Spansk referansegrammatikk utdrag

Ana Beatriz CHIQUITO

Spansk referansegrammatikk gir en grundig innføring i spansk grammatikk og dekker både europeisk og latinamerikansk spansk. Forfatteren har brukt sin lange erfaring med studenters nysgjerrighet og kritiske spørsmål i den pedagogiske utformingen av boken.

Den egner seg godt både for begynnere og viderekomne i forskjellige utdanningssammenhenger.

Boken har • norsk og spansk grammatisk terminologi • et stort antall eksempler fra dagliglivet og ulike samfunnsområder med norsk oversettelse

Ana Beatriz CHIQUITO

• oversiktlig utforming som gjør det lett å finne hva man er ute etter • nettsted med oppgaver og lærerressurser • kryssreferanser til relaterte temaer gjennom hele boken • detaljert innholdsfortegnelse, innholdsrike tabeller, ordlister og stikkordregister • fullstendige verbtabeller og nyttige vedlegg om verbtyper og idiomatiske uttrykk • kart over de spansktalende områdene i verden

REFERANSE-

SPANSK GRAMMATIKK

Denne andre utgaven er oppdatert og videreutviklet i tråd med de mange nyttige og innsiktsfulle tilbakemeldingene fra studenter og lærere som har brukt førsteutgaven. Videreutviklingen drar også nytte av de nye grammatikk- og rettskrivingsverkene for det spanske språket publisert i årene 2009–2011 av Real Academia Española (RAE – Det kongelige spanske akademiet) og av Asociación de Academias de la Lengua Española (ASALE – Sammenslutningen av akademiene for det spanske språket).

Ana Beatriz Chiquito er førsteamanuensis i spansk ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-1990-2

,!7II2E5-abjjac!

SPANSK GRAMMATIKK REFERANSE-

Moderne språkbruk i Spania og Latin-Amerika 2. utgave

Ana Beatriz CHIQUITO

SPANSK GRAMMATIKK REFERANSE-

Moderne språkbruk i Spania og Latin-Amerika 2. utgave

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2009 ISBN: 978-82-450-1990-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: © shutterstock.com / Login Layout: M. Kimball, Austin, Texas; tilpasset av forlaget Kart på side 238: Voseo-områder i Latin-Amerika.

Gjengitt med tillatelse fra Miguel Ángel Quesada Pacheco.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Den stadig økende betydningen av det spanske språket i internasjonal politisk, kulturell og økonomisk sammenheng har radikalt endret perspektivet på undervisningen i fremmedspråk. Ettersom spansk snakkes av nærmere fem hundre millioner og er offisielt språk i store deler av det amerikanske kontinentet, i Spania, Ekvatorial-Guinea og Filippinene, har det lenge vært et viktig språk ved undervisningsinstitusjoner over hele verden. Norge er ikke noe unntak i denne sammenhengen. I dag er spansk det fremmedspråket som øker mest i omfang som undervisningsspråk, og det har kommet på linje med engelsk som andrespråk på universitetsnivå. Likevel fantes det inntil ganske nylig knapt norske lærebøker i spansk.

Norske spanskstuderende har i lang tid måttet benytte seg av grammatikker og andre lærebøker skrevet på andre språk som svensk, dansk og til og med på engelsk og tysk. Dette har skapt problemer for de studerende. De har ofte måttet slite med to sett av ordbøker for å finne betydningen av nødvendige ord og begreper for å lære den spanske grammatikken. I denne sammenheng vil Spansk referansegrammatikk av Ana Beatriz Chiquito fylle det som til nå har vært et stort tomrom i undervisnings- og referanselitteraturen om spansk grammatikk på norsk.

Denne grammatikken er skrevet ut fra de mest moderne didaktiske prinsippene i grammatisk metodologi for undervisning i spansk som andrespråk.

Grammatikken inneholder utallige eksempler, gode forklaringer, og de grammatiske temaene gjennomgås og fremstilles på en forbilledlig klar og logisk måte. Dette er en grammatikk som er skrevet med stor innsikt i behovene til norsktalende i forbindelse med selvstudium i og undervisning av spansk som fremmedspråk.

Dette er også en grammatikk som ikke utelater noe, og som dekker alt fra elementære uttale- og skriveregler, via verbale strukturer til komplekse tema om spansk setningsbygning. Det er derfor en svært fullstendig lærebok, der den studerende vil finne beskrevet ulike sider ved verbalstrukturer og setningsbygning, skritt for skritt, med stor detaljrikdom og nyttige eksempler. De omfatter ikke bare det fellesspanske språket generelt, men går også flere steder inn på forskjellige geografiske og sosiale varianter av det spanske språket. Som om ikke dette var nok, omfatter boken også en rekke fyldige vedlegg for å lette innlæringen av spanske verbalstrukturer. Spansk referansegrammatikk representerer en milepel i historien til norske spanskgrammatikker, noe som gjør den til et uunnværlig redskap for alle med interesse for det spanske språket.

Miguel Ángel Quesada Pacheco

Professor i spansk ved Universitetet i Bergen Academia Costarricense de la Lengua Correspondiente de la Real Academia Española

Introduksjon til 2. utgave Denne utgaven av Spansk referansegrammatikk er en oppdatert og videreutviklet versjon av førsteutgaven som ble utgitt i 2009, og som er i bruk ved en rekke norske universiteter og høgskoler. Den er skrevet spesielt for et norsk publikum og gir en grundig innføring i de viktigste grammatiske trekkene ved det spanske språket sammenlignet med norsk. Den dekker både europeisk og latinamerikansk spansk med et stort antall eksempler fra dagliglivet og ulike samfunnsområder, alle med oversettelse til norsk.

Grammatikken er lett å bruke til selvstudium eller i forskjellige undervisningsopplegg, enten som lærebok eller referanseverk. Den inneholder ordlister, verbtabeller, et nyttig vedlegg med grammatikkressurser, et stikkordregister med norske og spanske termer, og hvert kapittel har kryssreferanser til relaterte tema i boken.

Denne utgaven drar nytte av grammatikk- og rettskrivingsverkene som er publisert i årene 2009‒2011 av Real Academia Española (RAE ‒ Det kongelige spanske akademiet) og av Asociación de Academias de la Lengua Española (ASALE ‒ Sammenslutning av akademiene for det spanske språket). Disse verkene og de siste årenes forskning i spansk lingvistikk har gitt bedre innsikt i spansk som verdensspråk med regionale varianter som har fått stor utbredelse gjennom sosiale media. Oppdateringsarbeidet med andreutgaven har også nytt godt av de mange nyttige og innsiktsfulle tilbakemeldingene fra studenter, lærere og alle andre som har brukt førsteutgaven siden den ble utgitt. En stor takk til dem alle.

Jeg vil rette en spesiell takk til mine kolleger ved Universitetet i Bergen for mange gode og nyttige kommentarer, til forlegger ArnoVigmostad for å ha trodd på prosjektet og til Fagbokforlaget for det glimrende og profesjonelle arbeidet med grammatikken. En stor takk til forlagsredaktør Kristin Eliassen, produksjonskoordinator Agnieszka Orpel for dyktig arbeid med boken og utmerket samarbeid, Maria Klewicz for treffsikre kommentarer og til hele produksjonsgruppen. Mange takk til Maria Luna de Torres for kyndig korrekturlesning og nyttige kommentarer. Jeg vil dessuten takke på nytt alle dem som bidro til utviklingen av den første utgaven av grammatikken: Miguel Ángel Quesada Pacheco for uvurderlig faglig støtte, Margrete Dyvik Cardona for korrekturlesning, Reidun Furdal for kommentarer til de første kapittelutkast, Bente Messel, Hans Christian Bugge og Christine Lingjærde for deres støtte til å sette i gang skrivingen av grammatikken, og til Mauricio Múnera for praktisk hjelp. Muchas gracias til min familie, spesielt Ivar og Edvard som alltid har vært solide støttespillere og alltid villige til å stille opp.

Ana Beatriz Chiquito, 2017

Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 Det spanske språket 1.A Bokstavene 1.B Alfabetet 1.C Uttale Vokaler og konsonanter 1.C.1 Vokaler 1.C.2 Diftonger 1.C.3 Triftonger 1.C.4 Kombinasjoner a, e, o 1.C.5 Viktig forskjell i uttalen av g, c, d og t 1.C.6 Konsonanter 1.D Deling av ord 1.D.1 Dannelse av stavelser 1.D.2 Diftonger og triftonger 1.D.3 Andre vokaler 1.D.4 ch, ll, rr 1.D.5 Bokstaven X 1.E Trykk og aksenter 1.E.1 Trykk på siste stavelse – Palabras agudas 1.E.2 Trykk på nest siste stavelse – Palabras llanas o graves

1 1 1 1 2 2 2 3 3 3 3 5 5 6 6 6 6 6 7 7

1.E.3 Otros casos: Palabras esdrújulas y sobreesdrújulas

1.E.4 1.E.5 1.E.6 1.E.7 1.E.8 1.E.9

Vokalkombinasjoner med trykk Hiatus og aksentuering Diakritiske tegn Spørreord og utrop Adverb som slutter på -mente Aksentuering av flertallsog sammensatte ord 1.E.10 Ord med varierende bruk av aksent 1.E.11 Aksentuering av store bokstaver 1.F Tegnsetting 1.F.1 [.] Punktum 1.F.2 [,] Komma 1.F.3 [;] Semikolon 1.F.4 [:] Kolon 1.F.5 Spørsmål og utrop 1.F.6 [ - ] Bindestrek 1.F.7 [—] Tankestrek 1.F.8 Anførselstegn 1.F.9 Ellipse 1.F.10 Parenteser og klammer 1.G Rettskriving 1.G.1 Bruk av store bokstaver 1.G.2 Stedsnavn 1.G.3 Bortfall av bokstaven “p” 1.H Det spanske språket

KAPITTEL 2 Substantiv 2.A Substantivets kjønn 2.A.1 Personer og dyr 2.A.2 Konkrete og abstrakte ting 2.A.3 Andre substantiv

7 7 8 9 10 11 11 12 12 13 13 14 15 15 16 16 17 18 18 19 19 19 21 22 22 25 25 25 26 28

2.B Substantivets flertall 2.B.1 Regelmessig flertall 2.B.2 Uregelmessig flertall 2.C Diminutiver og augmentativer (Vurderingssuffikser) 2.C.1 Generelt 2.C.2 Diminutivenes struktur 2.C.3 Augmentativenes struktur 2.C.4 Kjønn og tall 2.C.5 Aksenter 2.C.6 Ordklasser 2.C.7 Kombinasjon av suffikser 2.C.8 Generelt om bruk av diminutiver og augmentativer 2.C.9 Bruk av diminutiver 2.C.10 Bruk av augmentativer 2.D Regionale variasjoner 2.D.1 Substantivets kjønn 2.D.2 Yrkestitler for kvinner 2.D.3 Vanlige ordvariasjoner

KAPITTEL 3 Adjektiv

29 29 30 30 30 30 31 31 31 32 32 32 33 33 34 34 35 35

3.A Adjektivets kjønn og tall 3.A.1 Endelser -o /-a 3.A.2 Endelse -e /-ista 3.A.3 Andre endelser 3.A.4 Diminutiver og augmentativer 3.B Adjektivets samsvar med substantivet 3.B.1 Flere substantiv av samme kjønn 3.B.2 Flere substantiv av forskjellig kjønn 3.B.3 Substantiver brukt som adjektiver 3.B.4 Farger 3.C Adjektivets plassering 3.C.1 Etterstilt adjektiv 3.C.2 Foranstilt adjektiv 3.C.3 Determinativers plassering 3.C.4. Plassering og betydning 3.D Foranstilte korte former av adjektiv 3.D.1 Buen, mal, primer, tercer, algún, ningún 3.D.2 Gran, san 3.E Gradbøyning av adjektiv 3.E.1 Struktur 3.E.2 Uregelmessig bøyning 3.E.3 Superlativ med -ísimo/a 3.F Regionale variasjoner 3.F.1 Farger 3.F.2 Nasjonalitet 3.F.3 Hispano/a, latino/a, latinoamericano/a 3.F.4 México

37 37 37 37 37 38 39 39 39 39 40 40 40 41 42 42 43 43 43 43 43 44 45 45 45 46 46 46

KAPITTEL 4 Determinativer

47

4.A Generelt 4.B Felles egenskaper 4.B.1 Bestemmelse av subjekt

47 48 48

Innholdsfortegnelse

iii

4.B.2 4.B.3 4.B.4 4.B.5 4.B.6 4.B.7 4.B.8

Determinativer som pronomen Determinativer og adjektiv Samordning med substantivet Plassering i forhold til substantivet Kombinasjon av to determinativer Determinativer og adverb Sammenligning med más, menos, mucho, tanto (tan)

KAPITTEL 5 Artikler 5.A Bestemte og ubestemte artikler 5.A.1 Generelt 5.A.2 Lo 5.A.3 Betont a i begynnelsen av ord: el og un 5.A.4 Artikkelen el forkortes etter preposisjon: a + el = al og de + el = del 5.B Bruk av ubestemte artikler 5.B.1 Plassering og bøyning 5.B.2 Uttrykk av mengde 5.B.3 Utrop 5.B.4 Otro/a(s), Cada uno/a 5.C Bruk av bestemte artikler 5.C.1 Plassering og bøyning 5.C.2 Dager og datoer 5.C.3 Klokkeslett 5.C.4 Tiltaleformer og titler 5.C.5 Navn på språk 5.C.6 Navn på land 5.C.7 Allmenne substantiv 5.C.8 Uttrykk for eierskap med artikkel 5.C.9 Artikkel uten substantiv 5.C.10 Artikkel i utrop 5.D Regionale variasjoner 5.D.1 Egennavn 5.D.2 Familienavn

KAPITTEL 6 Mengdeord: Tallord 6.A Grunntall 6.A.1 Skrivemåter for tall 6.A.2 Begreper om tall 6.B Bruk av grunntall 6.B.1 Tallsammensetning 6.B.2 Ordet número 6.B.3 Flertall 6.C Kollektive tall- og telleuttrykk 6.C.1 Decena, veintena 6.C.2 Tall og regneuttrykk 6.D Ordenstall 6.D.1 Ordenstall 1–99 6.D.2 Endelsen -avo/-ava 6.D.3 Centésimo, milésimo, millonésimo 6.D.4 Milenario, centenario, millonario 6.D.5 Bøyning 6.D.6 Symbol 6.D.7 Egennavn 6.D.8 Ordenstall brukt som substantiv 6.E Brøk 6.E.1 Teller og nevner 6.E.2 Multipler 6.F Klokkeslett

iv

Innholdsfortegnelse

49 49 50 50 50 51 51 53 53 53 53 53 54 54 54 54 54 55 55 55 55 56 56 56 57 57 57 57 57 58 58 58 59 59 60 60 60 60 62 62 62 62 62 63 63 64 64 64 64 64 65 65 65 65 66 66

6.F.1 Es/son 6.F.2 Tid etter hel time 6.F.3 Tid før hel time 6.F.4 Tidspunkt 6.F.5 24-timers klokke 6.F.6 Tidsuttrykk: de la mañana/tarde/noche 6.G Dato 6.G.1 Struktur 6.G.2 Brev 6.G.3 Årstall 6.G.4 Kalenderen 6.G.5 Tidsuttrykk for dato 6.H Alder 6.H.1 Struktur 6.H.2 Å fylle år 6.H.3 Omtale av alder 6.I Temperatur 6.I.1 Struktur 6.I.2 Ord og uttrykk 6.J Idiomatiske uttrykk 6.J.1 Uttrykkene y pico, y tantos 6.J.2 Década og andre ord for tidsepoker

KAPITTEL 7 Ubestemte mengdeord og pronomen 7.A Determinativer og pronomen 7.B Bekreftende og nektende ubestemte mengdeord 7.B.1 Dobbel nektelse av ninguno/a 7.B.2 Algún, alguno; ningún, ninguno; ninguna 7.C Ubestemte mengdeord med kun bekreftende former 7.C.1 Form og bøyning 7.C.2 Bekreftende mengdeord med dobbel plassering 7.C.3 Ubestemte mengdeord som pronomen 7.C.4 Un, una, unos, unas 7.C.5 Cualquier, cualquiera, cualesquiera 7.C.6 Ambos/as, varios/as 7.C.7 Bastante/bastantes 7.C.8 Cada, cada uno/a 7.C.9 Todo 7.C.10 Demás 7.C.11 Demasiado/s, demasiada/s 7.C.12 Más, menos, mucho/a(s), poco/a(s) 7.C.13 Otro/a 7.D Ubestemte pronomen 7.D.1 Form og plassering 7.D.2 Egenskaper ved ubestemte pronomen 7.D.3 Uno/a 7.D.4 Nadie más 7.D.5. Nada 7.E Felles egenskaper ved alle ubestemte mengdeord og ubestemte pronomen 7.E.1 Dobbel nektelse 7.E.2 Referanse: person eller ting?

7.E.3 Preposisjonen a foran ubestemt pronomen

66 66 66 67 67 67 67 67 68 68 68 68 68 68 68 69 69 69 69 70 70 70 71 71 71 71 71 72 73 73 74 74 75 75 75 76 76 77 77 78 78 79 79 79 79 80 80 80 80 80 81

7.F

7.E.4 Ubestemte mengdeord og algo, nada som adverb 7.E.5 Mismo, propio 7.E.6 Sendos Regionale variasjoner 7.F.1 Más 7.F.2 Poca de, (de) a poco, por poco 7.F.3 Uttrykket con todo y + leddsetning eller substantiv

KAPITTEL 8 Pekeord 8.A Påpekende determinativer og pronomen 8.A.1 Struktur 8.A.2 Este, ese, aquel 8.A.3 Henvisning til tid og tekstelementer 8.A.4 Esto, eso, aquello 8.A.5. Aquí, allí 8.B Regionale variasjoner

81 81 82 83 83 83 83 85 85 85 85 86 86 87 87

KAPITTEL 9 Eiendomsord 89 9.A Determinativer som uttrykker eierskap 89 9.B Foranstilte eiendomsord 89 9.B.1 Foranstilte former: struktur 89 9.C Etterstilte eiendomsord 90 9.C.1 Etterstilte former: struktur 90 9.C.2 Bruk 90 9.D Felles egenskaper av eiendomsord 91 9.D.1 Avklaring av eiendomsforhold med de + pronomen 91 9.D.2 Bruk av de nosotros i Latin-Amerika 91 9.D.3 Eiendomsord med andre determinativer 92 9.D.4 Bestemt artikkel i stedet for eiendomsord 92 9.D.5 Lo + eiendomsord 94 9.D.6 Bruk av propio 94 9.D.7 Bruk av eiendomsord i tiltaleformer 95 9.E Regionale variasjoner 95 KAPITTEL 10 Adverb 10.A Adverb 10.B Tidsadverb 10.B.1 Cuándo, cuando 10.B.2 Vanlige tidsadverb 10.B.3 Nunca, jamás 10.B.4 Aún, aún no; todavía, todavía no; ya, ya no 10.B.5 Después, luego 10.B.6 Frekvensadverb 10.C Måtesadverb 10.C.1 Cómo, como 10.C.2 Vanlige måtesadverb 10.C.3 Bien 10.D Mengdes- og gradsadverb 10.D.1 Cuánto, cuanto 10.D.2 Andre vanlige mengdesog gradsadverb 10.E Stedsadverb 10.E.1 Relativ avstand 10.E.2 Retning og sted: adónde/adonde; dónde/donde 10.E.3 Andre vanlige steds- og retningsadverb

97 97 97 97 97 98 98 99 99 100 100 100 100 101 101 101 102 102 102 103

10.E.4 Stedsadverb og preposisjoner 10.F Bekreftende, nektende og tvilsadverb 10.F.1 De vanligste bekreftende og nektende adverbene 10.G Adverb som slutter på -mente 10.G.1 Struktur 10.G.2 Adjektiv brukt som adverb 10.G.3 Plassering av adverb 10.H Gradbøyning av adverb 10.H.1 Struktur 10.H.2 Sammenligning av adverb 10.H.3 Superlativ av adverb 10.I Adverbiale uttrykk 10.I.1 Omskriving av -mente-adverb 10.I.2 Nyttige adverbiale uttrykk 10.J Regionale variasjoner 10.J.1 Diminutiver 10.J.2 Vale, bien, de acuerdo, claro que sí 10.J.3 Adelante de, atrás de, arriba de

105 105

KAPITTEL 11 Sammenligning

113 113 113 113

11.A Sammenligning 11.B Ulikhet 11.B.1 Adjektiv, adverb, substantiv og verb 11.B.2 Sammenligning med de + bestemt artikkel + que 11.C Likhet 11.C.1 Tan 11.C.2 Tanto/a(s) 11.C.3 Tanto 11.C.4 Igual/como, tal como 11.C.5 Mismo/a(s) 11.D Superlativ 11.D.1 Adjektiv 11.D.2 Adverb 11.D.3 Substantiv

KAPITTEL 12 Preposisjoner 12.A Generelt 12.A.1 Enkle preposisjoner 12.A.2 Sammensatte preposisjoner og preposisjonsuttrykk 12.B Bruk av preposisjonene 12.B.1 Generelt 12.B.2 Preposisjonen a 12.B.3 Preposisjonen con 12.B.4 Preposisjonen de 12.B.5 Preposisjonen en 12.B.6 Preposisjonene para og por 12.B.7 Uttrykk for sted, retning og tid med preposisjoner 12.C Regionale variasjoner 12.C.1 A por 12.C.2 Entrar en, entrar a

KAPITTEL 13 Personlige pronomen 13.A Generelt 13.A.1 Det 13.A.2 Bruk av pronomen 13.B Tiltaleformer

Innholdsfortegnelse

105 106 106 106 107 107 107 107 108 108 108 109 110 110 110 110

115 116 116 117 117 117 118 118 118 119 120 121 121 121 122 126 126 127 128 128 129 130 132 134 134 134 135 135 136 136 137

v

13.C

13.D 13.E

13.F

13.B.1 Tú – usted 13.B.2 Vos 13.B.3 Vosotros/as – ustedes 13.B.4 Nosotros/as, vosotros/as, ellos/as 13.B.5 Tú, vos, usted Pronomen etter preposisjon 13.C.1 Mí, ti, conmigo, contigo 13.C.2 Sí, consigo 13.C.3 Med preposisjonene entre, según Direkte og indirekte objekter Direkte objektspronomen 13.E.1 Det direkte objektet 13.E.2 Preposisjonen a foran person 13.E.3 Direkte objektspronomen 13.E.4 Le i stedet for lo som direkte objektspronomen – leísmo Indirekte objektspronomen 13.F.1 Det indirekte objektet 13.F.2 Indirekte objektspronomen 13.F.3 Verb som gustar

137 138 138 138 139 139 139 139 140 140 140 140 140 141 141 141 141 142 142

13.G Plassering av direkte og indirekte objektspronomen 143 13.G.1 Foran bøyd verb 143 13.G.2 Bøyd verb pluss infinitiv eller gerundium (perífrasis verbal) 143 13.G.3 Upersonlige uttrykk med ser 144 13.G.4 Sammensatte verbale former med haber 144 13.G.5 Indirekte og direkte objektspronomen i samme setning 145 13.G.6 Objektspronomen med imperativ 145 13.H Gjentagelse av direkte og indirekte objekt 145 13.H.1 Valgfri fordobling av objekt 145 13.H.2 Nødvendig fordobling av objektet 146 13.H.3 Indirekte objekt som formidler personlig engasjement 147 13.H.4 Todo/a 147 13.H.5 Spørsmål og svar 147

KAPITTEL 14 Spørreord og utrop 14.A Generelt 14.B Spørsmål uten spørreord 14.B.1 Forandring av vanlig ordstilling 14.B.2 Forandring av toneleiet 14.B.3 Setning med utfyllende spørsmål 14.C Spørreord og utrop 14.C.1 Oversikt over spørreord 14.C.2 Oversikt over utropsord 14.C.3 Bøyning og skrivemåte 14.C.4 Preposisjon med spørre- og utropsord 14.C.5 Indirekte spørsmål og utrop 14.D Bruk av spørre- og utropsord 14.D.1 Qué 14.D.2 Faste uttrykk med qué: spørsmål og utrop 14.D.3 Cuál, cuáles 14.D.4 Quién, quiénes 14.D.5 Cuánto/a(s), cuánto, cuán 14.D.6 Cuándo

vi

Innholdsfortegnelse

149 149 149 149 149 150 150 150 151 151 152 152 153 153 153 154 155 155 156

14.D.7 Cómo 14.D.8 Dónde, adónde 14.D.9 Por qué 14.D.10 El qué, el cómo, el cuánto, el cuándo el dónde, el porqué 14.E Regionale variasjoner

156 157 158 158 158

KAPITTEL 15 Relative pronomen 161 15.A Relative pronomen 161 15.A.1 Struktur 161 15.A.2 Relative pronomen 161 15.A.3 Viktige forskjeller mellom spansk og norsk 162 15.B Valg av relativt pronomen 163 15.B.1 Utfyllende setninger (unødvendige setninger) 163 15.B.2 Nødvendige setninger 163 15.B.3 Que i nødvendige setninger 164 15.B.4 El/la que/cual, los/las que/cuales i nødvendige setninger 164 15.B.5 Quien i nødvendige setninger 165 15.B.6 Cuyo 165 15.B.7 Enhver som, den som, det som 165 15.B.8 Emfatisk omskriving: Det var i går da / Det var her at 165 15.B.9 Samsvar i spesielle tilfeller 166 15.C Relative adverb 167 15.C.1 Donde, cuando, como 167 15.C.2 Cuanto / todo lo que 168 15.D (A)dondequiera, cuandoquiera, comoquiera 168 KAPITTEL 16 Konjunksjoner og subjunksjoner 171 16.A Generelt 16.B Konjunksjoner 16.B.1 Struktur 16.B.2 Konjunksjonen y 16.B.3 Konjunksjonen o 16.B.4 Konjunksjonen ni 16.B.5 Konjunksjonene Pero/sino, mas, sin embargo 16.B.6 Konjunksjoner som uttrykker følge 16.C Subjunksjoner 16.C.1 Que – leddsetninger (nominale leddsetninger) 16.C.2 Adverbiale leddsetninger 16.C.3 Tidssubjunksjoner 16.C.4 Årsakssubjunksjoner 16.C.5 Følgesubjunksjoner 16.C.6 Hensiktssubjunksjoner 16.C.7 Innrømmelsessubjunksjoner 16.C.8 Sammenligningssubjunksjoner 16.C.9 Mientras: samtidighet 16.D Betingelsessubjunksjoner 16.D.1 Betingelsessetninger 16.D.2 Betingelsessetninger med si

171 171 171 171 172 172

KAPITTEL 17 Presens indikativ

181 181 181 181

17.A Verb 17.B Bøyning av verb 17.C Tid og modus

173 173 174 174 174 175 175 176 176 177 177 178 178 178 178

17.C.1 Tid 17.C.2 Modus 17.D Presens indikativ 17.D.1 Regelmessige verb 17.D.2 Verb med staveforandringer: 1. person entall (yo) 17.D.3 Verb uten staveforandringer i nosotros, vosotros, vos 17.D.4 Verb med diftongering i stammen 17.D.5 Uregelmessige verb i presens indikativ 17.E Bruk av presens indikativ 17.E.1 Nåværende handlinger – Acciones presentes 17.E.2 Vaner – Costumbres 17.E.3 Tidløse fakta – Hechos intemporales 17.E.4 Presens med fremtidsbetydning – Presente por futuro 17.E.5 Historisk presens – Presente histórico 17.E.6 Presens med imperativ betydning – Presente por imperativo 17.E.7 Bekreftende presens – Presente de confirmación 17.E.8 Estar + gerundium 17.E.9 Tidfestende uttrykk: desde hace, hace … que 17.E.10 Betingelsessetninger

181 181 182 182

KAPITTEL 18 Preteritum og imperfektum

193 193 193 193 194 194 194 196 197 198 198

18.A Fortidsformer og verbalt aspekt 18.A.1 Fortidsformer 18.A.2 Aspekt 18.B Preteritum 18.B.1 Regelmessige verb 18.B.2 Verb med staveforandringer 18.B.3 Verb med vokalskifte i stammen 18.B.4 Verb med uregelmessig stamme 18.B.5 Helt uregelmessige verb 18.C Bruk av preteritum 18.C.1 Markering av handlingens start- og sluttpunkt 18.C.2 Konstatering av fakta 18.C.3 Flere handlinger i rekkefølge 18.D Imperfektum 18.D.1 Regelmessige verb 18.D.2 Uregelmessige verb 18.E Bruk av imperfektum 18.E.1 Scenario eller bakteppe 18.E.2 Vær 18.E.3 Alder 18.E.4 Personlige egenskaper 18.E.5 Vaner og preferanser 18.E.6 Ufullført handling med ya 18.E.7 Høflighet 18.E.8 Drømmer og barnelek 18.E.9 Konstaterende imperfektum 18.E.10 Indirekte tale 18.E.11 Uttrykk med hace/hacía + tidsperiode + que (no) 18.E.12 Upersonlig haber – había – hubo

183 185 186 188 190 190 191 191 191 191 191 192 192 192 192

198 199 199 200 200 200 201 201 202 202 202 202 203 203 203 203 203 204 204

KAPITTEL 19 Presens og preteritum perfektum 19.A Presens perfektum 19.A.1 Regelmessig perfektum partisipp 19.A.2 Uregelmessig perfektum partisipp 19.B Bruk av presens perfektum 19.B.1 Erfaringer i livet – nunca, alguna vez, hasta ahora 19.B.2 Ikke fullførte handlinger – todavía no 19.B.3 Vedvarende handlinger – siempre 19.C Regionale variasjoner 19.C.1 Nylig fullførte handlinger – ya, por fin, finalmente 19.C.2 Tolkning av tidsperioder uttrykt med presens perfektum 19.C.3 Årsak–følgerelasjoner 19.D Preteritum perfektum 19.D.1 Pretérito pluscuamperfecto (pret. perfektum med imperfektum) 19.D.2 Pretérito anterior (pret. perfektum med preteritum) 19.E Preteritum perfektum med imperfektum 19.F Bruk av preteritum perfektum 19.F.1 Fortid i fortiden 19.F.2 Spørsmål og svar med ya, todavía no i fortiden 19.F.3 Indirekte tale 19.G El pretérito anterior 19.H Bruk av pretérito anterior

KAPITTEL 20 Presens futurum 20.A Fremtidsuttrykk 20.B Presens futurum 20.B.1 Regelmessige verb 20.B.2 Uregelmessige verb 20.C Bruk av presens futurum 20.C.1 Fremtidige handlinger 20.C.2 Antagelser 20.C.3 Værvarsler, horoskop og andre prognoser 20.C.4 Betingelseskonstruksjoner: Fremtidig følge 20.C.5 Påbud 20.C.6 Upersonlig haber – habrá 20.C.7 Kontrast til norsk – skal, vil 20.D Andre fremtidsuttrykk 20.D.1 Ir a + infinitiv 20.D.2 Presens indikativ for å uttrykke fremtid 20.E Presens futurum perfektum 20.F Bruk av presens futurum perfektum 20.F.1 Avsluttet handling i fremtiden 20.F.2 Antagelser om fortiden 20.F.3 Betingelseskonstruksjoner: Tenkt følge i fremtiden 20.F.4 Upersonlig haber – habrá habido 20.G Regionale variasjoner

KAPITTEL 21 Preteritum futurum 21.A Preteritum futurum

Innholdsfortegnelse

205 205 205 206 207 207 207 207 208 208 208 209 209 209 209 209 210 210 210 210 211 211 213 213 213 213 214 214 214 214 215 215 215 215 215 216 216 216 217 217 217 217 217 218 218 219 219

vii

21.A.1 Regelmessige verb 21.A.2 Uregelmessige verb 21.B Bruk av preteritum futurum 21.B.1 Tenkt mulighet eller egenskap 21.B.2 Antagelser om fortiden 21.B.3 Ønsker 21.B.4 Høflighet 21.B.5 Råd og vink 21.B.6 Indirekte tale om fortiden 21.B.7 Betingelseskonstruksjoner: Tenkt følge 21.B.8 Upersonlig haber – habría 21.C Preteritum futurum perfektum 21.D Bruk av preteritum futurum perfektum 21.D.1 Tenkt mulighet eller egenskap 21.D.2 Betingelseskonstruksjoner: Tenkt følge i fortiden 21.D.3 Norsk skulle ha 21.D.4 Upersonlig haber – habría habido

KAPITTEL 22 Konjunktiv 22.A Generelt 22.B Presens konjunktiv 22.B.1 Regelmessige verb 22.B.2 Verb med staveforandring 22.B.3 Verb som trenger aksent 22.B.4 Verb med uregelmessig verbstamme 22.B.5 -ar- og -er-verb med diftong/ vokalskifte i stammen 22.B.6 -ir-verb med både diftongering og vokalskifte 22.B.7 Verbene adquirir og jugar 22.B.8 Helt uregelmessige verb i presens konjunktiv 22.C Imperfektum konjunktiv 22.C.1 Regelmessige verb 22.C.2 Uregelmessige verb 22.D Presens perfektum konjunktiv 22.E Preteritum perfektum konjunktiv 22.F Presens futurum konjunktiv 22.G Presens futurum perfektum konjunktiv 22.H Regionale variasjoner

KAPITTEL 23 Bruk av konjunktiv 23.A Generelt 23.A.1 Uavhengige setninger 23.A.2 Leddsetninger 23.B Konjunktiv i uavhengige setninger 23.B.1 Sannsynlighet, tvil – Probabilidad, duda 23.B.2 Utrop – Exclamaciones 23.C Konjunktiv i nominale leddsetninger 23.C.1 Verb som uttrykker vilje, ønske, påvirkning, nødvendighet 23.C.2 Decir og andre kommunikasjonsverb 23.C.3 Verb som uttrykker følelser 23.C.4 Verbet sentir og andre sanseverb 23.C.5 Personlige meninger, tanker og vuderinger 23.C.6 Verb som formidler nektelse eller tvil 23.C.7 Upersonlige uttrykk som formidler visshet

viii

Innholdsfortegnelse

219 219 220 220 220 220 220 220 221 221 221 221 222 222 222 222 222 223 223 223 223 224 226 227 227 229 229 230 231 231 231 235 235 236 237 237 239 239 239 239 239 239 240 240 241 242 243 243 244 245 246

23.C.8 Upersonlige uttrykk som formidler ønsker, preferanser, råd, nødvendighet, avgjørelser, følelser 246 23.C.9 Viljesverb: samme/forskjellig subjekt 248 23.C.10 Tidsfølge 249 23.D Konjunktiv i relativsetninger 250 23.D.1 Ukjent/kjent korrelat 250 23.D.2 Nektet / ikke-nektet korrelat 251 23.D.3 Tidsfølge 253 23.E Konjunktiv i adverbiale leddsetninger 254 23.E.1 Sted, måte, mengde, tid 254 23.E.2 Tid 255 23.E.3 Hensikt, formål 257 23.E.4 Følge 257 23.E.5 Årsak 258 23.E.6 Innrømmelse 258 23.E.7 Betingelse 259 23.E.8 Betingelse: si-setninger 260 23.F Regionale variasjoner 262

KAPITTEL 24 Imperativ 263 24.A Formell og uformell imperativ 263 24.B Bekreftende imperativ til tú 263 24.B.1 Regelmessig bekreftende imperativ til tú 263 24.B.2 Uregelmessig bekreftende imperativ til tú 263 24.C Bekreftende imperativ til vosotros og vos 264 24.C.1 Dannelse av imperativ til vosotros og vos 264 24.C.2 Bruk av imperativ til vosotros 264 24.C.3 Bruk av imperativ til vos 265 24.D Nektende imperativ til tú, vos og vosotros 265 24.D.1 Regelmessig nektende imperativ til tú, vos og vosotros 265 24.D.2 Uregelmessig nektende imperativ til tú, vos og vosotros 266 24.E Imperativformer til usted, ustedes og nosotros 266 24.F Plassering av pronomen 267 24.G Andre strukturer for oppfordringer 268 24.G.1 Infinitiv 268 24.G.2 Upersonlig imperativ 268 24.G.3 Imperativ og høflighet 268 24.G.4 Strukturen que + konjunktiv 269 24.H Imperativ i idiomatiske uttrykk 269 KAPITTEL 25 Infinitte verbale former 25.A Generelt 25.A.1 Enkle infinitte former 25.A.2 Sammensatte infinitte former 25.B Infinitiv 25.B.1 Infinitiv som substantiv 25.B.2 Infinitiv etter substantiv og adjektiv 25.B.3 Infinitiv med adverbial funksjon 25.B.4 Plassering av objektspronomen og refleksivt pronomen 25.B.5 Infinitiv etter finitte verb 25.B.6 Infinitiv med bevegelsesverb 25.B.7 Infinitiv med sanseverb 25.B.8 Infinitiv som imperativ 25.B.9 Verbalperifraser med infinitiv

271 271 271 271 271 272 272 273 273 274 276 276 276 276

25.C Gerundium 25.C.1 Regelmessig gerundium 25.C.2 Uregelmessig gerundium 25.C.3 Adverbial bruk av gerundium 25.C.4 Verbalperifraser med gerundium 25.C.5 Gerundium som adjektiv 25.C.6 Gerundium med sanseverb 25.C.7 Plassering av pronomen 25.D Perfektum partisipp 25.D.1 Regelmessig perfektum partisipp 25.D.2 Uregelmessig perfektum partisipp 25.D.3 Perfektum partisipp med to former 25.D.4 Bruk av perfektum partisipp

277 277 277 277 278 279 280 280 281 281 281 282 283

KAPITTEL 26 Verbalperifraser 26.A 26.B

26.C

26.D 26.E

285 Generelt 285 26.A.1 Struktur 285 26.A.2 Modale og aspektuelle verbalperifraser 286 Modale verbalperifraser med infinitiv 286 26.B.1 Deber (de) 287 26.B.2 Tener que 287 26.B.3 Haber de, haber que 287 26.B.4 Poder 288 26.B.5 Andre modalperifraser med infinitiv 288 26.B.6 Anmodninger med modale verbalperifraser 289 Aspektuelle verbalperifraser med infinitiv 290 26.C.1 Formidling av fremtid: ir a + infinitiv 290 26.C.2 Markering av startpunkt 291 26.C.3 Markering av avslutning 292 26.C.4 Fokus på gjentagelse 293 26.C.5 Formidling av vane 293 Verbalperifraser med gerundium 293 26.D.1 Det durative aspektet 293 26.D.2 Faser i pågående handlinger 294 Verbalperifraser med perfektum partisipp 295 26.E.1 Bøyning av perfektum partisipp 295 26.E.2 Viktigste verbalperifraser med perfektum partisipp 295

KAPITTEL 27 Refleksive pronomen og verb 297 27.A Struktur 297 27.A.1 Plassering 297 27.A.2 Refleksive pronomen etter preposisjon 298 27.B Resiproke pronomen 298 27.B.1 Hverandre 298 27.B.2 El uno al otro 298 27.C Refleksive verb 299 27.D Forskjellige betydninger av refleksive verb 299 27.D.1 Refleksiv betydning 299 27.D.2 Verb med bare refleksiv form 300 27.D.3 Resiprok betydning 301 27.D.4 Verb med betydningen å få laget: hacerse 301 27.D.5 Verb som uttrykker ‘komplett’ handling, slik som comerse 302 27.E Verb med vanlig og refleksiv bøyning 303 27.F Refleksive verb med upersonlig betydning 303 27.F.1 Refleksive setninger som se me cayó 303

27.F.2 Passiv betydning 27.G Verb som formidler forandring: å bli 27.G.1 Forandring av tilstand 27.G.2 Typer forandringer 27.G.3 Convertirse en + substantiv eller substantivfrase 27.G.4 Hacerse + substantiv eller adjektiv 27.G.5 Ponerse + adjektiv 27.G.6 Quedarse + adjektiv eller adverb 27.G.7 Volverse + adjektiv eller substantiv 27.G.8 Llegar a ser + substantiv eller adjektiv 26.G.9 Ønsker om forandring 27.G.10 Verbalt aspekt og verb som uttrykker forandring

304 304 304 305 305 306 306 306 306 307 307 307

KAPITTEL 28 Passive og upersonlige strukturer

309 28.A Aktiv, passiv eller upersonlig struktur 309 28.A.1 Passive strukturer 309 28.A.2 Upersonlige strukturer 309 28.B Passive ser-setninger 310 28.B.1 Det direkte objektet blir subjekt 310 28.B.2 Verbale tider av ser i passive setninger 310 28.B.3 Bøyning av perfektum partisipp 310 28.B.4.Agenten i passive ser-setninger 311 28.C Begrensninger ved passive ser-setninger 311 28.C.1 Bruk av passsive ser-setninger 311 28.C.2 Det indirekte objektet i passive ser-setninger 311 28.C.3 Estar og passive ser-setninger 312 28.D Passive setninger med se 312 28.D.1 Subjektet i passive setninger med se 312 28.D.2 Ingen agent 313 28.D.3 Passive setninger med se og modalverb 314 28.D.4 Plassering av se i verbalperifraser 314 28.E Upersonlige se-setninger 315 28.E.1 Upersonlige se-setninger har ikke noe subjekt 315 28.E.2 Generelle utsagn 315 28.E.3 Direkte objekt 316 28.E.4 Upersonlige strukturer som påbud 316 28.F Indirekte objekt i passive setninger og i upersonlige se-setninger 316 28.F.1 Aktiv setning 317 28.F.2 Passiv ser-setning (Voz pasiva) 317 28.F.3 Passiv se-setning (Pasiva refleja) 317 28.F.4 Upersonlig se-setning (Impersonal con se) 317 28.G Andre uttrykk med upersonlig betydning 318

KAPITTEL 29 Å være og å bli 29.A Struktur: ser og estar 29.A.1 Å være: ser 29.A.2 Å være: estar 29.B Det finnes, det er med haber 29.B.1 Upersonlig form av haber 29.B.2 Personlig form av haber 29.C Vær og tid: hacer, estar, ser 29.C.1 Væruttrykk 29.C.2 Kalenderen og klokken 29.D Alder og tilstander: tener

Innholdsfortegnelse

319 319 319 319 319 319 320 320 320 321 321

ix

29.E Å bli. Forandring og tilstand 29.E.1 Å bli: passive ser-setninger og estar + perfektum partisipp 29.E.2 Å bli: uttrykk for forandring på spansk 29.E.3 Å bli med vær og tid: egne uttrykk på spansk 29.E.4 Å bli med sted: quedarse 29.E.5 Å bli + adjektiv: quedarse og verb som uttrykker forandring

KAPITTEL 30 Bruk av ser og estar 30.A Generelt 30.B Bruk av ser 30.B.1 Substantiv: ser 30.B.2 Adjektiv med ser: egenskaper 30.B.3 Beskrivelse: ser + de 30.B.4 Beskrivelser: ser para 30.B.5 Utseende: ser + con, a, sin 30.B.6 Upersonlige uttrykk med ser 30.B.7 Personlig inntrykk: ser med indirekte objektspronomen 30.B.8 Andre strukturer med ser 30.C Bruk av estar 30.C.1 Adjektiv med estar: tilstander 30.C.2 Estar med perfektum partisipp 30.C.3 Estar de + substantiv 30.C.4 Idiomatiske uttrykk med estar 30.C.5 Upersonlige uttrykk med estar 30.C.6 Estar + gerundium 30.C.7 Ser, estar og haber 30.D Ser og estar med sted 30.D.1 Estar: fysisk sted 30.D.2 Ser med sted: holde til 30.D.3 Ser med sted: finne sted 30.E Ser og estar: strukturer

KAPITTEL 31 Indirekte tale 31.A Generelt 31.A.1 Direkte tale 31.A.2 Indirekte tale 31.B Indirekte tale: Endringer i verbtider og modus 31.B.1 Generelt 31.B.2 Å gjengi informasjon og ordrer 31.B.3 Bruk av verbtider 31.B.4 Verbtider som ikke endrer seg 31.B.5 Andre nødvendige endringer 31.B.6 Indirekte spørsmål

KAPITTEL 32 Setningen 32.A Generelt 32.A.1 Ordklasser Categorías gramaticales 32.A.2 Fraser Grupos sintácticos 32.B Setningen 32.B.1 Setningsledd Grupos sintácticos 32.B.2 Subjekt og predikat Sujeto y predicado 32.C Verbet 32.C.1 Predicados verbales 32.C.2 Predicados nominales 32.C.3 Complemento de régimen

x

Innholdsfortegnelse

321 321 322 322 322 322 325 325 325 325 325 326 326 326 326 326 327 327 327 328 328 329 329 329 329 330 330 330 330 330 333 333 333 333 333 333 334 334 335 336 337 339 339 339 339 340 340 340 341 341 342 342

32.D Refleksive verb 343 32.E Verb som gustar 344 32.F Subjekt og predikat i passive og upersonlige setninger 345 32.F.1 Subjekt og predikat i passive setninger med ser (Voz pasiva) 345 32.F.2 Subjekt og predikat i passive setninger med se (Pasiva refleja) 345 32.F.3 Subjekt og predikat i upersonlige setninger med se (Impersonal con se) 346 32.G Leddsetninger 346 32.G.1 Nominale leddsetninger (Subordinadas nominales) 346 32.G.2 Relativsetning (Subordinada relativa) 347 32.G.3 Adverbial leddsetning (Subordinada adverbial) 347

VEDLEGG Vedlegg 1 Betegnelser på de verbale tidene Vedlegg 2 Regelmessige bøyningsformer Vedlegg 3 Bøyningstabeller over de vanligste uregelmessige verbene Vedlegg 4 Ofte brukte verb med refleksiv og ikke-refleksiv form Vedlegg 5 Verb med preposisjon og/eller objekt Vedlegg 6 Vanlige prefikser og suffikser Vedlegg 7 Vanlig brukte symboler og forkortelser Vedlegg 8 Adjektiv med ser og estar Vedlegg 9 Huskelister: ser og estar

349 350 351 360 376 380 388 390 394 395

BIBLIOGRAFI

396

STIKKORDREGISTER – NORSK STIKKORDREGISTER – SPANSK

397 403

KART

Spania og Ekvatorial-Guinea Sør-Amerika Voseo-områder i Latin-Amerika México, Mellom-Amerika og Karibien Spansk i USA

96 111 238 270 284

Det spanske språket

Kapittel 1

La lengua española

1.A Bokstavene Las letras Bokstaver representerer fonemer, det vil si betydningsskillende lydenheter i språket. For eksempel a i takk og tak representerer på norsk to forskjellige betydningsbærende fonemer som gjør at ordene har forskjellige betydninger. Dette betyr at det ikke eksisterer et nøyaktig samsvar mellom bokstavene og fonemene.

1.A Bokstavene 1.B Alfabetet 1.C Uttale 1.D Deling av ord 1.E Trykk og aksenter 1.F Tegnsetting 1.G Rettskriving 1.H Det spanske språket

1.B Alfabetet El alfabeto Det spanske alfabetet, eller abecedario, har 27 bokstaver. Det har fem vokaler og 22 konsonanter. En av konsonantene er stum: h. I tillegg til disse bokstavene er det to dígrafos: ch og ll. Dígrafos er kombinasjoner av to bokstaver som kun representerer én lyd slik som kj i kjære. a b c d e f g h

a be ce de e efe ge hache

i j k l m n ñ o

i jota ka ele eme ene eñe o

p q r s t u v w

pe cu ere, erre ese te u ve, uve doble ve, doble uve

x y z

equis ye, i griega zeta

ch og ll finnes i ordbøkene under henholdsvis c og l

Tidligere hadde ch og ll egen oppføring i ordbøker og referanseverk, på lik linje med andre bokstaver. Språkakademiene i de spansktalende land vedtok å følge de internasjonale retningslinjene for bokstavrekkefølge i 1994. Dette gjør at ch og ll nå inkluderes under henholdsvis c og l og er ikke lenger regnet som bokstaver i alfabetet. Bokstaven ñ beholdt sin egen oppføring.

1.C Uttale Pronunciación På norsk kan lengden på vokalene avgjøre betydningen av et ord. Kort vokal uttrykkes skriftlig med etterfølgende dobbel konsonant som i pinne og lang vokal med enkel konsonant som i pine. De fleste spanske ord har trykket på nest siste stavelse, og betydningen av et ord kan variere

Trykk og aksenter på spansk: 1.E

Kapittel 1 • Det spanske språket

1

når trykket flyttes fra én stavelse til en annen. Dette skjer oftest i en del verbformer. hablo canto

habló cantó

jeg snakker jeg synger

han snakket han sang

Vokaler og konsonanter Nedenfor følger en kort oversikt over hvordan de spanske vokalene og konsonantene uttales. I vanlig tale kan lydene imidlertid påvirke hverandre, og det kan oppstå små uttalevariasjoner.

1.C.1 Vokaler De spanske vokalene ligner i uttale på de korte norske vokalene, men vokallengden er ikke viktig på spansk.

Vocales

Spanske vokaler

a e i o u

Ligner på følgende vokaler

Eksempel Spansk Norsk

a

norsk a

takk, satt

casa, ala

hus, vinge

e

norsk e

mett, rett

mesa, pesa

bord, vekt

i

norsk i

min, tinn

sí, mi

ja, min

o

norsk å

gått, fått

yo, coco

jeg, kokosnøtt

u

norsk o

to, sko

luna, tu

mane, din

1.C.2 Diftonger Spansk har sterke vokaler og svake vokaler. A, e og o er sterke, mens i og u er svake. En diftong (diptongo) oppstår når en sterk og en svak vokal eller to svake vokaler uttales som én stavelse. Stavelser på slutten av ordet som ender med en vokal og y er også diftonger.

Diptongos ai, ay, au ia, ua ei, ey, eu ie, ue oi, oy, ou io, uo iu, ui, uy

2

Diftong med a

Norsk

Diftong med e

Norsk

ai ay

baile hay

dans det er, finnes

ei ey

seis rey

seks konge

ia au ua

familia aula cuatro

familie klasserom fire

ie eu ue

cien Europa bueno

hundre Europa god

Diftong med o

Norsk

Diftong med u, i

oi oy

oigo soy

jeg hører jeg er

iu ui

ciudad ruido

by støy

io ou uo

quiosco bou cuota

kiosk liten båt kvote

uy

muy

veldig

Kapittel 1 • Det spanske språket

Norsk

1.C.3 Triftonger Når tre vokaler uttales sammenhengende som én stavelse, har man en

triftong. Triftongene begynner og slutter med ubetont i eller u og har betont a, e, eller o i midten: buey, okse, vosotros guiais, dere guider. Mange ord med tre vokaler etter hverandre er verbale former til vosotros og har to stavelser: enviáis, dere sender, continuáis, dere fortsetter. Dette markeres med

skriftlig aksent over bokstaven i midten.

1.C.4 Kombinasjoner a, e, o Når vokalene a, e, o kombineres, danner de ikke diftong eller triftong.

De danner alltid to stavelser: hé-ro-e (helt), ca-os (kaos), le-er (å lese).

1.C.5 Viktig forskjell i uttalen av g, c, d og t Konsonantene g og c (begge foran a, o, u), p, t, k, b og d uttales med en kort hørbar pustelyd på norsk. Denne pustelyden finnes ikke på spansk og gjør at uttalen av disse konsonantene høres myk ut for norske ører.

1.C.6 Konsonanter Konsonanter b, v

c

d

f g

Konsonantene b og v representerer samme lyd. De uttales omtrent som norsk b i begynnelsen av ord, etter pauser og etter m og n. Mellom vokaler uttales b/v som en svak norsk v-lyd (leppene lukkes ikke).

Uttales som norsk k i kamp foran a, o, u, men uten pustelyd. Foran e og i uttales c som lespelyd i Spania og s i Latin-Amerika og Sør-Spania (se også s og z).

Uttales omtrent som norsk d i begynnelsen av ord etter pause og etter l og n. Mellom vokaler og i andre posisjoner uttales d meget svakt (nesten som engelsk th).

Uttales som norsk f.

Foran a, o, u og -ui, -ue (gue, gui) uttales g som på norsk (gå). Foran e og i uttales g som spansk j (se nedenfor).

h

Er stum og uttales ikke.

j

I Spania uttales j som en "strupelyd" med varierende styrke avhengig av regionen.

I Latin-Amerika varierer uttalen fra en sterk til en meget svak norsk h.

Uttales som norsk k uten pustelyd.

Uttales som norsk l.

k l

Spansk bueno (bra) también (også) uva (drue)

casa (hus) colonia (koloni) cielo (himmel) cena (middag) diez (ti) falda (skjørt) boda (bryllup) Pedro fin (slutt) gato (katt) guerra (krig) gigante (kjempe) gente (folk) hola (hei) ahora (nå) jefe (sjef) ajo (hvitløk) joven (ung)

Consonantes b v c d f g h j k l

kilo (kilo) lindo (pen)

Kapittel 1 • Det spanske språket

3

Konsonanter m n

Ord som skrives med ps: 1.G.3

p qu

r

Consonantes m n p q r s t w x y z I begynnelsen av ord kan X i meksikanske stedsnavn uttales unntaksvis som s: Xochimilco

s

t w x

y

z

4

Uttales som norsk m.

Uttales med tungen litt høyere opp (mot baksiden av tennene) enn norsk n, som er dental (litt lenger ned).

Uttales uten pustelyd.

Uttales som k uten pustelyd; bokstaven q forekommer på spansk bare i kombinasjonen que og qui.

Uttales som en sterk rullende lyd i begynnelsen av ord og etter n, l, s. Ellers uttales r som et meget kort, slapt og enkelt slag med tungen. Når en sterk rullende r-lyd forekommer mellom vokaler, skrives den med dobbelt rr.

Se tabellen nedenfor om dígrafos.

I Latin-Amerika, i Sør-Spania og på Kanariøyene uttales s som den norske s i sommer. I Madrid og omegn uttales s med en karakteristisk sh-lignende lyd.

I mange regioner i Latin-Amerika og i Sør-Spania blir s aspirert, det vil si at den uttales meget svakt eller utelates på slutten av ord og foran konsonant.

Uttales omtrent som norsk t, men uten pustelyd.

Forekommer bare i fremmedord på spansk og uttales som u.

Uttalen av x varierer regionalt. Den kan uttales som ks, gs eller s mellom vokaler.

Foran konsonant uttales den som s.

I meksikanske stedsnavn med x uttales x som spansk j.

Bokstaven y representerer både lyden i (muy – veldig) og en konsonantlyd som uttales som norsk j i begynnelsen av ord og mellom vokaler (se også ll).

I mesteparten av Spania uttales z som ce, ci. I hele Latin-Amerika uttales z som s.

Dette kalles seseo og er også vanlig i SørSpania og på Kanariøyene (se også c).

Kapittel 1 • Det spanske språket

Spansk amor (kjærlighet) nada (ingenting) nosotros (vi) Ana papá (far) queso (ost) aquí (her) rosa (rose) alrededor (rundt omkring) honrado (ærlig) coro (kor)

sala (stue) casa (hus)

taza (kopp) Washington examen (eksamen) exacto (eksakt) mexicano (meksikansk) México, Oaxaca hoy (i dag) yuca (yucca) playa (strand) zapato (sko) azul (blått)

Dígrafos ch

Utalles som ch i det engelske ordet chocolate.

chocolate (sjokolade) chicos (gutter)

ll

I mesteparten av Latin-Amerika og i store deler av Spania uttales ll veldig likt norsk j. Dette kalles yeísmo (se også uttalen av y). I Argentina, Uruguay og Paraguay ligner ll-uttalen på en stemt sh- lyd. I sentrale deler av Spania og i noen regioner i Latin-Amerika (for eksempel i Bogotá (Colombia), i Bolivia og nord i Argentina) uttales ll som en sammenhengende lj-lyd.

Utalles som en sterk rullende r lyd slik som når den forekommer i begynnelsen av ord og etter n, l og s. Skrives med dobbel rr når denne lyden forekommer mellom to vokaler.

calle (gate) llave (nøkkel) allá (der)

rr

Yeísmo er lik uttale av ll og y (som norsk j).

Det er et utbredt fenomen i Latin-Amerika og i Spania (utenom de sentrale regionene).

arroz (ris), carro (bil), burro (esel)

1.D Deling av ord Separación de las palabras Når vi skriver, kan det være nødvendig å dele ordene på slutten av en linje. Ifølge stilkonvensjonene på spansk bør ordene deles stavelsesvis.

Stavelsene kan ikke deles opp.

1.D.1 Dannelse av stavelser a. En konsonant mellom to vokaler danner stavelse med påfølgende vokal. ca-ma-ro-te gra-má-ti-ca

lugar grammatikk

Ca-ta-li-na co-le-gio

Catalina skole

b. Konsonantene b, c, f, g og p etterfulgt av l eller r danner stavelse med påfølgende vokal.

Bra-sil fre-sa

Brasil jordbær

cri-sis gra-cias

krise takk

cla-se pla-nes

klasse planer

c. Konsonantene t og d etterfulgt av r danner stavelse med påfølgende vokal.

Pe-dro

Pedro

ros-tro

ansikt

a-tra-par

å fange

d. Konsonanten t etterfulgt av l danner én stavelse i Latin-Amerika og på Kanariøyene, mens den danner to stavelser i Spania.

Latin-Amerika a-tle-ta a-tlas

Spania at-le-ta at-las

atlet, idrettsmann/kvinne atlas

e. Andre konsonantpar (enn de som er nevnt) splittes og danner hver sin stavelse. con-so-nan-te

konsonant

ac-ción

handling

pris-ma

prisme

Kapittel 1 • Det spanske språket

5

f. Når l eller r forekommer sist i en gruppe på tre konsonanter, dannes det én stavelse med den første konsonanten og én stavelse med de påfølgende. com-pro-mi-so sin-cro-ni-zar

sim-ple am-pliar

kompromiss synkronisere

enkel utvide

1.D.2 Diftonger og triftonger Vokalgrupper som danner diftong eller triftong, kan ikke splittes. ja-guar suel-do

jaguar lønn

quie-ro duer-mo

jeg vil jeg sover

viei-ra Uru-guay

kamskjell Uruguay

1.D.3 Andre vokaler Vokalgrupper som ikke danner diftong eller triftong, kan splittes i hver sin stavelse, men stilmessig anbefaler man å holde dem sammen. a-ho-ra le-er

nå å lese

ca-os cre-o

kaos jeg tror

ca-er co-co-a

å falle kakao

der gate

ca-rre-ta pe-rro

vogn hund

1.D.4 ch, ll, rr Disse bokstavparene kan ikke splittes. an-cho te-cho

bred tak

a-llí ca-lle

1.D.5 Bokstaven X Variasjon i uttalen av x: 1.C.6; 1.G.2

X representerer to fonemer [ks]. Når den forekommer mellom vokaler, danner x stavelse med vokalen etter. Hvis x etterfølges av en konsonant, danner den stavelse med vokalen før.

Deling av ord med e-xa-men [e-ksa-men] ex-cep-ción [eks-cep-ción]

eksamen unntak

tó-xi-co [tó-ksi-ko] ex-plicar [eks-pli-kar]

giftig forklare

1.E Trykk og aksenter Acentos á é í ó ú 6

Acentuación Den prosodiske aksenten viser til hvilken stavelse som får trykket i et ord når det uttales. Den skriftlige aksenten, la tilde eller acento gráfico [´], brukes for å markere den betonte stavelsen når uttalen av et ord avviker fra uttalemønsteret som er vanlig på spansk. Når to ord uttales og skrives likt, men har forskjellig betydning, vil det ene markeres med grafisk aksent for å skille dem fra hverandre. Dette kalles acento diacrítico (diakritisk aksent). Reglene som følger viser den vanlige uttalen på spansk og når det er nødvendig å bruke tilde.

Kapittel 1 • Det spanske språket

1.E.1 Trykk på siste stavelse – Palabras agudas Trykket faller på siste stavelse når ordet slutter på andre konsonanter enn n eller s. pa-pel

ciu-dad

papir

es-cri-bir

by

å skrive

Hvis dette ikke skjer, brukes det skriftlig aksent for å markere den betonte stavelsen. fá-cil

ál-bum

lett

azú-car

album

sukker

Ord i denne gruppen som uttales med trykk på siste stavelse og som slutter på konsonant + s, får ikke aksent: robots, webs, tuits.

1.E.2 Trykk på nest siste stavelse – Palabras llanas o graves Trykket faller på nest siste stavelse når ordet slutter på vokal, n eller s. me-sa

bord

can-tan

de synger

lec-cio-nes

leksjoner

Hvis dette ikke skjer, bruker vi skriftlig aksent for å markere den betonte stavelsen i talespråket. ha-blé

jeg snakket

ca-jón

skuff

qui-zás

kanskje

Ord i denne gruppen som uttales med trykk på nest siste stavelse og som slutter på konsonant + s, får skriftlig aksent slik: bíceps, cómics.

1.E.3 Otros casos: Palabras esdrújulas y sobreesdrújulas Hvis trykket faller på tredje siste stavelse eller før, må vi alltid markere den betonte stavelsen med skriftlig aksent – uansett ordets endelse og lengde. cá-ma-ra rá-pi-do

kamera fort

ce-rá-mi-ca más-ca-ra

keramikk maske

e-léc-tri-co sá-ba-na

elektrisk laken

1.E.4 Vokalkombinasjoner med trykk Diftonger og triftonger følger reglene for aksentuering av palabras agudas, palabras llanas og palabras esdrújulas. Når trykket faller på stavelsen med diftongen eller triftongen, finnes det regler som bestemmer hvilken vokal som har aksent. I dette tilfellet er det nyttig å vite at vokalene a, e, o ses som fuertes (sterke) og vokalene u, i er débiles (svake). Diftonger og triftonger er alltid kombinasjoner av sterke vokaler og svake vokaler uten aksent (ai, eu, etc.) eller en kombinasjon av svake vokaler (ui, uy, iu).

Kombinasjoner av sterke vokaler danner aldri diftong a. Når trykket faller på en stavelse med diftong eller triftong og det er behov for skriftlig aksent, vil den sterke vokalen få aksenten, og uttalelsen av diftongen eller triftongen forblir vanligvis uendret. I listen nedenfor ser vi at cuen-ta ikke har skriftlig aksent fordi det ender på en vokal og

Når et ord uttales tydelig er det klart hvor trykket faller: cuén-ta-me

Diftonger: 1.C.2 Triftonger: 1.C.3

Kapittel 1 • Det spanske språket

7

trykket er på den nest siste stavelsen (llana); men cuén-ta-me har aksent fordi trykket faller på den som nå er tredje siste stavelsen (esdrújula). cuen-ta a-ma-bais

Hiato: 1.E.5

cuén-ta-me a-máis

can-tas-teis fun-cio-na

U-ru-guay buey

en-viáis a-ve-ri-güéis

b. Når stavelsen med en diftong eller triftong har trykk på en svak vokal, det vil si på i eller u, er diftongen eller triftongen brutt og vokalene utgjør deler av forskjellige stavelser. Dette bruddet mellom vokalene kalles hiato (hiatus). I dette tilfellet har vokalen med trykk alltid aksent i skriftlig språk.

En stavelse Vacio.: Jeg tømmer.

Vacío/a(s):tom

can-téis fun-ción

Yo vacio el recipiente. (va-cio) La serie es continua. (con-ti-nua)

Hiatus: flere stavelser El recipiente está vacío. (va-cí-o) La fiesta continúa. (con-ti-nú-a)

Når hiatus forekommer i en triftong, forblir den betonte svake vokalen atskilt og de to andre danner en diftong. Vosotros-formen er delt på denne måten i noen verb. oiríais (oi-rí-ais)

salíais (sa-lí-ais)

comprendíais (com-pren-dí-ais)

Noen få ord kan uttales både med diftong eller med hiatus på grunn av regionale variasjoner. For eksempel, ordet periodo kan både uttales og staves med diftong pe-rio-do eller med hiatus pe-rí-o-do. Denne siste formen krever skriftlig aksent over den svake vokalen fordi ordet er esdrújula. c. Når de to svake vokaler i og u kombineres og trykket faller på den andre vokalen, dannes det diftong. Ordet vil imidlertid følge de vanlige regler for aksentuering. For eksempel, hvis diftongen forekommer i tredje siste stavelsen, må ordet få skriftlig aksent og denne settes på den andre vokalen. cuídate interviú

cuí-da-te in-ter-viú

lingüística veintiún

lin-güís-ti-ca vein-tiún

d. Kombinasjonen av de svake vokalene i og u vil noen ganger ikke danne diftong i talespråket. Dette kan skyldes regionale variasjoner og vises ikke skriftlig. Dette kan skje med ciudad, cuidado, ruido, construir.

1.E.5 Hiatus og aksentuering Når to eller flere vokaler ikke uttales sammen som én stavelse, foreligger det en hiatus (hiato). På spansk forekommer hiatus i følgende tilfeller: a. Når de sterke vokalene a, e, o står sammen i par, danner de alltid en hiatus. Forekomsten av bokstaven h påvirker ikke hiatus. ahora poeta

a-ho-ra po-e-ta

nå poet/dikter

realidad teorema

re-a-li-dad te-o-re-ma

realitet teorem

b. Par av like vokaler danner hiatus hvis de kombineres i det samme ordet. Forekomsten av bokstaven h påvirker ikke hiatus.

8

Kapittel 1 • Det spanske språket

albahaca chiita coordinar

al-ba-ha-ca chi-i-ta co-or-di-nar

microondas poseer

basilikum sjia koordinere

mi-cro-on-das po-se-er

mikrobølger å eie

c. Ordene som forekommer under de forrige to punktene krever ikke skriftlig aksent utfra reglene for aksentuering. For eksempel har ikke poeta skriftlig aksent fordi uttalen er regelmessig. Trykket faller på vokalen e (den nest siste stavelsen) og ordet ender med vokal. De følgende ordene krever imidlertid skriftlig aksent fordi de er esdrújulas (trykk på tredje siste stavelse). aéreo caótico

a-é-re-o ca-ó-ti-co

créeme teórico

luftkaotisk

cré-e-me te-ó-ri-co

tro meg teoretisk

d. Ord som har en sterk vokal kombinert med en svak vokal med trykk danner alltid en hiatus og krever skriftlig aksent over vokalen med trykk. Forekomsten av bokstaven h påvirker ikke hiatus. Det er viktig å legge merke til at denne regelen gjelder selv om ordet ikke følger reglene for aksentuering. Et eksempel her er ordet increíble som er llana (trykk på nest siste stavelse) og ender med vokal, men krever skriftlig aksent. baúl búho día

ba-úl bú-ho dí-a

increíble mío prohíbe

in-cre-í-ble mí-o pro-hí-be

oír país sonríe

o-ír pa-ís son-rí-e

1.E.6 Diakritiske tegn Skriftlig aksent eller tilde viser til den trykksterke stavelsen i et ord og markerer visuelt vokalen med trykk. Trykket på den trykksterke stavelse kalles acento prosódico (prosodisk trykk). Acento diacrítico (diakritisk aksent) er ikke knyttet til uttale, men til skriftlig form. Den brukes for å markere forskjellen i betydning når to ord staves likt, men har forskjellig betydning. a. Enstavelsesord (palabras monosílabas) har bare en vokal eller diftong.

Enstavelsesord har ikke skriftlig aksent med mindre det er ordpar som krever diakritisk aksent (se nedenfor). bien

mal

no

si

un

cien

muy

pie

sol

vas

b. Et diakritisk aksenttegn er nødvendig i de følgende tilfellene for å skille betydningen av ordparene fra hverandre:

de el mi se si

av, fra bestemt artikkel min pronomen hvis

dé él mí sé sí

tu te mas

din deg / deg selv men

tú té más

imperativ av dar (å gi) han meg / meg selv jeg vet; imperativ av ser (å være) ja; refleksivt pronomen etter preposisjon du te mer

Kapittel 1 • Det spanske språket

9

Somos de Halden.

Por favor, dé usted una donación.

El chico habla francés y español.

Hoy viene él, ella no.

Mi padre es Lorenzo.

Nora siempre me llama a mí.

Rosaura se mira en el espejo.

Sé mucho español.

Sé cortés.

Si vas a viajar, llámame.

—¿Quieres viajar a Madrid? —¡Sí! ¿Te gusta el té?

Yo soy tu amigo. ¿Eres tú mi amigo?

Aun, aún: 10.B.4

Vi er fra Halden.

Vær så snill å gi en pengegave.

Gutten snakker fransk og spansk.

Han kommer i dag, ikke hun.

Min far er Lorenzo.

Nora ringer meg alltid.

Rosaura ser seg i speilet.

Jeg kan mye spansk.

Vær høflig.

Hvis du skal reise, ring meg!

Har du lyst til å reise til Madrid? Ja! Liker du te?

Jeg er din venn.

Er du min venn?

c. Aun, aún Ordet aun kan bety også, selv (om), til og med, eller inkludert, men den skriftlige aksenten i aún endrer betydningen av ordet til ennå eller likevel.

Estoy cansado, aun después de pasar una buena noche. ¡Aún estoy esperando a Luisa!

Jeg er trøtt selv etter en god natts søvn.

Jeg venter ennå på Luisa.

d. Solo, sólo Ordet solo kan være adjektiv eller adverb. Som adjektiv skrives det ikke med aksent. Som adverb er skriftlig aksent ikke nødvendig. Man kan også bruke et synonym: solamente, únicamente. ¿Estás solo en casa?

Solamente estaré en casa hoy.

Pekeord: Kap. 8

Diakritisk aksent: 1.E.6 Relative pronomen: 15.A.2 Spørreord: Kap. 14

e. Demonstrativene este, ese, og aquel og deres hunkjønns- og flertallsformer pleide å ha diakritisk aksent når de fungerte som pronomen. Det er fremdeles vanlig å følge denne tradisjonelle regelen, men det er ikke lenger påkrevet.

1.E.7 Spørreord og utrop a. Følgende ord har alltid aksent når de fungerer som spørreord eller utrop. cómo qué quién cuál ¿Cómo estás? ¿Qué estudias? ¿Dónde estudias?

10

Er du hjemme alene?

Jeg vil bare være hjemme i dag.

Kapittel 1 • Det spanske språket

hvordan hva hvem hvilken

dónde cuándo cuánto cuáles

hvor når hvor mye hvilke

Hvordan har du det?

Hva studerer du?

Hvor studerer du?

¿Cuándo vas a la clase?

¿Cuáles son tus libros?

Når skal du gå til (undervisnings)timen?

Hvem er læreren din?

Hva er din spesialisering?

Hvor mye betaler du (for å studere ved) universitetet?

Hvilke bøker er dine?

¡Qué deliciosa cena! ¡Cómo trabajas de bien! ¡Cuánto lo siento!

For en deilig middag!

Hvor godt du arbeider!

Jeg beklager det så mye!

¿Quién es tu profesor? ¿Cuál es tu asignatura? ¿Cuánto pagas en la universidad?

b. Disse ordene har skriftlig aksent også i setninger med indirekte spørsmål.

No sé cuánto cuesta el libro.

Dime dónde vives.

En las noticias dicen qué sucedió.

En Google encuentras cómo llegar aquí.

Avísame cuándo vas a salir.

Jeg vet ikke hvor mye denne boken koster.

Si meg hvor du bor.

I nyhetene forteller de hva som hendte.

Du finner ut hvordan du kommer hit på Google.

Gi meg beskjed når du skal gå ut.

1.E.8 Adverb som slutter på -mente Adverb som slutter på -mente er dannet ved å bruke hunkjønnsformen av adjektivet som rot. Disse ordene er spesielle på spansk fordi de har to prosodiske aksenter: den som er knyttet til adjektivet og den som er knyttet til endingen -mente. For å avgjøre om adverbet må skrives med aksent, må vi ta utgangspunkt i adjektivformen som danner roten.

Hvis adjektivet har aksent, som i fácil, beholdes den i adverbet: fácilmente.

Hvis adjektivet ikke har aksent, som i tranquila, vil det heller ikke ha aksent i adverbet: tranquilamente. afortunado claro preferible terrible

afortunadamente claramente preferiblemente terriblemente

Indirekte spørsmål: 31.B.6d

cortés difícil pésimo rápido

Adverb som slutter på –mente: 10.G

cortésmente difícilmente pésimamente rápidamente

1.E.9 Aksentuering av flertalls- og sammensatte ord De fleste substantiver og adjektiver beholder aksent over den samme trykksterke stavelsen både i entalls- og flertalls form: fácil/fáciles, cámara/ cámaras. Imidlertid kan bruken av aksent variere når de danner flertall. a. De følgende ordene beholder den samme trykksterke stavelsen i entall og flertall, men må ha skriftlig aksent i flertall. crimen examen imagen

crímenes exámenes imágenes

joven orden origen

jóvenes órdenes orígenes

Flertall: 2.B Palabras esdrújulas: 1.E.3

Kapittel 1 • Det spanske språket

11

Uregelmessig flertall: 2.B.2c

b. De følgende ordene er uregelmessige fordi den trykksterke stavelsen er forskjellig i entall og flertall. carácter régimen espécimen

caracteres regímenes especímenes

c. Når et ord slutter med en trykksterk stavelse med skriftlig aksent, som i televisión, revés, corazón, forsvinner den skriftlige aksenten i flertall. Merk at disse ordene ikke lenger er agudas i flertall. De er nå llanas, slutter på –s og trenger dermed ikke aksent. atún belén corazón corporación cortés delfín ecuación Bruk av guión: 1.F.6a

atunes belenes corazones corporaciones corteses delfines ecuaciones

edición faisán fusión jardín misión nación pensión

ediciones faisanes fusiones jardines misiones naciones pensiones

pequeñín razón revés sartén sillón televisión versión

pequeñines razones reveses sartenes sillones televisiones versiones

d. Sammensatte ord følger de spanske reglene for bruk av aksent for ordet som helhet. Når ordene er atskilt med bindestrek, beholder de den opprinnelige bruken av aksent for hvert enkelt ord. sofacama tragicómico lavaplatos hispanoamericano

político-social socio-económico técnico-administrativo teórico-práctico

1.E.10 Ord med varierende bruk av aksent På spansk er det flere ord som har forskjellig bruk av aksent, men samme betydning. Valget av en av formene kan avhenge av regional tilhørighet eller av personlig smak. Noen vanlige ord med to former for aksentuering er: básquetbol béisbol chófer cóctel fútbol

basquetbol beisbol chofer coctel futbol

fríjol hipocondríaco ícono maníaco olimpíada

frijol hipocondriaco icono maniaco olimpiada

paradisíaco policíaco período vídeo zodíaco

paradisiaco policiaco periodo video zodiaco

1.E.11 Aksentuering av store bokstaver Store bokstaver skrives med aksent utfra de vanlige reglene for aksentuering, enten storbokstaven er den første bokstaven i et ord eller ordet som helhet er skrevet med store bokstaver. I eldre skilter og bøker finner man ord som ikke følger denne regelen på grunn av de tekniske begrensningene man hadde tidligere. Él se llama Héctor.

12

Kapittel 1 • Det spanske språket

Me llamo Ángela.

¡DETÉNGASE!

1.F Tegnsetting Puntuación Tegnsettingen er ganske lik på spansk og norsk. Merk de viktigste reglene på spansk.

1.F.1 [.] Punktum a. Setninger Punktum (punto) brukes som på norsk før en ny setning i det samme avsnittet (punto [y] seguido) eller for å begynne et nytt avsnitt (punto [y] aparte).

Setninger som slutter med en forkortelse trenger ikke et punktum i tillegg.

México tiene un tratado de libre comercio con los EE.UU.

Mexico har en frihandelsavtale med USA.

Setninger som slutter med utropstegn, spørsmålstegn eller prikker som markerer en uavsluttet setning skal ikke ha punktum hvis setningen ikke er omgitt av parentes eller anførselstegn. ¡Iremos al Cañón del Colorado!

Es un sitio majestuoso…

Llegaremos allí mañana.

Vi skal dra til Colorado Canyon!

Det er et majestetisk sted …

Vi kommer frem dit i morgen.

b. Forkortelser, symboler og akronymer Akronymer som skrives med bare store bokstaver, har punktum i noen tilfeller, mens symboler aldri har det.

Forkortelse

Symbol

Sr. (señor)

kg (kilo)

Ud. (usted)

lb (libra)

Akronym ONU (Organización de las Naciones Unidas) FN EE.UU. (Estados Unidos de América) USA

Spanske forkortelser av ordenstall følges av punktum og av liten opphøyd skrift som viser substantivets endelse i tall og kjønn.

1.er piso

1. etg.

3.a salida

3. utgang

c. Tall Timer og minutter er atskilt med punktum, selv om kolon også brukes.

Når datoer vises bare med tall er dag, måned og år atskilt med skråstrek, punktum eller bindestrek (mindre vanlig).

La fecha y hora de nacimiento de las gemelas fue: 3.8.2017 a las 3.27 p.m.

Forkortelse av ordenstall: 6.D.5

Dato og klokkeslett for tvillingjentenes fødsel var: tredje august tjuesøtten klokken tre tjuesju om ettermiddagen.

I dag skrives tall som angir tusen og millioner med punktum i noen land og komma i andre. Den moderne formelle regelen stiller krav om Kapittel 1 • Det spanske språket

13

Skrivemåter for tall: 6.A.1

mellomrom mellom hver tusen dersom tallet har fem eller flere siffer.

Komma er mest brukt for å skille desimaler fra hele tall på spansk, men desimaler markeres også med punktum i noen land.

Nåværende norm 1000

10 000

mil

Punktum

Komma

10.000

10,000

diez mil

Desimaler 10,2 diez coma dos

10.2 diez punto dos

Punktum bør ikke brukes i talluttrykk som viser til år, sidenummer, gatenummer eller postnummer, heller ikke i formelle dokumenter der talluttrykkene angir artikler, dekreter eller lover. el año 2020

página 2345

Calle Príncipe 1034, 28010 Madrid

d. Adresser Gatenummer og postnummer har ikke punktum unntatt når det brukes med en forkortelse.

La dirección del Hospital General de México es: Calle Dr. Balmis N.o 148, Col. Doctores, Delegación Cuauhtémoc, C. P. 06726, México, D. F.

I internettadresser (URL) og e-postadresser brukes punktum for å skille elementer. Legg merke til hvordan de leses på spansk.

Spania: uve doble (W) Latin-Amerika: doble u/ve (W)

http://www.kongehuset.no

minombre.miapellido@miservidor.com

hache-te-te-pe, dos puntos, barra doble, doble uve, doble uve, doble uve (o triple doble uve), punto, kongehuset, punto, ene, o minombre, punto, miapellido, arroba, miservidor, punto, com

1.F.2 [,] Komma a. Innskudd som ikke er viktige for betydningen av setningen begynner og slutter med komma (coma) som på norsk.

Relative pronomen: 15.B

El profesor, que es joven, trabaja mucho.

Læreren, som er ung, arbeider mye.

b. Innskudd som er viktige for betydningen av setningen har ikke komma.

El profesor que es joven trabaja mucho; el otro profesor, no.

Læreren som er ung, arbeider mye.

Den andre gjør ikke det.

c. Komma brukes etter navnet til en person som tiltales når teksten fortsetter på samme linje med et omvendt spørretegn eller utropstegn.

I formelle situasjoner brukes kolon: 1.F.4.

14

Hola, Patricia, ¿cómo estás?

Martín, ¡Bienvenido a casa!

Kapittel 1 • Det spanske språket

Hei Patricia, hvordan står det til?

Velkommen hjem, Martin!

d. Komma brukes når den vanlige rekkefølgen til setningskomponentene blir reversert.

Si vas al mercado, compra manzanas.

Compra manzanas si vas al mercado.

Hvis du skal til markedet, kjøp epler.

Kjøp epler hvis du skal til markedet.

e. Komma brukes når verbet i en setning er utelatt.

Ana fue al parque; Paula, al cine.

Ana gikk til parken, Paula på kino.

f. Komma brukes foran konjunksjonene/subjunksjonene pero, aunque, sino (que), así que, pues.

Quiero algo dulce, así que como chocolate.

Tengo sueño, pero quiero jugar.

Jeg vil ha noe søtt, så jeg spiser sjokolade.

Jeg er søvnig, men har lyst til å leke.

g. Komma brukes for å skille elementene i en oppregning. Som på norsk brukes ikke komma før det siste elementet i en oppregning.

Tengo libros, papel y lápices.

Jeg har bøker, papir og blyanter.

1.F.3 [;] Semikolon a. Semikolon (punto y coma) brukes for å skille mellom grupper av ting som innen hver gruppe er atskilt med komma og/eller y.

Tengo papel y lápices; cuadernos y libros de texto.

Jeg har papir og blyanter; notatbøker og tekstbøker.

b. Semikolon brukes for å binde sammen to uavhengige utsagn uten sammenbindende ord.

Voy a la fiesta; no me voy a quedar mucho tiempo.

Jeg drar på festen. Jeg blir ikke lenge.

c. Semikolon kan brukes i stedet for komma før en leddsetning som begynner med en konjunksjon/subjunksjon som pero, aunque, sin embargo, por (lo) tanto, no obstante, por consiguiente, en cambio, en fin.

Llovió mucho; sin embargo, fuimos al parque.

Det regnet kraftig, men vi gikk vi til parken likevel.

1.F.4 [:] Kolon a. Kolon (dos puntos) brukes etter tiltale i brev og e-post når man begynner på ny linje. Denne formen er mer formell enn når man bare bruker komma.

I uformelle e-poster og i sosiale medier kan komma brukes etter tiltale.

Querida Patricia: Espero que estés muy bien.

Hola, Ole, recuerda la cita de mañana.

Kjære Patricia, jeg håper du har det veldig bra.

Hei Ole, husk avtalen i morgen.

b. Kolon brukes også når vi starter en oppregning av flere elementer.

Tengo muchos amigos: Luis, Marta, Patricia, Ole, Kåre y Ragnar.

Jeg har mange venner: Luis, Marta, Patricia, Ole, Kåre og Ragnar.

Kapittel 1 • Det spanske språket

15

c. Kolon brukes etter en uavhengig setning etterfulgt av en forklaring, årsak, konsekvens, oppsummering, konklusjon, osv.

Te digo lo que sé: ¡nada!

Jeg sier det jeg vet: ingenting!

1.F.5 Spørsmål og utrop På spansk kan man stille spørsmål uten å forandre setningsstrukturen slik som man gjør på norsk. Det omvendte spørsmålstegnet formidler at intonasjonen må startes opp slik at utsagnet oppfattes som et spørsmål når det uttales. Det samme skjer med omvendt utropstegn. Omvendt utropstegn kan plasseres der man ønsker å starte et utrop, og der stemmen må heves, selv om det kan være midt i setningen a. [ ¿ ? ] Spørsmålstegn Begynnelsen på et spørsmål markeres med et omvendt spørsmålstegn (signos de interrogación). Spørsmålstegnet følger etter komma når det plasseres inne i setningen. ¿Qué día es hoy?

Hace frío, ¿verdad?

Hvilken dag er det i dag?

Det er kaldt, ikke sant?

b. [ ¡ ! ] Utropstegn Utropstegn (signos de exclamación) plasseres alltid i begynnelsen og slutten av utrop. ¡Qué bonito día!

Me gusta la paella, ¡es deliciosa!

For en vakker dag!

Jeg liker paella. Den er deilig!

1.F.6 [ - ] Bindestrek Bindestrek (guión corto) er en kort strek som av forskjellige grunner brukes i skrift for å binde sammen atskilte ord. a. Bindestrek binder sammen ord slik at de danner et sammensatt ord.

Når to adjektiver bindes sammen bøyes bare det siste i kjønn og tall i samsvar med substantivet, mens det første alltid er hannkjønn. aspectos práctico-teóricos textos histórico-religiosos

praktisk-teoretiske sider historisk-religiøse tekster

Ord som viser til geografisk eller nasjonal opprinnelse (gentilicios) kan skrives valgfritt med eller uten bindestrek. colombo-irlandés franco-alemán

Aksent: Flertall og sammensatte ord: 1.E.9d

16

kolombiansk-irlandsk fransk-tysk

afroamericano hispanoamericano

afromaerikansk spansk-amerikansk

En kan også bruke bindestrek for å danne nye begreper når en skriver en tekst. ¡Luis tiene una casa-mansión enorme!

Kapittel 1 • Det spanske språket

Luis har et svært herskapshus.

b. Bindestrek brukes også for å skille stavelsene i et ord når ordet ikke passer inn på en og samme linje. For å dele ordet må en følge de spanske reglene for å dele ord inn i stavelser. pan-ta-lla skjerm

co-rres-pon-den-cia korrespondanse

sal-chi-cha pølse

com-pren-sión forståelse

Deling av ord: 1.D

cons-ti-tu-ción grunnlov

Stilistisk er det best å unngå at en enkelt bokstav blir stående alene på en linje. Dessuten bør en unngå at forkortelser (Ud.) og akronymer (ONU, EE.UU.) blir delt.

Forkortelser, akronymer og symboler: 1.F.1b

c. Bindestrek brukes for å vise når en tekst gjengir en del av et ord i grammatikktekster, ordlister og ordbøker. Bindestrekens plassering viser om delen hører hjemme i begynnelsen, midten eller slutten av et ord.

El sufijo -ito se usa en los diminutivos: librito.

La palabra antepasado contiene el prefijo ante-.

Las consonantes -zc- aparecen en muchos verbos españoles: conozco

Suffikset -ito brukes med diminutivene: librito.

Ordet antepasado (forfedre) inneholder prefikset ante-.

Konsonantene -zc- forekommer i mange spanske verb: conozco.

d. Tidsperioder eller tidsrekker angis med bindestrek.

Tenemos que estudiar los capítulos 1-3.

El Quijote fue escrito por Miguel de Cervantes (1547-1616).

Vi må lese kapitlene 1–3.

El Quijote ble skrevet av Miguel de Cervantes (1547–1616).

1.F.7 [—] Tankestrek Tankestrek (guión largo eller raya) er litt lengre enn bindestrek og har som hovedfunksjon å markere begynnelsen og slutten på en del av en tekst i følgende tilfeller: a. Når noen gir en kommentar som avbryter teksten for å gi informasjon. Tankestrek kan erstattes av komma eller parentes.

Celeste —sin pensarlo— contestó mi pregunta.

Celeste besvarte — uten å tenke — spørsmålet mitt.

b. Dialoger vises med tankestrek ved begynnelsen av hvert utsagn.

—¿Quieres café?

—Sí, muchas gracias.

—Vil du ha kaffe?

—Ja, takk.

c. I fortellinger med dialog viser tankestrek til direkte utsagn fra personene som fremstilles i teksten.

—Tengo miedo —dijo Pilar cuando escuchó que alguien intentaba abrir la puerta.

—No tengas miedo— le dijo su madre, aunque ella sabía que no podrían escapar.

—Jeg er redd, sa Pilar da hun hørte at noen forsøkte å åpne døren.

—Ikke vær redd, sa moren, selv om hun visste at de ikke kunne komme seg unna.

Kapittel 1 • Det spanske språket

17

1.F.8 Anførselstegn I spanske tekster bruker man comillas españolas eller angulares « » som plasseres lavt og sentrert før og etter sitatet eller ord som skal fremheves i teksten. Man kan også bruke enkle og doble anførselstegn ' ' og “ ” som plasseres øverst. a. Anførselstegn viser at sitater er tatt fra en tekst, for å gjengi ordrett hva en person har sagt, eller for å gjengi titler eller navn på kunstneriske arbeider, bokkapitler, artikler, rapporter eller dikt. På slutten av et sitat settes punktum alltid innenfor anførselstegnet.

Gabriel García Márquez empieza su autobiografía diciendo «Mi madre me pidió que la acompañara a vender la casa.»

Según los estudiantes que han leído el libro, «¡Vale la pena leerlo!» ¿Has leído el artículo «Náufrago en tierra firme»?

Gabriel García Márquez begynner sin selvbiografi med å si: «Min mor ba meg om å bli med henne for å selge huset.»

I følge studentene som har lest boken: «Er det verdt bryet å lese den!»

Har du lest artikkelen «Den forliste på tørt land»?

b. Når vi vil gjøre oppmerksom på et bestemt ord i en tekst, er ordet satt i anførselstegn, for eksempel hvis en vil forklare et ord eller vise at det er utenlandsk, upassende, feil eller sagt med ironi.

«Hablar» es un verbo regular.

Las palabras «quiosco» y «kiosco» son igualmente aceptables. ¡Pablo dice que «sabe» escribir!

«Hablar» er et regelmessig verb.

Ordene «quiosco» og «kiosko» er like akseptable.

Pablo sier at han «kan» skrive!

1.F.9 Ellipse En ellipse (puntos suspensivos) eller tre prikker kan vise til at det som uttrykkes i en setning er usikkert eller ukjent, men den kan også brukes på andre måter. a. Ellipser brukes i betydningen «og så videre» når flere ting listes opp og listen er ufullstendig. Stor bokstav brukes hvis den etterfølgende setningen er en ny setning.

En el colegio tenemos que estudiar, escribir, leer... ¡No tengo tiempo para nada más!

Tengo amigos mexicanos, peruanos, cubanos... de todas partes.

På skolen må vi studere, skrive, lese … Jeg her ikke tid noe annet!

Jeg har mexicanske, peruvianske, kubanske … venner fra overalt.

b. Ellipser kan også uttrykke spenning eller usikkerhet i budskapet for eksempel i forbindelse med skriving av brev, e-postmeldinger, tekstmeldinger, osv.

Me gané la lotería y... bueno... no sé qué hacer...

Te pienso...

Estoy esperando tu llamada...

18

Kapittel 1 • Det spanske språket

Jeg vant i lotteriet og … vel … jeg vet ikke hva jeg skal gjøre …

Jeg tenker på deg …

Jeg venter på telefon fra deg …

c. Ved sitering av en tekst brukes ellipser i parentes eller klamme for å vise at deler av teksten er utelatt.

Dice García Márquez en su autobiografía: «No nos tuteábamos, por la rara costumbre (...) de tutearse desde el primer saludo y pasar al usted sólo cuando se logra una mayor confianza.»

Garcia Márquez sier i sin selvbiografi: “Vi var ikke dus på grunn av den sjeldne skikken (…) med å si du fra første gang vi hilste på hverandre for så å skifte til De først etter at vi var blitt fortrolige.”

1.F.10 Parenteser og klammer Parenteser (paréntesis) ( ) og klammer (corchetes) [ ] har lignende funksjoner. a. Parenteser omgir en tekst som utdyper eller klargjør det som blir sagt i en setning, for eksempel saksopplysninger, datoer, navn osv.

Me gusta mucho Oslo (es una ciudad impresionante) y quiero volver allí.

Es extraño que no haya sido siempre la capital del país (antes era Bergen).

Jeg liker Oslo veldig godt (det er en imponerende by) og jeg har lyst å komme tilbake dit. Det er rart at den ikke alltid har vært hovedstaden i landet (før var det Bergen).

b. Når det er nødvendig å oppgi alternativer i en tekst, kan de tas med i parentes.

Los (las) estudiantes tendrán vacaciones pronto.

Studentene skal ha ferie snart.

c. Klammer kan erstatte parentes. De brukes også for å legge til kommentarer eller oppklaringer i en setning som alt er satt i parentes.

Notater med kommentarer til en tekst settes også i klammer, for eksempel notater fra en oversetter til en utgiver.

El primer presidente afroamericano, Barack Obama (nacido en Honolulu [Hawaii] de padre keniano y madre norteamericana), fue presidente por ocho años (2009-2017).

Den første afroamerikanske presidenten, Barack Obama (født i Honolulu på Hawaii med kenyansk far og nordamerikansk mor) var president i åtte år (2009–2017).

1.G Rettskriving Ortografía

1.G.1 Bruk av store bokstaver a. Navn på ukedager og måneder skrives ikke med stor bokstav i likhet med norsk. lunes

domingo

viernes

mayo

abril

enero

Kapittel 1 • Det spanske språket

19

b. Alle egennavn begynner med stor bokstav. Artikler som er del av et egennavn skrives også med stor bokstav. Adjektiv som er dannet med egennavn skrives ikke med stor bokstav. Denne regelen gjelder også for navn på religioner og på deres tilhengere (adjektiver).

Pedro

Luisita

Cuba cubano/a Budismo budista

Júpiter

Google

Chile chileno/a Protestantismo protestante

Facebook Venezuela venezolano/a Catolicismo católico/a

c. Preposisjoner som utgjør deler av et spansk etternavn skrives ikke med stor bokstav, bortsett fra når etternavnet står alene. Hvis etternavnet bare skrives med bestemt artikkel skrives den alltid med stor bokstav.

Alejandro de la Hoz

Sr. De la Hoz

Susana La Salle

Sra. La Salle

d. På spansk skrives bare det første ordet med stor bokstav i titler, bortsett fra når et egennavn inngår som en del av tittelen. Likevel blir det stadig mer vanlig å skrive alle ord som inngår i en tittel med store bokstaver.

«La isla bajo el mar» es una novela de Isabel Allende.

Instituto Nacional de Salud (Bogotá) Centro Nacional de Educación Básica a Distancia (Cenebad, Madrid)

«La isla bajo el mar» er en roman av Isabel Allende.

Det Nasjonale Helseinstituttet (Bogotá) Det Nasjonale Senteret for Fjernundervisning på Grunnskolenivå (Cenebad, Madrid)

e. Ord som følger etter en avsluttet setning, skrives alltid med stor bokstav, på samme måte som det første ordet i en setning. Etter kolon eller semikolon brukes vanligvis ikke store bokstaver på spansk, bortsett fra i spesielle tilfeller. Ésta es la primera oración de este párrafo. Continuamos con la segunda frase aquí y terminamos este texto con estas últimas palabras: ¡Has leído hasta el final!

Dette er den første setningen i dette avsnittet. Vi fortsetter med den andre setningen her og slutter denne teksten med disse avsluttende ordene: Du har lest til slutten!

f. Når en setning avsluttes med utropstegn eller spørsmålstegn, skrives det neste ordet med stor bokstav. Hvis den neste setningen følger etter et komma, begynner den med liten bokstav. ¿Sabes cuándo es la fiesta? Creo que será pronto, ¿verdad? ¿Cómo estás?, ¿sigues viviendo en Miami?, ¡cuéntame toda la historia!

Vet du når festen er? Jeg tror det er snart, ikke sant?

Hvordan står det til? Bor du i Miami ennå? Fortell meg hele historien.

g. Når den første bokstaven i et ord som begynner med stor bokstav er ch eller ll er bare den første bokstaven stor, unntatt hvis hele ordet skrives med store bokstaver.

Chile

20

Kapittel 1 • Det spanske språket

Llorente

CHINA

LLANOS ORIENTALES

h. Akronymer med mindre enn fire bokstaver skrives utelukkende med store bokstaver. Når de er lengre, er vanligvis bare den første bokstaven stor. Når akronymer blir vanlige substantiver eller adjektiver, skrives navnet med små bokstaver.

Insalud

Xerox

Instituto Nacional de Salud (Nasjonalt Helseinstitutt) Necesito copias xerox.

SIDA

AIDS

Síndrome de Inmunodeficiencia Adquirida (Ervervet immunsviktsyndrom) Acquired Immune Deficiency Syndrome (Ervervet immunsviktsyndrom)

1.G.2 Stedsnavn a. Bokstaven x i Mexico og andre mexikanske navn med tilhørende adjektivformer, uttales som spansk j når den forekommer mellom vokaler. Når den står sammen med konsonanter, uttales den en svak /ks/ eller /s/ og som spansk j eller s i begynnelsen av ord.

Navn Mexico Xalapa Tlaxcala

Adjektiv mexicano/a xalapeño/ jalapeño tlaxcaltecas

Navn

Adjektiv

Oaxaca San Jerónimo Xayacatlán La Mixteca

oaxaqueño/a xayacateco mixteco/a

b. Navn på spanske byer og regioner kan skrives på det regionale språket (eks: katalansk, galisisk eller baskisk) der det har offisiell status ved siden av spansk.

Catalunya Euskadi

Cataluña País Vasco

A Coruña A Mariña

La Coruña La Mariña

c. Mange byer og geografiske steder i verden har egne spanske navn eller stavemåte.

Nueva York

Estados Unidos

Venecia

Ginebra

Londres

Holanda

Inglaterra

d. Artikler og geografiske betegnelser som inngår i det offisielle navnet på et sted (by, fjell, elv, golf, osv.) skrives med store bokstaver; ellers brukes små bokstaver.

Offisielt navn el Golfo de México la Ciudad de México la Ciudad del Cabo La Paz

el Río Bravo el Río de la Plata El Salvador El Cairo

Kun beskrivelse la cordillera de Los Andes la ciudad de Miami el río Amazonas la Argentina

e. Navnene på planeter, stjerner og konstellasjoner skrives med stor bokstav når teksten viser til dem som sådan. Disse navnene skrives med små bokstaver når de brukes som fellesnavn.

Kapittel 1 • Det spanske språket

21

Los planetas giran alrededor del Sol.

Planetene går i bane rundt Solen.

No tomes mucho sol.

Ikke sol deg for mye.

Los astronautas ven la Tierra desde el espacio.

En Jæren, la tierra es fértil.

Astronautene ser Jorden fra verdensrommet.

På Jæren er jorden fruktbar.

1.G.3 Bortfall av bokstaven “p” a. Ord som begynner med bokstavkombinasjonen ps (psicólogo, psiquiatra) forenkles vanligvis i muntlig tale ved at p faller bort, sicólogo, siquiatra. Denne stavemåten er akseptert, men i formelle tekster beholder disse ordene den opprinnelige p. I ord som inneholder -ps-, eclipse, cápsula, er bokstaven -p- obligatorisk. b. Blant ordene som inneholder konsonantkombinasjonen -pt-, er det bare septiembre og séptimo som kan staves uten p, setiembre og sétimo.

I formelle tekster foretrekker en fremdeles å beholde den opprinnelige stavemåten til disse to ordene sammen med andre ord med lignende stavemåte: aceptar, concepto, abrupto.

Perfektum partisipp: 25.D

c. Perfektum partisipp til mange verb som slutter med -bir er regelmes sig i de fleste spansktalende land unntatt i Argentina og Uruguay, der de staves med -pt-. Dette er arkaiske former som fortsatt er i bruk i spansk i Río de la Plata regionen.

Infinitiv describir inscribir suscribir

Norsk å beskrive å innskrive å abonnere

Perfektum partisipp

Perfektum partisipp (Arg./Urug.)

descrito inscrito suscrito

descripto inscripto suscripto

1.H Det spanske språket I den spansktalende verden brukes betegnelsen español, spansk, eller castellano, kastiljansk, om det spanske språket, som i dag er det tredje største språket i verden. Kastiljansk var språket i Castilla, Kastilja, det mektige kongedømmet som forente Spania i 1492, og som samme år nådde kystene til Amerika. Kastiljas språk spredte seg raskt på dette kontinentet, og ordet kastiljansk viser derfor til det spanske språkets opprinnelse. Betegnelsen forbindes fremdeles i Spania med den språkvarianten som snakkes i dagens Kastilja, regjeringens sete og statsmaktens sentrum. I Spanias grunnlov (1978) stadsfestes det at castellano er det nasjonale språket, men at de autonome provinsene i tillegg kan ha egne offisielle språk. I dag er catalán (katalansk), euskera (baskisk) og gallego (galisisk) offisielle språk i sine regioner. I tillegg er det andre språk som ikke er offisielle, slik som språkene i Asturias, Valencia og på Mallorca.

I mesteparten av det spansktalende Latin-Amerika brukes både español og castellano som synonymer, men betegnelsen español er mye vanligere enn castellano. Den spanske varianten, español americano eller español de América, 22

Kapittel 1 • Det spanske språket

er morsmålet til over 90 % av de nesten 500 millioner spansktalende i verden (inkludert USA). Spansk i Latin-Amerika eksisterer også i kontakt med andre innfødte amerikanske språk, slik som de store maya- og náhuatl-språkene i Mexico og Guatemala, quechua-språkene i Ecuador, Peru og Bolivia, guaraní i Paraguay, engelsk i Karibien og svært mange andre språk på kontinentet. I de nye latinamerikanske grunnlovene fra 1990-årene har de fleste spansktalende land erklært seg som flerkulturelle og flerspråklige nasjoner, og alle har spansk som offisielt språk eller som et av de offisielle språkene.

Helt siden 1700-tallet da Real Academia Española (RAE ‒ Det kongelige spanske akademiet) utga sine første standardverker, en ordbok, Diccionario de Autoridades (1726‒1739), ett verk om rettskriving, Ortografía (1741), og ett om grammatikk, Gramática (1771), har disse normene spilt en viktig rolle som språkpolitiske virkemidler for å beholde den kastiljanske varianten som norm i hele den spansktalende verden. Dannelsen av Asociación de Academias de la Lengua Española (ASALE – Sammenslutningen av akademiene for det spanske språket) i 1951 førte til at språkutviklingen og språkbruken av spansk i den spansktalende verden etter hvert ble behandlet som en helhet.

Man satte seg som mål å opprettholde det spansktalende fellesskapet, men også å anerkjenne og gjøre kjent de ulike varianter av det spanske språket. Denne fellesspanske holdningen har ligget til grunn for utgivelsen av en felles beskrivelse av det spanske språket i form av et rettskrivingsverk Ortografía de la lengua española (2010), en felles ordbok Diccionario de la lengua española (2001) og en felles grammatikk Nueva gramática de la lengua española (2009‒2011). Spansk referansegrammatikk er skrevet ut fra dette helhetlige perspektivet på det spanske språket.

Asociación de Academias de la Lengua Española (ASALE), 1951: http://asale.org Real Academia Española (RAE), 1713 Academia Argentina de Letras, 1931 Academia Boliviana de la Lengua, 1927 Academia Chilena de la Lengua, 1885 Academia Colombiana de la Lengua, 1871 Academia Costarricense de la Lengua, 1923 Academia Cubana de la Lengua, 1926 Academia Dominicana de la Lengua, 1927 Academia Ecuatoriana de la Lengua, 1874 Academia Filipina de la Lengua Española, 1924 Academia Guatemalteca de la Lengua, 1887

Academia Hondureña de la Lengua, 1948 Academia Mexicana de la Lengua, 1875 Academia Nacional de Letras del Uruguay, 1943 Academia Nicaragüense de la Lengua, 1928 Academia Norteamericana de la Lengua Española, 1973 Academia Panameña de la Lengua, 1926 Academia Paraguaya de la Lengua Española, 1927 Academia Peruana de la Lengua, 1887 Academia Puertorriqueña de la Lengua Española, 1945 Academia Salvadoreña de la Lengua, 1876 Academia Venezolana de la Lengua, 1883

Kapittel 1 • Det spanske språket

23

Substantiv

Kapittel 2

El substantivo

2.A Substantivets kjønn 2.B Substantivets flertall 2.C Diminutiver og augmentativer 2.D Regionale variasjoner

2.A Substantivets kjønn Género del sustantivo Substantiv er ord som viser til personer, gjenstander, steder, hendelser eller abstrakte begreper. På spansk er substantiv enten hunkjønn eller hankjønn.

2.A.1 Personer og dyr a. Endelsen -a angir vanligvis hunkjønn, og endelsen -o angir hankjønn.

Hankjønn

Hunkjønn

el amigo

vennen

la amiga

venninen

el chico

gutten

la chica

jenten

el niño

(gutte)barnet

la niña

(jente)barnet

el gato

hankatten

la gata

hunkatten

Bestemmelse av subjekt: 4.B.1 Bruk av bestemt artikkel: 5.C

b. Når substantiv slutter på -or og viser til personer, får de -a i hunkjønnsform.

Hankjønn

Hunkjønn

el profesor

læreren

la profesora

lærerinnen

el señor

mannen, herren

la señora

damen

c. Substantiv som slutter på -ista og -al, kan være hunkjønn eller hankjønn. Dette går frem av artikkelen eller konteksten.

Hankjønn

Hunkjønn

el artista

la artista

artisten

el electricista

la electricista

elektrikeren

el corresponsal

la corresponsal

korrespondenten

el profesional

la profesional

yrkesmannen/-kvinnen

el intelectual

la intelectual

den intelektuelle

el fiscal

la fiscal

statsadvokaten

Poeta er både hankjønn og hunkjønn. Poetisa er bare hunkjønn og brukes lite i moderne spansk.

d. Substantiv som viser til personer, og som slutter på -ante, -ente, har vanligvis samme form i hun- og hankjønn.

Hankjønn

Hunkjønn

el agente

la agente

agenten

el cantante

la cantante

sangeren, sangerinnen

el paciente

la paciente

pasienten

Kapittel 2 • Substantiv

25

Ana Beatriz CHIQUITO

Spansk referansegrammatikk gir en grundig innføring i spansk grammatikk og dekker både europeisk og latinamerikansk spansk. Forfatteren har brukt sin lange erfaring med studenters nysgjerrighet og kritiske spørsmål i den pedagogiske utformingen av boken.

Den egner seg godt både for begynnere og viderekomne i forskjellige utdanningssammenhenger.

Boken har • norsk og spansk grammatisk terminologi • et stort antall eksempler fra dagliglivet og ulike samfunnsområder med norsk oversettelse

Ana Beatriz CHIQUITO

• oversiktlig utforming som gjør det lett å finne hva man er ute etter • nettsted med oppgaver og lærerressurser • kryssreferanser til relaterte temaer gjennom hele boken • detaljert innholdsfortegnelse, innholdsrike tabeller, ordlister og stikkordregister • fullstendige verbtabeller og nyttige vedlegg om verbtyper og idiomatiske uttrykk • kart over de spansktalende områdene i verden

REFERANSE-

SPANSK GRAMMATIKK

Denne andre utgaven er oppdatert og videreutviklet i tråd med de mange nyttige og innsiktsfulle tilbakemeldingene fra studenter og lærere som har brukt førsteutgaven. Videreutviklingen drar også nytte av de nye grammatikk- og rettskrivingsverkene for det spanske språket publisert i årene 2009–2011 av Real Academia Española (RAE – Det kongelige spanske akademiet) og av Asociación de Academias de la Lengua Española (ASALE – Sammenslutningen av akademiene for det spanske språket).

Ana Beatriz Chiquito er førsteamanuensis i spansk ved Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-1990-2

,!7II2E5-abjjac!

SPANSK GRAMMATIKK REFERANSE-

Moderne språkbruk i Spania og Latin-Amerika 2. utgave