Effektivitetskontroll i korn – er det mulig?

SPYDEBERG: - Gjør det enkelt for bonden å øke inntekta, sier Ragnhild Duserud, Sigurd Enger og de andre bøndene, når Havreforeninga, Landbruksrådgivinga og CropPLAN møtes for å diskutere deling av erfaringer og data i korndyrkinga.

Kornbøndene har ikke like gode verktøy for å jobbe mot bedre dekningsbidrag som andre produsenter. Slaktegrisprodusenter kan i Ingris lettere sammenligne seg med den beste tredelen, eller de beste i landet. Melkeprodusentene har hatt slike muligheter helt tilbake til 50­tallet gjennom Husdyrkontrollen. En effektivitetskontroll som kan hjelpe til å sette fokus på forbedringsområder og være et verktøy for å dele data og erfaringer i plantedyrkinga var diskusjonstema da noen bønder og organisasjoner møttes i Spydebergstua i Indre Østfold kommune i midten av juni.

Et eksempel på muligheter

Norsk Havreforening har de siste fire årene samlet inn data fra havredyrkerne for å finne ut hvordan de har dyrket og hvor stor avlinga ble. 1 127 besvarte spørreskjema med gjødsling og avling og hundre tusen andre anonyme data ligger i databasen som Havreforeningen har delt åpent på norskhavre.no.

I Indre Østfold kommune, som har flest havredyrkere i landet, viser dataene at det er over to hundre kroner i differanse i dekningsbidrag pr. dekar bare i valget mellom nye og gamle havresorter. Havresortene Ridabu og Vinger gir mer enn Odal og Ringsaker i Østfoldskommunen. Dataene viser også flere muligheter til økt inntjening på bakgrunn av valg av gjødsel, kalk, plantevern, vekstskifte og jordarbeiding.

Havreforeninga ønsker å vise at bedre data kan hjelpe korndyrkere å ta lønnsomme valg. Vi har begrensede ressurser og håper og ønsker at en aktør kan overta jobben med å systematisere dyrkingserfaringer. ­ Gjerne da for alle kornslag, sier Karstein Brøndbo, som er Havreforeningens sekretær på deltid. Han sender utfordringen til Norsk Landbruksrådgiving, som han mener er ideell for jobben, siden de har dyktige kornrådgivere og er gode på slike prosjekter.

Norsk Landbruksrådgiving samler og behandler data

Vi har i dag ingen budsjetter til å lage effektivitetskontroll. Men vi forsker på mulighetene som finnes i eksisterende data, sier forretningsutvikler Sveinung

Slyngstad i Norsk Landbruksrådgiving. Han ble med det store Kornmoprosjektet over fra Felleskjøpet Agri høsten 2022, og analyserer data om kornbondens leveranser fra kornmottakene via Landbruksforvaltningen og Landbrukets Dataflyt til Klimakalkulatoren.

En av oppgavene i Kornmo­prosjektet er å lage et bedre grunnlag for markedsreguleringa om høsten. Konsulent Simon Arenberg i Infuture fortalte på møtet i Spydeberg at Kornmo­prosjektet kan bruke satellittfoto, offentlige kart og registre sammen med kunstig intelligens for å gjenkjenne kornart og forutse kornavlingen på alle jorder i en region. I stående åker treffer modellen i dag med en feilmargin på 76 kg høstet avling pr. dekar. Prosjektet har i dag ingen registrerte data fra bøndene i perioden fra såing til høsting, og Sveinung Slyngstad ber derfor Havreforeningen om å samle inn identifiserbare data til NLR, og heller anonymisere data før offentlig deling i denne sesongen.

Slyngstad fremhevet ellers Skifteplan som en stor mulig leverandør av data med registrerte tidligere avlinger, jordprøver, planer for såing, dyrking, gjødsling og plantevern og nå også med realiserte planer i mobilversjonen. Her gjenstår det en godkjennelse til bruk av data, og Skifteplan er forespurt om dette.

Vi er opptatt av at bonden må ta eierskap til sine egne data og si fra til oss i Norsk Landbruksrådgiving om hva vi skal be om penger til å lage, sier Sveinung Slyngstad. Han er klar på at de ikke kan bygge noe uten finansiering. CropPLAN regner dekningsbidrag på skiftenivå.

Å ha god kvalitet og orden på gårdens egne data er like viktig som å ha godt stell på jord og maskiner, sier Øystein Mysen, korn­ og kalkunbonde i Eidsberg og Dataväxt sin representant for CropPLAN i Norge. Med en LogMaster registreringsbrikke på traktor og tresker samt avlingsregistrator på treskeren, samler han nok data til å regne dekningsbidrag pr. skifte eller forsøksrute. Programmet gir også muligheter til å holde orden på maskinkostnader, dieselforbruk, tidsbruk og veitransport mellom skifter. Mysen legger vekt på at man samtidig med god kontroll også automatisk får fylt ut dokumenter for KSL. CropPLAN har et mulig eksportformat, men dette vil ikke kunne brukes til å sende inn data til Havre­NM i år. – Man må fortsatt svare på alle spørsmålene i spørreskjemaet, sier Øystein Mysen, som er medlem i Havreforeninga.

- Gjør det enkelt!

Vi må gjøre effektivitetskontrollen enkel for bonden. Alle trenger ikke dekningsbidrag pr. skifte, men det er fint om man kan si noe om havredyrkinga i Aurskog – Høland. Og så er det fint om vi kan samtykke til å dele data med flere organisasjoner på ett sted, sier Sigurd Enger, kornbonde på Løken, kornrådgiver og fagrådsleder i Norsk Landbruksrådgiving. Han får støtte av kollegene Ragnhild Duserud og Lars Otto Grundt. De forventer at bondens leverandører snakker sammen og samordner sin jobb for økt bondenytte.

Nyttig i rådgiving ­

En stor del av bøndene som vi har hatt med i «Grovfôr 2020» og i prosjektet «Økt norsk» har vært villige til å dele data med hverandre, og mange opplever at det er veldig lærerikt å få samla lokale grupper med 5­6 personer for felles rådgiving, sier agronom Anders Rognlien i Yara. Han mener at en god diskusjon mellom kolleger er vel så verdifull som mange resultater fra et stort og kostbart system.