–S

å tørt i to måneder og så bløtt i to måneder – det er ikke godt å forholde seg til, sier Ole Haakaas.

Det er nok et understatement mange kollegaer på Østlandet kan skrive under på. Selv om det finnes lyspunkter – som vi innledet denne artikkelen med – er det frustrasjon og fortvilelse over været som har preget sommeren også hos Samvirkes «Väderstad­bønder».

Rakk å så

For Ole og Per Haakaas som driver i kompaniskap i Båstad i Trøgstad, ble regnværet som skyllet inn over Østlandet 26. august verre enn uværet «Hans» et par uker tidligere.

– Jeg tror aldri vi har hatt et slikt regnvær i Trøgstad før, sier Haakaas. Deres egne vannmålere rant over, men mer «proffe» målere i nabolaget registrerte både 90 og 110 mm i løpet av ei lang natt.

– Det sto selvfølgelig vann ut over jordene, men egentlig har det gått ganske bra. Vi har ikke hatt korn under vann hos oss, forteller Haakaas.

Før styrtregnet rakk Trøgstad­bøndene å treske ferdig 500 mål høsthvete og 210 mål erter, samt noe vårhvete. Jammen klarte de å så 120 mål høstraps, også.

– Kuban høsthvete ga 325 kg og ble mat, Informer fôrhvete ga 400 kg, ertene endte på 200 kg, mens Caress vårhvete hadde to generasjoner og ble bare «bøss» med hl­vekt på 60­tallet. Det er veldig vanskelig å få til noe når været ble som det ble, men vi er heller ikke helt fornøyd med egen innsats. Vi skulle ha sprøytet vårkornet to ganger. Det ble forferdelig mye ugras og vanskelig å treske, oppsummerer Haakaas.

Åkerbønnene sto fortsatt grønne og fine i slutten av august, så Haakaas var spent på når de ville bli modne. I vårkornet var Haakaas i ferd med å kjøre glyfosat i henhold til dispensasjonen fra Mattilsynet.

Rapsen ble direktesådd med deres fire meter Rapid etter høsthvete. Haakaas stengte annenhver sålabb og sådde 340 gram/daa, litt mer enn planlagt. Ei uke ut i september direktesådd også vel 400 mål med høsthvete etter erter og høsthvete.

Drar med problemene

Dave Eggum på Vormsund er rimelig fornøyd med vårkornavlingene, mens høstkornet langt fra innfridde. Hans største bekymring er imidlertid at han drar med seg problemene fra årets sesong inn i neste.

– Jeg har ikke fått sådd høstraps og tror neppe jeg kommer til å så noe høstkorn. Jeg har ikke en gang fått sådd fangvekster, fortalte Eggum til Samvirke ei uke ut i september. Da hadde finværet kommet til Østlandet og han var i full gang med å treske.

– Høstbygget ble elendig, høsthveten ble rundt halv avling, mens de første par hundre målene med vårbygg var bra ut fra forholdene. Her ble det rundt 450 kg, og jeg tror vi har det beste igjen, sier han. Den tørre våren med dårlig utvikling og svært mye ugras dominerte i høstkornåkrene. Eggum sier han neppe hadde fått tresket høstkornet uten dis­ pensasjonen til å sprøyte med glyfosat. Et første forsøk før han sprøytet, ga en hel dags jobb med rengjøring av treskeren. Men det var også de eneste åkrene han bruket glyfosat i.

– Det jeg har lært av denne sesongen, er at hvis forholdene blir som i år, bør en følge opp ei tidlig ugrassprøyting i høstkorn med en ugrasbehandling til. Det er verdt det, også mentalt. Når ugraset tar overhånd som i år, føler jeg meg mislykket. Det er bedre å bruke penger på ugrasmiddel enn psykolog, sier Eggum. Han regner med trekk for uren vare og annet klunder, slik sesongen ble.

Eggum er med i prosjektet Karbon Agro med mål om blant annet allsidig vekstskifte og bruk av fangvekster. Det går ikke i høst. Det er tresket for sent og Eggum synes ikke jorda har vært laglig nok.

– Det blir i så fall første året jeg ikke har sådd høstkorn. Men jeg skal ha ut Spirit'n for å så hos en nabo, så vi får se. Nå føler jeg vi drar med oss problemene og går baklengs inn i neste sesong. Jeg er ikke redd for kapasiteten til våren, men når vi ikke får lov til høstharving og ikke får etablert fangvekster, er jeg redd for det halmisolerende teppet vi får på hele arealet til våren. Nå ønsker jeg meg en tidlig vår i 2024, ellers kan det bli vanskelig å komme på tur med høstkorn også neste år, sier Eggum.

Første høsthvete med Spirit

Hos familien Kjeldsen Dahlen på Ekne i Levanger har sesongen vært mer normal enn på Østlandet.

– Høsthveten ble tresket midt i august. Åkeren som hadde fått husdyrgjødsel ble ei uke senere, men den ga også klart bedre avling. Samlet ble høsthveteavlingen «normal pluss», forteller Ådne

Kjeldsen Dahlen. Han begynte i sommer som mekaniker hos Felleskjøpet på Holstad i Ås, men tok turen hjemover i september for å være med på tresking og såing av høsthvete.

Havren ble også tresket i august. Kjeldsen Dahlen betegner resultatet som gjennomsnittsavling. Sett i ettertid mener han de kunne gjødslet noe sterkere, men de holdt igjen en del ut fra tidligere erfaringer med mye legde, og en plan om å så høsthvete.

– For våres del ble det litt for tørt på forsommeren. De som kjørte all gjødsel ved såing gjorde nok lurt i det, for når vi fikk sterk varme etter regnet som kom rett etter såing, gikk utviklingen så raskt at vi knapt rakk å henge med og ble sene med overgjødslinga. Det gjorde at vi ble plaget med to generasjoner i en del av bygget. Noe av bygget var nok også preget av vel mye regn etter såing, sier Kjeldsen Dahlen, som konstaterer at det første bygget som ble tresket var under normalen, men håpet det gjenstående var bedre.

Planen har vært å så høsthvete der de har hatt havre, og 9. september bød det seg en mulighet. Kjeldsen Dahlen sier forholdene ikke var helt optimale og de valgte derfor å kjøre minst mulig. Etter én tur med Swiften la de i vei med sin nye Väderstad Spirit.

– Det blir spennende å så høstkorn for første gang med Spiriten. Forholdene ble stadig bedre ut over dagen og såinga gikk bra. Det holdt med en kjøring med Swiften, for Carrier­seksjonen og gjødselskålene på Spiriten gjorde god nok jobb, forteller han.