høstetidspunkt

Jakten på det optimale

høstetidspunktet

– Det beste høstetidspunktet eller den beste høsterekkefølge på skiftene kan bli en viktig nøkkel til god fôringsøkonomi, sier Petter Klette, grovfôrdyrker i Snertingdal og spesialrådgiver økonomi i Tine.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo G rovfôr 2020 avdekket store variasjoner i kostnader og kvalitet i grovfôrproduksjon. I prosjektet Future Farm samarbeider Eurofins, Felleskjøpet Agri, InFuture, NMBU, Tine og Yara for å utvikle styringsverktøy som skal hjelpe norske melkeprodusenter til å produsere mer og bedre grovfôr til en rimeligere pris. Et av disse verktøyene er «Optimalt høstetidspunkt», hvor man utvikler en ny rådgivingsmodell som bygger på maskinlæring av ulike innsamlede data som grasprøver, bildeanalyser og værdata. Prosjektet Future Farm har fått forskningsmidler over jordbruksavtalen.

REFERANSEPRØVER: Simon Arenberg i InFuture samler inn grasprøver hver uke fram til førsteslått for å vise utviklingen i graset.

Petter Klette er en av de seks pilotbøndene i prosjektet. Selv kaller han seg grovfôrdyrker og hjelpegutt utenom jobb i Tine. Melkekvoten på 550 tonn i løsdriftsfjøset er kona Monica Klette sitt ansvar, og ferie er oppskrytt.

Avdråttsøkning mulig i arktisk landbruk

Petter Klette har god utsikt over Snertingdal i Gjøvik kommune fra gården Nordre Klette på 400–550 m.o.h. oppe i dalsida. 110 av 700-800 dekar dyrka jord er så bratte at det er farlig å kjøre der når det er bløtt. Snøen legger seg tidlig om høsten, så det er ofte lite

tele. Nede ved Mjøsa høster de graset ca. ti dager tidligere, men Petter tar likevel tre avlinger der enga er sørvendt. – Harald Volden sa til meg at jeg måtte presse samme dag som jeg slo graset for å få mer melk i kua. Vi hadde tidligere spredd graset i et par dager før pressing. Med kortere tørketid fikk vi bedre respons. Kyrne gikk opp fra 6 200 til 9 600 liter i snitt i året i løpet av 30 måneder, sier Petter Klette.

Petter varierer høsteteknikken for å presse homogene baller med rundt 32 prosent tørrstoff. Han kan for eksempel velge sykluser med tre timer slåing, tre timer raking og tre timer pressing for å få riktig tørrstoffprosent. Hvis det er rått og 10-15°C, kjører han sprederiva. Når det er 25°C vender han bare to strenger mot hverandre, så det er snudd. Tre strenger slått sammen kan gi rå kjerne og ikke homogent fôr, så det anbefales ikke. Han har også gått fra vintersterke grasarter til normale og raigras for å få mer avling. – Det går bra, men enga går fortere ut. Etter ti høstinger er timoteien borte. Vi har erstatta små siloer med slåmaskiner og kombipresse. I innhøstinga er det viktig med stor kapasitet, understreker Petter Klette.

Dronebilder og NIR supplerer fôrprøver og satellittbilder

Simon Arenberg i InFuture er ute på rundtur til pilotbøndene i Future Farm. Han har tatt grasprøver fra enga hver uke i fem uker, og nå nærmer det seg høsting. Prøvene analyseres hos Eurofins for å få en oversikt over utviklingen av sukker, protein, tørrstoff og fiber i graset fram til og etter planlagt høstetidspunkt. Simon har også med seg en drone som tar bilder av alle skifter. På de bratte jordene til hos Klette må dronen fotografere fra 40 meters høyde for å gå klar av ulike hindringer.

Dronen sikrer bilder også i overskyet vær, noe man ikke kan være sikker på med satellittbilder fra CropSAT eller atfarm, som prosjektet også benytter. Bildene fra dronen blir koblet sammen til et digitalt avlingskart, som skal si noe om hvor langt skiftene er kommet i utvikling. Ved høsting blir det også gjort analyser av graset med et håndholdt NIR-apparat på samme sted som grasprøvene er tatt, og på to andre steder på skiftet for å avdekke variasjoner og gi grunnlag for en tildelingsfil for gjødsel basert på satellittkartet fra atfarm og avlingskartet fra dronebildene.

Dette X-NIR-apparatet er kalibrert for surfôr, og ikke for ferskt gras. Derfor bruker man bare verdiene for tørrstoff i prosjektet. NIR (Nær infrarød spektroskopi) kan brukes til å analysere fôr for tørrstoff, stivelse, råprotein, ADF, NDF, aske og fett. NIR er en metode som brukes både i laboratorier og i prosessindustrien. Det finnes også håndholdte apparater og NIR-apparater montert i høsteutstyr, som for eksempel

UTVIKLINGSTRINN: Petter Klette finner halvferdige aks inne i de lengste stråene. Da er det ikke langt til skyting.

«I innhøstinga er det viktig med stor kapasitet.»

Petter Klette, grovfôrdyrker

John Deere Harvest Lab i finsnittere og husdyrgjødselspredere. Et håndholdt NIR-apparat koster ca. 120 000 kroner og NIR-apparater trenger kalibrering mot kjemiske analyser av samme prøvetype for å gi nøyaktige resultater.

Optimalt høstetidspunkt mellom skurene

– Det er ikke enkelt å finne det beste høstetidspunktet, når man i tillegg ser på nedbørsstatistikken for en norsk sommer, sier Petter. Han høster opptil 200 dekar per dag alene, og han vil gjerne gjøre seg ferdig når han først setter i gang. – Ellers er det også så stor forskjell på skiftene at kapasiteten er tilstrekkelig, mener han.

– Hvis proteininnholdet i surfôr er 18 prosent, er det ofte 20 prosent i godt gras, for det synker med to prosent i en vellykket ensileringsprosess, sier Klette. Når vi er på besøk 9. juni, er enga over halvmeteren, Petter finner halvferdige aks inne i de lengste stråene, og det håndholdte NIR-apparatet, som dessverre er kalibrert for surfôr, viser 22,5 prosent råprotein på ferskt gras. Graset ble høsta søndag 14. juni. Da viste NIR-apparatet at graset inneholdt 17,5 prosent råprotein. – Ideelt burde vi høsta én til to dager før og fått 19-20 prosent, men da dreiv jeg med prøvetaking hos en annen pilot, sier Petter, som fikk det travelt med å høste resten i tørt og varmt junivær.

– Dronen som Simon bruker koster 15 000 kroner, den flyr en fast GPS-rute når den er programmert, og den kan hente verdifull informasjon om mine 30 skifter på noen få minutter per skifte, sier Petter. Han mener at beste rekkefølgen av skifter i høstinga kan være vel så viktig som oppstartstidspunktet.

Monikas grovfôrbestillingen styrer Petters grovfôr skal passe til Monikas

grovfôrbestilling. Der skal det være nok fôr til hele besetningen. 70-80 prosent av fôret skal være rikt på energi og protein til høgtytende melkekyr, men det skal heller ikke være for mye protein, slik at det blir urea i melka og fruktbarhetsproblemer. 16-18 prosent protein i totalrasjonen er ideelt til melkekua. Fôret skal passe til restprodukter fra potetindustrien på Gjøvik, og det skal være fôr som passer til sinkyr, drektige kviger, okser og småkalv.

– For å treffe grovfôrbestillingen ligger jordprøver, dyrkingsplan, gjødselplan og sortsvalg i bunnen, sier Petter. Har planer om å dyrke 100 dekar litt høyere opp for å sikre nok grovfôr.

– Det er lettvint å bestille mer kraftfôr, men vi ligger på 27 prosent kraftfôrandel, og blir skamfulle om grovfôret blir så dårlig at vi passerer 30 prosent. Målet vårt er 24 prosent, men i fjor ble graset stående for lenge, sier han.

Mer kunnskap skaper større interesse

– I Future Farm ønsker vi å teste utstyr og metoder som vi tror kan være til nytte for bonden, sier Simon Arenberg

«Vi samler inn mer data enn før, og analysen av egne data gjør det mer interessant å være bonde.»

Simon Arenberg

InFuture

BESTE HØSTETIDSPUNKT: Perioden når graset har høyt innhold av sukker og protein er kort, og det taper seg fort. Å identifisere den beste perioden er viktig for produksjonsresultatet og fôringsøkonomien.

i InFuture. De har blant annet laget en modell for omsetning av rundballer med analyser bygget på blokkkjedeteknologi, som ellers brukes av kryptovaluta. InFuture presenterte Future Farm-prosjektet på vegne av alle samarbeispartnerne for det britiske parlamentet i februar.

– Verdien av en rundball kan variere mellom 100 og 1 000 kroner alt etter hvilken respons den gir i fôringa, sier Petter, som mener at markedsplassen kan gi tryggere beslutninger i kjøp og salg av fôr.

– Vi samler inn mer data enn før, og analysen av egne data gjør det mer interessant å være bonde. LogMasteren registrerer hvor jeg har kjørt, veiecella i lasteapparatet registrerer hvor mye fôr jeg høster og Tine analyserer nå melka hver dag, så jeg kan måle responsen av våre ulike fôrpartier fra tre slåtter og 30 skifter. Vi kan ikke analysere alt hele tiden, men vi må analysere mye i starten for å bygge kompetanse. Gjødselplanen fungerer best hvis man endrer den etter avlingsregistrering, og du får et bedre sluttresultat når du sjøl vet hva som kan påvirke resultatet ditt.

Landbruket bør bruke flere droner

– I Future Farm tester vi nytten av ulike teknologiske verktøy for melkebønder. Landbruket bør for eksempel bruke flere droner. Droner kan gi oversikt, se etter dyr, punktsprøyte høymole eller levere gjødsla ferdig spredd på våren når vi helst ikke skal kjøre på jordet, sier Petter, som selv skyter husdyrgjødsla over 50 meter med kanon når han skal gjødsle beitene på våren for ikke å tråkke i enga. Ellers bruker han stripespreder og nedfeller på enga.

Kjør riva forsiktig

– Vi må tenke på sluttresultatet og kjøre etter forholdene, sier Tommy Bøe, som selger Kverneland river og vendere på Nordmøre.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Åspre, vende og rake gir gevinster med høyere tørrstoffinnhold i graset på kortere tid, mindre åndingstap som reduserer tørrstoffet, mindre transport av vann, redusert gjæringsintensitet og jevnere tørrstoff på alt graset. Det er kort sagt lønnsomt.

- Kverneland har gode og effektive river med arbeidsbredder fra 3,2 til 15 meter. Men det er ikke alltid full arbeidsbredde som er avgjørende. For å få god og jevn tørk bør vi ofte snu to strenger til tørt land. Noen ganger må vi også bredspreie. Det skal vi få til uten å tråkke for mye på graset. Vi må rake skånsomt, kjøre rolig i svinger og på ulendt underlag for å unngå å blande inn jord, for det er veldig ugunstig for fôret. Vi anbefaler å lese instruksjonsboka, sier Tommy Bøe. Han sier at det ofte er individuelle forhold og kapasitetsbehov som avgjør hvilke river han anbefaler.

MASKINKONSULENT: Tommy Bøe er salgskonsulent maskin i Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Aure, Halsa og Smøla.

FØLGER BAKKEN GODT: Riva på bildet er ei Kverneland 9580C med svingbar tvilling og boggi under rotorene.

Prioriter brei nok slåmaskin

– Slåkapasitet har stor betydning for kvaliteten på surfôret. Du bør derfor vurdere om større bredde er viktigere enn crimper, sier Anders Rognlien, utviklingsleder presisjonsjordbruk i Felleskjøpet.

Tekst: Karstein Brøndbo

BUTTERFLY: Olav Håkon Ulfsnes i Aure på Nordmøre har valgt en Butterfly-løsning fra Kverneland for å ha god kapasitet på slåinga. Foto: Tommy Bøe/Erlend Moberget.

Førsteslåtten bør tas ved begynnende skyting, når en del av akset er synlig på minst ti prosent av skuddene, og 2. slåtten etter 500-550 døgngrader. Kvaliteten faller raskt, så det er avgjørende å ha stor kapasitet i slåinga.

Slåmaskina kan være minimumsfaktoren – For liten slåmaskin er ofte en årsak til forsinket høsting og redusert kvalitet på grovfôret. Det viser erfaringer fra Grovfôr 2020, forteller Anders Rognlien. - For gjennomsnittsgården på 443 dekar tar det 70 timer å slå med en 3-meters slåmaskin. Høstekostnaden var 20 øre per fôrenhet. En butterfly kan gjøre samme jobben på 23 timer til en kostnad på 16 øre per fôrenhet om timesprisen er 1 700 kroner.

Olav Håkon kjører butterfly

– Det er viktig både å høste fort og spare vekt. Mindre jordpakking gir bedre jordstruktur og bedre avlinger, sier Olav Håkon Ulfsnes i Aure på Nordmøre. Han kjører en John Deere 5125R med doble dekk for å flyte godt på enga, samt en John Deere 644 singelpresse med pakker og en 8,7/8,4 meter bred Kverneland 5087M butterfly. Slåmaskina er uten crimper, både for å redusere pris, vekt, dieselforbruk og effektbehov på traktoren. Olav Håkon høster 350-400 dekar på tre-fire dager – hvis været tillater det. Da regner han med både slåing, vending, pressing og hjemkjøring av rundballer. – I framtida har vi små og raske roboter som høster for oss, sier Olav Håkon optimistisk.

Kverneland slåmaskiner

Felleskjøpet har et stort utvalg slåmaskiner fra Kverneland med bredder fra 1,60–10 meter med og uten crimper. Stengelbehandleren kan gi raskere fortørk som kan være gunstig ved høyproduksjon, men slåmaskiner uten crimper er lettere, rimeligere og har mindre trekkraftbehov. Det betyr stor arbeidsbredde til gunstig pris, og i tillegg muligheter til både streng- og breispredning. Regneeksempelet i tabellen nedenfor viser at det er rimeligere å gå opp i arbeidsbredde hvis du velger bort crimperen.

Kostnader ved bruk av ulike slåmaskiner

Bredde meter Montert Kverneland modell Crimper

3,2 3,2 6,4

3,2

6,4

8,7

8,7 Front Front Front 3-pkt bak Slepeslåmaskin Front 3-pkt bak Front Butterfly Front Butterfly TA2832FS 3332FT TA2832FS 2632M 4332CT

3332FT 3232MN TA2832FS 5087M 3332FT 5087MN uten med uten uten med

med med uten uten med med

Pris kr

148 000 204 000 148 000 97 000 303 000

204 810 174 940 148 000 302 000 204 000 400 000

Årlig leasing 5 år uten startleie, kr

32 560 44 880

53 900 66 661

83 784

99 001

132 881

Kr/daa ved 300 daa og 2 slåtter

54 75

90 111

140

165

221