Sirkel by Fagbokforlaget

Hvordan utvikle gode relasjoner og sosial kompetanse i skolen? Hvilke verktøy har læreren til dette arbeidet? Hvordan bruke sirkel til faglig arbeid og til å styrke det psykososiale miljøet i klassen? Sirkel gir leseren en innføring i gjenopprettende tenkning og praksis som metode for å bygge gode relasjoner og sikre at barn og unge opplever trygghet og tilhørighet på skolen sin. Sirkel er en håndbok med temaer og metoder som kan brukes proaktivt og reaktivt – i klassens time så vel som i arbeid med faglige emner.

Sirkel er skrevet for lærere som jobber i skolen, og studenter på lærerutdanningen. Den er også relevant for alle andre som jobber med barn og unge. Skoler og barnehager som bruker sirkelmetoden systematisk, viser allerede til gode resultater når det gjelder barnas og elevenes læringsmiljø.

ISBN 978-82-450-2043-4

,!7II2E5-acaede!

- en metode for relasjonsarbeid og godt læringsmiljø

Teksten blir støttet av illustrasjoner og autentiske intervjuer og caser. Bakerst i boka finnes det beskrivelser av en rekke øvelser som har tilknytning til teksten.

SIRKEL

Nina Wroldsen har mange års erfaring med bruk av sirkel og gjenopprettende prosesser, som lærer på ungdomstrinnet og i videregående skole og som skoleleder i grunnskolen. Hun har bred erfaring og bakgrunn fra grunnopplæring i megling i regi av Trygg Læring og Konfliktrådet. Hun er en erfaren lærebokforfatter og har internasjonal erfaring som foredragsholder innenfor emnet gjenopprettende prosesser.

Berit Follestad og Nina Wroldsen

Berit Follestad er skolerådgiver og har mer enn 20 års erfaring som konfliktmegler og fra koordinering av gjenopprettende prosesser på videregående skole. Hun er sertifisert tilrettelegger av sirkel og stormøte. Våren 2016 ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid med skolemegling. Berit Follestad er gjesteforeleser på flere høgskoler og universitet og har internasjonal erfaring på fagfeltet.

SIRKEL

- en metode for relasjonsarbeid og godt læringsmiljø

SIRKEL

Berit Follestad og Nina Wroldsen

SIRKEL

– en metode for relasjonsarbeid og godt læringsmiljø

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Alle barn har rett til en skolehverdag preget av trygghet og tilhørighet, noe som gir gode muligheter for vekst og læring. Det er først og fremst lærerens ansvar å skape det gode læringsmiljøet som gir alle elever muligheter til å lykkes i skolen. Og vi som jobber med barn og unge i skolen, trenger mange verktøy i verktøykassa vår for å lykkes med arbeidet. Et godt læringsmiljø er et miljø preget av gode relasjoner. Arbeidet med relasjonsbygging tar aldri slutt, gode relasjoner må skapes, pleies og vedlikeholdes. Vi har brukt sirkelmetoden i pedagogisk setting i mange år – i forskjellige roller, som skoleleder, faglærer, teamleder, skolerådgiver og meglingskoordinator – og sirkelmetoden har vært utrolig nyttig for oss, uansett rolle. Vi vil først og fremst takke Belinda Hopkins for hennes enestående vilje til å dele sin forskning og praksis som inspirerer oss. Hopkins er grunnlegger av organisasjonen International Institute of Restorative Practices, som har avdelinger rundt i hele verden, også i Europa, og vi er takknemlige for å være en del av det fellesskapet. De siste årene har vi selv bidratt til spredning av sirkelmetoden som kursholdere for Trygg Læring. Vi håper at boka vår vil inspirere mange lærere til å prøve ut og bruke sirkelmetoden i skolehverdagen, i arbeidet med psykososialt læringsmiljø og gjenopprettende konfliktarbeid. Å bruke metoden systematisk i den pedagogiske hverdagen har gitt oss nytt perspektiv på egen pedagogisk praksis. Det er mange å takke. Vi vil takke vår tålmodige og flinke redaktør. Vi vil takke alle lærere som har bidratt med erfaringer fra egen praksis samt gode faglige samtaler. Til sist vil vi takke alle de fantastisk kloke ungdommene som har berørt oss med sine historier. Dere har motivert oss til å fullføre denne boka. Forfatterne

INNHOLD Innledning ..................................................................................................................................................................9

DEL 1 HVA ER SIRKEL? .................................................................................... 13 Sirkel – en urgammel skikk .............................................................................................................................17 Gjenspeiler sirkel en universell tenkning og praksis? .................................................................................17 Å samles i sirkel: symbol på fellesskap og grunnleggende verdier ..........................................................18 Organisering av sirkel ..........................................................................................................................................19 Veilederens rolle ...................................................................................................................................................19 Dialogverksted ......................................................................................................................................................21 Øvelser og refleksjon ...........................................................................................................................................22 «Snakketing» .........................................................................................................................................................22 Stille elever ............................................................................................................................................................23 Gjenopprettende rett............................................................................................................................................24 Tradisjonell myndighetsutøvelse – alternativ myndighet ........................................................................25 Konflikt som eiendom ..........................................................................................................................................26 Gjenopprettende spørsmål .................................................................................................................................27

DEL 2 IMPLEMENTERING AV SIRKELMETODIKKEN ............................................. 31 Planlegging .............................................................................................................................................................34 Pedagogisk bakgrunn for øvelsene ..................................................................................................................36 Å bygge inkluderende fellesskap i klassen ....................................................................................................38 Oppstart av sirkelsamling – ha det gøy! .......................................................................................................39 Eksempel på første sirkel ...................................................................................................................................41 Dialogsirkel som daglig rutine ...........................................................................................................................43 Eksempel på agenda – dialogverksted..........................................................................................................44 Klassens time ........................................................................................................................................................47 Eksempel på bruk av sirkel for gjennomføring av klassens time .............................................................47

Innhold

DEL 3 DIALOGSIRKEL SOM METODE FOR RELASJONSARBEID ............................ 51 Skolen som sosialiseringsarena........................................................................................................................53 Sirkel som metode for relasjonsarbeid i fagene ...........................................................................................54 Eksempel på bruk av fagsirkel ..........................................................................................................................55 Krenkelser, bråk og uro .......................................................................................................................................58 Publikumseffekten ...............................................................................................................................................58 Sosial kompetanse ...............................................................................................................................................59 Hvordan kan vi gå fram for å endre dårlig samhandling i en klasse? ......................................................59 Case – klasse der det er høyt konfliktnivå...................................................................................................60 Det sosialdisiplinære vindu ................................................................................................................................63 Kan tilrettelagte møter tilbys i mobbesaker? ...............................................................................................65 Skolens plikt ..........................................................................................................................................................65 Offentlige utredninger .........................................................................................................................................66 Case – stormøte brukt i mobbesak ................................................................................................................67 Krenkelser på nett ................................................................................................................................................72 Case – krenkelse på Facebook ........................................................................................................................72 Forberedelser til møtet........................................................................................................................................73 Vi gjentar gjenopprettende spørsmål ..............................................................................................................74 Ofte stilte spørsmål .............................................................................................................................................75 Mikrosirkel..............................................................................................................................................................75 Case – Elevene Randi og Knut og inspiserende lærer ...............................................................................77 Helsefremmende arbeid ......................................................................................................................................79

VEIEN VIDERE ........................................................................................ 81 Foreldremøter ........................................................................................................................................................81 Oppsummering ......................................................................................................................................................81

DEL 4 APPENDIKS ............................................................................................ 83 KILDER ................................................................................................ 109

INNLEDNING Hvorfor skrive denne boka om bruk av sirkel som metode for relasjonsarbeid? Vår intensjon er å imøtekomme samfunnets brede dannelsesoppdrag og bidra til at dette får en større plass i skolehverdagen (Meld. St. 28 2015–16). Mange lærere, både nyutdannede og erfarne, sier de trenger en metode for å jobbe godt med det psykososiale læringsmiljøet, mange gir også uttrykk for at de må bruke altfor mye tid til disiplinering i timene sine, og at de føler seg utrygge og sliter med uro og bråk. Tall fra elevundersøkelsen viser at elevene har samme opplevelse, og at det er for høy forekomst av bråk, krenkelser og mobbing (Elevundersøkelsen, 2015). Hva er årsakene til at så mange elever opplever uro og bråk i skolehverdagen? Det er nok ikke ett svar og én løsning på dette problemet, men flere faktorer som påvirker og spiller inn. Er det nok å skylde på uoppdragne unger? Dårlig disiplin? Hjemmet og lærere som ikke klarer å lære barna folkeskikk? Vi som enkeltindivider og gruppe påvirkes av verden omkring oss. På den måten blir skolestua en katalysator for elevenes opplevelser og påvirkninger, og i tillegg til hjemmet blir mye av skolens oppgave å tolke, analysere og bearbeide dette sammen med elevene. God klasseromsledelse er en svært viktig del av læreryrkets profesjonskunnskap, og vi vil peke på at god klasseromsledelse handler om god kommunikasjon, og god kommunikasjon er igjen avhengig av god relasjon mellom lærer og elever, og elever imellom. Boka presenterer sirkelmetodens tenkning og praktiske øvelser som gir lærerne og elevene gode kommunikasjonsverktøy. Ifølge opplæringsloven § 9a-1 har alle elever rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Sirkel

Videre plikter skolen «å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre elevenes rett» (§ 9a-4). Skolen plikter «aktivt og systematisk [å] arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør». Hvordan kan dette arbeidet bli gjort i praksis? Hvilken tenkning og metode kan dette arbeidet hvile på? Dette er to av de sentrale spørsmålene boka forsøker å gi et svar på. Det er mer enn 30 år siden de første prosjektene med bruk av sirkel ble utprøvd – i justissektoren i Canada og Nord-Amerika. Prosjektene introduserte en helt ny måte å jobbe på innenfor strafferettspleien. Tradisjonelt er gjerningspersonens rolle å være en passiv mottaker av en dom, og offerets rolle er kun å være vitne. Denne metoden kalles gjenopprettende rett (Restorative Justice), og hovedfokus er på at offerets stemme skal blir hørt, og at gjerningspersonen støttes i å gjøre opp for seg. Gjenopprettende rett (RJ) kalles gjenopprettende praksis når metoden brukes i pedagogisk sammenheng, i skolen. Gjenopprettende praksis er implementert i mer enn 90 land og blir både brukt for å forebygge negativ atferd og som «reparasjonsverktøy» når det trengs. Metoden er også godt kjent gjennom det arbeidet som foregår i Konfliktrådet og Gatemeglingen, Røde Kors, og Trygg Læring, tidligere Norsk forum for skolemegling, (www.trygglaring.no). Gjenopprettende tenkning og praksis er i tråd med FNs barnekonvensjon, ratifisert i 1991. En kan si at det er langt mellom justissektoren i Canada og Nord-Amerika til norsk skole, men prinsippene for metoden har et langt større bruksområde. Voksne i skole og barnehage har en unik mulighet til å gi barn og unge kommunikasjonsverktøy slik at de selv kan bidra til å skape trygge, inkluderende læringsmiljø, læring for livet, life skills! Boka gir et teoretisk og praktisk grunnlag for å bygge, vedlikeholde og gjenopprette relasjoner i skolehverdagen, både relasjoner elever imellom og mellom elev og voksne. Dette er en fagbok som gir en kort innføring i bruk av gjenopprettende tenkning og metodikk. Boka er ment for alle som har sitt daglige arbeid med

barn og ungdom. Teksten er støttet av illustrasjoner og fortellinger samt autentiske intervju. Regjeringen innfører femårig masterutdanning for alle grunnskolelærere fra høsten 2017 (www.regjeringen.no). I den forbindelse har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen understreket pedagogikkens plass i utdanningen ved å bevare navnet pedagogikk- og elevkunnskap. Røe Isaksen legger vekt på at skolen må bidra til å ruste elevene til et samfunn der mange unge opplever press. Han vil gi skolens brede dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen ved å innføre tverrfaglige temaer. «Folkehelse og livsmestring» er ett av tre tverrfaglige temaer. De to andre er «demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling». Vi mener boka er meget relevant i arbeid med alle disse fagtemaene.

SIRKEL

dialogsirkel

fredssirkel

konfliktsirkel konfliktverksted stormøte skriptbasert stormøte Figur 1 Sirkel

dialogmøte

Innledning

Sirkel

Det kan være forvirrende mange begreper å forholde seg til: dialogsirkel, fredssirkel, konfliktsirkel, konfliktverksted, dialogmøte, stormøte, skriptbasert stormøte – og enkelt nok: sirkel. Vi velger å bruke «sirkel» som en fellesbetegnelse fordi deltakerne sitter i sirkel uansett formålet med samlingen, og vi vil gjennom eksempler vise hvordan sirkel kan brukes i ulike pedagogiske settinger for å øve på dialogkompetanse og for å bygge gode relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. Metoden er enkel å bruke og kan være et godt proaktivt verktøy for å forebygge utenforskap og negativ atferd. Den kan også være et virksomt løsningsverktøy når det er behov for å snakke om problemer som forstyrrer læringsarbeidet, eller det er behov for å reparere relasjonelle skader. Boka har tre hoveddeler: 1. Hva er sirkel? 2. Implementering av sirkelmetodikk 3. Sirkel som metode for relasjonsarbeid Deretter følger en oppsummering og et appendiks med beskrivelse av øvelser. Vi håper boka vil inspirere deg til å prøve ut og bruke sirkel i undervisningen din!

DEL 1 Hva er sirkel?

Del 1 Hva er sirkel?

Figur 2 Gruppe i sirkel Kilde: © Rawpixelimages | Dreamstime.com

Sirkel er en strukturert metode for å organisere deltakerne i en kommunika sjonssituasjon og øve på å styrke deltakernes dialogkompetanse, snakke med hverandre, ikke til hverandre, øve seg på å lytte til de andre. Læreren, som tilrettelegger arbeidet, sitter i sirkelen sammen med deltakerne. Alle sitter ansikt til ansikt, også læreren, som aldri har ryggen til noen av elevene. Alle kan se hverandre i øynene, og elevene får lik oppmerksomhet og kan lære å stole på hverandre og føle seg trygge. Ingen kan gjemme seg bort eller stjele oppmerk somhet. Alle må delta, likeverdig og respektfullt. Alles stemmer blir hørt, og alle må lytte til alle – uten å kommentere eller avbryte.

Sirkel

Ansvar Selvregulering

Helsefremmende Forebygge mobbing

Dannelse Latter og glede

Deltakende demokrati Empati Selvhevdelse Relasjoner Trygghet

Sosial kompetanse

Livsmestring Kriminalitetsforebygging

VerktĂ¸y for konflikthĂĽndtering

Figur 3

SIRKEL – EN URGAMMEL SKIKK Å samles i sirkel er en urgammel skikk som er brukt i mange samfunn verden over når menneskene trenger å samles for å snakke sammen for å finne løsninger på situasjoner som har oppstått. Våre forfedre samlet seg i sirkel i mange sammenhenger: rundt bålet for å dele dagens jaktbytte, når viktige avgjørelser skulle fattes, eller når konflikter skulle løses. Det er med andre ord noe naturlig ved denne måten å samles på, men av forskjellige årsaker har mennesker i det moderne samfunnet ofte valgt bort denne forsamlingsformen. Hvor ofte sitter vi i sirkel på personalmøte? Hvor ofte brukes denne kommunikasjonsformen i klasserommet? Metoden er forankret i urfolks tradisjoner for å løse problemsituasjoner som berørte medlemmene i lokalsamfunnet, som blant indianerne i Nord-Amerika og maoriene i New Zealand (Johnstone, 2002). Fra vår egen historie kjenner vi også en variant av sirkelmøte. I vikingtiden samlet de frie menn seg til en type sirkelmøte, et allmøte på tinget, når en ugjerning var begått. Allmøtet ble holdt for et avgrenset område, for eksempel en bygd. Før tinget ble satt, ble det lagt et veband (vebånd) på tingvollen. Vebandet avgrenset et sirkelrundt område for å skille lagretten, de som skulle dømme, fra de andre som var på tinget. Området innenfor vebandet var hellig. Her rådet fred og rett.

GJENSPEILER SIRKEL EN UNIVERSELL TENKNING OG PRAKSIS? Sirkelmetoden er i moderne tid blitt implementert i mange samfunnsinstitusjoner verden over, også i barnehagen og skolen. I skolen brukes den vel så mye proaktivt for å skape gode relasjoner og tilhørighet som reaktivt, og vår erfaring er at det å løse konflikter også er god forebygging. Ted Wachtel, som er leder av International Institute of Restorative Practices (IIRP), tok i bruk sirkelmetodikk på skolen der han var rektor. Arbeidet på denne skolen, som var en spesialskole i Betlehem, Pennsylvania, ble satt i gang på 1990-tallet for å få bukt med bråk og uro og stort fravær. Metodikken virket! I dag har IIRP

Del 1 Hva er sirkel?

Sirkel

etablert et senter for akademisk utdanning i metodikken, og tilbyr både bachelor- og masterprogram (http://www.iirp.edu). I et moderne multikulturelt skolesamfunn vil mange av elevene våre være kjent med sirkelmøter fra sine opprinnelsesland. Kan det derfor tenkes at sirkel gjenspeiler en universell tenkning og praksis?

Figur 4 I sirkelen er vi alle like. Ingen er foran deg, og ingen er bak deg, ingen er over deg, og ingen er under deg, formen utgjør en enhet.

Å SAMLES I SIRKEL: SYMBOL PÅ FELLESSKAP OG GRUNNLEGGENDE VERDIER Å sitte i sirkel har en grunnleggende demokratisk kvalitet over seg. I sirkelen kan alle se alle, i tur og orden snakker alle, og alle blir hørt. Å møtes og kommunisere i sirkel øker muligheten for

at det oppstår trygge relasjoner og en psykososial atmosfære preget av kollektiv oppmerksomhet – «vi-følelse». I klasser der det er gode, trygge relasjoner, er det godt klassemiljø, mindre mobbing og bedre samhold. Hvordan bygger læreren gode, trygge relasjoner i klasserommet? Hvilke verktøy har læreren til å gjøre dette? Verktøyet vi beskriver i denne boka, er å bruke sirkel. Vår erfaring er at elever som regelmessig deltar i sirkel, i mindre grad vil ty til mobbing og andre former for uønsket atferd enn elever i klasser som er preget av uro og bråk, mer preget av fellesskap og samarbeid. Vi skal gå nærmere inn på hva som kan være årsakene til dette. En sirkel som fysisk utgangspunkt, og måten prosessen ledes på, gjør at sirkelen blir et symbol på fellesskap og formidler grunnleggende verdier som likeverdighet, trygghet og tillit, ansvarlighet og rettferdighet, deltakende demokrati. Arbeidet har relasjonsfokus, og det gjenspeiler det gjensidige ansvaret mellom individene og fellesskapet. Når læreren begynner å bruke sirkel som daglig rutine, forebyggende, gjerne før det i det hele tatt har oppstått problemer i klassen, vil det styrke samarbeidsklimaet og fremme et inkluderende, godt psykososialt klassemiljø, noe som hele skolemiljøet vil tjene på. «Kan vi ikke gjøre mer av dette?» spør elever ofte, noe som kan tyde på at sirkelmetoden engasjerer og inspirerer til deltakelse og aktivt fellesskap.

ORGANISERING AV SIRKEL Sirkelmetoden legger vekt på aktiv deltakelse, erfaringsutveksling, situasjonsøving og refleksjon. Læreren bør legge fra seg «lærerhatten» og ta på seg «veilederhatten».

VEILEDERENS ROLLE Som leder av en fellessamling i klassen har du som lærer en veilederrolle. I denne rollen legger du opp til at deltakernes erfaring og refleksjon blir viktigst, ikke de svarene du selv kan gi. Veilederrollen innebærer å legge til rette for trygghet og deltakelse og

Del 1 Hva er sirkel?

Sirkel

å holde i den røde tråden i verkstedet (Farstad og Odden, 2015). Veilederen skal fokusere på positiv kommunikasjon og tilrettelegge for likeverdig deltakelse i verkstedet. Alle elevene er like viktige og har ansvar for å bidra til at de andre i gruppen også har det bra. Veilederen sitter i sirkelen sammen med elevene og skaper en rolig og tydelig ramme for timen og dagen. Det er viktig at du som veileder bruker tid på å etablere en inkluderende atmosfære der hver og en blir sett og hørt. Du bør vise tillit og la hver og en få snakke fritt uten å bli avbrutt eller unødig kommentert og korrigert. Du er en viktig person for hver eneste elev i din gruppe og har en unik mulighet til å stå fram som en flott rollemodell for alle i klassen. Kay Pranis (2005) er en erfaren tilrettelegger og oppsummerer veilederrollens oppgaver slik: » » » » »

å skape en trygg og respektfylt atmosfære å skape en tone som bidrar til konstruktivt arbeid og løsninger å lede prosessen i tråd med grunnleggende verdier å ta tak i det positive som skjer, og klargjøre uløste problemer å være deltaker i fellesskapet

Når vi gjennomfører en sirkelsamling, kaller vi denne type samling gjerne dialogsirkel eller dialogverksted. Begrepene brukes nok litt om hverandre, men begge ordene dekker i hovedsak det samme innholdet: strukturert sirkelsamtale om «dagens tema» og øvelser for å bygge en oppmuntrende og hyggelig atmosfære som gir alle følelsen av «å høre til». Dialogverksted rommer ofte i tillegg et spesifikt læringsmål, for eksempel kommunikasjon. Vi får mange spørsmål om hvordan vi gjennomfører arbeidet i praksis. Et par spørsmål som går igjen, er: «Blir det ikke bare litt kleint når alle sitter og glor på hverandre i en sirkel?» «Kan det ikke lett bli en samtale mellom læreren og pratmakeren?» Svaret på disse spørsmålene er enkelt: Det trengs en fast struktur, og vi

vil presentere hvordan du kan bygge opp strukturen for å imøtekomme målsettingen om å inkludere og motivere alle deltakerne likeverdig i arbeidet. Strukturen er den samme uavhengig av hvilket klassetrinn du skal tilrettelegge aktiviteten for, og hvilket fokus du velger. Vi har mange års erfaring med å bruke sirkel i pedagogisk sammenheng og vil beskrive hvordan det kan gjøres i den aktiviteten som vi kaller dialogverksted.

DIALOGVERKSTED Dialogverksted er en samling i sirkel og har gjerne et læringstema som skal belyses gjennom aktiv deltakelse, samtale og praktiske øvelser samt refleksjon. Dialogverkstedet bør ha faste elementer: en samlende oppstart og introduksjon, en hoveddel og en samlende avslutning. Her er et eksempel på hvordan planen for et dialogverksted kan se ut: Agenda. Gå kvikt gjennom planen, som er skrevet på tavle eller annet. Det hjelper elevene til å fokusere og få oversikt. Start dagen med en «runde» også kalt innsjekk. Alle sier en setning eller to i tur og orden – med sola – om et tema som det er lett for alle å si noe om, for eksempel: «Noe jeg trenger å jobbe med i dag, er …», «Noe jeg ønsker å ta opp i dag, er …» «En ting jeg setter pris på i klassen, er …» Det er lov å si «pass», med tilbud om å få ordet når runden er gjennomført. En innsjekk får aktivisert alle likeverdig og gir alle lik mulighet til å bli sett og hørt. Innsjekk. Bryt isen! Bruk lek/øvelser for å skape positiv energi og latter. Hovedaktivitet. Bruk gjerne praktiske øvelser og situasjonstrening som henger sammen med temaet for dialogverkstedet for å gi deltakerne mulighet til å lære gjennom å gjøre, gjennom erfaring og refleksjon. Oppsummering og evaluering. Rund av dagen/timen med spørsmål som: Hva har klassen klart bra i denne timen? Hva må vi

Del 1 Hva er sirkel?

Sirkel

jobbe videre med? En ting du har lært? Refleksjon i tur og orden så alles stemme blir hørt. Utsjekk! Enkel aktivitet som styrker fellesskapet, for eksempel «High Five».

ØVELSER OG REFLEKSJON Når du skal tilrettelegge et dialogverksted, en sirkel, må du tenke gjennom om du skal bruke øvelser og lek for å øke muligheten til erfaringslæring – og hvordan du eventuelt vil bruke øvelser og lek som henger sammen med temaet for verkstedet. Dette gjelder særlig når sirkelen har et spesifikt læringsmål, som positiv kommunikasjon eller løsning av likning med to ukjente. Hva slags refleksjonsspørsmål passer det å stille etter at en øvelse er gjennomført? Hva er hensikten med refleksjonsspørsmål? Refleksjonen bør gi deltakerne mulighet til å dele tanker og se sammenhengen mellom det de har erfart i øvelsen, og det virkelige livet, i klassen og ellers i livet. Her er tre hovedspørsmål du kan stille til deltakerne: » Hva skjedde i øvelsen? » Hvordan opplevde du denne øvelsen? » Er det noen av erfaringene med denne øvelsen du kan ta med deg i din egen hverdag? Et tips er å bruke spørsmål og spørreord som åpner for refleksjon, og unngå å stille «hvorfor»-spørsmål. Det er ikke alltid så lett å ha svar på årsakene, og ofte virker slike spørsmål anklagende.

«SNAKKETING» Det er greit å bruke en «snakketing», for eksempel en ertepose eller en myk, liten ball som sendes fra person til person i sirkelen. Det styrker fokus på den som snakker, og hjelper de andre til å lytte bedre. Snakketingen visualiserer at alle har mulighet til og ansvar for å bidra i prosessen. Dette kan høres idyllisk ut, men vår

erfaring er at snakketingen har en merkelig, nesten magisk kraft i sirkelen: Den virker disiplinerende. Vår erfaring er at det nærmest er fullstendig fravær av uro og bråk i verkstedet, noe som ofte blir kommentert positivt av deltakerne. Ikke nøl, bare prøv!

STILLE ELEVER Hvordan skal læreren gå fram i arbeidet med de stille elevene? Denne elevkategorien er lett å overse, og flere elever som vi har intervjuet, gir uttrykk for at læreren som har latt dem være tause, har gjort dem en bjørnetjeneste. Det oppleves ofte som å bli oversett. Det er mange grunner til at elever er stille, og det kan være stor variasjon fra den lett sjenerte og innadvendte eleven til eleven med sosial angst. Vi som arbeider med barn og unge, har et stort ansvar for å støtte og oppmuntre til deltakelse, men vi må gå varsomt fram, ikke bare i ordinære fagtimer, men også i et dialogverksted. Vi bør ikke tvinge noen til å snakke, men ha en gjennomtenkt plan for muntlig arbeid og bruke varierte samtalemetoder. Kan dialogsirkel være en godt egnet arbeidsform for innagerende elever? Ingrid Lunds forskning om de stille barna gir verdifull innsikt i hvordan denne gruppen elever opplever skolehverdagen, og hvordan læreren best kan tilrettelegge for disse elevene. Hun sitter jo bare der! (Lund, 2004) gir god innsikt i dette temaet. Det foreligger også en mastergradsoppgave som belyser hvordan stille elever opplever bruk av sirkelmetoden: «Stille elever i dialog. Hvilke erfaringer har elever som viser innagerende atferd med deltakelse i dialogverksted?» (Karlsen, 2016). Mastergradsoppgaven er interessant lesning for oss som jobber i skolen, da den kaster lys over en liten gruppe elever som har det vanskelig i skolen generelt. Elev, 15 år: Jeg var den stille og sjenerte jenta i klassen. Jeg snakket aldri i timen eller i større grupper. Jeg hadde så klart meninger da jeg gikk på skolen, men jeg sa aldri noe og ingen spurte meg heller! Læreren gjorde

Del 1 Hva er sirkel?

Sirkel

meg egentlig en bjørnetjeneste det ser jeg nå. Nå tør jeg snakke og svare i timen, jeg ble en annen person etter at jeg kom med på elevmeglingen. Jeg tør å snakke i forsamlinger nå. Jeg er blitt skikkelig modig. Jeg har fått masse selvtillit. Nå tør jeg å holde kurs for andre til og med! Hvis man aldri tør å delta i diskusjoner, eller si sin mening i klassen så blir du på en måte litt «borte», ingen regner med deg liksom. Da er det lett å miste selvtillit og selvrespekt. Nå er jeg en skikkelig «snakker».

Den strukturerte tilretteleggingen av en sirkel gjør at deltakerne føler at de betyr noe, at de blir regnet med i fellesskapet. I en sirkel kommuniserer og samhandler deltakerne på en måte de sjelden gjør ellers. Perspektivene, faktaene og fortellingene de deler i sirkelen, bidrar til å fremme sosial kompetanse og empati og påvirker atferden positivt.

GJENOPPRETTENDE RETT Fortell meg og jeg glemmer. Lær meg og jeg husker. Involver meg og jeg lærer Benjamin Franklin

Som vi tidligere har sett, er sirkelmetodikken forankret i gjenopprettende rett (Restorative Justice, RJ) og har røtter i Australia og Canada, og de første prosjektene ble utviklet sent på 1970-tallet i Canada og Nord-Amerika. Siden den tiden har gjenopprettende rett spredd seg til mange land, også til Norge. Gjenopprettende rett er implementert i Konfliktrådet og i det norske rettssystemet og blir brukt som et supplement eller alternativ til tradisjonell straffereaksjon. Stormøte er et kontrollert og formelt møte der en tilrettelegger, forbereder og leder stormøtet ved å følge et skript. Deltakerne er gjerningsperson, offer og andre som er direkte berørt av handlingen – og enkelte støttepersoner. Deltakerne plasseres i en sirkel.

Del 1 Hva er sirkel?

Tilretteleggeren sitter i sirkelen og stiller spørsmål til deltakerne i en bestemt rekkefølge og følger ofte et fast skript. Gjenopprettende rett fokuserer på å få gjerningspersonen/-e til å ta ansvar for handlingene som er begått, og stille opp ansikt til ansikt med den eller de personene som er krenket. Gjenopprettende rett, som er en alternativ tilnærming til konflikthåndtering sammenliknet med strafferetten, har gode resultater, både når det gjelder konfliktarbeid spesielt og psykisk helsearbeid generelt (Hasund, 2010). På en forenklet måte kan vi si at sirkelmetodikken og gjenopprettende praksis fokuserer på å bygge relasjoner og støtte parter som har vært involvert og berørt av en negativ hendelse, til å møtes ansikt til ansikt. Partene lytter til hverandres historie, opplevelse og behov og ordner opp ved deltakende demokrati, ved dialog (Zehr, 2002).

TRADISJONELL MYNDIGHETSUTØVELSE – ALTERNATIV MYNDIGHET Vi kan skissere hovedforskjellene mellom tradisjonell myndighetsutøvelse og gjenopprettende rett på denne måten:

Sirkel

To paradigmer Tradisjonell myndighetsutøvelse

Gjenopprettende rett (Restorative Justice)

Hvilken lov er brutt? Krenkelse av lov og stat

Hvem er krenket? Krenkelse av personer og relasjoner Krenkelse skaper forpliktelse Rettferdighet oppnås ved at offerets stemme blir hørt, gjerningspersonen blir støttet for å ta ansvar for å ordne opp for seg Sentralt fokus Ansvar, behov, følelser, fremtid Offerets behov og gjerningspersonens ansvar for å reparere krenkelsen

Hvem er skyldig? En dommer avgjør skyld og utmåler straff Sentralt fokus • Skyld, fortid Gjerningspersonen får som fortjent Figur 6 To paradigmer

Kilde: Modell omarbeidet etter Howard Zehr, 2002

Tabellen ovenfor gir en skjematisk beskrivelse av de to paradigmene. Det tradisjonelle går ut på å finne den skyldige og straffe denne i tråd med gjeldende lov, som er slik vi typisk finner det i domstolene, og der den skyldige får straff enten i form av fengsel, bøter eller samfunnsstraff, avhengig av lovbruddet som er begått. Det andre paradigmet er typisk slik konfliktrådene arbeider ut fra prinsippene om gjenopprettende rett, der det fokuseres mer på å reparere skaden som er skjedd. Vi diskuterer ikke her strafferett, men ønsker å bevisstgjøre leseren ved å stille følgende spørsmål: Hvilken praksis har skolen i sitt myndighetsarbeid? Hvordan blir konflikter og problematferd håndtert på skolenivå? I klasserommet? Hvilken praksis er best egnet til bruk i skolen som pedagogisk verktøy? Har tradisjonelle virkemidler som irettesettelse, kjefting, anmerkninger, bortvisning fra timen og skolen den ønskede virkningen på lang sikt?

KONFLIKT SOM EIENDOM Tanken er enkel, de beste avgjørelsene blir tatt av de personene som er mest berørt av en situasjon eller involvert i en sak. Og

konflikter blir løst best av de personene som er direkte berørt og har eierforhold til konflikten (Christie, 1977). Sirkelmetodikken og gjenopprettende praksiser legger vekt på å oppmuntre elever og ansatte til å ta større ansvar for fellesskapet, utvikle gode relasjoner og gjenopprette fellesskapet når det av en eller annen grunn skjærer seg. I motsetning til den tradisjonelle håndteringen er deltakelse i en gjenopprettingsprosess frivillig. Det foreligger en rekke rapporter og evalueringer fra skoler i USA som viser at skoler som bruker gjenopprettende praksis, forbedrer læringsresultatet, og elevene tar større ansvar både på skolen og utenfor. Ett eksempel er fra delstaten Maine i USA, der 14 skoler deltar i et fem år langt prosjekt, startet i 2014 (www. restorativeworks.net).

GJENOPPRETTENDE SPØRSMÅL Tilretteleggeren av konflikthåndteringsprosesser bruker åpne, gjenopprettende spørsmål som gjenspeiler et helhetssyn på mennesket. Hun eller han oppsummerer underveis det som deltakerne formidler, og bruker aktiv lytting. Et tips som vi har nevnt tidligere, er å unngå spørreordet hvorfor og kommentarer som men du sa jo … og jammen … Dette for å unngå at partene kommer i en forsvarsposisjon, da slike spørsmål kan oppfattes som en anklage. Spør man hvorfor, kan partene raskt ende i verbalt munnhuggeri og anklager mot den andre. Dermed vil kommunikasjonen kunne låse seg, og man kommer ikke videre i prosessen med å løse saken. De samme kommunikasjonsverktøyene kan brukes i pedagogisk sammenheng for å øve på å kommunisere egne tanker og følelser og styrke refleksjon og positiv selvhevdelse og ansvar for egne handlinger. Den vanligste reaksjonen på konflikt og krenkelser er å la det ligge eller komme seg bort fra situasjonen. Men hva skjer med glørne i bålet som ligger og ulmer? Vi vet at det lett flammer opp, saken eskalerer, og flere blir berørt. Elever som vi har intervjuet, sier at konflikter som ikke er løst, er grunnen til at de skulker skolen.

Del 1 Hva er sirkel?

Sirkel

Gutt, 15 år: Jeg følte meg dårlig og droppa nesten ut. De hjemme trodde jeg var syk. Men jeg var bare redd for hva de andre gutta ville gjøre med meg. Jeg orker ikke mer drittslenging og trusler fra dem.

Visste ingen på skolen om det som pågikk mellom guttene? Kan det tenkes at noen vet, men kvier seg og er litt engstelige for å «blande seg» og ta tak i det? Dårlig tid? Det kan være mange og komplekse grunner. Den gjenopprettende samtalen er basert på et helhetlig menneskesyn. Med et helhetlig menneskesyn menes at mennesket styres av fornuft, følelser, behov og evne til å ta valg. I skolesammenheng må alle disse elementene, altså hele mennesket, ivaretas for at læring skal få så gode rammebetingelser at læring kan skje. Fornuft

Følelser

Behov

Valg Figur 7 Et helhetlig menneskesyn

I en konfliktsituasjon vil fortellingene som partene kommuniserer, være forskjellige. Partene kan være enige om deler av hendelsen, men ikke alt. For at partene skal få komme fram med hele sin opplevelse i trygge omgivelser, trengs det gode kommunikasjonsverktøy. Og det er noe vi trenger hele livet, og som kan gi den gode følelsen av livsmestring. Nedenfor er kjernespørsmålene som blir brukt i en gjenopprettende samtale. Tilretteleggers rolle er å være en nøytral samtaleleder som stiller spørsmålene i tur og orden for at partene skal få kommunisert det de har på hjertet, og lytte til hverandres fortelling. » Snakk om fakta. Hva har skjedd? ∙ Begge personer forteller sin historie, en om gangen. Tips: Tenk nøye gjennom hvem som skal snakke først. Det kan være lurt at den personen som er mest følelsesmessig involvert i saken, begynner å snakke. ∙ For å korrigere eventuelle misforståelser og tydeliggjøre poeng, oppsummerer tilretteleggeren underveis det som partene forteller. ∙ Husk: Ikke spør HVORFOR. Det kan føles som angrep, og partene kan lett komme i forsvarsposisjon. Det er heller ikke alltid så enkelt å vite hvorfor ting skjer. ∙ Still mange klargjørende oppfølgingsspørsmål slik at partene får fram alle detaljer. ∙ Det kan bli nødvendig å hjelpe partene til å avgrense konflikten. ∙ Fokuser på det som partene er enige om. » Snakk om hvem som også er berørt av situasjonen. Hvem er berørt av hendelsen/situasjonen og hvordan? ∙ Erfaringen fra skolemeglingsskoler viser at flertallet av konflikter i skolen skjer i klasserom eller i friminutt, følgelig blir mange berørt av krangler og krenkelser. ∙ Få fram partenes syn på hvem andre enn de selv som er berørt av hendelsen/situasjonen, og hvordan de er berørt.

Del 1 Hva er sirkel?

Sirkel

» Snakk om følelser. Hvordan opplever du det som har skjedd? ∙ Konflikter og krenkelser handler om følelser, sinne og tristhet. Tilrettelegger må prøve å få partene til å snakke om følelser. ∙ Hvordan hadde du det da det skjedde? Kan du si litt om hvordan du har det nå? ∙ Prøv å få partene til å sette seg inn i den andres situasjon. «Hvis det var du som …» ∙ Unngå å fokusere på skyld. Partene kan si: Det var han/hun som begynte. ∙ Hva tenkte du da det skjedde? Hva tenker du nå om det som skjedde? » Snakk om behov. Hva trenger du for å få det bedre? Hva trenger du å gjøre for å ordne opp? ∙ Hvilke behov og ønsker har du for fremtiden? ∙ Hva skal til for at dette ikke skjer igjen? ∙ Hva er dere enige om? » Snakk om forslag til løsning. Hvordan ønsker du at denne situasjonen/konflikten skal bli løst? ∙ Hva vil du/dere foreslå? ∙ Tilretteleggeren oppsummerer ønskene. Hvis det kommer fram mange forslag, kan de skrives på tavle eller ark, og partene kan enes om hvilke punkter som er de viktigste.

ISBN 978-82-450-2043-4

,!7II2E5-acaede!

- en metode for relasjonsarbeid og godt læringsmiljø

Teksten blir støttet av illustrasjoner og autentiske intervjuer og caser. Bakerst i boka finnes det beskrivelser av en rekke øvelser som har tilknytning til teksten.

SIRKEL

Berit Follestad og Nina Wroldsen

SIRKEL

- en metode for relasjonsarbeid og godt læringsmiljø