Usikker vekstavslutning uten Reglone

Usikker vekstavslutning

uten Reglone

KIRKENÆR: Potetprodusent Erik Furulund hadde strategien klar for sin første sesong uten nedsviingsmiddelet Reglone. Den strategien satte imidlertid et vedtak fra Mattilsynet en effektiv stopper for.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

MEKANISK LØSNING: Etter at Reglone ble forbudt gikk salget av risknusere i været, både i Norge og i resten av Europa. At Spotlight ikke er lov å bruke i kombinasjon med risknusing, var en skuffelse for mange norske potetprodusenter. Foto: Camilla Bye.

Temperaturen er i ferd med å bikke tretti grader da Erik Furulund tømmer potetlageret sitt for 2019-avling midt i juni. Om et par måneder skal den røde lagerbygningen igjen fylles opp med Folva, Oleva, Fontane og Fakse til konsum og industri. På denne tida av året er det alltid spenning knyttet til hvordan årets sesong vil bli, men i år er det ikke bare værgudenes påfunn det er knyttet spenning til. Årets sesong er den første sesongen norske potetprodusenter ikke kan bruke plantevernmiddelet Reglone til å svi ned potetriset. Reglone har vært en svært viktig del av norsk potetproduksjon helt siden 60-tallet.

- I og med at vi har såpass kort vekstsesong her i landet, kan vi ikke satse på naturlig avmodning, men må tvinge fram en vekstavslutning når knollene har den rette størrelsen. Når vi svir ned riset, avsluttes veksten og poten blir skallfast. Det er en forutsetning at potetene er modne og skallfaste når de settes inn på lager for å lykkes med langtidslagring, sier Furulund.

Feltvert

Da Norsk Landbruksrådving skulle sette i gang feltforsøk for å teste ut alternative strategier til Reglone, meldte Furulund seg som feltvert. Potetrådgiver Camilla Bye laget seg et rutenett på den ene delen av åkeren hans. Tilsvarende forsøk ble gjort hos åtte andre produsenter fordelt utover hele landet. Midlene som ble testet ut var Spotlight og Gozai, samt Reglone for sammenlikning. Midlene ble testet med og uten mekanisk risknusing på forhånd.

- Kort oppsummert kan vi si at i potetsorter med lite ris, som Lady Claire og Innovator, fungerer det å bruke Spotlight og Gozai. De virker ikke like raskt som Reglone, så i stedet for å vente til potetene har den ønskede størrelsen før man svir ned riset, må man kanskje gjøre det en ukes tid tidligere enn vi er vant til. I rissterke sorter som Oleva, Mandel, Beate Kerrs Pink og Pimpernel, var ikke plantervernmidler alene nok. Hvis man derimot kombinerte midlene med mekanisk risknusing, lyktes vi med å avslutte veksten på en god måte, oppsummerer rådgiveren. I tillegg til forsøksrutene kjørte Furulund storskala forsøk i Oleva. Han kjørte 100 milliliter Spotlight uten knust ris, to ganger 50 milliliter Spotlight uten knust ris og 100 milliliter Spotlight i kombinasjon med knust ris. Konklusjonen var at 100 milliliter Spotlight på knust ris fungerte tilfredsstillende. bare noen mil unna jordene her i Grue bruker denne strategien, og nå fikk jeg se at den også fungerte under våre forhold, forteller Furulund.

Tilbake ved start

I midten av juni kom derimot en beskjed som skapte nytt hodebry for både produsenter og rådgivere. Spotlight ble sendt inn til vurdering for godkjenning allerede i 2013, men fordi Mattilsynet stadig etterspurte mer dokumentasjon, trakk prosessen ut. Da godkjenningen endelig kom i 2020 sier den at Spotlight ikke kan brukes i kombinasjon med risknusing.

- Da er jeg på mange måter tilbake ved start. På så rissterke sorter som jeg har, er det ikke tilstrekkelig å bare bruke plantevernmiddel. I forsøkene var 30 prosent av risene fortsatt levende etter to runder med Spotlight. Med så mye bladmasse intakt startes ikke modningsprosessen, oppsummerer Furulund. Akkurat i år får han god hjelp av Gozai, som er tatt inn på dispensasjon dette første Reglone-frie året, men siden dette ikke er et godkjent middel, kan han ikke belage seg på dette i årene framover.

- Jeg synes det er veldig merkelig at det ikke skal være lov å knuse risene mekanisk før man bruker Spotlight.

USIKRE: Potetprodusent Erik Furulund lurer på hva norske potetprodusenter skal fylle i åkersprøyta for å få avsluttet veksten på god måte nå som Reglone er forbudt.

Rismengden er jo enorm på enkelte sorter. Selv etter risknusing er det mer bladmasse igjen på Oleva enn det kan være på eksempelvis Lady Claire i utgangspunktet, sier produsenten.

Frykter økt import

Furulund frykter at mangel på velegnede midler for vekstavslutning vil påvirke den norske potetproduksjonen. Dårligere poteter inn på lager, betyr større risiko for sykdommer, mindre salgbar avling, lavere marginer og mer matsvinn.

- Finner vi ikke en løsning på dette, tror jeg faktisk noen produsenter gir seg. Hvis flere norske produsenter gir seg, må vi øke importen. Da risikerer vi å importere fra land som bruker nettopp den strategien Mattilsynet har forbudt her til lands. Det føles ganske meningsløst at bare tre mil herfra, rett over svenskegrensen, kan våre svenske kolleger sprøyte med Spotlight etter risknusing, mens vi ikke får lov. Det hjelper ikke å være flinkest i klassen på miljøregelverk, hvis det gjør at norsk produksjon erstattes av import fra land med helt andre regler, sier Furulund.

Konkurransevridende

Han får støtte av Borghild Glorvigen, prosjektleder i Fagforum Potet, et forum som samler store deler av potetnæringa. - Vi har gjentatte ganger tatt opp det konkurransevridende elementet i at norske produsenter må forholde seg til strengere regelverk enn utenlandske produsenter samtidig som vi godtar import fra landene med mer liberalt regelverk, sier Glorvigen.

- Hva er årsaken til at Spotlight ikke godkjennes i kombinasjon med risknusing i Norge? - Mattilsynet bygger sine godkjenninger på modeller som forteller hvordan plantervernmiddel oppfører seg i jord og i vann etter bruk. De har modeller for hvordan plantervernmiddel tas opp i potetris med blad, men de har ikke modeller på hvordan plantevernmiddel tas opp i den stilken som blir stående etter risknusing. Når de ikke vet, velger de ofte et veldig strengt føre-varprinsipp, forklarer Glorvigen.

Eddiksyre

Både Glorvigen og rådgiver Bye skal bidra i årets feltforsøk. I år skal de blant annet teste salt, eddiksyre, pelargonsyre og mekaniske løsninger som termisk (flamming/propanbrenning), i tillegg til de to preparatene Gozai og Spotlight Pluss. løsning på denne utfordringen også, sier Glorvigen. Hun påpeker at det dessverre ikke finnes noen quick fix, men tror norske potetprodusenter må belage seg på å tenke gjennom hele dyrkingsopplegget for å lykkes med vekstavslutning uten Reglone.

- Vi håper selvsagt å finne et nytt middel for vekstavslutning, men vi må nok belage oss på å tenke enda breiere. Det kan være lysgroing, gjødsling, sortsvalg og sortsutvikling. Vi har ikke annet valg enn å være kreative og håpe at vi får det til, avslutter hun.

POTETRÅDGIVER: Camilla Bye i Norsk Landbruksrådgiving.