Rundballer eller silo?

GOD OPPFØLGING: At valget falt på finsnitter fra John Deere skyldes at Bjørnar vet at han kan stole på oppfølgingen fra Felleskjøpet. – Jeg må vite at jeg får rask og kompetent hjelp når jeg trenger det. Her er det god oppfølging både fra selgere og verksted.

Nå tar grasslåtten bare to–tre dager

LEVANGER: Etter at Bjørnar Matberg bytta ut rundballepressa med finsnitter, tar slåtten to–tre dager i stedet for to–tre uker. Resultatet er både bedre grovfôr og bedre livskvalitet.

Hadde du i løpet av de siste seks åra stilt melke- og kjøttprodusent Bjørnar Matberg spørsmål om hva han skal i sommerferien, ville svaret vært ganske forutsigbart. I «ferien» skulle han slå gras, høste gras, spre møkk og mineralgjødsel. Etter det skulle han slå gras, høste gras, spre møkk og mineralgjødsel. Var værforholdene riktig gode kunne han gjenta det hele en tredje gang.

- Jeg føler jeg har tilbragt hele sommeren i den rundballepressa siden jeg tok over for seks år siden. Når det tar to-tre uker å komme seg gjennom alt arealet, kan man overhodet ikke regne med godvær hele perioden. Man må slå mellom regnbygene. Nå som vi kan gjøre unna slåtten på to–tre dager, trenger vi ikke bekymre oss for dårlig vær. Det handler om å få gjort ting til riktig tid. Når alt fôret er slått og høsta innenfor samme korte tidsrom, blir fôrkvaliteten jevn gjennom året, noe som er et godt utgangspunkt for kyrne og melkeytelsen. Jeg har virkelig tro på at denne investeringen vil gi oss både mer og bedre grovfôr, i tillegg til mindre arbeidsbelastning, sier Matberg.

Samdrifta han er den eneste aktive deltakeren i, dyrker gras på 750 dekar, har melkekvote på 638 tonn og fôrer fram opp mot 200 okseslakt i året. Da krever det sin bonde å få alt vinterfôret i hus. Selv om temperaturen den junidagen Samvirke er på besøk, kryper opp mot tretti grader og det er vanskelig å se for seg annet enn at sola skal skinne fra skyfri himmel for alltid, så tilsier all erfaring at det kommer til å komme mange dager som er langt mindre egnet til grashøsting enn denne.

Mer og bedre grovfôr

Bjørnar peker bort på en haug av sammensunkne, saccosekkliknende tredjeslåttsrundballer, som ikke akkurat fremstår som en forskjønnelse av kulturlandskapet.

- Jeg kommer ikke til å savne å pakke vann og tredjeslått i sånne baller. Og jeg gleder meg virkelig til å slippe å håndtere all den plasten, sier Matberg. Han tror storsamfunnet kommer til å legge ytterligere press på landbruket for å bli kvitt plastforsøpling i årene som kommer og er glad for å ligge i front av denne utviklingen. Årlig har han kjøpt plast for 120 000 kroner, en sum han nå kan bruke til nedbetale plansiloen i stedet.

To plansiloer

Finsnitteren han har kjøpt, er en John Deere 8200i. Det var imidlertid ikke bare selve snitteren som stod på handlelista, da rundballepressa skulle erstattes. Bjørnar måtte også bygge nye plansiloer og skaffe til veie utstyr for transport og pakking av graset i siloen. Det ble mange kvelder med kalkulator på kjøkkenbordet og samtaler med andre bønder som har finsnitter, før avgjørelsen ble tatt. Bjørnar satser ikke på utbredt leiekjøring, men skal i tillegg til sitt eget areal, høste gras for en kollega. Da Bjørnar skulle kjøre i gang utstyret for første gang, fikk han låne engene til en melkeprodusent i nabobygda til å øve på, og denne kollegaen ble så imponert over kapasiteten på maskinen, at han lurte på om Bjørnar ikke kunne komme tilbake neste år også.

- Jeg har ikke belaget meg på noe særlig leiekjøring, men det kan godt hende det blir noen muligheter, sier Bjørnar.

Plast og ensilering

Bjørnar satser på et treslåttssystem og har bygget to nye plansiloer. Siloene har rette, fire meter høye vegger. Siloene er tolv meter brede, 45 meter lange og har en kapasitet på 2 000 kubikkmeter hver. Bjørnar vurderte skråstilte silovegger fordi det sies at skrå vegger gjør det enklere å lykkes med pakking på sidene. Ulempen er at overflaten blir større med skråstilte enn med rette vegger, noe Bjørnar ikke ønsket, i og med at det er i overflaten problemene med lufttilgang ofte oppstår.

- Det er utrolig viktig å lykkes med pakkinga i siloen. Det hjelper lite at graset slås og høstes på optimalt tidspunkt, hvis det ødelegges i siloen, sier Bjørnar. Han har kjøpt inn plast som skal henges på sideveggene, for så å brettes over graset når siloen er full. Med plast fra begge sidevegger og en tynn vakuumfilm over hele silobredden, blir det tre lag plast over graset. Oppå der igjen skal det legges fullt av oppskårede dekksider.

I utgangspunktet hadde Bjørnar planlagt å bruke melkesyrebaserte ensileringsmiddel for å unngå slitasje på snitteren, men siden hele høstelinja er ny og han ikke føler behov for flere usikkerhetsmomenter enn høyst nødvendig

«Det hjelper lite at graset slås og høstes på optimalt tidspunkt, hvis det ødelegges i siloen.»

EFFEKTIV: Med rundballepresse tok det ofte to–tre uker per slått å få høsta grovfôret på 750 dekar. Nå er slåtten unnagjort på et par–tre dager.

IKKE NOE SAVN: Noen rundballer er verken en fryd for øyet eller populære å fôre med. Bjørnar kommer ikke til å savne all plasthåndteringa rundballer krever.

VIKTIG PAKKING: Ved hjelp av innleid maskinfører og 17 tonns hjullaster blir det finkutta graset pakka godt sammen. – Pakking er helt essensielt. Det er mannen i siloen som styrer showet. Er han ikke ferdig, må vi andre bare vente, sier Bjørnar.

«Det er ikke noe feriekoloni å jobbe i siloen. Det er hardt og ekstremt viktig arbeid.»

dette første året, har han bestemt seg for å bruke Ensil Pluss. Det har han brukt tidligere og vet at fungerer godt. Siden førsteslåtten ble sein i år og det trolig bare blir to slåtter i år, har Bjørnar bestemt seg for å ha førsteslåtten i den ene siloen og andreslåtten og helsæd i den andre. Hvordan han skal fordele de ulike slåttene de årene det blir tre slåtter, har han ikke funnet helt ut av enda.

Hjullaster i siloen

Til pressing av graset i siloen skal Bjørnar bruke en 17 tonns hjullaster og en innleid, erfaren maskinfører. Bjørnar er helt klar på at det er den som pakker i siloen som må styre showet og at pakking ikke er noe man kan kombinere med hastverk. Lagene med gras må være tynne og maskinføreren må få tid til å arbeide godt med massene.

- Er han ikke ferdig, må vi bare vente. Det er ikke noe feriekoloni å jobbe i siloen. Det er hardt og ekstremt viktig arbeid, sier melkeprodusenten. To eller tre mann skal kjøre graset mellom enga og siloen. Til denne oppgaven har Bjørnar, i tillegg til to gamle, 25 kubikks boogievogner med graspåbygg, investert i en 34 kubikks henger fra Fliegl.

Bedre kutting og mindre slitasje

I tillegg til at finsnitteren er tidsbesparende og plastbesparende, bidrar den også til at det blir lettere å få ut gjødsla tidligere. Siden Bjørnar har slepeslangeutstyr som krever ganske mye rigging, har han gjødsla alt arealet etter at han er ferdig med å høste alt graset. Det betyr at arealene som ble høsta først, ble liggende uten gjødsel i flere uker etter at graset var høsta.

- At vi får gjødsla rett etter høsting vil øke både grasmengden og kvaliteten, sier gårdbrukeren. Fordi graset er så fint kutta, vil han også spare tid i den daglige fôringa. Han har en fullfôrvogn som fram til nå har måttet bruke 45 minutter på å blande ferdig fôret. I og med at graset nå allerede er så finsnitta, regner han med at 15 minutter blandetid vil være nok.

- Det betyr betydelig mindre slitasje og vedlikehold på fullfôrvogna, sier melkeprodusenten. Hva som blir neste investering, vet han ikke enda. Kanskje investerer han i Harvest lab,slik at han kan registrere avling og fôrkvalitet fortløpende. Kanskje bygger han seg en tredje plansilo. Kanskje investerer han heller i mer fritid sammen med barna?

- Som bonde er det aldri mangel på arbeidsoppgaver. Jeg liker heldigvis godt å arbeide, men det blir fint å kunne takke ja til litt flere invitasjoner og ha mulighet til å dra og bade med barna en fin sommerdag, uten å måtte bekymre seg for om vi rekker å få inn graset.

STORE SKO: Finsnitteren er tung. For å minimere pakkeskadene har Bjørnar valgt store dekk som tåler lavt lufttrykk, AxioBin IF900/ 60R42.

Bjørnars høstelinje

Slåmaskin, Kverneland 5095 M Butterfly med 9,5 meters arbeids bredde uten crimper Sprederive, Kverneland 8590 C Samlerive, Kverneland 9584 C Finsnitter, John Deere 8200i En eldre lettdumper og en ny Orkel TT100 med graspåbygg Fliegl-henger (avskyvervogn) ASW261 17 tonns Volvo hjullaster

For alle fôringsstrategier

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Format slaktegrissortiment

En fem-deling av kraftfôrsortimentet til slaktegris gir gode muligheter for skreddersydde løsninger, uansett fôringsstrategi. Slik sikrer du optimale resultater i din besetning. Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat.

Rundballer beste løsning i Sunnfjord

SUNNFJORD: Grim Erik Gillestad i Fauske og Hjelmeland Samdrift regnet på både tårnsiloer og plansilo, men endte opp med singelpresse og lett traktor som den beste og billigste måten å berge grovfôret på.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

LETTEST MULIG: Grim Erik Gillestad valgte rundballer og lettest mulig utstyr som beste løsning i et område med mye nedbør og humusrik jord som fungerer som en svamp. –V i har over 3 000 millimeter nedbør i året, moldrik jord som holder veldig godt på vannet og krevende topografi. Her det også mye myr og grunnt ned til fjell.

Høstevinduene er korte og av og til må vi kjøre selv om det regner. Da er rundballepresse mer fleksibel og bedre egnet, sier Gillestad. Han er hovedpartner i samdrifta på Bygstad i Sunnfjord.

Foran fjøset står en John Deere 5100R spent framfor en av årets nyinvesteringer i samdrifta, ei John Deere F441R fastkammerpresse, klar til innsats.

– Jeg kjører så snart det tørker litt opp, smiler Gillestad.

Dagen før Samvirke var på besøk hadde Gillestad slått 60 mål raisvingel. Men i stedet for oppholdsværet som var varslet på Yr, kom det noen kraftige regnbyger som forpurret planene. Det er ikke uvanlig.

Vår Herres dårlige dag

Målinger viser at årsnedbøren i årene 2014 til 2017 varierte mellom 3 060 og 3 800 millimeter.

– Nedbøren er den største utfordringen. I vekstsesongen fra april til september fikk vi fra 950 til 1 290 millimeter i disse årene. Vi må av og til slå mens det regner, eller det begynner å regne før vi har fått presset. Det er klart en blir stresset når en må høste innimellom regnbygene og det renner av lassene, sier Gillestad.

– I tillegg har vi svært humusrik jord som holder veldig godt på vannet. Jorda holder også godt på næringsstoffene, men kombinasjonen mye nedbør og denne type jord er utfordrende. Da Vår Herre skapte Fauske og Hjelmeland hadde han en litt dårlig dag på jobben, sier Gillestad.

Men ingen år er like. I år var starten på sesongen snarere for tørr enn for våt og det var kjempevær under førsteslåtten.

– Siden jeg startet i 1997 har jeg aldri opplevd noe lignende. Men jeg kommer aldri i mitt liv til å klage over tørke. Jeg vil mye heller bruke penger på å erstatte fôr som har tørket bort enn som har regnet bort. All nedbøren gir skader på både mark og grøfter, sier Gillestad.

Valgte rundballer

De korte høstevinduene gjør det umulig å høste alt gras til rett tid. – Variasjonen i grovfôrkvaliteten er veldig stor. Det ser vi på ytelsen på kyrne. Jojo-kvaliteten fører til en melkekurve som langt fra er optimal. Vi har mye å hente på jevnere fôr. Vi kom til et punkt der vi måtte gjøre noe for å ta bedre vare på fôret i framtida, sier Gillestad.

«Vi kom til et punkt der vi måtte gjøre noe for å ta bedre vare på fôret i framtida.»

Tre alternativ

Partnerne i samdrifta har vurdert tre hovedalternativer: Tårnsiloer, plansilo og rundballer med tilhørende høstelinjer.

– Bygging av fire tårnsiloer med seks–åtte meter i diameter, samt rom for fylling og uttak, ville kommet på 3,5-4 millioner kroner. Det ble for dyrt for vår del, sier Gillestad.

De laget også tegninger og kostnadsoverslag for plansiloer.

– Det er snakk om store flater og mye grunnarbeid. Prisen ble 1,6–1,8 millioner kroner. Vi var veldig nær å bygge plansiloer, men alle vi snakket med frarådde det på grunn av all nedbøren og at det krever mye folk under legging av silo. Vi ligger ikke akkurat på noen prærie her og klarer aldri å høste hele arealet på få dager. Vi måtte dessuten ha kjøpt lessevogn, som også er ei stor investering. Jeg er overbevist om at det for mange er riktig å bygge plansilo, men for oss som ikke har forhold for kort og effektiv høsting, tror jeg rundballer er enklere. Det gir oss også bedre mulighet til å blande en jevnere kvalitet når vi mikser fôret, sier Gillestad

Dermed endte de på rundballeløsningen – og med så lett utstyr som mulig.

– Ei kombipresse med pakker er helt uaktuelt på våre arealer, understreker Gillestad, som sier de må ha et par tusen baller hvis alt grovfôret skal høstes på denne måten. Men fortsatt vil det være noe behov for Vossakassa.

– Hva med samling og transport av rundballene? – Vi leier en tømmerbil med henger til å

kjøre ballene som er lengst fra fjøset. Jeg har regnet på det og kommet til at det er en god og billig løsning. Vi har kjørbart fôrbrett og tar fôret rett inn med minilaster. Transportøren kjenner oss godt og kjører når det er behov for å fylle på med rundballer. Det er en veldig fleksibel løsning. Dessuten slipper vi å ha en stor traktor med laster. Vi har valgt å ha billig utstyr og heller leie noe mer tjenester, sier Gillestad.

Også på Bygstad er det store utfordringer med hjort, og Gillestad sier de må bli enda flinkere til å gjerde inn rundballene.

Maskinlinja

– Du har valgt maskinlinje etter forholdene? – Det har alltid vært kultur her i området for å kjøre med tvillinghjul på bøen, og vi prøver å ha lavt dekktrykk. Vi har mer behov for lett utstyr med god flyteevne enn en tung traktor for å takle bakkene, sier Gillestad.

Både deres egen 5100R og en eldre 5820, som de har lånt til pakkeren, er utstyrt med tvilling. Det gir også bedre stabilitet i bratt terreng.

Fauske og Hjelmeland Samdrift

Partnere i samdrifta er Grim Erik Gillestad (65 prosent), Kjell Fauske (25) og Ingunn Osen Leirvik (10). Samdrifta ble etablert i 2005 og i 2006 flyttet de inn i nytt fjøs med plass til ca. 200 storfe. Med de siste kvotejusteringene kan de levere 513 000 liter melk i år, men vil ikke klare å fylle kvota fullt ut. Det skyldes blant annet at de satte inn seks ammekyr da det i fjor ble varslet nedgang i melkeproduksjonen. Melkebesetningen er på rundt 62 årsskyr som yter ca. 8 500 kg EKM.

Hver deltaker produserer og selger fôr til samdrifta. I tillegg kjøper de fôr fra to andre garder. Til sammen disponerer de rundt 700 dekar. Det er gode beitemuligheter rundt fjøset og mulig å utvide utmarksbeite. – Vi har mye bratt areal. 60 dekar har helling én på fem, og av dette heller 25 dekar én på tre. Du må kjøre med terrenget. Det bratteste arealet høster vi med Vossakasse og legger i silo, sier Gillestad. Samdrifta har en Kverneland 3,20 meter slepeslåmaskin. De har brukt penger på gode dekk med ribbemønster for å få den til å sitte godt i sidehellinger.

– Maskinen følger terrenget, er lett å dra og går fint å kjøre med vår 5100R selv med crimper. Men slåmaskinen er den neste redskapen som skal skiftes og da vil vi prøve uten crimper, fordi den blir lettere og billigere i drift. Jeg har sansen for det enkle og er veldig skeptisk til unødig mekanikk, sier Gillestad.

De neste stegene i maskinlinja er nye i år: Ei to-rotors Kverneland 9472C terrengfølgende rive og John Deere F441R presse.

– Folk vil sikkert le når de leser at vi kjører pressa med en John Deere 5100, men det går nesten overraskende greit, men det blir nok en traktor med noe mer hester i framtida, sier Gillestad.

God hjulutrustning

Også pressa har fått god hjulutrustning. – Vi har satt på 710-hjul for å få god flyteevne. Jeg skulle gjerne hatt 800- hjul, men det blir for bredt på riksvegen her. Uansett er de brede og høye hjulene på denne pressa en stor fordel, sier Gillestad. En slepepakker er utstyrt med 400-hjul.

– Hvordan har pressa gått? – Jeg er veldig godt fornøyd. Vi har prøvd oss litt fram og kjører nå med 90 prosent balletetthet. Vi har 21 kniver og kuttinga sett bra ut. Jeg tror den lager bra baller, sier Gillestad, som veier ballene senere i sesongen.

Gillestad var også spent på den nye riva. – Jeg var skeptisk, men den fungerer veldig bra i kupert terreng som vi har mye av. Vi har trukket den med en gammel 60 hesters traktor med tvilling og det går helt fint. Unødig kjøring på bøen skjærer i hjertet mitt, og med større bredde på riva blir det færre turer i enga, sier Gillestad, som denne dagen skal prøve å rake sammen tre skårer etter slåmaskinen.

Gillestad kjører konsekvent med ensileringsmiddel. – Vi har hatt litt problemer med sporer i mjølka, og kjører nå med Xtrasil LP. Vi kommer alltid til å bruke ensileringsmiddel for å unngå sporer. Grovfôr er mangelvare her, så vi må ta godt vare på det vi høster. Fôret vårt er uansett dyrt og ensileringsmiddelet er ikke det som velter økonomien, sier han.

BREDERE RIVE: Den nye to-rotors riva øker effektiviteten og reduserer kjøring i enga.

Effektiv gjødselspredning

Samdrifta håndterer 4 000 kubikkmeter møkk i året. De har bygget en ekstra kum for mellomlagring og kan dermed bruke slangespreder på 85 prosent av arealet.

– I fjor kjøpte vi en 7,5 meter bred nedfeller som vi er kjempegodt fornøyd med. Det har gitt stor kapasitet og større tidsvindu for spredning. Vi sprer i skiftende vær og vind med hus på alle kanter, og da er nedfelleren mye bedre enn en fanespreder. Lærdommen er imidlertid at du nesten aldri kan få tilsatt nok vann, og at det som er viktig når det gjelder slanger, er diameter, diameter, diameter, sier Gillestad, som forteller at de på en del jorder har gravd ned faste 110 millimeter rør.

De leier en entreprenør til å kjøre 200- 300 kubikk til lager lengst vekk fra fjøset. Til andre satellittlagre pumper de gjødsla. Slik kommer de også raskt i gang om våren.

– Da kjører vi tjukk møkk, for vi ønsker å bruke minst mulig penger på å frakte vann, sier Gillestad. Med så mye møkk, supplerer de normalt med OPTI-NS 27-0-0 (4S), som også sikrer dekning av svovel.

Favør, Premium og Biff

Gillestad var kraftfôrselger i Felleskjøpet fram til han startet som heltidsbonde i vår, og viser til at de bruker kraftfôr basert på mye norsk korn. Melkekyrne får fire kilo Formel Favør 80 som grunnrasjon og Formel Premium 80 ut fra ytelse. Også ungdyra får Favør 80 eller Formel Biff. Forbruket ligger på vel 32 kilo kraftôr per hundre kilo melk.

– Hva har du tatt med deg fra Felleskjøp-tida? – Det er klart at når du møter flinke bønder med interesse, pågangsmot, arbeidsglede og framtidstro, så smitter det. Jeg har hatt stor glede av å se hvordan andre gjør det, og har fått et kontaktnett over hele landet.

«Maskinen følger terrenget, er lett å dra og går fint å kjøre med vår 5100R selv med crimper.»

SKIRER KVALITETEN: – Vi kommer alltid til å bruke ensileringsmiddel, sier Gillestad.

– Håper innspill tas hensyn til

Etter 12 år som kraftfôrselger i Felleskjøpet, ble Grim Erik Gillestad heltidsbonde denne våren. – Det var veldig travelt å kombinere jobb og gard, og jeg var bestemt på å bruke mer tid hjemme og på ungene, sier Gillestad. Kona Trine Lise Sagmo jobber med kollektivtrafikk i Vestland fylke, og paret har tre barn på 12, ni og seks år.

I vår ble Gillestad valgt som tillitsvalgt og årsmøteutsending i Felleskjøpet fra nye Sunnfjord kommune (sammenslutning av Førde, Naustdal, Gaular og Jølster).

– Det var ikke planen! Men jeg har ett problem, jeg sier litt for ofte ja, ler Gillestad, som lot seg overtale etter at flere tok kontakt.

– Nå får tida vise. Jeg vil ikke bruke mine beste år framover i Felleskjøpet hvis jeg ikke ser at det gagner bøndene både i gamle Sogn og Fjordane og i hele landet. Min rolle er å målbære de innspill som medlemmene i Felleskjøpet her i området kommer med, og håper at noe blir tatt hensyn til sentralt. Hvis jeg ikke får til det, blir jeg heller ikke lenge tillitsvalgt. Men jeg tror jo også det er slik at det som er bra for bøndene i Sunnfjord, også er bra for bøndene på Hønefoss og i Pasvikdalen. Men kanskje har vi utfordringer her som ikke andre har. Det må det være rom for å ta opp og ta hensyn til, sier Gillestad.

La vekt på service og lettkjørt presse

HYLLESTAD: – Service, og at jeg har en traktor med bare hundre hester, kommer det kjapt fra Andreas Akse (21) når han forklarer valget av sin nye John Deere F441R presse.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FORNØYD: Lettkjørt, effektiv pickup, god kutting og harde baller er egenskaper Andreas Akse er godt fornøyd med på sin nye John Deere-presse.

Den unge bonden driver hele grenda Aksedalen i Hyllestad kommune ytterst i Sognefjorden, der han i år høster ca. 300 mål gras. I tillegg har han godt med beite. Akse må likevel kjøpe en del fôr, men fra neste år vil han leie mer jord og overta mye av denne produksjonen, og da blir det også mer bruk for den nye pressa.

– Nå legger vi mye i silo, blant annet gras vi kjøper fra et par naboer. Men vi har ikke silokapasitet til alt. Det er en av grunnen til at jeg kjøpte ny presse, men også for å få bedre fôrkvalitet. Dessuten er det vanskelig å leie pressing til rett tid og prisene på pressing går opp, sier Akse.

Han vurderte flere alternativer, men valget falt raskt på John Deeres toppmodell av singel fastkammerpresse F441R. Kombipresse er uaktuelt med all nedbøren og det kuperte terrenget ytterst i Sogn.

Robust og kutter fint

– Hva la du vekt på? – Service, og at jeg har en traktor med bare hundre hester. En bekjent

HELE GRENDA: Akse driver det meste av jorda i Aksedalen i Hyllestad langt ut i Sogn. I tillegg til driftsbygningene på hjemgarden, disponerer han fjøset i bakgrunnen.

«Jeg har fått god oppfølging etter kjøpet. Er det noe du lurer på, svarer de med én gang. Og uansett hva du trenger, så skaffer de det. Det er seriøst – rett og slett.»

som er servicemann hos Felleskjøpet snakket varmt om egenskapene til John Deere-pressa, som mange kniver og at den er lett å kjøre, sier Akse.

– Så hundre hester er nok selv i dette terrenget? – En må tenke seg litt om i bakkene hvis du har full balle, men det går fint å kjøre med den traktoren jeg har. Jeg har tvilling på traktoren og har valgt 710- hjul på pressa med tanke på flyteevne og stabilitet.

Akse tok i bruk pressa under førsteslåtten og understreker at han ikke har erfaring fra mer enn et par hundre baller når Samvirke er på besøk, men er så langt svært fornøyd.

– Det ser ut til å være en robust maskin. Pickupen fungerer veldig godt. Jeg kjører med 25 kniver og den kutter veldig bra. Det blir knallharde baller. Kuttinga er svært viktig for oss. Foruten kvaliteten på fôret, betyr det mye at ballene er lette å ta igjen, for vi må håndtere mye fôr for hånd i to tungvinte fjøs, sier han.

Akse presser baller med 1,35 meter diameter, for å redusere plastforbruket.

Seriøs service

Maskinkundene i Hyllestad betjenes fra Felleskjøpets avdeling på Skei i Jølster 12-13 mil unna.

– Det er ikke noe problem. Jeg har fått god oppfølging etter kjøpet. Er det noe jeg lurer på, svarer de med én gang. Og uansett hva jeg trenger, så skaffer de det. Det er seriøst – rett og slett, sier Akse, som forteller at den nye pressa er den første maskinen han har handlet hos Felleskjøpet.

Tøff arbeidsdag

Akse tok over hjemgarden i januar 2019.

ROBUST: John Deere har lagt mye arbeid i solide lager, drev og kjeder. – Det virker som ei robust presse, sier Akse.

Produksjonen er mjølk og kjøtt. Egen mjølkekvote er 175 tonn. I tillegg leier han 80 tonn, men noe av dette er leid ut igjen. Han disponerer to eldre fjøs og håpet er å kunne bygge nytt. Nå har han 24 årskyr med en avdrått på rundt 8 000 kilo energikorrigert melk. Alle ungdyr flyttes over i fjøset på en annen gard, der oksene fôres fram til ti–elleve måneder. Noen kalver selges også til liv.

Dyra får grovfôr etter appetitt og kraftfôrforbruket ligger rundt 26-27 kilo per hundre kilo mjølk.

SOMMERIDYLL: Andreas, nevøen Jacob (9) og kyrne nyter sommerdagen. Det er slett ikke alltid slikt finvær i Sogn som når Samvirke var på besøk. – Vi tar normalt to fôrenheter. Jeg tar fôrprøver og energikonsentrasjonen ligger på 0,86-0,87 FE per kg tørrstoff. Jeg prøver å ha en tørrstoffprosent på 35, men det er ikke alltid det går, sier han.

Akse har full jobb utenom garden, som maskinfører i Veidekke. Han står opp kl. 03.45 for å mjølke før han reiser på jobben, og er ikke hjemme igjen før i åttetida om kvelden. Broren steller ungdyrfjøset før han reiser på jobb om morgenen og broren og faren, som også har 40 prosent jobb utenom, tar alt dyrestell om kvelden. De gjør alt arbeid selv bortsett fra gyllespredning, som er satt bort til en entreprenør med slangespreder, etter at de bygde gjødselkum i 2011.

– Det er tøft å bestemme seg for å bli bonde under slike forhold? – Det er travelt, litt i meste laget. Men med god hjelp har det gått veldig bra. Jeg har også hatt stor forståelse hos arbeidsgiver med en fleksibel sjef som selv er bonde, sier Akse, som har tatt agronomutdanning og har stor interesse for yrket.