Forord
Høsten 2020 kom lærelyst som et nytt begrep i forskrift til opplæringsloven. I skolens mandat basert på ny opplæringslov 2024 blir det fremdeles framhevet fellesregler for å fremme lærelyst gjennom skolens arbeid med vurdering. Det at vurdering skal bidra til lærelyst underveis i opplæringen, er dermed ganske nytt i den norske skolen.
Det å bidra til elevenes lærelyst gjennom arbeid med vurdering er et overordnet mål som knytter bestemmelsen til individuell vurdering. I opplæringsforskriften § 9-1 står det at «formålet med vurdering i fag er å fremje læring og lærelyst og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faga».
Dersom vi går inn i styringsdokumenter fra Kunnskapsdepartementet, er det vanskelig å finne en tydelig definisjon på lærelyst. I denne boka defineres lærelyst som en tilstand som gjør at man blir ivrig etter å lære mer og lære nye ting. Hvordan kan vi sørge for at elevene skal oppleve lærelyst i arbeid med skolens oppgaver?
En viktig forutsetning for elevenes lærelyst kan blant annet være hvordan vi ser på elevenes rolle. Skolen er en institusjon for elevene, hvor de skal få lære, møte andre mennesker og lære sammen med dem. Elevene skal få utvikle kompetanser som trengs for å møte hverdagen nå og i framtiden. Elevene må altså få oppleve at de er de sentrale aktørene i skolen, gjennom å bli hørt, få støtte, anerkjennelse og gode råd i læringsarbeidet.
I boka presenteres ulike tilnærminger til å forstå og arbeide med å styrke elevenes lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet. Hvert kapittel i boka avsluttes med aktiviteter og refleksjonsoppgaver.
Siv Måseidvåg Gamlem September 2024
Innhold
Kapittel 1
Vurdering for lærelyst 6
Begrepet lærelyst 7
Lærelyst, motivasjon og trivsel 8
Dilemmaet med kjedsomhet –hvordan kan vi styrke lærelysten? 9
Første generasjon med digital teknologi 10
Manglende lærelyst 11
Gevinster ved å øke elevenes lærelyst 12
Åtte tilnærminger til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet 12
Aktiviteter for å skape refleksjon rundt begrepet lærelyst 13
Kapittel 2
Godt læringsmiljø og god vurderingspraksis 16
Et trygt og godt læringsmiljø 17
Kultur for måloppnåelse 18
Vurdering som motivasjon for læring og utvikling 18
Et læringsmiljø med rom for å prøve og feile 19
En vurderingspraksis som fremmer læring 21
Lærerens sensitivitet for elevens behov 22
Positive relasjoner 22
Aktiviteter for å styrke et godt læringsmiljø 22
Kapittel 3
Om å støtte elevene i læringsarbeidet 26
Deltakelse og modellering av suksesskriterier 27
Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid og reflektere over egen læring og faglige utvikling 29
Læringsmål og forventninger om at elevene skal strekke seg 31
Elevene skal forstå hva de skal lære, og hva som blir forventet av dem 31
Læringsmål og kriterier for selvregulert læring 33
Elevene skal få vite hva de mestrer 36
Forslag til vurderingsaktiviteter for å styrke engasjement og lærelyst 37
Kapittel 4
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker 40
Fra overføring til dialog 41
Lærer- og elevrollen som komplementære roller 42
Egenvurdering som en aktiv prosess 43
Sentrale premisser for aktiv deltakelse 44
Engasjement og elevmedvirkning 45
Aktiviteter for å styrke den enkelte elevs deltakelse i vurderingsarbeidet 46
Kapittel 5
Responsiv pedagogikk 50
Responsiv pedagogikk for økt elevinvolvering 51
Responsiv pedagogikk som tilbakemeldingsinteraksjoner 52
Selvregulert læring 54
Mestringsforventninger 55
Aktiviteter for å framheve lærelyst gjennom responsiv pedagogikk 56
Kapittel 6
Tilbakemeldinger i læringsarbeidet 58
Tilbakemeldinger i lærer–elev-interaksjoner 59
Elevene er forskjellige! 62
Typer av tilbakemelding og elevinvolvering 62
Nyttige tilbakemeldinger som en integrert del av opplæringen 65
Aktiviteter for å utvikle en effektiv tilbakemeldingspraksis 66
Kapittel 7
Variasjon i vurderingsformer 68
Variert og praktisk 69
Ulike vurderingsmetoder i underveisvurderingen 70
Kapittel 8
Elevens perspektiv, autonomi og medbestemmelse 78
Elevens perspektiv i et vurderingsarbeid – for økt lærelyst 79
Hvordan kan vi hjelpe elevene til å bruke tilbakemelding? 81
Aktiviteter som bidrar til økt bevissthet rundt involvering av elevene 82
Kapittel 9
Relevant og virkelighetsnær opplæring –en retning for dybdelæring 84
Opplevelse av relevant og virkelighetsnær opplæring 85 Å kunne fullføre oppgaver og gå i dybden 86
Sammenhengen mellom dybdelæring og vurdering 87
Hvorfor er det viktig å arbeide med dybdelæring – og hvordan kan det bidra til lærelyst? 87
Hvordan undervisning kan kortslutte dypere læring 89
Vurderingsformer og deres betydning for dybdelæring og lærelyst 89
Hva kan vi gjøre på vår skole for å få fram dybdelæring i vurderingsarbeidet? 91
Litteraturliste 93
Om forfatteren 97
å
Deltakelse og modellering av suksesskriterier
Et sentralt prinsipp for bruk av læringsmål er at elevene får en forståelse av hva de skal mestre. Det er dette som ligger i argumentet om at elevene må bli gjort kjent med kjennetegn på måloppnåelse. Kjennetegn på måloppnåelse tar utgangspunkt i kompetansemålene og er en beskrivelse av kvaliteten på kompetanse i faget. Det vil altså ikke være tilstrekkelig bare å «dele ut» læringsmål til elevene på en arbeidsplan eller på en plakat. Målene for opplæringen kan introduseres i starten av et arbeid eller utvikles gjennom arbeid med oppgaver og lærestoff, og det kan være nødvendig å forklare hva dere skal arbeide med innenfor de ulike oppgavene.
Gallery Walk sammen med kollegaer
Gallery Walk passer også fint til å gjennomføre i profesjonsfellesskapet. Her kan dere lage løyper basert på temaer dere vil diskutere og utvikle kunnskaper og felles forståelse om, for eksempel: «Hva kjennetegner elevmedvirkning i vurderingsarbeid?»
Oppgåve 1
Elevene får nesten tilsvarende forprøve og kapittelprøve av læreren.
Skriv fordeler og ulemper ved denne måten å arbeide med vurdering på.
Oppgåve 4
Eksamen- og standpunktkarakterer:
Hva er intensjonen med disse karakterene?
Skriv minst to argumenter for hvorfor vi trenger eksamen- og standpunktkarakterer i norsk grunnskole.
Lag lister fra ulike aktører – sammenlikn
Lag lister om hvordan vurdering kan bidra til lærelyst: en liste basert på hva læreren mener, og en liste basert på hva elevene mener. Sett disse to listene opp mot hverandre, og diskuter og finn hva som er felles og forskjellig.
Samtale og refleksjon over skolens og eget arbeid med vurdering
I arbeid med vurdering bør vi ta utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper. Her er fem momenter du kan tenke over og diskutere med kollegaer når du skal gjennomføre en vurderingsaktivitet eller vurderingsmetode:
1.Intensjon og funksjon – hvordan vil vurderingen bli brukt, og hvordan vil den påvirke videre læringsarbeid og instruksjon?
2.Gyldighet og rettferdighet – måler aktiviteten det den skal måle, nemlig læringsmålene? Er det mulig for elevene å vise både hva de forstår og hva de mestrer, gjennom å bruke denne oppgaven eller aktiviteten?
3.Troverdighet – er informasjonen som blir samlet inn eller gitt, troverdig på tvers av årstrinn, på andre skoler eller andre steder i landet?
4.Signifikans – er aktiviteten og metoden rettet mot innhold, kompetanser og ferdigheter som er i tråd med læreplanverket?
5.Effektivitet – er vurderingsmetoden tilpasset den tiden som er satt av (for eksempel egenvurdering, hverandrevurdering og prosessarbeid)?
Undersøk elevens bruk av tilbakemelding
Sjekk om elevene bruker tilbakemeldingene de får. Dersom de ikke gjør det, finn ut hvorfor. Kommer tilbakemeldingene for sent til å kunne brukes? Forstår elevene budskapet i tilbakemeldingen? Ser eleven verdien av å bruke tilbakemeldingen?
Dialog med elevene
•Snakk med elevene om elevenes og lærerens rolle i undervisningen og vurderingsarbeidet. Hva fremmer læring? Hva hindrer læring?
•Spør hver enkelt elev hva de ønsker og trenger tilbakemelding på. Hva vil være nyttig tilbakemelding for eleven?
•Sjekk om lærer og elev har en felles forståelse av målene for oppgaven, vurderingskriterier og mestring.
En beskrivende tilbakemelding viser tydelige sammenhenger mellom elevers forståelse og den læringen som er basert på læringsmål. Denne informasjonen adresserer kvalitet ved elevens arbeid i tillegg til misforståelser og manglende forståelse. Den gir også elevene ulike mulige retninger for veien videre og viser til hvordan en god prestasjon ser ut, og hva eleven kan gjøre for å bedre egne prestasjoner. Unngå «killer feedback» hvor elevene får for mye informasjon – del ut i porsjoner og vær systematisk. Passe mengde er som å følge Gullhår-prinsippene: «Ikke for mye, ikke for lite, men helt passe.» Mengden av tilbakemelding vil også i stor grad fremme eller hemme lærelyst. Som lærere blir det derfor sentralt at vi følger opp elevene, ser at tilbakemeldingene blir brukt, og at informasjonen kan skape refleksjon og forståelse for kvaliteter og mangler ved deres arbeid.
Elevene er forskjellige!
Noen elever kan få lærelyst og bli motivert av konstruktiv kritikk. Her kan eleven bli motivert fordi læreren gir melding om hva eleven helt konkret må arbeide videre med i den aktuelle oppgaven. En annen elev i den samme gruppa vil bare bruke positive tilbakemeldinger som anerkjenner arbeidet og måten oppgaven er løst på. Hvordan skal vi som lærere vinkle tilbakemeldingen for at den både skal motivere og vise hva elevene mestrer, og hva de kan arbeide mer med? Videre har vi andre elever i gruppa som vil ha ros for prestasjoner. Slik kan elevene i en gruppe ha ulike ønsker, forståelsesrammer og behov for læringsarbeidet. Lærelyst kan kanskje gjenspeiles i det å få en forståelse for hva man skal gjøre, anerkjennelse og innspill for videre arbeid og en opplevelse av mestring.
Typer av tilbakemelding og elevinvolvering
I et doktorgradsstudie så Gamlem (2014) blant annet på hvordan elever oppfatter nytteverdien i de tilbakemeldingene de får, gir og søker. Basert på elevers beskrivelser ble det utviklet en typologi med fire ulike tilbakemeldingstyper som kjennetegner innholdet i tilbakemeldingene i et klasserom (Gamlem og Smith, 2013).
TYPE C
Aktiv deltaker
Rapportering
Lav grad av verbal interaksjon
TYPE A
Karakterer, poeng
TYPE D
Dialogisk tilbakemeldingsinteraksjon
Høy grad av verbal interaksjon
TYPE B
Kontrollering
Figur 3 Typer tilbakemeldinger i læringsaktivitet og elevers opplevelse av deltakelse (oversatt fra Gamlem og Smith, 2013)
Tilbakemelding som karakterer eller poeng (type A)
Type A er en tilbakemelding som består av karakterer eller poeng. Dette er informasjon elever får etter at et arbeid er ferdig. Elevene opplever at de blir belønnet eller straffet når de får poeng eller karakter. Elevene sier at dersom de har vist stort engasjement og vilje til innsats, får de gjerne uttelling for dette som ekstra poeng eller bedre karakter. De sier at det er greit å få tilbakemelding om prestasjonen, men at denne tilbakemeldingen dreier seg om å verdsette det de har gjort – den gir ikke noe informasjon underveis om hva de kan gjøre bedre. Det er lite verbal interaksjon mellom lærer og elev, og eleven blir en passiv mottaker av tilbakemeldingen.
Tilbakemelding som kontrollering (type B)
Type B er en form for kontroll av elevenes arbeid. Elevene oppfatter dette som tilbakemelding som gir lite informasjon som kan støtte videre læringsarbeid. Denne tilbakemeldingen kan likevel motivere til videre innsats fordi den inneholder anerkjennelse og godkjenninger. Elevene sier at det er viktig at vi godkjenner arbeidet deres, og at de opplever å bli sett. Denne typen tilbakemelding inneholder mye verbal interaksjon mellom lærer og elev, men eleven opplever å være en passiv mottaker av tilbakemeldingen.
Copyright © 2024 by Vigmostad og Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave 2021
2.utgave / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-5102-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsillustrasjon: «Den beste lærer» av Lisa Aisato Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Høsten 2020 kom lærelyst inn som et nytt begrep i vurderingsforskriften. I opplæringsloven og opplæringsforskriften som trådte i kraft 1. august 2024 blir det fremdeles framhevet fellesregler for å fremme lærelyst gjennom skolens arbeid med vurdering.
Elever som har lærelyst, er gjerne mer utholdende i læringsarbeidet enn elever som mangler lærelyst. Utholdenheten gir over tid bedre læringsresultater og en opplevelse av mestring.
I denne boka presenteres åtte metoder for å bidra til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet. Hvert kapittel avsluttes med aktiviteter og refleksjonsoppgaver.