Sår høstraps med Tempo

Fantastisk rapsetablering

FULL KLAFF: Vellykket etablering og 50 cm radavstand har gitt store, kraftige planter, konstaterer Bjørn Dybo Breivik.

SANDEFJORD: Bjørn Dybo Breivik står med kraftige planter opp til knærne og konstaterer at høstrapsen ser fantastisk ut. Rapsen er sådd 1. august med 50 cm radavstand og nøyaktig 40 frø på hver kvadratmeter direkte i nedsvidd eng.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Det er sådd mye høstraps i år og gunstige forhold har gitt fin etablering i de fleste åkre. Akkurat hvor mye som er sådd, vet vi ikke før planteprodusentene sender inn sine søknader om produksjonstillegg neste sommer. De siste årene har arealet med oljevekster ligget tett oppunder 50 000 dekar, men statistikken forteller ikke hvor mye av dette som er høstsådd.

Sådd med Tempo

– Det ser bra ut, sier Breivik nøkternt. – Jeg er spent på overvintringen, men tror det skal gå bra, legger han til. Vi står sammen med Breivik i den frodige rapsåkeren der den voldsomme veksten har laget et fyldig plantedekke. Høstrapsen av sorten Florian er sådd med Norges første og hittil eneste Väderstad Tempo såmaskin, som Grovfôrteam AS i Vestfold tok i bruk i vår. Da sådde de mais, mens de i høst har stilt om

ALLSIDIG SÅMASKIN: Grovfôrteam i Vestfold har første året sådd til sammen 3 700 mål mais og raps med sin nye Temposåmaskin, som Bjørn Dybo Breivik kjørte ut i den frodige høstrapsen til ære for Samvirkes lesere.

«Tempo er en fantastisk maskin som du kan bruke til ulike vekster.»

Bjørn Dybo Breivik

Rapsbonde

maskinen til såing av raps. De har også sådd mye areal med sortene Doriat og Explisitt. – Vi sådde i alt 2 300 mål mais i vår og har sådd ca. 1 400 mål raps i høst. Tempo er en fantastisk maskin som du kan bruke til ulike vekster. Maisen sådde vi med 75 cm radavstand, mens vi reduserte til 50 cm i rapsen. Å så raps med 50 cm radavstand blir stadig vanligere i våre naboland og ellers i Europa. En av de som har stått sentralt i utviklingen av Tempo-maskinen hos Väderstad poengterer at 70 prosent av rapsskolmene – altså avlinga – sitter på sideskuddene, og når vi sår på 50 cm avstand blir det vanvittig med sideskudd, sier Breivik.

Stor kapasitet

Breivik er partner i Grovfôrteam og driver gårdsbruket ved Melsom videregående skole sammen med kona Kari Lise og Mikael Wabø i firmaet Melsomkyra AS. Grovfôrteam har i mange år drevet høsting med selvgående snitter og nå er det blitt mye leiesåing. I egen drift sådde de i år knapt 300 mål mais og 140 mål høstraps. Tempo-maskinen har individuelle såaggregater som kan opereres uavhengig og de styres med seksjonskontroll, slik at såing avsluttes nøyaktig ved vendeteiger og kiler. Maskinen ble bestilt med åtte såaggregater. Med 75 cm radavstand gir det seks meter såbredde under maissåing, men bare fire meter når radavstanden reduseres til 50 cm ved rapssåing.

Breivik planlegger å kjøpe ytterligere fire aggregater, slik at han kan så raps med seks meter bredde. Han understreker imidlertid at maskinen allerede har stor kapasitet. Under gode forhold sår de 50 mål raps i timen. – Høstraps er aktuelt for langt flere enn maisdyrking og vi er interessert i mer leiesåing. Rapssåinga kommer på et gunstig tidspunkt for oss – etter grashøsting, men før det store trykket på kornhøsten. Jeg tror vi fint kan klare å så 4 000-5 000 dekar, men det er selvsagt avhengig av været, sier Breivik. En tommelfingerregel er at høstrapsen bør i jorda innen 15. august, for å oppnå sikker og god etablering. Breivik forteller at de i år startet å så 1. august og avsluttet 19. august.

Etableringserfaringer

– Generelt er det nok det først sådde som har etablert seg best. Men i år har det vært en fin høst, så det har gått veldig bra også med det som ble sådd sent, sier Breivik. Både hos dem selv og hos andre startet de 1. august med å så direkte i stubben i glyfosatsprøytet eng etter at det var tatt to slåtter. – Det er en svært rimelig etablering og det har gått veldig bra. I tillegg har vi

sådd i alt fra kornstubb med og uten fjerning av halm, der det er skålharvet og der det er pløyd og gjort vanlig jordarbeiding. Vi har også sådd noe rett i glyfosatsprøytet frøeng etter tresking, men der ser etableringen ut til å være dårligere. Det tror jeg skyldes at frøenga ikke har vært helt død og tatt mye av næringa fra rapsen. Det har også vært vanskelig å få til god etablering i høsthvetestubb med halm der avlingene har vært svært store. Da blir det for mye halm på vendeteigene. Derfor er det viktig med god planlegging slik at man kan fjerne halm der det er mye, ikke kutte frøhalmen og velge strategi tidlig slik at alt ligger til rette for direktesåing, sier Breivik. – Det kan virke som det ikke er noe poeng å gjøre jordarbeiding? – Nei, det tror jeg ikke. Vår strategi vil i hvert fall være å så etter andreslått i eng. Det virker som en sikker etablering, sier Breivik.

Snegleproblem

De har sådd fra 35 til 45 rapsfrø pr. kvadratmeter, eller 35 000-45 000 frø per dekar. Til sammenligning sår de 8 000 frø pr. dekar med mais. Videre er det gjødslet med seks-åtte kilo N per dekar med Yara Mila Raps. Snegler kan fort være et problem ved høstrapssåing, noe de har merket også i Melsomvik. – Jeg tror en fornuftig strategi kan være å kjøre en runde rundt kanten av jordet med sneglemiddelet Sluxx én uke før såing, og en behandling på hele arealet én uke etter såing, sier han.

«Det er en svært rimelig etablering og det har gått veldig bra.»

Bjørn Dybo Breivik

Planteprodusent

GUNSTIG HØST: Bjørn Dybo Breivik og Mikael Wabø konstaterer at rapsen har utviklet seg optimalt denne høsten.

Mais til én krone fôrenheten

– Du får ikke billigere fôr enn mais, sier Bjørn Dybo Breivik, som driver melkeproduksjon i selskapet Melsomkyra AS sammen med kona Kari Lise og Mikael Wabø.

– Vi hadde vel 290 mål med mais i år. Det er mer enn normalt, men det har vært for å bygge opp et bufferlager. I tørkeåret 2018 var det maisen som reddet oss. Da så vi også hvor godt det var å ha noe lager, forteller Breivik.

Lang erfaring

De har dyrket mais i rundt 18 år og 2020 er et av de bedre. – Det ble veldig bra! Vi høstet i snitt 4 285 kilo grønnmasse på målet. Gjennomsnittlig tørrstoffprosent var 30,8 og stivelsesinnholdet var 27 prosent. Det gir 1300 kilo tørrstoff og ca. 1220 fôrenheter pr. dekar. Vi har hatt lignende resultater også tidligere, og du får ikke billigere fôr, sier Breivik. Han viser blant annet til at hele avlinga er tatt i én høsting. Maisen ble høstet 29. september og 3. oktober.

Rimelig fôr

Melsomkyra deltok i Grovfôr 2020 prosjektet, der grovfôrøkonomien ble gjennomgått i minste detalj. – Det viste at maisensilasjen for oss har en pris på rundt én krone pr. fôrenhet, inkludert både etablering og høsting. Graset vårt koster ca. 1,50 kr/FEm, forteller han. Graset høstes med snitter og legges i plansilo. Gjennomsnittsprisen blant deltakerne i Grovfôr 2020 var 2,70 kr/FEm. – For oss er kraftfôr det klart dyreste, men vi ligger likevel rundt 25 kilo kraftfôr per hundre kilo melk, sier Breivik. Ytelsen i besetningen ligger rundt 9 500 kilo.

Mye fett og protein

Breivik sier den lave grovfôrprisen også er et resultat av at Melsomkyra AS leverer all husdyrmøkk til biogassprodusenten Greve Biogass. – Vi sender 4000 tonn møkk til Greve Biogass og tar tilbake 6000 tonn biogjødsel, som vi i hovedsak sprer med slange, forteller han.

Lønnsom presisjon Bedre resultater med mer presis fôring

Vi har lansert et nytt fôrprogram for Ross 308 kyllinger som gir enda større mulighet for å hente ut potensialet som ligger i kyllingen. Nyhet! Kromat Kylling 3 Høg er tilpasset kyllingens næringsbehov mot slutten av innsettet. Dette gir god tilvekst og lavt fôrforbruk og en mer økonomisk fôring samtidig som vi sparer miljø og ressurser.

Les mer om vårt komplette fôrprogram ved å skanne QR-koden.

SKANN MEG

https://ipaper.ipapercms.dk/TidRom/felleskjopet/kromat-forveileder-ross-308-slaktekylling/

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no