Systemisk samtale utdrag

i bokas forord

Systemisk praksis er ikke en teknikk eller metode, men en måte å forstå og samtale om psykososiale, relasjonelle vansker på. Den åpner for helhetstenkning og nye perspektiver, og for å se ressurser og muligheter i møte med problemer. Systemisk praksis er aktuelt i alle situasjoner der menneskelige relasjoner er temaet.

Denne boka gir en praksisnær og lettfattelig oversikt over systemisk teori, og en innføring i de viktigste verktøyene i systemiske samtaler, særlig sirkulær spørring og reflekterende prosesser. Den illustrerer også hvordan konkrete råd kan gis med en «systemisk holdning». Ikke minst gir den en lang rekke eksempler på hvordan en systemisk samtale kan se ut i praksis. Den er relevant og nyttig for både praktikere og studenter i helse- og sosialfagene.

ISBN 978-82-450-2066-3

,!7II2E5-acaggd!

PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED SYSTEMISK SAMTALE BARN, UNGDOM OG FORELDRE

GERDT HENRIK VEDELER

Psykososiale problemer er komplekse og kan verken forstås eller løses som egenskaper eller sykdom hos enkeltindividet.

Problemene må vurderes i en kontekst. Denne er ofte familien, men den kan også være andre viktige systemer som individet inngår i. Et problem som for eksempel angst kan henge sammen med medfødt sensitivitet hos barnet, men både utvikler seg og løses i samspill med omgivelsene.

LIV FRØYLAND

Systemisk tenkning og praksis oppleves av mange som teoritung og uvant.

Det er ikke så merkelig fordi vår måte å resonnere om klienter og problemer på vanligvis er lineær.

At årsak–virkning er en sirkelprosess, er ikke slik vi umiddelbart tenker. Videre har vi for vane å mene at én sannhet utelukker andre sannheter. Familie- og helhetstenkning er honnørord og fremheves som rettesnor for all psykososial hjelpevirksomhet. Dette gjelder spesielt barn og unge. Vi må derfor ønske en bok som denne spesielt velkommen. Jeg tror den vil gi oppmuntring og støtte for den erfarne praktiker til å fortsette med systemisk arbeid. Og den bør ha sin selvfølgelige plass i pensum i studieopplegg på dette feltet.

LIV F RØY LAND

SYSTEMISK SAMTALE PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED BARN, UNGDOM OG FORELDRE

LIV FRØYLAND er klinisk sosionom med videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og familieterapi, og hun har mastergrad i familieterapi og systemisk praksis. Hun har i 20 år vært seminarleder ved RBUP. Frøyland arbeider ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nic Waals Institutt, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og som høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

SYSTEMISK SAMTALE

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 1

23/11/2016 15:43

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 2

23/11/2016 15:43

LIV FRØYLAND

SYSTEMISK SAMTALE PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED BARN, UNGDOM OG FORELDRE

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 3

23/11/2016 15:43

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2066-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats og ombrekking: Laboremus Oslo AS Omslagsdesign ved forlaget Illustratør: Paulina Sroczynska Mingiacchi Boken er utgitt med støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 4

23/11/2016 15:43

Takk En stor takk til førsteamanuensis Marianne Ranger ved HiOA, som i en årrekke har støttet og oppmuntret min undervisning om den systemiske retningen ved høyskolen. Hun bidro også til utgivelsen av studieheftet «Sirkulær spørring i psykososialt arbeid», som la et grunnlag for denne boka.

En stor takk også til klinisk sosionom og høgskolelektor Elsa Nybø, HiOA, for inspirerende og kloke faglige innspill under skrivingen av boka.

Liv Frøyland

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 5

02/12/2016 08:03

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 6

23/11/2016 15:43

Forord ved Gerdt Henrik Vedeler

Profesjonell psykososial hjelp hviler etter min mening på tre grunnleggende forutsetninger: Den må være forankret i teori, den praktiseres i dialogs form og den er kunst idet den springer ut av den profesjonelles engasjement, empati og menneskesyn. Liv Frøylands bok omfatter alle disse tre aspektene. Den gir en oversiktlig og lettfattelig oversikt over systemisk teori om sirkularitet, gjensidighet og vekselvirkning i mellommenneskelige relasjoner. Boka byr på tallrike eksempler på systemiske dialoger i ulike settinger og med ulike problemstillinger der sirkulær spørring i alle dens former er verktøyet. Og fremfor alt er boka gjennomsyret av forfatterens vekt på lydhørhet, respekt, nysgjerrighet og et positivt menneskesyn.

I klinisk praksis med barn og unge er det selvfølgelig at man blir opptatt av familieliv og relasjoner. Dette er den konteksten som gir mening til barns og ungdoms problemer. I dette perspektivet blir det nødvendig med begreper til å kunne forstå denne konteksten og finne praktiske måter å forholde seg til den.

Tross dette var det opp til 1980-årene det individuelle barns indre konflikter som sto sentralt. Vi så oss selv som eksperter på barns indre liv. Teoriene våre handlet om årsak og virkning som kunne oppdages og beskrives i psykodynamiske termer og ende opp i diagnostiske kategorier.

Liv og jeg var ikke alene om å føle oss ubekvemme med dette individualistiske synet. Det var en uro og frustrasjon i feltet der mange mente at tenkemåten og metodene som vi hittil hadde hatt til rådighet, var utilstrekkelige og iblant direkte uheldige. Vi følte det derfor som en befrielse å møte den systemiske retningen i familie-

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 7

23/11/2016 15:43

8

Forord

terapi der barnets sosiale kontekst, særlig familiekonteksten, kom i høysetet. Denne systemiske helhetstenkningen førte også med seg anvisninger om hvordan man kunne føre dialoger med familien som gruppe. Vi erfarte nytten av sirkulær spørring i en atmosfære av vennlig nysgjerrighet, av lytting fremfor ekspertdrevne forklaringer og tolkninger. Ikke minst åpnet denne tenkemåten for å se ressurser og muligheter fremfor ensidig konsentrasjon om problemer. Det var en lettelse å slippe rollen som ekspert som skulle ha meninger om det riktige, sunne og normale. Vi lærte å sette pris på mangfold og forskjeller. Vår egen oppfatning om virkeligheten ble sett som relativ.

Det kan finnes mange sannheter som alle krever respekt og fortjener oppmerksomhet.

Alt dette beskriver Liv Frøyland levende og likevel systematisk i sin bok. Spesielt synes jeg det er verdifullt at hun understreker at systemisk praksis ikke er en teknikk eller metode, men, som hun skriver, «en måte å tenke på som setter problemer og hendelser inn i en sammenheng, en måte å forholde seg og samtale med medmennesker på som kan bidra til forandring gjennom et utvidet perspektiv på mennesker og problemer». Denne boka er ikke en oppskrift på hvordan man kan drive familiearbeid. Den byr snarere på illustrasjoner og eksempler, alltid med reflekterte kommentarer.

I motsetning til mange andre fremstillinger av systemisk praksis er dette en praksisnær bok. Den er skrevet av en praktiker for praktikere. Den rommer tallrike eksempler på samtaler slik de foregår i forskjellige settinger i aktuell norsk helse- og sosialomsorg. Selv om familien står i sentrum, tar forfatteren oss med også til andre fora. Systemisk praksis er aktuelt i alle situasjoner der menneskelige relasjoner er temaet. Denne tilnærmingen egner seg både vis-à-vis familien som samlet gruppe, vis-à-vis en enkeltperson og i fora der profesjonelle møtes i faglig sammenheng.

Familieterapi har tradisjonelt vært preget av ulike retninger, ikke uten et visst preg av rettroenhet og sekterisme. Denne boka er en motvekt mot en slik tendens. Liv Frøyland gjør et poeng ut av at det

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 8

23/11/2016 15:43

Forord

9

er nyttige sider også ved andre retninger. Prinsippet om både – og er et viktig kjennetegn ved systemisk tenkning. Det går an å ha flere perspektiver i hodet samtidig. Hvis man beholder den systemiske grunnholdningen, kan det være en berikelse å hente ideer og praksis fra andre orienteringer og fagmiljøer. Det går til og med an å gi råd hvis man gjør det med respekt for den andres autonomi.

Systemisk tenkning og praksis oppleves av mange som teoritung og uvant. Det er ikke så merkelig siden vår måte å resonnere om klienter og problemer på vanligvis er lineær. At årsak – virkning er en sirkelprosess, er ikke slik vi umiddelbart tenker. Videre har vi for vane å mene at én sannhet utelukker andre sannheter. Dette er kanskje en av grunnene til at den systemiske forståelsen med sin sirkulære tenkning og relativistiske virkelighetsforståelse ikke har slått an i norsk helse- og sosialvesen i den grad vi kunne håpe. Dette er et paradoks fordi familie- og helhetstenkning jo er honnørord og fremheves som rettesnor for all psykososial hjelpevirksomhet. Dette gjelder spesielt barn og unge. Vi må derfor ønske en bok som denne spesielt velkommen. Jeg tror den vil gi oppmuntring og støtte for den erfarne praktiker til å fortsette med systemisk arbeid. Og den bør ha sin selvfølgelige plass i pensum i studieopplegg på dette feltet.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 9

23/11/2016 15:43

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 10

23/11/2016 15:43

Min vei inn i den systemiske retningen ved Liv Frøyland

Så lenge jeg kan huske, har jeg interessert meg for det som foregår mellom mennesker. Som ganske liten kunne jeg sitte ved middagsbordet og observere at hvis moren min snakket irritert til faren min, så ville han bli sur, og hvis hun snakket på en hyggelig måte, ble han kanskje blid som en sol. Jeg forsto tidlig at hvis jeg skrek høyt nok, kunne jeg få viljen min, og hvis jeg begynte å gråte når jeg lekte med storesøsteren min, kunne jeg være nesten sikker på at hun fikk skjenn, og at hun antakelig ville klype meg hardt etterpå til gjengjeld.

Jeg skjønte tidlig at det den ene gjør, virker inn på hva den andre gjør, på godt og vondt.

Med denne interessen var det nærliggende å velge sosionomutdanning, som setter søkelys på blant annet dette – mennesker i samspill med omgivelsene. Jeg syntes imidlertid at jeg i studiet lærte for lite om hvordan vi virker inn på hverandre, og enda mindre om hvordan jeg skulle snakke med klientene om det. Det var også for mye snakk om problemer, og for lite om ressurser og muligheter.

I 1970-årene tok jeg derfor min første videreutdanning i familieterapi i håp om å forstå mer av det jeg ønsket. Jeg lærte hovedsakelig om strukturell familiebehandling (se s. 61), som den gang dreide seg mest om hvordan destruktive strukturer eller samhandlingsmønstre utviklet seg og skapte problemer. Jeg som fagperson var en ekspert som skulle diagnostisere det destruktive samspillet og få familien til å restrukturere seg ut av det mønsteret de sto fast i.

Jeg likte oppfatningen om at det ikke nødvendigvis var den såkalte

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 11

23/11/2016 15:43

12

Min vei inn i den systeMiske retningen

pasienten i familien som var problemet, men at uheldige strukturer var problemskapende. Jeg fant meg imidlertid ikke til rette med ekspertrollen, syntes det var for lite oppmerksomhet på hva som foregikk mellom familiemedlemmene, lite på hvordan man kunne samtale om det mellomliggende, og for mye oppmerksomhet på det som ikke fungerte.

Det var først da jeg tidlig i 1980-årene lærte om den systemiske retningen, at jeg fant det jeg lette etter. Her fant jeg begreper som gjorde det mulig å forstå mennesket i sin kontekst, den gjensidige påvirkningen mellom oss, og jeg fant redskaper til å samtale om det. Jeg forsto også til min store lettelse at rollen min som fagperson ikke besto i å være en ekspert som skulle forandre folk, men at ekspertisen min skulle bestå i å legge til rette for gode samtaler der ny informasjon kunne komme fram, gi utvidet perspektiv og større valgmuligheter for dem jeg snakket med. Med et utvidet perspektiv ble det også, til min store glede, mye tydeligere at alt ikke dreide seg om problemer. Et utvidet perspektiv gjorde det mulig å se mestringshistorien bak enhver problemhistorie. Jeg skjønte at jobben min like mye kunne være å se etter muligheter som å lytte til problemene.

Siden den tid har jeg hatt stor nytte og stor glede av systemisk forståelse og arbeidsmåte i faglig praksis i barnevernet, familievernet og BUP, i familie- og nettverksarbeid, individuelle samtaler, veiledning og undervisning.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 12

23/11/2016 15:44

Innhold Innledning ..........................................................................

Litt om bokas innhold .............................................................

17 18

Kapittel 1

Den systemiske retningen ....................................................

21

Kapittel 2

Systemisk forståelse ............................................................

23

Hvorfor en systemisk forståelse? ...............................................

Lineær og sirkulær tenkning.....................................................

Sosialkonstruksjonistisk perspektiv ............................................

Menneskesyn i en systemisk forståelse .......................................

Kontekstens betydning ...........................................................

Fra å være til å vise .................................................................

Syn på problemer ..................................................................

Språkets betydning ................................................................

Positiv konnotasjon ................................................................

Det fraværende, men implisitte i alle historier ...............................

Betydningen av tid .................................................................

Respekt for forskjellighet .........................................................

Nøytralitet, nysgjerrighet, multipartiskhet ...................................

Syn på forandring ..................................................................

Ny informasjon som utgjør en forskjell ........................................

23 23 29 32 34 37 39 41 44 49 51 53 54 56 57

Kapittel 3

Familieforståelse .................................................................

61

Systemisk familieforståelse ......................................................

Flergenerasjonsperspektivet ....................................................

Livssyklusteori ......................................................................

62 64 67

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 13

23/11/2016 15:44

14

innhold Strukturell familieforståelse ......................................................

Familieforståelse i et utviklingsstøttende perspektiv ......................

Mellom faglighet og forutinntatthet ...........................................

70 73 75

Kapittel 4

Systemisk samtale ...............................................................

77

Forholdet mellom fagperson og klient ........................................

Hva kan vi gjøre for å skape et best mulig samarbeidsklima? ............ Å like den andre ..................................................................

En ikke-vitende holdning som grunnlag for å vise empati ................ Å være der klientene er, og ikke der vi mener de bør være ................. Å være der klientene er, men også der vi er med vår fagkunnskap ...... Å lede samtalen ..................................................................

Makt i faglige forhold ...........................................................

Innramming av samtalen .........................................................

Hvordan henger det sammen at du har kommet hit? .....................

Hvem skal snakke sammen? ...................................................

Hvor mange ganger skal vi møtes? ...........................................

Utforskning av problemet ........................................................ Å fordele problemet .............................................................

Klientenes hypoteser om problemet ..........................................

Klientenes egne løsningsforsøk og forandringsteori....................... Å både holde tråden i samtalen – og gripe fatt i nøkkelord og åpninger........................................

Sirkulær spørring................................................................... Å være spørrende ................................................................

Knytte spørsmål til det svaret vi får ...........................................

Sirkulære spørsmål er spørsmål om relasjoner .............................

Spørsmål om likheter ...........................................................

Spørsmål om forskjeller ........................................................

Forskjeller mellom personer ...................................................

Forskjeller mellom fortid, nåtid og framtid ..................................

Spørsmål om unntak............................................................

Skaleringsspørsmål .............................................................

Tankeleserspørsmål .............................................................

Triadespørsmål ..................................................................

78 79 79 80 81 82 83 85 86 86 87 88 89 90 91 93

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 14

94 96 97 98 101 105 107 107 109 109 111 113 115

23/11/2016 15:44

innhold Hypotetiske spørsmål...........................................................

Spørsmål om «gamle sannheter», ideer eller livsmotto ...................

Spørsmål om forandring .......................................................

Når du slipper opp for spørsmål ..............................................

Reflekterende team og reflekterende prosesser ............................

Avslutning av samtalen, hjemmeoppgaver og ny samtale................

Avslutning av kontakten ..........................................................

15

116 117 119 120 121 127 129

Kapittel 5

Å gi råd i systemiske samtaler ...............................................

132

Å integrere rådgivning i systemiske samtaler ................................

Når barn ikke hører – og foreldrene ikke lytter ..............................

Når foreldrene blir som barn og barna blir som voksne ...................

Råd for bedre samarbeid mellom barn og foreldre ......................... Å gi gode beskjeder .............................................................

Bedre samarbeid gjennom ros, oppmuntring og belønning..............

Barn som ikke «hører», er utrygge på foreldrene ...........................

Råd for bedre samarbeid mellom foreldrene ................................

132 133 135 136 136 139 142 142

Kapittel 6

Barn og voksne i samtale sammen, fordeler og dilemmaer .......

145

Fordeler ved å samtale med barn og voksne sammen .....................

Dilemmaer med barn og voksne i samtaler sammen ......................

Barn ønsker å være med i familiesamtaler ....................................

Foreldres dilemmaer i familiesamtaler ........................................

Fagpersoners dilemmaer i familiesamtaler ...................................

Når kan det være aktuelt med separate samtaler for barn og foreldre .

145 147 148 148 149 151

Kapittel 7

Hvordan trives over tid som fagperson i en problemkontekst? ..

153

Kapittel 8

Arbeidsoppgaver for fagpersonen .........................................

155

Litteraturliste ......................................................................

Stikkordregister ..................................................................

159

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 15

163

23/11/2016 15:44

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 16

23/11/2016 15:44

Innledning Den systemiske retningen er ikke en teknikk eller metode. Det er en måte å tenke på, som setter problemer og hendelser inn i en sammenheng, og en måte å forholde seg og samtale med medmennesker på, som kan bidra til forandring gjennom et utvidet perspektiv på mennesker og problemer.

Den er utviklet som et resultat av at noen fagpersoner opplevde den tradisjonelle, lineære, individrettede forståelsen som utilstrekkelig og ofte problemopprettholdende i møte med sine pasienter. Fagpersonene var fire psykiatere og psykoanalytikere fra Milano, Luigi Boscolo, Gianfranco Cecchin, Guilana Prata og Mara Selvini Palazzoli (Selvini Palazzoli 1978). I 1970-årene gikk de sammen om å utvikle det som den gangen var en ny måte å forstå og forholde seg på i faglige samtaler (Boscolo 1987). De fire i Milano, Milano-teamet, som tidligere hadde jobbet mye individuelt med sine pasienter, oppdaget at de fikk bedre resultater når de snakket med pasientene sammen med deres nærmeste. Å se pasientene i sammenheng med familien gjorde at de så dem på en annen måte, og medvirket til en annen måte å tenke på.

Den systemiske retningen ble først utviklet som en ny form for familieterapi. Men ganske snart fant man at forståelsen og tilnærmingen var like nyttig i individualsamtaler (Boscolo og Bertrando 1996). Poenget var å innse at selv om man snakket med bare en person, befant også denne personen seg i en kontekst, eller en sammenheng med andre, som måtte tas i betraktning i samtalen.

Den systemiske retningen har fått stor utbredelse i den vestlige verden. Den brukes blant annet i familievernet, barnevernet, i psykisk helse, i skoler, barnehager og i veiledning og undervisning, og den går ofte under betegnelsen systemisk praksis.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 17

23/11/2016 15:44

18

innledning

Systemisk forståelse og tilnærming passer i alle slags faglige samtaler der målsettingen er å samskape forandring til det bedre. Den passer i samtaler med familier, i grupper av ulike slag og med enkeltindivider, enten det er med barn, ungdom eller voksne.

Litt om bokas innhold Systemisk samtale i faglig samarbeid går ut på å forstå og samtale om problemer og løsninger som noe som foregår mer mellom mennesker enn inne i det enkelte menneske. Boka legger størst vekt på å forstå og samtale med mennesker i familiesystemet. Dette er vårt viktigste system, som vi alle har erfaringer fra. Mye av det som skjer i samspill i familien, finner vi imidlertid igjen også i andre systemer vi ferdes i.

Boka retter seg først og fremst mot utdanninger innenfor helseog sosialfag og familieterapi. Det antas at også foreldre kan ha glede av å forstå mer av samspillet mellom mennesker, særlig i familien.

Her er en kort oversikt over de enkelte kapitlene: Kapittel 1. Den systemiske retningen. Her gis en kort innføring i systemisk forståelse og tilnærming.

Kapittel 2. Systemisk forståelse. Kapitlet viser hva en systemisk forståelse kan bety for vår holdning og praksis i faglige samtaler.

Kapittel 3. Familieforståelse. Her gis en oversikt over mulige måter å forstå samspillet i familiesystemer på. Det gis en oversikt over noen sentrale familieteorier i tillegg til den systemiske. Disse kan være nyttige å ha med seg også i systemiske samtaler.

Kapittel 4. Systemisk samtale. Kapitlet gir en grunnleggende innføring i systemisk tilnærming. Det viser hvordan en systemisk samtale kan se ut i praksis, fra begynnelse til avslutning; hvordan fagpersonen kan legge til rette for en samarbeidsrelasjon med klientene, hvordan samtalen kan rammes inn ved hjelp av spørsmål. Det gis en innføring i de viktigste tilnærmingsmåtene; sirkulær spørring og reflekterende prosesser.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 18

23/11/2016 15:44

innledning

19

Kapittel 5. Å gi råd i systemiske samtaler. Her vises det hvordan rådgivning også kan høre hjemme i systemiske samtaler, bare vi klarer å opprettholde tilstrekkelig nysgjerrighet og en spørrende, ikke-vitende holdning.

Kapittel 6. Barn og voksne i samtale sammen, fordeler og dilemmaer. Her drøftes noen dilemmaer og fordeler ved å ha både barn eller ungdom og voksne sammen i samtalen.

Kapittel 7. Hvordan trives over tid som fagperson i en problemkontekst? Her deles noen tanker om hvordan man kan trives med å arbeide med problemer og konflikter over tid.

Kapittel 8. Arbeidsoppgaver for fagpersonen. Her gis noen oppgaver til selvrefleksjon for fagpersonen, om oss selv, vår egen kontekst og våre relasjoner.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 19

23/11/2016 15:44

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 20

23/11/2016 15:44

Kapittel 1

Den systemiske retningen Det ligger i begrepet systemisk at vi forstår mennesker som medlemmer av systemer, i første rekke familiesystemet, men også i systemer som barnehage, skole, vennemiljø og samfunnet i sin helhet. Et system kan defineres som et sett med komponenter, der relasjonene mellom komponentene er forskjellige fra relasjoner til komponenter utenfor systemet, og hvor det hele tiden foregår gjensidige, sirkulære tilbakemeldinger, eller feedback mellom medlemmene av systemet.

Den feedback som en komponent, eller et individ, mottar fra en annen, påvirker den feedback som igjen gis tilbake. Ingen av komponentene har kontroll over de andre, familien har ikke «forårsaket» individets problem, eller, omvendt, systemet henger sammen i et sirkulært gjensidig samspill.

Den systemiske retningen tar utgangspunkt i systemteori. Systemteorier er teorier som omhandler generelle regler for systemer, enten systemene er biologiske, mekaniske eller sosiale. Systemteorier er i seg selv tomme for psykologisk innhold, og må derfor knyttes til annen teori for å kunne anvendes på sosiale forhold.

Kommunikasjonsteori er et eksempel på en systemteori knyttet til menneskelig samhandling, og danner et viktig grunnlag for den systemiske retningen. I tillegg har den systemiske retningen et eksplisitt utgangspunkt i sirkulær tenkning. Sentral i sirkulær tenkning er ideen om at alt som skjer, skjer i en kontekst. (Bateson 1972).

Kommunikasjon foregår i et sirkulært samspill mellom deltakerne i systemet, for eksempel familiesystemet, der feedback fra en person gir grunnlag for den feedback som gis tilbake, i en stadig tilbakevendende «feedback-loop».

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 21

23/11/2016 15:44

22

systeMisk saMtale

Sosialkonstruksjonismen har også hatt stor innflytelse på den systemiske retningen. Det er en måte å betrakte verden på som legger til grunn at det i liten grad finnes en objektiv «virkelighet» når det gjelder levende liv. Det enkelte menneskes forståelse av verden er et produkt av egne tankemessige konstruksjoner, utviklet i samspill med andre gjennom språket. Det innebærer at vi alle har forskjellige bilder av «virkeligheten», og det blir vanskelig å hevde at den enes verdensbilde er «sannere» enn den andres.

De fleste familieterapeutiske retninger bygger på systemteori og kommunikasjonsteori.

Det gjør også den systemiske retningen, men det særegne for retningen er den nære tilknytningen til sirkulær tenkning og sosialkonstruksjonisme.

Milano-teamet utviklet ikke bare en måte å forstå individet i sin kontekst på, de utviklet også en tilnærming, som gjorde det mulig for fagpersonen å samtale om det som foregår i sirkulære samspill. Den viktigste komponenten i denne tilnærmingen er sirkulær spørring.

I tillegg har den systemiske retningen også tatt opp i seg reflekterende prosesser og reflekterende team fra den språksystemiske retningen (Andersen 1996), narrativ praksis (White og Epston 1990) og løsningsfokusert tilnærming, LØFT (De Shazer 1985), (Berg og DeJong 2002). Disse retningene bidrar i stor grad til å øke vår bevissthet om at problemhistorier også bærer i seg unntaks- og løsningshistorier.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 22

23/11/2016 15:44

Kapittel 2

Systemisk forståelse Hvordan vi forstår dem vi samtaler med, får stor betydning for samtalen. Forståelsen får betydning for den holdningen vi møter andre med, og hva vi sier og spør om.

I dette kapitlet skal vi se nærmere på noen av de grunnleggende begrepene i systemisk forståelse og vise hvilken betydning forståelsen kan få for praksis.

Hvorfor en systemisk forståelse?

Som nevnt er den systemiske retningen utviklet fordi noen dyktige fagpersoner erfarte at de for ofte sto fast i behandlingen når de jobbet på en tradisjonell, individrettet måte. De lette derfor etter nye måter å tenke på som kunne gi nye måter å handle på, som igjen kunne gi bedre resultater.

De oppdaget at når vi står fast i problemer, henger det ofte sammen med at vi har et lineært perspektiv. Vi ser problemet som knyttet til en person eller begrenset til et aspekt av atferden til noen andre i systemet. Vi begrenser synsfeltet og ser problemet som forårsaket av noen få hendelser eller personer. Det viste seg at en utvidelse av synsfeltet og en forståelse av gjensidigheten i samspill, som vi finner det i sirkulær tenkning, kunne gi flere muligheter til løsninger.

(Sirku

Lineær og sirkulær tenkning For å forstå sirkulær tenkning kan det være hensiktsmessig å se den i sammenheng med lineær tenkning.

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 23

23/11/2016 15:44

24

systeMisk saMtale

Språket vårt og våre alminnelige måter å beskrive hendelser på er oftest lineære.

For eksempel kan jeg si at jeg ble sint fordi mannen min snakket respektløst til meg. Jeg beskriver hendelsen ensidig og snevert: Årsaken til at jeg ble sint, var at mannen min snakket respektløst til meg, og det ligger implisitt at det var hans skyld at jeg ble sint.

Hvis hendelsen skulle beskrives sirkulært, ville jeg også måtte si noe om meg og min nærtakenhet, i hvilken sammenheng eller kontekst hendelsen fant sted, hva ved det mannen min sa, som fikk meg til å oppfatte det som respektløst, og hvordan konteksten, for eksempel

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 24

23/11/2016 15:44

kapittel 2: systeMisk Forståelse

25

det at det var andre til stede og hørte på krangelen vår, virket inn på min opplevelse og reaksjonsmåte. Jeg ville også høre hva mannen min hadde tenkt, hvordan han hadde forstått situasjonen, og hva som fikk ham til å si det han sa.

Selv om vi i ettertid kan reflektere over slike hendelser i sirkulære tankebaner, er det sjelden vi i dagliglivet beskriver dem sirkulært i den grad som i eksemplet over. Kanskje ville vi spare oss for mange unødige konflikter hvis vi gjorde det. Sirkulære beskrivelser kan oppleves for omstendelige, selv om de fleste sier seg enige og kjenner seg igjen i dem ved nærmere ettertanke. De passer imidlertid godt i faglig samarbeid med mennesker. Sirkulær tenkning og sirkulære beskrivelser gir en mulighet til å forstå og forklare kompleksiteten i det som foregår mellom oss. Lineær tenkning gir et overforenklet bilde av samspill. Lineær tenkning kan gjøre at vi blir stående i ett spor og legger skylda på den andre.

Lineær tenkning betyr at vi forstår årsakssammenhenger som at én begivenhet fører til en annen, og at årsak og virkning er klart atskilt, A fører til B. Denne tenkningen synes fortsatt å være den mest vanlige innenfor mange fagfelt. Ideen om at det er en årsak som må finnes for å løse problemene, er framherskende i vestlig kultur. I naturvitenskapene er dette fortsatt å regne som en «sannhet», og i stor grad også i humanistiske og sosiale vitenskaper.

Vi har en tendens til å dele samhandlingsprosesser i små deler.

For eksempel kan vi legge merke til at hendelsen A går foran hendelsen B. Vår lineære epistemologi, eller måte å se verden på, gjør at vi tror vi vet at A var årsaken til B. Vi mener å se at hans kritikk var årsaken til hennes tristhet. Vi går gjerne videre og mener at A ikke bare forårsaket B, men også hadde til hensikt å gjøre henne vondt.

Når vi leter etter årsaker, er ikke veien lang til å gi skyld.

Når mennesker oppsøker oss som fagpersoner, har de ofte låst seg i det som kan beskrives som en tradisjonell, lineær, individrettet, årsak–virkning-måte å tenke på, for eksempel når Nina, 18 år, sier:

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 25

23/11/2016 15:44

26

systeMisk saMtale

«det må være noe feil med meg som er så deprimert» eller «det er de andres skyld at jeg har det sånn, de har gitt meg så lite kjærlighet og omsorg». Med denne tenkningen kan vi oppleve oss som et offer for andre og miste muligheter til å handle. En slik tankegang kan også gjøre at omgivelsene opplever skyld for hva de har påført problembæreren. Hvis vi opplever for stor grad av skyld overfor noen, kan vi bli oppgitt og miste energi og lyst til å hjelpe med problemløsningen.

Hvis vi som fagpersoner deler denne måten å tenke på, vil vi kanskje stille spørsmål og kommentere på en måte som opprettholder og forsterker disse tankene, som «kan du si noe mer om hvordan depresjonen oppleves, hvor lenge har den vart, hvordan føles det, hva har de andre gjort mot deg som får deg til å føle deg så deprimert?» og liknende individs-, sykdoms- og skyldspørsmål.

Med utgangspunkt i en systemisk forståelse vil vi i stedet tenke at rundt Nina, som rundt alle andre, finnes det noen som har, eller har hatt, en betydning for henne, og at det kan ligge store muligheter i å rette søkelyset mot dem: «Hvem skulle du ønske å få mer kjærlighet og omsorg fra?», «Hvordan kan du selv påvirke mulighetene til å få mer kjærlighet fra andre?», og «Hvem viser du kjærlighet til?» ville være relevante spørsmål, som kunne bidra til en opplevelse av å være et subjekt i eget liv og gi mulighet til å gjøre noe selv. Med en systemisk forståelse blir vi mindre opptatt av skyld, men heller av ansvar, både av vårt ansvar for selv å gjøre noe for å få det bedre og av andres muligheter og ansvar for å bidra.

Sosialantropologen og biologen Gregory Bateson (Bateson 1972) har vært en meget viktig inspirator i utviklingen av den systemiske retningen. Han var svært kritisk til det lineære, mekanistiske verdensbildet når det gjaldt alt levende; mennesker og natur. Fysikkens forståelsesmodell kan ikke brukes på levende materie, hevdet han.

Levende liv henger sammen og fungerer så komplekst at det ikke kan forstås som objekter eller enkeltstående deler. Vi må gå fra objektstil relasjonstenkning om alt levende. Alle biologiske former er knyttet sammen i relasjoner i et gjensidig, sirkulært samspill. Bateson ble

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 26

23/11/2016 15:44

kapittel 2: systeMisk Forståelse

27

svært interessert i å studere den utvekslingen nærmere, «mønsteret som forbinder» alle levende former på jorden.

Dette ble også det viktigste aspektet i den systemiske retningen.

Sirkularitet defineres gjerne som en sekvens av årsak og virkning, som fører tilbake til en første årsak og enten bekrefter eller avkrefter den første årsaken, i det som kalles en feedback-loop. I praksis med mennesker betyr det å se individet i et gjensidig samspill med omgivelsene, der alt kontinuerlig virker inn på alt. Den feedback A gir, virker inn på den feedback B gir tilbake. Det er vanskelig å si hvor noe begynner og slutter. A virker inn på B, som igjen virker på A, og så videre i en gjensidig samhørighet og avhengighet. Tenkningen gjør det vanskelig å si noe om årsaker, og vi kan dermed bli mindre opptatt av skyld.

For å forstå det som foregår mellom mennesker, som sirkulære prosesser må vi gjøre en bevisst anstrengelse for å sette atferd inn i større helhetlige mønstre. Da vil vi kunne se at når moren blir trist, oppfører barnet seg dårlig, når barnet oppfører seg dårlig, blir faren kritisk, når mannen blir kritisk, blir kona enda tristere, og barnet oppfører seg enda dårligere, og så videre. Hvis vi ser det på denne måten, kan det se ut som familiemedlemmene er fanget i et gjentakende mønster, noe som kanskje kan bidra til medfølelse med dem, heller enn til moralisering og kanskje fordømmelse.

Hvis vi tok ideen om gjensidighet eller feedback i samspill på alvor, ville vi måtte føye noe til etter å ha sagt at «barnet oppfører seg dårlig». Vi måtte ha lagt til vår medvirkning og sagt for eksempel at «den atferden barnet viser, er vanskelig for meg å forholde meg til.

Jeg må se nærmere på mine reaksjoner, og hvordan jeg virker inn på barnet». Dette er krevende, men som vi skal se, ligger det store muligheter til å løse opp i problemer gjennom å tenke og snakke sammen på den måten.

Den lineære tenkningen er fortsatt den vanligste i vår kultur selv om mange mener at det siden 1950-årene har foregått en forandring i måten å betrakte verden på, et skifte i verdensanskuelse, hvor

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 27

23/11/2016 15:44

28

systeMisk saMtale

den sirkulære tenkningen har fått større plass. I etterkrigstiden ble interessen flyttet fra individ til relasjon innenfor mange vitenskaper.

Man gikk fra å studere individet til i større grad å se på forholdet mellom individer, og forholdet mellom individ og kontekst. Dette paradigmeskiftet forklares gjerne med den store teknologiske utviklingen som fant sted under og etter annen verdenskrig. Den nye teknologien bidro til utvikling av systemmodeller som kommunikasjonsteori, informasjonsteori og kybernetikk, eller datalære. Det viste seg at det klassiske, medisinske synet på psykisk lidelse som sykdom ikke strakk til når man skulle forstå og behandle de menneskelige problemene og lidelsene som krigen førte med seg. Dette gjorde at man måtte begynne å lete etter nye metoder og modeller i behandling av mennesker med problemer. Mange familieterapeutiske retninger utviklet seg på denne tiden, og familieterapi ble etter hvert mer anerkjent ved siden av de tradisjonelle individuelle behandlingsmetodene.

Den lineære tenkemåten er ikke feil, og er like «sann» som den sirkulære, men med en systemisk forståelse vurderes den som utilstrekkelig når det gjelder alt levende liv. Den kan også bidra til å opprettholde problemer, heller enn å løse dem. I familielivet ser vi dette tydelig. Når søsken krangler med hverandre og vi vil stoppe krangelen, spør vi gjerne etter hvem som begynte, vi leter etter årsaken til krangelen. Begge vil si at det var den andre som begynte, den andre hadde skylda. Vi skjenner på den vi tror er den mest skyldige, gjerne den eldste. Dette bidrar stort sett til at kranglingen får ny næring så snart vi snur ryggen til. Hvis vi hadde tenkt mer sirkulært, ville vi kunne spurt hva de gjør med hverandre, fordelt ansvar og ikke skyld, sagt noe om hva kranglingen gjør med oss, og vi kunne også stilt oss spørrende til hvilken virkning vår innblanding i krangelen får.

Det er vanlig å tenke at vi lever i samspill med hverandre, og de fleste er enige i at vi påvirker hverandre. Vi er likevel så vant med lineær tenkning og lineære beskrivelser, så vi tar bare ut deler av det sirkulære samspillet i vanlig dagligtale. En mor kan si til sitt barn

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 28

23/11/2016 15:44

kapittel 2: systeMisk Forståelse

29

at «jeg blir så irritert når du maser sånn på meg». Det innebærer en forståelse av at vi samspiller, og at det den ene gjør, virker inn på den andre. Det er imidlertid likevel et lineært utsagn; det barnet gjør, gjør meg irritert, og underforstått er det også barnets skyld.

Hvis dette lineære samspillet fortsetter, vil det kunne låse seg i en eskalerende krangel.

Med en sirkulær forståelse ville samspillet kunne utvides med «det må være noe jeg gjør også, som får deg til å mase sånn», «la oss se på hva vi gjør med hverandre». Kanskje ville de sammen finne ut at barnet maser fordi de har det travelt og moren er i egne tanker, hun «lukker ørene» for barnets henvendelser, barnet maser for å få kontakt, og jo mer barnet maser, jo mer fjern og stresset blir moren.

Sånn kan man se at begge riktignok har et ansvar for situasjonen, men skyld blir et irrelevant begrep, begge gjør så godt de kan i situasjonen.

I barnehager hører vi om aggressive barn som gjør at de andre barna blir redde, og på skolen sies det at den urolige gutten klarer å dra med seg nesten hele klassen når han setter i gang. Dette er ifølge sirkulær tenkning en altfor ufullstendig forståelse og beskrivelse av situasjonen. En slik forståelse kan plassere de vanskelige barna i syndebukkroller og låse samspill i et uheldig mønster.

Sosialkonstruksjonistisk perspektiv I tillegg til sirkulær tenkning er systemisk forståelse også sterkt inspirert av sosialkonstruksjonismen (Gergen 1982). Dette er et perspektiv grunnlagt på ideen om at vi konstruerer vår forståelse av verden gjennom språket, i samspill med andre.

Vi har ikke direkte tilgang til virkeligheten; det eneste vi har, er vår persepsjon av den. Det er dette som gjør at mennesket gjennom tidene har hatt ulike forestillinger om verden. Og det er dette som gjør at ulike kulturer har ulike måter å forstå verden på den dag i dag.

Dette fører til at hvert menneske faktisk på sett og vis har sin egen

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 29

23/11/2016 15:44

on)

30

systeMisk saMtale

verden, sin egen subjektive virkelighet som han eller hun er alene om. Et sosialkonstruksjonistisk perspektiv innebærer ideen om at det i liten grad finnes en objektiv virkelighet, men at vår forståelse av verden er et produkt av våre egne tankemessige tolkninger og konstruksjoner.

Dette betyr at i ethvert system av mennesker konstruerer alle medlemmene sitt eget bilde av systemet. Det gjelder om systemet er en vennegjeng, barnehage, skoleklasse eller arbeidssted; alle som deltar i systemet, opplever og oppfatter det noe forskjellig. Heller ikke et system som familien eksisterer som et objektivt system, men i «hodene på den enkelte». Det vil si at alle i en familie, ikke minst søsken, kan ha overraskende ulik oppfatning av «samme» familie.

Et sosialkonstruksjonistisk perspektiv kan få stor betydning for vår holdning og våre handlinger i faglig arbeid. Hvis vi erkjenner at virkeligheten til en viss grad er forskjellig for oss alle, blir det vanskelig å tro at vi har monopol på «sannheten». Av dette kan følge at vi blir mindre sikre på at vi vet best. Kanskje kan et slikt perspektiv bidra til en tro på at den andres virkelighet er like sann, eller i hvert fall like verdig, som ens egen. Det kan gjøre det lettere å innta en «ikke-vitende» holdning (Anderson 1990) i faglig arbeid.

Et sosialkonstruksjonistisk perspektiv kan gjøre oss mindre normative. Vi kan bli mindre insisterende på at vi vet hva andre trenger, og hvilken vei de skal gå. Hvis vi mener at andres bilde av verden er likeverdig med vårt eget, kan vi bli mindre indignerte og moraliserende over at andre ikke har samme oppfatninger som oss. Vi kan i større grad «være der klienten er», og ikke der vi mener han bør være. Mindre indignasjon kan åpne opp for større genuin nysgjerrighet på hva som rører seg i den andre, hva det kan henge sammen med at andre tenker, føler og mener som de gjør. Med en slik nysgjerrighet får vi større tilgang på spørsmål. Vi kan bli mer spørrende, noe som er grunnlaget i en systemisk tilnærming.

Disse bildene vi har av «virkeligheten», kalles også kart. Kartene oppstår ikke av seg selv, men skapes i samspill med andre viktige

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 30

23/11/2016 15:44

kapittel 2: systeMisk Forståelse

31

personer, først og fremst familien. Kartene inneholder tanker, følelser og opplevelser rundt en selv og de andre. Kartene bestemmer igjen hvordan den enkelte forholder seg til andre.

Kartene i en familie kan være i uoverensstemmelse med terrenget. Foreldre kan for eksempel fortsette med samme grensesetting for datteren når hun blir tenåring, som de brukte da hun var barn.

Foreldrene fortsetter da å ha det samme kartet av «barneoppdragelse», men terrenget er forandret, og problemer oppstår, for eksempel med løsrivelse.

Kartene kan være innbyrdes motstridende. Dette kan for eksempel være tilfellet mellom foreldre. Moren kan ha et kart over barneoppdragelse hvor det står «ettergivenhet», og faren et hvor det står «strenghet». Det blir vanskelig for barnet hvis det får beskjeder fra disse to kartleserne samtidig. Barn som ikke «hører» på foreldrene,

106626 GRMAT Systemisk samtale 160101.indd 31

23/11/2016 15:44

i bokas forord

Systemisk praksis er ikke en teknikk eller metode, men en måte å forstå og samtale om psykososiale, relasjonelle vansker på. Den åpner for helhetstenkning og nye perspektiver, og for å se ressurser og muligheter i møte med problemer. Systemisk praksis er aktuelt i alle situasjoner der menneskelige relasjoner er temaet.

Denne boka gir en praksisnær og lettfattelig oversikt over systemisk teori, og en innføring i de viktigste verktøyene i systemiske samtaler, særlig sirkulær spørring og reflekterende prosesser. Den illustrerer også hvordan konkrete råd kan gis med en «systemisk holdning». Ikke minst gir den en lang rekke eksempler på hvordan en systemisk samtale kan se ut i praksis. Den er relevant og nyttig for både praktikere og studenter i helse- og sosialfagene.

ISBN 978-82-450-2066-3

,!7II2E5-acaggd!

PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED SYSTEMISK SAMTALE BARN, UNGDOM OG FORELDRE

GERDT HENRIK VEDELER

Psykososiale problemer er komplekse og kan verken forstås eller løses som egenskaper eller sykdom hos enkeltindividet.

Problemene må vurderes i en kontekst. Denne er ofte familien, men den kan også være andre viktige systemer som individet inngår i. Et problem som for eksempel angst kan henge sammen med medfødt sensitivitet hos barnet, men både utvikler seg og løses i samspill med omgivelsene.

LIV FRØYLAND

Systemisk tenkning og praksis oppleves av mange som teoritung og uvant.

Det er ikke så merkelig fordi vår måte å resonnere om klienter og problemer på vanligvis er lineær.

At årsak–virkning er en sirkelprosess, er ikke slik vi umiddelbart tenker. Videre har vi for vane å mene at én sannhet utelukker andre sannheter. Familie- og helhetstenkning er honnørord og fremheves som rettesnor for all psykososial hjelpevirksomhet. Dette gjelder spesielt barn og unge. Vi må derfor ønske en bok som denne spesielt velkommen. Jeg tror den vil gi oppmuntring og støtte for den erfarne praktiker til å fortsette med systemisk arbeid. Og den bør ha sin selvfølgelige plass i pensum i studieopplegg på dette feltet.

LIV F RØY LAND

SYSTEMISK SAMTALE PSYKOSOSIALT SAMARBEID MED BARN, UNGDOM OG FORELDRE

LIV FRØYLAND er klinisk sosionom med videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatri og familieterapi, og hun har mastergrad i familieterapi og systemisk praksis. Hun har i 20 år vært seminarleder ved RBUP. Frøyland arbeider ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nic Waals Institutt, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og som høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.