Språkopplæring på småskoletrinnet

Språkopplæringen kan foregå gjennom litteratur, gjennom rim og regler og gjennom begrepsinnlæring, men også gjennom musikk, gjennom å være ute i naturen, gjennom et fremmed språk eller gjennom tegnspråk. Gjennom ti kapitler viser, forklarer og inspirerer forfatterne leseren til å tenke nytt og annerledes om språkopplæring på småskoletrinnet.

Boka er skrevet for studenter i lærerutdanningen og lærere som underviser i språkopplæring på småskoletrinnet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-2513-2

,!7II2E5-acfbdc!

SPRÅKOPPLÆRING på småskoletrinnet

Bokas redaktører er Kristin Ran Choi Hinna (øverst), Lila Moberg (i midten) og Nora Linden (nederst). Alle tre er eller har vært vitenskapelig ansatte ved Høgskolen på Vestlandet.

Kristin Ran Choi Hinna, Lila Moberg og Nora Lindén (red.)

Barns språkopplæring kan foregå på mange ulike måter. I denne boka er det nettopp det som er poenget.

Kristin Ran Choi Hinna, Lila Moberg og Nora Lindén (red.)

SPRÅKOPPLÆRING på småskoletrinnet

SPRÅKOPPLÆRING PÅ SMÅSKOLETRINNET

Kristin Ran Choi Hinna, Lila Moberg og Nora Lindén (red.)

SPRÅKOPPLÆRING PÅ SMÅSKOLETRINNET

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2513-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslag av Bård Gundersen Omslagsbilder: torsk: © witoldkr1/iStockphoto trompet: © sidewaysdesign/iStockphoto Øvrige foto og illustrasjoner: Bård Gundersen Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

5

FORORD Språkutvikling kan være av uformell og formell karakter. Det meste av den formelle språkutviklingen skjer i barnehage og skole. Ulike fag har ulik tilnærming til språkutvikling. Barn må bades i språk i alle skolens fag for å få et rikt, mangfoldig og funksjonelt språk som styr­ ker læring og selvfølelse. Under slike forutsetninger kan vi gi gode vilkår for barnets språkutvikling.

Boka du nå sitter med, er ikke en ordinær bok om språkopplæring på småskoletrinnet. Da vi begynte å drodle om hvilke fag som kunne utfordres med tanke på språkutvikling, falt valget på tegnspråk, musikk og idrett. I tillegg var det et ønske om at matematikk, naturfag og andrespråk skulle være med som fag. Språk er viktig for å kunne tilegne seg kunnskap i alle disse fagene. Samtidig har de ulike fags utfordringer noe allment som kan generaliseres til alle skolens fag. Vi viser også hvordan man gjennom utvikling av et godt læringsmiljø og gode rela­ sjoner mellom elevene og mellom elever og lærer kan gi gode rammer for språkopplæring.

Alle kapitlene er forankret i praksis, og bidragsyterne kommer fra grunnskole og høyskole eller universitet. Det har vært viktig for oss at teori og praksis støtter opp under temaet språkopplæring på små­ skoletrinnet. Vi takker våre medforfattere for at de har hjulpet oss med å gi boka en god sammenheng mellom teori og praksis.

Vi vil takke kollegaer som har gitt positive og verdifulle innspill i innspurten av arbeidet med boka. Det har vært verdifullt når vi har sett oss blinde på teksten og holdt på å miste språkopplæring på små­ skoletrinnet av syne.

Vi takker også forlagsredaktør Hallvard Aamlid som så bokas poten­ sial. Vi takker ham for at han tror på at en bok som ikke er ordinær, vil kunne gi kollegaer, studenter og lærere en større forståelse av at språkutvikling er et felles ansvar for alle skolens fag.

Kristin Ran Choi Hinna Bergen

Lila Moberg Kvinnherad

Nora Lindén Bergen

7

INNHOLD 1 INNLEDNING ....................................................................................................................................13 KRISTIN RAN CHOI HINNA

Ulike tilnærminger til språket.................................................................................................................................. 14 Språklige forskjeller og forskjellige språk........................................................................................................... 17 Grunnleggende ferdigheter...................................................................................................................................... 19 Presentasjon av kapitlene i boka............................................................................................................................ 20 Litteratur...................................................................................................................................................................... 22

2 FØRSTE KLASSE HJELPER FLEKKMONSTERET ...............................................................23 LILA MARIE MOBERG

Språkutvikling, læringsmiljø og rammer............................................................................................................... 24 No er det Liv som snakkar........................................................................................................................................ 25 Kvar si vennefelle....................................................................................................................................................... 28 Utvikling av ei vennefelle......................................................................................................................................... 31 Ei digital forteljing...................................................................................................................................................... 33 Planleggja gjennomføringa...................................................................................................................................... 35 På tur i skogen............................................................................................................................................................ 36 Etterarbeid................................................................................................................................................................... 37 Ulike måtar å bruke språket på............................................................................................................................... 38 Etterord......................................................................................................................................................................... 38 Litteratur...................................................................................................................................................................... 39

3 TEGNSPRÅK OG BEGREPSINNLÆRING.. ...............................................................................41 ANNELINE MELLIN-OLSEN OG CAMILLA BØE

Innledning..................................................................................................................................................................... 41 Hele mennesket.......................................................................................................................................................... 43 Språk er et redskap for kommunikasjon og sosialisering................................................................................ 44 Språk er identitet og samhørighet.......................................................................................................................... 45 Språk er organisk og miljøbetinget........................................................................................................................ 46 Norsk tegnspråk......................................................................................................................................................... 47 Å skape et levende språkmiljø................................................................................................................................. 48

Språkopplæring på småskoletrinnet

8

Eksempel 1: Feel the music..................................................................................................................................................................49 Eksempel 2: Fra tegnspråk til skrift og omvendt.........................................................................................................................50 Å lære seg å lese på et fremmedspråk.................................................................................................................. 51 Å innhente informasjon gjennom et fremmedspråk.......................................................................................... 52 Eksempel 3: Valget...................................................................................................................................................................................52 Avslutning..................................................................................................................................................................... 55 Litteratur...................................................................................................................................................................... 56

4 Å LÆRA Å LESA OG SKRIVA PÅ EIT ANNA SPRÅK . . .........................................................57 MARGARETH MOBERG

Å knekka lesekoden................................................................................................................................................... 57 Leikprega opplæring.................................................................................................................................................. 58 Leseopplæring på andrespråket............................................................................................................................. 60 Biletstøtta ordlæring................................................................................................................................................. 63 Når eleven vert teknisk lesar................................................................................................................................... 64 Lesetekstar har eit innhald...................................................................................................................................... 65 Læring av bokstavar i rett rekkjefølgje................................................................................................................. 66 Bokstavplansjar og anna læringsstøtte................................................................................................................ 67 Ord- og omgrepslæring.........................................................................................................................................................................69 Matematikk på andrespråket.................................................................................................................................. 70 Viktig å kjenna eleven............................................................................................................................................... 72 Litteratur...................................................................................................................................................................... 73

5 ÉN, TO, TRE, FIRE … ER INGEN SPØK . . ..................................................................................75 KRISTIN RAN CHOI HINNA

Innledning..................................................................................................................................................................... 75 Teori............................................................................................................................................................................... 75 Opplæringslov og læreplan....................................................................................................................................................................75 Didaktikk.......................................................................................................................................................................................................79 Begrepskart.................................................................................................................................................................................................80 Tellestrategier.............................................................................................................................................................................................82 Tall og symboler.........................................................................................................................................................................................83 Praksisfortelling......................................................................................................................................................... 86 «Telle opp og telle ned»..........................................................................................................................................................................87 Sander: posisjonssystemet og addisjon..........................................................................................................................................88 Miriam sine regnefortellinger...............................................................................................................................................................90 Egenskapen ved tallet 6.........................................................................................................................................................................92 Avslutning..................................................................................................................................................................... 93 Litteratur...................................................................................................................................................................... 93

6 HA DET I HENDENE. Å UTNYTTE BARNS FINGERINTELLIGENS TIL Å SKAPE MATEMATISK FORSTÅELSE . . ...............................................................................95 TINA B. TEIGLAND

Læringsteoretisk ståsted......................................................................................................................................... 96 Å undervise i matematikk ut fra sosiokulturelle læringsteorier..................................................................... 97 Å planlegge for læring............................................................................................................................................... 98 Måling av lengde, undervisningsforløp..........................................................................................................................................100 Beskrivelse av den første undervisningsøkten om begrepet lengde...........................................................104 Den matematiske samtalen...................................................................................................................................106 Evaluering av undervisning....................................................................................................................................108 Tilpasset undervisning............................................................................................................................................109 Klasseledelse...........................................................................................................................................................................................111 SFO som læringsstøttende arena.........................................................................................................................112 Samarbeid med og veiledning av assistenter....................................................................................................113 Oppsummering..........................................................................................................................................................115 Litteratur....................................................................................................................................................................115

7 DET NATURFAGLIGE SPRÅKET OG BEGREPSLÆRING I NATURFAG.. ..................... 117 ELI MUNKEBYE

Dybdelæring og begrepslæring.............................................................................................................................117 Begrepsforståelse....................................................................................................................................................119 Det naturvitenskapelige språket..........................................................................................................................121 På ordnivå.................................................................................................................................................................................................122 Læringsteorier...........................................................................................................................................................125 Hverdagsforestillinger.............................................................................................................................................126 Hva skjer når en bygger ny kunnskap på hverdagsforestillinger?...............................................................127 Å avdekke hverdagsforestillinger gjennom grubletegninger.........................................................................128 Hvordan endre hverdagsforestillinger?..............................................................................................................129 Fokus på et lite utvalg fagbegreper.....................................................................................................................130 Konkretisering av vanskelige begreper...............................................................................................................130 Ta tak i det kjente.....................................................................................................................................................131 Naturfagord og hverdagsord..................................................................................................................................131 Begrepsvegg og nøkkelsetninger.........................................................................................................................132 Tenk-par-del.............................................................................................................................................................133 Delt lytting..................................................................................................................................................................134 En variert tilnærming til ordet instruksjon og instruksjonstekster..............................................................134 Å skriftliggjøre muntlig aktivitet..........................................................................................................................135

Innhold 

9

Språkopplæring på småskoletrinnet

10

Oppsummering..........................................................................................................................................................136 Litteratur....................................................................................................................................................................136

8 Å UTVIKLE ET NATURFAGLIG SPRÅK . . ............................................................................... 139 ASTRID MUNKEBYE OG ELI MUNKEBYE

Hvordan lærer elevene på første og andre trinn begreper?...........................................................................141 Si det!..........................................................................................................................................................................................................142 Gjøre det!....................................................................................................................................................................................................146 Les det!.......................................................................................................................................................................................................149 Skriv det!....................................................................................................................................................................................................150 Oppsummering..........................................................................................................................................................151 Litteratur....................................................................................................................................................................152

9 MUSIKK STIMULERER SPRÅKUTVIKLINGA.. ................................................................... 155 HENNY KOPPEN

Eit prosjekt som gjeld musikk og språk..............................................................................................................155 Mål med prosjektet..................................................................................................................................................156 Born lærer språk gjennom musikkaktivitet.......................................................................................................157 Kva seier læreplanane?..........................................................................................................................................158 Norsk...........................................................................................................................................................................................................159 Musikk........................................................................................................................................................................................................160 Samanhengar mellom musikk og verbalspråk...................................................................................................161 Kva betyr rytmen?...................................................................................................................................................162 Alt heng saman.........................................................................................................................................................163 Arkimedes og brødskiva......................................................................................................................................................................164 Flekkmonsteret byggjer harefelle..................................................................................................................................................166 Kva elevar deltok i tekstskapinga?......................................................................................................................169 Born lærer språk gjennom musikkaktivitet.......................................................................................................170 Litteratur....................................................................................................................................................................171

10 SPRÅKET I SKISPORET . . ....................................................................................................... 173 TORBJØRN LUNDHAUG

Språkutvikling...........................................................................................................................................................174 Elevers språklige erfaringer fra en skidag.........................................................................................................174 Elevenes medvirkning i planleggingen................................................................................................................175 Helhetlig læring.........................................................................................................................................................175 Elevenes bidrag.........................................................................................................................................................175 Språklig samspill gjennom lek..............................................................................................................................176 Kultur som drivkraft i skileken..............................................................................................................................176

Det kjente og fremmede blir uttrykt gjennom elevenes verbale og kroppslige språk.............................177 Skiglede i praksis.....................................................................................................................................................178 Elevers uttrykk for samspill med naturen..........................................................................................................179 Ski- og aktivitetsdagen..........................................................................................................................................180 Elevenes språklige utbytte og læring..................................................................................................................181 Veien videre?.............................................................................................................................................................182 Litteratur....................................................................................................................................................................183

FORFATTEROVERSIKT ................................................................................................................... 185

Innhold 

11

13

1 INNLEDNING Kristin Ran Choi Hinna «Har du floser?» 1 «kgid, b4n»2 «Karden er utrolig. Han setter på nibbå. De har klaget på ham flere ganger, men det var gummien som gjorde det slik at de begynte, så det hjelper ikke om de blir sure. Han bryr seg ikke om de i holen3.»

Språk er komplisert. Det første eksempelet over er fra såkalt kebabnorsk, i dette tilfellet en setning satt sammen av arabiske ord og uttrykk. Det andre er et eksempel på SMS-språk, som kan virke uforståelige for utenforstående. Men også ord og utrykk i det norske språket kan være vanskelig å forstå, som det tredje eksempelet viser.

Her er altså tre eksempler på ulike språk som må læres og tolkes av de som ikke har kjennskap til dem fra før. På lik linje med de tre eksemplene har ulike skolefag ulike språkuttrykk. Som lærer og student har du måttet lære deg ulike terminologier knyttet til fagene pedagogikk og didaktikk. Begreper som assimilert og akkommodasjon er noe en lærer er fortrolig med, mens «mannen i gata» vil ha problemer med å forstå hva de betyr. Det er den samme utfordringen som elevene møter når de skal lære seg faguttrykk i for eksempel naturfag, musikk og norsk.

1 Har du penger? (https://www.youtube.com/watch?v=mH0aB-c1uPI; 25.07.2018).

2 Kjempe glad i deg, ha det bra så lenge (bye for now) (http://itpro.no/artikkel/4575/ ordliste-for-smschat/; 25.07.2018).

3 Karden (navnet på en ung mann) er utrolig. Han setter (fiskegarnet) på nibbå (den eldste og beste fiskeplassen i distriktet). De (eierne av Nibbå) har klaget på ham flere ganger, men det var gummien (bestefar til Karden) som gjorde det (ordnet med fiskerett) slik at de (Kardens familie) begynte (å fiske der), så det hjelper ikke om de (eierne av Nibbå) blir sure.

Han (Karden) bryr seg ikke om de i holen (gården som eier Nibbå) (Dahl, 2001 s. 90).

Språkopplæring på småskoletrinnet

14

Å kunne lese, skrive og utrykke seg muntlig er tre av de grunn­ leggende ferdigheter elevene trenger i alle fag i skolen. Det betyr at språket skal utvikles i de ulike skolefagene. Slik tittelen forteller, handler denne boka om hvordan elevenes språkutvikling på småskoletrinnet kan styrkes og utvikles gjennom erfaring og læring i ulike fag.

I boka trekker vi frem et mangfold av situasjoner der barn i småskolealder opplever at evnen til å uttrykke seg på et forståelig språk blir viktig. Slik forstår de hva omgivelsene, familie og venner sier og kommuniserer. Medelever kan også, gjennom å være læringspartner eller klassekamerat, være en viktig ressurs for språkutvikling. En med­ elev kan utrykke kunnskap på en slik måte at den andre eleven får en større forståelse av begrepet. Dette er en viktig hjelp læreren må være seg bevisst for å skape et godt læringsmiljø på skolen.

Som lærer på småskoletrinnet er det ekstra viktig å ha kunnskap om at ulike fag har ulike begreper og uttrykk, og at språk har flere sider. Det gir læreren et godt grunnlag for å legge til rette for et trygt og utviklende læringsmiljø. For eleven er det viktig å ha eierskap til språket. Det skjer ved at elevene deltar aktivt i sin språkutvikling.

I kapitlene som følger, vises det til hvordan elevene på ulike arenaer og gjennom ulike aktiviteter er med på å utvikle språk sitt. På denne måten får elevene et aktivt eierskap til språket i de ulike fagene.

ULIKE TILNÆRMINGER TIL SPRÅKET Språk kan ses på fra ulike perspektiver. Ett perspektiv er at et språk har tre ulike aspekter: selve begrepet, begrepets innhold og utrykket begrepet blir kommunisert gjennom (Høines, 2008). Som lærere kan vi la oss lure av at barn har et «rikt språk». De kan for eksempel telle til hundre. Men en liten kontroll kan avsløre at det bare er en innlært regle på lik linje med «elle melle»-regler. En overgeneralisering av uttrykk viser også at eleven ikke fullt ut forstår begrepene. For eksempel er det ikke uvanlig at barn som lærer å telle, sier én, to, … ti, elleve, tolv … tjue, tjueen … tjueti, tjueelleve … Men vi skal også være oppmerksomme på at elever bruker begreper som de ikke kjenner innholdet til. Barn bruker ofte begreper de hører voksne bruker.

En meter kan for et barn være alt og ingenting. Det kan vi oppleve hvis vi ber en elev klippe av en meter tau. Da kan resultatet bli alt fra 10 centimeter til mange meter. I kapittel 6 ser vi hvordan man kan

jobbe med måling av lengde. I kapittel 7 og 8 ser vi at elevene gradvis utvikler forståelse av naturfaglige begreper.

Vi kan tenke oss at vi ikke skal bruke for avanserte eller fagspesifikke begreper på småskoletrinnet, men det er en fallgruve å forvente at elever ikke behersker språket. Vi skal ikke undervurdere barns språkkompetanse – vi må være språklige forbilder for dem. På den måten kan vi bygge bro mellom hverdagsspråk og fagspråk.

Tone er knappe to år. Foreldrene er pedagoger og stimulerer henne til å lære begreper. På en søndagstur i parken sammen med tante kommer det en mann forbi med en schæfer. Tante sier til Tone at det var en fin vovo. Tone ser rart på henne og sier: Det er ingen «vovo», det er en «sefer». Foreldrene til Tone har vært opptatt av at hun skal utvikle et rikt begrepsapparat for hund. Det er viktig at læreren tilbyr eleven ord og uttrykk og på den måten blir et språklig forbilde.

Språk formes av ulike komponenter, som sosiale forhold, kontekst og språklig oppbygning.

Kommunikasjon forutsetter et sosialt forhold. Språket utvikles gjennom samhandling med andre mennesker som vi har en eller annen relasjon til. Vygotsky (1978) er opptatt av at læringen skjer i et sosialt samspill mellom individer. Det er i samhandling med andre vi kan utvikle språk. Vi ser for eksempel i kapittel 8 hvordan elevene sammen utvikler språk ved å korrigere hverandre. I kapittel 3 ser vi også hvor viktig språk er for sosialt fellesskap. I det sosiale fellesskapet ønsker du å gjøre deg forstått, og du vil forstå det andre skriver eller sier til deg. På Sametinget sin nettside kan vi lese at «Språket er en viktig kulturbærer og identitetsmarkør».4 Identiteten vår er de bevisste eller ubevisste forestillingene et individ har om seg selv5, og er knyttet til de sosiale gruppene vi identifiserer oss med – familien vår, lokal­samfunnet vi kommer fra, eller gjengen vi tilhører. Når vi sier at språket er en identitetsmarkør, viser vi til måten vi bruker språket på. Gjennom språket viser vi både hvem vi er, hvem vi ønsker å være, hvilke sosiale grupper

4 https://www.sametinget.no/Tjenester/Spraak (04.05.2018).

5 https://ndla.no/nb/node/124547?fag=116784 (04.05.2018).

 1 Innledning

15

Språkopplæring på småskoletrinnet

16

vi tilhører, og hvilke grupper vi identifiserer oss med. Dette kommer frem i kapittel 10.

Når barna begynner på skolen, har de fleste et godt ordforråd og kunnskap om hvordan de skal kommunisere med familie og venner.

Språket følger handling og utvikles videre gjennom barns handling. Når Vygotsky bruker begrepet virksomhet, mener han at vi er aktive utøvere i våre liv. Vygotsky bruker ordet om handlinger i en dialektisk verden, i samspillet mellom individer, et vi, og samfunnet. En slik dialektikk finner vi igjen i en rekke av artiklene i denne boka. Evnen til å kommunisere er livsviktig for alle mennesker, og som forfatterne peker på, er det gjennom voksen stimulering og egen erfaring barnet tilegner seg denne ferdigheten. Forfatterne viser til ulike situasjoner der elevene bidrar til ny læring gjennom aktiviteter som støttes av språk, og hvor det utvikles nye ord og uttrykk som er nødvendige for å forstå og delta i situasjonen. Slik beveger barnet seg fra den aktuelle utviklingssonen, der språket er kjent og brukes aktivt, til den potensielle utviklings­ sonen, der nye ord blir forstått og tas i bruk (Vygotsky, 1978). I denne sammenheng er språket inkluderende: Vi forstår budskapet, og sammen utvikler vi situasjonen. Det er også her Foucaults diskursbegrep kommer inn (1993). Barna lager sin egen diskurs gjennom bruk av språk, gester og handlinger. Evnen til å kommunisere er livsviktig for alle mennesker, og boka viser hvordan det gjøres i ulike faglige kontekster.

Språk og identitet er to sider av samme sak – språket er med på å skape identitet, og identiteten har betydning for språket og dermed språkbruken. Får man ikke lov til å utvikle språket sitt, gjør det noe med selvtilliten. I Norge var det forbudt for samene å snakke samisk på skolen for ikke mange år siden.6 Samene ble stemplet som mindreverdige, og deres muligheter til å lære ble påvirket av fornorsknings­ politikken. Andersen og Olsen (2018) forteller om hvordan deres manglende samiske språk gjør at de føler seg mindreverdige som samer.

Vi vet også at innvandrere som ikke behersker morsmålet sitt, strever med å tilegne seg kunnskap i den norske skolen. Behersker vi ikke de ulike «språkene» innenfor de ulike fagområdene, oppstår samme 6 Fornorskningen skjedde blant annet gjennom forbud mot bruk av samisk i skole­ undervisning. Samene fikk heller ikke snakke samisk på skolen eller skoleinternatet (fra 1898 til 1967).

problem. Mange elever som mistrives på skolen og føler seg mindre verdt, begrunner det med at de ikke forstår det de skal lære. Lav selvtillit og dårlig motivasjon er et dårlig grunnlag for begrepslæring i ulike fag.

Det at språk har en kontekstuell side, betyr at begreper kan være like, men ha ulik betydning. Tre kan være et antall, eller det kan være et fysisk tre vi ser og analyserer i naturfag. I musikk har vi skalaen «do re mi fa so la ti do». Ti i denne sammenhengen har ingen tilknytning til mengden eller tallet ti. Og ti i uttrykket «ti stille» er et tredje eksempel på at begrepet har ulike innhold. Begrepet «mye» er knyttet til mengde, og på norsk sier vi ikke si at det er «mye mennesker», men mange mennesker. Og «mange mennesker» er avhengig av størrelsen på rommet man er i. I andre språk vil «mye mennesker» være korrekt.

Søker vi på ordet språk i Store norske leksikon7, kan vi lese «… hørbare (tale) eller synlige (tegn, skrift) ytringer som inneholder informasjon om sanseinntrykk, tanker, følelser og så videre, fra et individ til et annet individ …» Skal språket bli funksjonelt, må eleven kunne avkode både det hørbare og de synlige symbolene (se kapittel 4).

Men språk er også et system av regler for dannelse av ytringer som er felles for en gruppe mennesker. Disse reglene vil variere fra samfunn til samfunn (og fra fag til fag), og derfor finnes det et stort antall forskjellige språk. Ordet språk kan også henvise til bruken av slike systemer som et generelt fenomen. Vi har naturlige språk (menneskelige enkeltspråk, for eksempel norsk), kunstige språk (for eksempel esperanto), formelt språk (matematikk) og programmeringsspråk (for eksempel Java). Den eldste kjente formen for skriftlig språk er kileskrift (ca. 3200–300 f.Kr.). Men muntlig språk regnes som flere titusener av år eldre enn skriftspråket.

SPRÅKLIGE FORSKJELLER OG FORSKJELLIGE SPRÅK På PME (The International Group for the Psychology of Mathematics Education) nr. 41 i Singapore (18. juli 2017) hadde Núria Planas et innlegg med tittelen «Flerkulturell matematikkundervisning og læring: Språklige forskjeller og forskjellige språk» (min oversettelse).

På spørsmålet om hvorvidt det teoretiske rammeverket hun brukte, 7 https://snl.no/spr%C3%A5k (store norske leksikon) (04.05.2018).

 1 Innledning

17

Språkopplæring på småskoletrinnet

18

også kunne overføres til andre skolefag, svarte hun at hun støttet en slik tilnærming. Hennes teoretiske rammeverk kan også brukes på andre skolefag. Tittelen ville da kanskje ha vært «Undervisning i ulike fag og læring: Språklige forskjeller og forskjellige språk.»

Planas sier at språk er satt sammen av tre ulike komponenter: hvordan språket brukes, språk som system og språk som kapital (Planas, 2017). Språket har den egenskap at det kan brukes i ulike kontekster og fag. Konteksten og faget gir språket den tiltenkte mening. I ulike sosiale sammenhenger utvikles språk. En person vil gjennom sosial erfaring utvikle seg og slik få en språklig ressurs – det vil si kunne bruke et og samme språkuttrykk på en rett måte. Språket vil utvikle seg til en ressurs når språket brukes i en sammenheng der aktivitet og oppgaver har som mål å legge til rette for læring. Ulike fagspråk har egne regelstyrte ord og sin «egen grammatikk». For eksempel vet vi at multiplikasjon og divisjon i samme regnestykke skal utføres før addisjon og subtraksjon.

Planas (2017) bruker uttrykket «Mathematics Learning Opportunities». Hun viser til at bruken av språk for å uttrykke og formidle matematiske ideer i klasserommet krever undervisning på et nivå som gir mening for matematikkspråket. Det er knyttet til blant annet kontekst og den matematiske symbolbruken. Dette kan overføres til skolefag generelt. Ordet «post» vil ha ulike meninger alt etter hvilket fag man underviser i, eller hvilken kontekst det dukker opp i. Innenfor kroppsøving kan post vise til en orienteringspost, innenfor samfunnsfag vil man forstå post som en måte å kommunisere på f.eks. brevpost eller e-post, og i jakt er post et sted jegeren sitter og observerer, vi sier at jegeren sitter på post. Tegnet «+» kan betyr å addere noe, det kan være et symbol for positiv tilbakemelding, eller det kan være en enklere måte å skrive «og» på. Når språk blir tatt i bruk i ulike sammenhenger, er det mange mulige retninger for utviklingen av begreper. Det vil være avhengig av hvilket fag og hvilken aktivitet som skjer. De ulike aktivitetene er verdifull i kontekster/fag for å utvikle språket i bestemte retninger. Det grunnleggende spørsmål blir hvordan lærere og elever bruker språk(et) i ulike fag i undervisning og læring.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER De fem grunnleggende ferdigheter er å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og å bruke digitale verktøy. Grunnleggende ferdighet har vært et viktig aspekt i Læreplanverket for kunnskaps­ løftet (2006). Ludvigsenutvalget (NOU 2015:8, 2015)8 sier i pkt. 2.3: «… Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv.»

I flere av kapitlene står de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlige ferdigheter sentralt. De samme grunnleggende ferdighetene vil vi finne igjen i den nye fagplandelen som utvikles for grunnskolen. Den skal være ferdig i 2019. Å kunne uttrykke seg muntlig og å kunne lese og skrive er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. «Utvikling av de grunnleggende ferdighetene har betydning gjennom hele opplæringsløpet. Det går for eksempel en sammenhengende linje fra den første lese- og skriveopplæringen til det å kunne lese avanserte faglige tekster.

I undervisningen må de grunnleggende ferdighetene ses både i sammenheng med hverandre og på tvers av fag. De grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men fagene spiller ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Enkelte fag vil ha et større ansvar enn andre. Utvikling av faglig kompetanse skal derfor skje i samspill med utviklingen av grunnleggende ferdigheter i faget slik det er beskrevet i læreplanene for fagene. Lærere i alle fag skal støtte elevene i arbeidet med grunnleggende ferdigheter» (Kunnskaps­ departementet, 2017).

Utdanningsdirektoratet har som en hjelp for lærerne utviklet et rammeverk for de grunnleggende ferdighetene9. Rammeverket for 8

https://www.regjeringen.no/contentassets/da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292­/ no/­pdfs/nou201520150008000dddpdfs.pdf (04.05.2018).

9 http://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/lareplangrupper/rammeverk_grf_2012.pdf (04.05.2018).

 1 Innledning

19

Språkopplæring på småskoletrinnet

20

grunnleggende ferdigheter er et grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen i alle skolefag.

Boka presenterer gjennom de ulike kapitlene hvordan man kan jobbe med de grunnleggende ferdighetene.

PRESENTASJON AV KAPITLENE I BOKA Språkutvikling skal skje i alle skolens fag og aktiviteter. Det er også viktig å knytte språkutvikling til digitale ferdigheter. Kapitlene i boka tar for seg noen utvalgte skolefag. Skolefagene som er presentert, er kanskje ikke fag som naturlig forbindes med språkutvikling.

Praktisk estetiske fag har ofte andre rammer enn teorifag. Det kan være musikkrom, dramasal, gymsal osv. Fag som musikk og idrett kan gi andre innfallsvinkler til språkutviklingen. Slik sett vil boka bidra med å gi nye innfallsvinkler til fag og områder læreren kan bruke som arena for språkutvikling. I tillegg er det et kapittel om tegnspråk. Faget tegnspråk har viktige tilnærminger/innfallsvinkler som kan overføres til generell språkutvikling.

Kapittel 2 av Lila Moberg har overskriften «Første klasse hjelper Flekkmonsteret, ei historie om korleis ein kan stimulera språkutvikling gjennom leik med tekst.» Kapittelet bygger på erfaringene som er gjort i et prosjekt i en førsteklasse. I tillegg til at elevene arbeider med tekst, hører, diskuterer, dikter, forteller, tegner og fotograferer, bruker læreren arbeidet til å knytte elevene tettere sammen som klasse. Gjennom sterk styring og god klasseledelse lærer elevene å samhandle, lytte til hverandre og reflektere om temaet venner og medelevers meninger.

Sammen lager elevene et nytt kapittel om Flekkmonsteret.

Kapittel 3, som er skrevet av Camilla Bøe og Anneline Mellin-Olsen, har tittelen «Tegnspråk og begrepsinnlæring» og viser hvordan døvhet og tunghørthet kan virke ekskluderende i barns verden. Her kan utsagn som «jeg hører ikke hva du sier, jeg forstår ikke hva du mener» fortelle oss hvordan kommunikasjon, læring og lek begrenses. Bøe og Mellin-Olsen viser hvordan opplæring i tegnspråk er avgjørende for barns utvikling. Et slikt språklig fellesskap som grunnlag for læring beskrives og diskuteres i dette kapittelet.

Margareth Moberg har skrevet kapittel 4: «Å læra å lesa og skriva på eit anna språk». Dette kapittelet handler om hvor viktig det kan

være for et barn å få lære å lese / knekke lesekoden på sitt eget morsmål heller enn å skulle gjøre det på et andrespråk. M. Moberg får på en god måte fram eksempler på ulike vansker barn kan møte i denne prosessen.

Forfatteren setter praktisk erfaring inn i et teoretisk perspektiv, hun forklarer hva som hender i klasserommet, og hvilken hjelp og støtte elever trenger. Hun gir leseren en rekke metodiske råd om hvordan læreren kan arbeide med elever som har et annet morsmål enn norsk.

M. Moberg nevner også matematikk, og peker på at læreren bør ta hensyn til hvilket tallsystem og hvilke algoritmer de minoritetsspråklige elevene har lært tidligere, når de skal regne på norsk.

Med kapittel 5 «Én, to, tre, fire … er ingen spøk» viser Kristin Ran Choi Hinna at tallforståelse har mange sider. Hun viser til Olaf Magnes artikkel «Taluppfatningens pussel» (1994) og det sosiokulturelle læringsperspektivet. I praksisfortellingene viser hun hvordan ulike sider av Magnes teori synliggjøres gjennom samtale.

Kapittel 6 «Ha det i hendene. Å utnytte barns fingerintelligens til å skape matematisk forståelse» er skrevet av Tina B. Teigland og er forankret i konstruktivismen. Teigland viser hvordan samhandling, undring og refleksjon er viktig i matematikkundervisningen. I hennes tilnærming til læring bruker hun en firetrinns strategi: oppdrag, funn, dokumenter, refleksjon. Dette vises gjennom eksempler fra skolen der det jobbes med målebegreper.

I kapittel 7, «Det naturfaglige språket og begrepslæring i naturfag», skriver Eli Munkebye om språkutvikling i naturfag. Hun viser til teori som sier at læring har et kognitivt og et sosialt perspektiv.

I kapittelet trekker hun fram noen vanlig brukte tekstelementer med tilhørende signalord. Videre i kapittelet gir hun forslag til noen måter å avdekke hverdagsforestillinger på. Munkebye gjør rede for ulike nivåer av begrepsforståelse; gjenkjennelse, definisjon, nettverk, kontekst, anvendelse og syntese.

Kapittel 8 «Å utvikle et naturfaglig språk» er skrevet av Eli Munke­ bye og Astrid Munkebye og tar utgangspunkt i et prosjekt inspirert av Naturfagsenteret. Mantraet Si det! Gjør det! Les det! Skriv det! representerer fire trinn for å få en dypere forståelse av naturfaglige begreper.

Læringsteorien er konstruktivistisk. Munkebye og Munkebye viser også hvordan fag som norsk og musikk kan forsterke språkutvikling i naturfag.

 1 Innledning

21

Språkopplæring på småskoletrinnet

22

I kapittel 9, «Musikk stimulerer språkutviklinga», viser Henny Marie Koppen hvordan musikkopplæring kan stimulere det verbale språket. I læreplanen er det lite som kombinerer norsk og musikk. Det kan synes som om det er lite forståelse for at arbeid med melodi og rytme kan styrke ordforråd, taleevne og framføring. Koppen viser at det er mye som er likt mellom talespråk og musikk. De er begge et kommunikasjonsmiddel, selv om språket formidler en mer presis mening enn musikken. Men musikken formidler mer følelser enn talespråket kan klare alene (Bonde, 2009). Videre er både musikk og talespråk bygget opp av setninger eller fraser, og begge har et meningsinnhold. Koppen viser oss eksempler på at når elevene får være med på å forme tekster til musikk, fører det til iver, glede og engasjement i bruken av språket.

Torbjørn Lundhaugs kapittel 10, «Språk i skisporet», ser på ski­ aktivitet som opplæring i en idrett og samtidig som formidling av en kulturell tradisjon. Lundhaug skriver om en skidag der elevene har forskjellig kulturell bakgrunn. Han viser hvordan ulike kulturer møtes, og hvordan mening skapes i fellesskap. Det gir en annen innfallsvinkel til språkopplæringen enn man ser ellers i skolen.

LITTERATUR Andersen, A.-M. & Olsen, K. (2018). «Det stikker så smertelig, spesielt når man forsøker …». Oslo: Norsk Pedagogisk tidsskrift, 102(1), s. 49–60.

Bonde, L.O. (2009). Musikk og menneske. Fredriksberg: Samfundslitteratur.

Foucault, M. (1993). Power/Knowledge, and its Relevance for Human Resource Management. Academy of Management Review, 18(3), s. 518–545.

Høines, M.J. (2008). Begynneropplæringen. Bergen: Caspar forlag.

Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Magne, O. (1994). Taluppfatningens pussel. Särtryck och småtrych nr. 821. Malmø: Lärarhögskolen.

NOU 2015:8 (2015). Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Planas, N. (2017). Multilingual Mathematics Teaching and Learning: Language Differences and Different Language. I B. Kaur, W.K. Ho, T.L. Toh & B.H. Choy (red.), PME proceedings no. 4 (s. 65–72). Singapore: Welon Printing Co. Pte Ltd. Vygotsky, L. (1978). Mind in Society: The Development of Higher Psychological Processes.

Cambridge: Harvard University Press.

Språkopplæringen kan foregå gjennom litteratur, gjennom rim og regler og gjennom begrepsinnlæring, men også gjennom musikk, gjennom å være ute i naturen, gjennom et fremmed språk eller gjennom tegnspråk. Gjennom ti kapitler viser, forklarer og inspirerer forfatterne leseren til å tenke nytt og annerledes om språkopplæring på småskoletrinnet.

Boka er skrevet for studenter i lærerutdanningen og lærere som underviser i språkopplæring på småskoletrinnet.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-2513-2

,!7II2E5-acfbdc!

SPRÅKOPPLÆRING på småskoletrinnet

Bokas redaktører er Kristin Ran Choi Hinna (øverst), Lila Moberg (i midten) og Nora Linden (nederst). Alle tre er eller har vært vitenskapelig ansatte ved Høgskolen på Vestlandet.

Kristin Ran Choi Hinna, Lila Moberg og Nora Lindén (red.)

Barns språkopplæring kan foregå på mange ulike måter. I denne boka er det nettopp det som er poenget.

Kristin Ran Choi Hinna, Lila Moberg og Nora Lindén (red.)

SPRÅKOPPLÆRING på småskoletrinnet