Ulikhet (9788245034769)

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen (red.)

Knud Knudsen er professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Stavanger.

Trond Løyning er førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.

Ann Nilsen er professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Bente Rasmussen er professor emeritus i sosiologi ved Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet i Trondheim.

Jon Rogstad er forsker I ved NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.

Liv Johanne Syltevik er instituttleder og professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Kari Wærness er professor emerita ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Ulikhet er et sentralt tema i samfunnsdebatten, ikke minst fordi ulikheten mellom individer og grupper ser ut til å øke i mange land, særlig i rike land som Norge. I samfunnsvitenskapen, og spesielt i sosiologifaget, er ulikhet et av kjerneområdene.

Denne boken bygger på nyere sosiologisk forskning, og forfatterne presenterer en rekke perspektiver og analyser, med særlig vekt på utviklingen av økonomisk, sosial og kulturell ulikhet i det norske samfunnet. Sentrale spørsmål som drøftes: • Hvordan er utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen?

• Hva innebærer fattigdom, og hva kjennetegner elitene i samfunnet?

• Hva er sammenhengen mellom utdanning og ulikhet?

• Hvordan overføres ulikhet mellom generasjoner?

• Hvordan er ulikhet knyttet til kjønn, alder, familie, omsorg og etnisitet?

• Hvordan kommer ulikhet til uttrykk i sosiale nettverk og frivillig arbeid?

• Hva slags kulturell ulikhet finnes i samfunnet?

Boken er velegnet som pensumlitteratur i sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige fag, og andre områder hvor sosiologiske perspektiver har betydning. Den henvender seg ellers til alle som er interessert i ulikhetens utvikling i samfunnet.

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen (red.)

Vegard Jarness er forsker ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet.

ULIKHET Sosiologiske perspektiver og analyser

Mariya Stoyanova Bikova er forsker ved Senter for omsorgsforskning, Høgskulen på Vestlandet.

Karen Christensen er lektor ved Institut for Mennesker og Teknologi, Roskilde Universitet og professor II ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Hun er også æresprofessor ved Heriot-Watt University, Edinburgh, UK. Ivar Eimhjellen er forsker II ved NORCE Samfunn og forskningskoordinator ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Sigmund Grønmo er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og æresprofessor ved Charles Darwin University i Australia.

Han er også tilknyttet Institutt for samfunnsforskning.

Trygve Gulbrandsen er forsker I emeritus, Institutt for samfunnsforskning.

Odd Gåsdal er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Hans-Tore Hansen er professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Lise Widding Isaksen er professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-3476-9

,!7II2E5-adehgj!

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 2

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen (red.)

ULIKHET Sosiologiske perspektiver og analyser

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 3

05/01/2021 13:23

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1.utgave / 1. opplag ISBN: 978-82-450-3476-9 Omslagsdesign ved forlaget Design og sats: Bøk Oslo A/S Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 4

05/01/2021 13:23

FORORD

Ulikhet er et kjerneområde i sosiologien og et av de viktigste temaene i samfunnsdebatten.

Utgangspunktet for boken er den ulikhetsforskningen som er utviklet gjennom mange tiår i sosiologimiljøet ved Universitetet i Bergen (UiB).

Redaktørene og de fleste av forfatterne er eller har vært knyttet til dette miljøet, men boken inneholder også bidrag fra flere framtredende sosiologer i andre norske forskningsmiljøer. Sammen har vi ønsket å vise hvordan ulikhet kommer til uttrykk på forskjellige områder i det norske samfunnet.

Vi vil takke Sosiologisk institutt ved UiB, som tok initiativet til boken, og som har bidratt til at den nå kan publiseres. Videre retter vi en stor takk til Fagbokforlaget, særlig forlagsredaktør Kristin Eliassen, for utmerket samarbeid og verdifull støtte i arbeidet med boken. Vi er også takknemlige for fagfellevurderingen av alle kapitlene, som har bidratt til å forbedre bokens faglige kvalitet.

Oslo/Bergen/Roskilde, desember 2020 Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

5

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 5

05/01/2021 13:23

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 6

05/01/2021 13:23

INNHOLD Kapittel 1

ULIKHET – ET SAMFUNNSVITENSKAPELIG TEMA.. ................................ 11 Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

Ulikhet i samfunnet...................................................................................................... 13 Klassemotsetninger, lagdeling og andre samfunnsvitenskapelige perspektiver på ulikhet................................................................................................ 16 Sentrale tema i norsk ulikhetsforskning........................................................................ 21 Ulikhetsbegrepet: Typer og dimensjoner. . ..................................................................... 26 Økonomisk, sosial og kulturell ulikhet: Bokens innhold.................................................. 30 Referanser................................................................................................................... 35

Kapittel 2

ØKONOMISK ULIKHET: FORDELING AV INNTEKT OG FORMUE.......... 39 Odd Gåsdal

Problemer ved og årsaker til økonomisk ulikhet............................................................ 39 Den faktiske fordelingen av inntekter i Norge.. .............................................................. 49 Den faktiske fordelingen av formue.............................................................................. 63 Konklusjoner. . .............................................................................................................. 67 Referanser................................................................................................................... 69

Kapittel 3

FATTIGDOM........................................................................................................... 73 Hans-Tore Hansen

Innledning.. .................................................................................................................. 73 Begrepsavklaringer...................................................................................................... 75 Mål på og beregninger av omfanget av relativ fattigdom............................................... 83 Avslutning................................................................................................................... 94 Referanser................................................................................................................... 97

Kapittel 4

ELITER..................................................................................................................... 103 Trygve Gulbrandsen

Sosial bakgrunn........................................................................................................... 106 Elitenes kjønn.............................................................................................................. 110 Utdanning. . .................................................................................................................. 112

7

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 7

05/01/2021 13:23

Innhold

Inntekt og formue........................................................................................................ 114 Elitenes syn på økonomiske ulikheter........................................................................... 115 Forskjeller i innflytelse mellom samfunnstoppene og befolkningen for øvrig.................. 118 Sammenfatning. . .......................................................................................................... 124 Referanser................................................................................................................... 126

Kapittel 5

UTDANNING OG ULIKHET................................................................................ 129 Knud Knudsen

Innledning.. .................................................................................................................. 129 Utdanning 2020........................................................................................................... 130 En enkel modell. . .......................................................................................................... 134 Grunner til utdanningsulikhet....................................................................................... 136 Følger. . ........................................................................................................................ 141 Reproduksjon av ulikhet............................................................................................... 145 Utsyn.. ......................................................................................................................... 149 Referanser................................................................................................................... 150

Kapittel 6

KLASSE, KJØNN OG SOSIAL MOBILITET.................................................... 153 Ann Nilsen

Innledning.. .................................................................................................................. 153 Klasse, sosial mobilitet og kjønn................................................................................... 156 Studiens design, metode og kontekst........................................................................... 158 Livsbaner i familier: kjønn, klasse og historisk periode.................................................. 160 Kjønn og sosial klasse i mobilitetsmønstre over generasjoner........................................ 166 Intergenerasjonell kontinuitet og diskontinuitet i overgangen til voksenlivet: kjønn, klasse og historisk periode........................................................................................... 168 Referanser................................................................................................................... 170

Kapittel 7

KJØNN OG ULIKHET. . ......................................................................................... 173 Bente Rasmussen

Innledning.. .................................................................................................................. 173 Ulikhetsregimer og kjønn............................................................................................. 174 Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet................................................................................. 175 Deltid – kvinnearbeidstid?. . .......................................................................................... 178 Lønn etter kjønn?. . ....................................................................................................... 182 Utdanning. . .................................................................................................................. 185 Kjønn, muligheter og karriere....................................................................................... 186 Økende likestilling og økende ulikhet?.......................................................................... 190 Referanser................................................................................................................... 192

8

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 8

05/01/2021 13:23

Kapittel 8

ALDERDOM OG ULIKHET. . ................................................................................ 197 Karen Christensen og Kari Wærness

Innledning.. .................................................................................................................. 197 Den historiske arv og dens videreutvikling gjennom ulike aldringsteorier. . ..................... 198 Kjønnete veier til alderdom. . ......................................................................................... 203 Aldersulikheter i alderdommen..................................................................................... 207 Klasseulikhet i alderdommen........................................................................................ 210 Nye problemstillinger for forskningen om eldre og ulikhet............................................. 213 Referanser:.................................................................................................................. 216

Kapittel 9

OMSORGSPRAKSISER OG ULIKHET KNYTTET TIL AU PAIR-ORDNINGEN. . ....................................................................................... 221 Lise Widding Isaksen og Mariya Bikova

Innledning.. .................................................................................................................. 221 Egalitære normer og omsorgspraksiser. . ....................................................................... 227 Referanser................................................................................................................... 240

Kapittel 10

FAMILIE OG ULIKHET. . ....................................................................................... 243 Liv Johanne Syltevik

Familien som sosial institusjon og praksis..................................................................... 244 Familien i dag – differensiering og/eller de-standardisering?......................................... 245 Sosiologiske perspektiver på familie og sosial ulikhet.. .................................................. 247 Familie og fordeling av materielle og økonomiske ressurser. . ......................................... 249 Familie, sosialisering og endringer i foreldreskap og barneomsorg. . ............................... 255 Konklusjon. . ................................................................................................................. 259 Referanser................................................................................................................... 261

Kapittel 11

SOSIALE NETTVERK OG ULIKHET................................................................ 267 Trond Løyning

Sosial kapital, nettverk og ulikhet................................................................................. 268 Ulikhetsskapende mekanismer i sosiale nettverk.. ......................................................... 274 Nettverk, ulikhet og regulering: loven om kjønnskvotering til ASA-selskaper som case.. . 282 Avslutning................................................................................................................... 287 Referanser................................................................................................................... 289

9

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 9

05/01/2021 13:23

Kapittel 12

FRIVILLIGHET, KLASSER OG SOSIAL ULIKHET I NORGE. . ..................... 293 Ivar Eimhjellen

Innledning.. .................................................................................................................. 293 Frivillig engasjement og samfunnsfunksjoner. . .............................................................. 294 Hva skaper ulikhet i frivillig engasjement?.................................................................... 297 Norsk frivillighet i et klasseperspektiv. . ........................................................................ 299 Datagrunnlag og metode.............................................................................................. 301 Analyse....................................................................................................................... 304 Avsluttende diskusjon. . ................................................................................................ 316 Referanser................................................................................................................... 318

Kapittel 13

INNVANDRERE OG ULIKHET.. .......................................................................... 321 Jon Rogstad

Innledning.. .................................................................................................................. 321 Sysselsetting blant innvandrere i Norge. . ...................................................................... 324 «Å passe inn» versus «å passe til»................................................................................. 327 Forklaringer på ulikhet mellom innvandrere og majoriteten. . .......................................... 328 Empiriske illustrasjoner: Rekruttering og mangfold i praksis.......................................... 335 Rett til likhet og anerkjennelse av forskjell.................................................................... 341 Avsluttende diskusjon. . ................................................................................................ 341 Referanser................................................................................................................... 342

Kapittel 14

KULTURELL ULIKHET OG KLASSE................................................................ 345 Vegard Jarness

Innledning.. .................................................................................................................. 345 Den «kulturelle vendingen» i klasseanalysen................................................................. 347 Den sosiale fordelingen av livsstiler.............................................................................. 350 Livsstilsforskjeller og symbolske grenser. . .................................................................... 356 Sosial lukning.............................................................................................................. 363 Avslutning................................................................................................................... 373 Referanser................................................................................................................... 375

STIKKORD. . ............................................................................................................. 385

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 10

05/01/2021 13:23

KAPITTEL 1

ULIKHET – ET SAMFUNNSVITENSKAPELIG TEMA Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

Denne boken handler om ulikhet, som er et av kjerneområdene i samfunnsvitenskapen, særlig i sosiologifaget. Bidragene i boken bygger på nyere sosiologisk forskning og kunnskap med særlig vekt på utviklingen av ulikhet i det norske samfunnet. Viktige spørsmål vil være: Hvordan er utviklingen i inntekts- og formuesfordelingen? Hva innebærer fattigdom, og hva kjennetegner elitene i samfunnet? Hva er sammenhengen mellom utdanning og ulikhet? Hvordan overføres ulikhet mellom generasjoner?

Hvordan er ulikhet knyttet til kjønn, alder, familie, omsorg og etnisitet?

Hvordan kommer ulikhet til uttrykk i sosiale nettverk og frivillig arbeid?

Hva slags kulturell ulikhet finnes i samfunnet?

Ulikhet kan defineres som systematisk skjevfordeling av ressurser, goder, status og makt mellom individer, grupper, områder eller land. Skjevheten dreier seg ikke bare om hva ulike grupper eller land faktisk har av alt dette. Skjevfordelingen omfatter også mulighetene til å oppnå ressurser, goder, status og makt. Skjevheten er systematisk, fordi den i stor grad er basert på stabile og varige strukturelle og institusjonelle forhold i samfunnet.

I en del av den samfunnsvitenskapelige litteraturen omtales alle slike skjevfordelinger i samfunnet som sosial ulikhet (se for eksempel Skirbekk 2015). Her tar vi imidlertid utgangspunkt i begrepsbruken og referanserammen som legges til grunn i den omfattende oversikten over ulikhets­ forskning som ble presentert i World Social Science Report i 2016 (ISSC, IDS and UNESCO 2016). Avhengig av hva slags skjevheter som vektlegges, skilles det her mellom forskjellige dimensjoner av ulikhet i samfunnet. Sosial ulikhet er en av disse dimensjonene. Andre dimensjoner er økonomisk, ­kulturell, politisk, miljømessig, geografisk og kunnskapsmessig ulikhet.

11

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 11

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

Senere i dette kapittelet skal vi beskrive nærmere hva slags skjevfor­delinger som knytter seg til de forskjellige dimensjonene. I denne boken er det særlig økonomisk, sosial og kulturell ulikhet som blir drøftet.

Skjevfordelinger i samfunnet er knyttet til forskjellige egenskaper ved individer eller grupper. Noen av disse egenskapene er i hovedsak det man kunne kalle naturlig bestemt, slik som kjønn, alder og etnisitet. Slike egenskaper kalles gjerne tilskrevne egenskaper fordi de vanligvis ikke endres eller påvirkes av den enkelte. Andre egenskaper kalles ervervede, slik som utdanning og yrke. Disse er i større grad avhengig av den enkeltes valg og innsats, selv om dette skjer innenfor strukturelle og institusjonelle rammer. I ethvert samfunn finnes det forskjeller mellom personer med ulike tilskrevne og ervervede egenskaper. I mange samfunn er det et stort mangfold av folk med forskjellig bakgrunn og forskjellige egenskaper.

Det sosiologiske begrepet ulikhet refererer til noe annet og mer enn slike forskjeller. Slik begrepet brukes i denne boken, innebærer ulikhet at ressurser, goder, status og makt er systematisk skjevfordelt mellom personer med ulike tilskrevne og ervervede egenskaper. Hvor mye ressurser, goder, status og makt en person har eller kan oppnå, vil med andre ord henge sammen med personens kjønn, alder, etnisitet, utdanning, yrke eller andre egenskaper. Slik finnes det systematisk ulikhet mellom kvinner og menn, mellom unge og gamle, mellom personer med forskjellig etnisk bakgrunn, mellom folk med høy utdanning og folk med lav utdanning, og mellom ulike yrkesgrupper.

Historisk har det utviklet seg en grunnleggende ulikhet mellom samfunnsmessige klasser og også mellom forskjellige verdensdeler. Denne grunnleggende ulikheten innebærer at de ulike skjevfordelingene faller sammen og forsterker hverandre, slik at de ressurssterke og rike også har høy status og mye makt, mens de ressurssvake og fattige også har lav status og lite makt.

I dette kapittelet viser vi først hvordan samfunnsutviklingen i varierende grad preges av ulikhet, og hvordan ulikhet er et sentralt politisk stridsspørsmål. Dernest gir vi en kortfattet oversikt over perspektiver og tema i den samfunnsvitenskapelige ulikhetsforskningen. Vi foretar så en nærmere gjennomgang av ulikhetsbegrepet og diskuterer hvordan vi kan skille mellom typer og dimensjoner av ulikhet. Til sist viser vi hvordan kapitlene i boken handler om forskjellige områder av samfunnslivet, og hvordan de kan relateres til forskjellige ulikhetsdimensjoner.

12

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 12

05/01/2021 13:23

Kapittel 1: Ulikhet – et samfunnsvitenskapelig tema

ULIKHET I SAMFUNNET Ulikhet mellom individer, grupper og områder finnes i alle land. Hvordan ulikheten arter seg, og hvor omfattende den er, varierer mellom land og endres over tid. Ulikhet finnes også mellom land. Både arten og omfanget av internasjonal eller global ulikhet gjennomgår forandringer, som en del av den historiske utviklingen.

I det store globale bildet viser utviklingen i de senere årene minkende ulikhet mellom land, men økende ulikhet innenfor hvert land, særlig i de rike landene i verden (ISSC, IDS and UNESCO 2016). I denne boken skal vi legge vekt på ulikhet mellom individer og grupper innenfor land, med særlig vekt på ulikhet i Norge.

I større eller mindre grad er det enkelte individs ressurser, goder, status og makt i samfunnet avhengig av foreldrenes situasjon. Rikdom og makt videreføres gjerne fra en generasjon til den neste, og for den enkelte kan det være vanskelig å komme ut av en situasjon preget av fattigdom og avmakt. Likevel kan individenes ressurser, goder, status og makt endres. Dette kalles sosial mobilitet. Økonomiske eller politiske endringer i samfunnet kan legge rammer for at barn kommer bedre eller dårligere ut enn sine foreldre. Dette kalles intergenerasjonell mobilitet, til forskjell fra intragenerasjonell mobilitet, som innebærer at en persons ressurser, goder, status eller makt endres gjennom personens eget livsløp. Den sosiale mobiliteten kan være oppadgående eller nedadgående.

Ulikhet er ikke naturgitt eller uunngåelig, men avhenger av samfunnets økonomiske, sosiale og politiske organisering. Det økonomiske systemet har stor betydning i denne sammenhengen. I kapitalistiske land er det økonomiske systemet hovedsakelig basert på privat eiendomsrett til de viktige produksjonsmidlene, slik som fabrikker og andre store bedrifter, og de som eier produksjonsmidlene, kontrollerer også kapitalforvaltningen gjennom de store finansinstitusjonene. Karl Marx (1867) påpekte at det i utgangspunktet er en fundamental ulikhet mellom dem som eier og kontrollerer produksjonsmidlene og derfor lever av kapitalinntekter (kapitalistklassen), og dem som lever av å selge sin arbeidskraft til eierne av produksjonsmidlene (arbeiderklassen). Denne fundamentale klasseulikheten kan i større eller mindre grad motvirkes gjennom etablering av statlige foretak og gjennom politiske og sosiale utjevningsordninger, i form av for eksempel lovgivning og reguleringer, skattepolitikk, sosiale støttetiltak og andre velferdsordninger. Slik kan de grunnleggende klasseforskjellene bli mindre omfattende og mindre dramatiske, men de kan også bli mer diffuse og mindre synlige.

13

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 13

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

Klassemotsetningene blir også påvirket av økonomiske endringer i samfunnet. Utviklingen fra industrisamfunn til informasjonssamfunn, med nye og mer komplekse næringsstrukturer og produksjonsforhold, fører til nye ulikhetsmønstre, så vel innenfor de tradisjonelle klassene som på tvers av dem.

Siden ulikheten avhenger av samfunnets organisering, er ulikhet også et sentralt tema i politikken og den offentlige debatten. Det er uenighet og strid om ulikhetens omfang, årsaker, konsekvenser og betydning. Slik uenighet om ulikhet inngår gjerne i mer generelle mønstre av politiske og ideologiske skillelinjer.

I den offentlige debatten blir ulikhet ofte sett i sammenheng med andre begreper eller verdier. Tre slike verdier er rettferdighet, effektivitet og frihet (Hernes og Hippe 1992; Pedersen 2019). Vurderingene av ulikheten og dens betydning kan da avhenge av hvilke verdier som tillegges størst vekt. En posisjon i ulikhetsdebatten framhever rettferdighet som den viktigste verdien.

Ulikhet betraktes som urettferdig og derfor uønsket, og på dette grunnlaget blir det et mål å redusere ulikheten. Likestillingspolitikk, sosial utjevning og klassekamp blir viktige deler av arbeidet for et rettferdig samfunn.

En annen posisjon i debatten legger større vekt på effektivitet som verdi.

Effektiv utnytting av ressurser betraktes som viktigere enn lik fordeling av ressurser. De som er mest effektive til å utnytte sine ressurser, vil få størst utbytte og komme bedre ut enn andre i samfunnet. Dermed kan ulikheten øke, men det ansees som akseptabelt fordi ressursutnyttingen samlet sett blir effektiv.

Det hevdes at dette gagner alle grupper i samfunnet, selv om de rike får mer enn de fattige. Slik er ulikheten et nødvendig onde som følger av satsingen på effektivitet som et verdifullt gode. I dette perspektivet kan det til og med være ønskelig med ulikhet, fordi det å komme bedre ut enn andre kan være en viktig motivasjon til kreativitet og innsats for effektiv ressursutnytting.

En tredje posisjon i ulikhetsdebatten dreier seg særlig om forholdet mellom ulikhet og frihet. Særlig i et liberalistisk perspektiv framheves individets frihet som en viktig verdi. Den enkeltes frihet til å utnytte sine ressurser for sine egne formål betraktes som viktigere enn lik fordeling av ressurser i samfunnet. Den ideologiske begrunnelsen for dette bygger teorien om markedets «usynlige hånd», som ble skissert av Adam Smith (1723–1790): Når hver enkelt aktør i et marked har frihet til å handle i tråd med sin egeninteresse, sikrer markedskreftene at resultatet blir det beste for alle aktørene i markedet (Smith 1776). Selv om dette kan forsterke ulikheten mellom de rike og de fattige, og mellom de sterke og de svake, 14

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 14

05/01/2021 13:23

Kapittel 1: Ulikhet – et samfunnsvitenskapelig tema

betraktes friheten for den enkelte aktør både som en viktig verdi i seg selv og som avgjørende for den samlede økonomiske veksten i samfunnet. Statlige reguleringer av den økonomiske virksomheten, restriksjoner på aktørenes handlinger i markedet, progressiv beskatning og andre sosiale utjevningstiltak ansees i prinsippet som lite ønskelige inngrep i den enkeltes frihet.

Alle disse posisjonene kan problematiseres og nyanseres. Rettferdighetsperspektivet utfordres av spørsmål om forholdet mellom innsats og utbytte: Er det mest rettferdig at alle har like mye ressurser, goder, status og makt, uansett hvor mye de utnytter sine muligheter til å bidra i samfunnet? Er det kanskje mer rettferdig at en som bidrar mye, for eksempel med stor arbeidsinnsats, får mer igjen enn en som bidrar lite, særlig når begge kan sies å ha like store muligheter til å bidra?

Effektivitetsbetraktningene kan problematiseres hvis vi ikke bare legger vekt på motivasjon, men også ser på forutsetninger for effektiv ressursut­ nytting. Motivasjon til ressursutnytting kan være viktig for de rike, sterke og mektige i samfunnet, men ressurssvake og avmektige grupper kan trenge sosiale stønader og andre utjevningstiltak for å bli integrert i samfunns- og arbeidslivet og dermed bli i stand til å bidra med sine ressurser. Økende ulikhet gir også økende utrygghet for mange, og jo større ulikheten blir, desto flere blir stående utenfor arbeidsliv og andre sosiale aktiviteter, og desto vanskeligere kan det bli å utnytte samfunnets samlede ressurser på en effektiv måte.

Frihetsperspektivet blir gjerne utfordret av spørsmål om ulikhetens konsekvenser for friheten. Friheten til å utnytte sine ressurser for sine egne formål er lite verdt for dem som ikke har noen ressurser å utnytte. Jo mer ressurser en aktør har, desto større er aktørens frihet til ressursutnytting for egne formål. Å ha mye ressurser gir også stor frihet til å skaffe seg mer.

Friheten avhenger av ressursgrunnlaget, og friheten kan være like skjevfordelt som ressursene. Dette kan bli en selvforsterkende prosess: Dersom fri utfoldelse for markedsaktører øker ulikheten med hensyn til ressurser, blir det også større ulikhet mellom friheten for de ressurssterke og friheten for de ressurssvake. I mange sammenhenger blir frihet og likhet koplet sammen, som viktige og forenlige verdier, slik som i slagordet «frihet, likhet og brorskap» fra den franske revolusjonen.

Posisjonene i debatten om ulikhet er imidlertid ikke bare knyttet til hvilke verdier eller ideologier som tillegges vekt. Posisjonene avhenger i stor grad også av aktørenes og debattantenes interesser. For de rike og mektige er ulikheten langt mindre problematisk enn den er for de fattige 15

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 15

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

og svake i samfunnet. Jo større ulikheten er, desto mer fordelaktig er situa­ sjonen for dem på toppen, og desto vanskeligere er forholdene for dem på bunnen i samfunnet. Satt på spissen kan de rike, sterke og mektige ha interesse av at ulikheten opprettholdes, mens de fattige, svake og avmektige har interesse av sosial utjevning. På den annen side kan også de rikeste og mektigste være interessert i at ulikheten ikke blir så stor at den fører til uro, for eksempel i form av protester, demonstrasjoner og opprør fra de underprivilegerte. Dette representerer en risiko for samfunnsendringer og tap av privilegier for toppsjiktet. Slike interesser og interesseavveininger vil prege de forskjellige aktørenes posisjonering i den offentlige debatten om ulikhet i samfunnet.

KLASSEMOTSETNINGER, LAGDELING OG ANDRE SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PERSPEKTIVER PÅ ULIKHET Ulikhet var et viktig tema for samfunnsvitenskapens klassikere, som Karl Marx (1818–1883), Max Weber (1864–1920) og Émile Durkheim (1858– 1917). I sine tekster drøftet de historiske betingelser for utvikling av ulikhet i de moderne europeiske samfunn. Denne tidlige forskningen tydeliggjorde forskjellige perspektiver: Ulikhet kan sees i sammenheng med konflikter og maktkamper eller som funksjonelle utslag av arbeidsdeling i samfunnet.

Marx og Weber var representanter for det konfliktteoretiske perspektivet, mens Durkheim representerte det funksjonalistiske perspektivet.

Karl Marx la vekt på at ulikhet er knyttet til kamp mellom samfunns­ klasser. Klassene er knyttet til fundamentale motsetninger i kapitalismen som økonomisk system (Marx 1867). Hovedmotsetningen går mellom kapitalist­klassen (eller borgerskapet), som eier og kontrollerer de viktigste produksjonsmidlene og den store finanskapitalen, og arbeiderklassen (eller proletariatet), som lever av å selge sin arbeidskraft til kapitalistklassen.

Når arbeiderne tildeles en lønn som er mindre enn de verdiene de skaper, skapes en merverdi for kapitalistene. I marxistisk terminologi kalles dette utbytting av arbeiderklassen. I tillegg til de to hovedklassene finnes det forskjellige mellomlag eller grupper som ikke kan plasseres entydig i en av de to hovedklassene. Dette gjelder for eksempel bønder som eier sine begrensede produksjonsmidler (gården), men som kun lever av eget arbeid og ikke kjøper andres arbeidskraft. Kampen mellom klassene betraktes som historiens drivkraft. Ifølge Marx vil denne kampen føre til avskaffelse av kapitalismen, som er årsaken til ulikhetene i samfunnet.

16

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 16

05/01/2021 13:23

Kapittel 1: Ulikhet – et samfunnsvitenskapelig tema

Max Weber var også opptatt av konflikter og strid mellom klasser. I likhet med Marx knyttet han klasser til de økonomiske forholdene og la vekt på skillet mellom dem som eier og dem som ikke eier produksjonsmidler (Weber 1922). Til forskjell fra Marx mente imidlertid Weber at klassetilhørighet ikke avhenger bare av eiendomsretten til produksjonsmidlene, men også av andre forhold, slik som markedsforhold og markedsposisjoner, samt utdanning. I tillegg til klasseskillene rettet Weber oppmerksomheten mot ulikhet knyttet til stand, status, organisering og makt. Weber viser med andre ord til flere typer av ulikhet i samfunnet enn Marx gjør.

Sammenliknet med Marx’ teori innebærer Webers perspektiv også en mer detaljert inndeling i ulike klasser og grupper, selv om han framhever fire hoved­typer av klasser: kapitalistene, småborgerskapet (for eksempel eiere av små bedrifter med ingen eller få ansatte), middelklassen (særlig personer med utdanning) og arbeiderklassen. Émile Durkheim betraktet ulikhet som en forutsetning for arbeids­ delingen i samfunnet (Durkheim 2000). Slik arbeidsdeling blir mer og mer nødvendig etter hvert som kompleksiteten i samfunnet øker. Arbeids­ delingen innebærer økende ulikhet mellom individene. Ulikheten er knyttet til forskjellige roller og arbeidsoppgaver, og dette fører også til ulikhet i erfaringer, levemåter og smak. Samtidig som ulikheten blir større, øker også individenes gjensidige avhengighet av hverandre, fordi ulike roller og posisjoner utfyller hverandre. Durkheim betrakter dette som organisk solidaritet, i motsetning til mekanisk solidaritet som preger enklere og mer tradisjonelle samfunn. Mens mekanisk solidaritet preges av samhørighet basert på likhet mellom individene, kjennetegnes organisk solidaritet nettopp av gjensidig avhengighet og ulikhet. Den økende ulikheten betraktes ikke som konfliktfylt eller problematisk, men som integrerende og funksjonell for samfunnet som helhet. Spesialiseringen i ulike roller og posisjoner omtales av Durkheim som en funksjonell differensiering, der ulikheten er en nødvendig forutsetning for samhold eller kohesjon i samfunnet.

Med sin betoning av arbeidsdelingens integrerende funksjon inspirerte Durkheim en ulikhetsforskning med vekt på sosiale strata eller lag istedenfor sosiale klasser, som var ulikhetsperspektivet i arbeidene til Marx og Weber.

Motsetningen mellom disse to perspektivene har preget utviklingen av den samfunnsvitenskapelige forskningen om ulikhet helt fram til våre dager.

Slik har den samfunnsvitenskapelige forskningen om ulikhet vært preget av to forskjellige hovedretninger: konfliktteoretiske studier av klasse17

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 17

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

motsetninger, og funksjonalistiske studier av stratifikasjon eller lagdeling.

Klasse­perspektivet går ut på at samfunnet er inndelt i forholdsvis få klasser, at grensene mellom de ulike klassene er nokså skarpe og stabile, og at det vanligvis er vanskelig for individer å bevege seg mellom klassene, særlig fra en lavere til en høyere klasse. Lagdelingsperspektivet innebærer en inndeling av samfunnet i relativt mange ulike lag, der grensene mellom de ulike lagene er mer vage og flytende, og der det er relativt lett for individene å bevege seg fra et lag til et annet.

Sosial mobilitet, som ble omtalt ovenfor, studeres gjerne med utgangspunkt i lagdelingsperspektivet siden det er dette perspektivet som legger vekt på individenes muligheter for å bevege seg mellom de forskjellige lagene i samfunnet. Ut fra klasseperspektivet betraktes sosial mobilitet mellom forskjellige klasser som mindre sannsynlig og mindre utbredt. En velkjent studie av individers bevegelser mellom sosiale lag ble presentert av den russisk-amerikanske sosiologen Pitirim Sorokin (1889–1968) i 1927.

Hans bok Social Mobility (Sorokin 1927) er blitt en klassiker som også har stor betydning for vår tids ulikhetsforskning. Sorokin omtalte sosial mobilitet som «movements of individuals in social space», knyttet til tre stratifiseringsdimensjoner: en økonomisk dimensjon, en yrkesstatus-dimensjon og en politisk dimensjon. I undersøkelsen av disse dimensjonene gikk Sorokin inn på «sosial distanse» mellom grupperinger og diskuterte mobilitetskanaler som utdanningssystemet, kirken, forsvaret og politikken. Denne første empiriske studien om sosial mobilitet omhandlet bare menn, som var typisk på den tiden, men som mange vil være kritiske til, særlig i dag. En annen og mindre påaktet kritikk som ble rettet mot Sorokins studie i hans samtid, gjaldt hans nedlatende omtale av individene i de lavere samfunnslag som mindre intelligente og mindre høyreiste enn individene i de høyere samfunnslag. Sorokin konkluderte med at det var økende sosial mobilitet i hans samtid, men at denne ofte førte til ensomhet, mental sykdom og moralsk forfall hos individer. Han la mindre vekt på at det kunne bidra til å redusere fattigdom og gi økte livssjanser for den enkelte (Joslyn 1927).

Sorokins studie har inspirert en rekke nåtidige forskere, uten at hans ukritiske fortolkninger av årsaker til sosial ulikhet har fulgt med på lasset.

Mens Sorokins studie først og fremst inspirerte til empirisk forskning om mobilitet mellom sosiale lag, ble en mer systematisk funksjonalistisk teori om sosial lagdeling presentert av de amerikanske sosiologene Kingsley Davis (1908–1997) og Wilbert E. Moore (1914–1987) i 1945 (Davis og Moore 1945).

Denne teorien har hatt stor innflytelse innenfor den lagdelingsorienterte 18

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 18

05/01/2021 13:23

Kapittel 1: Ulikhet – et samfunnsvitenskapelig tema

ulikhetsforskningen. Utgangspunktet for teorien er at sosial ulikhet er en universell nødvendighet i enhver samfunnsstruktur (Davis og Moore 1945).

Det hevdes at de vanskeligste jobbene i samfunnet er de mest nødvendige.

De som har slike jobber, må få høy lønn og status, slik at jobbene er attraktive for de beste og mest kompetente individene. Dermed oppnås en nødvendig og funksjonell arbeidsdeling, i tråd med Durkheims begrep om organisk solidaritet. I tråd med tenkningen knyttet til dette begrepet betraktes ikke ulikhet i denne sammenhengen som en ulempe eller et onde, men som et gode som inspirerer individer til å streve etter å oppnå høyere status og rang i samfunnet. Forskjeller i evner og utdanning danner grunnlaget for å bevege seg mellom de sosiale lagene og skaper dermed sosial mobilitet i samfunnet.

Et viktig konfliktteoretisk bidrag til ulikhetsforskningen ble publisert av den amerikanske sosiologen C. Wright Mills (1916–1962) i boken The Power Elite (Mills 1956). Her rettes oppmerksomheten mot de aller mektigste i samfunnet. Med referanse til USA viser han at denne makteliten består av toppsjiktet i næringslivet, militærapparatet og den utøvende statsmakten.

Interessene til makteliten står i motsetning til folkets interesser. Denne ulikheten refererer ikke bare til økonomi og ressurser, men også til politikk og makt. Mills skiller imidlertid mellom makteliten, som er begrenset til de aller mektigste i samfunnet, og den herskende klasse, som er en større gruppe. Den herskende klasse bruker sin rikdom og makt til direkte påvirkning av utdanning, politikk og administrasjon i samfunnet. Inspirert av den norsk-amerikanske sosiologen Thorstein Veblen (1857–1929), særlig hans arbeid om «fritidsklassen» (1899) kritiserer Mills «den høyere umoralen» som utvikles i det amerikanske samfunnet ved at penger brukes som den eneste målestokken på framgang og moral.

Fra 1970-tallet ble den konfliktteoretiske forskningen om sosiale klasser videreført av den amerikanske sosiologen Erik Olin Wright (1947–2019).

Gjennom en rekke arbeider foretok han en oppdatering, utdyping og konkretisering av det marxistiske perspektivet på sosiale klasser (se særlig Wright 1979, 1989). Dette dannet grunnlag for empiriske studier av klasser i moderne kapitalistiske samfunn, blant annet en komparativ analyse av klasser i USA, Canada, Sverige og Norge (Wright 1997). Wright tar utgangspunkt i det grunnleggende klasseskillet mellom dem som eier og dem som ikke eier produksjonsmidler. I tillegg legger han vekt på autoritet og kompetanse som grunnlag for klasseinndelingen, særlig blant dem som ikke eier produksjonsmidler. Ansatte ledere og eksperter har bonuser, ­privilegier og 19

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 19

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

til dels andre interesser enn underordnede og ufaglærte arbeidere. Blant kapitalistene skiller han dessuten mellom ulike posisjoner, avhengig av antallet ansatte de har. Med økende antall ansatte øker merverdien og utbyttingen. Denne modellen omfatter til sammen 12 ulike klasseposisjoner (Wright 1997:25). Sammenliknet med Marx skisserer Wright dermed en mer kompleks klassestruktur med en inndeling i flere ulike klasser.

Mens Durkheims ulikhetsperspektiv ble videreført i lagdelingsteorien til Davis og Moore, ble altså det marxistiske klasseperspektivet videreutviklet av Wright. Webers perspektiv kan sies å danne utgangspunkt for ulikhetsforskningen til den britiske sosiologen John H. Goldthorpe (Goldthorpe 1980; Goldthorpe og Hope 1974). Goldthorpe oppfatter klasser som bestemt av posisjoner i yrkeslivet og i markeder, og legger vekt på at ulike klasser har forskjellige livssjanser. Individenes yrkesposisjoner ansees som særlig viktig for deres klassetilhørighet. I denne sammenhengen kommer skillet mellom eiere og ansatte inn, men i tillegg framheves betydningen av ulike kontraktsforhold i arbeidslivet, særlig med tanke på å forstå klasseskiller mellom ulike grupper av ansatte. Her er det en særlig viktig distinksjon mellom servicekontrakter og arbeidskontrakter. Servicekontrakter gir de ansatte gode lønnsmessige og karrieremessige muligheter samt stor frihet og betydelig trygghet i arbeidsforholdet, mens arbeidskontrakter innebærer en mer kontrollert og styrt arbeidssituasjon, mer begrenset lønn og mer usikre arbeidsforhold. Ut fra dette utviklet Goldthorpe, i samarbeid med Robert Erikson og Lucienne Portocarero, et skjema der klasseinndelingen kan variere fra sju til elleve klasser (Erikson, Goldthorpe og Portocarero 1979). Hovedkategoriene i skjemaet er serviceklasse, mellomliggende klasser og arbeiderklasse.

Et nytt konfliktteoretisk klasseperspektiv ble utviklet av den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930–2002). Han skiller mellom ulike former for kapital, særlig økonomisk, sosial og kulturell kapital (Bourdieu 1977). Økonomisk kapital omfatter penger og materielle verdier. Sosial kapital dreier seg om sosiale relasjoner og nettverk. Kulturell kapital er ressurser i form av kunnskaper, ideer, språkbruk og vaner. Alle tre kapitaltyper gir grunnlag for ulikhet. Ut fra hvor mye økonomisk, sosial og kulturell kapital ulike individer har, kan vi identifisere hvert enkelt individs plassering i forhold til andre individer i det flerdimensjonale sosiale rommet som samfunnet utgjør. Hvor mange og hvilke dimensjoner dette sosiale rommet består av, kan undersøkes empirisk ved hjelp av multidimensjonale analysemetoder, som for eksempel korrespondanseanalyse (Bourdieu 1984). Et typisk resultat av slike analyser 20

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 20

05/01/2021 13:23

Kapittel 1: Ulikhet – et samfunnsvitenskapelig tema

viser to hoveddimensjoner. Den ene dimensjonen skiller mellom høyt og lavt volum av alle kapitaltypene samlet sett. Den andre dimensjonen viser et hovedskille mellom mye økonomisk og lite kulturell kapital på den ene side og lite økonomisk og mye kulturell kapital på den annen side. Hver klasse består av individer som ligger nær hverandre i dette flerdimensjonale sosiale rommet. Sammenliknet med andre klasseperspektiver representerer ­Bourdieus perspektiv en mer empirisk orientert tilnærming til studiet av sosiale klasser, klasseskiller og klassestrukturer i samfunnet.

En omfattende empirisk analyse av ulikhet i de vestlige land ble presentert av den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty i 2013. I boken Le Capital au XXIe siècle (Kapitalen i det 21. århundre) gir Piketty (2013) en oversikt over økonomisk ulikhet i vestlige land siden begynnelsen på 1800-tallet. Her presenteres et omfattende historisk materiale om både inntekter og kapital i form av formue. Analysen tar for seg stabilitet og endring over tid samt likheter og forskjeller mellom land. Denne boken har vakt stor oppmerksomhet og gitt inspirasjon til ny ulikhetsforskning, ikke bare innenfor økonomifaget, men også i mange andre samfunnsvitenskapelige miljøer.

I forhold til forskning om kjønn som en ulikhetsskapende dimensjon var boken til Simone de Beauvoir (1908–1986), særlig hennes bok Det annet kjønn, som utkom på fransk i 1949, en av de helt sentrale inspirasjonskildene for forskere i humaniora så vel som i samfunnsvitenskapen. Hun framsatte påstanden om at «en kvinne er ikke noe man blir født som, men noe man blir», et postulat som ble grunnleggende for den senere diskusjonen av skillet mellom biologisk og sosialt kjønn (Beauvoir 1949). Vi kan også nevne bidragene fra Betty Friedan (1921–2006). Hennes bok Den feminine mystikk (Friedan 1963) problematiserte kvinners vilkår under det som senere har fått betegnelsen «husmorperioden» i USA og i resten av den vestlige verden i årene etter andre verdenskrig. Friedan viste hvordan tilværelsen for kvinner under datidens kjønnsrollemønstre var innskrenkende og undertrykkende. Disse er eksempler på tidlige teoretiske bidrag som inspirerte diskusjonen om kjønn og ulikhet, og som var viktige for den norske empiriske kjønnsrolleforskningen fra 1960-tallet og framover.

SENTRALE TEMA I NORSK ULIKHETSFORSKNING Ulikhet har vært et viktig forskningsfelt også i norsk samfunnsforskning.

Vi vil her gi en kortfattet oversikt over noen sentrale tema i utviklingen av norsk ulikhetsforskning.

21

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 21

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

Allerede fra midten av 1800-tallet foretok Eilert Sundt (1817–1875) en rekke empiriske undersøkelser av folks levekår, helsetilstand og livsstil i ulike deler av Norge. Sundt var utdannet teolog, men ble mer og mer interessert i samfunnsforholdene. Han gjennomførte samfunnsvitenskapelige studier som på den tiden var nyskapende, både metodologisk og empirisk. Hans empiriske undersøkelser i ulike lokalsamfunn var basert på omfattende feltarbeid, og han kombinerte kvalitative og kvantitative data. Med vekt på arbeiderklassen, bondebefolkningen og de fattige i samfunnet belyste Sundt, både direkte og indirekte, ulikhet mellom forskjellige grupper i flere av sine mange bøker (se f.eks. Sundt 1852, 1858, 1870). Ikke minst dokumenterte han betydelig sosial ulikhet i helsetilstanden: «[D]er er mere af sygdom og sygelighed inden fattigbefolkningen end blant de øvrige samfundsklasser …»

(Sundt 1870). I utgangspunktet hadde Sundt en nokså moralistisk forståelse av ulikheten i samfunnet, og han argumenterte for at de fattige burde forbedre sin moral og atferd. Etter hvert ble han imidlertid mer opptatt av samfunnsmessige forhold som forklaringer på både atferd og ulikhet.

I nyere norsk samfunnsvitenskap finnes en rekke studier av ulikhet som er gjennomført med sikte på å forbedre forholdene for svake grupper i samfunnet, slik som fanger (Mathiesen 1965), løsgjengere (Ramsøy et al.

1971), pasienter (Løchen 1965) og enslige mødre (Øyen 1966). Slike studier har ofte rettet et kritisk søkelys mot etablerte strukturer og systemer som skaper og opprettholder problemer for de svake gruppene.

Den første store norske levekårsundersøkelsen ble gjennomført i 1973.

Undersøkelsen var ledet av en regjeringsoppnevnt forskergruppe, og datainnsamlingen ble foretatt av Statistisk sentralbyrå, som en landsomfattende surveyundersøkelse. Liknende undersøkelser ble gjennomført i andre nordiske land (Ringen 1973; Allardt 1975). Senere har Statistisk sentralbyrå gjennomført surveyundersøkelser av levekår i Norge med jevne mellomrom, og etter hvert er disse undersøkelsene samordnet med tilsvarende datainnsamlinger i en rekke EU-land. I tillegg til generelle studier av befolkningen som helhet er det foretatt en rekke studier av avgrensede grupper (Fyhn og Dahl 2000).

I en tidlig vitenskapelig analyse av data fra levekårsundersøkelsen belyste Gudmund Hernes og Knud Knudsen ulikhet i tilknytning til utdanning (Hernes og Knudsen 1976). Her analyseres årsaker til ulikhet i utdanning, spesielt hvordan ressurssterke elever får mer utbytte av utdanningen enn ressurssvake elever, samt hvilke typer ressurser som er mest avgjørende 22

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 22

05/01/2021 13:23

Kapittel 1: Ulikhet – et samfunnsvitenskapelig tema

i denne sammenhengen. I tillegg drøftes hvordan utdanningsforskjeller fører til ulikhet på andre områder i livet, slik som inntekt, arbeidsplassforhold, yrkesstatus og kontroll over eget liv. En mer inngående studie om sammenhenger mellom ressurser og utdanningsutbytte ble senere gjennomført av Knud Knudsen (1980), basert på en spørreskjemaundersøkelse blant alle niendeklassingene i Bergen i 1974.

Etter hvert ble det foretatt mange norske studier på en rekke andre områder av samfunnslivet, i tillegg til utdanning. Slik ble ulikhet belyst i tilknytning til blant annet kommunikasjon, politikk, arbeid, familie, forbruk og religion. Sammenfatninger av disse forskningsbidragene ble presentert i antologien Sosiologi og ulikhet, som ble redigert av Else Øyen og utkom i tre utgaver, første gang i 1976 (Øyen 1992).

I samarbeid med Tom Colbjørnsen og etter hvert Gunn Birkelund videreførte Gudmund Hernes og Knud Knudsen sin forskning om ulikhet på 1980-tallet. Med utgangspunkt i det marxistisk orienterte perspektivet til Erik Olin Wright analyserte de nå forskjeller mellom sosiale klasser. I boken Klassesamfunnet på hell (Colbjørnsen et al. 1987) presenterer de empiriske analyser av ulikhet knyttet til klasser, slik de kan forstås i et marxistisk perspektiv. I tillegg analyseres ulikhet knyttet til andre forhold i samfunnet. Konklusjonen er at klasse framstår som en av flere ulikhetsskapende mekanismer i et flerdimensjonalt perspektiv på sosial ulikhet. Denne konklusjonen og de analysene den bygger på, har ført til en viktig faglig debatt om samfunnsvitenskapelig klasseanalyse og klasseforskjeller i det norske samfunnet (se for eksempel Colbjørnsen et al. 2018; Toft og Flemmen 2019).

Kjønnsrolleforskningen på 1960- og -70-tallet ga inspirasjon til å gi forskjeller mellom kvinner og menn større oppmerksomhet i ulikhetsforskningen (Berman et al. 1988). Det første store empiriske arbeidet i Norden om kjønn ble presentert av Harriet Holter (1922–1997), i boken Sex Roles and Social Structure (Holter 1970). Hennes analyser var preget av kritikk mot den parsonianske, statiske forståelsen av kjønnsrollemønstre og var mer inspirert av konfliktteoretiske tilnærminger, samt av de Beauvoirs og Friedans banebrytende tanker. Holter anses som den norske kvinneforskningens «mor» og var i hele sitt forfatterskap opptatt av makt og ulikhet mellom kvinner og menn og mellom grupper av kvinner. Bokserien Kvinners levekår og livsløp, redigert av Helga Hernes, var en storsatsing på kunnskap om kvinner på alle livsarenaer (Hernes 1982–87). Teoretisk og empirisk viste de 17 bindene et stort mangfold av tilnærminger og begreper og f­ avnet 23

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 23

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen

humanistisk så vel som samfunnsvitenskapelig forskning om kvinner.

Ulikhet står sentralt i denne bokserien, som skulle bidra til å vise mange fasetter ved kvinners liv som tidligere hadde vært underkommunisert, for ikke å si usynliggjort, i så vel forskningen som i den offentlige samtalen.

Et av bidragene til serien var boken Kvinneperspektiver på sosialpolitikken av Kari Wærness (1982), som med dette arbeidet og med sin omsorgsforskning framstår som en pioner innenfor dette forskningsfeltet. Et annet viktig bidrag kom fra statsvitenskap gjennom begrepet «statsfeminisme», som viser til kvinnemobilisering fra grasrotnivå, særlig i kvinnebevegelsen og dennes samspill med politiske institusjoner på statsnivå (Hernes 1987).

På 1990-tallet skiftet fokus i kvinneforskningen. Begrepene og tilnærmingene fra forskningens tidligere fase ble kritisert samtidig med at det skjedde en begrepsmessig dreining bort fra «kvinneforskning» mot «kjønnsforskning». Kunnskapsteoretiske problemstillinger, der den såkalte essensialismedebatten sto sentralt, fikk større plass også i samfunnsvitenskapen.

Kritikk ble særlig rettet mot tidligere forskning om kjønn generelt og om kvinner spesielt (Nilsen 2008). Debatten omhandlet forskjellige måter å forstå kjønn på, og påstander om at tradisjonell kvinneforskning hadde et ensidig og essensialiserende bilde av «kvinnen» som virket undertrykkende og hindret synliggjøring av «kvinner» – mangfoldet av kvinneliv – ble framsatt i et nokså opphetet debattklima både nasjonalt og internasjonalt. Tittelen på en artikkel av den internasjonalt anerkjente Dorothy Smith, «High Noon in Textland» (Smith 1993), er talende for en tilspisset debattsituasjon på den tiden. I diskusjoner om forskjeller mellom kvinner ble ofte begrepene «forskjellighet» og «ulikhet» benyttet om hverandre (Holter 1995), og oppmerksomhet omkring forskjeller mellom grupper av kvinner, i tillegg til ulikhet mellom kvinner og menn, ble etter hvert et viktig tema. Der hvor debatten tidligere hadde handlet om hva kvinner hadde til felles på tvers av skillelinjer som for eksempel sosiale klasser, kom diskusjonen til å dreie seg om interessefellesskap basert på andre dimensjoner. Såkalte identitetspolitiske tema knyttet til tilhørighet og identitetsfellesskap basert på politiske preferanser, religion, etnisitet og seksuell legning ble mer framtredende i kjønnsforskning. Med referanse til begrepet interseksjonalitet ble det også økt oppmerksomhet omkring diskriminering og ulikhet knyttet til samspill mellom flere forskjellige dimensjoner. Dette kunne for eksempel være diskriminering av innvandrerkvinner, basert på kombinasjonen av kjønn og etnisitet (Gressgård 2002, 2008; Orupabo 2014). Begrepet har vært særlig mye brukt i 24

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 24

05/01/2021 13:23

Kapittel 1: Ulikhet – et samfunnsvitenskapelig tema

kulturteoretiske tilnærminger, og i tradisjonell sosiologisk ulikhetsforskning har en diskutert sider ved dets anvendelighet (Orupabo 2014; Vogt 2020). Økt innvandring og utviklingen mot et mer flerkulturelt samfunn bidro også til større interesse for forskning om ulikhet knyttet til migrasjon og etnisitet. På dette feltet er det en lang sosiologisk tradisjon, med relevante begreper og perspektiver fra blant andre Du Bois (1903), Simmel (1908) og Goffman (1963). I norsk sammenheng ble flere studier av ulikhet mellom etniske grupper gjennomført i tilknytning til forskningsprogrammet International Migration and Ethnic Relations (Lithman 2010; Andersson 2000). Forskning på dette feltet er også gjennomført av Grete Brochmann (2004), som var leder for to regjeringsoppnevnte utvalg, et om velferd og migrasjon (Velferd og migrasjon 2011), og et om de langsiktige konsekvensene av asylinnvandring (Integrasjon og tillit 2017).

I sosiologisk forskning generelt fikk studier av ulikhet en ny giv ved den økte oppmerksomheten rundt Bourdieus perspektiv, som vektlegger skillene mellom økonomisk, sosial og kulturell kapital. Forskningsmiljøer ved universitetene i Oslo og Bergen har gjennomført mye ulikhetsforskning ut fra dette perspektivet, og en rekke bidrag er presentert fra begge miljøene, blant annet av Marianne Nordli Hansen (2014), Johs. Hjellbrekke og Olav Korsnes (Hjellbrekke og Korsnes 2012). En del av de Bourdieu-inspirerte studiene av ulikhet retter søkelyset mot sosiale eliter, som omfatter de rikeste og mektigste grupperingene i samfunnet. For eksempel presenterer Korsnes et al. (2014) flere bidrag om rekruttering til elitene og reproduksjon i de øvre sosiale lag i befolkningen.

Studier av eliter har hatt en sentral plass også i den øvrige ulikhetsforskningen i Norge etter millenniumskiftet. Elitestudier var et av temaene i den norske makt- og demokratiutredningen, som ble ledet av et regjeringsoppnevnt utvalg (Makt og demokrati 2003). I denne sammenhengen rettet Gulbrandsen et al. (2002) særlig oppmerksomhet mot toppledere i næringslivet. Basert på data fra den norske lederskapsundersøkelsen 2015 (2017) presenterte Gulbrandsen (2019) en mer omfattende analyse av norske eliter.

En del nyere norsk forskning om ulikhet er inspirert av Pikettys (2013) omfattende verk om økonomisk ulikhet i de vestlige land siden 1800. Dette gjelder blant annet et større prosjekt om Paradokser med formue og klasse: Historiske forutsetninger og nåtidige konfigurasjoner, som gjennomføres ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med andre samfunnsfaglige miljøer i Oslo og Bergen (Hansen 2018; Wiborg og Hansen 2018).

25

200108 GRMAT Ulikhet 200101.indd 25

05/01/2021 13:23

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen (red.)

Knud Knudsen er professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Stavanger.

Trond Løyning er førsteamanuensis ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.

Ann Nilsen er professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Bente Rasmussen er professor emeritus i sosiologi ved Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet i Trondheim.

Jon Rogstad er forsker I ved NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet.

Liv Johanne Syltevik er instituttleder og professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Kari Wærness er professor emerita ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Ulikhet er et sentralt tema i samfunnsdebatten, ikke minst fordi ulikheten mellom individer og grupper ser ut til å øke i mange land, særlig i rike land som Norge. I samfunnsvitenskapen, og spesielt i sosiologifaget, er ulikhet et av kjerneområdene.

Denne boken bygger på nyere sosiologisk forskning, og forfatterne presenterer en rekke perspektiver og analyser, med særlig vekt på utviklingen av økonomisk, sosial og kulturell ulikhet i det norske samfunnet. Sentrale spørsmål som drøftes: • Hvordan er utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen?

• Hva innebærer fattigdom, og hva kjennetegner elitene i samfunnet?

• Hva er sammenhengen mellom utdanning og ulikhet?

• Hvordan overføres ulikhet mellom generasjoner?

• Hvordan er ulikhet knyttet til kjønn, alder, familie, omsorg og etnisitet?

• Hvordan kommer ulikhet til uttrykk i sosiale nettverk og frivillig arbeid?

• Hva slags kulturell ulikhet finnes i samfunnet?

Boken er velegnet som pensumlitteratur i sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige fag, og andre områder hvor sosiologiske perspektiver har betydning. Den henvender seg ellers til alle som er interessert i ulikhetens utvikling i samfunnet.

Sigmund Grønmo, Ann Nilsen og Karen Christensen (red.)

Vegard Jarness er forsker ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet.

ULIKHET Sosiologiske perspektiver og analyser

Mariya Stoyanova Bikova er forsker ved Senter for omsorgsforskning, Høgskulen på Vestlandet.

Karen Christensen er lektor ved Institut for Mennesker og Teknologi, Roskilde Universitet og professor II ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Hun er også æresprofessor ved Heriot-Watt University, Edinburgh, UK. Ivar Eimhjellen er forsker II ved NORCE Samfunn og forskningskoordinator ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Sigmund Grønmo er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og æresprofessor ved Charles Darwin University i Australia.

Han er også tilknyttet Institutt for samfunnsforskning.

Trygve Gulbrandsen er forsker I emeritus, Institutt for samfunnsforskning.

Odd Gåsdal er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Hans-Tore Hansen er professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

Lise Widding Isaksen er professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

ISBN 978-82-450-3476-9

,!7II2E5-adehgj!