning av bilder. Noen ganger er bildet en del av en sammensatt tekst, slik du så i reklameannonsen for Vinmonopolet. Andre ganger blir du bedt om å tolke bildet som en egen tekst. Under finner du forslag til oppskrift for analyse og tolkning av et bilde. Det er ikke bestandig mulig eller nødvendig å bruke alle punktene.

Innledning • nevn tittel, hva slags bilde det er (fotografi, maleri, tegning), årstall og sammenheng (utstilling, bok, magasin) • kunstner og kunsthistorisk plassering av bildet (realistisk eller modernistisk)

Form

Hoveddel • beskriv formen. Underveis i denne delen bør du si noe om om hvordan formen påvirker opplevelsen av bildet: – format (stående, liggende, kvadratisk) – komposisjon – linjer (vannrette, loddrette eller diagonale) – perspektiv (forfra, nedenfra eller ovenfra)

2 RETORIKK OG SKRIVING

– utsnitt (nærbilde eller et helt landskap/miljø) – farger – lys og skygge – symboler (hjerte, kors, anker …) – gjentakelser eller kontraster • tolk innholdet – stemning – tema – sammenheng mellom form og innhold – flere måter å forstå bildet på Avslutning • aktualitet (dersom det er et eldre bilde) • generelle menneskelige forhold bildet tar opp • din personlige oppfatning og opplevelse av bildet

Sammenlikning av form og innhold Nå har du sett på oppskrifter for analyse og tolkning av bilder og av ulike tekster. Det er mange fellestrekk her. En del oppgaver ber deg om å sammenlikne form og innhold i flere tekster. Med tekstens «form» mener vi sjanger, språkbruk, hvordan teksten er bygd opp og hvilke virkemidler den benytter. Med innhold mener vi det som formen framstiller, altså handling og tema. En ryddig måte å løse en slik oppgave på er å behandle hver tekst for seg før du gjør en oppsummering og til slutt sammenlikner dem. Andre ganger ber oppgaven deg om å sammenlikne form og innhold i en tekst og et bilde. Også da kan du ta utgangspunkt i oppskriftene. Under finner du et eksempel på hvordan en slik oppgave kan løses.

Innledning

Teksteksempel: sammenlikning av maleri og dikt I denne oppgaven skal vi sammenlikne form og innhold i diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder og maleriet «Aften på Karl Johan» av Edvard Munch. Først tar vi for oss diktet, deretter maleriet, og til slutt oppsummerer vi og sammenlikner form og innhold. Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser» kom ut i 1893 i samlingen Digte og er hans mest kjente dikt. Obstfelder regnes som en viktig dikter i vår første generasjon av modernistiske forfattere. De var opptatt av å skildre den moderne virkeligheten og livet i storbyen på en ny og eks-

Edvard Munch (1863–1944): Aften på Karl Johan, 1892.

Motiv og konkret innhold

Stemning og tema

perimentell måte. Både form og innhold i diktet er eksempler på det. I norsk litteraturhistorie er «Jeg ser», sammen med Knut Hamsuns roman Sult, ofte sett på som en av de mest typiske tekstene for tidsånden i 1890-årene. Motivet i diktet er storbyen, hvor et dikterisk «jeg» beskriver alt han ser rundt seg. Han ser først opp på himmelen, skyene og solen. Så ser han på hus, vinduer og kirketårn og til slutt på mennesker og dyr. Innimellom disse observasjonene forsøker han å samle trådene og forstå hva slags sted han har kommet til. I stedet for å finne et svar på dette blir han stadig mer forvirret. Underveis kommenterer han et uvær som er i ferd med å bygge seg opp. Stemningen i diktet er dyster. Jeg-et i diktet ser og ser og forsøker å forstå omgivelsene sine, men må til slutt konkludere: «Jeg er visst kommet på en feil klode! / Her er så underlig …» Ut fra dette kan vi si at temaet i teksten er fremmedfølelse. Teksten skildrer en ubehagelig følelse av forvirring over ikke å kjenne tilhørighet til eller forstå miljøet han befinner seg i. Samtidig gjør beskrivelsen av uværet at stemningen kjennes mer og mer uutholdelig, som om det skal bli tordenvær: «Hvor de gråblå skyer blir tunge.» 45

2 RETORIKK OG SKRIVING

Komposisjon

Gjentakelser

Sammenheng mellom form og innhold Ordvalg

Språklig bilde

Tegnsetting

Innledning

Hva ser du?

Diktet har en oppløst form med ni strofer i varierende lengder uten fast rytme eller enderim. Første, fjerde og sjuende strofe har tre verselinjer som alle innledes med gjentakelsen «Jeg ser». Denne repetisjonen understreker den økende forvirringen hos diktets jeg. I strofe to og fem forsøker forfatteren å konkludere, og verselinjene starter med «Dette er altså». I siste strofe kommer den endelige konklusjonen, nemlig at han ikke forstår noe som helst og dermed må ha kommet på feil klode. Tre strofer har bare éi verselinje hver, og disse skildrer været. Denne uregelmessige formen gir en rytme som nærmest snubler framover og forsterker det spørrende og usikre i innholdet. Mangelen på harmoni og orden som jeg-et opplever i verden, speiles også i formen på teksten. Ordvalget er med på å bygge opp den negative stemningen. Diktet inneholder mange adjektiver som gir negative assosiasjoner: «gråblå», «blodig» og «fjerne». Når kirken beskrives som fjern, kan det også være et språklig bilde. I tråd med strømninger i tiden opplevde mange at de hadde mistet Gud, og at religionen ikke lenger hadde noe å si dem. Uten Gud og omgitt av «de høye huse» med «tusende vinduer» kjenner jeg-et seg lite og alene. Menneskene beskrives som «velkledde» og «smilende», men vi får en følelse av at dette handler mest om fasade, ikke om menneskelig varme. Til og med hestene er «ludende», de henger med hodet og viser ingen tegn på glede. Ved bruk av flere utropstegn og setninger som ender i usikkerhet med tre punktum kan leseren kanskje føle noe av det samme som jeget: «Jeg ser, jeg ser … / Jeg er visst kommet på en feil klode!» Sammen med gjentakelsene understreker tegnsettingen forvirring og undring. Edvard Munch malte «Aften på Karl Johan» (olje på lerret) i 1892. Maleriet tilhører Bergen Kunstmuseum (Rasmus Meyers samlinger). Munch er i dag den mest kjente norske maler gjennom tidene. De fleste av verkene hans har en original og lett gjenkjennelig stil med grove penselstrøk, sammenhengende, buktende linjer og sterke farger. Han fulgte internasjonale strømninger i tiden og brøt med den realistiske og naturalistiske måten å male på. Tematisk skildrer mange av verkene hans dystre følelser, som angst, melankoli og sorg. At bildet skildrer en indre verden mer enn en ytre virkelighet, er også et kjennetegn både ved Munch og ved perioden da bildet ble til. Formatet i bildet er et liggende rektangel. Som tittelen forteller, er motivet en scene fra hovedgata i datidens Kristiania (1890-årene). Vi ser et bymiljø med ei gate, bygninger, himmel og et utsnitt av en menneskemengde på fortauet i forgrunnen av bildet. Alle har hatter, og

RETORIKK OG SKRIVING

Linjer

Perspektiv

Utsnitt

Farger

Andre elementer

ansiktene deres dekker omtrent en fjerdedel av bildeflaten, i det venstre nedre hjørnet. Ansiktene har utydelige trekk, men vi ser at noen har store, redde øyne. De går langs ei gate der vi også kan skimte flere fjerne, mørke menneskeskikkelser. Gata munner ut i forgrunnen og dekker hele det høyre nedre hjørnet. Det øvre venstre hjørnet av bildet består av høye hus med lysende vinduer langs fortauet, og det øvre høyre hjørnet viser en mørk kveldshimmel delvis dekket av duse skyer, noen høye trær og stortingsbygningen med lys i en del vinduer. Maleriet har mange diagonale linjer som forsvinner inn i sentrum av bildet. Dette kalles forsvinningspunkt, og det ligger på ei vertikal horisontlinje som deler bildet i to deler. Alle disse diagonale linjene får tydelig fram dybdevirkningen i bildet. Konturene av menneskemengden på fortauet, husfasadene og selve gata befinner seg langs disse linjene. Menneskene i forgrunnen, nær betrakteren, er store. De som er langt unna, er små. Her maler Munch etter prinsippet om sentralperspektivet, det konstruerte perspektiv, som har vært gjeldende i malerkunsten helt siden renessansen. Kontrasten mellom de vertikale og diagonale linjene skaper uro, det samme gjør kontrasten mellom de lyse og de mørke feltene. Vi ser menneskemengden litt ovenfra, bildet har dermed et forsiktig fugleperspektiv. Effekten av et slikt perspektiv er at menneskene ser små og redde ut. Munchs måte å beskjære motivet på er original. Utsnittet viser bare bryst og ansikter på de sentrale personene. Ansiktene uttrykker det han vil si, å komme nært innpå dem er avgjørende for stemningen. Da kommer også samspillet mellom ansiktsuttrykkene og omgivelsene tydeligere fram. Fargene i bildet er mørke. Husene virker brune og grå, klærne er svarte og brune, gata har et skjær av dypt rødt, og kveldshimmelen er mørk fiolett. I kontrast til alt det mørke står de grå-gule, lyse ansiktene, noen av hattene og de lysende vinduene. De lyse ansiktene har noe sykelig og blekt over seg. Til høyre i bildet, foran stortingsbygningen, står en gruppe trær. Disse er malt med samme grove penselstrøk som resten av bildet. De har mørke farger og kan likne noe levende og truende i den mørke kveldsscenen. Kanskje noen opplever omgivelsene som en trussel? De som går ute på den mørke gata, ser ut som de kjenner seg ensomme og overlatt til seg selv. Kanskje ønsker Munch å få fram en kontrast mellom det mørke gatebildet og det som skjer innenfor de opplyste vinduene? 47

2 RETORIKK OG SKRIVING

Stemning og tema

Sammenheng mellom form og innhold Modernismen

Sammenlikning av form

Enkeltmenneskets følelser

Stemningen i bildet er dyster. Det finnes uro og ingen glede i denne kveldsscenen fra byen. Fortauet myldrer av mennesker, men perspektivet og de bleke ansiktene i forgrunnen røper at enkeltindividene kjenner seg alene og engstelige. De har ingen kommunikasjon med hverandre. Slik kan vi lese flere beslektete temaer ut av bildet: fremmedfølelse, ensomhet og angst. Bildet uttrykker i større grad kunstnerens følelser enn en ytre virkelighet. Munchs karakteristiske teknikk med brede penselstrøk, få detaljer, lange, slyngende linjer og sterke farger speiler sinnsstemninger. Fordi Munch føler at menneskenes ansikter er grågule med øyne som mørke hull, maler han dem på den måten. Den realistiske framstillingen er skiftet ut med en mer psykologisk framstilling. Slik kan vi se en klar sammenheng mellom form og innhold i bildet. Både Sigbjørn Obstfelder og Edvard Munch regnes som sentrale kunstnere i den tidlige modernismen i Norge. Modernistene ønsket å bryte med kravet om at kunsten skulle etterlikne virkeligheten, og de ville heller framstille opplevelsen av den nye, moderne verdenen. Industri og storbyliv var stikkord for det moderne samfunnet som vokste fram på slutten av 1800-tallet. Menneskene kjente seg ensomme og fremmede for hverandre, og de hadde problemer med å finne seg til rette og forstå hvordan alt det nye hang sammen. Mange kunstnere forsøkte å skildre disse dystre følelsene. Og da verden var blitt kaotisk og uten sammenheng, skulle kunstens form speile det. Obstfelders dikt har en oppløst form, uten fast rim og fast rytme. Gjentakelsene og tegnsettingen understreker forvirringen jeg-et føler. Med det bryter teksten på alle måter med den etablerte lyrikktradisjonen. Munch har beholdt sentralperspektivet, men han eksperimenterer med utsnittet og bryter slik med den realistiske tradisjonen. Dessuten er hele bildet malt med grove penselstrøk uten detaljer. Fargebruken bryter også med det som er realistisk. Både teksten og bildet skildrer de subjektive følelsene omkring storbyen. Lyrikken er egnet for å beskrive enkeltmenneskets følelser. Derfor blir den også en populær sjanger idet modernismen bryter gjennom. Hos Obstfelder starter og slutter alt med et «jeg». Maleriet er også egnet til å uttrykke følelser. Motivet i «Aften på Karl Johan» skal speile en sinnsstemning, og da må maleren bevege seg bort fra det realistiske, akkurat slik Munch gjør her. Både Obstfelder og Munch skildrer sin egen samtid på slutten 1800-tallet. Begge bruker storbyen som motiv og sier noe om hvordan

RETORIKK OG SKRIVING

Sammenlikning av tema, motiv og stemning

Oppsummering

menneskene føler seg fremmede der. Temaet fremmedfølelse har de til felles. Mens Obstfelder skildrer storbyen fra enkeltindividets ståsted, gjennom et «jeg», viser Munch en hel menneskemengde. Men det er ingenting i bildet som viser samhold eller fellesskap, personene går sammen alene. Stemningen er derfor dyster både i teksten og på bildet. Vi kan også si at stemningen i begge kunstverkene er mørk. Det er en direkte beskrivelse av uværet i diktet og kveldsmørket i bildet, men også et bilde på følelsene som kommer til uttrykk. På tross av at Obstfelder og Munch bruker to ulike medier, kan vi se at «Jeg ser» og «Aften på Karl Johan» har mange likheter, både i innhold og form. Selv om diktet handler om en enkeltpersons opplevelse, og bildet skildrer en hel menneskemengde, er det tydelige fellestrekk i motiv, tematikk og stemning. Begge kunstnere eksperimenterer med formen, de bryter opp og lar sinnsstemningen påvirke det ferdige uttrykket. Kanskje er Munch mer bundet til den realistiske uttrykksmåten, i og med at han har beholdt sentralperspektivet. Sorgen over alt det nye som 1890-tallet uttrykte, skulle også komme til å prege mye av kunsten langt inn i det nye århundret. Mange vil nok til og med si at disse skildringene har gyldighet i dag. Hvis det er tilfelle, har Munch og Obstfelder klart det geniale, nemlig å lage kunst som både er tidstypisk og tidløs.

Å skrive sakprosa Nå har du arbeidet med oppskrifter og eksempler på ulike analyse- og tolkningsoppgaver. I læreplanen står det også at du skal kunne skrive andre fagtekster i tillegg til analyse. De tre viktigste sjangrene er artikkel, kåseri og essay.

Argumenterende tekst

Resonnerende tekst

Artikkel Et kjennetegn på artikkelsjangeren er at den har et klart tema eller hovedsynspunkt som støttes opp av påstander som du begrunner, blant annet gjennom eksempler. Det gjør artikkelen til en argumenterende tekst. Ofte ber oppgaven deg også om å finne motargumenter. Summen av alle argumentene viser at du resonnerer, det vil si at du tenker og trekker slutninger, og dermed er artikkelen også en resonnerende tekst. Oppskriften du finner under, kan brukes både til å skrive utgreiinger, drøftinger og fagartikler. Artikkelen er som regel bygd opp av tre tydelige deler: en innledning, en hoveddel og en avslutning. 49

2 RETORIKK OG SKRIVING

Innledning • presentasjon av tema/hovedsynspunkt • avgrensing av emnet • definisjon av begreper Hoveddel • påstander og motargumenter med begrunnelser og eksempler husk relevans og holdbarhet husk å ha ett moment i hvert avsnitt Avslutning • oppsummering av argumentene • konklusjon • vurdering

Innledning

Påstander og begrunnelser

Relevans og holdbarhet

Den første delen av innledningen bør være formet slik at den fanger leserens oppmerksomhet. Det kan du gjøre ved for eksempel å • beskrive en situasjon som aktualiserer emnet • sette emnet inn i en historisk sammenheng • komme med en overraskende faktaopplysning • sitere fra en tekst som har tilknytning til saken eller emnet, for eksempel noen linjer fra et dikt eller en setning fra en roman eller en novelle Deretter følger en presentasjon av temaet. På en klar og saklig måte forbereder du leseren ved å beskrive kort hva saken gjelder, og hvorfor det er viktig å ta den opp. Dersom det er et stort emneområde, bør du avgrense ved å si hva du velger å konsentrere deg om og begrunne dette valget. Du kan avrunde innledningen med å henvende deg til leseren med et overordnet spørsmål som artikkelen skal gi svar på. I hoveddelen framfører du argumentasjonen din. Da skal du legge fram påstander og begrunne disse. Det kan du gjøre på mange ulike måter, slik du har sett eksempler på i retorikken. Hvis argumentasjonen skal virke overbevisende, må den være relevant og holdbar. «Relevant» betyr at begrunnelsene må ha med saken å gjøre. Med «holdbar» mener vi at det du skriver, må være sannsynlig eller sant. Påstander og begrunnelser bør dessuten utdypes med konkrete eksempler, enten fra noe du har lest, observert eller tenkt.

RETORIKK OG SKRIVING

Konklusjon

I avslutningen skal du samle trådene. Summen av alle argumentene du har presentert, utgjør et ferdig resonnement. Resonnementet gjør deg i stand til å trekke en konklusjon og foreta en vurdering. Du kan for eksempel gå tilbake til og ta opp igjen noe du skrev i innledningen eller peke framover gjennom å stille spørsmål.

Skriftlige oppgaver En artikkeloppgave ber deg gjerne om å drøfte og ta stilling til en sak. For at du skal kunne resonnere klart og sammenhengende, kan et skjema som det du ser under, være et godt hjelpemiddel. Tenk deg at du blir bedt om å drøfte en av disse påstandene: • • • 1

Fotball er kultur. Legg russefeiringen etter eksamen! Gi alle sekstenåringer stemmerett!

Fyll ut med begrunnelser for påstanden på venstre side og tenkte motargumenter på den høyre: FOR

MOT

… … …

Hvert argument kan skrives ut til en fullstendig påstandssetning. Velg deg én påstand fra hver side i skjemaet over, og begrunn påstandene ved å skrive ut ett avsnitt til hver av dem. Husk å kontrollere om begrunnelsene dine er relevante og holdbare.

Finn en logisk rekkefølge på påstandene du har skrevet i skjemaet. Det skal være lett for leseren å følge tankegangen din. Det er naturlig å veksle mellom å presentere argumenter for og mot. Noen vil velge å ta for seg alle ting som taler for saken først, og deretter skrive om det som taler mot. Det gir en ryddig og oversiktlig tekst. Andre ønsker å vurdere én side av saken om gangen og skrive ett avsnitt for først, og deretter et avsnitt som imøtegår det som står i

2 RETORIKK OG SKRIVING

det foregående avsnittet. En slik disposisjon av stoffet er mer krevende, men kan også fungere godt. c

Ditt eget hovedsynspunkt må komme klart fram i avslutningen, der du oppsummerer og konkluderer etter å ha sett saken fra flere vinkler. Hvis du tenker grundig gjennom hvordan teksten din skal avsluttes, er det lettere å få til en passende innledning og en god rekkefølge på momentene. Hvor skal du ende opp? Formuler dette skriftlig. Det gjør ingenting om du endrer dette underveis. Alle deler av teksten må vise til eller underbygge sluttpoenget, fra innledning til og med avslutning. Hvis du blir bedt om å ta stilling til en sak, er den viktigste oppgaven din å overbevise leseren om at du har rett!

Lag din egen liste over hva du mener det er viktig å huske på når du skal skrive en artikkel. Fordel punktene under to overskrifter: «innhold» og «struktur». Sammenlikn med andre, og gjør eventuelle justeringer. Diskuter også hva dere mener det er viktig å huske på under en tredje overskrift: «språk».

Kåseri og essay Mellom sakprosa og skjønnlitteratur

Personlig fortellerstemme

Hovedidé

Overrask eller provoser

Et kjennetegn både ved kåseriet og essayet er at de utfordrer andre sider ved deg enn de retoriske analysene og artikkelen. Begge ligger i grenselandet mellom sakprosa og skjønnlitteratur, og begge krever at du belyser et oppgitt emne fra ulike sider. Eksamensoppgavene ber deg om å skrive med utgangspunkt i ett eller flere tekstvedlegg. Selv om du skal behandle et tema fra virkeligheten, har du lov til å dikte opp og la den personlige fortellerstemmen din komme tydelig fram. Før du går i gang, må du vite hva du vil med teksten. Hva har du på hjertet? Du må unngå at teksten bare blir en samling strøtanker uten noe tydelig poeng. Hold fast ved hovedideen din hele veien, men ta gjerne små avstikkere i form av erfaringer, historier, litteratur eller faktakunnskap. I begge sjangrene kan du også bruke språklige virkemidler, og i både kåseri og essay gjelder det å unngå det opplagte. Overrask eller provoser leseren din! Kåseri og essay har mange likheter, men også tydelige forskjeller. Det kan du se i tabellen med kjennetegn.

RETORIKK OG SKRIVING

Innhold

KÅSERI

ESSAY

personlig, ofte selvopplevd

personlige meninger

noe hverdagslig/dagsaktuelt

person- eller saksorientert

morsom, overraskende eller filosofisk og krevende: om begreprovoserende per, spørsmål eller en gjenstand kan ha alvorlig undertone

tydelig mottakerbevissthet

enkelt, men ikke banalt

går i dybden

konkrete eksempler, replikker

kombinerer det abstrakte med det konkrete

viser i stedet for å fortelle

Stil

Oppbygging

ikke logisk argumenterende

argumenterer gjennom påstander, tankerekker, sitater og eksempler

belyser emne fra ulike sider

belyser emne fra ulike sider – åpner for motforestillinger, er ikke skråsikker

muntlig

skriftlig

uhøytidelig og underholdende

saklig, seriøs og underholdende

alltid rød tråd

«spasertur med avstikkere»

assosierende, tilsynelatende spontan

assosierende og planlagt

kreativ overskrift

kreativ overskrift kan overlate til leseren å konkludere

Språk

enkelt og muntlig språk

spissformuleringer

ufullstendige setninger

elegant og bearbeidet språk

lek med ord Vanlige språklige virkemidler

humor, overdrivelser, ironi, retoriske spørsmål, gjentakelser,

ironi, paradokser, metaforer, retoriske spørsmål, kontraster, gjentakelser, sammenlikninger, poetiske uttrykk

vrir på klisjeer eller leker med ord

referanser eller sitater

2 RETORIKK OG SKRIVING

Essay: å prøve ut

Kåseri: å prate

«Essay» kommer fra franske essayer som betyr å prøve ut. I denne sjangeren prøver du ut tanker omkring et emne. Sjangeren forutsetter at du har kunnskap om det du skal skrive om, og at du gjerne forholder deg undrende til temaet. Ludvig Holberg var på 1700-tallet den første nordmann som tok i bruk essayet. Ofte skiller vi mellom personlig essay og faglig essay. I det første er fortellerstemmen din tydelig, i det andre står det faglige emnet i sentrum, og fortelleren er mindre synlig. «Kåseri» kommer fra franske causer som betyr å prate. Teksten skal ha et muntlig preg. Her skal du trene på å skrive, men kåseriet finnes også i muntlig form. I denne sjangeren skriver du gjerne om noe dagsaktuelt eller hverdagslig som alle kan kjenne seg igjen i. Kåseriet har som regel en humoristisk tone.

Skriftlige oppgaver

Tenk deg at du blir bedt om å finne ideer til et kåseri med en av disse overskriftene: «Hos tannlegen», «O, jul med din glede», «Typisk norsk». a) Vit først hva du har på hjertet. Hva slags mening, følelse eller stemning vil du formidle? b) Lag et tankekart. Assosier fram nøkkelord om tanker, opplevelser, små historier og sitater. Klarer du å bruke klisjeer eller ordtak på en morsom måte? c) Når du har tømt hodet, kan du forsøke å ordne materialet ditt i grupper som hører sammen og tenke ut en god rekkefølge på momentene. d) Finn ut hvordan du vil starte og avslutte kåseriet. Tenk på hvordan du først skal fange oppmerksomheten og ikke minst overraske til slutt.

Tenk deg at du blir bedt om å lage et essay med tittelen «Det viktigste i livet». Skriv ned tre stikkord du kunne bruke for å svare på en slik oppgave. Deretter skal du finne motforestillinger. Skriv ned stikkord som kan brukes i argumenter for en helt annen eller motsatt mening. Skriv ut til to avsnitt som argumenterer for hvert sitt syn. Formuler i et elegant språk. Kan du flette inn et sitat fra noe du har lest eller hørt?

RETORIKK OG SKRIVING

Bruk temaet du valgte i oppgave 1. Myldre fram så mange språklige bilder du klarer. Bildene kan for eksempel beskrive en person, et sted eller en følelse.

Kortsvar Til skriftlig eksamen i norsk kan du få to ulike typer oppgavesett. Det ene ber deg velge én oppgave blant flere og skrive ett langsvar. Den andre består av én kortsvarsoppgave som alle skal svare på, og så en langsvarsoppgave der du har flere å velge mellom. Hensikten med kortsvarsoppgaven er at du skal vise faglig innsikt og kunnskaper. Du blir bedt om å skrive om et norskfaglig emne i tilknytning til en vedlagt tekst. Denne oppgavetypen stiller krav til oppbygging, innhold og språk. Du får ikke oppgitt noen sjanger. Teksten din skal inneholde rundt to hundre og femti ord. Kortsvarsoppgaven er utformet med tanke på at du skal være kortfattet og presis, du skal ikke gi noen fullstendig analyse. Du kan bli testet på ulike kompetansemål. Her er eksempler på noen oppgavetyper du kan få: • påvis noen sjangertrekk og/eller språklige virkemidler i en tekst og hvilken funksjon de har • forklar argumentasjonen i en kort sakprosatekst • pek på særtrekk ved språket i én eller to tekster • sammenlikn form og/eller innhold i to korte tekster • vis hvilke virkemidler som blir brukt for å karakterisere for eksempel en litterær person (fra «Vurderingsveiledning for norsk hovedmål og sidemål, våren 2012», Utdanningsdirektoratet)

Unngå stikkord og bruddstykker

Husk at teksten din (oppgavebesvarelsen) skal fungere selvstendig. Bruk hele setninger når du skriver, ikke bare stikkord eller bruddstykker. Du bør ha et par innledende linjer der du for eksempel kort presenterer teksten du skriver om. Gå så rett løs på det oppgaven ber deg om. Husk å lage en liten avrunding av oppgaven din. Det kan være en slags konklusjon eller en kommentar til innholdet eller temaet.

2 RETORIKK OG SKRIVING

Oppgaveeksempel Gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i teksten. «Eg har fått vite at ein kjenning brått er død» av Jon Fosse, 1994 (se side 284 i tekstsamlingen). Teksteksempel: kortsvar Teksten «Eg har fått vite at ein kjenning brått er død» er skrevet av Jon Fosse og ble utgitt i 1994. Det er en kort episk tekst der vi opplever tankene til en jeg-person. Overskriften tyder på at handlingen foregår like etter at denne personen har fått vite at en kjenning nettopp er død. Det er jeg-fortellerens følelser som er det sentrale. De aller fleste setningene begynner med «eg», noe som gjør at leseren blir vitne til sinnsstemningen som jeg-et befinner seg i. Vi får et inntrykk av et jeg som er preget av det som har skjedd, alene og på vei til en ensom hybel. Intensiteten i teksten øker mot slutten. Setningene blir kortere, og alle begynner med «eg». «Eg bur på hybel. Eg er redd. Eg skal skrive. Eg ser etter lysa på bussen». Gjentakelsene understreker følelsen av å befinne seg alene i en vanskelig situasjon. Ordvalget skaper et inntrykk av hvordan personen har det. Beskrivelser som «mørk», «vind», «regn», «svart» og «redd» er alle med på å skape en dyster stemning. Jeg-et snakker om en skrivemaskin og at han skal skrive. Kommentaren gir oss en følelse av at han trenger å få satt ord på noe – kanskje på sorgen over den som er død. Overskriften er viktig for at leseren skal forstå hva Fosse skriver om. Den dystre skildringen blir satt inn i en sammenheng, og det gir den korte teksten et innhold langt utover de ordene som står der.

Nå har du arbeidet med de sjangrene som har vært mest aktuelle til skriftlig eksamen i norsk de siste årene. I oppslagsdelen bak i boka finner du råd om hvordan du skriver en novelle.

Bruk av kilder i skriftlige arbeider Når du skal skrive en tekst, er det viktig å vise at du har kunnskap om og god innsikt i emnet. Det er både naturlig og lurt å hente inn bakgrunnsinformasjon før du går i gang med arbeidet. Informasjon finner du i ulike typer kilder. Det kan være læreboka, leksikon eller wikier, ulike nettsteder eller artikler i aviser og tidsskrifter.

RETORIKK OG SKRIVING

Bruk kildene riktig

Unngå å kopiere

Oppgi alltid kilder

Riktig kildebruk er et signal til leseren om at du bygger på kunnskap andre har kommet fram til, og at du er til å stole på i faglig sammenheng. Unngå å skrive av eller kopiere hele avsnitt fra kilden. Når du bygger på andres kunnskap, må du nevne det i teksten, og kildene skal være med i litteraturlista. Les kildene og noter viktige fakta. Bruk så disse i din egen tekst. Bruker du flere kilder, er det viktig at du noterer dem ned underveis. Da sparer du deg for mye arbeid med å lete opp igjen kildene til slutt. Det er lov å bygge på kunnskap andre har kommet fram til, men da må du passe på å bruke denne riktig. Teksten du skriver, skal være i ditt språk og din egen stil. Innholdet skal vise dine tanker og resonnementer selv om noen av dem måtte bygge på det andre har kommet fram til. Du er imidlertid pliktig til å oppgi kildene du bruker, slik at leseren skjønner hva som er ditt stoff og hva som er kildestoff. Dersom du bruker kilder uten å oppgi dem, kan teksten din i verste fall bli stemplet som plagiat. På eksamen vil plagiat føre til at du stryker.

2 RETORIKK OG SKRIVING

Siter ordrett

Husk at du aldri skal oversette et direkte sitat så lenge det er skrevet på norsk. Står sitatet på bokmål og du skriver en tekst på nynorsk, så skal du ikke oversette sitatet til nynorsk. Det skal stå slik du fant det.

Kildekritikk Vær kritisk til kilder

Når du skal lete etter kilder til en oppgave, pleier det som regel ikke å mangle informasjon. Din oppgave er å skille mellom de kildene som inneholder viktig stoff, og de som er mindre viktige. Du må også være kritisk til hvorvidt kilden er pålitelig eller ikke. Når det gjelder kilder som artikler fra aviser eller fagbøker/tidsskrifter, er det relativt lett å vurdere om stoffet er objektivt, eller om du står overfor et rent partsinnlegg. I andre tilfeller kan det være på sin plass å undersøke kilden nærmere. På Internett har du tilgang på alle typer kilder, og du må alltid vurdere om kilden din er troverdig og seriøs. Noen bruker nettet for å reklamere for en vare eller for å spre et bestemt politisk eller religiøst syn. Samtidig finnes det en rekke seriøse organisasjoner og etater som driver viktig folkeopplysning på nettet. Når du bruker informasjon fra Internett, må du ta stilling til hvem som har publisert stoffet.

Når og hvordan skal du oppgi kilde?

Lag kildeliste

Indirekte sitat

Det er ikke alltid nødvendig å vise til kilder. Noen opplysninger er allment kjent, noe alle vet, og dem behøver du ikke å dokumentere. Dersom du skriver om Erlend Loe og ønsker å fortelle at han fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Naiv. Super., behøver du ikke oppgi hvor du leste det. Du trenger heller ikke oppgi kilden som forteller at romanen ble utgitt i 1996, og at forfatteren er født i 1969. Hvis du bruker uttalelser andre har kommet med om romanen Naiv.Super., må du oppgi kilden. Det vanligste er å oppgi fullstendige opplysninger om kildene i ei alfabetisk kildeliste. Denne plasserer du helt til slutt i teksten din. Kilder kan siteres indirekte eller direkte Siterer du indirekte, gjengir du kildestoffet med dine egne ord. Da skal du ikke bruke anførselstegn: I boka Naiv. Super. skriver forfatteren Erlend Loe om en hovedperson som opplever et sammenbrudd etter at han har tapt for broren sin i krokket hjemme i foreldrenes hage. Tilværelsen hans faller i grus. For å roe tankene kaster han en rød ball mot en vegg og banker på et Briobankebrett.

RETORIKK OG SKRIVING

Direkte sitat

Når du siterer en kilde direkte, må du være nøyaktig og sitere ordrett. Dessuten må du opplyse hvor sitatet er hentet fra: «Jeg spekulerer på å lage en liste over ting som begeistrer meg i dag. Jeg finner penn og papir, men jeg merker at jeg kvier meg. Jeg er redd listen skal bli kort. Jeg burde aldri ha sluttet å springe.» (Loe 1996, side 32) I begge tilfeller skal du oppgi kilden i kildelista: Loe, Erlend (1996): Naiv. Super. Cappelen

Titler i kursiv

Anførselstegn og innrykk

Unngå å bruke mange direkte sitater tett på hverandre. Det er viktig at teksten din har god flyt, og det får du lettere til ved å variere sitatbruken og sitere indirekte. Dersom du refererer til et verk, som ei bok, en avis eller et tidsskrift, skal tittelen kursiveres. Tittelen på en del av ei bok, for eksempel et dikt, en novelle, et eventyr, et kapittel eller en artikkel, skal derimot ikke kursiveres eller understrekes, men settes i anførselstegn. Hvordan markerer du sitat? Direkte sitat skal alltid markeres. Bruk anførselstegn i løpende tekst. Lange sitat kan du markere med anførselstegn og skille ut fra resten av teksten med innrykk og ekstra linjeskift over og under. Siterer du fra faglitteratur eller skjønnlitteratur, skal du vise til forfatter, utgivelsesår og sidetall i parentes like etter sitatet. Den fullstendige litteraturhenvisningen setter du i kildelista bakerst i besvarelsen din. Et sitat kan se slik ut: «Mitt humør har vært vekslende de siste dagene. Jeg forsøker å danne meg et bilde av min situasjon, men bitene faller ikke helt på plass. Jeg vet ikke helt hvor jeg er. Mye er forandret i løpet av de siste ukene.» (Loe 1996, side 34) Dersom du korter ned sitatet, markerer du stedet der du tok bort noe av teksten, med hakeparenteser, […]: «Å være ung er ikke hva det en gang var. […] Vi er rett og slett unge i betydningen «uetablerte» og «under utdanning» lengre.» (Hasund 2006, side 23)

2 RETORIKK OG SKRIVING

Hvis du skal sitere fra et dikt, er det viktig at leseren din kan forstå hvordan versedelingen er. Bruker du et kort sitat, viser du versedelingen med en skråstrek, /, slik: «Ja, vi elsker dette landet,/ som det stiger frem» (Bjørnson, 1870) Hvis du vil trekke inn et lengre sitat fra et dikt, for eksempel en hel strofe, kan du rykke inn og lage en egen venstremarg, og ellers følge det oppsettet som teksten har fra før: «Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm – vi deg til strid!» (Grieg, 1946) Husk fullstendig kildeliste bakerst Når du skriver en fagtekst, må du alltid lage ei kildeliste som plasseres bakerst i besvarelsen. Lista skal ordnes alfabetisk etter etternavn. Ta også med navnet på utgiveren. Fordi vi kan ha flere henvisninger til samme forfatter, gir det best oversikt å sette årstall rett etter forfatternavnet. I kildelista skal titler på hele verk, det vil si bøker, aviser eller filmer, markeres med kursiv. Titler på artikler, noveller, dikt osv. skal stå i anførselstegn. • Bjørnson, Bjørnstjerne (1870): Digte og sange, Gyldendal • Grieg, Nordahl (1946): Håbet, Gyldendal • Loe, Erlend (1996): Naiv. Super., Cappelen Det viktige for deg som skoleelev er at kildelista blir ryddig og oversiktlig. Leseren skal lett finne fram til de kildene du har brukt.

Kilder fra Internett

Å vise til kilder fra Internett Også når du har funnet stoff på Internett, må du oppgi kilde. Noen ganger er det vanskelig å finne ut hvem forfatteren er, eller når teksten er skrevet. Finner du ikke navnet på forfatteren, kan du bruke utgiverens navn. Finner du ikke publiseringsdatoen (dokumentdatoen), må du bruke nedlastingsdatoen. Et godt råd er at du følger de samme reglene som for trykte kilder. Et eksempel: På Svenns skoleside finner vi analyse av et romanutdrag fra Mannen som elsket Yngve. Analysen er skrevet av Angela

RETORIKK OG SKRIVING

Maiken Johnsen. Inne i teksten refererer du til denne kilden slik: (Johnsen 2011), og i kildelista skriver du det slik: Johnsen, Angela Maiken (2004): http://www.skolesiden.no / ?tekst=715. Lastet ned 24.03.2011 Å bruke andres bilder Det finnes regler for bruk av fotografier og bilder som er beskyttet av åndsverkloven. De som har laget kunstverket, har rett til å kontrollere i hvilke sammenhenger det blir brukt, og noen ganger vil de kreve betaling. Fordi norske skoler har en egen kopiavtale, kan du som elev ta kopier og utskrifter av beskyttet trykt eller digitalt materiale, og det er ikke nødvendig å oppsøke rettighetshaverne. I andre sammenhenger må du forholde deg til bestemmelser for bruk av bilder i offentlig sammenheng. Bilder som er laget for lenge siden, kan ha «falt i det fri». Det betyr at vernetiden for kunstverket har utløpt, og at man kan benytte det fritt. Ulike typer kunstverk har ulik vernetid. Når du bruker bilder, skal kilden oppgis på linje med andre kilder, både underveis i teksten og i kildelista til slutt. Oppgi navn på kunstner/fotograf, årstall og tittel. Har du opplysninger om eier og gjenstandstype, fører du også opp det: Munch, Edvard (1893): «Skrik», Nasjonalmuseet, tempera med fettstift på papp

Deling på lovlig vis

Creative Commons Alt det vi mennesker skaper med kreativitet og fantasi, er åndsverk. Det gjelder for eksempel oppgaver du skriver på skolen. Korrekt og kritisk kildebruk er viktig når du vil bruke andres åndsverk i dine egne arbeider. Noen ganger ønsker du kanskje også å dele det du selv har laget, med andre. Ny teknologi har skapt mange muligheter for å dele åndsverk. Gjennom lisenssystemet Creative Commons sikrer du at deling av eget og andres materiale foregår på lovlig vis. Mye materiale på nett er det fritt fram å bruke, og noe kan benyttes til alt bortsett fra kommersielle formål. Hvis du bruker et bilde med Creative Commons-lisens, må du oppgi dette både når du oppgir kilden i løpende tekst og i kildelista bakerst.

2 RETORIKK OG SKRIVING

Tips når du søker informasjon på Internett • Søk fokusert. Bruk kjente portaler som utgangspunkt for søk. Ha fokus på det du er på jakt etter. Skriv presise stikkord i søkefeltet. Du kan sjekke domenenavn og eventuelt hvem som eier domenet gjennom whois-tjenesten for norske nettsteder og Check domain for internasjonale nettsteder. • Finn ut hvem som er avsender. Hva er hensikten med nettstedet? Er det en offentlig etat eller en privat nettside? Er det en anerkjent organisasjon eller fagperson som står bak? Kan du nå nettstedets ansvarlige på e-post? Skjerp den kritiske sansen din dersom du ikke vet noe om avsenderen og nettstedet. • Vurder om informasjonen virker troverdig. Hvordan ser nettsiden ut? Har den mye reklame? Når ble den sist oppdatert? Gir lenkene tydelig informasjon om hvor de fører hen? • Viktigst av alt er det at du alltid sjekker informasjonen du finner, opp mot andre kilder.

Sørg for god flyt i teksten Underveis i skriveprosessen er det helt nødvendig å dele opp teksten i tydelige avsnitt. Da kan du systematisere tankene dine, og leseren din vil lettere forstå det du skriver. Hvert avsnitt bør fungere som en tematisk helhet. Først i hvert avsnitt presenterer du en påstand. Den skal fortelle hva avsnittet handler om. Deretter kommer en forklaring og gjerne konkrete eksempler, ofte i form av sitater. Avsnittslengde Lengden på avsnitt kan variere mye, men du bør unngå korte avsnitt (ei eller to linjer), og du bør samtidig ikke ha mange lange avsnitt (mer enn en halv side). Blir avsnittet for langt, mister kanskje både du og leseren din tråden, og du kan lett komme til å behandle flere temaer samtidig. Etter hvert som avsnittene dine blir ferdige, bør du finne fram til varierte ord og uttrykk som både binder sammen setningene innenfor avsnittet og gjør overgangene mellom avsnittene gode. Les mer om tekstbinderord under. Det er også viktig at du markerer skifte av avsnitt på en konsekvent og tydelig måte.

Tematisk helhet

RETORIKK OG SKRIVING

Tekstbindingsord For at det skal være lett for leseren å forstå teksten din, bør avsnittene stå i naturlig og logisk rekkefølge. Gode og varierte uttrykk binder dem sammen og skaper flyt: på den ene siden / på den andre siden, sammenliknet med, på tross av, til forskjell fra, med tanke på. Innenfor hvert avsnitt må du lage gode overganger mellom setningene. Flere nyttige sammenbindingsord er: likevel, men, fordi, selv om, derfor, deretter, og, dessuten, derfor, nemlig, derimot, tvert om, pussig nok, for noen – for andre, når det gjelder, følgelig, nærmere bestemt.

Stilbrudd

Varier bruk av ord Når du skal hevde dine synspunkter i en tekst, kan du uttrykke dette på forskjellige måter. Varier mellom: etter min mening, slik jeg ser det, mitt synspunkt er at, jeg mener at, mitt standpunkt er at. Du kan uttrykke andres mening ved å begynne med: andre hevder at, noen ser det slik at, mange påstår at, de fleste mener at. Legg merke til at å påstå ikke er like saklig og nøytralt som å mene. Velg det som passer i din tekst. Også i andre sammenhenger bør du variere bruk av ord. Ordet vakkert kan varieres med nydelig, fantastisk, flott, pent. Ordet stygt kan erstattes av fryktelig, forferdelig, grusomt, heslig, avskyelig, alt etter sammenhengen. Du bør unngå stilbrudd. Ordene mutter, høy, jævlig, mega-, babe vil kanskje fungere i et kåseri, men ikke i en saklig tekst. Da må du for eksempel skrive mor, ruset, fryktelig, veldig, jente.

Kjennetegn på måloppnåelse Etter hvert som du kommer i gang med skrivingen denne høsten, blir det viktig at du også gjør deg kjent med hva som er forventet av deg til skriftlig eksamen til våren. Hva kjennetegner karakteren 2, 4 eller 6 i norsk skriftlig? Utdanningsdirektoratet utarbeider kjennetegn på måloppnåelse som blir gjort kjent på nettstedet deres hvert år.