Boken reflekterer over tverrprofesjonelt samarbeid både i konkrete samarbeidssituasjoner og i forbindelse med ledelse og ledelsesstrukturer i og mellom helse-, sosial- og oppvekstsektoren. Målgruppen er først og fremst studenter på bachelorutdanningene innenfor helse- og sosialfag. Den første delen av boken er rettet mot førsteårsstudenter, men kan også være nyttig for fagfolk generelt. Den andre delen, Viderekommen tverrprofesjonell samarbeidslæring, er tilpasset andreårs bachelorstudenter på helse- og sosialfag, men kan for eksempel også brukes i en medisin- eller tannlegeutdanning, i en masterutdanning eller av helse- og sosialarbeidere generelt. I den tredje delen, Avansert tverrprofesjonell samarbeidslæring, ser vi for oss at studentene snart er ferdige med studiet og begynner å gjøre seg klare til å jobbe som helse- og sosialarbeidere. Del tre i boken, Avansert tverrprofesjonell samhandling, med kapitlene 13, 14, 15 og 16 er fagfellevurdert. Bokens redaktører arbeider ved NTNU i Ålesund og Høgskolen i Molde.
ISBN 978-82-450-2110-3
,!7II2E5-acbbad!
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)
Synnøve Hofseth Almås Ole David Brask Berit Misund Dahl Hans Petter Iversen Susanne Lindqvist Tore Sirnes Frøydis Vasset Elisabeth Willumsen Atle Ødegård Ingunn Aase
Både forskning og erfaring viser at et godt samarbeid på tvers av profesjonsgrenser er til pasientens beste, og det å lære å samarbeide tverrprofesjonelt vil spille en sentral rolle i helse- og sosialfagutdanningene i årene framover. Men det kan være utfordrende å tilegne seg tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, blant annet fordi det er en type kompetanse som ikke er enkel og entydig. I denne boken forsøker vi derfor å vise hvordan et samarbeid mellom de ulike helse- og sosialprofesjonene kan fungere i praksis, ved å beskrive eksempeltilfeller der du som leser møter ulike pasienter/brukere og arbeidstakere i en fiktiv kommune. De samme personene dukker opp flere ganger gjennom hele boken.
Synnøve Hofseth Almås, Frøydis Vasset og Atle Ødegård (red.)
MED BIDRAG FRA:
Synnøve Hofseth Almås, Frøydis Vasset og Atle Ødegård (red.)
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) – for bachelorstudenter i helse- og sosialfag
Synnøve Hofseth Almås er dosent i tverrprofesjonell læring ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund. Hun er utdannet bioingeniør, har hovedfag i helsefag med pedagogikk som spesialfag og doktorgrad i tverrprofesjonell samarbeidslæring. Almås har utviklet og forsket på ulike modeller for tverrprofesjonell læring. Hun er redaksjonsmedlem i Journal of Interprofessional Care. Frøydis Vasset er førsteamanuensis i helsefag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund. Hun er utdannet sykepleier og har master i samfunnsplanlegging og doktorgrad i ledelse fra Universitetet i Stavanger. Vasset forsker og publiserer på områdene tverrprofesjonelt samarbeid, medarbeidersamtaler, samtaleteknikker og ledelse. I 2017 ga hun ut boken Medarbeidersamtaler. Hun er også fagredaktør ved Nordisk tidsskrift for helseforskning. Atle Ødegård er psykologspesialist og professor ved Høgskolen i Molde. Forskningsinteressene hans er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning samt utvikling av ny forskningsmetodikk innenfor disse feltene. Han har en bistilling ved Senter for innovasjonsforskning, Universitetet i Stavanger, der han jobber spesielt med innovasjon i offentlig sektor. Han er også medredaktør i Journal of Interprofessional Care.
Synnøve Hofseth Almås, Frøydis Vasset og Atle Ødegård (red.)
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) – for bachelorstudenter i helse- og sosialfag
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 3
2018-07-24 07:55:28
Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2110-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Ola Bromstad Nøst Omslagsillustrasjon: Omelchenko / shutterstock.com Bilder av yrkesutøvere er tatt av Ola Bromstad Nøst Bilde på side 137: Shutterstock/ Moopixel
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord Bachelorstudenter i helse- og sosialfag skal lære mye i løpet av de tre årene de er i utdanning. Pensumlitteraturen vil være mangfoldig og de pedagogiske arenaene mange. En del av læringen vil skje i klasserom og forelesningssaler. Men læring vil også skje der det i større grad forventes at studentene er aktive i tilegnelsen av ny kunnskap, som for eksempel i problembasert læring (PBL) og simulering. En helt sentral del av læringen vil være å opparbeide og finne sin identitet som profesjonell tjenesteyter. For hvis du som student har valgt å begynne på en helse- og sosialfaglig utdanning, er vi ganske sikre på at du allerede før studiene har en formening av hva det vil si å bli en yrkesutøver innenfor ditt fagområde. For eksempel antar vi at en sykepleiestudent har en formening hva det vil si å bli sykepleier. Det å finne og skape sin egen identitet som profesjonell tjenesteyter gir forutsigbarhet både for en selv som person og for andre. Det kan også gi en trygghet for utførelsen av et yrke å vite at en tilhører en profesjonskultur – som har sine egne normer og verdier. Men! Ingen profesjonsutøvere arbeider helt alene. De aller fleste som har en helse- og sosialfaglig utdanning, vil arbeide sammen med profesjonelle tilhørende andre profesjoner. Dette kan vi gjenkjenne fra alle deler av helse- og sosialtjenestene. Tenk bare på sykehuset – hvor mange profesjoner er det ikke som har sin arbeidsplass der? Vi drister oss ikke engang til å forsøke å nevne alle. Poenget er at alle er viktige – alle har roller å fylle i ulike sammenhenger for at pasienter og brukere skal få helhetlige tjenestetilbud. Derfor! I tillegg til identitetsdannelsen må vi også legge stor vekt på at bachelorstudenter i helse- og sosialfagene lærer seg å forholde seg til sine profesjonelle samarbeidspartnere. Vi kan ikke ta for gitt at alle får til å samarbeide med andre på en god måte. Noen har på bakgrunn av hvem de er som personer egenskaper som gjør at de lett samarbeider med andre. For andre går det ikke like lett. Men det er mange faktorer som avgjør om et samarbeid fungerer godt eller ikke. Vi har valgt å lage denne boken med tanke på at studentene, med økende kompleksitet i løpet av sine utdanninger, skal lære noe om hva det vil si
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 5
2018-07-24 07:55:28
å arbeide sammen med andre. Vi bør ikke ta for gitt at det er noe som skjer av seg selv i løpet av studiet. Internasjonale trender tilsier at utdanningene må ta ansvar for at profesjonsstudentene må lære seg å samarbeide allerede i utdanningen – noe Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker i flere sentrale dokumenter. Lærerne har et spesielt ansvar for å få denne typen læring på timeplanen. Vi vil si det så sterkt at det å unnlate å sørge for at studentene får opplæring i tverrprofesjonelt samarbeid, er å ta en stor risiko. Forskningen viser at godt samarbeid forebygger uønskede hendelser og at mangelfullt samarbeid kan medføre alvorlige konsekvenser for pasienter og brukere. Det er mange vi ønsker å takke, nå som bokprosjektet er i havn. Først og fremst vil vi takke våre medforfattere, som tok utfordringen med å bli med på reisen. Stor takk til Ole David Brask, Berit Misund Dahl, Hans Petter Iversen, Susanne Lindqvist, Tore Sirnes, Elisabeth Willumsen og Ingunn Aase. Vi vil også få rette en stor takk til vår fagredaktør Liv Tønjum for oppmuntring og gode tilbakemeldinger underveis. I tillegg vil vi takke ledelsen i Fagbokforlaget for tildelingen av forfatterstipendet, som i stor grad bidro til at boken kunne realiseres. Gjennom to skriveseminarer på vakre Håholen og Juvet fikk vi diskutert, planlagt, utfordret hverandre, blitt kjent med hverandre og ikke minst gledet oss til at boken gradvis kom på plass. Så håper vi at studenter, lærere og andre finner innholdet meningsfullt – slik at det kan utvikles gode tverrprofesjonelle samarbeid til det beste for – og i samarbeid med – pasientene/brukerne! Ålesund og Molde, juli 2018 Synnøve Hofseth Almås Frøydis Vasset
Forord
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 6
Atle Ødegård
6
2018-07-24 07:55:28
Preface
Whether you are just about to start your education as health or social care professional, in the midst of it, coming to the end or have just joined the workplace then this book is for you. Likewise, it is a very useful read for any educators involved with equipping our future workforce. I feel honoured to be part of this book, as I know that you will play a key role in the success of future interprofessional practice that has a real impact on your patients, your colleagues and yourself. My chapter focuses on the key stage of when you have just started a new job and are trying to implement what you learnt during your education into the real world. Siri could be any graduate, so when you read my chapter try to imagine how it might relate to your role. Each chapter in this book will give you some underlying theory to interprofessional learning (IPL) and collaborative practice, some example scenarios to put this into context, and tools that we hope will prepare you for your role. However, the book alone will not be enough to ensure that the situation will improve. We all need to contribute actively and think creatively of ways to approach challenges, celebrate successes and embrace innovation. I am writing this in English, despite coming from Sweden, as I have lived in the UK since 1995. In 2002 I started to develop opportunities for IPL where I work, at the University of East Anglia in Norwich. I am now dedicating my working life to this area, as I truly believe it helps prepare you for a way of working that is extremely important to the patient. I am not alone in thinking that IPL and collaborative practice are very important, as this is clearly emphasised in reports produced by the World Health Organisation and ever-growing global studies that we can learn from, some of which you will read about in this book. As you hold it in your hands, or read it on a screen, I want you to be aware that it was written by colleagues in Norway and myself with a real sense of what will matter for you – as you care for others as part of an interprofessional team. I want you to read it, highlight things of particular interest to you, reflect on it and then try and actually make use of it. Only you can do that and I think you can! Be mindful of your own strengths and weaknesses and care for yourself as you care for others. Make every contact count, even the ones that perhaps did not work out that well, as you can learn as much if not more from mistakes. Be brave, go out there and make a difference – to patients and their loved ones, to your peers and to yourself. Learning is for life. You will never become 100% competent in everything that you do, but you will gain a qualification to practise as you demonstrate
7
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 7
Forord
2018-07-24 07:55:28
competency in key skills needed to take on this role. Find the leader in you and be proactive in making changes that will improve practice for those who deliver and receive it. Communicate with those involved throughout and work together – that way you can do so much more, and hopefully have some fun along the way. I look forward to hearing about your ventures so that I can learn from you! Susanne Lindqvist Professor of Interprofessional Practice University of East Anglia, England
Bilder
Bildene i denne boken er tatt av fotograf og sykepleier Ola Bromstad Nøst. Alle portrettene er av profesjonelle yrkesutøvere. Vi setter stor pris på at de har stilt opp for oss ved å låne bort «sitt ansikt» til en bok om tverrprofesjonelt samarbeid. Tanken bak bildene er at de skal vise ekte mennesker som arbeider i ulike profesjonelle roller i helse- og sosialtjenestene. De som er avbildet, representerer ulike profesjoner i både spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og sosialtjeneste. Det må sies at det ikke er en direkte sammenheng mellom de «rollefigurer» vi bruker i boken, og de som er avbildet. Vi håper at du som leser denne boken, ser for deg at du er i kontakt med en eller flere av de som er avbildet. Ola Bromstad Nøst har, etter vår mening, fått frem blikket i portrettene på en måte som gjør at de relaterer seg til oss som lesere. Det synes vi både er spennende og meningsfullt. Tverrprofesjonelt samarbeid er noe som først og fremst skjer mellom mennesker – selv om samarbeidet kan være nedfelt i planer og andre dokumenter. Stor takk til vår samarbeidspartner og fotograf – som har fanget disse viktige øyeblikkene! Redaktørene
Forord
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 8
8
2018-07-24 07:55:28
Innhold Kapittel 1
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15
Frøydis Vasset og Synnøve Hofseth Almås
Grunnleggende om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) . . . . . . . . . . . . . Viderekommen tverrprofesjonell samarbeidslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avansert tverrprofesjonell samarbeidslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontekst og persongalleri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
15 17 19 20 22
D EL I
Grunnleggende TPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
23
1 studieår Kapittel 2
Pasientforløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25
Frøydis Vasset
Hva er et pasientforløp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tverrprofesjonelt samarbeid – prehospitalt, i akutt- og medisinsk avdeling/slagenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Amund kommer til rehabiliteringsavdeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Amund kommer hjem og får hjelp fra kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Amund skal tilbake i arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummerende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25 27 30 32 34 35 35 35
Kapittel 3
Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
39
Frøydis Vasset
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Primærkontakt og koordinator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nikolays hverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NAV og støttekontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 9
40 43 44 45
2018-07-24 07:55:28
Hjelp fra frivillige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummerende kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
46 46 47 47
Kapittel 4
Brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
49
Frøydis Vasset
Amunds rettigheter som bruker av helsetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning slik Amund opplever det i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukermedvirkning i det tverrprofesjonelle rehabiliteringsarbeidet . . . . . . . . Tverrprofesjonelle lærings- og mestringssentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . TPS etter Samhandlingsreformen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukerorganisasjoner og brukerrepresentanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummerende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
49 51 52 53 55 57 58 59 59
Kapittel 5
Pasientsikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
61
Ingunn Aase
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepsavklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . TPS og pasientsikkerhet i utdanninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon mellom profesjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i utdanningen . . . . . . . . . . . . . . . . . Simulering som undervisningsmetode for TPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pasientsikkerhet – en arena for TPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummerende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
61 62 64 64 66 67 67 68 70 70
Kapittel 6
Refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
73
Atle Ødegård og Elisabeth Willumsen
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon – det aller viktigste? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon – en definisjon/forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike typer refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon i det tverrprofesjonelle samarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon over egen rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjon over ulik problemforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummerende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innhold
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 10
73 74 75 75 78 78 79 81 81 81
10
2018-07-24 07:55:28
Chapter 7
Qualified to practice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83
Susanne Lindqvist
Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Interprofessional learning (IPL) in practice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Changing practice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Concluding remarks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Questions for reflection . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83 83 86 96 97 97
D EL II
Viderekommen TPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
99
2 studieår Kapittel 8
Rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Synnøve Hofseth Almås og Frøydis Vasset
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helse- og sosialfaglig utdanning og tverrprofesjonelt samarbeid . . . . . . . . . . Helse- og omsorgstjenester og tverrprofesjonelt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . Kompetansebehov i helse- og sosialsektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frivillige organisasjoner, pårørende og tverrprofesjonelt samarbeid . . . . . . . Ulike helselovers pålegg om samarbeid på tvers av profesjonsgrenser . . . . . . Oppsummerende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
101 102 104 108 109 109 110 110 111
Kapittel 9
Identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Synnøve Hofseth Almås og Berit Misund Dahl
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Ulike perspektiver på identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Profesjonell identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Profesjonell identitet i utdanning og praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Identitetsbygging i tverrprofesjonelt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120
Kapittel 10
Profesjonens kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Synnøve Hofseth Almås
Kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonell kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 11
121 124
Innhold
2018-07-24 07:55:28
Tverrprofesjonell samarbeidskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
125 129 129
Kapittel 11
Praksissjokket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Frøydis Vasset
Et praksissjokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Organisatorisk kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Læring på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Kulturkollisjon i arbeidet, mellom profesjoner og mellom virksomheter . . . . 136 Fra utdanning til yrkesutøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Tverrprofesjonell samarbeidslæring og risiko for praksissjokk . . . . . . . . . . . . 139 Oppsummerende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141
Kapittel 12
Møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Atle Ødegård og Ole David Brask
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Trinn 1: Den gode relasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Trinn 2: Så mange forskjellige typer møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Trinn 3: Kreative møter – fordelene med tverrprofesjonelt samarbeid . . . . . . 148 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156
DE L III
Avansert TPS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 3 studieår Kapittel 13
Samhandlingsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Frøydis Vasset
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra flerfaglig til tverrprofesjonelt arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . God kunnskap kan fremme samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . God ledelse, organisering og ansvarlighet kan fremme samarbeid . . . . . . . . . Det å ha tillit til den andre kan fremme samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gode og empatiske holdninger kan fremme samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det å være stereotypisk kan hemme samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det å ha en innovativ ideologi kan fremme samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innhold
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 12
160 160 162 163 165 166 166 167
12
2018-07-24 07:55:28
Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
Kapittel 14
Profesjonskultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Synnøve Hofseth Almås
Sosialiseringsprosessen, en overføringer av kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonell sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Profesjonsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosessene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Variasjoner innen ulike profesjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike kulturer – ulike holdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
173 176 177 178 179 179 181 181 182
Kapittel 15
Ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Hans Petter Iversen og Atle Ødegård
Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva slags fenomen er ledelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelse i et sosialt relasjonelt og interaksjonistisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . Ledelse av – og i – relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunne ta den/de andres perspektiv – skape rom og muligheter . . . . . . . . . . . . Ledelse som refleksiv deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Makt og kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skyggeprosesser og subgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid, irreversibilitet – og nyskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenskaper hos ledere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Praktiske implikasjoner – konstruktive ledelsespraksiser . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
185 186 188 189 190 191 192 193 195 196 196 198 199 199
Kapittel 16
Min modus, vårt samarbeidsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Ole David Brask
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukerperspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Modus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rehabiliteringsteamet forteller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nedarvede reaksjonsmønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forhandlinger om identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 13
201 202 203 205 205 206
Innhold
2018-07-24 07:55:28
Hybridmodus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Spørsmål til refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Pedagogiske innfallsvinkler – øvelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213
Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Tore Sirnes, Elisabeth Willumsen og Hans Petter Iversen
Profesjoner og samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Tverrprofesjonell samarbeidslæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Samarbeidskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Styring og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Nye former for samarbeid og samspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Samarbeid og innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Samfunnsoppdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222
Forfatterpresentasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229
Innhold
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 14
14
2018-07-24 07:55:28
Kapittel 1
Innledning Frøydis Vasset og Synnøve Hofseth Almås
Boken er et uttrykk for en økende erkjennelse av at det å samarbeide på tvers av profesjonsgrenser er til pasientens beste. Derfor vil det å lære og samarbeide tverrprofesjonelt spille en sentral rolle i helse- og sosialfagutdanningene. Det er en etterspørsel etter lærebøker som er tilrettelagt slik at de kan brukes i profesjonsutdanningene. Denne boken kan brukes både i alle helse-, sosial- og pedagogiske utdanninger. Eller til alle profesjoner som arbeider med mennesker. Men boken kan også anvendes til faglig utvikling etter at man er ferdig utdannet. Den vil kunne være til nytte for å hjelpe nytilsatte arbeidstakere med å håndtere yrkesutøvelsens følelsesmessige og kognitive utfordringer. Hensikten er å utvikle god faglig og etisk samarbeidskompetanse. Etter hvert som vi erkjenner at god læring henger sammen med gode relasjoner, vil både ledere, undervisere, studenter og profesjonsutøvere bli mer opptatt av kommunikasjon og relasjonsmønstre mellom mennesker. Uansett hvilken profesjon vi tilhører og uansett hvilken utdanningsinstitusjon eller annen organisasjon vi tilhører, har vi behov for et stort felles kunnskapsområde og en felles forståelse av det å kunne samarbeide. Relasjonen til den eller dem vi skal hjelpe, behandle eller undervise, har avgjørende betydning for samarbeidet og kvaliteten på hjelpen. Uansett så er det når du er ferdig utdannet og skal arbeide i en virksomhet, at dine holdninger og ferdigheter til å samarbeide blir utfordret.
Grunnleggende om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Formålet med kapittel 1 er å informere om og formidle bokideen og hvordan boken er oppbygd. Vi kaller denne delen for Grunnleggende om tverrprofesjonell samarbeidslæring. Dere vil her kunne lese om det tverrprofesjonelle samarbeidet helse- og sosialarbeidere vil kunne møte, først i praksisperioder, senere i jobbsammenheng. Den kliniske, sosiale og organisatoriske hverdagen i helse- og sosialinstitusjoner er kompleks, med ulike pasient-/brukerforløp som involverer ulike tiltak og tjenester. Disse tjenestene må koordineres for å sikre kvalitet i arbeidet med pasienten/bruker og hindre pasient-/brukerskader. Offentlige
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 15
2018-07-24 07:55:28
krav om produktivitet og effektivitet kan gjøre det vanskelig å opprettholde kvalitet og verdighet i hele pasient- og brukerforløpet. Denne boken er casebasert. Det vil si at dere møter ulike pasienter/brukere og arbeidstakere fra Solø kommune. Allerede i kapittel 2 vil du få et klart bilde av helse- og sosialtjenester i denne fiktive kommunen. Du vil møte Amund, og du følger ham i hele pasientforløpet. Amund vil du møte igjen i flere kapitler i boken. I et av kapitlene blir Amund brukt som eksempel i forbindelse med brukermedvirkning. Brukermedvirkning er en sentral verdi i helse- og sosialfag og i de offentlige dokumenter som brukes i boken. Samtidig kan brukermedvirkning være et misvisende begrep, fordi pasienten/bruker ikke er en del av begrepet tverrprofesjonelt samarbeid. Amund hadde hatt et hjerneslag (apoplexia cerebri), og var innlagt ved en rehabiliteringsavdeling for å trene seg opp igjen. Ved denne avdelingen samarbeidet Amund, som pasient, med blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og logoped. I denne kommunen møter du også Siv-Anita og Jan som er foreldre til tolv år gamle Nikolay. Nikolay er et multihandikappet barn og trenger mye hjelp fra flere profesjoner og etater. Den første delen i boken er lagt opp slik at den passer til det første studieåret i din utdannelse, men kan likevel være nyttig for lærere, forskere og ansatte i helse- og sosialtjenester. Det kan være en utfordring å tilegne seg tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, også fordi den type kompetanse ikke er enkel og entydig. Det har ikke tidligere vært sentralt å tilegne seg kunnskap om andre profesjoners ansvarsområder i helse- og sosialfaglige utdanninger. Noen arbeidstakere kan derfor legge lite vekt på dette med å samarbeide tverrprofesjonelt. Det kan være lettere å arbeide ut fra det vi en gang lærte da vi selv ble utdannet. I boken brukes både forskningsresultater og ulike teorier som kilder. Ny forsking på området nyanserer bildet av hva godt tverrprofesjonelt arbeid forutsetter og innebærer. Tverrprofesjonell kompetanse kan påvirke kvalitet på helse- og sosialtjenester, det kan påvirke pasientsikkerhet, kvalitet, ressursbruk og arbeidsmiljø. I en bok som denne må man velge hvem som skal være dialogpartnere i eksemplene som vises. Det er de som mottar og de som gir helse- og sosialtjenester. De som mottar hjelp, blir noen ganger kalt pasient (når de får helsehjelp for eksempel på sykehus) og andre ganger bruker (når de lever i kommunene). Det vil si at det er litt avhengig av konteksten. De ulike profesjonene som det vises til i denne boken, er ofte omtalt med navn. Det er profesjoner innen helse- og sosialsektor, men også innen oppvekstsektor. Boken legger spesielt vekt på profesjoner med treårig bachelorgrad, som for eksempel vernepleier, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, bioingeniør, sosionom og logoped.
Kapittel 1: Innledning
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 16
16
2018-07-24 07:55:28
I kapittelet om pasientsikkerhet blir det fremhevet at det å trene på tverrprofesjonell kommunikasjon er viktig for pasientsikkerheten. Kapittelet gir en begrepsavklaring på hva pasientsikkerhet, uønskede hendelser og nestenhendelser innebærer. Videre presenteres et simuleringsbasert treningsprogram innen TPS der fokus spesielt er på tverrprofesjonell kommunikasjon og kommunikasjonsverktøyet SBAR. Som det fremgår av dette kapittelet, er TPS viktig og nyttig for å ivareta pasientsikkerhet og gi trygg og sikker kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Du vil allerede i den første delen av boken arbeide deg gjennom et kapittel om refleksjon. Her møter du Kim, som er vernepleier i Solø kommune. Som det fremkommer i eksempelet, bruker Kim en hel del av sin tid til å reflektere over ulike hendelser som handler om jobben han har som leder i et bokollektiv. Det er klokt at du tidlig lærer deg å være en reflekterende praktiker, for det er en av de viktigste egenskapene vi har med oss i vårt møte med andre mennesker. Derfor bør profesjonene som arbeider i helse- og sosialtjenesten, trene seg på å reflektere. I denne delen av boken er det også et kapittel som er skrevet på engelsk, Qualified for practice. Kapittelet om å være kvalifisert til å arbeide i helse- og sosialtjenesten er skrevet slik at det skal være tilpasset studenter tidlig i studiet. Du vil få verktøy som du kan bruke når du føler at din måte å løse en utfordring på, ikke nødvendigvis deles av de andre du samarbeider med. Personer fra Solø kommune brukes gjennom hele kapittelet. Spesielt hører vi om Siri og Ragnhild og hvordan de gjennomfører tiltak for å bedre samarbeidsklimaet i avdelingen.
Viderekommen tverrprofesjonell samarbeidslæring Den andre delen i boken kan passe til det andre studieåret i din bachelorutdanning. Vi kaller denne delen for Viderekommen tverrprofesjonell samarbeidslæring. Delen kan likevel brukes annerledes. Den kan for eksempel brukes i en medisin- eller tannlegeutdanning, masterutdanning eller til helse- og sosialpersonell generelt. Du vil også her møte pasienter og ansatte i Solø kommune. Vi har prøvd å skrive boken slik at alle delene og kapitlene kan brukes atskilt. Du møter de samme personene i den samme kommunen, men i denne delen av boken legges det vekt på profesjonenes identitet og kompetanse. I kapittel 8 vil du lese om offentlige dokumenter og krav om helse- og sosialtjenester i primær- og sekundærhelsetjenesten. Vi har brukt de mest aktuelle norske lovene, stortingsmeldinger fra tidlig 1980-tallet og frem til i dag. Allerede i 1972 kom det et forslag om et felles studieår eller deler av studieprogram for helse- og sosialfagutdanningene (NOU 1972:23). Fra 1990-tallet har rammeplanene for de kortere profesjonsutdanningene stilt krav om felles innholdsdel.
17
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 17
Kapittel 1: Innledning
2018-07-24 07:55:28
Hensikten har vært å stimulere TPS. Dette har man på et senere tidspunkt sett at ikke var godt nok (Almås, 2007). Studenter som har felles undervisning i et auditorium, trenger ikke nødvendigvis å ha noen interaksjon. Uten interaksjon er det lite tverrprofesjonell samarbeidslæring. Du vil merke at Solø kommune blir nevnt, men kommunen og dens innbyggere blir lite brukt i kapittelet. Her vil du få innblikk i hva som menes med tverrprofesjonell kompetanse. I det neste kapittelet legger vi vekt på identitet, som handler om hvem vi opplever å være, ikke bare som menneske, men også hvordan vi fremstår som profesjonelle yrkesutøvere. Du får innblikk i hva som påvirker vår og andres oppfatning av oss selv. Vi ser nærmere på begrepet identitet knyttet til tverrprofesjonelt samarbeid. Avslutningsvis diskuterer vi om man kan ha en dobbel yrkesidentitet i tverrprofesjonelt samarbeid; en identitet som knyttes til ens egen profesjon, og en identitet som samarbeidspartner. I kapittel 10 er fokuset på kompetanse og ulike måter å forstå dette på. Videre blir profesjonell kompetanse drøftet, og avslutningsvis i dette kapittelet blir ulike modeller for tverrprofesjonell kompetanse presentert. Midt i et studieforløp kan det være betimelig å vektlegge praksissjokket. Dette fordi du kan ha praksisperioder i yrkesfeltet og kan oppleve praksissjokk samtidig som du arbeider deg gjennom denne delen av boken om tverrprofesjonelt samarbeid. I kapittel 12 vil du tilegne deg teoretisk kunnskap om møter. Det vil si hvilken type møter, og hvor mye tid man som helse- og sosialpersonell bruker til møter. Du vil i kapittelet om møter lese om Amund og hans mange ulike møter i rehabiliteringsprosessen etter hjerneslaget. Aktuelle møter kan være sammen med pasienten, med pårørende og pasient, med egen profesjon, men også tverrprofesjonelle møter. Mange av oss har, gjennom vår utdanning, i relativt liten grad fått opplæring i hva det vil si å gjennomføre gode møter. Det har frem til nå vært lite fokus på at studenter trenger å delta i tverrprofesjonelle møter i praksis. Som student forbereder du deg til morgendagens helse- og sosialtjeneste. Å være med på møter i praksisfeltet er en del av denne forberedelsen. I kapittelet hevdes det at vanstyrte møter er tap av tid og energi som kunne vært brukt til mer produktive organisasjonsmessige aktiviteter. Derfor kan det være klokt å trene på å gjennomføre ulike typer møter med medstudenter, veiledere og undervisere. Spesielt kan det være greit å reflektere over andre profesjoner sine innspill i møtet. Vi vet at ulike møtetyper i tillegg kan deles inn i langt flere spesifikke møtetyper. For eksempel kan oppfølgings- og tilbakemeldingsmøter blant annet deles inn i ulike typer av medarbeidersamtaler (Vasset, 2017) og ulike tilbakemeldingssamtaler til pasienter, pårørende og til elever og studenter.
Kapittel 1: Innledning
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 18
18
2018-07-24 07:55:28
Avansert tverrprofesjonell samarbeidslæring Når du arbeider deg gjennom den tredje delen i boken, er du trolig snart ferdig med studiet ditt. Her begynner du å gjøre deg klar til å være arbeidstaker i helseog sosialtjenester. Delen har vi kalt Avansert tverrprofesjonell samarbeidslæring. Du vil også her møte personene fra Solø kommune, og i tillegg vil du legge vekt på tverrprofesjonelt samarbeid og reflektere over dette i forhold til samarbeidssituasjoner, ledelse og ledelsesstrukturer i og mellom helse-, sosial- og oppvekstsektor. Du vil kunne lese og reflektere over forskningsresultater som presiserer hva som hemmer og fremmer tverrprofesjonelt samarbeid. Det blir presentert internasjonal og norsk forskning. Som student i Norge vil det trolig være lettere å forholde seg til norsk forskning om hva som hemmer og fremmer tverrprofesjonelt samarbeid i tjenesten, fordi økonomi, organisering og andre forhold i helse- og sosialtjenester kan være ulikt fra land til land. Nå mot slutten av din bachelorgradutdanning vil det også være naturlig og reflektere over hva det betyr å bli profesjonell og hva en profesjon egentlig er. Når du har kommet langt i studiet, vil du også oppleve at du er en del av en profesjon, og du vil ha ditt eget kognitive kart. To profesjonsutøvere, fra ulike profesjoner, kan se på den samme tingen, men ser likevel ikke det samme. Kognitive kart utvikles i studietiden og i sosialiseringsprosessen. Du vil i denne delen lese om hvorfor ulike profesjoner har ulike kulturer, og dermed vil du etter hvert oppleve at profesjonene ser på noe med ulike øyne. Vi starter med en gjennomgang av kulturbegrepet og læringsprosessen eller sosialiseringsprosessen. Spesielt vil vi være opptatt av hva som styrer kulturen i en profesjon. I kapittelet om profesjonskultur vil du møte Ali. Han er bioingeniør og arbeider nå på et legekontor i Solø kommune. Ali ser at det er flere måter å løse problemer på. Han vil få forståelse for særegenheten til bioingeniører og hva som skiller de ulike profesjonene som arbeider der. Men han vil også oppdage at de ansatte har en del felles forståelse for utfordringer i helse- og sosialtjenesten. Det er også lagt vekt på ledelse, og det spesifikke med ledelse av og i tverrprofesjonelt samarbeid. Du vil i kapittelet om ledelse få presentert en sosial og relasjonell tilnærming til ledelse. Denne måten å se på ledelse kan være velegnet for ledelse av og i tverrprofesjonelt samarbeid. Vi tenker at det mest grunnleggende i dette er å se på ledelse som et sosialt og relasjonelt fenomen, der makt og kontroll er innvevd i relasjonene. Det kan være kunnskap, maktforhold, forståelse av utfordringer, å klare å kategorisere dem og se ulike handlingsalternativer. Her legges det vekt på ulik ledelse av relasjoner og i relasjoner. Boken avsluttes med å beskrive ulike modus. Dette er en form for rollekompetanse som knyttes til en profesjon, der det handler om å ha gode perspektiver
19
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 19
Kapittel 1: Innledning
2018-07-24 07:55:29
og god praksis. Du vil se at modus blir definert som en tilstand der hjelperen mobiliserer sine beste personlige ressurser i forhold til visse rolleforventninger, og knyttet til visse situasjoner. Vi skiller mellom handlingsmodus og samhandlingsmodus, med konfliktmodus eller harmonimodus som ytterpunkter. I tverrprofesjonelt samarbeid, derimot, kan en hybridmodus være egnet, der det handler om å finne en balanse mellom hensynet til seg selv og andre. I kapittelet vil du møte Synne, som er fysioterapeut, og Ragnhild, som er ergoterapeut, og andre som arbeider med Amund i rehabiliteringsprosessen etter hjerneslaget. Vi reagerer med aggresjon, tilbaketrekning eller handlingslammelse når vi blir fornærmet. Vi kan bli såret og oppleve samarbeidet som truende. I alle sektorer kan et arbeidsforhold ha ulike maktforhold. Det trenger ikke nødvendigvis å være den tilsatte lederen som bruker makt. Uformelle ledere og ulik bruk av makt er kjent i alle sektorer. I 2018 kom nye retningslinjer for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger. Retningslinjene legger en føring for at studenter skal ha kunnskap om hvordan egen og andre profesjoners kompetanse kan brukes i tverrprofesjonelt samarbeid. Studenter skal kunne utveksle synspunkter og erfaringer i et tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid. De skal planlegge og gjennomføre ledelse i et tverrprofesjonelt samarbeid og lede pasienter og pårørende gjennom pasientforløpet. Sosionomstudenter skal blant annet ha kunnskap om ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltningen, tverrprofesjonelt samarbeid og samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor. •
Del tre i boken, Avansert tverrprofesjonell samhandling, med kapitlene 13, 14, 15, 16, er fagfellevurdert.
Kontekst og persongalleri Kontekst: Solø kommune har 50 000 innbyggere, med alle helse- og sosialtjenestene (inkl. sykehus). Personer/brukere/pasienter: Amund, 59 år, arbeider som økonomisk rådgiver i et firma. En mandags kveld skulle han forberede seg til et viktig møte i fagorganisasjonen. Han gikk ut i bilen kl. 19 … Kona hans fant ham sovende i bilen rett før kl. 20. Bilnøklene og papirene han skulle ha med seg, lå på gulvet. Han var forvirret og den ene delen av kroppen ville ikke være med. Den virket lammet. Han ble innlagt på sykehus og fikk diagnosen hjerneslag (apoplexia cerebri). Ukene ved medisin intensiv og medisin 1 var en særs tøff tid. Han ble aldri spurt om noe, og han gruer seg nå til hjemreisen og lurer på hva slags hjelp han kan få fra kommunen.
Kapittel 1: Innledning
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 20
20
2018-07-24 07:55:29
Han ble deretter overført til en rehabiliteringsavdeling for å trene seg opp igjen. Ved denne avdelingen samarbeidet bruker, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og logoped. Det viktigste medlemmet i dette teamet var Amund. Avdelingen skulle i fellesskap skrive en rehabiliteringsplan for ham. De hadde samarbeidsmøte hver uke, og Amund var alltid en viktig deltaker på møtene. Han følte at han fikk råderett over livet sitt igjen. Nikolay, 12 år, og Siv-Anita og Jan er foreldre til Nikolay. Nikolay er multihandikappet, han har ikke språk, trenger hjelp til alt personlig stell og sitter i rullestol. Solø kommune må tilrettelegge for den hjelp Nikolay og familien trenger, men foreløpig bor han hjemme hos familien sin. Familien har fått deltatt og hatt medbestemmelse når det gjelder Nikolays hverdag utenfor hjemmet. Tiden er inne for et skoleskifte fra barneskole til ungdomsskole, deretter videregående skole. Dette vil føre til skifte av lærer, assistent, helsesøster osv. Det er også et spørsmål om når han skal flytte til et bokollektiv, der mor og far blir erstattet med fagpersoner. Personer/ansatte: Kim, 25 år, er helt nyutdannet vernepleier og har fått jobb som teamleder for en av boenhetene. Den første uken ble ikke som han hadde tenkt. Her arbeidet de ikke slik Kim lærte det som student. Eva er 63 år og leder for hjemmebasert omsorg i Solø kommune. Flere sykepleiestudenter og en ergoterapistudent har praksis i kommunen dette semesteret, og alle studentene hadde en gruppesamtale med Eva en av de første dagene i praksisperioden. De fikk vite at virksomheten var god på tverrprofesjonelt samarbeid. De hadde vært dyktige på dette i mange tiår. Studentene skulle skygge eller følge ulike profesjoner i deres arbeid, for å tilegne seg tverrprofesjonell kompetanse. Studentene, som først skygget fysioterapeuten og deretter ergoterapeuten, fortalte Eva at fysioterapeut og ergoterapeut arbeidet annerledes enn sykepleieren, og at det var lite samarbeid. Sykepleierne hadde også gitt signal om at det ikke var nødvendig med fysioterapeut i hjemmene til pasienter. Eva ble svært forskrekket over denne informasjonen. Siri er 24 år og nyutdannet sykepleier. Hun har akkurat fått jobb på sykehuset – på fysikalsk medisinsk rehabiliteringsavdeling. Da hun begynte å arbeide, oppdaget hun at de ansatte jobbet mye på tvers og at de samarbeidet mye med pasienter og pårørende. Dette var ganske annerledes enn det hun hadde opplevd i praksisstudiene. Ali, 30 år (bioingeniør). Kommer opprinnelig fra Pakistan. Han jobbet først noen år på Solø sykehus og har fremdeles noen vakter der, men jobber nå på et av legekontorene i kommunen.
21
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 21
Kapittel 1: Innledning
2018-07-24 07:55:29
Laila, 57 år (sosionom). Jobber på NAV og har spesialisert seg i kognitiv terapi og arbeider ellers med saksbehandling og utredning. Attføringsspørsmål. Torgeir, 43 år (psykolog), spesialist i arbeidspsykologi. Arbeider nå ved en voksenpsykiatrisk poliklinikk, der han også har ansvar for å følge opp enkelte ungdommer. Nina, 34 år (logoped), jobber på Solø sykehus og har ansvar for å følge opp pasienter ved ulike medisinske avdelinger. Synne, 52 år (fysioterapeut), jobber på avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Steinar, 39 år (barnevernspedagog). Aktiv fjellklatrer og jobber mye med miljøterapi. Han har tidligere egen erfaring som rusmisbruker. Brukererfaring. Ragnhild, 27 år (ergoterapeut), jobber i kommunen og har mye samarbeid med hjemmetjenesten. Hun har også en liten stilling ved fysikalsk medisin og rehabilitering ved Solø sykehus. Yngve, 40 år, er paramedicutdannet og arbeider i ambulansetjenesten.
Referanser Almås, S.H. (2007). Interprofessional Education. An analysis of common core in curricula for selected health professions. Doktoravhandling. Institutt for samfunnsmedisin. Bergen: Universitetet i Bergen. NOU (1972:23). Utdanning av sosial- og helsepersonell. Oslo: Sosialdepartementet. Vasset, F. (2017). Medarbeidersamtale. Bergen: Fagbokforlaget.
Kapittel 1: Innledning
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 22
22
2018-07-24 07:55:29
DEL I
Grunnleggende TPS 1 studieår
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 23
2018-07-24 07:55:29
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 24
2018-07-24 07:55:29
Kapittel 2
Pasientforløp Frøydis Vasset
Dette kapittelet handler om pasientforløpet til Amund. Du vil se hvilke profesjoner som kan være delaktig i det helse- og sosialfaglige arbeidet med pasienter som Amund ved de enkelte avdelinger, og hvordan enkelte virksomheter og sektorer kan samhandle med hverandre. Du vil følge Amund fra sykdommens begynnelse utenfor hjemmet og hele sykdomsforløpet der har blir flyttet fra en avdeling til en annen og til slutt tilbake i jobb.
Case Amund, 59 år, arbeider som økonomisk rådgiver. En mandags kveld skulle han forberede seg til et viktig møte i fagorganisasjonen. Han gikk ut i bilen kl. 19. Kona hans fant ham tilsynelatende sovende i bilen rett før kl. 20. Bilnøklene og papirene han skulle ha med seg, lå på gulvet. Han var forvirret, og den ene delen av kroppen ville ikke være med. Den virket lammet. Kona hadde tidligere lest på plakater på sykehuset om hva en bør sjekke hvis en mistenker at en person har fått hjerneslag, og gjorde testene på Amund. Hun var rask til å kontakte AMKsentralen, og de sendte straks ut en ambulanse for å hente ham. Amund blir innlagt på sykehus. I ambulansen på vei til sykehuset arbeider Yngve, som er paramedic, sammen med sykepleier og lege. I akuttmottak samhandler sykepleiere, lege, bioingeniør og radiograf med å få gjort undersøkelser av Amund. Han ble innlagt på intensiv avdeling i første omgang. Deretter oppholdt han seg noen dager i medisinsk avdeling.
Hva er et pasientforløp? Et pasientforløp er hele pasientens sykehistorie fra vedkommende ble syk til han eller hun er tilbake igjen til sitt vanlige liv. Det vil si det forløpet pasienten både er i og blir overflyttet til. Pasientflytting kan også gå på tvers av avdelinger og virksomheter, noe som kan medføre både horisontale og vertikale baner i forløpet. Dette innebærer at du, når du er ferdig utdannet
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 25
2018-07-24 07:55:29
profesjonsutøver, vil komme til å samarbeide med personell fra virksomhetene pasienten har vært i / skal overflyttes til. I den forbindelse vil du samarbeide med profesjoner på samme, lavere eller høyere utdanningsnivå og avdelingsspesialitet. I det inngår samarbeid med ledere, spesialister eller spesialavdelinger/sykehus på et mer eller mindre spesialisert hjelpenivå. Dette fordi pasienter kan trenge hjelp fra ulike hjelpenivåer. Begrepet BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå) har erstattet det tidligere LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) (Orvik, 2015). Begrunnelsen for LEON-prinsippet har vært samfunnsøkonomisk, men etter Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009)) ble innført, spisset man fokuset for å vise at det handler om å gi riktig behandling, på rett sted og til rett tid. Derfor ble BEONprinsippet et mer presist begrep. Det kan være at pasientens behov for koordinerte tjenester ikke har vært godt nok ivaretatt ved å bruke LEON-prinsippet. Samhandlingsreformen sier at svikt i tjenesteytingen vil fremstå som et brudd i pasientforløpet (St.meld. nr. 47 (2008–2009)). Kommuner og helseforetak er derfor i den nye helse- og omsorgstjenesteloven (2016) blitt pålagt å inngå forpliktende samarbeidsavtaler om innleggelse og utskrivning av pasienter. En pasient som for eksempel kommer inn på sykehus med mistanke om hjerneslag, vil først komme inn til akuttmottak som er en egen avdeling med sin egen kultur og sine rutiner. Ambulansepersonalet, her Yngve, som er utdannet paramedic, har ansvar for å overlevere pasienten og gi informasjon om pasienten til sykehuset. Det vil si all prehospital hjelp. Flere profesjoner blir raskt involvert, og det er viktig å få med alle nødvendige data. Når det gjelder akutt og deretter medisinsk hjelp, så vil for eksempel bioingeniøren Ali komme og ta blodprøver av Amund. Disse prøvene analyseres på biokjemisk laboratorium, som igjen har sine rutiner og sin kultur. Pasienten er i akuttfasen og må ofte innom radiologisk avdeling for å ta computertomografi (CT) eller røntgenbilde av hodet. Pasienter med hjerneslag skal raskt overføres til slagenhet, som er en medisinsk avdeling (Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag). Disse avdelinger har også ulike rutiner og kan dermed ha ulike organisasjonskulturer. Når du ser pasientforløpet i dette perspektivet, forstår du hvor viktig det er med godt samarbeid på tvers av avdelinger og virksomheter. Pasienter kan ha problemer med å forstå at avdelinger har lagd
Prehospital hjelp
Figur 2.1
Akutt- og medisinsk avdeling (slagenhet)
Rehabiliteringsavdeling
Hjemmetjeneste og NAV
I arbeid
Pasientforløpet for Amund.
DEL I: Grunnleggende TPS
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 26
26
2018-07-24 07:55:29
seg ulike normer. En norm er uskrevne regler som en avdeling har utviklet over tid. For eksempel kan det være at en akuttavdeling innfører en struktur der det er best for pasienten at det er minst mulig pårørende til stede. Pasientene er svært syke og trenger ro og medvirker ikke til så mye. Det sentrale er at pasienten blir ivaretatt på en best mulig måte, uten at det går på bekostning av pasientens sikkerhet, men ikke minst for at sykehusets ressurser skal kunne bli brukt mest mulig riktig.
Tverrprofesjonelt samarbeid – prehospitalt, i akutt- og medisinsk avdeling/slagenhet Tverrprofesjonelt samarbeid i helse- og sosialsektoren dreier seg om samarbeid, ansikt til ansikt, mellom representanter fra ulike profesjoner (Reeves et al., 2010; Endresen, 2016). I Norge har kravet om samarbeid i praksis og i utdanninger vært nedfelt i nasjonale styringsdokumenter og lovreguleringer i vel 30 år, sier Willumsen og Ødegård (2016). Til tross for vektlegging av tverrprofesjonell praksis i helse- og sosialtjenestene i en årrekke, og dessuten pålegg fra sentrale lover om dette, kan det virke som tjenestene likevel har kommet litt kort ved enkelte virksomheter. Internasjonale brukerundersøkelser viser at Norge ikke klarer å gjennomføre informasjonsflyt, koordinering og kommunikasjon godt nok i pasientforløpene (Meld. St. 26 (2014–2015)). Intensivavdelingen ved Solø sykehus hadde fullt belegg den perioden Amund var innlagt der. Han ble ikke spurt om noe og fikk lite informasjon, og dette frustrerte ham. Idealet om brukerorientering representerer et politisk og etisk basert verdivalg som er en sentral føring i offentlige virksomheter (Willumsen & Ødegård, 2016). Det bør det også være ved alle sykehusavdelinger, også akuttavdelinger. Helseforetaksloven (2002) slår fast at helseforetakene skal ha pasientmedvirkning i sin arbeidsform, og tilgang på pålitelig helseinformasjon er en forutsetning for effektiv medvirkning i eget liv (Austvoll-Dahlgren & Johansen, 2013). Selvbestemmelsesretten bygger på autonomiprinsippet (pasient- og brukerrettighetsloven, 1999). Det gjelder all helsehjelp, både informasjon, behandling og praktisk hjelp. Tverrprofesjonelt samarbeid kan være grunnleggende i akutte team, mest fordi profesjonene er avhengige av hverandres kunnskap og virke for å redde liv. Hammick et al. (2009) understreker dette med sine syv punkter om samarbeid i tverrprofesjonelle team: • • •
Hva er hensikten med teamet? Hvem har satt teamet sammen? Arbeider teamet strukturert?
27
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 27
Kapittel 2: Pasientforløp
2018-07-24 07:55:29
• • • •
Føler alle i teamet seg likeverdige i arbeidet? Er alle teamrollene likeverdige? Er det noen roller i teamet som blir sett på som viktigere enn andre? Kjenner teammedlemmene hverandre?
Vi kan tenke oss at du skal bruke punktene i forhold til Amund. Etter at du har gått gjennom disse punktene, vil Hammick og hennes kolleger (2009) at du skal se på hva du har svart på disse spørsmålene. Kan du se noe mønster? Samarbeider dette teamet så godt sammen at de kan ta hånd om pasienter som Amund i hans akuttsituasjon? Tverrprofesjonelt samarbeid kan være krevende, mest fordi det forutsetter høy grad av bevissthet om egen kompetanse som profesjonsutøver. Dessuten er det grunnleggende i alle helse- og sosialfaglige utdanninger å være bevisst på hva som er profesjonens egen kjernekompetanse. Kjernekompetanse er en spesifikk og ofte en smal kompetanse, gjerne i form av fordypning i forbindelse med spesialisering ut over grunnutdannelsen (Almås & Ødegård, 2015). Dermed kan hver helseprofesjon ha klart for seg hva vedkommende kan gjøre for pasient og pårørende. Samtidig er det et grunnleggende element å ha kjennskap til, og forståelse for, de andre profesjonenes kompetanse, roller og tjenester. Det sentrale er at pasienter og deres pårørende får en helhetlig omsorg og hjelp (Willumsen & Ødegård, 2016). Det å ha ulik spesialistkompetanse er tungtveiende i en intensivavdeling. Profesjonen kan ha spesialistkunnskap innen anestesi og kan lindre pasientens smerte, kvalme, angst osv. Amund var innlagt ved denne avdelingen bare en kort periode. Men profesjonene er likevel avhengig av andre profesjoners kompetanse. Dersom samarbeidet får utvikle seg over tid, kan det få en karakter av fellesfaglig samarbeid, sier Willumsen og Ødegård (2016). Profesjonene kan her ha en felles viten og en felles forståelse av arbeidet. Det kan likevel, til tross for felles viten, være en fare for at svært syke pasientgrupper kan bli lite involvert i egen helsehjelp. Pasienter som er svært syke, kan være bevisstløse og de kan ligge i respirator. Samarbeidet i slike avdelinger kan være preget av høy grad av delegering og de har sterkt fokus på felles mål. Dette kan være det som Orvik (2015) kaller transdisciplinary teamwork og forutsetter en overføring av informasjon, kunnskap og ferdigheter på tvers av profesjonsgrensene. I et slikt samarbeid kan profesjonsutøverne overta noe av en annen profesjons arbeid om det skulle være nødvendig. Tradisjonelt har legene hatt en enestående maktposisjon i helsesektoren. Reeves (2014) understreker dette med legens makt i det tverrprofesjonelle arbeidet, men presiserer at sykepleierne opplever en økning i sin status. For å forstå maktrelasjonene i helse- og sosialsektorene må
DEL I: Grunnleggende TPS
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 28
28
2018-07-24 07:55:29
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 29
2018-07-24 07:55:29
en ta i betraktning at leger og sykepleiere er to profesjoner i et yrkeshierarki. I de senere år har sykepleiere i stadig mindre grad villet la seg styre av legene (Ingstad, 2013). Dette blant annet fordi mange profesjoner, blant annet sykepleiere, er blitt universitetsutdanning enkelte steder. Det kan også være på grunn av at sykepleiere tar ulike videreutdanninger der de spesialiserer seg og tar over en del av de medisinske oppgavene. Slike spesialiserte medisinske oppgaver vil være en del av arbeidet i en akuttavdeling. Forskning viser at koordinering av tjenester må være prioriterte oppgaver for å forbedre leveringen av helsetjenester til pasienter med kroniske lidelser. Det er identifisert en rekke barrierer for samordning og samhandling i ulike sektorer, som manglende ansvarsavklaring, overgangene mellom nivåene, kommunikasjonsmangler og manglende tverrprofesjonalitet (Walsh et al., 2010). Forskning viser også at det er kulturelle forskjeller hos pleiepersonalet i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten (Hellesø & Fagermoen, 2010), dermed kan en forstå utfordringene og feil som er blitt gjort i dialog og samarbeid. God oppfølging av pasient og pårørende fordrer nettopp god dialog, respekt og tett samarbeid, sier Reitan og Schjølberg (2010). Hammick et al. (2009) skriver at de to absolutt viktigste evnene personalet trenger for å arbeide tverrprofesjonelt, uansett profesjon, er å ha respekt for andres syn på saken, selv om det er forskjellig fra sitt eget syn. Det andre er at du må være villig til å dele dine kunnskaper med andre. Dette er spesielt viktig i en akuttavdeling.
Amund kommer til rehabiliteringsavdeling Amund ble etter noen dager i medisinsk avdeling/slagenhet overflyttet til en rehabiliteringsavdeling. Her skulle han også få hjelp av vernepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, lege og logoped. Etter hvert trengte han også hjelp av psykolog. Det ble opprettet en ansvarsgruppe for Amund i forbindelse med hans opptrening. Amund og kona hans var en del av denne gruppen. Tidlig tverrprofesjonell kartlegging og intervensjon er helt sentralt for pasienter som Amund. Videre er det krav til at hele rehabiliteringsprosessen skal være planlagt i form av en individuell plan (IP) med klare mål og tiltak (Forskrift om rehabilitering, 2011; Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, 2017). Skal det bli mulig å drive med rehabilitering i egentlig forstand, krever det at alt medvirkende personell, bruker og pårørende samarbeider i rehabiliteringsprosessen. Ved sykehuset i Solø skal fysioterapeuten Synne, ergoterapeuten Ragnhild og logopeden Nina involveres i det daglige arbeidet med Amund. Dette samarbeidet starter allerede ved morgenstell, og de har fått den påbegynte individuelle planen fra medisin 1/slagenheten. I noen tilfeller vil det i tillegg være behov for spesiell tverrprofesjonell vurdering,
DEL I: Grunnleggende TPS
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 30
30
2018-07-24 07:55:29
oppfølging og trening, der for eksempel fysioterapeuter og ergoterapeuter får en mer fremtredende rolle enn generell veiledning. Tverrprofesjonelt samarbeid er grunnleggende for å lykkes med rehabiliteringstiltak (Ness, 2014). Profesjonene og bruker må arbeide mot samme presise mål og ikke motarbeide hverandre i rehabiliteringsprosessen. Jacobsen et al. (2009) sin undersøkelse viste at en fikk en grunnleggende organisatorisk endring etter at tverrprofesjonell samhandling ble en del av helsetjenesten. Både ergoterapistudenter og fysioterapistudenter var ikke bare konsulenter i avdelingen, men var til stede og arbeidet med pasienter både på dagvakt og kveldsvakt. Det å få flere profesjoner til å arbeide sammen med pasienten samtidig, er en fordel når man skal koordinere alle trinn i pasientens pleie og rehabilitering, sier Jacobsen (2009) og hans kolleger. Til og med medisinstudentene oppholdt seg flere timer i selve sengeposten. Ulike profesjoner samarbeider lettere om de har felles språklig forståelsesramme for begreper som individ, identitet, verdier, roller og normer (Hartviksen & Sørlie, 2017), og for å få det bør man arbeide sammen. Det å få flere profesjoner til å være til stede rundt brukeren i rehabiliteringsprosessen er ikke ukjent i Norge, men ofte vanskelig å få til logistisk og økonomisk. Som det ble nevnt tidligere, kan tverrprofesjonelt samarbeid være yrkesoverskridende. Flere yrkesgrupper samarbeider ved at roller, ansvar og oppgaver deles, uten hensyn til profesjonell tilhørighet. En annen måte å samarbeide tverrprofesjonelt på, benevnes som interaktivt tverrprofesjonelt samarbeid. Her er arbeidsfordelingen yrkesspesifikk, som vil si det særegne for profesjonen, men likevel arbeider aktørene i fellesskap ved å bestemme og nå felles mål for brukeren (Brataas & Moe, 2015). Fysioterapeuten og ergoterapeuten ved Solø sykehus ser at deres arbeidsoppgaver er delvis overlappende, fordi de begge arbeider med å tilrettelegge for opptrening. Det kan likevel skje at fysioterapeut trener pasienten til å gå i trapper, men så kommer ergoterapeut og monterer opp trappeheis. Det vil si at de noen ganger kan motarbeide hverandre. I all form for samarbeid vil refleksjon i etterkant være en nøkkelfaktor. Det vil det også være ved en arbeidsplass innen rehabilitering. Refleksjon kan enten gjøres felles i et møte eller individuelt (Reeves & Freeth, 2002). I det som betegnes som reflection in action, ser man tilbake på en opplevelse og prøver å komme frem til en forståelse av dette (Schön, 1987). (Se også kapittel om refleksjon.) En avdeling som arbeider slik, vil ifølge Jacobsen et al. (2009) sin studie ha kortere liggetid for sine pasienter. Det vil si at pasientene kommer seg raskt ut av sengen, og blir fortere friskere. I deres studie viste det seg at ved innført tverrprofesjonelt samarbeid i avdelingen lå pasienten 3,9 dager, og uten spesielt tilrettelagt tverrprofesjonelt samarbeid i avdeling lå pasienter ved sykehusavdeling i 5 dager. En grunn til dette kan være at avdelingen med
31
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 31
Kapittel 2: Pasientforløp
2018-07-24 07:55:29
innført tverrprofesjonelt samarbeid hadde ergoterapi- og fysioterapistudenter i avdelingen fra kl. 07.00 til kl. 20.00. I de andre avdelingene kom fysioterapeut og ergoterapeut kun etter avtale med pasienter. Hammick et al. (2009) understreker at hvis teamet ikke klarer å være åpne og diskutere alt arbeidet eller utfordringer angående pasienter, kan det føre til uheldig baksnakk i eller mellom avdelinger og profesjoner. Det vanskeligste ved slik sladder i kommunikasjonen er at det ikke inkluderer alle og dermed ekskluderer den gode tverrprofesjonelle samhandlingen.
Amund kommer hjem og får hjelp fra kommunen Ved rehabiliteringsavdelingen så de hele pasienten, og de ansatte ble raskt klar over at Amund trengte å snakke med en psykolog. De andre profesjonene var tilgjengelig i avdelingen. Det var ikke mange ukene før Amund skulle reise hjem. Amund skal hjem til sin egen bolig. Hjemmerehabiliteringsteamet i Solø kommune skal hjelpe ham med det som må til for å kunne klare seg hjemme. Både ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier kommer hjem til Amund. Det er meningen at sykepleier skal være med Amund til sin fastlege ved behov. Solø kommune har etablert en ansvarsgruppe for Amund, der disse profesjonene er med. De har et ønske om at NAV og en representant fra FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) skal være med. Amund og kona er selvfølgelige deltakere. Det ble avtalt at Amund skal få timer med psykologen Torgeir også etter at han hadde reist hjem og at Torgeir skulle være med på samarbeidsmøter den første tiden etter hjemreise. Hjemmesykepleieren har tradisjonelt vært forbundet med stor faglig selvstendighet, der hjemmesykepleieren og annet pleiepersonell mer eller mindre har rådet alene (Birkeland, 2014). Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009)) har bidratt til å endre på dette, og reformen forutsetter at kommunene finner frem til gode helsefremmende løsninger for sine innbyggere. Kommunen skal sørge for effektiv rehabilitering etter sykehusopphold. Pasienter ligger vanligvis ikke lenge på sykehus. Det blir dermed stilt krav til samarbeid mellom politiske forvaltningsnivåer, institusjoner og virksomheter, og ulike profesjonsutøvere. Dette for å komme frem til akseptable løsninger og for å sikre god kvalitet i velferdstjenestene. Dette vil naturlig nok føre til nye samhandlingsformer mellom kommuner og sykehus. Kommunene er den mest sentrale arena for å møte de aktuelle helse- og sosialutfordringer, sier Meld. St. 29 (2012–2013). Denne meldingen fokuserer på det som skjer mellom aktørene og mellom forvaltningsnivåene, mellom tjenestene og mellom de ulike profesjonsutøvere
DEL I: Grunnleggende TPS
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 32
32
2018-07-24 07:55:29
og brukere (Meld. St. 29 (2012–2013); Sirnes, 2016). Amund trenger hjelp fra et tverrprofesjonelt kommunalt rehabiliteringsteam og hjemmebasert omsorg den første tiden etter utskrivning fra rehabiliteringsavdelingen. Ergoterapeut og fysioterapeut måtte inn i hjemmet og se på utformingen av bad, kjøkken og soverom før hjemreisen. Det var helt nødvendig med montering av ulike hjelpemidler i hjemmet for at han skulle klare å fungere i hjemmet. Amund må foreløpig bruke rullestol, men målet er å kunne gå. Man skal ikke underslå det faktum at andre profesjoner enn sykepleiere i tradisjonelle hjemmesykepleieavdelinger er de beste til å dreie tjenester i hjemmet mot aktivering og selvhjelp. Fysioterapeuter og ergoterapeuter er svært gode på dette. Birkeland (2014) stiller spørsmål om i hvilken grad rehabilitering kan knyttes til sykepleie som fag og profesjon, og ikke minst til hjemmesykepleie som eget fagområde. Hverdagsrehabilitering er et relativt nytt begrep inn i helsetjenesten. Hverdagsrehabilitering er et nytt tverrprofesjonelt tjenestetilbud som er i tråd med politiske føringer (St.meld. nr. 47 (2008–2009); Hartviksen & Sørlie, 2017). Men fortsatt er det en vanlig kultur i hjemmetjenesten at en profesjon drar alene til pasientens hjem. Dette kom også frem i en studie gjennomført av Vasset & Almås (2015). Ifølge Jacobsen et al. (2009) sin studie burde profesjonene arbeide sammen om og med pasienten. Vi vet at kommunene har ansvar for en rekke oppgaver, og de fleste av dem er fastsatt ved lov. Det å ansette en ergoterapeut er ikke direkte lovfestet, men Solø kommune har likevel sett at det er nødvendig å ansette et ambulant tverrprofesjonelt rehabiliteringsteam med fysioterapeut, sykepleier og ergoterapeut (i 100 % stilling). Ergoterapeuten i kommunens rehabiliteringsteam har hatt flere samtaler med ergoterapeuten i teamet ved rehabiliteringsavdelingen på sykehuset. Ergoterapeuten hadde også kunnskap om og interesse for velferdsteknologi, og ville prøve ut ulike teknologiske løsninger for Amund i hans hjem. Dette med teknologiske løsninger var nytt for mange av sykepleierne i hjemmetjenesten (Helsedirektoratet, 2012). I Solø kommune måtte flere profesjoner prøve ut disse teknologiske løsningene sammen. Da ny teknologi skulle innføres og brukes i en virksomhet, var noen i personalgruppen tryggere i bruk av dette nye enn andre. Sirnes (2016) sier at en forutsetning for nytenkning er at aktørene klarer å bevege seg utenfor sin faste komfortsone. Ved Solø kommune skulle sykepleiere og hjelpepleiere arbeide sammen med ergoterapeut og fysioterapeut for å tilrettelegge for ulike teknologier i huset til Amund og hans kone. Flere av dem hadde lite kjennskap til slike nye teknologiske løsninger. Det mest vanlige var å hjelpe pasienter med vask og stell. Nå hadde ergoterapeuten Ragnhild ordnet det slik at Amund blant annet har fått installert elektrisk trappeheis, hev- og senkbart kjøkkeninnredning og elektroniske døråpnere. Fysioterapeut vil at disse hjelpemidlene fjernes så snart Amund mestrer aktivitetene i hjemmet.
33
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 33
Kapittel 2: Pasientforløp
2018-07-24 07:55:29
Undersøkelser om helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) ble gjennomført i Norge, og flere læringsnettverk ved sykehus og kommuner ble igangsatt rundt om i Norge etter undersøkelsen. Disse læringsnettverkene var ment å skulle bidra til å håndtere utfordringer man sto overfor når brukere med ulike hjelpetiltak skulle tilbake til hjemmet (Kunnskapssenteret for helsetjenesten, 2017).
Amund skal tilbake i arbeid Ulikt språk, kommunikasjon og kultur kan være en barriere i alt tverrprofesjonelt samarbeid. De ulike profesjonene kan ha sin sjargong (Thistlethwaite, 2012). Slike barrierer må overvinnes om profesjoner fra ulike arbeidsplasser skal samhandle på en god måte når det gjelder pasientforløp. Amund har hatt hjelp fra hjemmebasert omsorg i noen måneder. Nå skal han prøve å delta i jobbhverdagen på sin arbeidsplass. Laila er sosionom ved NAV og har vært en pådriver for å få tilrettelagt Amunds arbeidsplass. Brukeren får i stor grad økt sin selvforståelse og bedret sine mestringsstrategier i løpet av et rehabiliteringsopphold/-forløp (Romsland et al., 2015). Det å få økt sin selvforståelse innebærer økt oppmerksomhet på sammenhenger mellom egne tanker, følelser og kroppslige reaksjoner, samt økt oppmerksomhet på egne ressurser og verdier. Amund klarte å bli mer aktiv, ta kontroll over egen situasjon og gjøre viktige valg og prioriteringer i livet, og i forhold til arbeidet. Samspillet med arbeidsplassen var viktig, brukerens opplevelse av støtte fra arbeidsplassen og leder er sentralt, også deres muligheter for tilrettelegging av arbeidet. Pasientforløpet til Amund har vært en sirkulær opplevelse fra hjemmesituasjon en tirsdag kveld til han er tilbake i arbeid igjen etter prehospital hjelp, akutt- og slagenhet, rehabiliteringsavdeling, hjemmerehabiliteringsteam og hjemmetjenesten. Det mest vanlige etter rehabilitering av hjerneslag er oppfølgingsmøte med rehabiliteringsavdeling etter 4–6 uker. Enkelte pasienter har hatt flere møter – både separat med oppfølger, med arbeidsgiver og med NAV samtidig (Andersen, Eftedal & Kval, 2012). Dette kalles Raskere tilbake-tiltak. Raskere tilbake er tilbud om arbeidsrettede tiltak til sykmeldte mennesker for å hindre unødig langvarig sykefravær. Det finnes Raskere tilbake-tiltak i alle fylker, men innholdet i tiltakene kan variere noe. Eva, som er leder for hjemmebasert omsorg, har vært med på alle samarbeidsmøter for å kunne legge til rette for Amund.
DEL I: Grunnleggende TPS
_TVERRPROFESJONELL SAMARBEIDSLAERING.indb 34
34
2018-07-24 07:55:30
Boken reflekterer over tverrprofesjonelt samarbeid både i konkrete samarbeidssituasjoner og i forbindelse med ledelse og ledelsesstrukturer i og mellom helse-, sosial- og oppvekstsektoren. Målgruppen er først og fremst studenter på bachelorutdanningene innenfor helse- og sosialfag. Den første delen av boken er rettet mot førsteårsstudenter, men kan også være nyttig for fagfolk generelt. Den andre delen, Viderekommen tverrprofesjonell samarbeidslæring, er tilpasset andreårs bachelorstudenter på helse- og sosialfag, men kan for eksempel også brukes i en medisin- eller tannlegeutdanning, i en masterutdanning eller av helse- og sosialarbeidere generelt. I den tredje delen, Avansert tverrprofesjonell samarbeidslæring, ser vi for oss at studentene snart er ferdige med studiet og begynner å gjøre seg klare til å jobbe som helse- og sosialarbeidere. Del tre i boken, Avansert tverrprofesjonell samhandling, med kapitlene 13, 14, 15 og 16 er fagfellevurdert. Bokens redaktører arbeider ved NTNU i Ålesund og Høgskolen i Molde.
ISBN 978-82-450-2110-3
,!7II2E5-acbbad!
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)
Synnøve Hofseth Almås Ole David Brask Berit Misund Dahl Hans Petter Iversen Susanne Lindqvist Tore Sirnes Frøydis Vasset Elisabeth Willumsen Atle Ødegård Ingunn Aase
Både forskning og erfaring viser at et godt samarbeid på tvers av profesjonsgrenser er til pasientens beste, og det å lære å samarbeide tverrprofesjonelt vil spille en sentral rolle i helse- og sosialfagutdanningene i årene framover. Men det kan være utfordrende å tilegne seg tverrprofesjonell samarbeidskompetanse, blant annet fordi det er en type kompetanse som ikke er enkel og entydig. I denne boken forsøker vi derfor å vise hvordan et samarbeid mellom de ulike helse- og sosialprofesjonene kan fungere i praksis, ved å beskrive eksempeltilfeller der du som leser møter ulike pasienter/brukere og arbeidstakere i en fiktiv kommune. De samme personene dukker opp flere ganger gjennom hele boken.
Synnøve Hofseth Almås, Frøydis Vasset og Atle Ødegård (red.)
MED BIDRAG FRA:
Synnøve Hofseth Almås, Frøydis Vasset og Atle Ødegård (red.)
Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) – for bachelorstudenter i helse- og sosialfag
Synnøve Hofseth Almås er dosent i tverrprofesjonell læring ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund. Hun er utdannet bioingeniør, har hovedfag i helsefag med pedagogikk som spesialfag og doktorgrad i tverrprofesjonell samarbeidslæring. Almås har utviklet og forsket på ulike modeller for tverrprofesjonell læring. Hun er redaksjonsmedlem i Journal of Interprofessional Care. Frøydis Vasset er førsteamanuensis i helsefag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Ålesund. Hun er utdannet sykepleier og har master i samfunnsplanlegging og doktorgrad i ledelse fra Universitetet i Stavanger. Vasset forsker og publiserer på områdene tverrprofesjonelt samarbeid, medarbeidersamtaler, samtaleteknikker og ledelse. I 2017 ga hun ut boken Medarbeidersamtaler. Hun er også fagredaktør ved Nordisk tidsskrift for helseforskning. Atle Ødegård er psykologspesialist og professor ved Høgskolen i Molde. Forskningsinteressene hans er tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning samt utvikling av ny forskningsmetodikk innenfor disse feltene. Han har en bistilling ved Senter for innovasjonsforskning, Universitetet i Stavanger, der han jobber spesielt med innovasjon i offentlig sektor. Han er også medredaktør i Journal of Interprofessional Care.