Snu metoden utdrag by Fagbokforlaget

Erling Roland

Når atferdsvanskene er kollektive, kreves det en metode som er effektiv og solid. Snu-metoden er det. I denne boka reiser vi til Vågen skole, en fiktiv skole. Vi møter elever, lærere, foreldre, skoleledere og lokalsamfunnet. Det holder på å gå galt. Heldigvis søker skolen hjelp.

www.fagbokforlaget.no

SNU-METODEN mot kollektive atferdsvansker

Erling Roland er en av Norges fremste eksperter på mobbing i skolen. Han er professor i pedagogisk psykologi og arbeider ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Hans fagområde er mobbing, andre atferdsvansker og klasseledelse. Han har skrevet flere bøker innenfor disse områdene med bakgrunn i forskning og erfaring fra skolen. Roland er utdannet lærer og har doktorgrad i pedagogikk.

Snu-metoden er en framgangsmåte for å endre klasser eller grupper med elever med alvorlige, kollektive atferdsvansker. Dette kan være mobbing av medelever, trakassering av lærere eller begge deler på en gang.

SNU-METODEN Erling Roland

Det skal ikke skje, men det kan skje hvor som helst. Denne gangen skjedde det ved Vågen skole.

mot kollektive atferdsvansker

SNU-METODEN MOT KOLLEKTIVE ATFERDSVANSKER

Erling Roland

SNU-METODEN MOT KOLLEKTIVE ATFERDSVANSKER

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

PROLOG Så langt tilbake som tidlig i 1990 årene, i forarbeidet til boka Elevkollektivet (1995/2003), ble jeg interessert i det store potensialet som kunne ligge i en «God start» for nye grupper og klasser. Tankegangen var enkel: Når gruppa er ny, er mulighetene mange. Begrepet «sosialt vakuum» ble til (Roland, 1995/2003), i bunn og grunn som en kontrast til et av kjernebegrepene i sosiologien: sosial struktur. Når en gruppe skal etablere seg, er det underskudd på sosial struktur, altså et tilnærmet sosialt vakuum. Men dette vakuumet blir meget hurtig fylt av relasjoner, roller og normer. På godt og vondt. Idéen kom om å fylle vakuumet med gode relasjoner, roller og normer helt i starten av skoleåret. «En god start» ble prøvd ut i Sandnes kommune, i 40 førsteklasser, og sammenliknet med kontrollklasser. Resultatene var overbevisende (Roland, 1999). Virkemiddelet for å oppnå en god start var autoritativ klasseledelse, et nytt prinsipp den gang (Roland, 1995/2003). Senter for atferdsforskning (SAF) gjennomførte mange liknende «God start»-prosjekter i skoleverket. Senteret skiftet senere navn til «Læringsmiljøsenteret» og er fortsatt min arbeidsplass. Tankespranget fra «God start» til en snuoperasjon var ikke så stort. Dersom det sosiale vakuumet i nye grupper gir et potensial til å bygge konstruktive strukturer, da må det være mulig snu destruktive strukturer, nettopp ved å skape – eller «indusere» – et sosialt vakuum, for så å bygge noe nytt. Og ganske raskt kom idéen til det som etter hvert fikk navnet «Snu-metoden» overfor krevende klasser (Bakken & Roland, 2015; Roland, 2015a, b, c; Vaaland, 2007). En krevende klasse preges av at læreren har tapt sin autoritet til et destruktivt elevkollektiv. Et viktig spor i utviklingen av Snu-metoden var et doktorgradsprosjekt om disiplinproblemer som min kollega Grete Vaaland arbeidet med, og som jeg veiledet. Et delprosjekt var å undersøke hvordan erfarne veiledere bisto skoler om krevende klasser (Vaaland, 2016). Det manglet heller ikke på henvendelser fra skoleverket til SAF om bistand. Jeg arbeidet sammen med min dyktige kollega Svein Størksen i noen utfordrende saker. Ganske tidlig fikk jeg også gleden

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

av å samarbeide med PP-rådgiver Bente Bakken ved Rana PPT, som gjorde det meste av det praktiske arbeidet (Bakken & Roland, 2015). Parallelt med denne veiledningen i skolen om krevende klasser var det minst like mange saker om mobbing samt en omfattende forskning. Forskningen har vist en ganske sterk sammenheng mellom dysfunksjonelle klasser og mobbing (Roland & Galloway, 2002), og svært mange av de sakene jeg selv har veiledet, har hatt denne kombinasjonen. Et markant fellestrekk er at den destruktive atferden oftest er kollektiv. Kunne det finnes en særegen dynamikk i kollektive atferdsproblemer som skiller denne formen fra individuelle problemer? Ja, med stor sikkerhet er det faktisk slik. En viktig forskjell er at den som begår negativ atferd alene, nesten sikkert har større personlige problemer enn gjennomsnittet i flokken som gjør det sammen. Men inne i flokken et sted finnes det særdeles viktige personer som driver den destruktive atferden fram, samt medløperne, publikum, og selvsagt de som rammes av negative, kollektive handlinger. Gradvis vokste det fram en teori om fellestrekk mellom krevende klasser og mobbing, der kjernen er kollektive, destruktive strukturer og prosesser som rammer en annen (Roland, 2014; 2015a, b, c). I krevende klasser rammes læreren, og ved mobbing går det ut over en medelev. Dersom det er sterke likhetstrekk mellom krevende klasser og mobbing, der fellestrekkene er kalt kollektive atferdsvansker, da må det kanskje også være fellestrekk og mulige synergier mellom metoder for å «snu» slike problemer. En standardmetode overfor dem som mobber, kalles «stopp-samtaler» eller «konfronterende samtaler» (Roland, 2014), som har visse likhetstrekk med Snu-metoden i krevende klasser. Det har vist seg vellykket å kombinere «Snu-metoden» og «stopp-samtalene» når problemet består av både disiplinproblemer og mobbing. En annen erfaring er at kombinasjonen fungerer meget bra også når saken i hovedsak er mobbing eller i hovedsak er disiplinproblemer. Snu-metoden er altså videreutviklet ved en fusjon med «stopp-samtalene», men også på andre måter. To viktige forsterkninger er den ikke-anonyme spørreundersøkelsen «Spekter» til elevene og gjenopprettende tiltak overfor enkeltpersoner og relasjoner. Denne boka beskriver Snu-metoden overfor kollektive atferdsvansker gjennom gjenfortelling av en meget krevende sak:

Vågen skole, et sted i Nord-Norge, danner rammen for analysen av to hovedformer for kollektive atferdsvansker, tunge disiplinproblemer og grov mobbing, som foregår i klasse 9A. Siste del av boka beskriver og begrunner en utvidet «Snu-metode» mot den destruktive kollektive atferden. Saken er en sann historie, men noen personer, hendelser og steder er beskrevet noe annerledes enn virkeligheten av hensyn til anonymitet. Boka har tre deler. I starten blir vi kjent med Katrine Ulvdal, som blir mobbet på en grov og subtil måte av tre jenter i klassen med god hjelp av noen gutter. De samme guttene og jentene har full kontroll i klassen og driver lærerne til fortvilelse. Og da er det ingen som kan beskytte Katrine og et par gutter som også utsettes for mobbing. Vi har altså ikke bare med to former for kollektive atferdsproblemer, mobbing og disiplinproblemer, men en integrert form. Så går boka i del II over i en mer analytisk form, der vi ser etter kreftene bak slike angrep på medelever og lærere. Først blir det en tekstblokk med psykologi, der vi leter etter drivkrefter i personen. Dernest kommer sosialpsykologien – de kollektive mekanismene som aktiverer og opprettholder problemene. De to hovedformene for kollektive atferdsproblemer, mobbing og disiplinproblemer, framstilles så hver for seg og deretter som et sammenvevd kollektivt atferdsproblem. Del III i boka beskriver den utvidede Snu-metoden. Dernest følger hva som faktisk ble gjort; selve snuoperasjonen og rehabiliterende tiltak. Hommersåk, desember 2017 Erling Roland

Prolog

INNHOLD Del I VÅGEN SKOLE .................................................................................................................................................................................................11 1 KATRINE ULVDAL .........................................................................................................................13 2 BASSENGET ....................................................................................................................................15 3 VI DRAR DIT ...................................................................................................................................17 4 KLASSE 9A .....................................................................................................................................19

Del II KOLLEKTIVE ATFERDSVANSKER...................................................................................................................................................27 5 AGGRESSIVITETSPROFILER ...................................................................................................29 Aggressivitet og aggresjon ........................................................................................................................................... 30 Reaktiv aggressivitet og aggresjon ............................................................................................................................. 31 Proaktiv aggressivitet og aggresjon ........................................................................................................................... 37 6 FRA SOSIALT VAKUUM TIL DESTRUKTIVT ELEVKOLLEKTIV .....................................41 Sosialt vakuum ................................................................................................................................................................. 41 Mye er nytt ........................................................................................................................................................................ 41 Første time ........................................................................................................................................................................ 45 7 MOBBING .........................................................................................................................................51 Røttene ............................................................................................................................................................................... 52 Mobbingens psykologi .................................................................................................................................................... 53 Avdekking .......................................................................................................................................................................... 55 Tiltak ................................................................................................................................................................................... 56 Sammenheng mellom avdekking og tiltak ................................................................................................................. 58 8 KOLLEKTIVE DISIPLINPROBLEMER .....................................................................................61 «Vertikale» problemer .................................................................................................................................................... 67 Kollektive disiplinproblemer ......................................................................................................................................... 68 Asymmetrisk kommunikasjon ...................................................................................................................................... 70

Demping ............................................................................................................................................................................. 75 Konfrontering .................................................................................................................................................................... 76 Flere kort ........................................................................................................................................................................... 78 9 KOLLEKTIVE ATFERDSVANSKER ...........................................................................................79 Drivkreftene ...................................................................................................................................................................... 80 Subkulturen ....................................................................................................................................................................... 86 Nøytralisering av hemninger ......................................................................................................................................... 88 Koplingen ........................................................................................................................................................................... 90 Den maktbyggende funksjonen .................................................................................................................................... 91 10 KOLLEKTIV RESISTENS MOT ENDRING ...........................................................................93 Individuell resistens ........................................................................................................................................................ 93 Kollektiv resistens ........................................................................................................................................................... 94

DEL III SNUOPERASJONEN...................................................................................................................................................................................97 11 FASENE ..........................................................................................................................................99 Fase 1 Organisering .................................................................................................................................................. 99 Fase 2 Kartlegging ..................................................................................................................................................104 Fase 3 Kompetansebygging ..................................................................................................................................112 12 SYNERGISKE TILTAK ............................................................................................................ 115 Serietiltak ........................................................................................................................................................................115 Simultane tiltak ..............................................................................................................................................................116 Serietiltak og simultane tiltak ....................................................................................................................................117 13 MILJØPATRULJEN ................................................................................................................. 119 Heimevernshytta ...........................................................................................................................................................120 Seminar ............................................................................................................................................................................121 Trening ..............................................................................................................................................................................123 Kvelden .............................................................................................................................................................................124 Oppgavene .......................................................................................................................................................................124 14 SNUDAGEN ................................................................................................................................ 129 Snudagen i 9A .................................................................................................................................................................129

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

15 GJENOPPBYGGING ................................................................................................................ 145 Den som ble mobbet ......................................................................................................................................................146 Relasjonell gjenoppbygging ........................................................................................................................................147 Elevkollektivet ................................................................................................................................................................151 Foreldrekollektivet ........................................................................................................................................................153 ETTERORD ............................................................................................................................................ 155 REFERANSER ...................................................................................................................................... 157 STIKKORDREGISTER ......................................................................................................................... 161

Del I VÅGEN SKOLE I en kommune i Nord-Norge på en 1.–10.-skole hender noe alvorlig og vi blir bedt om assistanse. Kommunen er geografisk ganske stor og vakker, slik naturen er i nord. Skolen er ikke annerledes enn andre skoler, men det var altså her det skjedde. Og det tok ikke lang tid å forstå at bak hendelsen lå det mye mer.

1 KATRINE ULVDAL Denne kvelden tidlig i november, etter foreldremøtet i 9A på Vågen skole, kjørte Geir Ulvdal oppover den drøyt en mil lange, østgående og jevnt stigende fjelldalen. Der dalen møter et stort fjellplatå, og der elva renner ut fra innsjøen, bodde familien i et stort, restaurert våningshus fra midten av 1800-tallet. Geir gikk inn på kjøkkenet, der hans kone Elisabeth satt ved spisebordet som var dekket til kveldsmat. Katrine, deres eneste barn og nå 15 år, var på rommet sitt i andre etasje. Geir fortalte om formøtet med kontaktlæreren Roald Koppang og det kaotiske foreldremøtet som etterfulgte. Geir så trist ut. – Det ser altså ikke bra ut for Katrine. Roald er helt sikker på at hun blir alvorlig mobbet i det skjulte av noen jenter i klassen.

Elisabeth, som også var lærer på skolen til Katrine og altså kollega med Roald, reise seg straks og gikk opp trappa til datterens rom. Katrine lå i senga og leste i en bok. Elisabeth satte seg på sengekanten og strøk datteren over det mørke håret. – Har du det bra, Katrine?

Katrine smilte og nikket. Moren satt en stund og så på henne mens Katrine leste videre. Kunne det stemme at Katrine var utsatt for grov mobbing? Moren bestemte seg for å ikke spørre. Ikke nå. De ønsket hverandre god natt. Katrine slokket lyset, og de indre bildene av 9A begynte straks å tre fram, som vanlig. At Evy – hennes aller beste venninne gjennom hele barneskolen – kunne være med på dette, såret henne aller mest. De to hadde jo hatt så mye sammen, her på garden og hjemme hos Evy. Hun likte Evys foreldre veldig godt også, særlig moren Ann Morgan, som Evy liknet på en prikk. Både Evy og moren hadde helt sort hår og var litt mørke i fargene ellers, sikkert fordi Ann opprinnelig var fra USA, fra sørstatene et sted. Katrine husket godt hva Ann – med sin svake

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

amerikanske aksent – hadde sagt til dem for omkring to år siden, rett før det begynte å rakne mellom Katrine og Evy: – Dere er begge heldige som har fått alt. Flott utseende – dere er jo faktisk veldig like – og med en svært god forstand i tillegg. Ikke misbruk populariteten, og bruk evnene til noe konstruktivt.

Kanskje Ann kunne spå? I hvert fall merket Katrine at utseendet hennes nå var blitt et kjempeproblem. Stadig kommenterte guttene kroppen hennes, men aldri på den morsomme eller hyggelige måten nå mer. Og Evy var på et eller annet vis blitt med på mobbingen, men hun var ikke den verste. Likevel; det var dette som såret mest, at Evy var med på det. Den ekleste var likevel Annette. Lærerne hadde av en eller annen grunn ofte plassert Katrine og Annette ved siden av hverandre i klassen, helt til skolen hadde funnet ut at elevene selv skulle få velge hvem de ville sitte sammen med. Katrine hadde ofte hjulpet Annette, særlig i matte og naturfag. Stadig pratet Annette med lærerne etter timen når de andre gikk ut. Særlig snakket hun mye med den nye unge læreren Miriam Meyer, den andre av de to kontaktlærerne. Annette hadde kule klær, og stadig nye toner og striper i det blonde håret. Moren var jo frisør nede i sentrum. Susanne var blant de flinkeste i klassen og hadde også vært en ganske god venninne, men Katrine hadde aldri stolt helt på henne, slik det også var med Annette. Rødhårete Susanne var blitt litt tynn i det siste. Ikke mye, men likevel var det noe som plaget henne, det hadde Katrine lagt merke til når de var i garderoben og i dusjen. Og dette var en av de virkelig ubehagelige tingene – garderoben og dusjen. Annette hadde tatt bilder av henne og vist dem til Kris og Petter, de tøffeste guttene i klassen, det hadde de to guttene smilende fortalt henne. Og kanskje hadde flere sett dem også. Hun ventet bare på at bildene havnet på nettet, noe Annette hadde truet med.

2 BASSENGET Vågen skole er en ganske stor 1.–10.-skole med to paralleller. En bred og ærverdig trapp leder opp til inngangspartiet på den gule hovedbygningen. Administrasjonen, personalrommet og klasserommene holder til i andre etasje. I begge ytterkanter av hovedbygningen er det et gult murbygg i én etasje, vinkelrett på hovedbygningen, men ikke bundet sammen med den. De tre bygningene danner altså en hestesko rundt skolegården, som for en stor del er dekket med asfalt og har lekeapparater og fotballmål. De eldste elevene, trinn 6–10, har sine klasserom i den høyre armen av hesteskoen. Katrine satt nær døra i klasserommet til 9A. Når hun så tvers over rommet og ut av vinduene, kunne hun skimte det nye, store gymanlegget, som lå omtrent hundre meter fra skolen i retning Vågen sentrum. Mellom skolen og gymbygget var det et tett skogholt, som for Katrine liknet dunkle skikkelser i det nordnorske morgenmørket. Det var andre time og engelsk. Hun så på klokka og gruet seg til neste time. Når Katrine skulle ha gym, måtte hun gå på stien gjennom den tette skogen. Der var det aldri inspeksjon, og det var her de holdt til i friminuttet; de kuleste guttene og jentene på skolen. De var minst ti stykker, noen ganger flere. De kule i 9A var kanskje de kuleste av dem alle. Evy, den tidligere bestevenninnen, var der også av og til. Selve gymtimen, som var felles for jentene og guttene i 9A, fungerte greit. De hadde Tom Riis som lærer. Han var veldig høy, og ingen våget å tulle med ham. Det var også Tom Riis som fant Katrine alene i jentegarderoben, da det ble satt i gang søk etter fjerde time, siden ingen hadde sett henne i matfriminuttet, og siden hun uteble fra fjerde time. Samme ettermiddag laget lokalradioen ved journalist Karl Bjørk – faren til Kris – en sak på episoden, og lokalavisa fulgte opp dagen etter. Lokalradioen tok saken videre de neste dagene og fikk uttalelser fra elever og foreldre om tidligere saker og om forholdene generelt på skolen, som ble framstilt som svært negative.

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Hvem overgriperne var, kunne Katrine etterpå ikke svare på annet enn at de hadde vært store, og at de hadde noen slags masker. Hun hadde ventet til de andre jentene var gått ut av garderoben, som vanlig nå de siste ukene, før hun skulle til å gå. Da kom de og trakk henne til kanten av svømmebassenget, der de kledte henne naken, tok på henne og hev henne uti. Så tok en av dem bilder eller film med en mobiltelefon. Politiet hadde neste dag samtaler med en rekke elever, foresatte og ansatte på skolen og undersøkte en rekke telefoner, men foreløpig klarte de ikke å kartlegge hvem som var til stede. Lensmannen uttalte imidlertid til lokalavisa at politiet prioriterte saken, og at etterforskingen skulle fortsette.

3 VI DRAR DIT Skolesjef Brit Karin Lunden ringte meg sent om kvelden den 7. november. Det hadde dagen før vært en meget alvorlig voldsepisode på Vågen skole. Kunne vi komme? Noen få dager senere – en søndag ettermiddag – satt jeg sammen med min kollega på flyet nordover. Skolesjefens sekretær hentet oss på flyplassen utenfor regionsenteret og kjørte oss i kveldsmørket tre mil i nordlig retning over et langstrakt fjellparti til nabokommunen, et sted i Nord-Norge. På vei ned fra fjellpartiet kunne vi skimte havet til venstre og lysene fra Vågen sentrum. Vi ble kjørt til hotellet, som lå der hovedgata langs elva går over i det store kaianlegget. Mindre enn hundre meter lenger ute langs kaia lå stedets absolutt største arbeidsplass, et kombinert fiskemottak og foredlingsanlegg. Langs dypvannskaia var det båter fortøyd, blant annet store trålere fra Norge og utlandet. Særlig var det ofte russiske trålere der. De kuleste elevene på Vågen skole, både gutter og jenter, hang ofte sammen med menn fra trålerne, det gjaldt også noen elever fra 9A, skulle det vise seg. Hotellet var bygd for omkring tretti år siden, og i alle år hadde de fleste gjestene hatt et eller annet å gjøre med fiskeriindustrien. Ved halv åttetiden søndag kveld traff vi skolesjef Lunden i hotellets resepsjon. Hun var en lyshåret, velkledt dame på omkring 35 år. Avtalen var å spise middag sammen. Under middagen på hotellet utdypet hun problemene og ga detaljer om det som hadde utløst kontakten til oss, nemlig en meget grov voldsepisode på skolen. Videre fikk vi vite at hun på fredag morgen – altså for to dager siden – hadde bedt rektor Bakken om å levere henne sin oppsigelse. Denne anmodningen hadde hun gitt rektor med bakgrunn i grundige samtaler med ordfører og rådmann. Den siste voldsepisoden hadde utløst anmodningen, men problemene rundt rektor hadde vært synlige ganske lenge, fortalte hun, og de hadde forverret seg gradvis. Bakken hadde imidlertid ikke etterkommet hennes ønske, foreløpig.

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Hun hadde tatt med seg noen utgaver av lokalavisa. I lørdagsavisa var det mye stoff om voldssaken, blant annet et intervju med henne selv der vi så navnene våre. Skolesjefen uttalte der at hun personlig hadde tilkalt to eksperter for å gjøre alt som var mulig. FAU-lederen Ann Morgan Lied, mor til Evy i 9A, var også intervjuet. Før vi gikk fra hverandre, avtalte vi å møtes tidlig neste dag på Vågen skole.

4 KLASSE 9A Dagen etter startet med et møte med skolesjefen og rektor Bakken på rektors kontor. Miriam Meyer og Roald Koppang, de to kontaktlærerne i 9A og vi var til stede. Vi fikk en orientering fra kontaktlærerne om klassen, og vi studerte klassekartet. At det var spenninger og mistro mellom de to kontaktlærerne, var lett å merke. Formiddagen videre brukte til å gjøre oss kjent på skolen, med rektor som guide. Etter storefri, noen minutter før det ringte inn til fjerde time, gikk jeg ned trappa fra personalrommet, ut hoveddøra og skrådde til høyre over skoleplassen mot midtpartiet av ungdomsskolefløyen, der inngangsdøra var. Inne tok jeg til venstre og så en gutt sitte på golvet inntil kortveggen innerst i gangen. Han så på mobilskjermen. Jeg hilste på gutten, og han reiste seg opp. Han var omkring 1.70 høy og tynn. Det svarte håret rammet inn et smalt, nervøst ansikt. Jeg kjente ham igjen fra klassebildet til 9A og fra rektors omtale av de samiske guttene. Det var Ulf Thorsen, som de ifølge rektor kalte «Ulven», siden han var så «farlig». Jeg hadde lyst til å få kontakt med ham og spurte hvor 9A hadde sitt klasserom, selv om jeg visste hvor det var. Han svarte høflig og virket glad for å kunne hjelpe. Jeg hadde fått en nøkkel av rektor og låste opp døra. Klasserommet til 9A var rektangulært, og det var gul farge på veggene og i taket. Golvet var brun linoleum. Kateteret sto på en liten plattform, og på veggen bak var det en grønn tavle. Sett fra tavla var rekka med storrutede vinduer til høyre. Seks grupperinger av to bord og fire stoler utgjorde strukturen, altså fire elever i hver gruppe. Fire av disse grupperingene var plassert i hjørnene av rommet, mens to grupper var i midtfeltet. Så ringte det inn til fjerde time. Jeg fant meg en ledig stol bakerst og satte meg til å vente. De første elevene som kom, var Katrine, «Ulven» og to andre elever; en gutt og en jente. Katrine kjente jeg også lett igjen fra klassebildet. De så på meg, og jeg nikket til dem. De satte seg sammen rundt gruppebordet

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

nær døra. Katrine var altså i stand til å gå på skolen så kort tid etter den sterkt nedverdigende hendelsen, som nå var kjent for alle. Katrine og foreldrene hadde blitt tatt godt vare på etter voldsepisoden av fastlegen. Hun hadde fått tilbud om hjemmeundervisning, men ønsket å gå på skolen som vanlig.

Jeg tenkte, der jeg nå satt bakerst i klasserommet og så henne for første gang, at særlig de kule, de som mobbet henne, ville utnytte hendelsen i bassenget. I alle fall om de hadde god samvittighet og ingenting å skjule. Roald Koppang kom inn. Han var kledd i svart skinnjakke, brun høyhalset genser og dongeri. Vi nikket til hverandre, men jeg så at han var nervøs. Han satte seg på en stol bak kateteret. Da de neste elevene kom, reiste han seg og sto med hendene bak ryggen ved siden av kateteret. De siste som kom, var nok de to kuleste jentene; Evy Morgan Lied og den litt tynne Susanne Beck, sammen med Petter Moen og «sjefen» Kris Bjørk med den svære Brian Ulriksen og den tungt sminkede Annette Mork på slep. Jeg hadde pugget klassekartet og kjente dem lett igjen. De pratet støyende da de kom inn. Kris så i min retning, stanset, snudde seg halvveis mot Roald, pekte på meg og sa høyt: – Hvem er han?

Roald ble tydelig enda mer nervøs. Han nølte akkurat det lille sekundet for lenge. Så sa han – henvendt til meg – at jeg kanskje kunne presentere meg selv. Nå var det viktig å ikke overta for Roald. Jeg reiste meg og ventet til Kris, Petter, Evy og Susanne hadde satt seg ved gruppebordet bakerst ved vindusrekka. Annette og Brian dumpet ned på den gruppa i midtfeltet som sto nær hjørnegruppa bakerst, der Kris og de andre hadde satt seg. Så presenterte jeg meg ved navn og sa uten begrunnelse, at jeg ønsket å bli bedre kjent med klassen. Mens jeg sa dette, gikk jeg noen få skritt – varsomt – i retning gruppa. Der, på to-tre meters avstand, ventet jeg et par sekunder og snudde meg mot klassen. – Jeg ser fram til å være sammen med dere resten av dagen.

Så gikk jeg tilbake til min stol. Koppang rettet seg opp. – Ja, da kan dere ta fram bøkene.

Alle lærere kjenner lydene: skraping fra stoler, lave og høyere stemmer, små smell når bøker treffer pultflater. Roald trakk ned et lerret, startet den velbrukte PC-en og viste et kart over Middelhavsområdet. – Oppgaven er, som dere vet, å lage et lite foredrag om et av landene som ligger ved Middelhavet. Gruppene velger selv hvilket land. I neste time skal gruppene legge fram for resten av klassen, cirka fem minutter på hver gruppe.

Han fordelte en PC til hver gruppe og ba dem bruke PowerPoint i presentasjonen. PC-ene ble startet, og noen av elevene begynte å bla i læreboka, mens andre pratet med hverandre. – Læreboka har ikke noe skikkelig kart over området, bare over det indre Middelhavet.

Det var Vegar Nilsen på gruppa bakerst i venstre hjørne – altså nær meg – som høflig sa dette. Roald ble usikker. – Ja, hva gjør vi da, vi har jo ikke nett på PC-ene?

Så fikk han en idé. – Kunne du, Vegar, gå til biblioteket og hente fem atlaser? Og mens vi venter, kan dere begynne å lese om middelhavslandene imens, fra side 61.

Biblioteket lå i hovedbygningen, i andre etasje nær personalrommet, og det skulle ikke ta mange minuttene før Vegar Nilsen var tilbake med atlasene. I mellomtiden leste noen om middelhavslandene, slik Roald hadde sagt. Men de kule på gruppa bakerst ved vinduet gjorde ikke det. Heller ikke gruppa der Brian og Annette var, viste interesse for middelhavslandene.

4 Klasse 9A

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

Brian reiste seg, tok med seg stolen og gikk bort til de kule. Brian var stor, nesten unaturlig høy og kraftig til å være en gutt i niende klasse. Han var også litt overvektig. Ansiktet var rundt og flatt med et litt barnslig uttrykk. Håret var stritt, lyst og kortklippet. Han satte seg litt i utkanten av gruppa og dyttet borti Susanne, som dyttet tilbake. Rødhårete Susanne var kul, men så tynn at hun ikke så helt frisk ut. Susanne og de andre på gruppa pratet sammen, men ikke med Brian. Brian satt og vippet på stolen. Jeg tenkte på rapporten fra PPT om Brian, som jeg hadde memorert i forkant: Av denne gikk det fram at Brian kom i kontakt med PPT tidlig i første klasse. Han hadde ikke gått i barnehage, og det var ingen opplysninger fra førskolealderen. Saksbehandleren var en PPT-rådgiver, som hadde sluttet tre år senere. Denne saksbehandleren hadde i starten hatt to samtaler med mor, som var eneforsørger til Brian og en fire år eldre bror. Ekteskapet hadde tatt slutt to år tidligere, altså når Brian var i fireårsalderen, blant annet som en følge av fars høye misbruk av alkohol og fysisk vold mot mor og begge guttene. Det var ingen kontakt med far, som hadde flyttet til en annen landsdel. De hadde bodd i et av byggefeltene, men hadde flyttet til en liten kommunal leilighet i sentrum da ekteskapet tok slutt. Mor var på dette tidspunktet – da Brian gikk i første klasse – sykemeldt fra sin jobb på fiskemottaket. Hun var da bare 27 år. Kontaktlæreren – som ikke arbeidet på Vågen skole lenger – hadde opplyst til PPT at Brian nærmest fra første dag hadde forstyrret undervisningen med sterk generell uro, vandring i klasserommet og stadige konflikter med andre elever. Faglig var han svært svak. I friminuttene var han også høyt og lavt og ofte i konflikt med andre elever, også dem som var eldre. Det ble rapportert om sterke raserianfall mot lærerne og elever. En test viste en IQ på cirka 80. Ingen tegn på spesifikke lesevansker. Anbefalt tiltak var tre timer per uke alene med en lærer, der Brian skulle få faglig støtte og samtaler om atferden. Saksbehandleren hadde fulgt opp med årlige samtaler med mor, Brian og lærere. I fjerde klasse hadde barnepsykiatrien konstatert hyperaktivitet og sterk aggresjon. Mor ble betegnet som nedkjørt med et mulig alkoholproblem. Barnevernet var blitt varslet og hadde siden

hatt kontakt med mor. Nåværende leder for PPT hadde tatt over da Brian var i sjette klasse, da saksbehandleren hans på PPT hadde sluttet. Ny test i 8. klasse viste en IQ mellom 70 og 80 og litt ujevn evneprofil, der de verbale ferdighetene var svakest. Tiltakene var timer alene eller i liten gruppe. Det hadde vært flere voldsepisoder på skolen, og Brian hadde begynt å vanke med eldre, tvilsomme ungdommer på fritiden, samt folk fra trålerne. Han ruset seg på alkohol; øl og sprit. Mor hadde diverse kjærester/samboere og brukte trolig mye alkohol. Hun var nå uføretrygdet. Barnevernet var i kontakt, men omsorgen for Brian var ikke tatt fra henne. Brian vippet stadig urolig på stolen og kontaktet av og til Kris, som satt med ryggen mot vinduet nederst i hjørnet. Ved siden av Kris satt Petter Moen, sønnen til Vigdis Victoria Moen, kontorfullmektigen på Vågen skole. Kris var hva man kunne kalle en gutt med et vakkert ansikt. Det mørke, ganske korte håret var gredd til siden og litt bakover, som på en boyband-gutt, og han smilte sjarmerende, særlig til Susanne Beck. Kris hadde svart hettegenser. Brian, som var kledd nesten nøyaktig på samme måte, fikk ikke mye respons fra Kris, kunne jeg se. Petter satt overfor for Kris og så ut som en ikke fullstendig vellykket kloning av ham. Kortklippet, blondt og velpleiet hår og samme slags klær som Kris og Brian. Og med ring i det venstre øret, slik Kris og også Brian hadde. Med ryggen til meg og vis-à-vis Kris satt Evy, datteren til Ann Morgan Lied. Susanne satt ved siden av Evy. Annette hadde mye styling i det stripete håret. Hun var urolig, og jeg kunne se at hun stadig smilte – med ring i underleppa – til Kris. Annette reiste seg og gikk bort til de kule, altså der Kris satt. Jeg fikk en assosiasjon; rekruttlaget som leverer kandidater til A-laget – de kule. Og jeg tenkte at her var parallellen til den harde kjernen i skogholtet og rekruttene på hjørnet av hovedbygningen, som rektor hadde fortalt om. Kanskje var det mer også – et hardere miljø i Vågen sentrum, der de med tyngst bagasje i den harde kjernen vanket? Jeg så at Kris Bjørk var det åpenbare sentrum blant de kule. Og kanskje i den harde kjernen i skogholtet også, tenkte jeg. En kald fisk, så det ut til, som trolig tok kalkulert risiko, og helst lot Brian og andre gjøre grovjobbene. Susanne Beck var nok også en viktig kraft blant de

4 Klasse 9A

Snu-metoden mot kollektive atferdsvansker

kule. Og kanskje medlem av gjengen i skogholtet? Ja, hun var unormalt tynn. Noe sa meg at et eller annet var galt. Vegar kom tilbake med seks godt brukte skoleatlaser og delte ut ett til hver gruppe. Han ga et atlas til Kris, som la det på bordet framfor seg, der det ble liggende uåpnet. Brian gikk tilbake til farmerlaget, åpnet sekken sin og returnerte til de kule med en uåpnet literflaske Cola. Brian skrudde av korken og sendte flaska til Kris. Kris satte den til de smale leppene, bøyde hodet bakover, lukket øynene og drakk. Kris sendte flaska videre til Susanne. Katrine åpnet sin gruppes atlas og skjøv boka inn mot midten, slik at Ulven og de andre to kunne se. Jeg satt nær dem og hørte samtalen om de ulike landene rundt Middelhavet. Samtalen virket hyggelig, men ubalansert. Katrine dominerte ikke, men de andre var nok helt avhengige av henne. Hun henvendte seg til Gerd og spurte vennlig om hun hadde et forslag. Gerd ristet straks på hodet, som var innrammet i stramt, brunt hår, gredd bakover og bundet sammen i nakken med en hvit strikk. Heller ikke Gaute – eller «Gaupa» som det viste seg at de kule og andre kalte ham – hadde forslag. Gaute var liten, samisk og nabo til Ulf. De brune øynene til Gaute, som av og til nådde meg, virket redde. Ulf Thorsen, som helt tydelig satte sin lit til Katrine, foreslo Egypt. Katrine støttet dette, og de andre nikket. Katrine fungerte altså tilsynelatende normalt, og det var foreløpig ingen hint fra de kule eller andre om hendelsen i bassenget. «Ulven» og «Gaupa» var de to, i tillegg til Katrine, som ble tungt mobbet i 9A, skulle det vise seg. Disse samiske guttene bodde i ei lita grend lenger ute i fjorden. Gerd var isolert og usynlig, men hun fikk stort sett gå i fred. Denne gruppa – ved døra – var lavest rangert i 9A-samfunnet, en slags sosial pariagruppe, selv om klassens suverent mest begavede elev – Katrine Ulvdal – var på denne gruppa. Colaflaska hadde vandret rundt og vært hos Brian, som hadde forsynt seg rikelig. Flaska sto nå foran Petter. Roald foretok seg ingenting med vandringene mellom farmergruppa og de kule. Han satt enten passiv bak sitt skrivebord, eller han oppsøkte Katrine og andre ufarlige elever og spurte hvordan det gikk. Skoleklokka ringte og varslet friminutt. Katrine og de tre andre på pariagruppa ga seg god tid, mens resten av klassen gikk ut, pratende

og ganske støyende. Roald og jeg gikk sammen til personalrommet. På vei over skoleplassen observerte vi de kule, og dessuten Annette og Brian, med kurs for skogholtet. På personalrommet gikk Roald til et bord der to unge kvinner satt. Han presenterte dem som Tanja Myknes og Ellen Jakobsen. Etter noen minutter unnskyldte jeg meg; sa jeg ville ta en tur ut. Dette var for å gi Roald fred, men også for at jeg ville danne meg inntrykk fra skolegården. Jeg så fire lærere på inspeksjon, som gikk sammen to og to. I hjørnet mellom hovedbygget og fløyen der de eldste elevene hadde klasserom, ved åpningen ut mot skogholtet, så jeg en gruppe elever i 12–14-årsalderen og to–tre eldre elever. Jo, parallellen til klasserommet var der. A-lag og rekrutter. Da skoleklokka ringte, gikk jeg raskt mot klasserommet til 9A. Nå satt både Ulf og Gaute på golvet innerst i gangen, og jeg nikket til dem. Roald kom to–tre minutter senere og låste opp. Jeg gikk inn og fant plassen min. Som i forrige time kom de kule og Annette og Brian fra rekruttbordet støyende og lett slentrende til slutt. Da de omsider hadde satt seg, klappet Roald i hendene og ropte samtidig om alle gruppene var klare til å presentere gruppearbeidet. Petter rakk opp hånden. – Vet du hva, Roald. Det er så jævla mye bråk her. Vi hører ikke hva du sier. Du må da klare å få ro i klassen din!

Petter smilte triumferende og så på Roald, som tydelig var blitt tatt på senga av Petters frekkhet. Heldigvis klarte Roald å beholde roen, men jeg la merke til det lille smilet fra Susanne og blikk-kontakten med Kris, som nikket svakt tilbake.

4 Klasse 9A

Erling Roland

www.fagbokforlaget.no

SNU-METODEN mot kollektive atferdsvansker

SNU-METODEN Erling Roland

Det skal ikke skje, men det kan skje hvor som helst. Denne gangen skjedde det ved Vågen skole.

mot kollektive atferdsvansker