Følger fjellet

Nesten hver kveld på sommerstid drar sauebonden

Jørgen Heen Brovold og kjæresten Sofie Skodjevåg

Magnussen opp på fjellet i vakre Vengedalen for å se etter dyra. Han slipper sauene ut når fjellet er beiteklart og vil ha dem der lengst mulig.

– Jeg følger fjellet heller enn prisløypa, sier han.

Jørgen og familien slipper sauene ut i fjellet noen dager etter siste lamming og henter de ned så sent som mulig. Ofte i midten av september når slakteprisen er på bunn.

Vi vil ha dyra lengst mulig i fjellet. Selv om det ofte er dårlig timet til prisløypa, er det likevel gunstig for oss. Det blir lavere kraftfôrkostnader, mindre jobb og vi har plass til flere dyr. Og ikke minst får vi et svært rent produkt, sier Jørgen.

Han vokste opp i Isfjorden på gården med foreldrene Heidi Heen og John Arne Brovold, og tre brødre. I 2020 tok han over. Da Jørgens foreldre overtok drifta på hjemgården, kjøpte de nabogården og slo gårdene sammen. Jørgen bor i huset ved siden av foreldrene. De har rundt 250 vinterfôra sauer, inkludert værer. 70 av dyra bor fast på den historiske øya Veøya i Romsdalsfjorden.

Opptatt av avl

På gården har Jørgen Gammalnorsk spælsau, Norsk hvit sau, Blæsetsau og på øya går Villsauene på helårsbeite. De får hyppige tilsyn gjennom vinteren og litt tilleggsfôring med tørt høy og kraftfôr på våren.

Blæsetsauen er en av de norske rasene som er på rød liste. Og Jørgen får litt ekstra tilskudd for å være med å bevare den.

– Den Gammelnorske spælsauen var også på rød liste, men «Landslaget for Gammelnorsk Spælsau» gjorde en formidabel jobb for å få opp interessen for rasen. De arrangerte rasegodkjenninger og reiste rundt i Norge for å godkjenne besetninger. I dag er den ikke lengre rødlistet. Jeg er generelt veldig opptatt av avl og for å bevare de rene rasene har jeg fått hvert eneste dyr rasegodkjent, forteller Jørgen.

Jørgen har flere værer per rase for å sikre god genspredning i besetningen. Per nå skjer all avl med dem, men han planlegger inseminasjon på sikt for å sikre en enda større gensprednning av landets beste værer.

Blant det reneste kjøttet – Det er underkommunisert hvor rent sauekjøtt er, understreker John Arne. Siden lamma går på fjellbeite fra de er noen dager gamle, er konvensjonell sauedrift tilnærmet lik økologisk. Dette bør vi få fram bedre, synes han.

Kvaliteten på kjøttet kommer fra ferskt gras i norske fjell hvor lamma går med moren sin. Resultatet blir rent og naturlig.

Lite lønnsomt med kopplam

Kopplammene blir tatt vare på av en nabo som fôrer de opp for kosens skyld, og gir de tilbake etter sommeren. Spesielt gir «Norsk hvit sau» store kull og søya blir stort sett kun sluppet med to lam på fjellet. Lammene blir tatt fra mor etter noen dager og får melkeerstatning fra Felleskjøpet.

– Det er for lite økonomi i å drive med kopplam. Det er rett og slett veldig mye jobb og lite inntjening, sier Jørgen.

Fjellet bestemmer

Mye snø i området gjør fjellene i Romsdalen sent beiteklare. De følger med på yr og fjellet, og med en gang nok snø har smeltet sender vi dem opp. Da beiter dyra seg oppover fjellsidene og finner hele tiden det ferskeste og mest proteinrike graset.

Å få lamma ut på grønt er dynamitt. Vi kan nesten se dem vokse, forteller Jørgen.

Moren, Heidi, forteller at Jørgen har en helt spesiell egenskap.

– Det er viktig at søya får med seg riktig lam på beite, men det er ikke lett å se forskjell på dem. Det gjør Jørgen! Ett år hvor vi slapp 700 sto han og pekte ut hvem som hørte til hvem kun ut ifra fargen i ulla. Det er det ingen andre som kan se og det er ikke rart at det var akkurat han som tok over drifta, understreker hun.

Egenskapen kommer godt med når de sender hundrevis av dyr ut på forsommeren.

Sen sanking

Ulempen med å la sauen være ute lenge er at det beste fôret da er høyest på fjellet. På slutten av sesongen er graset gammelt nederst i lia, men det er grønt, fint og ferskt på toppen hvor snøen har ligget lenge.

Dyra er på toppene av fjellet og familien må hente sau på opptil 1000 høydemeter. – Sauen vet hvor graset er best og går dit, forteller Heidi.

De første dyra er lett å finne og hentes i store flokker. De siste dyra tar lengre tid og sauebøndene må ofte gå i timevis og lete etter nåla i høystakken.

Sauesankinga har blitt en happening for familien. Brødrene kommer fra byen og vi går manngard gjennom lia. Det ender med en heidundrandes fest når alle dyra er nede, forteller far med et smil.

Kjøper alt fra Felleskjøpet I vintersesongen fôrer Jørgen med Formel Sau og den siste tida før lamming går de over til Formel Sau Ekstra. Dyra får også tilskuddsfôr som gis på appetitt. Han gir Pluss sau mineral­ og vitamintilskudd og E­vitamin med biotin og selen, for mer livskraftige lam og bedre klauhelse.

Fôr, mineralstein, gjødsel og redskap. Vi kjøper alt hos Felleskjøpet, sier Jørgen.

Møtte hverandre på Jakten på kjærligheten Nesten hver kveld kjører Jørgen og Sofie opp til Vengedalen.

Vi sitter ved Vengedalsvatnet, følger med på sauene, hører på bjelleklangen og koser oss, sier Sofie.

Jørgen var en av bøndene under fjorårets sesong av Jakten på kjærligheten og det var der paret møttes.

– Det var utrolig moro og jeg er veldig glad jeg var med. Særlig fordi jeg møtte Sofie, sier Jørgen og legger til at han hadde et godt øye til henne fra han leste det første brevet og når han møtte henne var han helt sikker.

Jeg hadde ikke tenkt å være med på noe slikt, men jeg så videoen av Jørgen og sendte spontant inn et brev, sier Sofie som måtte gå ut av komfortsonen for å være med. ­ Det var full klaff mellom oss.

To uker etter innspillingen ble de sammen og Sofie er en aktiv del av gården allerede og har flyttet inn på gården.

En livsstil

Både Jørgen og Sofie har full jobb ved siden av gårdsdrifta.

Det er vanskelig å leve av bare gårdsdrifta i dag. Vi bønder er nødt til å ha jobber ved siden av og sørge for å ha flere inntektskilder. Jeg har full jobb og vi driver i tillegg med mye utleie og turisme. Vi selger også skinn av Villsau og Spælsau som er så fine at de går som varme hvetebrød, sier Jørgen fornøyd.

Jeg har vokst opp på gården og jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet selv om det er jobb døgnet rundt. Det er en livsstil å drive med sauedrift og hele storfamilien er med. Det blir det et godt samhold av, sier sauebonden til slutt.