presisjonslandbruk

• Presisjonslandbruk er ofte assosiert med autostyring, snorrette spor og mindre overlapp. Men virkelig presisjon blir det når kalk, såmengder, næringsstoffer og plantevernmidler varieres ut fra behov og potensial i jord og planter. • Vi har møtt bønder som varierer gjødsel og andre innsatsmidler ved hjelp av satellittjenesten

CropSAT eller Yara N-Sensor. • Flere dokumenterer alt de gjør i

John Deere Operations Center og CropPLAN.

Robin Hood-gjødsling gir jevn og tett åker

STANGE: – Åkrene ser utrolig jevne og tette ut, sier Lars Magne Mauset fornøyd, der han står i en av de fine hveteåkrene på Hemstad Østre.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

ETTER BEHOV: Lars Magne Mauset praktiserer delgjødsling på alt og lager tildelingsfiler på bakgrunn av CropSAT-bilder kombinert med egne observasjoner, for at åkeren skal få nøyaktig den gjødsla den trenger.

Været har spilt på lag i store deler av sesongen og skapt gode forutsetninger for veksten. Men Lars Magne har også bidratt. Ved hjelp av CropSAT og sin Kverneland Geospread har han laget tildelingsfiler og variert gjødslinga etter vekstforhold og plantenes behov. På de neste sidene kan du lese hvordan han følger Robin Hoods prinsipp ved å sørge for mest til de svakeste områdene på skiftet.

Mauset har også tatt i bruk CropPLAN og LogMASTER, og er i ferd med å få kontroll på hvor stort dekningsbidraget er på hvert skifte.

Variert tildeling

For å kunne gradere innsatsmidler trenger du enten et kart som viser variasjoner, eller en sensor som måler variasjoner på skiftene dine. Hvis du bruker et variasjonskart, må du ha programvare som kan lage en tildelingsfil, også kalt styringsfil, på bakgrunn av kartet. Videre må du ha traktor og redskap med Isobus.

GPS-festede jordprøver gir deg et kart som er godt egnet til å variere kalking ut fra pH-tilstand. Jordprøvekartet kan også brukes som grunnlag for å variere tildelingen av spesifikke næringsstoffer, for eksempel fosfor og kalium. Til høsten lanserer Dataväxt og Felleskjøpet en ny tjeneste – CropMAP – som har denne muligheten. GropMAP blir en del av skifte- og styringsverktøyet CropPLAN.

Satellittbilder som måler veksten (biomassen) på skiftene kan brukes til å variere N-gjødslingen både i åker og eng. Her er det flere muligheter.

CropSAT er en gratis tjeneste, som graderer veksten i fem intervaller. Du kan sette en basisverdi for N-gjødslingen og anvende CropSAT-variasjonen, eller

manuelt legge inn N-nivåene du ønsker å bruke. Du kan for eksempel bruke en Yara N-Tester som hjelpemiddel for å måle N-behovet i plantene. CropSAT lager tildelingsfil på bakgrunn av valgene du gjør.

Yaras nye tjeneste atfarm baserer seg på de samme CropSAT-bildene. Her får du imidlertid i tillegg en anbefaling om N-mengder som er basert på samme teknologi som i Yara N-Sensor.

Avlingskart fra tresker eller finsnitter kan brukes på samme måte som satellittbilder til å lage tildelingsfiler. Avlingskart gir gode indikasjoner på forhold som næringstilstand, jordstruktur og drenering.

Yara N-Sensor sitter på taket av traktoren og skanner farge og biomasse i åker og eng. N-Sensoren er koplet mot gjødselspredren og på bakgrunn av hva den registrerer, varierer den kontinuerlig tildelingen av nitrogen mens du kjører. N-Sensoren opererer i sanntid og er i dag det mest nøyaktige verktøyet for variert gjødsling. Men også her må du gjøre agronomiske vurderinger og legge inn middelnivå og variasjonsbredde for N-tildelingen. Fra 2020 kan teknologien også anvendes i gras.

N-Sensoren benyttes også ved sprøyting, først og fremst til vekstregulering og soppmidler.

Dokumentasjon

Presisjonsverktøyene samler store mengder data. Disse kan enkelt dokumenteres i styringsverktøy som John Deere Operations Center og CropPLAN. Mye av dataene overføres automatisk via nettet og kan hentes opp igjen i mobilapper. Slik holder du orden i sysakene og får dokumentasjonen du trenger til KSL, varemottakere og andre formål.

FINJUSTERING: Mauset og Duserud vurderer innstillingene som anbefales i Kverneland-appen på telefonen.

CropPLAN viste

best dekningsbidrag i bygg

STANGE: I fjor hadde Anne-Marte og Lars Magne Mauset i Stange 100–200 kroner mer i dekningsbidrag på skiftene med bygg enn der de dyrket vårhvete. Det viser den detaljerte oversikten for hvert skifte som de får i styringsverktøyet CropPLAN.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Lars Magne Mauset har i flere år brukt satellittbilder fra CropSAT for å lage tildelingsfiler for å varierer gjødsling av åkeren. Nå er han også blitt en ivrig bruker av styringsverktøyet CropPLAN. I CropPLAN planlegger han alt han skal gjøre i sesongen, registrerer hva han faktisk gjør når arbeidet utføres, og han legger inn alle driftskostnader, inkludert vedlikehold og avskrivninger på maskiner, samt lønn til eget arbeid.

– Slik får vi dekningsbidraget for hvert skifte. I år har jeg også installert LogMASTER på traktoren, og da vil tallene bli enda mer nøyaktig, sier Mauset, som forteller at han måtte anslå arbeidsforbruk og kjøretider tidligere i sesongen da han tok i bruk CropPLAN for fullt i fjor høst.

LogMASTER er en svart boks i traktoren som kontinuerlig registrerer posisjon og kjøremønster, arbeidstimer, drivstofforbruk og annet. Dataene overføres automatisk til CropPLAN, som også har en mobilversjon med appen MyFARM. I CropPLAN får man dermed detaljert oversikt for hvert enkelt skifte, transportoppdrag og for eksempel kjøring på tunet.

For lav hvete-margin

I 2019 oppnådde Mauset et dekningsbidrag (DB2) på 1 472 kr/daa på et skifte med Thermus bygg og 1 274 og 1 359 kr/ daa på to skifter med Krabat vårhvete. Byggavlingen var 600 kg/daa, mens vårhveten ga 520 kg/daa.

– Dette forteller at marginene var for små i forhold til merinnsatsen vi la ned i vårhveten, selv om den ga bra avling, sier Mauset. Samtidig bekrefter tallene det mange hedmarksbønder erfarer, at bygg konkurrerer godt i dette området.

Noe av forklaringen er at Krabat er plassert i klasse 3 med et kvalitetstrekk på 8 øre/kg og at det ble trekk for lav hektolitervekt. Derimot fikk Mauset tillegg for proteininnhold, som han sikret med tildelingsfiler og riktig gjødsling.

– Vi har Krabat også i år, men neste år må vi vurdere høyere klasser, sier Mauset, som lurer på om han skal tørre å dyrke den legdeutsatte, men godt betalte, klasse 1-sorten Mirakel.

Jevne åkre

For et par år siden investerte Anne-Marte og Lars Magne i en Kverneland GEOSPREAD med Tellus Pro-skjerm på Hemstad Østre. – Vi ønsket en fleksibel løsning som kunne brukes på utstyret vi allerede hadde, og med god kompatibilitet med tjenester på nettet, sier Mauset. Han hadde da allerede tatt i bruk CropSAT og kunne nå lage og overføre tildelingsfiler til Kverneland-sprederen. Med sporfølgingssystem på traktoren og seksjonskontroll på sprederen unngår han også unødig overlapp.

Mauset praktiserer delgjødsling i all åker, som i hovedsak er bygg, vårhvete og høstkorn. Vårgjødslinga er begrenset til 6,5 kg N/daa, for å øke såkapasiteten. Men da trengs det straks mer gjødsel for å følge opp avlingspotensialet i de fruktbare hellingene ned mot Mjøsa.

– Jeg er raskt ute med delgjødsling, allerede på buskingsstadiet, forklarer han.

Han er svært fornøyd med hvordan åkrene ser ut i år.

– Ved første delgjødsling kjører jeg en Robin Hood-taktikk og gir mest gjødsel der vi ønsker mer vekst og mindre der åkeren står best. Slik det ser ut nå ved St. Hans, vil jeg påstå at åkrene er utrolig jevne og tette. Jeg liker å tro at den varierte gjødslingen har fungert. Samtidig har dette vært et år med bra vekst over det meste på Hedmarken, sier Mauset.

Han forteller at CropSAT viste små variasjoner ved første delgjødsling. – Det var rett og slett fordi kornet var kort, trolig på grunn av den kjølige starten, og dermed var det mye jord som var synlig.

Ved siste kjøring i vår- og høsthvete gjødsles det etter det omvendte Robin Hood-prinsippet. Da får den beste åkeren mest og den dårligste minst. Det er for å oppnå høyt proteininnhold og matkvalitet i hvete med stort avlingspotensial, og fordi avlingseffekten av den siste gjødslingen er mindre.

Droppet CropSAT i graset

Mauset hadde planer om å teste variert gjødsling også i graset, men droppet det fordi utslagene var så små på CropSAT-bildene.

– Indeksen varierte så lite at jeg ikke så noen hensikt i det, sier han.

Mauset har dessuten oppdaget at kombinasjonen korn-gras har noen utfordringer i forhold til registreringene med LogMASTER. Den starter ny sesong 1. januar. Dermed har den registrert henting av rundballer på et skifte i vintermånedene som kostnader i kornproduksjonen på det samme skiftet i år. Dette vil Mauset ta opp med Dataväxt – Felleskjøpets samarbeidspartner på CropPLAN og LogMASTER.

Satellittkart og egne observasjoner

All teknologien erstatter likevel ikke agronomien. Noe av det viktigste Mauset gjør, er å foreta egne observasjoner i åkeren for å tolke satellittbildene.

– Jeg kjenner mine egne jorder og har gjort erfaringer som kan supplere satellittbildene. Jeg gjør en generell vurdering av vekst og avlingspotensial i åkeren i forhold til det jeg ser på satellittbildene. Da har jeg et bedre grunnlag for å bestemme hvor mye gjødsel jeg skal gi. Slik kalibrerer jeg en tildelingsfil til kartet med ønsket gjennomsnittsmengde og variasjon, forklarer Mauset.

TEKNIKK OG AGRONOMI: Mauset sammenligner observasjoner i åkeren og egne erfaringer med CropSAT-bildene for å fastsette N-nivå og variasjoner.

FERDSKRIVER: Mauset har montert LogMASTER i traktoren, som blant annet viser posisjon, dieselforbruk og kjøretid.

RIKTIG? Risteboksen som følger med GEOSPREADEN er et viktig hjelpemiddel når sprederen skal innstilles. Rico følger spent med på resultatet.

STOR INTERESSE: Det er sterkt økende interesse for presisjonsgjødsling, konstaterer f.v. Knut Espen Hystad, Ulf R. Aasen, Kåre Jørgen Slang og Harald Karlsen-Moum.

Lønnsomt samarbeid om «enkel» spreder

FREDRIKSTAD: Mange kan ha mye å hente på «enklere» løsninger på veien inn i presisjonsjordbruket. Knut Espen Hystad og Harald KarlsenMoum synes de har fått mye ut av samarbeid om en Kverneland Exacta-CL EW med veieceller og kantspredeutstyr.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–V i bestemte oss for en Kverneland-spreder med veieceller og oppgraderte teknologien på en gammel traktor for en grei pris, sier

Hystad. Han kjører gjødselsprederen, mens Karlsen-Moum sørger for logistikk og fylling.

For å kunne ta i bruk funksjonene på sprederen og bruke TellusGo-skjermen fra Kverneland, måtte Hystad montere Isobus-tilkopling på sin John Deere 6420 fra 2006.

– Det er fullt mulig å modernisere eldre utstyr på en enkel måte. Du må ikke ha traktor med integrert skjerm og full pakke for å kunne ta i bruk Isobusstyrte redskaper, understreker salgskonsulent Kåre Jørgen Slang i Felleskjøpet.

Nøyaktig

– Vi er veldig fornøyd. Sprederen har svart til forventingene, konkluderer Hystad og Karlsen-Moum etter fire års erfaring.

– Veiecellene fungerer svært nøyaktig. Vi bruker akkurat den gjødselmengden vi har planlagt. Før måtte vi ha en storsekk i reserve fordi vi ikke var helt sikre på hvor mye som gikk ut, mens nå kan vi kanskje spare en sekk. Det blir jo noen kroner hvert år, sier Hystad. Når han kjører viser Tellus-skjermen hvor mye gjødsel som går ut, hvor mye han har igjen i sprederen og bearbeidet areal.

– Før du starter er det viktig å montere sprederen i riktig høyde og i vater uten gjødsel i beholderen. Deretter går jeg inn på terminalen og kalibrerer avvatringen og veiecellene, forklarer Hystad. Han tar alltid også grundige prøver av gjødsla.

– Det er viktig å ta risteprøve av gjødsla for å få fordelingen på aggregatene, som gjør at sprederen kaster riktig. Dette endrer seg fra år til år. Jeg legger inn verdiene for gjødseltype, ønsket mengde og spredebredde på Kverneland-appen på telefonen. Da får jeg beskjed om

SAMARBEID: Man trenger ikke ha alt utstyr selv. Mange bønder har stort økonomisk og faglig utbytte av å samarbeide om maskiner.

utslippspunktet på spredeskivene. Når dette er innstilt, er det tut og kjør, og det stemmer veldig bra, sier Hystad. Hystad har ikke autostyring på traktoren.

– Jeg bytter ikke traktor bare for å få autostyring, men det er selvfølgelig aktuelt hvis jeg skal ha en ny. Autostyring er nok enda mer interessant for de som skal gjødsle i gras. I åkeren legger jeg kjørespor på 15 meter og det fungerer fint, sier han.

Stor kapasitet

Hystad og Karlsen-Moum har i alt 750 dekar planteproduksjon og de kjører noe leiekjøring med sprederen. Hystad har i tillegg 7 500 høner. Med husdyrgjødsel i dyrkingssystemet, blir riktig gjødsling enda viktigere.

Hystad begynner alltid med å gjødsle en runde rundt jordet. Ved å bruke kantspredeutstyret (Exacta-line) oppnår en full mengde helt ut til kanten. En hindrer også gjødsling av både bekker, veger og nabojorder med dette utstyret. Hystad stenger og åpner sprederen manuelt, og kan også stenge for halv spredebredde. Hystad og Karlsen-Moum praktiserer delgjødsling stort sett bare i høsthveten, som utgjør om lag halvparten av arealet.

– Sprederen rommer 1 800 kilo. Det er tungt nok for traktoren. I praksis fyller vi tre storsekker når vi begynner og etterfyller med to. Når alt ligger til rette, gjødsler vi fint 400 dekar høsthvete på én dag. Når Harald bringer fram sekker og jeg kjører sprederen gir det vanvittig kapasitet. Dette er en redskap det er greit å samarbeid om, sier Hystad.

Miljøtiltak

Rådgiver i plantekultur i Felleskjøpet, Ulf Ragnar Aasen, sier det er blitt stadig vanligere å praktisere delgjødsling. – Man er blitt mer opptatt av å gjødsle det som trengs, og da er eksakt tildeling viktig. Generelt er det økende interesse for presisjonsgjødsling, sier han.

Både Aasen og de to bøndene trekker fram delt gjødsling som en viktig miljøfaktor.

– I tillegg til å gi rett mengde, er kanskje kantsprederutstyret det viktigste. Da unngår en å sende gjødsel utenfor jordet og i bekker, sier Aasen.

– Delgjødsling ut fra hvordan åkeren utvikler seg har jo også med miljø å gjøre, og det blir mer og mer miljøhensyn i landbruket, sier Hystad.

Da Hystad i 2019 kjøpte ny Kverneland Ixter B13 sprøyte med 15 meter bom kunne han utnytte Tellus Go-skjermen og Isobus-tilkoplingen på traktoren.

ISOBUS: Etter å ha montert Isobus-tilkopling på sin gamle John Deere kan Hystad ta i bruk en moderne sprøyte.

Sparer 20 kr per dekar

Knut Espen Hystad og Harald Karlsen-Moum sparer rundt 20 kroner per dekar, eller 15–16 000 kroner i året, på å samarbeide om gjødselspreder.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

GODT EGNET: Sprederen har stor kapasitet og er en redskap det er enkelt å samarbeide om, sier Knut Espen Hystad (t.v) og Harald Karlsen-Moum.

Delingsøkonomi er ikke noe nytt for bønder. De vet godt at det er penger å hente på å dele på redskapen. Dagens gjødselspredere har stor kapasitet og egner seg godt for samarbeid. Vi har regnet på hvor mye det faktisk er å spare når to bønder som Hystad og Karlsen-Moum går sammen om en toppmoderne Kverneland Geospread.

Forutsetninger

Da må vi først legge inn noen forutsetninger. Vi har satt innkjøpsprisen på en Geospread med styringsskjermen Tellus til 180 000 kroner. Vi betaler investeringen over ti år og setter en restverdi på sprederen til 60 000 kroner. Vi har lagt inn to prosent rente, en dieselpris på 7 kroner per liter og fastsatt lønn for eget arbeid til 200 kroner per time. For å få reelle gjødslingskostnader, har vi også tatt med traktoren. Vi har en traktor med nypris 800 000 kroner som skrives ned til 350 000 kroner over 15 år. Vi forutsetter at traktoren brukes 500 timer i året.

Vi har sett på to bruk, hvert på 400 dekar, og regnet ut hva kostnadene blir for en som kjøper en spreder alene og to som kjøper spreder sammen. Tallene for tidsbruk, kapasitet og dieselforbruk (0,1 liter/t) er basert på statistikk fra bønder som dokumenterer sitt arbeid ved bruk av LogMASTER og CropPLAN.

Regnestykket viser kostnadene ved én gjødsling. I mange tilfeller er det aktuelt å delgjødsle flere ganger, for eksempel i gras, høstkorn og vårhvete. Da vil de faste kostnadene per time og dekar reduseres.

Riktigere gjødsling

Med autostyring på traktoren og kantspredeutstyr på Kverneland Geospread vil en dessuten unngå overlapp og tildele full gjødselmengde helt i ut i kanten av jordet. Det vil både kunne spare gjødsel og øke avlingen.

Hvis man i tillegg lager en tildelingsfil for variert gjødsling vil gevinsten kunne bli enda høyere ved optimal vekst, større avling og bedre kvalitet.

Kostnader ved egen og delt gjødselspreder

Én gård

Areal Innkjøp GEOSPREAD Restverdi etter ti år Kapasitet 15 m spredebredde Tidsbruk Faste kostnader Variable kostnader Totale kostnader

Kostnader kjørt areal

400 daa 180 000 60 000 60 daa/t 6,7 timer 2 232 kr/t 594 kr/t 2 826 kr/t

47 kr/daa To gårder

800 daa 90 000 30 000 60 daa/t 13,5 timer 1 150 kr/t 443 kr/t 1 593 kr/t 27 kr/daa

JEVN ÅKER: – I det gode fjoråret fungerte N-Sensoren over all forventing, sier Trygve Bragstad Hammer, som fikk svært jevne åkre.

N-Sensoren avslørte

stort avlingspotensial

INDERØY: Egentlig var åkeren ferdig gjødslet, men en ny runde med N-Sensoren avslørte at Thermus-bygget hos Trygve Bragstad Hammer burde få ytterligere to kilo nitrogen per dekar. Avlingsresultatet ble på hele 824 kilo per dekar.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

TOPPAVLING: Med Yara N-Sensor på traktortaket oppdaget Hammer et stort avlingspotensial i fjorårets byggåker. – Nye sorter har stort potensial, men trenger godt stell, konstaterer rådgiver Eva Pauline Hedegart på besøk hos Hammer sammen med Felleskjøpet-kollegaene Even Kristian Mangerud og Marius Østerås. På jordet nedenfor traktoren har Hammer sådd havre etter fordige fangvekster i fjor høst. –J eg tok en sen tur med N-Sensoren for moro skyld. Jeg fulgte anbefalingen og dermed ble det to delgjødslinger i åkeren som hadde busket seg kraftig og var i god vekst. Sensoren varierte fra null og opp mot fire kilo nitrogen per dekar.

Det viste seg vel å være ganske riktig, sier Hammer.

Fagrådgiver for korn og plantekultur i Felleskjøpet, Eva Pauline Hedegart, er overbevist om at den ekstra gjødslinga kastet av seg. – Det er stort avlingspotensial i de nye sene 2-radssortene, men de krever mer stell, sier hun.

Hammer har 730 dekar korn og ca. 1 500 slaktegris i året. Gården Sund ligger nær fjorden på Inderøy i Trøndelag, og Hammer dyrker også mye høstkorn. For to år siden tok han i bruk Yara N-Sensor.

– I fjor, som var et godt år, fungerte sensoren over all forventing. Vi har mye variert jord, både stiv leire, sand og silt, men jeg har nesten aldri sett så jevn åker under treskinga, sier Hammer.

Slik fungerer N-Sensoren

N-Sensoren, som sitter på toppen av traktorhytta, registrerer biomasse og grønnfarge som grunnlag for å bestemme hvor mye nitrogen åkeren trenger. Hammer må selv vurdere åkeren for å bestemme middelverdi og variasjonsområde for N-Sensoren, men deretter styres gjødslinga automatisk.

SPARRINGPARTNER: Salgskonsulent Marius Østerås (t.h.) i Felleskjøpet er fast sparringpartner når Hammer trenger råd og hjelp med presisjonsutstyret.

– Jeg bruker en Yara N-Tester på bladverket i åkeren for å analysere plantenes N-opptak og N-behov. Ut fra det jeg ser med mine egne observasjoner, stemmer verdiene bra. Jeg har også anlagt null- og maksruter i høsthvete og hadde en nullrute i bygg i fjor, forteller Hammer.

Lar åkeren bestemme

Husdyrgjødsla gjør N-Sensoren enda mer aktuell. Det kan være vanskelig å beregne næringsinnholdet i gjødsla og når i sesongen den blir tilgjengelig for plantene. Ved å skanne åkeren med N-Sensoren kan en fange opp effektene og oppnå enda riktigere bruk av mineralgjødsla.

– Hva kan du si om gjødslingsregimet du praktiserer? – Jeg lar åkeren og N-Sensoren bestemme. Jeg lager et utgangspunkt som gir meg god oversikt over hva jeg trenger, men det blir aldri slik som tenkt. I praksis kan det bli både mer og mindre gjødselforbruk gjennom sesongen, sier Hammer.

– Dette samsvarer godt med hva fagmiljøene er opptatt av, nemlig at gjødslingsplanen ikke skal være statisk, men tilpasset sesongen, sier Hedegart.

Husdyrgjødslas verdi

På våren sprer Hammer 2-2,5 tonn grisemøkk per dekar, noe han anslår tilsvarer 2-2,5 kg N/da. I tillegg gir han rundt 7 kg N/da med Fullgjødsel 25-2-6. Den frodige byggåkeren i fjor fikk i gjennomsnitt 7 kg N/da med Opti NS 27-0-0 (4S) i første delgjødsling, før Hammer la på ytterligere 2 kg N med Opti NS i andre delgjødsling.

Den varierte gjødslingen med N-Sensoren har også hindret legde, til tross for sterk gjødsling.

– Stråene begynt å støtte seg på hverandre, men åkeren la seg ikke, så jeg tror jeg traff ganske bra, sier Hammer.

Bedre velferd!

Kromat Verpetrivsel - nå ny og forbedret struktur

Kromat Verpetrivsel er utviklet for å sikre det beste for hønas helse og trivsel. Bruk av Kromat Verpetrivsel har vist en bedring i fôrforbruk pr kg egg, lavere klink og knekk, samt en bedre fjørdrakt og utholdenhet i flokken*. Kromat Verpetrivsel kommer nå med ny og forbedret struktur tilpasset de fleste fôringssystemer. Gir plommefarge på 11-12 og tilbys fra Felleskjøpet Kambo.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no