Intensivt jordbruk trenger mer innsikt ­J

evn og fin åker uten legde er det vi vil ha, for det gir mest overskudd, sier Øystein Mysen, når han står på låvebrua og ser utover ganske så fine åkre med havre, hvete og åkerbønner. Havrerislene nærmest låven har stort tverrsnitt, og åkeren står godt, selv om den er full av vann fra uværet «Hans», som var på vei forbi, da Samvirke var på besøk. Stråforkortinga, som for et par uker siden virka helt bortkasta, var ikke så dum likevel. Øystein forventa minst 700 kg/daa med Ridabu havre på Fjøsjordet, mens fasiten ble 560 kg på grunn av tørken i juni. På Fjøsjordet skulle det egentlig etter planen ha vært åkerbønner, men den bestilte sorten hadde ikke kommet da åkeren var klar for såing. Å være bonde og bedriftsleder er å gjøre tusen valg med den informasjonen som til enhver tid er tilgjengelig. Derfor er Øystein stadig på jakt etter mer informasjon.

– Problemet er at det er store variasjoner i og mellom skifter. De er ikke så lette å få øye på, og vi må finne variasjonene før vi kan gjøre noe med dem. Derfor trenger vi gode verktøy, og vi må bruke så mange verktøy som mulig for å kvalitetssikre beslutningene, sier

Øystein og siterer Knud Nissen i Yara, som er ansvarlig for Yaras N­sensor. Tabellene nedenfor viser hvor store variasjonene er. Øystein innrømmer at han også har bidratt til variasjon selv ved å legge inn forsøk for å høste flere erfaringer. Direktesåing slo heldig ut, men litt dypere såing var ingen suksess.

N-sensor gir mye – N­sensor på traktoren, korrigert med bladanalyse med håndholdt N­tester, gir automatisk variabel tildeling fra gjødselsprederen på direkten. I teorien skal bruk av N­sensor gi 5 prosent avlingsøkning, 10­15 prosent spart gjødsel, redusert legdefare og økt kapasitet på treskeren, men i praksis er resultatene enda bedre når alt gjøres riktig, sier Øystein entusiastisk. Han regner N­sensoren som sitt viktigste tiltak, og legger også til økt hektolitervekt med Protem blodbasert bladgjødsling, som han tildeler med åkersprøyta også styrt fra N­sensoren.

Presisjonsjordbruket trenger oppskrifter

– Mange bønder er usikre på presisjonsjordbruk på grunn av at teknologien utvikler seg hele tiden, og på grunn av at samspillet mellom utstyr ikke alltid er helt perfekt. Men vi må se gjennom hele kjeden og se etter hvor vi skal ta bedre beslutninger, sier Øystein, som selv er representant for CropPLAN fra det svenske Dataväxt, et verktøy som i tillegg til å registrere skifter, planlegge gjødsling og dokumentere plantevernbruk også brukes til å regne dekningsbidrag på skiftenivå, med eller uten mekaniseringskostnader. CropPLAN kan også brukes til å lage tildelingsfiler for gjødselsprederen basert på en analyse av ulike kilder som posisjonsbestemte jordprøver, avlingsdata fra treskeren og satellittbilder som viser variasjon i åkeren. Programmet gir også grunnlagsdata til klimakalkulatoren.

Mekanisering for presisjon

Mekaniseringen på Foss gård er lagt opp for presisjonslandbruk, og kapitalkostnadene er høyere enn gjennomsnittet, et sted mellom 5 og 10 millioner kroner utenom korntørkene. Men Øystein mener at jevnere avling veier opp. Han har også kvitta seg med gammelt utstyr, og han har bare en eldre servicetraktor i tillegg til hovedtraktoren.

• John Deere 6R 185 hovedtraktor med AMS, Yara N­sensor og LogMASTER.

• John Deere W550 Hillmaster tresker med avlingsregistrering, kalibrert med hektolitervekt og fuktighet, AMS og LogMaster

• Tume Super Nova Combi 3000 såmaskin med seksjonsstyring for variabel tildeling av såkorn, grasfrø og startgjødsel eller tre ulike fangvekster

• Kverneland ixtrack tilhengersprøyte med DAT ugrasgjenkjenningsutstyr for redusert sprøytemiddelkostnad

• Kverneland TLX Geo 2500 liters gjødselspreder med seksjonskontroll for variabel tildeling av gjødsel etter tildelingsfiler eller Yara N­sensor

• Kverneland TS EVO, en 3 meter kultivator med rette skåler til å hakke opp planterester, først som frontredskap og deretter gåseføtter

• Samco grubber/jordløser

• He­Va 6­meters halmstrigle

Spredning av kalkungjødsel gjøres av en entreprenør med veieceller på sprederen. Øystein håper at entreprenøren etter hvert kan lage en kartfil som viser reell fordeling av husdyrgjødsla etter kjøring. Det samme ønsket har han til kalkentreprenøren.

FIRE KART: 4 kartbilder fra samme skifte i CropMAP gir mye informasjon som kan brukes til å forstå sammenhenger og til tegne gode tildelingskart. Bilde 1 gir pH-status fra jordprøver der mørk blått er høy pH over 7. Bilde 2 fra Yara N-sensor 10. juli viser biomasse der mørk grønt er mest og gult er minst. Bilde 3 og 4 fra CropSAT 27. mai og 9. juli viser at åkeren er jevnet ut med variabel gjødsling med Yara N-sensor. Bilde 2 og 4 viser godt samsvar mellom CropSAT og Yara N-sensor. Øystein mistenker lavere vekst pga aurhelle i nord og bulldosering i sydvest.

Kartverktøy og dronebilder gir oversikt Et håndtegnet gammelt skiftekart fra 1914 henger i stua i Grønnsundveien 63. Mye er dyrka opp og endra siden da. Øystein dyrker 900 dekar eid og leid og kjører 1200­1300 dekar inkl. leiekjøringa, og kartene er nå på PCen sammen med dronebilder og satellittbilder fra CropSAT og Atfarm. GPS­festa jordprøver gir grunnlag for gjødselplanen. Franzefoss doserte for mye kalk for noen år siden, men høy pH gjør bladgjødslinga mer gunstig, sier Øystein. P­AL er over 18 på grunn av mange år med kalkungjødsel, så det bør egentlig ikke gjødsles med fosfor. Øystein bruker litt likevel som startgjødsel, og argumenterer med han fjerner mye fosfor med store avlinger. Avlingskartet fra treskeren via Operation Center, som han importerer til CropPLAN, gir grunnlag for variabel tildeling av grunngjødslinga, som starter med 10 kg N samtidig med såkornet. Øystein regner 3,7 kg N/daa som langtidseffekt fra kalkungjødsla. Den har også virkning året etter.

De fargekoda skiftekarta fra Atfarm og CropSAT viser at N­opptaket har gått litt ned på grunn av tørken, men også at N­opptaket har jevna seg ut i åkeren etter variabel tildeling av ettergjødsel og bladgjødsel. Øystein peker også på dronebilder som viser gode resultater med direktesåing, avlingsreduksjon med balderbrå over gamle sprøytespor, fargeforandringer der det har vært brukt bulldoser på syttitallet, nydyrka felt og feil i såinga på grunn av for rask fartsreduksjon inn mot vendeteigen. Det er også noen deler av åkeren som har dårlig avling som han ikke har kunnet forklare før en skogbruksveileder kom med en god forklaring, som ble bevist med spaden. Øystein mener at det er aurhelle, et sammenkitta, mer eller mindre hardt jordlag et stykke under overflata, som gjør skade ved å stenge for vann­ og stofftransporten i jorda. Grubbing ned mot dreneringa og presisjonssådde dyre fangvekster med pålerot (fôrreddik) skal løse opp sålen, og direktesåing skal ta bedre vare på jordråmen.

Skifteregnskap gir god læring De sju skiftene med havre som Øystein har på egen og leid jord har ulike nivåer på kostnader og inntekter. Kostnadene begynner året før med Roundup Flex og halmstrigling, en lett harving for å starte oppspiring av spillkorn og ugress, og for å sette i gang sopp og andre nedbrytere. Skiftene som ble sådd i april fikk bare 16,5 kg såkorn og dermed litt lavere kostnad enn de seint sådde med 25 kg/daa. Ulik mengde kjøring målt både med Dataväxt LogMaster og John Deere Operation Center gir forskjeller i dieselforbruk, antall arbeidstimer og fordelt maskinkostnad eller alternativt leiekostnad for maskiner. Jordleien påvirker dekningsbidraget på leid jord. Avlinga påvirker dekningsbidraget mest.

– Det er mye læring i skifteregnskapene, som hjelper meg til å ta bedre beslutninger i 2024, for da skal jeg gjøre alt riktig(!), smiler Øystein Mysen. Han legger til at diskusjonene går høylytt i familien mellom dattera og sønnene, som alle er involvert i gårdsdrifta og har meninger om hva som er riktig og galt. Øystein drømmer om å samle mange CropPLAN­brukere til helgeseminar rundt felles data, på samme måte som husdyrbøndene gjør, og han leier inn ekstra rådgiving fra NLR for å få et ekstra løft neste sesong.