Utagerende elever (9788283722772) by Fagbokforlaget

Utagerende elever

Denne boka tar opp juridiske forhold ved skolens arbeid med utagerende elever.

I tilfeller der sanksjoner er iverksatt etter brudd på ordensreglene, skal skolen behandle saken etter forvaltningslovens bestemmelser om god forvaltningsskikk. Det er mye usikkerhet rundt bruk av tvang mot elever. Kan det forsvares ut fra en nødvergesituasjon for å hindre skade på medelever og eiendom? Risikerer ansatte å bli straffet i etterkant?

Utagerende elever

Hvordan ta i bruk sanksjoner, og hvordan skal man håndtere situasjoner hvor man er nødt til å bruke makt eller tvang overfor elever? Sanksjoner som brukes må være fastsatt i ordensreglementet eller i opplæringsloven, slik at elevene, foresatte og ansatte er kjent med hvilke reaksjoner som kan iverksettes. Ordensreglementet bør utformes på en måte som er tydelig og forståelig for alle brukergruppene.

Hvordan håndtere utagerende elever som truer eller utøver vold mot læreren? Mange lærere er utsatt for krenkelser i det daglige arbeidet, og dette kan i verste fall føre til sykmelding og varige skader hos enkelte. Arbeidsmiljøloven gjelder også i skolen. Hva kan skolen gjøre for å sikre en trygg arbeidsplass for sine ansatte?

Øystein Stette (red.)

Utagerende elever Jussen ved bruk av sanksjoner, makt eller tvang FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-8372-277-2

01.01.2021

Øystein Stette (red.)

Utagerende elever Jussen ved bruk av sanksjoner, makt eller tvang

01.01.2021

Forord Utagerende atferd er den vanligste formen for atferdsproblemer i skolen. Denne boka tar opp kun juridiske forhold ved skolens arbeid med utagerende elever. I del 1 omtales juridiske problemstillinger ved skolens bruk av sanksjoner, og hvordan skolen skal forholde seg til situasjoner der det er behov for å bruke makt eller tvang overfor elever. I del 2 settes søkelyset på skolens ordensreglement. Juridisk sett er skolens ordensreglement en forskrift med de krav dette stiller til både form og innhold. I skolens arbeid med utagerende elever er det en sentral forutsetning at skolen har både et juridisk og et pedagogisk godt ordensreglement. I del 3 omtales krav til god saksbehandling ved bruk av sanksjoner. Det er et krav til skolene at bruk av sanksjoner krever en forsvarlig saksbehandling. I del 4 tas opp juridiske forhold når lærere utsettes for vold eller trusler. Mange lærere opplever en hverdag der en skal forholde seg til elever som kommer med trusler eller utøver vold. Her tas opp både hva lærere kan gjøre i slike situasjoner, og hva de ikke kan gjøre. I arbeidet med denne boka er det foretatt en gjennomgang av et stort antall ordensreglement. I denne gjennomgangen har vi sett på hvordan skolene har formulert hvilke sanksjoner de kan bruke, og hvordan skolene skal behandle bruk av sanksjoner. I boka vises det til flere funn fra denne gjennomgangen som gir grunn til å mene at det er mye å hente på å utforme ordensreglementene på en bedre juridisk og pedagogisk måte. Vi håper denne boka kan være til juridisk hjelp for skolene i det krevende arbeidet med utagerende elever. Oslo, april 2021 Øystein Stette Redaktør

Innhold Del 1 Sanksjoner og bruk av makt eller tvang

Sanksjoner 7 Begrepet sanksjoner 7 Legalitetsprinsippet 8 Hva som ikke er sanksjoner 8 Sanksjoner som skolen kan bruke 9 Bruk av makt eller tvang 16 Bruk av makt eller tvang i skolen – hva vet vi om omfanget? 17 Straffeloven 19 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 23 Melding til politiet og etterforskning 24 Rettspraksis ved bruk av fysisk makt i skolen 25

Del 2 Skolens ordensreglement

Skolens ordensreglement 29 Elevenes «skolelov» 29 Ordensreglementet er elevenes inngangsport til regelverket om opplæring 30 Ordensreglementets juridiske status 30 Juridiske krav til utformingen av et ordensreglement 32 Eksempler på sanksjoner i noen ordensreglement 33 Utfordringer med å lage et godt ordensreglement 35

Del 3 Saksbehandlingsregler ved bruk av sanksjoner

Saksbehandlingsregler ved bruk av sanksjoner 39 Barnekonvensjonen 40 Forsvarlig saksbehandling 42 Rettskilder 51 Eksempler på saksbehandlingsregler i noen ordensreglement 55 56 Anbefalt litteratur

Del 4 Volds- eller trusselutsatte lærere

Volds- eller trusselutsatte lærere 59 Lærernes arbeidsmiljø 59 Arbeidsmiljøloven 62 Straffeloven – særskilt vern for lærere 64 Hva en lærer skal eller kan gjøre i situasjoner med vold eller trusler 65 Hva en lærer ikke kan gjøre i situasjoner med vold eller trusler 69 Lærere som bryter straffeloven 75 Melding til politiet når lærere utsettes for vold eller trusler 78 Huskeliste for voldsutsatt lærer 80

Aktuell litteratur

Del 1

Del

Sanksjoner og bruk av makt eller tvang

Sanksjoner I skolens arbeid med utagerende elever vil det i mange situasjoner være behov for å bruke sanksjoner.

Begrepet sanksjoner I denne boka er sanksjoner brukt som en samlebetegnelse for alle tiltak som skolen kan iverksette som en reaksjon overfor elever som har brutt skolens ordensreglement. Alle sanksjoner som skolen bruker, krever hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Skolens sanksjoner må være saklige, forholdsmessige og lovlige. Sanksjoner som reguleres i ordensreglementet har hjemmel i opplæringsloven § 9 A-10. Det er derfor et krav om at alle sanksjoner som kan brukes, er fastsatt i ordensreglementet eller direkte i opplæringsloven. Det går en grense for hvilke sanksjoner man kan ta inn i et ordensreglement. Fysisk refsing og annen krenkende behandling kan ikke benyttes. Det er bare den eller de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan gis sanksjoner. Kollektiv avstraffelse er ikke lovlig.

Del 1

Opplæringsloven gir ikke hjemmel for å tvangsgjennomføre sanksjoner. Dette betyr f.eks. at dersom en elev er pålagt å bli igjen etter skoletid, kan dette ikke gjennomføres med tvang.

Legalitetsprinsippet Legalitetsprinsippet blir i ulike sammenhenger også kalt lovlighetsprinsippet eller hjemmelsprinsippet. Legalitetsprinsippet i offentlig rett betyr at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å innskrenke borgernes rettigheter. Legalitetsprinsippet innebærer at dersom skolen fatter et vedtak som angår elevenes rettigheter eller plikter, må skolen ha hjemmel for dette enten i lov (opplæringsloven) eller forskrift (ordensreglementet). Skoleeiernes og skolenes ordensreglement har status som forskrift, da ordensreglementet er gitt med hjemmel i opplæringsloven § 9 A-10.

Hva som ikke er sanksjoner Kunnskapsdepartementet skriver i brev datert 26.04.2018: I alminnelighet skal elevene kunne bevege seg fritt både i og utenfor skolens område, med de begrensninger som fastsettes av hensyn til læring og behovet for trygghet og trivsel. Dette betyr at skolen kan beslutte hvem som kan oppholde seg hvor i bygningene eller på uteområdene. Det er videre lagt til grunn at skolen i kraft av sin eierrådighet over skolebygningen og skolens øvrige areal kan begrense elevers rett til å oppholde seg på bestemte områder eller påby elever å oppholde seg et bestemt sted. Dette gjelder både i undervisningstiden og i friminuttene. Forutsatt at elevers kroppslige integritet ikke krenkes, kan skolen også bestemme at ansatte ved skolen skal være i nærheten av bestemte elever både i undervisningstiden og i friminuttene. Dette kan skolen gjøre i kraft av sin organisasjonsfrihet. Det er ikke sanksjoner når skolene iverksetter tiltak som elevene kan oppleve som en straff der formålet ikke er å straffe eleven, men er et tiltak i opplæringen. Slike tiltak følger av skolens rett til å organisere og lede undervisningen, og må derfor ikke fastsettes i ordensreglementet. Opplærings- og ordensmessige tiltak kan f.eks. være at to elever ikke lenger får sitte ved siden av hverandre, at elever må lese høyt eller skrive på tavlen, eller får beskjed fra lærer om å legge mobiltelefonen ned i sekken. En nedsatt ordenskarakter kan f.eks. være et resultat av gjentatte brudd på ordensreglementet, uten at det i seg selv er en sanksjon.

Sanksjoner og bruk av makt eller tvang

Å påvirke en elev gjennom å gi en beskjed eller gjennom minimal bruk av fysisk kontakt, f.eks. å be en elev om å forlate klasserommet eller å lede eleven forsiktig ut av rommet, anses heller ikke som en sanksjon som krever særskilt hjemmel.

Sanksjoner som skolen kan bruke De hjemlene for sanksjoner som skolen kan bruke er: Opplæringsloven • Sanksjoner som reguleres i ordensreglementet, har hjemmel i opplæringsloven § 9 A-10. • I § 9 A-4 gis ansatte en hjemmel for å gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. • I § 9 A-12 gis det en hjemmel for skolebytte. I tillegg kan skolene iverksette nødvendige tiltak overfor elever med hjemmel i straffeloven § 17 om nødrett og § 18 om nødverge, og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Sanksjoner med hjemmel i ordensreglementet Alle sanksjoner må være fastsatt i skolens ordensreglement. Skoleeierne og skolene kan selv velge hvilke sanksjoner i deres ordensreglement de ønsker å benytte ved brudd på reglementet. Alle sanksjoner må stå i forhold til alvorlighetsgraden av et brudd på ordensreglementet, noe som innebærer at det må være forholdsmessighet mellom forseelse og reaksjon. Bortvisning Bortvisning er den eneste sanksjonen for brudd på ordensreglementet som omtales i opplæringsloven. § 9 A-11 Bortvising Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar. Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar i vidaregåande skole kan visast bort frå undervisninga i opp til fem dagar dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Det kan like eins

Del 1

fastsetjast at elevar kan visast bort for resten av skoleåret dersom brota er særleg alvorlege. Rektor kan vedta bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Fylkeskommunen kan vedta at ein elev i vidaregåande skole skal visast bort for resten av skoleåret. Om ikkje kommunen eller fylkeskommunen fastset noko anna, kan rektor gi lærarar høve til å vise bort elevar frå si eiga undervisning for ei opplæringsøkt, men ikkje meir enn to klokketimar. Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal ein ha vurdert andre tiltak. Foreldra skal varslast før ein elev på 1. til 7. årstrinn blir bortvist for resten av dagen. Bortvisning er når eleven sendes ut av opplæringen i en kort eller lengre periode. Forarbeidene til opplæringsloven omtaler bortvisning som skolens mest alvorlige og inngripende sanksjon overfor brudd på ordensreglementet. En bortvisning innebærer nemlig at elevens rett til opplæring settes til side, selv om det er for en avgrenset periode. Forarbeidene til § 9 A-11 understreker at selv om bortvisning er særlig regulert i opplæringsloven, så betyr ikke det at dette er en hensiktsmessig sanksjon som bør brukes ofte. Tvert imot fremgår det av forarbeidene at bortvisning ofte, og særlig i grunnskolen, vil være en svært lite hensiktsmessig sanksjon overfor elever med atferdsvansker. Dette understrekes også ved at det i § 9 A-11 vises til at bruddene på ordensreglementet må være alvorlige eller ha skjedd flere ganger. I svært alvorlige tilfeller av brudd på ordensreglementet kan hjemsendelse fra skoletur være en sanksjon. Dette er en sanksjon som må regnes som bortvisning etter § 9 A-11. Kun rektor har anledning til å fatte vedtak når eleven blir sendt hjem. For elever som er bortvist fra læreres egen undervisning, vil eleven befinne seg på skolens område og være skolens ansvar. Det må derfor vurderes konkret ut fra elevens oppførsel og alder om det er nødvendig å ha tilsyn med eleven i denne perioden. En særdeles sterk reaksjon i videregående opplæring er at en elev kan bortvises fra resten av opplæringsåret. Rektor har ikke mulighet til å bortvise en elev resten av året da slike vedtak må fattes av fylkeskommunen. Det er ikke lenger adgang til å vedta at en elev mister retten til videregående opplæring.

Sanksjoner og bruk av makt eller tvang

Meldeplikt til administrasjonen ved forsentkomming Som en sanksjon for brudd på ordensreglementets regler om å møte presis, kan det innføres en ordning der læreren låser døren når timen begynner, og krav om at elever som kommer for sent melder seg til administrasjonen. På bakgrunn av elevens forklaring vurderes det om eleven får anledning til å komme inn i timen. Dersom eleven ikke slipper inn i klasserommet, vil dette være å regne som en beslutning om bortvisning fra timen og må derfor følge reglene om bortvisning. Andre reaksjoner på forsentkomming kan være gjensitting eller møte mellom skole, elev og foreldre/foresatte. Nedsatt karakter i orden eller atferd Når en elev vurderes i orden og i atferd, skal det foretas en helhetlig vurdering av eleven opp mot reglene i ordensreglementet over en lengre tidsperiode. Vanligvis skal ikke læreren ved fastsettelse av karakter i orden eller atferd legge avgjørende vekt på enkelthendelser. Unntaket er ved særlig klanderverdige eller grove enkelthendelser, f.eks. grov vold. Det bør derfor nevnes i ordensreglementet at nedsatt karakter i orden eller atferd også kan benyttes som en sanksjon. En grov eller klanderverdig enkelthendelse kan få vekt i en samlet vurdering av karakteren, uten at den nedsatte karakteren nødvendigvis fremstår som en sanksjon kun for denne hendelsen. Gjensitting Gjensitting kan fastsettes som en sanksjon i ordensreglementet. Hvor lenge en elev skal sitte igjen, må stå i forhold til reglementsbruddet. Gjensittingen bør ha et faktisk formål, og ikke innebære at eleven f.eks. «skal se i veggen i en time». På en skole der elevene har lang reisevei og det er dårlige kommunikasjoner, vil gjensitting ofte være en mye mer krevende sanksjon å gjennomføre enn i tettbygde strøk. Det kan ikke brukes makt for å tvinge en elev til å sitte igjen etter timen. Dersom eleven nekter å sitte igjen, kan dette imidlertid få ytterligere konsekvenser for eleven da andre sanksjoner må vurderes. Midlertidig inndragning av gjenstander Dersom ordensreglementet har regler om besittelse av farlige, uønskede eller ulovlige gjenstander, skal det fastsettes i ordensreglementet hvordan dette skal håndteres. Dette kan for eksempel være en midlertidig

Del 1

inndragning av gjenstanden. Ulovlige gjenstander og ulovlige rusmidler, som f.eks. våpen og narkotika, skal overlates til politiet. Mobiltelefon, sigaretter, snus e.l. kan inndras som en sanksjon for brudd på ordensreglementet. Hvor lenge en mobiltelefon kan tas fra en elev må vurderes ut ifra hvor alvorlig og gjentagende bruddet på reglene er, og hvor skadelig for undervisning, ro og orden det vil være å gi telefonen tilbake. Varigheten må vurderes konkret. Langvarig inndragelse, for eksempel en hel dag, bør praktiseres med forsiktighet, men kan noen ganger være nødvendig. Barneombudet skriver at skolen ikke har lov til å beholde mobilen til en elev etter skoletid. Læreren må levere mobilen tilbake når eleven går hjem for dagen. Skolen kan heller ikke kreve at foreldrene henter den. Dette gjelder selv om skolen har regelen i sitt ordensreglement, eller FAU eller elevrådet sier det er greit. (https://www.barneombudet.no/for-barn-og-unge/ dine-rettigheter/skole) Umyndige elever som får alkohol eller tobakk inndratt på skolen, har ikke rett til å få disse gjenstandene tilbake senere. Disse leveres til foreldrene/ foresatte av hensyn til foreldreansvaret. For ordens skyld nevner vi at det går et skille mellom midlertidig inndragning av gjenstander som er forbudt på skolen, og politiets og påtalemyndighetens mulighet til beslagleggelse for å sikre bevis for et straffbart forhold. Hjemsendelse fra skoletur – saksbehandling og spørsmålet om betaling Noen kommuner og skoler har et ordensreglement som inneholder regler for hjemsendelse fra skoletur, og en bestemmelse om at det er foreldrene som skal betale for hjemsendelsen. Her tas derfor med et utdrag fra en lovtolkning fra Utdanningsdirektoratet: Eleven ble i dette tilfellet sendt hjem som en konsekvens av at vedkommende hadde drukket alkohol på skoleturen. Elevens atferd er her et brudd på ordensreglementet (det antas at det er et forbud mot å nyte alkohol også i det ordinære ordensreglementet). Det er etter Utdanningsdirektoratets vurdering ingen tvil om at hjemsendelsen av eleven er et refsingstiltak. Dette tiltaket er å anse som straff som følger av den rettsstridige atferden, og selv om skolen ikke hevder det, må hensikten med tiltaket være å straffe eleven. Direktoratet vurderer at hjemsendelse fra skoletur må regnes som bortvisning etter opplæringsloven § 9 A-11. Det kan i denne saken spørres om det er rektor som har truffet enkeltvedtaket. Dersom dette ikke er tilfelle, foreligger det en saksbehandlingsfeil.

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-8372-277-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Lopolo / Shutterstock Foto: Shutterstock: (s. 7) Stefan Grau, (s. 29) VerisStudio, (s. 39) Kirienko Oleg, (s. 59) digital and textile print Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Utagerende elever

Denne boka tar opp juridiske forhold ved skolens arbeid med utagerende elever.

Utagerende elever

Øystein Stette (red.)

Utagerende elever Jussen ved bruk av sanksjoner, makt eller tvang FAGBOKFORLAGET

ISBN 978-82-8372-277-2