Tror regjeringa snur utviklinga

MØTTE FK-LEDERNE: 2. november presenterte Christian Anton Smedshaug (t.h.) AgriAnalyses framskrivinger for norsk jordbruk fram mot 2030 for ledergruppa i Felleskjøpet Agri. Her i samtale med konsernsjef Svenn Ivar Fure og adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Tror regjeringen snur utviklingen

Fortsetter trenden som de siste ti åra, kan det være bare 3 500 melkebruk og 7 000 kornprodusenter igjen i 2030. Men Christian Anton Smedshaug tror den nye regjeringen kan snu utviklingen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen –Hurdalsplattformen legger opp til et stort løft for landbruket. Vi har ikke sett noe som har lignet på en slik satsing siden opptrappingsvedtaket i 1975, sier daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton

Smedshaug.

Hver femte gård kan forsvinne

Analytikeren understreker at satsingen er nødvendig. Omtrent samtidig med at regjeringsforhandlingene pågikk i Hurdal, presenterte AgriAnalyse en fersk framskriving av hvordan norsk landbruk kan komme til å se ut i 2030 dersom utviklingen de siste årene bare fortsetter. En ren videreføring av utviklingen viser at 20 prosent, eller hvert femte av

dagens gårdsbruk, vil forsvinne. Da vil det være i underkant av 30 000 bruk i 2030. I Nord-Norge og på Vestlandet kan bruksstrukturen i en del områder bli så utarmet at jordbruksmiljøet kommer under kritisk masse. Det vil innebære at det blir vanskelig å opprettholde landbruksverksteder, dyrlegetjenester, avløserordninger og annet som bøndene er helt avhengig av. – Regjeringens varslede satsing på landbruket er helt nødvendig hvis man skal unngå at framskrivingen av dagens utvikling blir et faktum. Hvis man ønsker et jordbruk med livskraftige fagmiljøer i alle fylker, må regjeringen lykkes med sine ambisjoner for næringa, sier Smedshaug.

Nytt opptrappingsvedtak

Smedshaug mener regjeringens løfte om en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, og at opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen, i praksis innebærer at vi har fått et nytt opptrappingsvedtak. – For landbruket er regjeringens budskap en sterk og gledesfylt melding. Vi har ikke sett noe lignende siden Stortingets opptrappingsvedtak 1. desember 1975. Man legger opp til et utrolig løft. Det kan kanskje sammenlignes med det store barnehageløftet fra Stoltenberg II-regjeringen som over en periode økte kostnadene i barnehagesektoren med 19 milliarder kroner i året, sier Smedshaug.

Danner grunnlaget for ny strategi

Innholdet i regjeringserklæringen var imidlertid ikke kjent da Smedshaug sammen med Martin Haaskjold Inderhaug i AgriAnalyse laget framskrivingen for norsk landbruk i 2030 på oppdrag for Felleskjøpet Agri. Analysen er presentert for konsernstyret og ledelsen, og vil inngå som grunnlag i konsernets strategiarbeid. Bildet som er tegnet av landbruket i 2030 er en ren trendframskriving uten at man har tatt høyde for hverken ny landbrukspolitikk, endringer i forbruket eller internasjonale markedsforstyrrelser. Det ligger heller ingen anbefalinger i rapporten. – Vi har ikke hatt i oppdrag å si hva utviklingen vil bety for Felleskjøpet. Vi har sett på trender og utsatte områder. Felleskjøpet må selv trekke konklusjoner. Vår framstilling viser hvilken vei det går hvis det ikke skjer noe spesielt. Nå vil det imidlertid være riktig å ta hensyn til at en inntektsutvikling på linje med andre og en tilstrekkelig statlig investeringspakke, vil være vesentlige endringer som kan påvirke utviklingen, sier Smedshaug.

De kalde fakta

Mens framskrivingen av dagens utvikling viser at antall gårdsbruk blir redusert med 20 prosent, er det forventet at det totale jordbruksarealet holder seg nesten uendret med en nedgang på bare én prosent. Én prosent utgjør likevel 100 000 dekar, eller nesten åtte hovedflyplasser à la Gardermoen. Det forventes også en forskyvning i arealbruken ved at kornarealet går ned med 200 000 dekar, mens grasarealet øker med 100 000 dekar. Potetarealet går ned med 18 000 dekar, mens arealet til grønnsaker, frukt og bær vil øke med 15 000 dekar. Framskriving viser altså – ikke overraskende – at det blir færre og større bruk. Mest dramatisk kan det bli for melkeproduksjonen, mens ammeku er den eneste produksjonen som forventes å øke.

Framtidig bruksstruktur basert på en ren trendframskriving ser slik ut:

Produksjonstype 2020, Antall bruk 2030, Antall bruk Endring prosent

Melk 7 147 3 536 ÷ 51

Ammeku 5 893 6 829 + 16

Sau 13 315 12 806 ÷ 4

Korn 10 186 7 040 ÷ 31

Potet 1 505 378 ÷ 75

Grønt, frukt, bær 2 468 2 256 ÷ 9 NØDVENDIG: Christian Anton Smedshaug mener regjeringen i praksis har varslet en ny opptrappingsplan for landbruket, noe han ser som helt nødvendig hvis man ønsker et jordbruk med livskraftige fagmiljøer i alle fylker.

800 svinebesetninger er nok

Besetningsstrukturen i svineproduksjonen har vært relativt stabil siden 2014. I 2020 var det rundt 1 900 produsenter som leverte slaktesvin i Norge. Disse leverte i gjennomsnitt ca. 900 slaktegris i året. AgriAnalyse gir ingen framskriving av utviklingen, men peker på at det ville vært nok med 800 besetninger hvis de fleste lå opp mot konsesjonsgrensen på 2 100 griser pr. år.

Ca. 550 bønder driver i dag med kylling, som er en kontraktbasert produksjon. Konsesjonsgrensen er på 280 000 kyllinger i året. Hvis alle produserte opp mot full konsesjon, ville det vært nok med 250 produsenter. AgriAnalyse peker på at gjennomsnittsprodusenten allerede ligger tett opp til eller over konsesjonsgrensen på 7 500 høner, og at framtidige strukturendringer trolig vil være moderate. - Gitt historiske data, vil landbruket i 2030 drives av færre bønder, men med en produksjon som trolig opprettholdes på samme eller et moderat økende nivå, oppsummerer AgriAnalyse.

Kritisk masse

I rapporten pekes det på at antall bønder kan bli så lavt i visse regioner at miljøet og støtteapparatet rundt faller bort, og knapt gjør det mulig å fortsette. Slike forhold får man ikke fram i en trendframskriving, påpeker Smedshaug. Landsdelene som trekkes fram er Nord-Norge, og særlig Finnmark, samt Vestlandet. – Det er kritisk i nord og ganske kritisk i vest. I deler av Troms og Finnmark kan jordbruket komme ned i kritisk masse, hvor det ikke lenger er mulig å opprettholde servicefunksjoner som avløsere, landbruksmekanikere, dyrleger, klauvskjærere og saueklippere. Det blir også vanskeligere med for eksempel maskinsamarbeid. Finnmark, som er større enn Danmark, har nå mindre enn 300 aktive driftsenheter. I Troms er det ca. 800 aktive enheter. Vi må snu utviklingstrekkene i jordbruket for å sikre produksjon i hele landet, sier Smedshaug.

Felleskjøpets utfordringer og muligheter

– Kanskje vil Felleskjøpet få større utfordringer med driftsmessig usikkerhet enn med strukturutviklingen i næringa, antydet Christian Anton Smedshaug, da han under en ledersamling ble utfordret på trusler og muligheter for Felleskjøpet.

– Forstyrrelsene i forsyningskjedene, kampen om råvarer og de høye kostnadene vi nå ser i hele verdikjeden kan bli langvarige. Det kan skape store driftsmessige utfordringer, blant annet i forhold til hvor store lagre man bør ha av kritiske innsatsfaktorer, sa Smedshaug.

Samfunnet må ta samfunnsansvaret

– En annen utfordring vil være å kunne gi tilstrekkelig service i de mer glisne områdene, fortsatte Smedshaug. – Her blir det viktig å tydeliggjøre hvem som har ansvaret. Samvirkene kan ikke ta en akkord som det ikke er økonomisk grunnlag for. Det ansvaret må samfunnet ta, understreket Smedshaug. Han pekte samtidig på at det samlede produksjonsvolumet i landbruket ikke er ventet å gå ned, men at den geografiske fordelingen kan endres.

Naturlig nok trakk Smedshaug fram store muligheter for Felleskjøpet hvis satsingen blir slik regjeringen legger opp til i Hurdalsplattformen. – Det vil innebære store investeringer og sterkt fokus på automatisering og ny teknologi. Noen må levere dette, poengterer han.

Tror på investeringsstøtte

Smedshaug mener Bondeopprøret har vært vellykket og tror ikke Hurdalsplattformen ville hatt det samme innholdet uten det klare budskapet fra opprørerne. Derimot er han uenig med talspersoner for Bondeopprøret, som avviser investeringsstøtte som et godt virkemiddel. – Noen mener at høyere inntekt er det eneste som teller og at andre tiltak nærmest vil være å lure bonden. Landbruket har et stort kapitalbehov og jeg tror mye av dette må dekkes via investeringsstøtte. Det er begrenset hvor mye det er mulig å ta ut i markedet gjennom økte priser ut over løpende kostnadsvekst, særlig nå som kostnadene øker så raskt. Dessuten treffer investeringsmidler svært presist, de hjelper umiddelbart og de blir ikke borte med skifte av regjeringer. Jeg forutsetter da også at det skal bli mulig å investere uten nødvendigvis å måtte øke produksjonen, sa Smedshaug.

Mer plantekost vil øke importen

AgriAnalyse har ikke tatt hensyn til endrede forbruksvaner, nye kostholdsråd eller politiske initiativ som kan føre til at vi vil spise mer planter og mindre kjøtt. Men rapporten peker på at et mer vegetabilsk kosthold vil øke importen av mat.

I gjennomsnitt er nordmenns matinntak i dag dekket av 38 prosent animalske kalorier (meieriprodukter, kjøtt, egg, fisk) og 62 prosent vegetabilske kalorier (korn, grønnsaker, frukt, bær, poteter, sukker, oljer). Animalske produkter har en norskandel på 93 prosent, mens norskandelen for vegetabilske produkter bare er 21 prosent. Dette reflekterer at produksjonsgrunnlaget for mat i Norge hovedsakelig er husdyrbasert. En vridning av kostholdet mot grønnsaker, frukt, bær og planter som vi ikke kan produsere selv, vil føre til økt import og lavere selvforsyning av matvarer. I dag er 48 prosent av det vi spiser (målt i energi) produsert i Norge, mens 52 prosent er importert. Importen består av hele 96 prosent vegetabilske produkter, mens bare fire prosent er animalske.