Leveranseutfordringer over hele fjøla

Skrev kontrakt tidlig – sparer store beløp

PÅ PLASS: Tidlig kontraktsinngåelse har sikret Anne Marte Øverseth gode priser, mens Felleskjøpet har kunnet lagre materialer på byggeplassen. Her står Anne Marte ved et parti spalteplank, og tomta for tilbygget er klargjort i forlengelsen av fjøset i bakgrunnen.

–Pappa syntes jeg var vel kjapp med å skrive under, men nå er han glad for at jeg gjorde det, sier Anne Marte.

Forbehold om finansiering

Anne Marte har valgt fjøs fra Felleskjøpet. Ved å inngå kontrakt da planene var klare, men med forbehold om støtte fra Innovasjon Norge, kunne Felleskjøpet sette i gang med å planlegge bestilling av bygningsmateriell. Allerede før jul i fjor var det tegn til økt etterspørsel og stigende priser, men knapt noen så for seg de voldsomme prisøkningene i år. For Anne Marte har kontrakten betydd flere hundre tusen kroner i sparte kostnader.

Tilbygg

Anne Marte overtok drifta på Øverseth Østre på Kolbu på Toten 1. september. Hun har lenge vært bestemt på å overta hjemgården, og har også ønsket å få melkeproduksjonen tilbake etter at de måtte leie ut kvote og besetning da faren ble syk. Dermed startet hun å planlegge nytt robotfjøs som tilbygg til gamlefjøset, som til tross for sine 30 år er i så god stand at hun vil bruke det videre. – Tilbygget er på 550 kvadratmeter og vil romme robot, melkekuer, kalvingsbinger og kviger. I gamlefjøset bytter jeg innredning og setter inn ny ventilasjon. Her blir det kalver, ungdyr og full oppfôring av okser. Fjøset skal stå ferdig til sommeren, og det blir melkeproduksjon fra 1. januar 2023, forteller Anne Marte.

ØSTRE TOTEN: Anne Marte Øverseth (29) skrev kontrakt på nytt fjøsbygg før jul i fjor, noen måneder før prisene tok helt av. Det sparer hun mye penger på.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Veterinær og bonde

Anne Marte var ferdig med veterinærstudiet i 2019 og har nå produksjonsdyr-praksis i Vestre Toten. Planen er å fortsette som veterinær også etter at kuene er tilbake på gården. – Jeg fikk ikke tilsagn fra Innovasjon Norge før i mai i år, men Felleskjøpet har holdt seg til prisene vi har i kontrakten. Samtidig har vi plass til å lagre bygningsmateriell, slik at Felleskjøpet har kunnet anskaffe materialer til så gunstige priser som mulig, sier Øverseth.

Stor etterspørsel skaper forsyningsutfordringer

Venter du på en komponent til styringsboksen i fjøset? Eller lurer du på hvordan prisene på gjødsel og rundballeplast blir framover? Da er du ikke alene. Bønder over hele verden merker etterspørsels- og råvareboomen som nå skaper forsyningsutfordringer og prisoppgang «over hele fjøla».

Tekst og foto: Håvard Simonsen

DYR FRAKT: Sjåfør Børge Melby henter en splitter ny John Deere som har ankommet med Color Lines fraktbåt fra Kiel til Oslo havn. Kostnadene for frakt av alle typer varer har gått i været, og aller mest for containerfrakt fra Asia til Europa. (Foto: Karstein Brøndbo) På Kløfta sitter transportleder Bjørn Andresen og bestiller containere til frakt av butikkvarer, råvarer og andre produkter til Felleskjøpets kunder på skip fra Asia til Europa. Fra sin orkesterplass til det internasjonale fraktmarkedet har han vært vitne til den eksplosive prisutviklingen på containerfrakt. – For et år siden kunne vi leie en 40 fots container for under 10 000 kroner. Nå er prisen 70 000-80 000, forteller han.

Ekstremt

Mangedoblingen av fraktkostnadene er et av de mange utslagene av den ekstreme etterspørselen og de store utfordringene i forsyningslinjene som preger verdensøkonomien. – Da problemene begynte å oppstå, var det mangel på containere i Østen som var utfordringen. Nå er manglende plass på båtene blitt et minst like stort problem. Det rederiene forteller oss er at amerikanerne kjøper kapasitet til topp priser for å få varer til det svært betalingsvillige markedet i USA. Dette har stor innvirkning på kapasitet og priser i fraktmarkedet, sier Andresen.

Lossekø

Dette rimer godt med bildene av containerskipene som ligger i lossekø utenfor Californias havner. Andresen forteller at mens containere tidligere ble brukt seks turer fra Asia til USA og Europa per år, er frekvensen nå mer enn halvert til under tre turer. Sånt blir det kaos av.

Ekstreme forhold på råvaremarkedet

Også råvaremarkedene oppleve ekstreme forhold. – Jeg har vært med lenge, men aldri opplevd situasjonen så ille som nå, sier Kai Funderud. Han er råvaresjef og skal

ORKESTERPLASS: Transportleder Bjørn Andresen opplever store forsyningsutfordringer og har sett en nesten tidobling av prisene på containerfrakt.

skaffe varene som trengs til Felleskjøpets kraftfôrblandinger. – Vi sliter med å få tilbud på enkelte varer som det normalt er helt kurant å få tak i. Vi skal ikke overdrive, for det meste løser seg, men når etterspørselen er større enn tilbudet, blir de fleste seg selv nærmest. Hvis varene ikke finnes, holder det ikke å være liten og kjøpesterk, sier han.

Makrobildet

Kombinasjonen av økt etterspørsel og store forstyrrelser i produksjon og transport av varer under koronaepandemien, er hovedårsakene til forsyningsutfordringene og den sterke prisveksten på nesten alle områder. På flere områder som gruvedrift, metaller og gjødsel, har det ikke vært investert i ny kapasitet på mange år. Det har forsterket problemene når etterspørselen øker. I fjor høst startet en prisstigning på stål vi ikke har sett på mange år, og som fortsatte inn i 2021. Stålprisene er nå over 50 prosent høyere enn for ett år siden. Prisene på trelast har steget enda mer. Statistisk Sentralbyrås (SSB) produsentindeks viser en oppgang på nær 75 prosent fra august 2020 til august 2021. Årsakene er barkbilleangrep i Nord-Amerika og SørEuropa, russiske eksportrestriksjoner, samt stor byggeaktivitet i USA, Kina – og Norge.

Elektroniske komponenter

En annen stor utfordring er mangel på elektroniske komponenter. Etterspørselen etter databrikker – såkalte halvledere – er enorm. Et eksempel er at nye 5G-nettverk trenger to-tre ganger så mange halvledere som 4G-nett. Produksjonen foregår i hovedsak hos store produsenter i Asia, ikke minst på Taiwan, og disse har slitt under koronaen. Det er anslått at mangelen på halvledere vil føre til at det i år blir produsert 7,7 millioner færre biler enn planlagt og påføre bilbransjen et omsetningstap på 210 milliarder dollar. Nye utbrudd av korona i Sørøst-Asia har de siste ukene forverret situasjonen, og analytikere tror mangelen på databrikker vil vare ut 2023. Utfordringene rammer de fleste bransjer, også traktorprodusenter og leverandører av jordbruksredskaper.

Økte matpriser

Boomen er like sterk i markedene for jordbruksråvarer. Prisene på soyabønner, mais og rapsfrø har steget med 30-70 prosent det siste året. Og mathvete handles for tiden til høyere priser på Matif-børsen i Paris enn hva møllene i Norge må betale for hvete fra norske bønder. Fra 1. september har det vært null toll på importert mathvete og karbohydratråvarer til Norge.

Verdens forbruk av jordbruksråvarer har de siste årene vært litt større enn produksjonen. Det har ført til mindre lagre, og det er en situasjon som skaper stor følsomhet i markedet. Det er en relativt liten del av verdens matproduksjon som er i handel, og markedet er derfor svært sårbart for små endringer. Mange trekker fram Kina i denne situasjonen. Kina legger vekt på å sikre sine matvarelagre. I tillegg er landet i ferd med å gjenoppbygge sin store svineproduksjon etter at de ble rammet av afrikansk svinepest i 2018. Kineserne har derfor i lengre tid vært storkjøpere av råvarer som soya, og dette har drevet prisene i været.

Klimaendringer

Jordbruksproduksjonen har også vært rammet av dårlig vær og klimaendringer. I Canada og de vestlige delene av USA har tørke rammet avlingene denne sesongen, mens situasjonen er mye bedre i maisområdene i Midt-Vesten. I Sør-Amerika er det også utfordringer, men Brasil hadde likevel rekordavling av soya forrige sesong. I Europa har det vært både flom og tørke, og på kontinentet er årets hvetekvalitet generelt dårlig.

Høye energipriser

På toppen av det hele har energiprisene rast i vei. Etter en femdobling av gassprisene stengte Yara i september store deler av sin ammoniakkproduksjon i Europa. Ammoniakk (NH3) er råstoff i nitrogengjødsel. Yara opprettholder gjødselproduksjonen ved å hente naturgass fra lagre utenfor Europa. Yara er verdens største produsent og trader av ammoniakk, og selskapets nedstengning vil normalt føre til høyere priser på nitrogengjødsel. Amerikanske CF Industries har også stengt ned gjødselfabrikker i Europa. Kina har varslet at de fra 1. juli neste år stopper eksporten av fosfat og nitrat.

Høye matvarepriser

Prisen på matvarer har steget internasjonalt. FNs matvareindeks gikk opp 31 prosent fra august 2020 til august 2021. Bønder verden over øker produksjonen for å utnytte de gode prisene og dekke den økende etterspørselen, og det har fått dem til å kjøpe mer driftsmidler. Nedstengningene hos gjødselprodusentene skjer dermed i en periode med økt etterspørsel. Høyere matproduksjon øker også trykket i landbruksmaskinmarkedet. Økt etterspørsel, økte stålpriser og kamp om elektroniske komponenter ligger bak prisoppgangen på maskiner.

For Norges del er det et tilleggsmoment at kronen har vært svak. Kursen var i begynnelsen av oktober rundt 9,95 kr/ euro, men kronen var svakere i sommer og høst. I den forrige råvareboomen fra 2008 til 2013, varierte kursen mellom 7,30 og 9,50 kr/euro.

Salgssjef Anders Meland og markedssjef Hans Petter Eik gleder seg over at ordreinngangen på traktor, tresker og redskap er 50 prosent høyere enn på samme tid i fjor, på tross av krevende leveransesituasjon.

– Bestill maskiner i god tid!

Skal du ha ny gjødselspreder, såmaskin eller en annen redskap, bør du bestemme deg fort. Kjøpskontrakten bør være signert i god tid før nyttår hvis du skal være sikker på å ha maskinen til våren.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand

Anders Meland og Hans Petter Eik, som er henholdsvis salgssjef og markedssjef for traktor, treskere og redskap i Felleskjøpet, er klare i sine oppfordringer til kundene. – For å få leveranser av nye maskiner til vårsesongen 2022, henstiller vi alle til å benytte førsesongtilbudene, sier Meland. – Det har aldri vært viktigere å bestille tidlig enn det er nå, understreker Eik, som imidlertid mener Felleskjøpet kan hjelpe mange ut fra den gode lagersituasjonen. – Vi var offensive og tok høyere risiko ved å ta inn mye maskiner ved inngangen til sesongen. Det har satt oss i en god situasjon. Vi har et raust lager av up to date-redskaper, og med de prisendringene vi ser i markedet er det ingen tvil om at disse produktene nå er veldig attraktive, sier Eik.

Alle står i kø

Eik beskriver dagens leveringssituasjon som tøff. - Den rammer ikke bare landbruksbransjen. Et nærliggende eksempel er lastebilbransjen, der produsenter har stengt ned hele fabrikker på grunn av komponentmangel. Vi har fått en mer sårbar verdikjede som forsterkes av at mange aktører forsøker å redusere risikoen sin, sier Eik. De to forteller at parallelt med produksjonsutfordringene opplever leverandørene av landbruksmaskiner stor etterspørsel. – Det er stor etterspørsel etter landbruksmaskiner over hele verden, samtidig som produksjonskapasiteten er redusert. Vi ser mangel på råvarer og komponenter, økte stålpriser og ekstremt høye prisøkninger på containerfrakt. Vi rammes av alt dette, sier Meland.

Solid ordreinngang

– Våre leverandører rapporterer om solid ordreinngang. Prisøkningene på jordbruksvarer internasjonalt har vært en trigger for økt handel. Vi ser at mange ønsker å sikre seg produkter for å ha størst mulig forutsigbarhet til neste sesong. Det er forståelig, men det fører til at vi alle står i kø, sier Eik. Også Felleskjøpet har opplevd stor etterspørsel etter maskiner gjennom året, og har en ordreinngang som er godt over 50 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Etterspørselen forsterkes av aktivitet i anleggsbransjen, som ser ut til å bli stadig viktigere for salg av traktorer og utstyr. Per september viser traktormarkedet totalt en liten oppgang i år etter den betydelige nedgangen i fjor.

Krevende skreddersøm

Felleskjøpet er i god dialog med sine store leverandører, som John Deere, Kverneland og Väderstad, og berømmer dem for å håndtere den vanskelige situasjonen på en god måte. – Men vi kan ikke utelukke at det kan oppstå ytterligere utfordringer i forhold til mangel på komponenter og råvarer,

LEVERINGSTID: Felleskjøpet har et raust lager med maskiner, traktorer og redskaper, som ble innkjøpt ved inngangen til sesongen.

som kan gjøre det krevende å levere skreddersydde produkter til neste sesong. Derfor anbefaler vi kundene å sikre seg utstyr vi har på lager, og det vi har nærmest i «pipeline», sier Eik.

Vil informere godt

Meland sier det kan være opp til ett års leveringstid for traktorer og maskiner som bestilles nye fra fabrikk. – Når det er sagt, må jeg berømme blant andre John Deere for å være veldig flinke. De gir oss god informasjon og sørger for god vareflyt. Jeg vil også gi et klapp på skulderen til folkene i vår egen organisasjon som har vært flinke til å ta hensyn til varelagre. Vi har varer for umiddelbar levering, og grei tilgang både til traktorer og redskap, selv om det selvfølgelig kan være utfordringer med enkeltmodeller, sier han. – Vi har bedt selgerne våre være «på» og informere godt om situasjonen. I slike situasjoner er det nærmest et umettelig behov for informasjon. Kundene vil naturlig nok vite hvor varene er og når de kommer. Vi har aldri all informasjon og kan alltid bli bedre, men vi legger vekt på å ha god dialog med kundene. Vi har et ansvar som tilbyder og skal være transparente og dele informasjonen vi får fra våre leverandører med kundene. Det er ikke alltid gode nyheter, men vi skal etter beste evne holde kundene oppdatert, sier Meland.

«Våre leverandører rapporterer om solid ordreinngang. Prisøkningene på jordbruksvarer internasjonalt har vært en trigger for økt handel.»

Hans Petter Eik

Markedssjef, Felleskjøpet

Høye råvarepriser mot neste innhøsting

– Prisen på importerte protein- og karbohydratråvarer ser ut til å være stigende og på et høyt nivå de neste tolv månedene, sier markedssjef for kraftfôr, Geir Langseth.

Tekst: Håvard Simonsen

MARKEDSSJEF:

Geir Langseth

KAMP OM SKIPENE: Stor etterspørsel etter alle typer bulkråvarer fra korn til sand og stein skaper mangel på skipskapasitet. Prisen på frakt av soya med 30 000-tonnere fra Sør-Amerika er nesten firedoblet de siste femten månedene. Foto: Vikenfotovideo.no

–Soya, raps, mais, melasse, roesnitter, hvete og andre råvarer har hatt betydelig prisstigning, og når vi tar hensyn til prisnedskrivingen, er korn nå dyrere på verdensmarkedet enn i Norge. Vi må derfor forvente en høyere pris på kraftfôr denne vinteren enn forrige, sier Langseth.

Siden norsk korn nå er billigere i innkjøp for kraftfôrindustrien enn utenlandsk vare, vil prisøkningene være noe mindre for blandinger med høy andel norske råvarer.

Anbefaler norsk

– Dette vil nok ytterligere øke oppmerksomheten rundt norske råvarer. Der en kan benytte blandinger med større andel norsk korn, vil vi anbefale disse, sier Langseth. – Vi er også litt ekstra på utkikk etter alternative råvarer for å forsøke å holde prisene nede, legger han til. Langseth understreker at en ikke vet hvordan prisutviklingen vil bli utover vinteren. – Men mye tyder på at situasjonen vil vedvare til neste innhøstingssesong internasjonalt, sier han.

Dyrere frakt

Fraktkostnadene for bulkvarer har også gått i været. Frakt for skip som tar 3 000-5 000 tonn fra Baltikum, Danmark og Sverige er nesten dobbelt så høye som for ett år siden. Prisen på frakt av soya med 30 000-tonnere fra Sør-Amerika er nesten firedoblet de siste femten månedene. Stor etterspørsel etter alle typer bulkråvarer fra korn til sand og stein skaper mangel på skipskapasitet. Det gjør at alle utnytter sine fraktavtaler maksimalt for å ha ekstra varer på lager, noe som forsterker problemene. I bransjen harseleres det med at «just in time», er blitt «just in case». – Vi prøver å ligge i forkant. Tidligere kunne vi kjøpe råvarer og inngå fraktavtale etterpå. Nå må vi sikre oss skip på forhånd. Vi har fraktavtaler på en stor del av vårt råvarebehov, men ikke på alle råvarer som varierer i volum avhengig av importkvoter og toll, forteller innkjøpsleder Nils Bjellum.

Været avgjør

Været er som alltid avgjørende for tilgangen på råvarer. Det er brukbare avlinger av mais både i Europa og USA i år. Tørke har imidlertid skapt problemer for hvetedyrkerne i USA og ikke minst for tilgangen på raps fra Canada. I Europa har hvetehøsten generelt dårlig kvalitet. Det er lite mathvete og vanskelig å få tak i brukbar fôrhvete. – Men en del mangler er vanskelig å finne årsakene til. Det er nærmest uforklarlig hvorfor prisene på betepulp (roesnitter) går oppover. Vi hører om store avlinger i EU og normalt er det flust med tilbydere, men i år er det knapt noen som får kjøpt noe i det hele tatt. Vi ser bare at prisene går opp uten at det omsettes særlig med vare, forteller Bjellum.

Høye fettpriser

Markedet for vegetabilsk olje og fett er også rammet fordi korona har ført til mangel på arbeidskraft hos palmeoljeprodusentene i Asia, og fordi etterspørselen etter biodiesel tiltar etter hvert som koronarestriksjonene oppheves. En av forklaringene på råvareknappheten er at kineserne importerer mye. De ble rammet av flom i fjor, og deres svineproduksjon har tatt seg opp igjen raskere enn antatt etter at de ble rammet av svinepest i 2018.

Trenger tiltak for å realisere byggeprosjekter

Avdelingsleder for landbruksbygg, Karl Arne Leivestad, oppfordrer myndighetene til å komme med tiltak som kan hjelpe bønder å realisere nødvendige byggeprosjekter i en tid med sterk prisoppgang.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand

Et fjøs som ble kalkulert til ti millioner i 2020, vil nok bli kalkulert til tolv milllioner i dag, sier avdelingsleder for landbruksbygg i Felleskjøpet, Karl Arne Leivestad. Han anslår at prisstigningen på trevarer har vært på 50-60 prosent det siste året, mens prisøkningen på stål har vært på rundt 40 prosent.

Det er krevende å være både bonde og fjøsplanlegger nå for tida. – Det er vanskelig å kunne gi eksakte priser og vi må operere med korte frister på tilbudene som sendes ut. I pågående prosjekter opplever vi lengre leveringstider og vanskeligere tilgang på en del råvarer, men det har kanskje løsnet litt nå. Situasjonen er den samme gjennom hele varekjeden. Når våre leverandører ikke får nok leveranser inn, blir det fort uoversiktlig og mangelfulle leveranser, sier Leivestad. – Det er ikke enkelt å være bonde og byggherre? – Nei. Byggherren blir fort skadelidende fordi framdriften kan bli påvirket. Men det meste løser seg ved å være fleksibel. Det var verst i starten, før vi som leverandør fikk oversikt og kunne informere underveis i prosjektene. Nå har kundene mer forståelse for situasjonen. Men det er klart det er viktig at vi informerer tidlig og får aksept for at forsinkelser kan oppstå.

Fortsatt mange med byggeplaner

Leivestad sier bønder som går med byggeplaner nå bruker mer tid på å bestemme seg. – Interessen for bygging er like stor, om ikke større enn før, men beslutningsprosessen tar lengre tid, sier han. De alle fleste som bygger nytt er avhengig av støtte fra Innovasjon Norge. Når prosjekter ikke blir innvilget, må det søkes på nytt året etter og byggingen utsettes. – Hvor lenge vil leveringsutfordringene vare? – Det er det ikke lett å svare på. Men rådet er at jo raskere vi kommer i dialog og får landet et prosjekt, jo mer tid har vi til detaljprosjektering. Når den er unnagjort kan en på et tidligere tidspunkt bestille opp mot antatt byggestart. Det vil hjelpe på situasjonen både for den som skal bygge og for oss som leverandør. Planlegger du å bygge i 2022, er kanskje det beste tipset å skrive kontrakt med forbehold om finansiering, slik at vi kan prosjektere og forberede bestillinger. Så legger vi siste hånd på verket når finansieringen foreligger.

Prisstigningen

– Hvor stor har prisstigningen for et fjøs vært det siste året? – Et fjøs som i 2020 ble kalkulert til ti millioner kroner, vil nok nå bli kalkulert til rundt tolv millioner i dag, sier Leivestad. Han anslår at prisstigningen ligger rundt 50-60 prosent for trevarer og rundt 40 prosent for stål. – Prosjektene FK Bygg er involvert i, har relativt lite stål. Situasjonen har for så vidt gjort at trevirke er blitt mer konkurransedyktig, men betongelementer kommer kanskje aller best ut, i alle fall på kort sikt, sier han.

Ønsker tiltak

Leivestad håper myndighetene kommer mer på banen med tiltak som vil gjøre det mulig for bønder å realisere sine byggeprosjekter. – Hvis ikke det skjer, er jeg redd mange velger å legge ned. Mange er ved et veiskille. Det er begrenset hvor lenge du kan krumme nakken og fortsette i eksisterende driftsbygninger med sprengt kapasitet. Men en investering i nybygg må stå i forhold til inntjeningsmuligheter og likviditet. – Trenden i dag er at de fleste finner løsninger i eksisterende bygninger. Da må en ta hensyn til tilstanden på bygningene og vurdere en nyinvestering opp mot vedlikeholdsbehovet. Hvis kostnaden for tilbygg og framtidig vedlikeholdsbehov utgjør 70 prosent av kostnaden for et nytt frittstående fjøs, anbefaler vi å bygge nytt hvis kunden får finansiert et nybygg, sier Leivestad.

– Hyllevare er blitt mangelvare

For de som leverer innendørsmekanisering til husdyrbruk har høye stålpriser og mangel på elektroniske komponenter skapt størst utfordringer. Melkeutstyr har så langt vært mindre berørt.

Tekst: Håvard Simonsen

PRODUKTSJEF FOR

I-MEK: Jon Ivar Mælen.

DYRERE Å BYGGE FJØS: Prisene på melkerobot har ligget fast i de turbulente tidene, men resten av i-mek-porteføljen har hatt en gjennomsnittlig prisoppgang på rundt ti prosent.

–Det er en veldig uforutsigbar situasjon rundt leveranser av alt fra stål og PVCprodukter til elektroniske komponenter.

Vi og våre leverandører føler den vanskelige forsyningsituasjonen på kroppen hver eneste dag, sier Jon Ivar

Mælen. Han er produktsjef for innendørsmekanisering i Felleskjøpet, og sier det er generell mangel på det meste. – Våre leverandører, og underleverandørene til våre leverandører, sliter med tilgangen på elektronikk og elektriske komponenter. Komponenter og utstyr som til vanlig er hyllevare, er nå mangelvare, sier Mælen. Som eksempel trekker han fram frekvensomformere, som man blant annet er avhengig av i styring av ventilasjonsanlegg i husdyrrom. TKS er en av Felleskjøpets leverandører som bruker slike omformere i stort sett alle typer styringer.

Melkeutstyr lite berørt

Ikke alle produktområder har vært påvirket av varemangelen. Fram til nå har melkeutstyr vært lite berørt. – Våre leveranser av melkeroboter og utfôringssystemer for kraftfôr har gått som normalt. I den situasjonen vi nå gjennomlever, er jeg glad for vårt samarbeid med DeLaval, sier Mælen.

Høye transportkostnader

Den store etterspørselen etter råvarer verden over og kraftig prisøkning på transport slår inn på prisene over alt. – Prisene på frakt fra Asia er blitt en utfordring, og råvareprisene er generelt stigende og uforutsigbare. I perioder har prisene på stål hatt maksimalt én ukes gyldighet. Vurderer du stålbjelker på mandag, holder ikke prisene lenger enn til fredag. Stål har vært en kamp i hele år og har påvirket alt fra armering til betongspalt, eksemplifiserer Mælen, som understreker at situasjonen er lik for alle i bransjen. – Hva gjør Felleskjøpet for å skåne kundene best mulig? – Vi sjekker hele tiden prognoser og budsjett og er i tett kontakt med våre leverandører, for å vite om vi har materialer og utstyr til å levere som planlagt. Det har vi stort sett hatt, men vi opplever dessverre at det ikke er mulig å få tak i eller er store forsinkelser på for eksempel spesifikke bygningsmaterialer. Da går vi i dialog med kunden for å se om vi kan bruke alternative materialer eller finne andre løsninger. Vi har leverandører, slik som TKS og andre, som har vært flinke til å sikre seg gjennom langsiktige avtaler. Men det hjelper ikke å ha sikret seg leveranser og gode priser hvis materialene rett og slett ikke er å få tak i.

«Våre leveranser av melkeroboter og utfôringssystemer for kraftfôr har gått som normalt.»

Jon Ivar Mælen

Produktsjef, i-mek

Stor investeringslyst

Mælen frykter utfordringene kan bli langvarige. – Det er ikke noe som tilsier at stålprisene vil gå ned med det første. Analytikere trodde de ville gå ned etter sommeren, men det har ikke skjedd. – Hva er ditt råd til kundene i denne situasjonen? – Vi forstår at det er vanskelig for mange, men oppfordringen er å vise overbærenhet i en periode. – Det er ikke lett når du står med et halvferdig fjøs? – Jeg tror vi skal klare å levere det vi har tatt på oss framover, og da mener jeg pågående prosjekter ut over vinteren 2022. Det ser slik ut nå. Og så finnes det lys i tunnellen. Vi registrerer mye interesse for å foreta investeringer blant kundene innenfor de fleste produksjoner, sier Mælen.

Ti prosents prisøkning

Prisene på melkeroboter har ligget fast i de turbulente tidene, men Mælen anslår at det har vært en gjennomsnittlig prisstigning på ca. ti prosent på resten av i-mek-porteføljen. - Verken våre leverandører eller Felleskjøpet har tatt ut de marginene vi burde hatt. Både Felleskjøpets og våre leverandørers marginer er lavere nå enn for ett år siden. Vi må derfor forvente ytterligere prisstigninger, konstaterer Mælen.

DYR GJØDSEL: Høye gasspriser har fått Yara og andre gjødselprodusenter til å stenge ned ammoniakkproduksjonen i Europa. Det forsterker ubalansen mellom tilbud og etterspørsel og skaper nervøsitet i markedet.

Bøndene har fulgt råd om å kjøpe gjødsel

Felleskjøpet har opplevd en «normal pluss» etterspørsel etter gjødsel i høst. Markedssjef Ragnar Dæhli konstaterer at kundene lytter til rådene som er gitt og opptrer så rasjonelt som mulig i et uoversiktlig marked med høye priser.

Etter en lang periode med prisvekst på gjødsel bestemte Felleskjøpet seg for å stoppe alt salg av mineralgjødsel fra 12. oktober og fram til jul. - Årsaken er sterk prisvekst og et uforutsigbart internasjonalt marked, forklarer markedssjef Ragnar Dæhli.

Yara vil prioritere det norske markedet

Inneværende år har globale gjødselpriser steget kraftig i takt med sterk etterspørselsvekst og økte råvarepriser. En betydelig del av ammoniakkproduksjonen i Europa er stengt ned som følge av at prisen på naturgass har eskalert. - I perioden fram mot nyttår konsentrerer vi oss om å levere det vi har solgt. Vi tar opp igjen salg av gjødsel når situasjonen rundt pris og produksjon har stabilisert seg, sier Dæhli. Han sier at Yara har lovet å prioritere det norske markedet og at norske bønder vil få gjødsla som trengs til vekstsesongen 2022.

Ensileringsmidler

Når det gjelder ensileringsmidler er Kina en nøkkelfaktor. – Kina er den største produsenten av maursyre, og her er det økt etterspørsel innenlands i takt med at landet bygger opp igjen svinekjøttproduksjonen sin. Mindre varer for eksport og de økte fraktkostnadene til Europa har redusert kinesernes konkurransekraft. Dermed øker etterspørselen etter ensileringsmidler produsert i Europa, sier Dæhli.

Skal øke verdien av arvesølvet

– Felleskjøpets eiendommer er på mange måter lommeboka til konsernet. Disse må vi forvalte på en ansvarlig måte slik at arvesølvet er mer verdt når vi overlater stafettpinnen til andre enn da vi selv fikk den, sier Henrik Krogh.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Krogh har ledet Felleskjøpet Agris heleide datterselskap Agri Eiendom siden 2016. På økonomispråket er arvesølvet Krogh snakker om den verdijusterte egenkapitalen til de nesten hundre eiendommene som Agri Eiendom eier eller forvalter på vegne av Felleskjøpet. Eiendomsselskapets hovedoppgave er å forvalte Felleskjøpets avdelinger med butikker, verksteder, kontorer og annet. Industrianlegg og kornmottak inngår ikke i porteføljen, men Agri Eiendom bistår også disse delene av konsernet med utredninger, kjøp og salg, reguleringer og råd.

Langsiktig investeringer

I store eiendomssaker, som investeringer i avdelinger og kjøp og salg av tomter, er det konsernstyret i Felleskjøpet Agri som har det siste ordet etter innstilling fra datterselskapet.

– Hovedgrunnen til at Agri Eiendom eksisterer, er at vi skal sørge for at Felleskjøpet Agri lykkes med sine virksomheter. Våre hovedkunder er detaljhandelsvirksomheten og maskindivisjonen i konsernet, sier Krogh. Selv opplever han Felleskjøpets samfunnsoppdrag som inspirerende, og liker å jobbe for en virksomhet med et langsiktig perspektiv.

– Det føles givende å være med på å støtte norsk landbruk, bidra til selvforsyning og kortreist mat. Vi har et morselskap med en god og nyttig funksjon, og som er langsiktig. Da er det viktig å ta beslutninger som vil være riktig på lang sikt. Jeg sier ikke at også vi må tenke kortsiktig i enkeltsaker, men vi må ha et langsiktig perspektiv i bunnen for alt vi gjør, sier han.

Skal eie nøkkelanlegg

I 2020 var den verdijusterte egenkapitalen i Agri Eiendom 1,2 milliarder kroner. I tiårsperioden fram mot 2030 er planen å bruke 1,5 milliarder kroner på nybygg, oppgraderinger, relokaliseringer, vedlikehold og annet for å utvikle Felleskjøpets avdelinger over hele landet. Målet er at verdien på arvesølvet i 2030 skal ha økt med 50 prosent – 600 millioner kroner.

– Det er et ambisiøst mål som vi har brukt mye tid på å beregne hvordan vi skal få til. Bak strategien ligger en erkjennelse av at vi ikke kunne fortsette bare å selge eiendommer. Det tapper arvesølvet og er ikke bærekraftig, sier Krogh.

Ny strategi

Strategien for eiendomsvirksomheten ble vedtatt av styrene i både Agri Eiendom og Felleskjøpet Agri i fjor sommer. – Det var en milepæl for oss. Strategien avklarer at Felleskjøpet så langt det er mulig selv skal eie nøkkelanlegg som er strategisk viktig for oss. Med nøkkelanlegg menes avdelinger og anlegg der vi har flere forretningsområder, har stor omsetning og en lokalisering som vi vil trenge i overskuelig framtid. Agri Eiendom forvalter i hovedsak avdelinger med butikker og verksteder, mens divisjon for produksjon og vareforsyning selv har ansvar for industrianlegg, kornmottak og lagre, forklarer Krogh.

Utopisk å eie alt

– Vi skulle selvsagt eid enda mer enn vi gjør, men det er utopi at vi kan eie alle de over hundre eiendommene Felleskjøpet disponerer. Vi må prioritere. Da er det en realitet at kornanlegg og kraftfôrfabrikker er mer viktig enn mindre butikker og verksteder, selv om også disse er en del av kjernevirksomheten. Investeringer vi gjør i industrianleggene og nøkkelanlegg for butikk- og maskinvirksomheten må ha en lang horisont, sier Krogh. Da Felleskjøpet kjøpte Granngården i Sverige, ble 108 butikker i nabolandet en del av konsernet. – Granngården eier ingen eiendommer. Det er historisk betinget. Vi vil nok se på om vi skal gjøre endringer her, men det ligger litt fram i tid. Før det har vi en del ting som må på plass i Norge, sier Krogh.

Investeringsfilosofien

Bak de store tallene, er butikker, verksteder og andre fasiliteter som lokale bønder og andre kunder er avhengig av. Som aktive brukere og eiere er de svært opptatt av driften og utviklingen ved avdelingene. Listen over ønsker om

STARTEN: Den store ombyggingen av avdelingen på Kløfta var det første prosjektet daglig leder Henrik Krogh i Agri Eiendom arbeidet med da han begynte i Felleskjøpet i 2016.

SERVICE: Verkstedene er sentrale ved mange av Felleskjøpets avdelinger, og det pågår nybygging, oppgradering og utvidelser rundt om i hele landet.

oppgraderinger og utvidelser fra ansatte, kunder og tillitsvalgte er lang. Krogh har vært mye rundt på avdelingene for å se på forholdene og få innspill. – Selv om vi ikke er et hvilket som helst eiendomsselskap, men først og fremst en partner for Felleskjøpet Agri, er vi ikke en passiv eiendomsaktør. Vi er framoverlent og kommer med mange forslag, sier Krogh.

Krevende prioriteringsliste

Krogh sier det er jobbet mye med å skaffe en god oversikt over eiendommene som grunnlag for å kunne lage en prioriteringsliste over vedlikehold og utbygginger. – Det er kundene våre – detaljhandel, maskin og konsernet – som bestemmer. Vi har dannet et investeringsråd med dem for å prioritere og lage en oppdrags liste for oss. Rådet møtes fire ganger i året, der vi sammen finner løsninger og utarbeider beslutningsgrunnlag. Store saker behandles først i styret for Agri Eiendom og må deretter godkjennes av konsernsjefen. Kjøp og salg av eiendom må i tillegg behandles av konsernstyret. Dette er en tydelig beslutningsprosess som fungerer meget bra, sier Krogh.

Knapphet på investeringsmidler

Eiendomssjefen viser til at det alltid vil være knapphet på investeringsmidler i forhold til alle ønskene, men understreker at han mener den nye strategien vil bedre situasjonen. – Da jeg startet var det leit å se at vi måtte selge eiendom for å frigjøre kapital for morselskapet. Derfor har noen av fornyelsene våre måttet basere seg på leie av eiendom. Det er ikke ønskelig for et eiendomsselskap. Strategien nå er at vi skal ta en større andel av investeringene på egen kjøl. Vi kommer fortsatt til å selge eiendom Felleskjøpet strengt tatt ikke trenger, men vil pløye pengene inn i eiendommer som er viktig for konsernets kjernevirksomhet. Målet er at Agri Eiendom skal være selvfinansierende, sier han.

Mye vedlikehold

Krogh forteller at det har vært et stort vedlikeholdsbehov. En har prioritert tak, ventilasjon, el-anlegg, brannsikring og annet som er viktig for å ta vare på eiendommene, tilfredsstille HMS-krav og dekke myndighetskrav. – Det er selvsagt tungt å prioritere, men dette er ganske objektive kriterier, og vi bruker penger der det lyser rødt. Akkurat nå holder vi på med et enormt stort brannsikringsprosjekt. Her har vi virkelig måttet rykke tilbake til start og gjøre grundige utbedringer. Vi har flere tusen forbedringspunkter som vi har ambisjon om å få lukket i løpet av 2021, sier Krogh, som forteller at alle brannvernledere inviteres til kurs i oktober. – Det har vært et voldsomt løft i vedlikehold og utbygginger, men alt skinner ikke som gull. Det er fortsatt eiendommer som ikke er bra og som vi skal jobbe videre med, erkjenner Krogh.

1/3 fra andre leietakere

– Mitt mandat er å leie ut til markedsmessige betingelser. Vi foretar årlig verdivurderinger av eiendommene og markedsleie, slik at vi vet at det ikke er noen subsidiering eller overprising i våre interne avtaler, sier Krogh. Agri Eiendom har årlige leieinntekter på ca. 120 millioner kroner. Om lag en tredjedel av leieinntektene kommer fra eksterne leietakere. Av lokaler som Felleskjøpet ikke selv har bruk for, er i dag 98,8 prosent utleid til andre.