Vikarhaandboka utdrag by Fagbokforlaget

Foto: Camilla Glaister

Når lærerne blir syke, trenger du å sette inn en vikar. Ofte må du dessverre ty til ufaglært arbeidskraft. Noen har kanskje utdanning fra før, men sannsynligvis har de ikke PPU eller lærerutdanning. Denne lille boka gjør at lærervikarene dine ikke står helt på bar bakke. Det er en motiverende og lettlest innføring i pedagogisk arbeid, og boka er full av konkrete eksempler. La derfor vikarene dine lese denne boka når de begynner hos deg. Da gjør du både vikarene og elevene litt tryggere. Hilsen Fagbokforlaget

www.fagbokforlaget.no

Christian Huseby VIKARHÅNDBOKA Hvordan gjøre en god jobb i skolen • 2. utgave

Christian Huseby har en mastergrad i pedagogikk fra UiO. Med 16 års fartstid i osloskolen har han god kunnskap på dette feltet både som vikar og som skoleleder.

Christian Huseby

Kjære rektor og avdelingsleder i skolen

VIKARHÅNDBOKA Hvordan gjøre en god jobb i skolen

2. utgave

VIKARHÃ&#x2026;NDBOKA

Christian Huseby

VIKARHÅNDBOKA Hvordan gjøre en god jobb i skolen 2. utgave

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

INNHOLD TAKK ....................................................................................................... 9 INNLEDNING........................................................................................... 11 BOKAS OPPBYGNING .............................................................................. 13 KAPITTELOPPSUMMERING ...................................................................... 15 KAPITTEL 1 DET FØRSTE MØTET ................................................................................ 19 Om å være vikar ....................................................................................................................................................20 Hvem kan jobbe som vikar? ...............................................................................................................................21 Til de som ennå ikke har funnet seg en skole å jobbe i................................................................................21 Hva vil det si å være vikar i norsk skole? .......................................................................................................22 Jo flere klasser, jo flere roller............................................................................................................................23 Fordelen med å være vikar .................................................................................................................................24 Å gjøre jobben ordentlig ......................................................................................................................................25

KAPITTEL 2 DEN FØRSTE DAGEN................................................................................ 27 Oppmøte ..................................................................................................................................................................27 Forberedelser.........................................................................................................................................................28 Om det å være opplagt … .....................................................................................................................................28 Tid – en knapp faktor .........................................................................................................................................30 Du er viktig – vikarens betydning for norsk skole ......................................................................................30

KAPITTEL 3 SKOLEN ER IKKE BARE BYGNINGEN ........................................................ 33 Skolens samfunnsoppgaver ...............................................................................................................................33 Sosialisering...........................................................................................................................................................34 Språkkoder og sosialisering med språk ..........................................................................................................35 Språkkoder og minoriteter..................................................................................................................................36

Innhold

Sosialisering og hjemmets interesser og verdier .........................................................................................37 Danning er en del av ordet «utdanning» ..........................................................................................................38

KAPITTEL 4 ARBEID I SKOLEN – LÆRERE OG PEDAGOGER .......................................... 39 Læreren og eksperten..........................................................................................................................................40 Lærere som skuespillere.....................................................................................................................................41 Lærere og tid ..........................................................................................................................................................41

KAPITTEL 5 OM ASSISTENTROLLEN I SKOLEN ............................................................ 43 Oppgaver og ansvar ..............................................................................................................................................44 Kort om skolekultur ..............................................................................................................................................45 Kort om fagarbeidere ...........................................................................................................................................46

KAPITTEL 6 HVORDAN FOLK TENKER FORSKJELLIG ................................................... 47 Piaget og utvikling i skolealder .........................................................................................................................48 Alderstrinn og utvikling .......................................................................................................................................49 Utvikling og skolealder ........................................................................................................................................50

KAPITTEL 7 DEN UROLIGE KLASSEN .......................................................................... 55 Lang og tørr undervisning ...................................................................................................................................56 Irettesettelse handler til syvende og sist om respekt! ...............................................................................59 Oppsummering ......................................................................................................................................................60 De fleste klasser kan være urolige ...................................................................................................................60

KAPITTEL 8 DE UTFORDRENDE ELEVENE .................................................................... 63 Thomas møter problematferd ............................................................................................................................63 Generelt om atferdsproblemer ..........................................................................................................................65 Thomas tar (impuls-)kontroll ............................................................................................................................66 Samtidig, i en virkelighet nær deg … .................................................................................................................67 Pust med magen ...................................................................................................................................................68

KAPITTEL 9 MEGLING, KONFLIKTHÅNDTERING OG ELEVRELASJONER ......................... 69 Megling ....................................................................................................................................................................71 Å være detektiv .....................................................................................................................................................72 Vold i skolegården ................................................................................................................................................73 Å faktisk lytte ........................................................................................................................................................74

KAPITTEL 10 TIMEN UTEN OPPLEGG ............................................................................ 75 Hva er et vikaropplegg, og hvorfor får man det? ..........................................................................................75 Hva gjør du når du ikke har vikaropplegg? .....................................................................................................76

KAPITTEL 11 DE USYNLIGE ELEVENE ........................................................................... 79 Hva er det med de usynlige elevene? ..............................................................................................................80 Tid og anledning ....................................................................................................................................................81

KAPITTEL 12 GYM OG ANDRE TIMER UTENFOR KLASSEROMMET ................................... 83 Thomas og timen i gymsalen .............................................................................................................................84 Om gymtimer .........................................................................................................................................................85 Råd og tips om gymtimer ....................................................................................................................................86 Aldersforskjeller....................................................................................................................................................88 Thomas på tur ........................................................................................................................................................89 Ut på tur ..................................................................................................................................................................90 Aldri sur ...................................................................................................................................................................90 Datarommet ...........................................................................................................................................................91 Generelt om datarommet ....................................................................................................................................91 Nettvett, kildekritikk og mobbing .....................................................................................................................92

KAPITTEL 13 KONKRETE RÅD TIL UNDERVISNINGEN .................................................... 95 Konkrete råd til undervisningen på 1. og 2. trinn .........................................................................................95 Alder 7–11 år (2.–6. trinn) .............................................................................................................................96 Konkrete råd til undervisningen, alder 7–11 år ..........................................................................................97

Innhold

Konkrete råd for alderen 11+ ...........................................................................................................................98 Rød lapp / grønn lapp ..........................................................................................................................................98 BISON .................................................................................................................................................................... 100 Lapp i hatt ............................................................................................................................................................ 100 Opplegg til gymtime .......................................................................................................................................... 101 Oppvarming ......................................................................................................................................................... 101 Hoveddel .............................................................................................................................................................. 102 Avslutning ............................................................................................................................................................ 103

TAKK En stor takk til Torbjørn Haugen Ragnhild Risholm Kenneth Winnæss-Huseby Marit Winnæss-Huseby Mikal Erga Hans-Jakob Jeremiassen Cato Kofstad Mari Østby Kjøll May Østby Jeg vil også takke Fagbokforlaget ved Hallvard Aamlid for fortsatt tro på dette prosjektet. Oslo, september 2017

INNLEDNING Norsk skole er avhengig av vikarer! Det finnes ikke noe offentlig tilgjengelig tall på hvor mange vikarer som jobber i norsk skole, men det er snakk om tusenvis. At det ikke satses mer på kompetanseheving av vikarer, er for meg en gåte. Spesielt underlig er dette da norsk skole i skrivende stund mangler flere tusen lærere. Under arbeidet med denne boka har jeg forhørt meg med pedagoger og lærere fra andre land, og det kan se ut som denne problematikken er internasjonal. Denne boka er ment for vikarer i grunnskolen som ikke har lærerutdanning. Jeg har selv jobbet 13 år som ringevikar i skolen og vet hvor utfordrende det kan være. Etter 8 år i denne jobben bestemte jeg meg for å begynne å studere, og valget falt på pedagogikk. Etter bare noen måneder på studiet gikk det opp noen lys for meg med tanke på min innsats som lærervikar. Jeg så stadig nye ting ved min arbeidserfaring som gjorde at jeg tilnærmet meg jobben i skolen på en ganske annerledes måte. Da jeg begynte å nærme meg ferdig bachelorgrad, fikk jeg en idé: Noen burde lage en bok eller et kurs til vikarer i skolen. Etter litt søking fant jeg ut at det ikke fantes noe slikt, i hvert fall ikke i Norge. Basert på mine internettsøk var det heller ingen internasjonale bøker om dette temaet på engelsk eller skandinavisk. Om de finnes er de i tilfelle godt gjemt. Det tok allikevel noen år før jeg kom i gang med dette prosjektet. Jeg er kretsmester i å utsette ting, og hadde hele tiden unnskyldningen at jeg hadde nok med jobb og studier.

BOKAS OPPBYGNING Hvordan skal man lage en innføring i et slikt emne? Hvordan få med alt som er viktig? Hvordan nå frem til målgruppen? Det finnes ingen enkle løsninger på denne typen utfordringer. Denne boka representerer en kondensert versjon av mine og andre læreres erfaringer og det teoretiske grunnlaget jeg har fått gjennom min utdanning. Jeg har forsøkt å bake teori inn i en lettlest og praktisk orientert bok. Eksemplene som gis i praksiskapitlene (7–12), vil ikke gi et fullverdig bilde av hva det vil si å jobbe i skolen, men vil forhåpentlig legge et grunnlag til å forstå jobben som vikarlærer på en bedre måte. Mottoet for denne boka er: Noe er bedre enn ingenting. Når det er sagt, er all informasjonen som presenteres her valgt ut og godkjent av lærere og spesialpedagoger. På denne måten er innholdet forankret i både praksis og teori, og vil forhåpentlig gi deg litt mer kjøtt på beinet med tanke på jobben du har foran deg. Denne boka er ikke et substitutt for utdanning. Den er ment å forberede deg på en del av de sjokkene som kan komme når du for første gang trer inn i en lærerstilling. Om du allerede har jobbet som vikar, vil du kjenne igjen disse utfordringene. Mennesker lærer på samme måte, enten de er 5 eller 50 år gamle. Å ha en grunnleggende kunnskap om disse prosessene vil kunne være til nytte for alle som jobber med mennesker, være seg i skolen eller på andre arenaer. Basert på min arbeidserfaring og de tilbakemeldingene jeg har fått, tror jeg denne boka kan være relevant for alle som jobber med barn og ungdom, både på skolen, AKS eller på annen måte har et slags pedagogisk ansvar. Det kan også være at nyutdannede lærere vil ha nytte av en slik liten håndbok. Den praksisopplæringen som gis i lærerutdanningen, ligner ikke

Vikarhåndboka

på den virkeligheten man trer inn i. Det finnes til og med et eget ord for dette: praksissjokket. Faktum er at ca. en tredjedel av de med godkjent lærerutdanning ikke jobber i skolen, og mange slutter relativt kort tid etter fullført utdanning. Dette er ikke ment som et stikk til lærerutdanningen. Det er allikevel min oppfatning at mange lærere ikke er godt nok forberedt på den virkeligheten de møter.

KAPITTELOPPSUMMERING I kapittel 1 gis det en grunnleggende innføring i hva det vil si å være vikar. Dette er ment å være en myk start for å gi leseren en følelse av hva som kommer. Kapittel 2 tar for seg grunnleggende forberedelser, tidsfaktoren og oppmøte. Kapittel 3 gir en grunnleggende innføring i to viktige begreper i utdanningsvirksomhet: sosialisering og danning. Begge er komplekse begreper, og det er alltid en fare for å overforenkle eller at informasjonen kan oppfattes som triviell. Jeg har gjort et forsøk på å gi en grunnleggende innføring i disse begrepene. Det kan stilles spørsmål ved om man blir en bedre lærer av å ha kunnskap om dette. Det vektlegges ikke i særlig grad i lærerutdanningen. Jeg vil hevde at det er hensiktsmessig å få introdusert disse begrepene for å vise at læreryrket ikke er mekanisk og forutsigbart. Det komplekse samspillet mellom sosialisering og danning, og kunnskapsforholdet i utdanning, kan ikke reduseres til en teknikk eller oppskrift. Noen har etterlyst mer stoff om flerkulturelle elever. Jeg har bevisst latt dette temaet ligge, da det er mye som tyder på at sosioøkonomisk bakgrunn kan forklare mer enn etnisitet når det gjelder utdanning. Nyere forskning viser at forskjellene vi ser i norsk skole er mer avhengig av kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. Jentene er de nye skolevinnerne, og unge med middelklasseforeldre dominerer blant de som tar høyere utdanning.

Vikarhåndboka

Kapittel 4 vektlegger forskjellene mellom lærere og pedagoger. Jeg har lærererfaring fra praksis som lærervikar, men min utdanning er pedagogisk. Dette representerer et klart, men ikke alltid tydelig skille. Med «ikke tydelig» mener jeg at ikke alle forstår denne forskjellen. Dette er et perspektivkapittel som kanskje kan inspirere noen av leserne til å velge en utdanning til enten lærer eller pedagog. Kapitlet forklarer veilederrollen og klargjør noen av forventningene knyttet til det å være vikar. Kapittel 5 handler om assistentene. Dette er et kort kapittel som gir de gode assistentene i norsk skole en honnør de så absolutt fortjener. Kapittel 6 er et teoretisk kapittel som omhandler aldersforskjeller og kognitiv utvikling. Dette er skrevet på bakgrunn av psykologisk teori, mer spesifikt Piagets stadieteori. Denne teorien bør være kjent for alle lærere som leser boka. Når vi snakker om Piaget, er det viktig å legge til at stadieteorien ikke er en enkeltstående teori. Den inngår som ett av punktene i Piagets modell om kunnskapstilegnelse. Denne modellen består av ti punkter, og stadieteorien er kun én del. Kapitlet søker å klargjøre for vikarer (og andre lesere) at mennesker tenker forskjellig. Dette vet vi naturligvis, men hvordan vi tenker forskjellig og på hvilke alderstrinn elever kan ta til seg forskjellig type kunnskap, er ikke innlysende. Da jeg satte meg inn i dette, fikk jeg en av mine store aha-opplevelser. Kapittel 7 er det første av seks fortellerkapitler som handler om konkrete og på samme tid generelle problemstillinger i skolen. Vi følger den oppdiktede lærervikaren Thomas i forskjellige situasjoner. I dette kapitlet har Thomas en urolig klasse. Kapitlet tar for seg forskjellige fallgruver samt tips og råd om hvordan man kan håndtere slike utfordringer.

Kapittel 8 handler om de utfordrende elevene. Her har jeg fått innspill fra en spesialpedagog. Det er mye å være klar over og mange utfordringer knyttet til denne typen problemstilling. Det er sikkert også mye mer som burde ha vært med, som i boka for øvrig. Hensikten er å gi en kort introduksjon slik at du ikke er helt overlatt til deg selv og på lykke og fromme må finne ut av alt på egen hånd. Kapittel 9 er en kort innføring i megling og elevrelasjoner. Dette er en viktig del av jobben, en del du ikke vil komme utenom. Det finnes de som er naturlige meglere og som kanskje vil synes at mye av det jeg skriver i dette kapitlet er selvfølgeligheter. Men jeg nevner flere steder i boka at ingenting er selvsagt før det er sagt minst én gang. Nyttig og viktig informasjon bør heller komme én gang for mye enn én gang for lite. Kapittel 10 er et kapittel med hale. Med dette mener jeg at det henger sammen med bokas siste kapittel. Temaet her er timen uten opplegg. Det har hendt meg flere ganger at det ikke ligger vikaropplegg klart når jeg kommer om morgenen. Første gang dette skjer kan være en skremmende opplevelse, og du kan føle deg ganske så alene. Utad sier alle skoler at det vil bli laget opplegg, og de fleste steder vil dette også gjøres. Det hører derimot med til historien at uforutsette hendelser inntreffer, og ting går ikke alltid etter planen. Kapittel 11 tar for seg de usynlige elevene. De som alltid klarer seg selv eller som ikke gjør noe nummer ut av seg. Alle barn trenger å bli sett, men i en hektisk hverdag kan det fort bli slik at de som lager mest lyd får mest oppmerksomhet. Kapittel 12 er et omfattende kapittel. Det tar for seg timer som finner sted utenfor klasserommets trygge og vante omgivelser. Den vanligste av disse er gymtimen, som er viet den største plassen.

Kapitteloppsummering

Vikarhåndboka

Turdager og datatimer er kapitlets andre fokus. Disse timene kan ved første øyekast virke lette og lite problematiske. Men slik er det ikke alltid. Jeg har snakket med flere vikarer som har opplevd slike timer som ekstremt utfordrende. Forhåpentlig kan dette kapitlet spare deg for lignende opplevelser. Struktur og forberedelser er gjennomgangstemaer her. Kapittel 13 er et eget kapittel der jeg presenterer forskjellige vikaropplegg. De er utformet som rammer og kan derfor brukes mange ganger og i forskjellige fag. Det kan være lurt å lese over dem, for du må selv fylle disse med innhold. Noen av tipsene er spesifikke, men kapitlets innhold er mer generelt. Det er også lagt ved to egne gymopplegg. Alt i alt representerer dette utvalget grunnstoffet i arbeid i skolen. Hensikten med utvalget er å sørge for at du som leser har noe å reflektere over, gjerne supplert av egen praksis og forkunnskap. Perspektivbasert kunnskap har visse fordeler over oppramsing av ferdige oppskrifter. Som vikar vil du bygge på med egne erfaringer, og du bør vite at det er du, som lærer, som gjør den store forskjellen i din egen virksomhet. God lesning.

Kapittel 1

DET FØRSTE MØTET Thomas står i skolegården. Han er slått av hvor små barna er. Små, men tøffe. De går rett bort til ham og spør «Skal du ha oss? Hvem er du? Er du pappaen til noen? Hvor gammel er du? Liker du fotball?» Thomas er 26 år og har tatt et års pause i studiene for å jobbe. Han har kontaktet en skole i sitt nærområde og blitt innkalt som ringevikar. På sin første arbeidsdag skal Thomas være vikar for 1. klasse. I dette første møtet med elevene virker det som om han er den som er usikker, ikke 6-åringene han skal være vikarlærer for. Thomas skjønner at han ikke er helt forberedt. Han vet lite eller ingenting om hva det vil si å jobbe i skolen. Det er lenge siden han selv var elev ved en grunnskole. Thomas ser de andre lærerne gå selvsikkert blant elevene. De smiler og hilser. De kan navnene på alle elevene, og det virker som at de er i sitt ess. For Thomas er situasjonen en annen. Skolegården fremstår som et kaos av lyd med hvinende, leende, skrikende og løpende små og store barn som virrer rundt. Skoleklokka ringer, og elevene følges inn i garderoben for å kle av seg. Dette tar tid. Altfor lang tid, synes Thomas. Han ser på de andre lærerne som er der, og alt tyder på at dette er helt normalt. Men Thomas blir allikevel utålmodig. Hele seansen med innmarsj, avkledning og oppstilling tar ca. 15 minutter. 20 minutter etter at klokka ringte er elevene i klasserommet. «Nå», tenker Thomas, «nå kommer vi i gang». Han ber elevene finne plassene sine og gjør seg klar til å ta opprop.

Vikarhåndboka

Han kikker ut i klasserommet og ser – kaos. Elevene er ikke på plassene sine. Faktisk så er de alle andre steder. To jenter sitter under pultene. En sager et viskelær i to med en linjal, den andre bare sitter der. Fem av guttene står bøyd i en ring mens de tydeligvis har en alvorlig diskusjon om hvilken Beyblade som er best. Andre går bare rundt og prater med hverandre. En salig blanding av kakling og latter fyller rommet. Thomas innser at han er ute på dypt vann, men han er tross alt den voksne i rommet. Så det er opp til han å få orden i kaoset. Thomas’ første møte med skolen ligner på mitt eget. Mange av de situasjonene Thomas befinner seg i, er situasjoner jeg selv har opplevd. Å jobbe i skolen kan kanskje virke som en lett jobb. Pensum på barneskolen er relativt enkelt. Det kan være fristende å tro at du bare skal være en barnepasser. Kommer man til vikarjobben med en slik innstilling, kan man få seg en overraskelse. Arbeid med barn og unge kan være en stor utfordring for dem som aldri har gjort det før. Det er mye ved dette arbeidet som er mer komplisert enn man i utgangspunktet tror. Det er først idet du faktisk står i situasjonen at du vil se hvor mye av «det selvsagte» som faktisk er selvsagt. For min egen del opplevde jeg at ingenting er selvsagt før det er sagt minst én gang.

OM Å VÆRE VIKAR Ordet vikar betyr stedfortreder og har en lang tradisjon. Som stedfortreder for en lærer tar du på deg et viktig ansvar. Du skal sørge for at en oppgave blir utført på vegne av en annen. Vikarer i skolen har oppgaven å fungere som stedfortredere for faste lærere. Du skal være et bindeledd mellom læreren og elevene. Hvis det ikke merkes på klassen at en del av undervisningen har vært gjennomført av vikar, har du gjort en god jobb. Med dette mener jeg ikke at du skal gjøre ditt beste for å være usynlig. En god vikar vil legges merke til av både lærere og elever. Det vil for så vidt en dårlig vikar også, men poenget er at

fremdriften i undervisningen skal gå så knirkefritt som mulig, og slik sett er det et mål at klassen ikke «merker» at læreren har vært borte.

HVEM KAN JOBBE SOM VIKAR? Alle som er ferdige med videregående utdanning kan i utgangspunktet jobbe som lærervikarer. Som vikar kan du få to typer oppdrag: lange eller korte. Ved lange vikariater går du inn og gjør en større del av jobben til en lærer. Du vil få ansvar for planlegging av timer, etterarbeid og evaluering, i tillegg til å gjennomføre undervisningen. Timevikarer er en betegnelse som brukes om vikarer som har oppdrag av typen «to timer her, tre timer der». Dette er den mest etterspurte typen vikarer, slik jeg har opplevd det. Behovet for fleksible og omstillingsdyktige vikarer er relativt konstant og stort. Dersom du har høyere utdanning innen et hvilket som helst fagfelt er dette et stort pluss, selv om du ikke skulle ha pedagogisk kompetanse. Har du bachelor eller master, har du mulighet til å ta en ettårig utdanning som gir lærerkompetanse. Denne praktiskpedagogiske utdanningen (PPU) kan du finne mer informasjon om på universitetenes hjemmesider. Kort sagt kan alle som har bestått videregående skole og føler seg komfortable rundt barn og unge, jobbe som vikarer. Jobben kan passe bra for studenter og andre deltidsarbeidende som trenger ekstra inntekt. Det kreves vandelsattest når du skal jobbe i skolen.

TIL DE SOM ENNÅ IKKE HAR FUNNET SEG EN SKOLE Å JOBBE I Det er ikke sikkert at du har prøvd deg som lærervikar ennå. Eller kanskje du har jobbet som vikar på en skole, men ønsker å komme i kontakt med flere. Jeg vil gi noen korte råd om hvordan man kan skaffe seg en slik jobb. Begynn i ditt eget nærområde. Finn ut hvilke skoler som kan være aktuelle. Sett sammen en CV og en presentasjon av deg selv. Den beste måten å få direkte kontakt med skoler på, er å møte opp

Kapittel 1 Det første møtet

Vikarhåndboka

personlig. Hør om de har behov for ringevikarer, og presenter deg selv som kandidat. En annen måte er at du ringer rundt og hører. Det er mindre tidkrevende, men kan være mindre effektivt da kontorpersonalet på skolen har mye å gjøre, og du fort kan bli glemt. I Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø (kanskje flere steder også, men disse helt sikkert) finnes det vikarbyråer som spesialiserer seg på nettopp denne typen arbeid. Det absolutt beste tipset med tanke på å jobbe lenge som vikar, er å takke ja til alt skolen ber deg om. En positiv innstilling og et medgjørlig vesen er de beste egenskapene du kan vise for en potensiell arbeidsgiver. Dette gjelder ikke bare i skolen, men i arbeidslivet generelt.

HVA VIL DET SI Å VÆRE VIKAR I NORSK SKOLE? Å være vikar i norsk skole vil si at man bør være i stand til å gjøre lærerens jobb uten at man nødvendigvis har lærerens kompetanse (les: utdanning). Det innebærer å være fag- og omsorgsperson for alle elevene i klassene man jobber i. Det er dette en lærer gjør for sine elever. Elevene skal tilegne seg kunnskap som er viktig i vårt samfunn, samtidig med at de får trening i å fungere sosialt, blir tatt vare på og får utvikle seg. En lærer må kunne fylle forskjellige roller for forskjellige elever. Noen trenger en «forelder», noen trenger en veileder, noen trenger en kritiker, noen trenger rammer, andre trenger frihet. Som fastlærer er det vanlig at man har noen få klasser. Fastlærerne ser de samme ansiktene dag etter dag, noe som gjør at de kommer tett på elevene og lærer dem å kjenne personlig. Som vikar blir du ofte flyttet rundt mellom ulike klasser på en skole. 5. klasse en dag, 1. klasse en annen. Mange vikarer vil oppleve at de bytter klassetrinn flere ganger om dagen. Stabilitet er altså ikke et beskrivende ord for jobben som lærervikar.

JO FLERE KLASSER, JO FLERE ROLLER Med tanke på alle rollene en lærer fyller, vil en vikar som jobber på alle trinn og i alle fag, få enda flere elever, og med det også enda flere roller å forholde seg til. Flere elever = flere roller. Man kan si: «Jeg er jo bare vikar. Hva er det egentlig skolen forventer av meg?» Svaret på dette spørsmålet er rett og slett: Skolen forventer at du skal gjøre det samme som en lærer. Ikke nødvendigvis like bra som en lærer, men det samme ansvaret som hviler på en lærers skuldre, hviler nå på dine. Ansvaret du får vil naturligvis avhenge av hvilken type vikariat du har. Lengre oppdrag i enkelte klasser vil innebære at du gjør en jobb som ligger tett opp til det faste lærere gjør. Ok, nå legger jeg lista høyt. Men dette er idealet. Du vil selvfølgelig ha mer å gå på enn en lærer. Rektor og de andre på skolen vil vite at du ikke er utdannet lærer. Men man kommer ikke unna at arbeidsoppgavene dine vil være å gjøre en lærers jobb. Du bør også være klar over at elevene har forventninger, og det er ikke gitt at de forstår forskjellen på en lærer og lærervikar på samme måte som administrasjonen og lærerne. Elevene vil forvente at du kan og gjør det samme som alle andre lærere. Du vil få høre det med en gang du gjør noe som er annerledes. Dette gjelder også i møte med enkeltelever. De vil forvente at du kan alt det fastlæreren deres kan. De er blitt vant til denne personen og måten han/hun behandler dem på. Dette kan være vanskelig i starten. Jeg vil råde deg til å være klar og tydelig på at du ikke er denne andre læreren, og du bør forklare dem at lærere også er forskjellige. Bruk eksempler fra skolen der du jobber: «Gunnhild er ikke lik Frank. Reza er ikke lik Tirill.» Selv om elevene er klar over at folk er forskjellige, er barn, særlig yngre barn, vanedyr, og alt som bryter med det de er vant til, skaper usikkerhet. Når dette er sagt, bør det legges til at noen elever vil se at du ikke kan alle rutinene og forsøke å utnytte dette ved å prøve å lure deg til å tro at de har andre rutiner enn de faktisk har. Som for eksempel ved å påstå at de slutter 15 minutter før eller at de

Kapittel 1 Det første møtet

Vikarhåndboka

har lengre friminutt enn de har. I slike situasjoner kan du oppleve at de andre elevene henger seg på dette narrespillet. Når elevene kommer med slike påstander, vil det være lurt å holde seg til de retningslinjene du har fått av fastlærer.

FORDELEN MED Å VÆRE VIKAR Det kan høres ut som det å være vikar er en urimelig vanskelig jobb. Etter 13 år som lærervikar vil jeg si, ja, det er en veldig krevende jobb. Men jeg hadde garantert ikke holdt på så lenge hvis jeg ikke likte jobben og syntes den var givende. For givende kan det definitivt være. For meg har det vært den mest givende jobben jeg har hatt. I mitt eksempel jobbet jeg som skolens «potet». Jeg var i forskjellige klasser så og si hver dag, noe som gjorde at jeg ble så godt kjent med alle barna på hele skolen at jeg uten problem kunne ta hvilken som helst klasse. Jeg kunne alle navn og kjente alle elevene. Dette ga meg en frihet og innsikt i skolen jeg jobbet på som var gull verdt. Som vikar har man mulighet til å bli kjent med flere elever. Man får en fleksibel og variert hverdag. På godt og vondt. Det som er viktig er at man er seg sitt ansvar bevisst. Man kan gjøre jobben lett for seg selv ved å sluntre unna. Ved ikke å bry seg om elevene og nøye seg med å være barnevakt, ved å droppe å leve seg inn i undervisning, for eksempel ved å sitte bak kateteret og la elevene klare seg selv. Man kan også gjøre jobben unødvendig tung ved å oppfatte all uro som trussel mot egen autoritet og reagere med å rope og skrike: «Hvorfor hører dere ikke på meg?!» Min erfaring er at vikarjobben er mest givende når man gjør jobben ordentlig. Da kan den bli en berikelse i livet. Du kan lære masse om deg selv og om ditt forhold til andre mennesker, samt om det å være leder og veileder.

Å GJØRE JOBBEN ORDENTLIG Hva vil det si å gjøre vikarjobben ordentlig? Du må tenke over egen praksis. Hva fungerer og hva fungerer ikke. Du må bry deg om elevene, lærerne og skolen du jobber på. Men først og fremst må du ha klart for deg at folk forskjellige. Gjerne også vite hva forskjellene består i. Dette kan kanskje virke selvsagt: At folk er forskjellige er velkjent. Men dette behandles faktisk av tre forskjellige grener av psykologien. Grunnleggende innsikt i personlighets-, sosial- og utviklingspsykologi vil være til stor hjelp for bedre å forstå disse forskjellene. Når man jobber på en skole vil man møte et stort og mangfoldig utvalg av mennesker. Noen er utadvendte, noen innadvendte. Noen har høy grad av engstelse, andre er ikke engstelige i det hele tatt. I en skolesituasjon vil mennesker med disse personlighetstrekkene ha forskjellige behov for oppfølging og utfordring. Noen gjør det best når de får noe å bryne seg på. Andre liker middels vanskelige oppgaver, og noen har rett og slett behov for å føle at de i hvert fall får til noe. Det finnes ingen oppskrift som fungerer for alle mennesker. Vi er forskjellige på noen områder og like på andre. I lys av dette, hva vil det da si å gjøre vikarjobben ordentlig? Det beste svaret jeg kan gi, er at du må ha lyst til å lære mer om hva denne jobben går ut på. Denne kunnskapen vil gjøre deg i bedre stand til å utføre en lærerjobb i skolen. Men den vil også gi deg grunnleggende menneskekunnskap. Du vil få innsikt i deg selv, og innsikt i forskjeller og likheter på en helt annen måte enn den «selvsagte». Dette er kunnskap du vil kunne ta med deg videre i livet, enten du velger andre yrker eller blir værende i skolen. Det at du leser denne boka er et godt tegn. Det tyder på at du ønsker å sette deg inn hva det vil si å gjøre jobben som lærer, og skjønner at du ikke kan overleve i skolen på «selvsagtheter».

Kapittel 1 Det første møtet

Foto: Camilla Glaister

www.fagbokforlaget.no

Christian Huseby VIKARHÅNDBOKA Hvordan gjøre en god jobb i skolen • 2. utgave

Christian Huseby har en mastergrad i pedagogikk fra UiO. Med 16 års fartstid i osloskolen har han god kunnskap på dette feltet både som vikar og som skoleleder.

Christian Huseby

Kjære rektor og avdelingsleder i skolen

VIKARHÅNDBOKA Hvordan gjøre en god jobb i skolen

2. utgave