Veien til interkulturell kompetanse utdrag

ISBN 978-82-450-2257-5

,!7II2E5-accfhf!

VEIEN TIL INTERKULTURELL KOMPETANSE

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 1

27/06/2017 11:04

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 2

27/06/2017 11:04

MAGNE DYPEDAHL OG HENRIK BØHN

VEIEN TIL INTERKULTURELL KOMPETANSE

2. utgave

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 3

27/06/2017 11:04

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2009 ISBN: 978-82-450-2257-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats: Laboremus Oslo AS Illustrasjoner og omslagsdesign: Kathrin Lang

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 4

27/06/2017 11:04

FORORD

Interkulturell kompetanse er minst like etterspurt i dag som da første utgave av Veien til interkulturell kompetanse ble utgitt i 2009. Enten det er i arbeidslivet, i utdanning eller privat, er behovet stort. Nesten daglig vil de fleste være i situasjoner der forskjellige tankesett eller kommunikasjonsstiler fører til misforståelser. I tillegg kan det virke som om tendensen til gruppetenkning har minst like god grobunn som før. I mange fora skapes det lett et bilde av at noen er «vi» og noen er «dem». Det kan fort bli til hinder for god kommunikasjon og samhandling. Men vi tror at økt bevissthet om interkulturell kompetanse er et godt utgangspunkt for å skape økt forståelse og gode relasjoner mellom aktører i forskjellige kommunikasjonssituasjoner.

Som i første utgave av boka tar vi utgangspunkt i fagfeltet interkulturell kommunikasjon når vi redegjør for hva slags kunnskap som kan være nyttig for å utvikle interkulturell kompetanse. Selv om det fortsatt er langt fra enighet om hva interkulturell kompetanse egentlig består i, og langt mindre hvordan man utvikler det, er det allikevel noen fagtradisjoner man kan ta utgangspunkt i når man skal forsøke å beskrive fenomenet. Generelt plasserer vi oss innenfor en generell retning av fagområdet interkulturell kommunikasjon som blant andre Milton Bennett, Darla Deardorff og Øyvind Dahl på forskjellige vis er utmerkede eksponenter for. I denne reviderte utgaven har vi for øvrig også inkludert et kapittel der vi tar for oss begrepet «interkulturell kompetanse» slik det ofte presenteres innenfor fremmedspråklæringen, sterkt påvirket av blant andre

5

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 5

27/06/2017 11:04

Michael Byram, Claire Kramsch og Karen Risager. Vår faglige tilnærming er ikke nevneverdig endret siden forrige utgave av boka, men i denne utgaven skriver vi noe mer om fagtradisjoner og akademisk forankring.

Dermed kan fagstoffet lettere settes inn i en større faglig og vitenskapsfilosofisk sammenheng for dem som skal jobbe videre med emnet. Men uansett eget ståsted håper og tror vi at denne grunnleggende innføringen i interkulturell kommunikasjon vil være nyttig.

Selv om den faglige forankringen er tydeligere enn tidligere, er det viktig å ikke kaste barnet ut med badevannet. Forrige utgave av boka ble kjent som en lettlest bok med mange eksempler fra dagliglivet, som for mange gjorde teorien lettere å forstå. Dette er en tilnærming som beholdes i denne utgaven. Etter at Veien til interkulturell kompetanse ble utgitt første gang, har vi gjennom vår undervisnings- og foredragsvirksomhet fått bekreftet at konkretisering av komplekse fenomener gjennom eksempler er en god tilnærming til å forstå essensen av hva interkulturell kommunikasjon går ut på. Mer fokus på enkelte grunnleggende aspekter av interkulturell kommunikasjon er på ingen måte et forsøk på å underkommunisere alle nyansene i noe så komplekst som kommunikasjon.

Allikevel mener vi at det er lettere å forstå nyansene i kommunikasjon når man har innsikt i grunnleggende aspekter innenfor fagfeltet interkulturell kommunikasjon.

Veien til interkulturell kompetanse er derfor boka for alle som ønsker å få en grunnleggende innføring i faget interkulturell kommunikasjon og utvikle egen interkulturelle kompetanse. Det er i realiteten svært vanskelig å tenke seg en tilværelse der interkulturell kompetanse ikke er relevant, og vi vil hevde at en del av de misforståelser og uoverensstemmelser som oppstår når mennesker møtes, kan unngås ved å utvikle visse holdninger og ferdigheter. Knapt noen opplever å bli utlært i dette fagfeltet, men alle kan ha glede av å forbedre sin egen kompetanse.

Selv om boka bygger på teori og forskning, er inspirasjonen til å skrive den en helt annen. Den kommer fra utallige seminarer hvor vi har hatt gleden av å møte mennesker fra hele verden, der erfaringsutveksling og

6

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 6

27/06/2017 11:04

diskusjon har bidratt til å øke vår egen forståelse av hva interkulturell kompetanse innebærer, og ikke minst hvor viktig det er. Denne boka er ikke skrevet som et akademisk pliktløp, men fordi vi mener fagfeltet virkelig kan bidra til konstruktiv dialog mellom mennesker.

Juni 2017 Magne Dypedahl Henrik Bøhn

Forord

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 7

7

27/06/2017 11:04

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 8

27/06/2017 11:04

INNHOLD

Kapittel 1

HVA ER INTERKULTURELL KOMPETANSE?.........................................................................13 Tankesett og kommunikasjonsstiler..........................................................................................................14 Aspekter ved interkulturell kompetanse.................................................................................................17 Modell for utvikling av interkulturell kompetanse...............................................................................19 Heller riktig spørsmål enn feil svar......................................................................................................... 20 Essensen av interkulturell kompetanse.................................................................................................. 22 Kapittel 2

FRA ETNOSENTRISME TIL MULTIPERSPEKTIVITET........................................................ 25 Etnosentrisme i et nøtteskall...................................................................................................................... 26 Interkulturell empati.................................................................................................................................... 30 Modell for etnosentrisme og etnorelativisme.......................................................................................31 Minimalisering............................................................................................................................................. 32 Kulturrelativisme........................................................................................................................................... 36 Multiperspektivitet....................................................................................................................................... 37 Kapittel 3

STEREOTYPIER OG GRUPPETENKNING............................................................................ 39 Stereotypier................................................................................................................................................... 40 Positive og negative stereotypier............................................................................................................ 42 Veien ut av en ond sirkel........................................................................................................................... 43

9

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 9

27/06/2017 11:04

Fastlåste stereotypier.................................................................................................................................. 46 Fordommer.................................................................................................................................................... 46 Politisk ukorrekt toleranse.......................................................................................................................... 48 Gruppeattribusjon....................................................................................................................................... 48 Vi er alle «vi»................................................................................................................................................ 49 Kapittel 4

KULTUR OG KONTEKST...............................................................................................................51 De skjulte forskjellene................................................................................................................................. 52 Hva er kultur?............................................................................................................................................... 52 Synlige og usynlige elementer av kulturell påvirkning..................................................................... 55 Under overflaten......................................................................................................................................... 56 Verdensbilder, verdier og normer.......................................................................................................... 57 Fleksibelt filter............................................................................................................................................... 58 Kulturer er i evig forandring..................................................................................................................... 60 Kulturbærere................................................................................................................................................. 60 Kultur og identitet......................................................................................................................................... 62 Fra nasjonal kultur til kontekster.............................................................................................................. 63 Interkulturell bevissthet............................................................................................................................... 64 Kapittel 5

VERBAL KOMMUNIKASJON OG KONTEKSTBEVISSTHET....................................... 67 Kommunikasjonsstiler og relativiseringsskalaer................................................................................. 68 Generelle tendenser................................................................................................................................... 68 Fra lineær til sirkulær kommunikasjon................................................................................................... 69 Fra lavintensiv til høyintensiv kommunikasjon..................................................................................... 73 Fra formell til uformell kommunikasjon...................................................................................................74 Fra direkte til indirekte kommunikasjon................................................................................................. 75 Fra lavkontekst- til høykontekstkommunikasjon.................................................................................. 78 Multiperspektivitet....................................................................................................................................... 80 Kapittel 6

IKKE-VERBAL KOMMUNIKASJON........................................................................................ 83 Tolkning av ikke-verbal kommunikasjon.............................................................................................. 84 Mye kommuniseres uten bruk av ord.................................................................................................... 85 Universelle, kulturelle og individuelle ikke-verbale uttrykk............................................................ 87 Kroppsspråk.................................................................................................................................................. 88 Berøring.......................................................................................................................................................... 90 Måten å snakke på......................................................................................................................................91

10

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 10

27/06/2017 11:04

Bruk av rom og avstand............................................................................................................................ 92 Tilpasningsevner.......................................................................................................................................... 95 Kapittel 7

TIDSORIENTERINGER.................................................................................................................. 97 Tidsoppfatninger......................................................................................................................................... 98 Objektiv og subjektiv tid............................................................................................................................ 98 Fra monokron til polykron tidsforståelse............................................................................................... 99 Fra lineær tid til hendelsestid og syklisk tid........................................................................................ 101 Fleksibel tidsorientering...........................................................................................................................104 Kapittel 8

VERDIFORSKJELLER..................................................................................................................... 107 Verdier..........................................................................................................................................................108 Verdihierarki................................................................................................................................................108 Verdiskalaer................................................................................................................................................109 Fra individualisme til kollektivisme......................................................................................................... 111 Fra maskulinitet til femininitet...................................................................................................................113 Fra stor til liten maktavstand....................................................................................................................114 Fra høy til lav usikkerhetsunnvikelse.....................................................................................................117 Fra universelle til situasjonstilpassede regler......................................................................................118 Fra nøytral til emosjonell kommunikasjon...........................................................................................119 Fra spesifikke til diffuse roller................................................................................................................. 120 Fra oppnådd til tilskrevet status..............................................................................................................121 Følsomme temaer...................................................................................................................................... 122 Kapittel 9

ANSIKT, ÆRE OG SAMVITTIGHET..................................................................................... 125 Forlegenhet................................................................................................................................................. 126 Å tape ansikt............................................................................................................................................... 127 Ære og skam kontra skyld og samvittighet.........................................................................................131 Hensynsfull kommunikasjon...................................................................................................................134 Kunnskap kan gjøre samhandling lettere........................................................................................... 135 Kapittel 10

TILPASNINGSSTRESS, KULTURSJOKK OG AKKULTURASJON............................. 137 Tilpasningsstress.........................................................................................................................................138 Kultursjokk....................................................................................................................................................139

Innhold

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 11

11

27/06/2017 11:04

Faser av kultursjokk...................................................................................................................................140 Hvorfor tar tilpasning tid?.......................................................................................................................144 Tilpasning til en ny kultur.........................................................................................................................145 Hvordan lette tilpasningen?...................................................................................................................146 Kapittel 11

INTERKULTURELL KOMPETANSE OG SPRÅKLÆRING.............................................. 149 Språklæring og interkulturell kompetanse.........................................................................................150 Den interkulturelle dimensjonen i språkfag........................................................................................ 151 Metakognitiv kulturkunnskapsundervisning...................................................................................... 152 Vurdering av interkulturell kompetanse i skolen...............................................................................154 Lærerens kompetanse.............................................................................................................................. 155 Kapittel 12

TILNÆRMINGER TIL INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON................................ 157 Problematiske begreper..........................................................................................................................158 Essensialisme og funksjonalisme...........................................................................................................158 Konstruktivisme...........................................................................................................................................160 Fra en statisk til en dynamisk kulturforståelse.................................................................................... 161 Ikke-essensialistisk tilnærming............................................................................................................... 161 Vi alle her og der......................................................................................................................................162 Genuin respekt...........................................................................................................................................164

LITTERATURLISTE........................................................................................................................... 167 STIKKORD......................................................................................................................................... 173

12

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 12

27/06/2017 11:04

Ka p i t t el 1

HVA ER INTERKULTURELL KOMPETANSE?

En norsk barnehagestyrer i en privat barnehage følte det ble ubehagelig da en polsk far stadig ringte henne for å sjekke om det var ledig plass i barnehagen, selv om den formelle fristen for å søke om plass var gått ut. En kvinnelig norsk student med praksisjobb i et fransk firma ble feilaktig mistenkt for å ha et forhold til sin svenske sjef fordi hun var mye mer uformell i sin omgang med en overordnet enn det de franske kollegaene i bedriften forventet. En norsk turist på reise i Asia ble frustrert over at mange gav inntrykk av at de kunne gi gode veibeskrivelser når de faktisk ikke kunne det. En tysk akademiker som jobbet i Norge, syntes det var frustrerende at norske kollegaer ikke alltid ville si rett ut hva de mente.

13

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 13

27/06/2017 11:04

TANKESET T OG KOMMUNIKASJONSSTILER

Ingen av historiene ovenfor er spesielt dramatiske. Det er ikke snakk om viktige forhandlinger som er i ferd med å bryte sammen, eller store diplomatiske kriser som er i emning. Den polske faren fikk etter hvert barnehageplass til barnet sitt. Den norske studenten kom seg helskinnet gjennom praksisperioden sin. Den norske turisten lærte seg etter hvert å sette pris på hjelpsomhet og høflighet, selv når folk ikke kunne hjelpe til med veianvisninger. Og den tyske akademikeren har alltid vært høyt respektert blant norske kollegaer. Historiene illustrerer imidlertid at forskjeller i tankesett og kommunikasjonsstiler lett fører til at vi feiltolker andre menneskers væremåter, og at dette noen ganger kan få uheldige konsekvenser i en gitt kommunikasjonssituasjon. Hva som skyldes individuelle forskjeller eller kulturell påvirkning, er helt umulig å vite. Likeledes kan kulturell påvirkning være så mye mer enn nasjonalkultur. Eksemplene viser noen forskjeller i væremåter som fort kan føre til misforståelser og unødvendig irritasjon.

I lys av disse eksemplene kan det hevdes at interkulturell kompetanse gir et fortrinn når det gjelder å fungere godt i mange situasjoner.

Det gjelder like mye i privatlivet som i arbeidslivet, enten det er i skole, helsevesen, næringsliv eller en hvilken som helst annen sektor. Slik interkulturell kompetanse forstås i denne boka, er alle situasjoner potensielt «interkulturelle» i den forstand at to individer ofte ser ulikt på ting eller kommuniserer litt forskjellig. I tråd med dette defineres interkulturell kompetanse som evnen til å tenke og kommunisere hensiktsmessig i møte med mennesker med andre tankesett og/eller kommunikasjonsstiler enn en selv.

«Tankesett» refererer her til blant annet verdensbilder, trosoppfatninger, persepsjoner, verdier og normer (se kapittel 8). Vårt tankesett vil påvirke både holdninger til verden rundt oss og hvordan vi faktisk kommuniserer. Kommunikasjonsstiler betyr grunnleggende måter å kommunisere med andre mennesker på. For eksempel vil noen kommunisere tanker og følelser på en ganske direkte måte, mens andre er mer tilbakeholdne og indirekte. Noen vil kanskje være veldig formelle i tonen, mens

14

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 14

27/06/2017 11:04

andre er svært uformelle. Med interkulturell kompetanse vil vi kunne identifisere slike stiler og derfor være bedre i stand til å finne en konstruktiv måte å samhandle på.

Interkulturell kompetanse er her forstått som kompetanse som forutsetter generell kommunikativ kompetanse. Kommunikativ kompetanse kan deles inn i fire delkompetanser (Canale & Swain 1980; Canale 1983): lingvistisk kompetanse (grammatikk), sosiolingvistisk kompetanse (kunne vite når ytringer er passende), diskurskompetanse (kunne sette ytringer sammen på en logisk og integrert måte) og strategisk kompetanse (finne måter å uttrykke seg på når man ikke har ordforrådet eller den lingvistiske kompetansen som skal til). Men sosiolingvistisk kompetanse er ofte ikke tilstrekkelig når vi skal kommunisere hensiktsmessig med mennesker som har andre tankesett og/eller kommunikasjonsstiler enn oss selv. Derfor kommer interkulturell kompetanse som et supplement.

Det er selvsagt uendelig mange veier å gå for å utvikle en slik interkulturell kompetanse. I språkfag vil noen ta utgangspunkt i litteratur og de kulturelle aspektene av språklæring, mens man innenfor økonomi og ledelse kanskje vil se på kulturaspektet av forhandlingsteknikker. Andre igjen vil studere internasjonal konfliktløsing. Uansett hvilken innfallsport man velger, er det rimelig å anta at fagfeltet interkulturell kommunikasjon er et klokt sted å starte når man skal videreutvikle egen interkulturell kompetanse. Med utgangspunkt i dette fagfeltet er det i mer enn 70 år blitt forsket på forskjellige tanke- og kommunikasjonsmønstre med en interdisiplinær tilnærming. Amerikaneren Edward T. Hall regnes ofte som en av grunnleggerne av dette fagfeltet, og mange av hans teorier brukes fortsatt i interkulturell opplæring, som for eksempel vektleggingen av kontekst i kommunikasjon (kapittel 5) og teorien om monokron og polykron tidsoppfatning (se kapittel 7). Eksempler på temaer som ofte inkluderes i bøker om interkulturell kommunikasjon, er etnosentrisme, stereotypier og fordommer, kulturbegrepet, verbale kommunikasjonsmønstre, ikke-verbale kommunikasjonsmønstre, verdiorienteringer, kulturelt stress og tap av ansikt.

Hva er interkulturell kompetanse?

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 15

15

27/06/2017 11:04

Hensikten med å studere disse temaene er å få innsikt i hvordan man kan forholde seg til forskjellige perspektiver på verden. Våre kommunikasjonsstiler og tankemønstre vil normalt være sterkt påvirket av gruppe­ tilhørighet og kulturbakgrunn. Selv om det er viktig å understreke at gruppetilhørighet og kultur ikke kan bestemme hva hver enkelt av oss tenker og gjør, vil vi i større eller mindre grad være påvirket av generelle holdninger og væremåter rundt oss. Dette gjelder både med hensyn til hva vi har opplevd i tidlig alder, og senere i livet. Et bevisst forhold til denne påvirkningen er et godt utgangspunkt for å forstå både oss selv og andre.

Det betyr ikke at vi skal prøve å forutsi hvordan andre mennesker tenker eller kommuniserer, basert på gruppetilhørighet. Det handler heller om å kjenne mekanismene som kan spille inn når mennesker kommuniserer forskjellig, og ikke minst være forberedt på følelsene dette kan utløse.

Når det gjelder kjennskap til disse mekanismene, det vil si kunnskap om forskjellige tankesett og kommunikasjonsstiler, er det uendelig mye som kan være relevant. Her kan innsikt fra fagfelt som sosialantropologi, sosiologi, psykologi, religion, språk og kommunikasjonsstudier bidra til dypere innsikt og forståelse. Temaene som ofte inngår i interkulturell kommunikasjon, bygger på kunnskap fra disse fagfeltene, men kjennetegnes ofte ved en mer pragmatisk tilnærming som er tilpasset kommunikasjon og interaksjon i praksis. Fagfeltet gir kunnskap om hvordan man systematisk kan analysere og forholde seg til konkrete situasjoner der forskjellige tankesett og/eller kommunikasjonsstiler er en utfordring.

Hva gjør vi for eksempel når en person kommuniserer langt mer direkte enn det vi er vant til? Rent instinktivt kan man bli irritert og oppgitt over at noen ikke oppfører seg i henhold til en norm man kanskje betrakter som «normal». Men får man kunnskap om at det faktisk er betydelige forskjeller i hvor direkte det er «normalt» å kommunisere, får man straks et analyseverktøy og en «refleksjonsknagg» som kan brukes i praksis. Basert på forskning innenfor antropologien kan man se for seg en modell eller skala fra direkte til indirekte kommunikasjon (se kapittel 5). Selv om slike kommunikasjonsmodeller aldri kan fange alle

16

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 16

27/06/2017 11:04

fasetter av virkeligheten, kan de gjøre det lettere å forstå noen relevante mekanismer i kommunikasjon mellom mennesker. I dette tilfellet er det mulig å identifisere hvor man selv befinner seg på en skala i forhold til den man kommuniserer med. Modellen gjør det også mulig å vurdere hvordan andre tenderer til å kommunisere. Så vil egen erfaring og refleksjon bidra til at man kan få et mer distansert forhold til det følelsesmessige – eller affektive – aspektet av det man opplever. God interkulturell kompetanse kan med andre ord innebære at man ikke like lett blir irritert over alt som sies og gjøres annerledes enn det man selv hadde gjort. I interkulturell kommunikasjon kan det også være klokt å utvikle evnen til å lytte etter samtalepartnerens egentlige budskap, istedenfor å la seg irritere over alt som sies eller ikke sies.

ASPEKTER VED INTERKULTURELL KOMPETANSE

Mennesker som har mye erfaring med kommunikasjon i forskjellige miljøer, vil ofte ha utviklet gode strategier for å håndtere ulikheter og utfordringer. Like fullt er det nyttig å knytte dette til teorier og forsk­ ning som belyser hva man kan oppleve i interkulturell kommunikasjon.

Uansett hvilken bakgrunn man har, er grunntanken at man gjennom en kombinasjon av teori og praksis utvikler kompetanse raskere enn bare ved erfaring alene. Et aspekt av dette er at høyere bevissthet om teori og praksis sannsynligvis fører til at man lettere lærer å tilpasse seg nye situasjoner. Men hva er nå egentlig denne interkulturelle kompetansen man skal utvikle? Det finnes minst 300 lignende svar på dette spørsmålet, og over 30 velutviklede modeller for utvikling av slik kompetanse (Leung, Ang & Tan 2014, s. 491). Dermed kan det ikke hevdes at det er konsensus med hensyn til hvilke ingredienser som inngår i dette kompetansebegrepet. Allikevel er mange elementer gjenkjennelige fra modell til modell.

Definisjonen av interkulturell kompetanse som er valgt i denne boka, inkluderer både tenkemåter og handling. Det gjenspeiler at interkulturell kompetanse gjerne dekker både holdninger og atferd. Når det gjelder hvilke delkomponenter som kan inngå i interkulturell kompetanse, går

Hva er interkulturell kompetanse?

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 17

17

27/06/2017 11:04

følgende aspekter igjen i litteraturen på fagfeltet: «evne til å analysere, tolke og relatere», «fleksibilitet», «kulturell selvbevissthet og evne til selv-evaluering», «kulturell tilpasningsevne til nye situasjoner», «toleranse for og nysgjerrighet på tvetydighet», «grundig kunnskap om og

Forutsetninger

Kommunikativ kompetanse Holdninger • Åpenhet og vilje til læring • Respekt • Toleranse

Kunnskap og forståelse • Interkulturell kommunikasjon • Kultur • Språk Ferdigheter • Lytte og observere • Analysere og relatere

Interkulturell kompetanse

Interkulturell kompetanse

Handling • Hensiktsmessig kommunikasjon

Tenkning • Fleksibilitet • Skifte av perspektiv • Interkulturell empati • Interkulturell bevissthet

Figur 1.1 Modell for interkulturell kompetanse basert på Deardorff (2006) og tilpasset av Dypedahl (2018).

18

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 18

27/06/2017 11:04

forståelse av kultur (egen og andres)», «en ikke-dømmende framtoning», «evne til å lytte og observere», «respekt for andre kulturer» og «interkulturell empati» (Deardorff 2004, s. 173). Selv om ting kan legges til eller omformuleres, er disse delkomponentene et godt utgangspunkt for å se sammenhengen mellom kunnskapen som presenteres i denne boka, og hva slags kompetanse den kan bidra til.

Figu

MODELL FOR UTVIKLING AV INTERKULTURELL KOMPETANSE

Basert på Deardorff (2006) illustreres interkulturell kompetanse her ved hjelp av modellen i figur 1.1. Denne boka vil først og fremst dreie seg om boksene til høyre i modellen. Det vil si kunnskap om aspekter ved interkulturell kommunikasjon og kultur (se kapittel 4). Når det gjelder språk, omfatter modellen mange temaer som ikke tas opp her. Men verbale kommunikasjonsskalaer beskrives i kapittel 5 fordi det er særdeles relevant for å se hvordan man kan forholde seg til forskjellige kommunikasjonsmønstre. I boksen nede til høyre er både fleksibilitet, evnen til å skifte perspektiv og kulturell empati mål for det mentale aspektet av å utvikle interkulturell kompetanse.

Det samme kan i høyeste grad også sies om interkulturell bevissthet.

Det som her menes med interkulturell bevissthet, er evne til å analysere og justere egne tanker og egen kommunikasjon med andre underveis i en samtale (se Dypedahl 2018). Dette kan beskrives som et aspekt ved metakognisjon, som blir ansett som en viktig del av læreprosesser (Flavell 2004). Metakognisjon kan forklares som en høy grad av innsikt i egne tankeprosesser. Enten man velger å klassifisere dette som metakognisjon, selvregulering eller bare høy grad av bevissthet, er poenget at systematisk analyse og refleksjon kan hjelpe oss å utvikle interkulturell kompetanse.

Modellen er en prosessmodell som illustrasjon på at interkulturell kompetanse er noe man vil fortsette å utvikle hele livet. Den viser også at god interkulturell kompetanse nødvendigvis må bygge på generell kommunikativ kompetanse. Dessuten framgår det at åpenhet, respekt og toleranse er sentrale komponenter. De to tynne pilene som går rett

Hva er interkulturell kompetanse?

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 19

19

27/06/2017 11:04

til hensiktsmessig kommunikasjon, uten nødvendigvis å inkludere kunnskap om interkulturell kommunikasjon eller et interkulturelt tankesett, illustrerer at mange selvfølgelig lykkes godt i mange situasjoner med bare kommunikativ kompetanse og gode holdninger. Kunnskap om interkulturell kommunikasjon skal allikevel kunne gjøre læreprosessen langt mer effektiv.

Utfordringen i utviklingen av interkulturell kompetanse er å blinke ut kunnskap som på relativt kort tid vil kunne føre til bedre kulturbevissthet og evne til å analysere egen og andres kommunikasjon. Som beskrevet ovenfor er fagfeltet interkulturell kommunikasjon et naturlig utgangspunkt for å få grundig kunnskap om og forståelse av kultur. Denne boka tar utgangspunkt i kunnskap om gruppe- og kulturpåvirkning som kan hjelpe oss å fungere hensiktsmessig i møte med andre mennesker. Det inkluderer kunnskap om forskjellige tankesett og kommunikasjonsmønstre, der verdier, ikke-verbale og verbale kommunikasjonsstiler er helt sentrale temaer.

HELLER RIKTIG SPØRSMÅL ENN FEIL SVAR

Den generelle tilnærmingen i denne boka representerer det motsatte av å lære seg regler for hvordan man oppfører seg i konkrete situasjoner, eller såkalte «dos and don’ts». En nyansatt nordamerikansk ingeniør i et internasjonalt selskap i Oslo ble for eksempel kurset i norsk etikette, blant annet hvilke drinker som vanligvis ble servert i norske middagsselskaper, og hvordan han skulle holde takk-for-maten-talen hvis han hadde vertinnen til bords. Ingeniøren var 25 år gammel og fikk antagelig aldri bruk for denne informasjonen på de festene han eventuelt endte opp med å bli invitert til. Slike regler kan selvfølgelig være nyttige når man faktisk vet akkurat hva man er invitert til, men spørsmål som dette kan ofte løses ved å spørre vertskapet eller andre om hva som er god praksis i den gitte situasjon, samt ved å være generelt observant. Det er ikke dermed sagt at det er noe galt med bøker eller kurs med «dos and don’ts» hvis man forbereder seg til et utenlandsopphold eller lignende, men for å utvikle

20

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 20

27/06/2017 11:04

Interkulturell kommunikasjon handler om å være åpen for mange tolkninger av det som sies.

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 21

27/06/2017 11:04

en generell interkulturell kompetanse er det langt viktigere å lære seg å stille de riktige spørsmålene enn å ha de riktige svarene.

I motsetning til «dos and don’ts» handler altså interkulturell kompetanse om å utvikle evnen til å spørre seg hva som kan være annerledes, og hvordan man skal forholde seg til dette. Den norske turisten i Asia, som ble nevnt i innledningen til kapitlet, forstod for eksempel ikke at kommunikasjonsformen var annerledes. Vedkommende var backpacker på tur i Thailand, Vietnam og Malaysia, og han ble overrasket over at han stadig vekk ble gitt uriktige veibeskrivelser. Han var oppsatt på å besøke steder utenfor allfarvei og måtte til stadighet spørre seg fram. Rett som det var ble han imidlertid ledet på villspor. Det merkelige var at de han spurte, alltid hevdet at de visste hvor stedet var å finne. Mannen ble etter hvert ganske frustrert over den dårlige hjelpen, og lurte på om det skyldtes dårlige engelskkunnskaper, mangelfull stedsans eller om de rett og slett ikke var til å stole på. Senere fikk han forklart at mange mennesker i denne delen av verden gjerne svarer bekreftende dersom man spør om de kan hjelpe til, uavhengig om de faktisk kan det eller ei.

Med mer interkulturell kompetanse vil man være mer åpen for forskjellige kommunikasjonsformer. Ikke minst må vi kunne forholde oss til hvordan sitasjoner utvikler seg der og da. Med unntak av enkle høflighetsregler og ritualer for å omgås er kommunikasjon gjerne så komplekst at det ikke er mulig å forutsi alt som kan skje i dialog med andre.

Kommunikasjon er også svært relasjonelt. Det handler ikke bare om hvordan vi vanligvis fungerer, eller hvordan andre vanligvis fungerer, men om hvordan man faktisk fungerer sammen.

ESSENSEN AV INTERKULTURELL KOMPETANSE

Begrepet «interkulturell kompetanse» kan oppfattes som ullent og mangetydig. Det finnes da også mange svar på hva begrepet innebærer.

I denne boka forstås interkulturell kompetanse dypest sett som evnen til å skifte perspektiv i møte med andre, og å ha innsikt i egne tanke­ prosesser. Følgelig er det noen grunnleggende spørsmål som bør besvares.

22

Vei­e n til in­t er­k ul­t u­r ell kom­p e­t an­s e

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 22

27/06/2017 11:04

Hva er det som kan hjelpe oss til å løsrive oss mer fra vårt eget ståsted?

Hvilke tanke- og kommunikasjonsmønstre bør vi ha kunnskap om for lettere å skifte perspektiv? Hvordan får vi høyere bevissthet om vår egen kompetanseutvikling? For å ta det siste først så vil vi gjennom refleksjon over teori og erfaring kunne utvikle innsikt i vår egen interkulturelle læring. Men først gjelder det å få kunnskap som kan gi svar på de første to spørsmålene.

Sentrale begreper Interkulturell kompetanse Kommunikativ kompetanse Kommunikasjonsstiler Tankemønstre Interkulturell bevissthet Skifte av perspektiv

Hva er interkulturell kompetanse?

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 23

23

27/06/2017 11:04

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 24

27/06/2017 11:04

107126 GRMAT Veien til interkulturell kompetanse 170201_04.indd 176

27/06/2017 11:04

ISBN 978-82-450-2257-5

,!7II2E5-accfhf!