Vibeke Løkkeberg (9788245023817)

Vibeke Løkkeberg Johanne Kielland Servoll

V IBEKE LØKKEBERG (f. 1945) er en av Norges mest betydningsfulle filmkunstnere. Gjennom mer enn 50 år har hun vært en markant samfunnsdebattant og en kompromissløs talsperson for utsatte grupper av befolkningen.

Løkkebergs karriere rommer mange roller.

Hun har vært fotomodell og feminist, sexobjekt og skuespiller, medieyndling, primadonna og persona non grata, romanforfatter, riksheks og feiret filmregissør. Dette er fortellingen om en kunstner med en usedvanlig kraft.

Vibeke Løkkeberg

Johanne Kielland Servoll (f. 1979) er filmhistoriker og har særlig arbeidet med norske filmregissører. Servoll har doktorgrad fra Universitetet i Oslo og bor og jobber på Lillehammer.

Foto: Gunnar Furseth Klinge

EN KUNSTNERBIOGRAFI

Johanne Kielland Servoll ISBN 978-82-450-2381-7

9 788245 023817

101063 GRMAT omslag Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 5

13/12/2019 14:49

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 2

13/12/2019 15:43

VIBEKE LØKKEBERG En kunstnerbiografi

Johanne Kielland Servoll

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 3

13/12/2019 15:43

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag ISBN: 978-82-450-2381-7 Forfatteren har fått støtte av Rådet for anvendt medieforskning, Fritt Ord, Norsk filminstitutt og Bergesenstiftelsen.

Forsidefoto: Benthe Kristiansen. Vibeke Løkkeberg i en pause under innspillingen av Nicole Macés Formynderne (1978), hvor hun hadde en av hovedrollene. Filmen er basert på Amalie Skrams romaner Professor Hieronimus og På St. Jørgen.

Design og sats: Bøk Oslo AS Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 4

13/12/2019 15:43

Innhold

FO RO R D 9

DEL 1 BARNDOM OG FORMATIVE ÅR 1945–1964 11

Familiebakgrunn 13 Barneår på Laksevåg 23 Ungdomstid 31 Formative år 1962–1964 40

DEL 2 MUSE OG SKUESPILLER 1965–1970 59

Teaterinstruktør og filmregissør Pål Løkkeberg 61 Ekteskap og samarbeid 63 Fortvilelse og håp i filmens u-land 75 Liv i norsk film 82 Sin manns skuespiller 89 Produksjon 39 101 Løsrivelse 116

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 5

13/12/2019 15:43

DEL 3 FILMREGISSØR OG SAMFUNNSDEBATTANT 70-TALLET 121

I bokollektivet 123 Abort 125 Forbryteren 136 Kabareter og komikk 139 Veivalg 142 En far skal barnet ha 147 Tater – 73 151 Ekteskap med Terje Kristiansen 157 Generasjonsskifte i norsk film 169 Regn 172 Å være kvinne bak kamera 178 Åpenbaringen 187 Internasjonal anerkjennelse 208 Å gjøre en dårlig ting til en god ting 215

DEL 4 INTERNASJONAL FILMKUNSTNER 80-TALLET 219

Opprør mot byråkratisert filmproduksjon 221 Løperjenten – innspilling i Bergen sommeren 1980 225 Løperjenten på den norske filmfestivalen 239 Løkkeberg-veien eller Fløgstad-veien? 261 Høvdingen 271 Rekylen 288 The Norway Film Development 294 Hud – en produksjonshistorie 299 Hud – splittet mottagelse 322 Tid for å samle krefter 344 Nye prosjekter 347

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 6

13/12/2019 15:43

DEL 5 TILBAKESLAGET 90-TALLET 357

Måker 359 Der gudene er døde 382 Økonomisk gransking 409 Familien rammes 416 Jordens skygge 420 St. Hans-natten 422

DEL 6 EKSIL OG ANERKJENNELSE ETTER 2000 431

Purpur 433 Brev til himmelen 436 Allierte 439 Gazas tårer 444 Amandas ærespris 453 I foreldrenes fotspor 458 Foregangskvinnen 462 Frokost på stupet 465 Fortsatt aktuell 471

ETTERORD OG KILDER 499

477 |

|

NOTER 481

|

LITTERATUR

VIBEKE LØKKEBERGS BIBLIOGRAFI OG

FILMOGRAFI 502

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 7

|

NAVNEREGISTER 506

13/12/2019 15:43

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 8

13/12/2019 15:43

Forord Denne biografien handler om en av Norges mest kjente og betydningsfulle filmkunstnere og samfunnsdebattanter de siste 50 år. Siden 60-tallet har Vibeke Løkkeberg laget dokumentar- og spillefilmer og skrevet romaner. Filmene og bøkene har gitt henne flere priser og et stort publikum, nasjonalt og internasjonalt.

70-tallets credo om å gjøre det personlige politisk har vært bærende for hennes kunstneriske virke. For det er de personlige erfaringene Vibeke Løkkeberg har gjort seg som menneske, som utgjør den viktigste motivasjonen for hennes filmer og bøker. Maleren Odd Nerdrum har uttalt at Vibeke Løkkeberg lager selvportretter i filmene sine. Han sammenligner henne med den nederlandske maleren Rembrandt, som malte sine egne trekk inn i alle portretter.1 Samtidig gjennomsyres hennes kunstnerskap av et samfunnsengasjement som plasserer henne i en norsk tradisjon der det å sette problemer under debatt har vært avgjørende. Denne koblingen mellom personlig kunst og samfunnsengasjement har ikke alltid blitt godt mottatt. I likhet med andre kunstnere som var kontroversielle i sin samtid, som Amalie Skram og Jens Bjørneboe, har Vibeke Løkkeberg evnet å skape engasjement, forargelse og debatt; hennes kunst og kunstnerliv har vakt oppsikt og vært gjenstand for omfattende mytedannelse.

Det fantes knapt kvinnelige regissører da Vibeke lagde sine første filmer, og på 70- og 80-tallet var hun en av svært få kvinner som laget flere spillefilmer i Norge. Og få norske filmskapere har inntatt kunstnerrollen så markant som henne og samtidig hatt en så høy profil i dagspresse og ukeblader. «Det er umulig å møte Vibeke Løkkeberg slik man møter et annet menneske man aldri har møtt før», skrev Vårt Land i et portrett –9–

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 9

13/12/2019 15:43

FORORD

i 1989: «For Vibeke har vi jo for så vidt møtt. Gjennom spaltekilometervis av bilder, intervjuer, filmkritikker, skandaleoppslag. Derfor har bortimot alle nordmenn en mening om Vibeke Løkkeberg. Men er det egentlig Vibeke Løkkeberg de har en mening om?»2 Med tabloidiseringen av pressen på 80-tallet fikk medienes versjon av Vibeke Løkkeberg et eget liv som ofte overskygget filmene og bøkene hun laget. Få norske filmskapere har blitt elsket og hatet så mye som henne.3 Hva skulle til for at en ung kvinne skulle bli en av Norges mest anerkjente filmskapere? Og hvorfor sluttet hun på et tidspunkt å lage filmer?

Fortellingen om hvordan Vibeke Kleivdal fra Laksevåg ble Vibeke Løkkeberg, er en historie om mot og integritet, om kjærlighet og risiko, om seiere og nederlag: På veien har hun vært fotomodell og feminist, sexobjekt og skuespiller, internasjonal filmkunstner og medieyndling, primadonna og persona non grata, riksheks og romanforfatter, foregangskvinne og feministisk forbilde for nye generasjoner.

Johanne Kielland Servoll desember 2019

– 10 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 10

13/12/2019 15:43

[start del]

DEL 1 Barndom og formative ür 1945–1964

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 11

13/12/2019 15:43

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 12

13/12/2019 15:43

FAMILIEBAKGRUNN Vibeke Kleivdal ble født i Bergen 22. januar 1945. Andre verdenskrig var inne i sin siste fase, og kulden var så streng at Bergen Elektrisitetsverk periodevis koblet ut strømtilførselen. Vibekes mor, Johanne Beate, reiste med skøyte fra Mongstad ved havet lengst nord på Lindås i Nordhordland for å komme til sykehuset i byen. Det var stor fare for miner i fjorden. Da skøyta la til kai i grålysningen, sto Johanne Beates bror klar med hest og vogn for å skysse henne til fødeavdelingen på Haukeland. Der kom Vibeke til verden noen timer senere.

Vibekes far, Hans Ludvig Kleivdal, eide på den tiden en skofabrikk på Mongstad, der øverste etasje var innredet til leilighet for familien. Fra de første barneårene er det lukten av fisk og lær, hvite strender og de mange trappene hun måtte forsere for å komme opp til moren, Vibeke husker best. Hun har en klar erindring fra dagen de forlot Mongstad vinteren hun ble fire år gammel. Plutselig var den fine gyngehesten hennes og møblene båret ned alle trappene og plassert utenfor fabrikken. «Bare ta alt sammen!» ropte faren forbannet.1 Det skulle holdes auksjon. Faren hadde gått konkurs, og fabrikken og hjemmet ble satt under skifterettens behandling.2 Først to år senere var konkursboet på Mongstad ferdig behandlet, og enda et halvt år senere ble den siste resten av hjemmet auksjonert bort. Moren kjøpte da tilbake noen av møblene, blant annet et par lenestoler, men ingen gyngehest. Konkursen var et kraftig tilbakeslag for Vibekes foreldre. Sammen med andre dramatiske hendelser i krigens siste år kom den til å prege familien for livet.

Vibekes foreldre var begge født i 1912, men hadde ulik bakgrunn og oppvekst. Johanne Beates foreldre var fra bygdene utenfor Bergen. Faren kom fra gården Kismul i Fana, og moren var fra Åsane der hennes far – 13 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 13

13/12/2019 15:43

DEL 1 BARNDOM OG FORMATIVE åR

arbeidet på spinneriet i Eidsvåg. Da Johanne Beate var barn, arbeidet faren som forpakter på den fornemme herregården Kronstad på Kronstadhøyden i Bergen, hvor de bodde i en kårstue ved gården. Johanne Beate og hennes syv søsken ble alle døpt i Årstad kirke på Kronstadhøyden, hvor hun også døpte sine egne barn. Moren arbeidet som kokk for selskapsarrangementer i området og hadde god bruk for sin eldste datter Johanne Beate, kalt Tulla, som var nummer to i ungeflokken. Når Johanne Beate ikke hjalp moren med de yngre søsknene og husarbeid, var hun sammen med bestevenninnen, som bodde i nabohuset og var arkitekt Ole Landmarks datter. Gjennom venner fra borgerskapets familier som bodde i de store patrisierhusene på Kronstadhøyden, fikk hun som ung ikke bare innblikk i hvordan de bedre stilte kunne bo og leve, men ble også stadig minnet om samfunnets store kontraster. For hjemme fikk familien ofte besøk av mindre bemidlet slekt og folk som trengte råd og hjelp.

Da Johanne Beate 17 år gammel møtte Hans Ludvig Kleivdal i et selskap, og han fulgte henne hjem, må det ha virket som om hun hadde skutt gullfuglen. Utenfor kårstuen viste han henne en inngravering i lommeboken. Det var et fabrikkbygg, et garveri. En slik fabrikk skal jeg også eie en dag, lovet han henne. Den unge mannens ambisiøse planer var et utslag av Kleivdal-slektens evne til oppdrift og økonomiske utvikling de siste generasjonene. I 1867 hadde farfaren startet enkel garveridrift på den uveisomme gården Kleivdal i Seim på Lindås-halvøyen. Hans sønner hadde i sin tur utvidet fabrikkdriften, først i Alversund på Lindås, og siden på Laksevåg ved Bergen, hvor de bodde i hver sin store villa ved fabrikken. T.H. Kleivdal lærfabrikker ble landets største på 1940-tallet.3 Hans Ludvigs onkel var fabrikkens direktør, mens faren hadde en sentral stilling som utvikler av garveripatentene. Også Hans Ludvigs eldre bror Sverre arbeidet i familiebedriften, mens han, derimot, tok mål av seg til å drive selvstendig, starte sin egen fabrikk.

Men å slå seg opp i Bergen kunne være en utfordring for en fra kystområdene utenfor byen. Forholdet mellom bymann og stril har både før og siden vært motsetningsfylt. Antropologen Carl Arbo beskriver dette slik i 1875: «Folkeslektsskabsfølelsen mellem fjordbefolkningen og kystens (strilerne) er meget liden; den første opfører sig ligeoverfor den anden med megen arrogance næsten som den erobrende race, der har – 14 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 14

13/12/2019 15:43

Vibekes foreldre, Johanne Beate Kvamme Kismul og Hans Ludvig Kleivdal, i forlovelsestiden, ca. 1930. Anledningen var antagelig en familiesammenkomst pĂĽ LindĂĽs.

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 15

13/12/2019 15:43

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 16

13/12/2019 15:43

1945–1964

taget de bedre fjorde i besiddelse og af nåde ladet de andre beholde den veirhårde kyststreækning og udøerne.»4 Vibekes far skal ha hatt noen vanskelige år da familien flyttet fra strilelandet inn til Laksevåg og han begynte på skole der. Hans Ludvig la raskt om til bergensmål, selv om han resten av livet kunne bryte på dialekten fra Alversund. Om han tilpasset seg de nye omgivelsene, var han samtidig stolt av Kleivdal-familiens røtter i Seim, en bygd kjent for sine kongsgårder som knyttes til Harald Hårfagre og andre kongsslekter. Familiens økende velstand hadde også styrket hans selvsikkerhet, og både han og broren svingte seg snart i selskapslivet i Bergen. Hans Ludvig var god å danse og gikk for å være en usedvanlig flott fyr.

Og da Johanne Beate giftet seg med Hans Ludvig i 1934, ble hun hans nærmeste medarbeider i skobutikken AS Centrums Lær og Skotøi-forretning, som han hadde startet opp med lån fra sin far.5 Det lyktes imidlertid ikke den nygifte Hans Ludvig å få skobutikken i Bergen til å gå rundt. Da han etter et års drift ikke klarte å innfri lånet så raskt som avtalt, slo faren ham konkurs.6 Men Hans Ludvig hadde snart nye forretningsplaner. Det var på denne tiden han fikk kallenavnet Nordavinden, fordi han utmerket seg som en mann som snudde seg raskt, hadde ideer og fant løsninger. I mai 1937, et par år etter at Terje, deres første barn, ble født, etablerte Hans Ludvig og Johanne Beate en beksømfabrikk i Solheimsviken, også denne gangen med økonomisk startkapital fra Hans Ludvigs far. Av notisen i Bergens Tidende fremgår det at Hans Ludvig Kleivdal var fabrikkens disponent, mens Sjur Kleivdal

Hans Kleivdals Fabrikker på Mongstad.

Da Vibeke ble født, bodde familien vekselvis i leiligheten øverst i fabrikkbygningen og på Laksevåg. Vibekes far står og styrer båten «Troll» i forgrunnen.

Fabrikken lå på samme sted som oljen kommer inn til raffineriet som Statoil senere bygget.

T.H. Kleivdal Lærfabrikk på Laksevåg, etablert av Vibekes oldefar i 1922. Fotografiet er tatt i 1939. To år senere bygget tyskerne ubåtbunkeren Bruno på nabotomten til venstre utenfor billedutsnittet.

Foto: Widerøesamlingen/Marcus, spesialsamlingene ved UBB.

– 17 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 17

13/12/2019 15:43

DEL 1 BARNDOM OG FORMATIVE åR

og Johanne Kismul Kleivdal var styremedlemmer som sammen med disponenten forpliktet selskapet.7 Hans Ludvig hadde dysleksi, og Johanne Beate tok seg av brevskriving og regnskap i tillegg til å være ekspeditrise for salg av støvler og sko.

Bedriften gikk godt i en tid der arbeidsledigheten var svært høy.

Etterspørselen etter solide beksømsko, blant annet som følge av vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland, gjorde at de allerede etter kort tid ønsket å ekspandere. Høsten 1942 kjøpte Hans Ludvig en sardinfabrikk på Mongstad som han omgjorde til skofabrikk og garveri og ga navnet Hans Kleivdals Fabrikker.8 Hans Ludvig med sin kone og sønn kunne beholde leiligheten på to rom på Laksevåg ved siden av leiligheten i fabrikkens øverste etasje. Under krigen vekslet familien mellom de to boligene.

Både garveridriften og skoproduksjonen fortsatte gjennom krigen, men det var en vanskelig tid å drive fabrikk. Innseilingen til Bergen ble hyppig bombet og minelagt, og tyskerne rekvirerte lær og sko og underla produksjon og salg strenge forordninger. Hans Ludvig kom i krysspress mellom nazistene og motstandsbevegelsen, og begynte med svartebørshandel for å få endene til å møtes. Han solgte sko og støvler til lokalbefolkningen på Lindås-halvøyen i bytte mot kjøtt, smør og egg. Det var matvarer som var underlagt rasjonering, men viktige for hans kone som var gravid, og søsteren som akkurat hadde født en sønn.

Det tyske politiet slo hardt ned på all illegal virksomhet, også produksjon og handel. Den 5. desember 1944 ble direktør Hans Ludvig Kleivdal dømt i Bergens prisrett for bevisst tilsidesettelse av pris- og rasjoneringsbestemmelsene. Prisretten beslagla store mengder huder og skinn, og fabrikkeieren ble idømt bot og 15 måneders fengselsstraff. I Bergens Tidende sto det at «[s]iktede røpet i retten en innstilling, som gir grunn til å tro at han pånytt vil kunne forgå seg».9 Hans Ludvig var lite innstilt på å bøye nakken i retten i desember 1944. Han ville ikke la seg diktere av det tyske prispolitiet, og lot seg ikke presse til å angi andre involverte, selv om det kunne ha redusert straffen.10 Holdningen Hans Ludvigs viste under rettssaken må også sees i sammenheng med at han og familien hadde blitt hardt rammet av krigen to måneder tidligere.

– 18 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 18

13/12/2019 15:43

1945–1964

Bombingen av Laksevåg Mens Johanne Beate gikk gravid med Vibeke, ville Hans Ludvig at hun skulle holde seg på Mongstad med sønnen, mens han tilbrakte arbeidsdagene i bedriftens kontorlokale i Solheimsviken og i leiligheten på Laksevåg. For når krigen gikk inn i en siste og avgjørende fase, var Mongstad et langt tryggere sted enn Laksevåg, hvor tyskerne hadde rekvirert Bergens Mekaniske Verksteds store ubåtflytedokk og oppført ubåtbunkeren Bruno. I september 1944 mistet 17 arbeidere livet i en sabotasjeaksjon mot flytedokken. Vibekes mor trosset likevel farene og tok sønnen med til Holen skole på Laksevåg da den gjenåpnet onsdag 4. oktober 1944, etter å ha vært i tyske soldaters besittelse.

Den dagen gjennomførte de allierte den dødeligste aksjonen som rammet Norge under andre verdenskrig. Målet for de 152 britiske bombeflyene som fløy inn over Bergen like etter at barna hadde satt seg til første skoletime, var ubåtbunkeren Bruno og andre militære mål på Laksevåg, som verkstedene og flytedokken. Men resultatet av bombene, som hadde en samlet vekt på 600 tonn, var noe som lignet de alliertes teppebombing av tyske byer. Et fåtall av de 1432 bombene som ble sluppet over Laksevåg de neste 11 minuttene, rammet ubåtbunkeren. De største skadene ble gjort på sivilbebyggelsen, på T.H. Kleivdals fabrikk og Holen skole.

Skolen ble truffet av tre bomber, og 61 skolebarn mistet livet. 14 barn ble drept i sine hjem, og 118 kvinner og menn omkom. Blant de totalt 193 døde på Laksevåg var Hans Ludvigs far som ble drept sammen med 36 arbeidere i fabrikken. Også Hans Ludvigs søster og hennes seks måneder gamle barn ble drept da bombene traff villaen som lå rett over veien for skolen. Det fortelles at fem hundre menn, deriblant tyskere og russere, ble satt til redningsarbeid i ruinene, og at garvede ubåtmannskaper brast i gråt da de ankom skolen.11 Hans Ludvig hadde fått høre at ni år gamle Terje kanskje befant seg på skolen, og løp først dit for å lete, før han sprang hjem for å se etter ham. Johanne Beate hadde søkt tilflukt i kjellerboden mens bombene falt. Vibekes bror kom mirakuløst nok fysisk uskadd gående ut av skolens ruiner og hjem, dekket av betongstøv.

Dette skjedde tre måneder før Vibeke ble født, og tragedien skulle prege hennes barndom. Etter krigen fikk ikke ofrene på Laksevåg sørge.

– 19 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 19

13/12/2019 15:43

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 20

13/12/2019 15:43

1945–1964

For selv om kronprins Olav, under sitt på besøk på et bombeherjet Laksevåg 29. juli 1945, sa at hele kongeriket følte med familiene i deres sorg, var beskjeden at man nå måtte glede seg over at Norge igjen var et fritt og selvstendig land. Kronprinsen, og kong Haakon som besøkte Laksevåg en måned senere, understreket at bombingen hadde vært nødvendig for å få en hurtig slutt på krigen. Når landet og Laksevåg skulle gjenreises, ble skylden for bombingen lagt på tyskerne som hadde brukt sivilbefolkningen som skjermbrett, ble det sagt.12 Men i samtalene over spisebordene slo man seg ikke til ro med dette. På Laksevåg var det mange som spurte seg hvorfor ikke sivilbefolkningen ble evakuert fra de farlige omgivelsene. Og hvorfor skulle de allierte i det hele tatt bombe Laksevåg når de allerede høsten 1944 var sikre på å vinne krigen? Men det verste var at de måtte tie om sin sorg og sitt tap, fordi det ble ansett som tyskervennlig å stille spørsmål ved de alliertes bombing.

Fetteren til Vibekes far var snar med å gjenoppbygge T.H. Kleivdals AS lærfabrikker. I løpet av 1947 gjenopptok de driften i nye, moderniserte fabrikklokaler, og selv om produksjonen ikke ville komme på topp med en gang, regnet man med at fabrikken innen utgangen av året ville gi arbeid til om lag 150 mann – mot 125 før krigen.13 Derimot gikk det dårlig med garveri- og skofabrikken på Mongstad. Selv om fengselsdommen fabrikkeieren Hans Ludvig fikk i Bergens prisrett i 1944 ikke ble realisert etter frigjøringen, hadde tyskerne beslaglagt store mengder lær og sko. Og da produksjonskvotene skulle fordeles etter krigen, ble de største produsentene prioritert. I en periode rett etter krigen måtte Hans Ludvig flytte fabrikkens virksomhet til Solheimsgaten i Bergen, der driften ble nedskalert til sying og salg av skinnsko med beksøm samt søm av pelskåper og

Ruiner på Laksevåg etter de alliertes bombing 4. oktober 1944. Solheimsviken og Ulriken til venstre i bildet.

Foto: Brosings samling/Marcus, spesialsamlingene ved UBB.

Holen skole etter bombeangrepet 4. oktober 1944. Vibekes bror kom nedstøvet hjem etter at faren hadde lett etter ham i de rykende ruinene. 61 skolebarn ble drept. Foto: Brosings samling/Marcus, spesialsamlingene ved UBB.

– 21 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 21

13/12/2019 15:43

DEL 1 BARNDOM OG FORMATIVE åR

jakker. Hans Ludvig «Nordavinden» Kleivdal så seg om etter en måte å redde bedriften fra konkurs.

Konkursen Under krigen hadde Hans Ludvig kjøpt Solbris, som tidligere hadde vært statsminister Christian Michelsens lystyacht. Den 72 fot lange lystbåten var ombygget til frakteskute, og Hans Ludvig gjorde det brukbart med frakt av lær. Broren Sverre gikk skipperskole for å føre Solbris, og en stund gikk skuta så langt som til Færøyene. Da båten hadde tatt inn vann og lå til reparasjon på Askøy i juni 1947, ble Hans Ludvig tilbudt en stor sum penger for den, 42 000 kroner, via en agent. Kjøperne kom brått en dag, og skuta forsvant samme natt fra havnen, uten at kjøpstransaksjonen var gjennomført via skipsmeglerfirma. Etter kort tid viste det seg at Solbris var på vei til Argentina med ni velkjente Bergens-nazister som hadde rømt fra Espeland fangeleir, om bord. En av dem var advokat Roald Astrup Nilsen, som hadde fått stadig nye verv i nazi-regimet. Han hadde fungert som overinspektør i Bergen og Hordaland prisrett og huket Hans Ludvig for svartebørshandel.14 Solbris var den første skuta med landssvikere som flyktet sørover etter krigen, og dens ferd via Spania og Kanariøyene ble en sensasjonell nyhet over hele verden. I Bergen og omegn ble det gjort syv arrestasjoner av advokater og andre som politiet mente hadde hjulpet nazistene med å rømme. I Bergens Tidende ble det påpekt at eieren ikke hadde noen mistanke om hva båten skulle benyttes til. Hans Ludvig ble sitert på at agenten ikke hadde villet oppgi hvem kjøperne var, og transaksjonen var blitt overlatt til et meklerfirma.15 I Aftenposten mente man at overrettssakfører Hasselgren som formidlet salget, burde ha kjent at det luktet svidd lang vei.16 I avisene ble Vibekes far frikjent for enhver kjennskap til kjøpernes fluktplaner, men i det hele tatt å bli forbundet med nazistenes flukt, og det å kanskje ha gjort gode penger på den, var problematisk. Vibeke og Terje tror at faren ble snytt for kjøpesummen. Det er familiens fortelling om hendelsen. Den hasardiøse forretningen ble et nytt nederlag og antagelig utslagsgivende for farens konkurs noen måneder senere. Vibeke var to år gammel da Solbris-affæren fylte avisene, og vokste opp med den.

– 22 –

101063 GRMAT Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 22

13/12/2019 15:43

Vibeke Løkkeberg Johanne Kielland Servoll

V IBEKE LØKKEBERG (f. 1945) er en av Norges mest betydningsfulle filmkunstnere. Gjennom mer enn 50 år har hun vært en markant samfunnsdebattant og en kompromissløs talsperson for utsatte grupper av befolkningen.

Løkkebergs karriere rommer mange roller.

Hun har vært fotomodell og feminist, sexobjekt og skuespiller, medieyndling, primadonna og persona non grata, romanforfatter, riksheks og feiret filmregissør. Dette er fortellingen om en kunstner med en usedvanlig kraft.

Vibeke Løkkeberg

Johanne Kielland Servoll (f. 1979) er filmhistoriker og har særlig arbeidet med norske filmregissører. Servoll har doktorgrad fra Universitetet i Oslo og bor og jobber på Lillehammer.

Foto: Gunnar Furseth Klinge

EN KUNSTNERBIOGRAFI

Johanne Kielland Servoll ISBN 978-82-450-2381-7

9 788245 023817

101063 GRMAT omslag Vibeke Loekkeberg - en kunstnerbiografi 190101.indd 5

13/12/2019 14:49