Ute (9788245035032)

Ute. Aktiviteter i naturen (2. utgave) inneholder forslag til aktiviteter i naturen med barn fra null til elleve år.

Ny utgave er oppdatert jf. fagfornyelsen.

Anne-Britt Nilsen er førsteamanuensis innen området barn og fysisk aktivitet. Hun har undervist studenter i allmenn- og barnehagelærerutdanning i kroppsøving / fysisk fostring, og har arbeidet i mange år med barn ute i naturen i barnehage, grunnskole og frivillig idrett. Hun har, alene eller som medforfatter, utgitt elleve bøker om barn og bevegelse.

UTE – aktiviteter i naturen

Boken er beregnet på studenter i lærer- og barnehagelærerutdanning, barnehagelærere, lærere i grunnskolen, trenere i barneidrett, foreldre og besteforeldre. I tillegg kommer alle som er interessert i at barn skal sikres en god oppvekst gjennom å bli glad i å være ute i naturen.

Boken har en teoretisk innledning om barns lek og utvikling.

Deretter følger aktiviteter ute hele året, med vekt på sansemotorisk stimulering og fysisk aktivitet.

Aktivitetene krever lite bruk av hjelpemidler.

Anne-Britt Nilsen

Naturen gir mulighet for aktivitet, utfordringer, opplevelser og spenning!

Hensikten med boken er å få barn til å oppleve trygghet, trivsel og tilhørighet ute i naturen.

2. utgave

ISBN 978-82-450-3503-2

Anne-Britt Nilsen

2. utgave

Anne-Britt Nilsen

2. utgave

Med bidrag fra Karen Marie Eid Kaarby og Anne Guri Gunnerød

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 2006 2. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3503-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Ann Kristin Kristensen Design: Akilles design, Ann Kristin Kristensen Tegninger: © Ragnhild Gjerstad Illustrasjoner i kapitlet om orientering: © Norges Orienteringsforbund, lånt fra Trygg i Naturen (2006) Bilder i kapitlet om kniven som verktøy: © Anne Guri Gunnerød Bildet i kapitlet om naturen som læringsarena: © Anne-Britt Nilsen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Denne boken inneholder forslag til aktiviteter i naturen med barn fra null til elleve år. Boken er beregnet på alle som arbeider med barn: barnehagelærere, lærere i grunnskolen, studenter innen lærer- og barnehagelærerutdanning, trenere i barneidrett, foreldre og besteforeldre. I tillegg kommer alle som er interessert i at barn skal sikres en god oppvekst gjennom at de blir glad i å være ute i naturen.

Hensikten med boken er å få barna til å oppleve trygghet, trivsel og tilhørighet ute i naturen. Positive naturopplevelser og variert fysisk aktivitet er bra for barns utvikling. Dessuten vil de lettere kunne få et aktivt friluftsliv senere i livet, noe som kan berike hverdagen.

Naturen gir mulighet for aktivitet, utfordringer, opplevelser og spenning!

Boken er bygd opp med en teoretisk innledning om barns lek og utvikling, etterfulgt av hvordan vi skal få barn til å trives ute. Her er vi voksne viktige rollemodeller. Deretter kommer forslag til aktiviteter hele året. Det er lagt vekt på sansemotorisk stimulering og fysisk aktivitet. Til slutt følger forslag til hvordan naturen kan være arena for lek og læring i skolen. Aktivitetene krever lite bruk av hjelpemidler.

Dette er en idébok med forslag til aktiviteter, og leseren kan hente ut ideer som passer med årstiden. Stoffet må legges til rette ut fra barnas alder, forutsetninger og motivasjon.

Innholdet i boken er et resultat av mange års arbeid med barn ute i naturen hele året, i barnehage, skole og frivillig idrett.

Jeg retter en stor takk for faglige bidrag fra Karen Marie Eid Kaarby, Nydalens Skiklubb, for «Orienteringsaktiviteter», Anne Guri Gunnerød, Norges Husflidslag, for «Kniven som verktøy» og Eva Kristin Sørlie, Gullregn Naturbarnehage, for «De yngste barna ute».

I tillegg har mine aktive barnebarn med stor sakkyndighet deltatt i og vurdert de fleste av aktivitetene.

Anne-Britt Nilsen

INNHOLD 1: Hvorfor bør barn være ute?

5

2: Hva har vi lov til i naturen?

9

3: Barns lek og utvikling Hva betyr lek for barnet?

Fysisk utvikling Motorisk, sosial og psykisk utvikling Automatisering av grunnbevegelsene Barn med spesielle behov

13 14 15

4: Hvordan få alle barn til å trives ute?

Påkledning De yngste barna ute Planlegging og organisering Arbeidsmåter Førstehjelp

18 25 26

33 35 38 49 54 57

5: Vår, sommer, høst 63 Naturstudier 64 Orienteringsaktiviteter av Karen Marie Eid Kaarby 77 Kniven som verktøy av Anne Guri Gunnerød 89 Tau 101 Leker 106

6: Vinter Bevegelseslek Ake og skli Forme og bygge i snø Ski Aktivitetsdag Skøyter

125 126 127 127 128 134 136

7: Vi spiser ute Valg av plass Bål Stormkjøkken Hva kan vi lage?

141 142 144 146 147

8: Naturen som arena for lek og læring i skolen 153 Ni tips til å få barna ut i marka 154 Norsk 155 Matematikk 156 Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 158 Naturfag 159 Engelsk 161 Samfunnsfag 164 Kunst og håndverk 164 Musikk 165 Mat og helse 166 Kroppsøving 167 Til videre lesing Litteratur

172 173

UTE aktiviteter i naturen

KAPITTEL 1

HVORFOR BØR BARN

VÆRE UTE?

Lek og især bevegelseslek spiller en sentral rolle i barnets totale personlighetsutvikling. En god fysisk og motorisk utvikling – og god sanseintegrasjon – virker positivt inn på den mentale og sosiale helsen. Vi vet at barns handlinger og atferd vesentlig er av fysisk og motorisk art, og barnets følelse av å lykkes eller mislykkes er i stor grad avhengig av den fysiske kompetansen. En rekke undersøkelser viser også at det er sammenheng mellom motorisk stimulering og emosjonell utvikling.

Bevegelseserfaring og holdninger til fysisk aktivitet og friluftsliv i barnehagealder og de første skoleårene har betydning for individet resten av livet.

Holdninger til naturen bygges opp over tid. Og det er vi voksne i barnas nærmiljø som har ansvaret, det være seg foreldre eller ansatte i barnehage og skole. De holdningene vi har, smitter lett over på barna. En positiv innstilling til å være ute i naturen kombinert med oppdagertrang, nysgjerrighet og ønske om å delta i barns undring, er noe barn ønsker seg fra oss voksne.

Når vi sier at barn er mindre på tur nå enn før, er det ikke sikkert det betyr at barn har mindre lyst til å være ute enn tidligere. Forklaringen kan være at det er vi voksne som har mindre tid til barna. Oppvekstvilkårene er endret, vi har fått et kommersielt press. Voksne kan i større grad i dag kjøpe seg fri fra forpliktelsene til å være sammen med barna ute i naturen. Er det virkelig slik at barn ikke orker å være ute? Eller er sannheten at det er vi voksne som ikke kan ta på oss uteklær eller regntøy dersom det regner, for å bli med ut? Er det mer behagelig å la barna bruke et nettbrett?

Naturen er med på å gi barna sansestimulering samtidig som den gir kroppslige utfordringer og spenning. Mye av tiden barn leker ute, bør derfor brukes ute i naturen. Lek i skog og mark vil gjøre barna mer selvstendige og i stand til å sette pris på naturen. Skogen har mange klatreapparater i form av steiner, stubber, trær, skrenter og stup. En stor stein kan være helt umulig å komme opp på fra den ene siden, men det være enkelt fra den andre. I trær finner vi et utall av muligheter. En stor furu med glatt stamme, et tre som er blåst ned, en bjørk med greiner som barn har mulighet til å nå opp til – i naturen finner de fleste barn passende utfordringer på sitt nivå.

Flere barn som leker sammen, kan inspirerer og motivere hverandre og gi ideer til nye aktiviteter. Naturen er spennende, den gir så mange muligheter og utfordringer. I tillegg opplever vi variasjon og spenning. Naturen er med på å gi oss økt livskvalitet.

6

UTE aktiviteter i naturen

Gjennom opplevelser i naturen og et aktivt friluftsliv kan barn få muligheter til aktivitet, utfordringer, opplevelser og spenning. Friluftsliv er en del av vår kulturarv. Gjennom aktiviteter i naturen gir vi barna positive opplevelser og lærer dem å bli glad i friluftsliv og natur. Naturen er med på å hjelpe barn til å tilegne seg det vesentlige av de grunnleggende motoriske ferdighetene: krype, gå, løpe, hoppe, hinke, balansere, rulle, klatre, kaste, smyge osv.

Barn har behov for kontakt med naturen. Den er uovertruffen som et sted for lek og læring.

Opplevelser ute sammen med barn gir minner for livet. Ute i naturen kan barna bevege seg og løpe med latter og hvin uten å forstyrre noen. Ulike underlag, fra flate stier til hogstfelt, stimulerer til varierte bevegelser. Kan vi forvente at barn skal trives i naturen dersom de ikke får førstehåndskjennskap til den?

Grunner til at barn bør være ute i naturen: Positive opplevelser - bli glad i naturen - bli glad i aktiviteter Mulighet for allsidighet - utfordring, mestring - fysisk og motorisk trening Naturen er en spesiell arena - variasjon - kombinasjon av lek og læring Friluftsliv som del av norsk kultur Holdninger til natur Samarbeid – sosialisering Fysisk helse Psykisk helse For at barn skal få positive naturopplevelser og lære å bli glad i friluftsliv, må de tas med ut i naturen. Gjennom varierte aktiviteter utvikler de kroppen sin og tilegner seg ferdigheter. Barn som beveger seg mye bare på flatt underlag, får lett problemer når de skal ta seg fram i ulendt terreng.

Det er gjennomført flere forsøk som viser at de beste lekeområdene for barn ofte er uberørte naturområder. Barn som har varierte og tilgjengelige aktivitets1 – Hvorfor bør barn være ute?

7

områder og i tillegg får stimulert sansene sine, får et godt forsprang på barn som ikke har disse mulighetene.

Forskning viser at barn som er mye ute i naturen, får økt velvære og bedre selvfølelse, noe som fører til at den generelle evnen til læring blir bedre. Dette gir seg også positive utslag ved lese- og skriveopplæringen. Kort sagt: barn som er mye ute i naturen, får en bedre start i livet. Det er opplevelser som skaper grobunn for kunnskapen. Det betyr at det beste grunnlaget er at vi opplever noe og i tillegg trives i naturen.

Naturen en pedagogisk ressurs som kan brukes i forbindelse med: Erfaring med og kunnskap om natur, planter og dyr Respekt for naturen Sanseopplevelser Allsidig bevegelseserfaring Spenning og stimulering av fantasien Opplevelse av seg selv i ulike romforhold Utvikling av virkelighetsoppfatningen Vi voksne bør stimulere barna til selv å iaktta og oppdage ting i naturen.

Lek i naturen kan også medvirke til en ønsket holdning overfor natur og naturmiljøer. En slik erfaring i tidlige barneår kan få positiv effekt i framtiden.

Det som er bra for barn, er også bra for naturen, og det som er bra for naturen, er samtidig bra for barn.

Barn trenger et godt og allsidig lekemiljø for å trives og utvikle seg.

For barn er naturen et ypperlig sted å utfolde seg med varierte utfordringer for både kropp og sjel. Her kan ungene lære om store og små sammenhenger i naturen, hente opplevelser, inntrykk og erfaringer. Og ikke mindre viktig: De lærer å ta vare på hverandre – og naturen.

Fra publikasjonen Alle barn er grønne (1997), Barne- og familiedepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Miljøverndepartementet

8

UTE aktiviteter i naturen

HVA HAR VI LOV TIL I NATUREN?

KAPITTEL 2

Ifølge en gammel allemannsrett kan vi gå så ofte vi vil i skog og mark, ro eller padle i elver og vann, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ri på stier og veier. Men retten til fri ferdsel betyr ikke at vi har lov til å gjøre alt som vi kan ha lyst til. Allemannsretten, som er nedfelt i friluftsloven, omfatter en viss bruksrett og ferdsel i naturen og bygger på respekt for miljøverdier.

Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i all utmark. På dyrket jord gjelder retten i utgangspunktet bare når marka er frosset eller belagt med snø.

Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Innmark er all dyrket jord, som åker, eng, kulturbeite, hager og yngre plantefelt. Innmark er også gårdsplasser, hustomter og industriarealer. Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.

Friluftsloven fra 1957 omhandler hovedprinsippene for allemannsretten og forteller om hvordan forholdet mellom grunneierne og alle oss andre er regulert.

I aktsomhetsreglene i friluftsloven finner vi at den som ferdes ute, «skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en slik tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen».

Dette har vi lov til: Ferdes til fots og på sykkel på veier og stier. Husk at grinder må lukkes.

Raste, ta solbad, telte i to netter (hvis vi er over 150 m fra hus eller hytte) i utmark. Ønsker vi å telte lenger, må vi få lov av grunneieren. Regelen om inntil to døgn gjelder ikke om leirplassen er i høyfjellet eller under skoggrensen langt fra bebyggelse.

Plukke ville bær, blomster (noen blomster kan være fredet) og sopp.

Det gjelder spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge.

Ferdes til fots over innmark når jorda er frosset, og vinterstid når det er snø, men ikke gjennom gårdstun, hage, park eller lignende.

Bade i sjø eller vassdrag fra båt eller strand, gå i land, men ikke over fremmed tomt eller kai.

10

UTE aktiviteter i naturen

Det er gratis å fiske i ferskvann for barn og unge under 16 år fra 1. januar til 20. august. For dem over 16 år skal det løses fiskeavgift for fiske etter innlandsfisk.

I sjøen er fritidsfiske fritt, noe som er en viktig del av allemannsretten.

I sjøen kan man fiske uten grunneierens tillatelse. Det er relativt få restriksjoner på fiske med stang eller andre håndredskaper i saltvann.

2 – Hva har vi lov til i naturen?

11

Dette er ikke tillatt: ∑ Å tenne bål i skog og mark i tiden 15. april til 15. september og ellers når det kan være brannfare. ∑ En del steder i skog og mark har godkjente bålplasser. Det betyr at det er lov å tenne bål der om sommeren. Det er viktig å slokke bålet en stund før man bryter opp, og kontrollere at det virkelig er slokket. ∑ Uten lov av grunneier å telte, raste m.m. i innmark, å hente vann i brønn eller fortøye båt, bade fra kai, tomt eller innmark. ∑ Å la hund gå løs på fremmed område i beitetiden (15. april – 15. oktober) eller la hunden løpe løs hvis det er vilt som er fredet i området. ∑ Å ta kvister, greiner, never og lauv fra busker og trær. ∑ Å plukke fugleegg eller forstyrre redene.

12

UTE aktiviteter i naturen

KAPITTEL 3

BARNS LEK

OG UTVIKLING

Lek er ofte forbundet med å gjøre noe, men lek kan også være en mental prosess. Det som er karakteristisk for lek, er at drivkraften kommer innenfra.

På den måten kan lek være forbundet med en persons kreativitet. Det er en nær forbindelse mellom lek og læring.

Barna har ulike typer lek: Rollelek, der barn ofte later som om de er i en rolle.

Fysisk lek, der barn bruker kroppen sin til noe som kan være morsomt, spennende og utfordrende. Regellek er mer styrt av regler, den har ofte et mål.

Den digitale leken er blitt en viktig del av hverdagen også for stadig yngre barn. For mye og ensidig bruk av for eksempel iPad kan lett føre til at barna blir pasifisert og hindret i å være kreative. Det kan være en utfordring at de kan miste interesse for annen lek, dersom de sitter timevis foran en skjerm.

Når barn frigjør tankene for å kunne se på situasjoner på en kreativ og lekende måte, lærer de alltid noe. Fordi lek er en prosess, er det viktig at voksne er til stede i barnas lek. Den voksnes rolle er å skape kreative læringsmuligheter og opplevelser. Det er mer motiverende for elevene dersom læringen er lekbetont.

Tilegnelsen av bevegelseserfaring og holdningen til fysisk aktivitet i de første skoleårene har betydning for individet resten av livet. Barna leker fordi de har lyst, og lek er samtidig et av de viktigste innslagene i deres læring.

Hva betyr lek for barnet?

Barn og lek hører sammen. Lek er frivillig, den settes ofte i gang på barnets eget initiativ, motivert av en indre drivkraft. Lek er en variert aktivitet som imøtekommer barnets behov både kroppslig og mentalt. Barnet opplever mestring og får selvtillit gjennom leken. Den innbefatter nysgjerrighet, spenning, kontakt og fellesskap. Lek er ofte preget av frihet og glede, spesielt dersom leken foregår ute i naturen.

Forskning viser at fri lek er viktig for barnet. Det er påvist at lek fremmer kreativitet, evne til å løse problemer, språkutvikling, vennskap og følelsesmessig stabilitet (Bennett og Kane 1985).

Fagplanene for skolen fastslår at elevene må få rikelig med tid til lek og annen fysisk aktivitet hele skoledagen, ikke bare i kroppsøvingstimene og i friminuttene. Videre heter det at lek er å formidle tradisjoner, å gi elevene herredømme over sin egen kropp og å utvikle kreativitet. Lek er et naturlig utgangspunkt i kroppsøving og en viktig del av undervisningen i hele grunnskolen.

14

UTE aktiviteter i naturen

Fysisk utvikling Den fysiske utviklingen omfatter utviklingen av skjelettet, musklene, hjertet og kretsløpet, åndedrettsorganene, nervesystemet og sansene.

Skjelettet er under utvikling omtrent opp til 20-årsalderen. Hos barn inneholder skjelettet mer brusk enn hos voksne. Knoklene er bløtere og kan derfor bøyes lettere. Ensidig og feilaktig bruk av musklene i barnealderen kan føre til skjevhet i de knoklene musklene er festet til. Det er derfor viktig at vi legger til rette for allsidige bevegelsesmønstre for at barna skal unngå holdningsfeil.

Brusk og vekstsoner tåler ikke store belastninger. Derimot er moderate belastninger nødvendig for utvikling av et sterkt skjelett. Allsidig bevegelsesaktivitet i skog og mark fremmer barnas fysiske utvikling.

Musklene hos nyfødte utgjør ca 20 % av kroppsvekten, hos voksne ca 40 %.

Den relative muskelmassen øker etter hvert som barnet blir eldre. Muskulær styrke og utholdenhet er avhengig av mange forhold i barnas miljø. Vi kan nevne mulighet til fysisk utfoldelse, riktig kosthold, hvile og søvn, frisk luft og sol. Barn blir fortere slitne fordi musklene deres utgjør en mindre del av totalvekten enn hos voksne. Ved aktiviteter i naturen vil barna skifte bevegelsesmønstre ofte – og arbeide etter intervallprinsippet (veksling mellom høy og lav intensitet eller hvile).

Hjertet vokser parallelt med resten av kroppen. Et friskt barnehjerte tåler godt de belastningene det utsettes for. Barn trenger kortere hvilepauser enn voksne for å komme seg etter intens aktivitet. Forsøk har vist at barn i fri lek helst er aktive i kortere intervaller, ofte med høy intensitet.

Nervesystemet, som er lite utviklet ved fødselen, fortsetter utviklingen fram til puberteten. Det utvikles ved at barnet beveger seg og bruker sansene sine.

Varierte bevegelser i naturen vil påvirke og stimulere barna og virke positivt inn på denne utviklingen. Det er et samspill mellom barnets nervesystem og evnen til bevegelse.

Barnehagebarn har ikke forutsetninger for å utføre kompliserte bevegelser.

Først i åtte–ti-årsalderen er hjerne og sanseapparat utviklet nok til at barnet behersker grovmotoriske ferdigheter noenlunde lett. Hvor aktivt barnet er i de første leveårene, har avgjørende betydning for utviklingen av nervesystemet.

De fleste bevegelsene styres ubevisst fra lavere sentra i sentralnervesystemet gjennom medfødte eller tillærte reflekser. En del av de medfødte refleksene kan 3 – Barns lek og utvikling

15

beskytte kroppen mot skader og hjelper til med å opprettholde normal kroppsholdning og normale kroppsfunksjoner.

De tillærte refleksene danner grunnlaget for motorisk læring. Da er det den delen av hjernen som fungerer ubevisst, som har overtatt styringen. Slike bevegelser læres lettest i barnealderen, mens nervesystemet ennå er fleksibelt.

Hjernens arbeid er komplisert. Sterkt forenklet kan vi si at høyre hjernehalvdel kontrollerer kroppens venstre side, hjelper oss å tolke og uttrykke språkmelodi og kroppsspråk. Den evner å oppfatte helheter, vi orienterer oss og opplever bilder, farger, former. Alle automatiserte bevegelser ligger lagret i de dypere delene av hjernen, men det er ved hjelp av høyre hjernehalvdel at barn greier å utføre de riktige bevegelsene.

Den venstre hjernehalvdelen hjelper oss til å tenke logisk og analytisk. Den kontrollerer kroppens høyre side og har evnen til å dele opp helheten i detaljer og ordne disse. Venstre hjernehalvdel arbeider mest abstrakt. Tale- og språkfunksjonen er vanligvis samlet der.

Ingen av hjernehalvdelene kan fungere hver for seg, de er avhengig av hverandre. Det er mye som tyder på at utviklingen av hjernehalvdelenes spesialisering skjer ved at barnet er aktivt. Hjernehalvdelene må samarbeide for at barnet skal greie å utføre symmetriske bevegelser, som for eksempel klappe i hendene, snakke eller hoppe med samlede bein. For at et barn skal greie å bevege seg samtidig som det lytter eller snakker, må samarbeidet mellom hjernehalvdelene fungere. Denne utviklingen trenes gjennom lek.

Sansene spiller en sentral rolle i barnets utvikling, spesielt ved utvikling av kroppsbevissthet. Vi har en rekke sanser som til sammen gir barnet grunnleggende erfaring med egen kropp og med omgivelsene. Barna kan verken utføre, lære eller automatisere en bevegelse uten at sansene er aktive og forteller hva som skal gjøres.

Muskel- og leddsansen (den kinestetiske sansen) registrerer muskelspenninger og kroppsdelenes innbyrdes stilling. Denne sansen blir i første rekke stimulert av barnets reflekser, og senere ved barnets motiverte bevegelser. Den kinestetiske sansen er vesentlig for opplevelse av kraft og tyngde og rom- og retningsoppfatning. Først i fire–fem-årsalderen skiller barnet godt mellom tungt og lett, og i fem–seks-årsalderen kan det bevisst beherske forholdet mellom spenning og avspenning.

16

UTE aktiviteter i naturen

Balanse- og likevektssansen (den vestibulære sansen) er en «indre» sans som forteller om barnets forhold til omverden. Organet for balanse- og likevektssansen befinner seg i det indre øret. Vestibulærsansen registrerer om hodet forandrer stilling, og om det er barnet eller omgivelsene som beveger seg.

Den forteller om barnet øker eller minker farten i en bevegelse, og om det har kommet ut av balanse. Videre er den sentral for oppfatningen av tyngdekraften, den registrerer tyngdekraftens virkning. Denne sansen er svært viktig fordi den har innvirkning på alle de andre sansene. Vestibulærsansen stimuleres når barnet balanserer, vugger, snurrer, rutsjer, svinger eller gynger, og ved bevegelser hvor barnet endrer tempo.

Berørings- og følesansen (den taktile sansen) oppfatter berøring, smerte og temperaturforskjeller. Disse sanseorganene er plassert i kroppsoverflaten, sterkest konsentrert i partier rundt munn, håndflate og fotsåle. Taktilsansen sender impulser opp til hjernen ut fra ulike berøringsinntrykk. Jo flere berøringsopplevelser barnet får, jo flere impulser blir sendt til hjernen.

Sansen kan deles i to typer: Det beskyttende systemet registrerer påvirkninger som kommer utenfra (berøring, smerte, varme, kulde). Det diskriminerende systemet forutsetter at barnet selv er i aktiv kontakt med omverdenen, for eksempel ved fast trykk eller bevisst berøring.

Den taktile sansen er tidlig utviklet. Den stimuleres gjennom kontakt med omgivelsene eller egne kroppsdeler. Barnet utforsker og lærer ved hjelp av denne sansen. Små barn putter for eksempel ting i munnen når de skal undersøke dem. Kunnskap om egenskaper ved gjenstander, forskjeller og ulikheter (form, størrelse, overflate, konsistens) får barn ved å bruke denne sansen.

Taktilsansen er nær knyttet til muskel- og leddsansen (den kinestetiske sansen) og er av stor betydning ved motorisk aktivitet.

Disse tre sansene har avgjørende betydning for barnets utvikling. De gir barnet god kroppskontroll og er med på å styrke barnets selvbilde. Det fører til økt trivsel og trygghet og gir et godt grunnlag for læring.

Synssansen (den visuelle sansen) spiller en sentral rolle når det gjelder å registrere hodets og kroppens stilling i rommet. Når vi flytter blikket, beveger vi ikke bare på hodet, men noen ganger også på hele kroppen.

Synssansen virker sammen med balanse- og likevektssansen (vestibulærsansen).

Den har betydning for oppfatning av rom, retning og koordinasjon mellom syn 3 – Barns lek og utvikling

17

og motorikk. Vi snakker om øye–hånd- eller øye–fot-koordinasjon når barn leker med ball.

Hørselen (den auditive sansen) formidler inntrykk og navn på kroppsdeler og gir grunnlag for at barnet selv lærer disse navnene. I to–tre-årsalderen har barnet lært navnet på enkelte legemsdeler, og denne kunnskapen utvides opp gjennom barneårene. Hørselen støttes av andre sanser, spesielt synet.

Smak- og luktesansen spiller mindre rolle når barnet beveger seg. Disse sansene er sannsynligvis ferdig utviklet allerede ved fødselen. Naturen med sitt mangfold vil stimulere barn til aktiv bruk av disse sansene (f.eks. spise ville bær, lukte etter at det har regnet).

Sanseintegrasjon er hjernens evne til å koordinere og bearbeide inntrykk fra sanseapparatet vårt (Ayres 1983). Ayres hevder at mangelfull sanseintegrasjon kan være årsak til at barn får grov- eller finmotoriske problemer og derav innlærings- eller atferdsvansker. Et barn som har et godt utviklet sanseapparat, beveger seg sikrere enn et barn som for eksempel ser eller hører dårlig. Barn med sansedefekter gjennomgår den samme utviklingen, men noe langsommere, avhengig av hvilken funksjonshemning det har.

Motorisk, sosial og psykisk utvikling Barn registrerer ofte en bevegelse gjennom flere sanser. Sanseinntrykk ledes inn til hjernen, og derifra kommer impulser som fører til bevegelse. Dette samspillet mellom muskler og sanser kaller vi sansemotorikk. Bevegelse er ikke mulig uten at sansene er aktive.

Et barn kan gjennom bevegelseslek få følelsen av å lykkes og oppleve at det kan mestre noe. Denne mestringsopplevelsen er viktig for barnets selvfølelse og identitetsfølelse. Gjennom leken vil barnet oppdage sine egne muligheter og begrensninger, slik at det får et realistisk syn på seg selv. Leken kan være en måte å avreagere på når barnet opplever indre konflikter og følelser. Den kan være med på å forebygge feilutvikling ved at barnet kan få utløp for aggresjon, angst og lignende følelser på en ufarlig måte.

Ved lek ute i naturen får barnet stimulert alle sider ved utviklingen, både den motoriske, den følelsesmessige, den intellektuelle og den sosiale.

18

UTE aktiviteter i naturen

Summen av bevegelseserfaring i før- og grunnskolealderen blir avgjørende for individets motoriske standard resten av livet. Det som blir forsømt her, kan vanskelig tas igjen senere.

Det motoriske utviklingsnivået er ikke bare avhengig av alderen. Både arvelige faktorer, eventuelle funksjonshemninger, individuell modning og stimulering fra miljøet virker sterkt inn. Det er derfor viktig at barnet får mulighet til å utvide bevegelsesrepertoaret sitt i takt med den motoriske modningen.

Før vi går inn på utviklingen på ulike alderstrinn, skal vi se på hovedprinsipper for den motoriske utviklingen.

Et prinsipp (det cephalo-caudale prinsippet) sier at overkroppens bevegelser utvikles før underkroppens. Små barn har normalt kontroll over hode- og armbevegelsene før de kan styre beinbevegelsene skikkelig. Et annet prinsipp (det proximo-distale prinsippet) innebærer at bevegelser av sentrale deler av kroppen utvikles før for eksempel hånd- eller fingerbevegelser. Barn får tidlig styring på selve kroppen, men kontrollerte bevegelser i armer og bein utvikles senere og i retningen innenfra og utover.

Motorikken fungerer ved at alle nye bevegelser et barn gjør, styres av viljen.

Det må konsentrere seg om hvordan det skal bevege seg. Når bevegelsen er utført tilstrekkelig mange ganger, skjer den automatisk. Da kan barnet bevege seg samtidig som det lytter, tenker og snakker.

Til slutt nevner vi at kombinasjoner av bevegelser alltid utvikles etter at hver enkelt del av en ferdighet er innlært. Dersom barnet ikke er kommet langt nok i modning, kan det ikke kombinere bevegelser som det behersker hver for seg.

I utviklingen av bevegelsesevnen hos barn ser vi følgende tendenser: ∑ fra enkle bevegelser (med utgangspunkt i å krype, gå, rulle, løpe, hoppe, kaste osv.) mot mer kompliserte, sammensatte bevegelser ∑ fra mestring av en enkelt bevegelse til flere gjentakelser av den i rekkefølge ∑ fra like bevegelser etter hverandre til ulike bevegelser etter hverandre (for eksempel tilløp/kast)

3 – Barns lek og utvikling

19

Null–ett år De første årene er viktige for barnets utvikling. Små barn har et innebygd system for bevegelse og øving. Barnet begynner allerede i første levemåned å bruke bevegelser som har betydning for den senere utviklingen. Først løfter det hodet mens det ligger på magen, slik at ryggmusklene blir trent opp. Neste fase er øving av magemusklene ved å løfte hodet mens det ligger på ryggen. Senere følger allsidig trening ved å krabbe og krype. Barnet må få nok tid på seg til å bli sterkt i kroppen før det begynner å reise seg, sitte og gå.

Forflytning ved å krype eller gå gir barnet utvidede muligheter til å oppnå erfaring. Senere vil ulike kroppslige ferdigheter være en viktig kilde til sosial kontakt.

Etter krabbestadiet følger de første skrittene, ofte med stor avstand mellom føttene. Ett–to-åringen behersker vanligvis en tur i naturen med mulighet til å rulle, krype og krabbe.

To–fire år Fra toårsalderen blir fotbevegelsene friere, bevegeligheten i fotleddene er større, og hæl- og tågangen har begynt. Karakteristisk for denne alderen er at barnet heller vil løpe enn gå. Balansen er ennå preget av at tyngdepunktet er forholdsvis høyt plassert. Barnet kan ta seg fram på ujevnt underlag ute. En liten tur utenom vei og sti er allsidig aktivitet for en motorisk aktiv toåring.

Sosialt er barnet fremdeles svært selvopptatt, men samtidig begynner også andre mennesker å få større betydning. Barnet befinner seg i overgangen fra en førsosial tilstand til en sosial. Før treårsalderen gjennomgår barnet en utviklingsperiode som kan være vanskelig for omgivelsene. Vi kaller det vanligvis for trassalderen. Barnet er dominerende og krevende og vil utforske ulike ting på egen hånd. Disse karaktertrekkene overvinnes som regel i løpet av treårsalderen. Samarbeidsviljen blir bedre, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at barnet tar i bruk ordet «vi».

20

UTE aktiviteter i naturen

Motorisk er treåringen betydelig sikrere enn toåringen. Barnet løper omkring og går godt i trapper. Det kan ta sats og hoppe, og lander nå uten å falle.

Balansen er så god at barnet kan gå på en 8 cm bred planke. Barnet kan også innordne bevegelsene i et mønster, slik at det kan delta i enkle bevegelsesleker.

Koordinasjon og balanse er så godt utviklet at barnet behersker trehjulssykkelen godt. Toåringen tilegner seg ord, treåringen anvender dem. Sosialt spiller denne utviklingen en vesentlig rolle. Barnet er interessert i å få nye venner.

I fireårsalderen blir barnet mer og mer et selvstendig, sosialt individ. Vanligvis kan barnet hjelpe seg selv til rette. Den sosiale tilnærmingen øker, og barnet bruker mer tid på gruppelek. Motorisk har fireåringen fått mer nyanserte bevegelser. Barnet kan veksle mellom ulike bevegelsesmønstre, fra å gå til å løpe eller hoppe. Det kan stå på ett bein og hoppe framover på to. Bevegelsene i de ulike kroppsdelene er uavhengig av hverandre, og barnet behersker ofte bevegelsene så godt at det gjør dem ekstra vanskelige for å øke utfordringen.

I løpet av de fire–fem første årene har barnet tilegnet seg det vesentligste av de grunnleggende motoriske ferdighetene: krabbe, rulle, gå, løpe, hoppe, hinke, balansere, klatre, henge, kaste, gripe, smyge og så videre.

Pedagogiske konsekvenser I denne perioden er barna interessert i å eksperimentere og utforske muligheter med sin egen kropp og med ulike gjenstander og redskaper. Det er grunnleggende at barna får allsidig bevegelseserfaring. Det er viktig at de får hvert sitt redskap, enten det er kongler, pinner eller andre gjenstander fra naturen.

Sanseerfaringer bidrar sterkt til utviklingen. Naturens mangfold, med både busker og trær, blomster og fuglesang, gir næring til sansene. Opplegg ute i naturen bør legge hovedvekten på at barna kan bruke kroppen sin til de grunnleggende motoriske ferdighetene, som å krype, gå, løpe, hoppe, balansere og klatre.

Det er viktig at barn får tilfredsstilt trygghetsbehovet. For de minste barna betyr det mye at de har en voksen i nærheten.

Fem–seks år Rett før barnet begynner på skolen, kan det vanligvis planlegge bevegelsene sine og gjennomføre dem med stor grad av presisjon og ferdighet. Tågangen er fullstendig opphørt, og barnet beveger seg gjerne med dansetrinn. Barnet viser nå evne til selvkritikk, noe som uttrykkes ved at det oppfører seg mer 3 – Barns lek og utvikling

21

realistisk. Det er også i stand til å gjøre ferdig noe som det har begynt på.

Også sosialt er femårsalderen en fin periode. Barnet liker å hjelpe til og kan vise omsorg for svakere lekekamerater og yngre søsken. Barnets atferd begynner så smått å ligne på den voksnes ønske om å gjøre et godt sosialt inntrykk. Det viser selvsikkerhet og tillit i møte med andre mennesker.

Det er ikke uten grunn at flere land, blant annet England, har innført skoleplikt fra barnet er fem år. Barnet har da nådd et modenhetsnivå som skiller seg vesentlig fra det tidligere stadiet.

Når barnet er blitt seks år, er det i ferd med å vokse ut av småbarnskroppen.

Mange nye bevegelser modnes og må samordnes. Noen barn snubler i sine egne bein, smeller med dører, kan virke rastløse og hengslete og er svært aktive. Denne aktivitetstrangen krever at barnet stadig er i bevegelse. Det kan noen ganger virke klossete og usikkert. De kraftige bevegelsene får ofte utløp i voldsomme leker, slåssing og dytting. Det kan ende med bråk fordi seksåringen ikke kan stoppe i tide.

Barnet kan nå skrive og tegne med voksent grep, fargelegge bilder nøyaktig og ta imot en tennisball korrekt. Vi kan se at barnet fører tyngden over fra begge til bare det ene beinet ved kast. På samme måte som noen barn kan ha problemer med å beherske de motoriske impulsene sine, klarer de heller ikke å beherske sosiale forhold. Barnet vil gjerne være først og best, noe som ofte kan føre til sammenstøt med kamerater og søsken.

Pedagogiske konsekvenser På dette utviklingstrinnet har kroppslig aktivitet stor betydning for barnets personlighetsutvikling. Allerede hos barn i femårsalderen kan vi finne en nokså klar personlighetsstruktur.

Men denne strukturen er påvirkelig og derfor avhengig av barnets videre utvikling.

Barnets handlinger og atferd er i hovedsak av fysisk og motorisk art, og følelsen av å lykkes eller mislykkes er i stor grad avhengig av barnets fysiske ferdigheter.

Vi må derfor tilrettelegge læringssituasjoner som gir barna følelsen av å lykkes.

For at barnas selvtillit skal bli styrket, er det viktig at de har mulighet for å finne løsninger og eksperimentere selv. Barnas forutsetninger og muligheter må 22

UTE aktiviteter i naturen

bli tilgodesett. Allsidig bruk av kroppen står sentralt. Barna bør få muligheter til kraftfulle bevegelser og utfordringer, som å klatre og henge. Her vil naturen være til god hjelp.

Sju–ni år I sjuårsalderen går barna inn i en roligere motorisk periode, med større kontroll, bedre balanse og bedre koordinerte bevegelsesmønstre. Den fysiske utviklingen fører til at kroppens proporsjoner blir mer lik dem vi finner hos voksne. Magen blir slankere, og det skjer en fortsatt utvikling av ryggradens krumninger. Samtidig øker muskelmassen, og muskelvekten blir større i forhold til den totale kroppsvekten. Kroppens tyngdepunkt blir lavere som følge av de endrede kroppsproporsjonene. Dette har en gunstig virkning på balansen.

Sjuåringen har ofte et realistisk syn på omverdenen. På skolen må barnet tilegne seg symboler som er nødvendige for blant annet lesing.

Den intellektuelle stimuleringen øker.

Sosialt virker sjuåringen relativt føyelig, og i samvær med andre er barnet mer opptatt av å ta imot enn å gi. Barnet er inne i en periode da forstanden utvikles, og spilleregler får større betydning enn tidligere. De sosiale opplevelsene er mer intense, og de er mer bevisste.

Sjuåringens ofte forsiktige og avventende holdning overfor omverdenen har for en stor del forsvunnet hos åtteåringen. Både kroppslig og mentalt er barnet blitt mer robust og mindre følsomt. Kameratene begynner å spille en større rolle. På dette utviklingstrinnet, som på det foregående, er det avgjørende for barnets selvfølelse at det behersker de motoriske ferdighetene som er vanlige for alderstrinnet.

I løpet av de første skoleårene blir evnen til å leke sammen med andre gradvis utviklet. Eleven er fremdeles mest opptatt av lek for lekens egen skyld, uten å tenke så mye på prestasjonen. Men etter hvert blir leken preget av at eleven mestrer ferdigheter, og at han/hun tilpasser seg sosialt.

Fra åtte–ni-årsalderen utvikles spenst og evnen til å hoppe høyt. Det samme gjelder evnen til å få til en «snert» i kast med liten ball eller kongle. Øving i grunnleggende kastebevegelser passer godt her. Barnet kaster med økt styrke og presisjon. Øye–hånd- og øye–fot-koordinasjon er godt utviklet. Elevene lærer lett å løpe godt i disse årene.

3 – Barns lek og utvikling

23

Evnen til å balansere forbedres raskt fram til tiårsalderen. De overflødige bevegelsene som gjorde seg gjeldende på tidligere alderstrinn, avtar sterkt.

De opphører helt i niårsalderen. Barnas evne til å beherske kompliserte bevegelser utvikles også.

Sosialt spiller åtte–ni-åringens store aktivitet en betydelig rolle. Barna søker kontakt utenfor hjemmet, og de er aktive i kameratflokken. Kameratene betyr til sine tider svært mye, ofte mer enn foreldrene. Barna har i denne perioden evne til mer finkoordinerte bevegelser og kan tilegne seg de fleste idrettslige ferdigheter dersom de har fått en allsidig motorisk stimulering.

Pedagogiske konsekvenser Dette er den gunstigste perioden for motorisk læring. Den kalles ofte for «den motoriske gullalder». Fra sjuårsalderen er barnet mer villig til å forsøke å løse bestemte oppgaver som det blir stilt overfor, og til å akseptere regler og normer. Leken kan derfor nyttes mer bevisst med tanke på læring. Barna bør få mulighet for utfordringer og spenning. Det finner vi ute i naturen. Der bør barna videreutvikle grunnferdighetene gå, løpe, hoppe og kaste. Naturen vil også gi barna muligheter til å bruke sin fantasi og skapende evner. Aktiviteter ute i naturen bør tilrettelegges slik at barna får varig lyst til og interesse for fysisk aktivitet i frisk luft.

24

UTE aktiviteter i naturen

Ute. Aktiviteter i naturen (2. utgave) inneholder forslag til aktiviteter i naturen med barn fra null til elleve år.

Ny utgave er oppdatert jf. fagfornyelsen.

Anne-Britt Nilsen er førsteamanuensis innen området barn og fysisk aktivitet. Hun har undervist studenter i allmenn- og barnehagelærerutdanning i kroppsøving / fysisk fostring, og har arbeidet i mange år med barn ute i naturen i barnehage, grunnskole og frivillig idrett. Hun har, alene eller som medforfatter, utgitt elleve bøker om barn og bevegelse.

UTE – aktiviteter i naturen

Boken er beregnet på studenter i lærer- og barnehagelærerutdanning, barnehagelærere, lærere i grunnskolen, trenere i barneidrett, foreldre og besteforeldre. I tillegg kommer alle som er interessert i at barn skal sikres en god oppvekst gjennom å bli glad i å være ute i naturen.

Boken har en teoretisk innledning om barns lek og utvikling.

Deretter følger aktiviteter ute hele året, med vekt på sansemotorisk stimulering og fysisk aktivitet.

Aktivitetene krever lite bruk av hjelpemidler.

Anne-Britt Nilsen

Naturen gir mulighet for aktivitet, utfordringer, opplevelser og spenning!

Hensikten med boken er å få barn til å oppleve trygghet, trivsel og tilhørighet ute i naturen.

2. utgave

ISBN 978-82-450-3503-2

Anne-Britt Nilsen

2. utgave