Små og store (9788211005823) by Fagbokforlaget

Små og store Små og store er et temahefte med tekster og arbeidsoppgaver. Temaet i dette heftet er oppvekst, sosialisering og generasjoner.

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

Norsk som andrespråk på høyere nivå

Heftet er beregnet på voksne fremmedspråklige som allerede har grunnleggende norskkunnskaper, og som har ett eller flere av disse siktemålene:

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

• å utvide norskkunnskapene gjennom tekstlesing og oppgaveløsing • å avlegge Norsk språktest på høyere nivå (Bergenstesten) • å avlegge eksamen på trinn 3 eller 4 ved universitetenes trinndelte norskkurs, eller andre kurs som gir studiekompetanse

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-00582-3

,!7II2B1-aaficd!

Temahefte med oppgaver: Oppvekst, sosialisering og generasjoner

Norsk som andrespråk på høyere nivå Små og store

Dette heftet inngår i en serie på til sammen fem hefter som tar for seg ulike temaer. Temaene er: • helse • livsstil • kommunikasjon • oppvekst, sosialisering, generasjoner • kjærlighet og samliv, kjønnsroller

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

Temahefte med oppgaver: Oppvekst, sosialisering og generasjoner

Norsk som andrespråk på høyere nivå

Bokmål

1. utgave 2008 / 3. opplag 2016

ISBN: 978-82-11-00582-3

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©iStockphoto/williv

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Små og store er et temahefte med tekster og arbeidsoppgaver. Heftet inngår i en serie på til sammen fem hefter som tar for seg ulike temaer. Temaene er: – helse – livsstil – kommunikasjon – oppvekst, sosialisering, generasjoner – kjærlighet og samliv, kjønnsroller Temaheftene er beregnet på voksne fremmedspråklige som allerede har grunnleggende norskkunnskaper, og som har ett eller flere av disse siktemålene: – å utvide norskkunnskapene gjennom tekstlesing og oppgaveløsing – å avlegge Norsk språktest på høyere nivå (Bergenstesten) – å avlegge eksamen på trinn 3 eller 4 ved universitetenes trinndelte norskkurs eller andre kurs som gir studiekompetanse Temaene vi tar opp, er aktuelle innenfor enhver kulturell kontekst, men holdninger og praksis varierer. Det er vårt håp at lærestoffet vil oppleves som interessant og relevant, og at det dermed vil bidra til å skape engasjement, noe vi tror er en viktig faktor når en skal tilegne seg et nytt språk og åpne dørene inn til en ny kultur. Vi benytter i liten grad tekster som har til hensikt å presentere faktiske opplysninger om samfunnssystemet eller om ulike institusjoner. Intensjonen er at tekstene skal danne innfallsvinkler til å arbeide med ulike emner. I stedet for å fokusere på det generelle fokuserer vi på det spesielle, på virkelige eller fiktive menneskers liv og opplevelse av virkeligheten. Vi håper at dette skal kunne bidra til å åpne noen dører, i hvert fall “på gløtt”, slik at det vil være mulig å få en viss innsikt i hvilke tanker og holdninger som ligger til grunn for den virkeligheten du møter i Norge.

Vårt mål har vært å presentere varierte oppgavetyper. Derfor finner du både lukkede, halvåpne og åpne oppgaver. Det vil si at noen av oppgavene har fasitsvar, noen krever resonnement på grunnlag av gitt informasjon og noen at du presenterer egne synspunkter. Noen av oppgavene forutsetter språklig samhandling, mens andre egner seg for individuelt arbeid. Både de halvåpne og de åpne oppgavene har som intensjon å tilrettelegge for sosiale læringssituasjoner, kommunikativ praksis, diskusjoner og felles problemløsing. Tekstene og oppgavene er av varierende vanskelighetsgrad. En mulig framgangsmåte kan være å hoppe over, eventuelt utsette arbeidet med vanskelige oppgaver, og heller komme tilbake til dem på et senere tidspunkt. Det er ingen systematisk progresjon i heftene. Det betyr at du ikke trenger å lese tekstene eller løse oppgavene i kronologisk rekkefølge. Vi forutsetter at de som befinner seg på dette nivået, har basisgrammatikken inne. Derfor finner du ingen presentasjon av grammatiske aspekter. Det kan imidlertid være en god idé å ha en grammatikkbok for hånden når du bruker heftene. Noen av tekstene kan være språklig utfordrende og ha mye ukjent vokabular. Noen ord forklares i margen, men langt fra alle. Derfor anbefaler vi at du har en ordbok eller synonymordbok tilgjengelig. Bak i heftet finner du fasit eller løsningsforslag til en del av oppgavene. Dette gjør det enklere å arbeide med disse oppgavene på egen hånd. Oppgavene som har fasit eller løsningsforslag, er markert med følgende ikon: Vi håper du får glede av dette og de andre heftene i serien. Anne Margrethe Wessel

Tor Einar Sæther

INNHOLD

Del 1 1 2 3 4 5

Funny Arve Tellefsen Norsk barnelitteratur som har preget vår kultur Barn og arbeid Fortida er ikke hva den en gang var

Del 2 1 2 3 4 5

8 10 16 19 22

OPPDRAGELSE

Historien om Anders som ikke ville spise fisk Barneoppdragelse Barn og foreldre Utdrag fra Markus og Diana Omplantet

Del 3 1 2 3 4

OPPVEKST FØR OG NÅ

28 29 33 38 47

FERIE OG FRITID

Ferie Stilleste gutt på sovesal 1 Sangstemmen de ikke kan høre Stine (10) skal bokse i spansk proffstevne

50 54 57 61

Del 4 1 2 3 4 5

Skolen før og nå Disiplin Norske barn på skolebenken i Amerika Lek og læring Rett eller galt om utdanningssystemet i Norge?

Del 5 1 2 3 4 5

65 68 70 72 74

FRAMTIDSDRØMMER

– Jeg skal ha en leilighet i England, eie en Mini Cooper og spille PlayStation Sin egen lykkes smed 101 drømmer Savner frisk luft og brun saus Utdrag fra Beatles

Del 6 1 2 3 4 5

SKOLE

75 78 80 83 88

VOKSENLIV OG ALDERDOM

Evig ung? Å bli voksen Besteforeldrerollen Vil heller reise enn å rydde Den syvende far i huset

Fasit og løsningsforslag Stikkordsregister Litteratur og kilder Bildeliste

94 97 98 101 104

108 118 119 119

Del 1 OPPVEKST FØR OG NÅ 1 Funny å bli unnfanget – å bli gitt liv til umælende – som ikke kan snakke morula – trinn i fosterutvikling blastula – trinn i fosterutvikling

Tenk at jeg er født – hvor urimelig det er at jeg skulle bli født, jeg født i Oslo den attende oktober nittenhundreogniogtredve etter Kristus, på Vor Frues Hospital, jeg født som gutt, veiende 4100 gram, sunn og frisk, født medio oktober (visstnok på en onsdag) og altså unnfanget i januar bør det bli, at det ble jeg som ble født, jeg som ble unnfanget da, min sædcelle som fant veien fram og var først (eller den foretrukne om nå eggcellen, min eggcelle, hadde noe valg), det er da til den rene usannsynlighet grensende at det var jeg, nettopp jeg og ingen annen enn jeg det skulle nedlegges grunnstein for der og da, hvem kunne ant noe slikt januar 39? jeg Jan Erik Vold blindt umælende allerede i gang med å samle sine bokstaver og celledele seg gjennom morula og blastula til et froskevesen sprengende mot mavens labyrinter, altinnsugende, for så oktober s.å. være klar til å presse seg ut til menneske – har jeg forresten fortalt vi ble tatt med keisersnitt, min søster og jeg, februar 44 oktober 39, i soldrakt et bredt dobbeltarr nedover moderens mave, det var p.g.a. hennes smale bekkenparti, derav vår smukke hodeform (sies det) – at denne statistiske så godt som

umulighet, sjansene mindre enn én til en milliard, har gått bort og gjort virkelighet av seg: DET BLE MEG! – dette tenker jeg på i stunder det ikke faller helt greitt å være født, jeg strammer meg opp og tenker høyt: SORRY BRØDRE, DET BLE MEG JEG FÅR PRØVE Å GJØRE SÅ GODT JEG KAN Jan Erik Vold

Jan Erik Vold Jan Erik Vold ble født i Oslo i 1939 og er nå bosatt i Sverige. Han debuterte i 1965, og har siden den gang spilt en vesentlig rolle i det litterære liv i Norge. Gjennom sine dikt og avisartikler har han satt i gang en rekke debatter om litteratur og politikk. I 2000 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Oppgave 1 A

Skriftlig produksjon

Hva er tema i diktet Funny? Hva tror du forfatteren prøver å si med diktet? Skriv minst 350 ord.

Skriftlig produksjon

Jan Erik Vold funderer over hvor tilfeldig det er at han ble akkurat den han ble. Ofte er tilfeldigheter med på å avgjøre hvordan livet vil arte seg for den enkelte. Også når det gjelder historiske begivenheter kan tilfeldigheter ha avgjørende betydning. Skriv en tekst der du kommer med noen betraktninger omkring tilfeldighetenes betydning.

DEL 2 OPPDRAGELSE 1 Historien om Anders som ikke ville spise fisk 1. Anders han var kjernesunn, en liten gutt så god og rund. Huden hans var rød og frisk. Ved bordet spiste han sin fisk. Plutselig tok han til å skrike: “Den fisken kan jeg ikke like. Jeg vil ikke ha fisk, nei, ta vekk fisken i en fei!”

3. Og så kommer tredje dag. Da er Anders tynn og svak. Men han skifter ikke smak. Igjen begynner han å skrike: “Den fisken kan jeg ikke like. Jeg vil ikke ha fisk, nei, ta vekk fisken i en fei!”

2. Neste dag – som du ser her – han mye tynnere alt er. Igjen begynner han å skrike: “Den fisken kan jeg ikke like. Jeg vil ikke ha fisk, nei, ta vekk fisken i en fei!”

4. Den fjerde dagen var han blek, kroppen hans tynn som en strek. Ingen kunne Anders fø. Den femte dagen var han død.

Heinrich Hoffmann

Oppgave 1 Diskuter muntlig eller skriftlig Dette diktet er hentet fra Busteper (på tysk Der Struwwelpeter), som kom ut for første gang i Tyskland i 1845. Det var en ung lege fra Frankfurt, Heinrich Hoffmann, som skrev og tegnet boka for sin lille sønn. Siden den gang har denne boka vært en bestselger, selv om det alltid har vært uenighet blant pedagoger og litteraturkritikere om bokas innhold. Hva mener du om innholdet i dette diktet? Er det morsomt for barn? Grotesk? Kan et slikt dikt skape angst hos barn? Lærer det barn å spise maten sin? Diskuter!

2 Barneoppdragelse Til alle tider har barneoppdragelse vært et engasjerende diskusjonstema. Hvordan barn oppfattes og behandles, har variert. Denne artikkelen handler om dette. Den tar også opp hva enkelte fagfolk på området mener om barneoppdragelsen i dag.

Det har skjedd mye i barneoppdragelsen de siste hundre årene. For hundre år siden var reglene for oppførsel svært strenge. Barn skulle være pliktoppfyllende og lydige, og fra de var ganske små måtte de være med å forsørge familien. I rike familier hadde de ikke samme plikter som i arbeiderklassen, men heller ikke hos de rike kunne barna gjøre som de ville. Blant annet var det ikke vanlig at barn fikk lov til å snakke under måltidene, og de kunne bli straffet strengt hvis de ikke gjorde som foreldrene sa. Utover på 1930-tallet begynte fagfolk å bli opptatt av barndommen som avgjørende for hvordan menneskene ble som voksne, og man begynte å se på barn som små personer med egne rettigheter. I 1972 ble det forbudt å slå barn i Norge. Gjennom hele 70-tallet endret holdningene til barneoppdragelse seg. Barna ble mer hørt enn tidligere, og de fikk være med å bestemme mer. I stedet for at barna bare måtte gjøre det foreldrene ga dem beskjed om, ble det mer rom for barna til å forhandle. Det nyttet ikke lenger å kommandere barna. Nå kunne barn stille spørsmålet: “Hvorfor det?”. I dag sies det at barn er eksperter på å forhandle. Dagens debatt omfatter ulike og dels motstridende syn på barn og barneoppdragelse. Noen fagfolk trekker fram selvrespekt som det aller viktigste vi kan gi barna våre. Barneoppdragelsen bør til en viss grad foregå på barnas premisser. Foreldre må forsøke å leve seg inn i barnas virkelighet og se verden med barnas øyne. For å få til dette må foreldrene være empatiske. Empati eller innlevelse kan defineres som det motsatte av ironi. Derfor er det et problem at bruk av ironi brer om seg i menneskelige relasjoner. I den ironiske familien blir alvoret ofte fleipet bort. Det kan føre til at barna lar være å dele tanker og opplevelser med foreldrene. Isteden lukker de seg, og hvis barnet først er blitt innelukket, er det ofte slik at toget er gått for å ha et nært og åpent forhold. Like fullt er det viktig å ikke gå for langt i innlevelsen. Det må også settes grenser, og de voksne må kunne bestemme hvor skapet skal stå. På slutten av 1990-tallet ble det kastet en brannfakkel inn i debatten om hvordan god barneoppdragelse skal være. Det ble hevdet at dagens foreldre rett og slett ikke er “dårlige nok”. Foreldre fokuserer for mye 30

på barnas behov, men slik gjør man barna en bjørnetjeneste. Det fører til at barna blir uselvstendige og ute av stand til å høste av egne erfaringer. Istedenfor å drukne barna i omsorg bør foreldre tørre å være “litt dårlige”. Barn bør få mulighet til å snuble uten å krasje. Slik lærer de å ta konsekvensene av sine egne handlinger. Foreldrene må heller ikke være redde for å opptre som voksne. Det gjør ingenting om avkommet himler med øynene og synes foreldrene har gått ut på dato. Så lenge foreldrene er tydelige og forutsigbare, vil barna vokse opp som trygge individer. Mange av dagens foreldre har problemer med å si nei. En del eksperter ser på dette som et stort problem i moderne barneoppdragelse. Grunnen til at moderne foreldre har vanskelig for å nekte barna sine noe, kan være at de ikke trives med å ha makt over egne barn. Imidlertid er det de voksne som har lengst erfaring, og det forplikter. Foreldre må dele denne innsikten med sine barn. Andre mener moderne foreldre først og fremst må tørre å stole på seg selv og sin egen dømmekraft, og at dette er viktigere enn alle ekspertrådene. Man kan ikke lære å bli en god mor eller far ved å gå på kurs. Dette lærer man gjennom det daglige samspillet i familien, og det er en livslang prosess.

“Om drømmeforeldre: De kan sette grenser, men de kan tøye dem. De skal være snille og gi deg mat og klær. De må sette grenser for at barna skal høre på foreldrene sine, og hvis de setter grenser, så må de holde dem.” Kim, 15 år (Kjære en eller annen …)

Oppgave 2 A

Ord og uttrykk

Forklar eller kommenter de understrekete uttrykkene i teksten. Bruk dem i nye setninger.

B 1 2

Diskuter muntlig eller skriftlig Gi en punktvis oversikt over hvilke syn på barneoppdragelse som kommer fram i teksten. Diskuter noen av synspunktene. Det er stor variasjon i hva barn får lov til og ikke får lov til. Noen forbud bygger på vaneforestillinger som ofte viser seg å ikke stemme, 31

Visste du at i Norge er “lørdagsgodt” et begrep. Lørdag

3 •

ettermiddag, gjerne til barne-TV, får barna lov til å kose seg med godterier. Mange barn får ikke spise godterier ellers i uka.

• • • • • •

mens andre har en saklig begrunnelse. Fortell om hva som var akseptert, og hva som ikke var akseptert å gjøre for barn i din oppvekst, og fortell hvilke begrunnelser som ble gitt. Hvilke påbud/forbud synes du hadde en saklig begrunnelse, og hvilke hadde det ikke? Diskuter. Diskuter punktene. Det er greit at foreldre og besteforeldre legger ut bilder av barn og barnebarn på sosiale medier. Foreldre bør sette seg inn i barnas sosiale liv på nettet. Barnas liv på nettet er barnas privatsfære. Foreldre bør sette klare grenser for bruk av internett, data- og TV-spill. Diskuter ulike former for digital mobbing. En venn har fått nytt profilbilde på Facebook. Du synes ikke det er et godt bilde av henne. Vil du likevel trykke “liker”? En venn har lagt ut bilder av deg på bloggen sin uten å spørre deg. Hva synes du om det?

Diskusjon eller rollespill

Bruk disse dilemmaene som utgangspunkt for diskusjon eller rollespill. 1 Ditt tenåringsbarn vil feire sin 16-årsdag og ønsker å ha en fest hjemme. Helst ser han/hun at foreldrene ikke er hjemme den kvelden. Dette er du svært skeptisk til. Hva gjør du? 2 Du skal for første gang se din 7 år gamle sønn eller lillebror spille fotballkamp for første gang. Under kampen ser du at sønnen din er en av de dårligste på laget. Laget hans taper 2–15. Etter kampen er han veldig spent på hva du synes om prestasjonene hans. Hva sier du? 3 Det er fint vær, og du sitter ute på terrassen. Der blir du vitne til at naboens sønn svarer sin far frekt, med det resultat at faren slår sin sønn i ansiktet. Hva gjør du? 4 Datteren din på 15 år spør deg om hun kan få ligge over hos 5

kjæresten som er 18. Hva gjør du? I Norge er det forbudt å selge alkohol til personer under 18 år. Men det drikkes alkohol på ungdomsfester. Din datter skal på fest og spør om hun kan få ta med seg noen flasker øl. Hva svarer du?

Små og store Små og store er et temahefte med tekster og arbeidsoppgaver. Temaet i dette heftet er oppvekst, sosialisering og generasjoner.

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

Norsk som andrespråk på høyere nivå

Heftet er beregnet på voksne fremmedspråklige som allerede har grunnleggende norskkunnskaper, og som har ett eller flere av disse siktemålene:

Anne Margrethe Wessel og Tor Einar Sæther

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-00582-3

,!7II2B1-aaficd!

Temahefte med oppgaver: Oppvekst, sosialisering og generasjoner

Norsk som andrespråk på høyere nivå Små og store