Strategiarbeidet er i gang

BERGNESET: Hvis produksjonen går for fullt på alle Felleskjøpets kraftfôrfabrikker, er produksjonen betydelig større enn etterspørselen. Om det er hensiktsmessig å bevare alle fabrikkene i en slik situasjon er et av flere viktige spørsmål som skal avklares de nærmeste årene.

Hva skal Felleskjøpet være om fem år? Hvordan skal virksomheten tilpasses at vi blir færre og større bønder? Konsernsjef Svenn Ivar Fure og styreleder Anne Jødahl Skuterud er opptatt av å ta medlemmene med på råd når ny kurs skal stakes ut.

Tekst: Camilla Mellemstrand Det er ikke akkurat rolig farvann Felleskjøpet navigerer i om dagen. To gårdsbruk legges ned hver dag. Prisene på gjødsel, sprøytemidler, trevirke og kraftfôrråvarer går til himmels. Det er så stor etterspørsel etter elektroniske komponenter på verdensmarkedet at man kan måtte vente et halvt år på en traktor eller et ventilasjonsanlegg. Dansk-støttede konkurrenter er på offensiven for å ta markedsandeler på korn og kraftfôr, det stilles høye krav til reduksjon av landbrukets klimagassutslipp og dagligvarebransjen kvesser klørne for å styrke sine posisjoner. Med dette bakteppet inviterte styrelederen og konsernsjefen alle landets distriktsrådsledere til samtale om Felleskjøpets framtid. I løpet av vinteren skal også øvrige tillitsvalgte involveres.

BERGNESET: Hvis produksjonen går for fullt på alle Felleskjøpets kraftfôrfabrikker, er produksjonen betydelig større enn etterspørselen. Om det er hensiktsmessig å bevare alle fabrikkene i en slik situasjon er et av flere viktige spørsmål som skal avklares de nærmeste årene. ØKT FOKUS PÅ HMS: Fure vil sette fullt trykk på HMS. Han er bekymret over at det har vært flere eksplosjoner og branner på Felleskjøpets anlegg, samtidig som Felleskjøpet har flere skader med fravær enn gjennomsnittet i norsk industri. .

- Vi må finne ut hva vi ønsker at Felleskjøpet skal være og hvordan vi skal løse våre viktigste oppgaver på en mest mulig effektiv måte. Til dette trenger vi deres hjelp. Jeg er veldig opptatt av å forankre strategiarbeidet både blant eierne og de ansatte. Skal vi lykkes må vi ha en felles forståelse av både nåsituasjonen og hvor vi skal, sa Fure.

Reiser gir innsikt

På møtet delte Skuterud og Fure sine betraktninger fra årets mange reiser i Felleskjøpet-land. Den nye konsernsjefen har vært svært opptatt av å møte de som har fjøsstøvlene og verneskoene på i det daglige. I løpet av sitt første halvår har han og styrelederen reist over fjord og fjell og møtt over nitti tillitsvalgte på gårdsbesøk, fabrikkbesøk og avdelingsbesøk. Reisene har gitt god innsikt i hverdagen på grasrota. - Det ble veldig tydelig at avskallingen fra landbruket, er helt reell. Fagmiljøene krymper, og bøndene har færre kolleger. Et hovedspørsmål for Felleskjøpet blir hvordan vi skal forholde oss til denne utfordringen. Er det mulig å ha nærmere 100 avdelinger når det blir færre bønder? Hvilket samfunnsansvar skal vi ta? Hvor går smertegrensen for samfunnsoppdraget når lønnsomheten er under press og det ikke finnes noen utømmelig pengekran? Hvordan skal vi innrette oss på en mest mulig kostnadseffektiv måte, oppsummerte Jødahl Skuterud.

Under angrep

Både Fure og Jødahl Skuterud gjorde det klart at Felleskjøpet opererer i et marked med beintøff konkurranse. - Vi er under angrep og det er ikke fra noen småselskap eller regionale representanter. Det er danskstøttede selskaper som nå vil sette Felleskjøpet under press ved å etablere seg i indrefiletene på Østlandet, Trøndelag og Jæren. Vi ser at de har tilbudt både øretillegg og gratis inntransport på korn for å tiltrekke seg de store kundene. Disse konkurrentene bryr seg lite om landbruk i hele landet eller andre distriktspolitiske hensyn, men styrer etter best mulig avkastning til eierne, sa Fure til forsamlingen. Flere spurte om Felleskjøpet hadde sett konsekvensene av å innføre litt høyere priser for kornbøndene som leverer størst kvantum. - Evalueringen er ikke ferdig, men jeg er like spent som dere, sa Fure. Han sa at Felleskjøpet trolig må gjøre noe med kostnadsdekningen på kornmottakene. - I år var kornet så tørt at vi mistet store tørkeinntekter, samtidig som vi måtte bruke mye ressurser på kjøling av kornet. Totalt førte dette til et nettotap på 15 millioner kroner knyttet til tørking og kjøling. Slik kan vi ikke ha det. Vi er nødt til å drive slik at vi har kostnadsdekning på tørking og kjøling av korn, uansett hvordan været i sesongen er, sa Fure.

«Vi er under angrep og det er ikke fra noen småselskap eller regionale representanter.»

Svenn Ivar Fure

Konsernsjef

Vil beholde Bergneset

Flere av distriktsrådslederne minnet om at Felleskjøpet er et samvirke og at deres måte å drive business på bør være annerledes enn andre kommersielle aktører. Distriktsrådsleder Else Margrethe Ballo understreket at bøndene i NordNorge er svært opptatt av å bevare kraftfôrfabrikken på Bergneset. Fure fortalte at han besøkte kraftfôrfabrikken på Bergneset i sommer og at han nylig signerte en avtale med råvareselskapet Cargill om forlenget leie av råvaresiloene på Bergneset. Hva som skjer når den avtalen løper ut, er uklart og avhenger også av Cargills fremtidige behov for siloene. Han delte også inntrykk fra besøket til Bergneset tidligere i år.

- Store skip fra Fiskå la til kai da vi var på Bergneset. De kom fra Rogaland og lempet ut storsekk etter storsekk med kraftfôr, som skulle lagres i rimelige lagerbygninger før spretting og

utkjøring. Det er dette vi konkurrerer mot, sa Fure.

Må se på anleggsstrukturen

- Fure la vekt på at selskapet har overkapasitet på produksjon av kraftfôr og at overkapasiteten vil øke som følge av oppgraderinger av eksisterende anlegg. Skuterud orienterte om at styret har satt i gang en prosess for å vurdere fremtidig kapasitet. Vi skal ta en grundig gjennomgang av hele kraftfôranleggsstrukturen vår. Hvis vi hadde kjørt fulle skift på dagens fabrikker, hadde vi kunnet produsere 50 prosent mer kraftfôr enn vi trenger. Det er vanskelig å se for seg at dette ikke påvirker kraftfôrprisen. Styrets primære oppgave er å bidra til å holde kostnadene nede i norsk landbruk. Hvor mye samfunnsansvar har vi, som kommersiell aktør, råd til å ta uten å bli kompensert for det? Det er en krevende og smertefull debatt, men vi er nødt til å ta den. Det er ikke hensiktsmessig at vi tar så store samfunnshensyn at kostnadene i landbruket er høyere enn de kunne være og vi samtidig ødelegger vår egen konkurransekraft, sa Jødahl Skuterud.

Kostbart med nytt økonomisystem

Felleskjøpet har i mange år arbeidet med å få på plass et nytt økonomi- og ressursstyringssystem for konsernet som blir levert av Microsoft. Det er et standardsystem, som også blir brukt av enkelte av Felleskjøpets konkurrenter, blant annet i Danmark. Første del av systemet, økonomimodulen, blir innført fra 1. januar 2022, mens resten vil bli gradvis innført i perioden frem til 2024. - Dagens system, FK-meny, har vært en genial plattform som har skapt stor konkurransekraft siden det ble introdusert for mer enn 30 år siden. Dessverre er det egenprodusert og basert på en teknologiplattform som ble introdusert i 1959. Systemet har lenge vært utdatert og setter stadig begrensninger på videre drift og utvikling av Felleskjøpets virksomhet. Selv om det nye systemet fra Microsoft tilbyr mye standardfunksjonalitet, kreves det store tilpasninger opp mot Felleskjøpets drift, for eksempel for å lage funksjonalitet som samlefaktura. Dette tar Felleskjøpets kunder som gitt, men er ikke standard funksjonalitet. I tillegg krever Felleskjøpets kunder høy grad av integrasjon i forretningsdriften. Det kommer til å koste en halv milliard kroner å få på plass et nytt system. I tillegg kommer årlige lisenser og driftskostnader. Totalt sett vil det nye IT-systemet øke Felleskjøpets kostnadsbase med 100 millioner kroner i året. Det er forferdelig mange penger, men uten et velfungerende IT-system vil ikke Felleskjøpet fungere, sa Fure. Han la til at innføringen av dette systemet er noe av det viktigste som skal skje i Felleskjøpet i årene som kommer og legger grunnlaget for all digital utvikling av selskapet.

Frykter liv kan gå tapt

Fure fortalte også at han er svært opptatt av HMS og at Felleskjøpet skal være en trygg arbeidsplass. – Vi jobber med råvarer som har stort skadepotensial. I tillegg har vi flere skader med fravær enn det som er gjennomsnittet i norsk industri. For å trygge liv og sikre dyrevelferden, må vi sette sikkerhet og HMS i fokus, oppsummerte Fure. Han la i tillegg vekt på at han forventet de tillitsvalgte aktivt støtter arbeidet, da de som eierrepresentanter har et ansvar for de ansattes sikkerhet.

Åpner for desentralisering

Det kom spørsmål fra distriktsrådslederne om hva Fure og Jødahl Skuterud tenker om at personalkostnadene stadig øker i Felleskjøpet og at både kompetansen og beslutningsmyndigheten har blitt sentralisert de siste åra. - Kostnadene har økt på grunn av normale lønnstillegg og høyere aktivitetsnivå, spesielt i detaljhandel, sa Fure. - Vi må hele tiden se på om vi er riktig organisert og tilbyr karriereutvikling til talentene vi har i hele Norge. Etter at jeg startet ble jeg oppmerksom på at det har vært en uskrevet regel om at alle ledere på et visst nivå må ha kontorsted på Lillestrøm. Denne regelen har vi nå reversert. Det er viktigere å få de riktige folka på plass enn at de sitter her på Lillestrøm. Hvordan vi skal organisere oss og hvordan vi skal forbinde naturlige verdikjeder i selskapet, slik at beslutningene blir tatt nærmest mulig kundene, blir en del av strategiprosessen framover, sier Fure.

MEDLEMSDEMOKRATI: Distriktsrådsledermøtet ble også denne gang avholdt på Teams, men konsernsjef Svenn Ivar Fure, styreleder Anne Jødahl Skuterud og medlemsdirektør Vegard Braate ser fram til å møte tillitsvalgte på samling før Agroteknikk.