Vårt Felleskjøp - november 2018 by Felleskjøpet Rogaland Agder

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2018

Ny kraftfôrfabrikk:

NØKKELEN TIL FRAMTIDIG MATPRODUKSJON SIDE 8-9

Nytt moderne forsøksfjøs SIDE 30-31

Halmen reddet grovfôrsituasjonen SIDE 10-11

Naturgjødsel = bedre beite SIDE 44-45

Det umulige ble mu B

ygging av ny kraftfôrfabrikk i Hillevåg vil utvilsomt stå som en stor begivenhet når FKRA runder 120 år i 2019. Prosjektet «ny kraftfôrfabrikk» startet allerede i 2007 etter noen år med kraftig volumvekst. Spørsmålet den gang var ikke om vi kom til å nå produksjonsstaket, men når.

Tidlig i prosjektfasen ble det klart at produktivitetsveksten og investeringene i landbruket gjorde det helt nødvendig å innføre tiltak før ny fabrikk ble ferdigstilt. FKRA startet derfor tidlig et planmessig arbeid som gjennom årene har bidratt til en enorm effektivitetsvekst i produksjon og utlevering av kraftfôr i den «gamle» fabrikken. I 2012 kunne vi i tillegg overføre 25 tusen tonn produksjon fra Lagmannsholmen til Kvalaberg. Det skjedde samtidig som markedet vokste. I september 2016 besluttet styret bygging av ny fabrikk. Oppsummert var begrunnelsen: FKRA skal møte framtiden med økt produksjonskapasitet, større effektivitet, større fleksibilitet og en mer miljøvennlig fabrikk. Nå skriver vi november 2018 og fabrikken er operativ, godt 4 måneder etter byggestart. En ganske god arbeidsøkt dette her. Flere leverandører av utstyr «stod ann av» og mente det var umulig å få til ny fabrikk innenfor de tidsrammene vi hadde beskrevet, samtidig som vi hadde produksjon 24 timer, 7 dager i uke på resten av fabrikken. Vi fikk det til, og det umulige ble mulig.

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og May-Linda Schjølberg FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 21, november 2018 FORSIDEBILDE: Glenn Vestbø

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Bildet på denne siden er fra Kvalaberg FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det har ikke vært problemfritt. Gode kolleger har hatt lange dager og netter med både arbeid, bekymringer og grublerier for både bygging av ny fabrikk og produksjon hver eneste dag. Jeg kan med sikkerhet si at de har gitt alt for at dette har gått bra. Takk til dem, men takk også til dere produsenter som har vært tålmodige og hatt forståelse for at vi i 4 måneder kanskje ikke har greid å levere akkurat den mengden, den varen, den dagen du hadde forventet. En ting er sikkert: Nå kan alt bare bli bedre. Vi får stadig spørsmål om når fabrikken er ferdig. Det er nesten vanskelig å svare på. Fabrikken er pr dato operativ og produserer kraftfôr. Framover skal driften sikres, og vi går inn i en driftsfase der tuning og testing blir en del av hverdagen for å få optimal drift til beste for deg som produsent og for landbruket i vår region. Vi snakker 100 års perspektiv. Til lykke med kommende dager og år.

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

ulig FAGARTIKLER

7 Trygg import av grovfôr 14 Fôring av ammeku med halm 22 Ny rådgiving Kromat Verp 23 Feltforsøk – en praktisk tilnærming til fôrutvikling 26 Fiberrike kraftfôrsorter til storfe ved lite grovfôr 28 Lite grovfôr til sau... 29 ... og hest 36 Problemfri avvenning med FORMAT Pigg 40 Fasefôring av purker 48 Kan systematisk vedlikeholdssåing forlenge levetida til enga? 50 De viktige beitene! 52 Kalk er ikke bare kalk 58 Sikker lagring av gjødsel 60 FKRA tilbyr tankvedlikehold

KUNDEBESØK

10 Halmen redder grovfôrsituasjonen på Bjelland Prestegård 18 Ny teknologi kan revolusjonere grasproduksjonen 20 Saktevoksende kylling prøves ut på Jæren 38 Store gevinster med rapsstrø 44 Bedre beite med naturgjødsel 46 Store avlinger med rene grasarter 54 – Hold tanken rein

DET SKJER I FKRA 4 FKRAs nye styreleder

8 Nøkkelen til framtidig matproduksjon 30 Felleskjøpet med Europas mest moderne forsøksfjøs 34 FKRA inn i testgården til Prima Jæren 61 Nytt fra FK butikken

DIVERSE

12 Fôrtransport med ekstraservice 16 Kåseri av Sjur Håland 25 Mottak av korn 32 Traktorkjøring: Rullestol, ingen hindring 42 20 år med Gladmat i Stavanger 56 Silokunst i Gjesdal 59 Gi kalven en god start 62 Småplukk

PO RTR ET T

FKRAS NYE STYRELEDER:

Engasjert og handlekraftig strateg Han er lett å snakke med. Klar i så vel tanke som tale. Liker folk, tar fort ansvar og har hatt mange tillitsverv i næringen. Men selv for landbruks engasjerte Sveinung Svebestad (58) er det viktig å også ha et fristed der landbruk ikke står på agendaen. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

FKRA har utrolig mange kompetente og gode folk Sveinung Svebestad, styreleder i FKRA

4 VÅRT FELLESKJØP

en nye styrelederen i FKRA ble valgt under årsmøtet 22. mars i år. Ni arbeidskrevende år som styreleder i Nortura stod ikke til hinder for Sandnesbondens ja til å stille til nok et styrelederverv i en stor, norsk samvirkeorganisasjon. I sin takketale til årsmøtet i FKRA uttrykte han det slik: ”Jeg sa jeg skulle gi meg med styrearbeid etter årene i Nortura, men når Felleskjøpet kom på banen...” Ja, da kunne han ikke si nei. TETT PÅ – Antall reisedøgn de siste årene har vel ikke akkurat vært få? – Jeg hadde leilighet til disposisjon i Oslo, sier han. Noe som i grunnen er svar nok. Han innrømmer at det er godt å slippe all reisingen. Dessuten gleder han seg over å sitte på toppen i en organisasjon med regionalt fokus. Sveinung Svebestad foretrekker å være tett på. – I en landsomfattende organisasjon som Nortura, der beslutningene tas sentralt, blir det vanskeligere å engasjere seg regionalt i saker som er viktige for landbruksnæringa i Sør-Vest. I FKRA kan vi som eksempel engasjere oss i arbeidet med ny gjødselvareforskrift med en inngang viktig for vår region. Avstanden mellom organisasjon og medlemmer er langt kortere og vi kan på en helt annen måte snu oss rundt, sier han og viser til FKRAs engasjement i forbindelse med import av grovfôr under sommerens krisetørke. – Vi ble oppfordret om å gå inn i saken, noe vi raskt bestemte oss for å gjøre, og da var veien fra beslutning til handling kort, sier styrelederen og viser til FKRAs høye innkjøpskompetanse og veletablerte leverandørnettverk som avgjørende faktorer i denne sammenheng. – Da vi engasjerte oss, satte vi ikke minst et prisnivå, noe som er veldig viktig i situasjoner som denne hvor mange hiver seg rundt, - også de som ikke nødvendigvis har god nok kompetanse. ”MISTET” FARSGÅRDEN Svebestad er oppvokst på en gård på Hana i Sandnes, med melk- og storfeproduksjon i sentrum. Det har også vært grønnsaksproduksjon på gården. I dag har imidlertid det meste av gården gått til utbygging og Svebestad sitter igjen med et tun på til sammen 6,5 mål. – Jeg tapte til slutt mot Sandnes kommune som har regulert området til utbygging, forklarer han. Tidlig på 2000-tallet utviklet han morsgården på Sviland i Sandnes, der han begynte med slaktegris. – For å ha ett bein til å stå på, tenkte jeg den gang. Nå sitter han igjen med gårdsdriften på Sviland, men bor fortsatt på farsgarden på Hana, vis-a-vis Øygard ungdomsskole for de som er lokalkjent. Her bor han sammen med kona Astrid, som arbeider som styrer i en barnehage. En datter på 25 år og en sønn på 22 år har flyttet ut og er i full gang med studier.

– Kommer de til å følge i dine fotspor? – Det må tiden vise, men jeg tviler på det. De har begge valgt andre studieretninger. POLITISK, MEN IKKE PARTIPOLITISK Sveinung Svebestad begynte tidlig å takke ja til tillitsverv og har oppigjennom årene sittet i ulike sammenhenger både i Bondelaget, Tine og Kjøttsamvirke hvor det først var Gilde Agro, deretter Norsk Kjøtt og til sist altså Nortura. – Jeg trives godt med å drive gården og samtidig være tillitsvalgt, sier han. – Hva er det som driver deg? – Jeg er et engasjert menneske, noe som gjør at jeg langt på vei også er et politisk menneske, men partipolitikk, - det appellerer ikke. – Hvorfor ikke? – Jeg klarer ikke å identifisere meg med ett enkelt parti, dessuten synes jeg ikke at den politiske hestehandelen er så veldig spennende. Jeg liker å være utøvende, noe forretningstyrer gir muligheten til. Her får vi anledning til å både beslutte og effektuere. FKRA I EN SÆRSTILLING Han betegner FKRA som en spennende organisasjon, - en organisasjon som har valgt å gå sin egen vei i forhold til de siste års diskusjoner om fusjoner og konserndannelser i landbruket. – FKRA har valgt rett. De er ikke på samme måte som Nortura og Tine prisgitt matvarekjedene. For FKRA handler det om å skaffe best mulig driftsmidler, så vel kvalitetssom prismessig, til eierne våre, - bøndene. Siden han begynte som ny styreleder i FKRA har strategiprosessen som startet kort tid etter årsmøtet i mars, vært et viktig punkt. Årsmøtet ga uttrykk for at de ønsket større involvering, noe han oppgir at styret har tatt på alvor. – Vi har gjennom medlemsmøter og tillitsvalgtfora involvert medlemmene i god tid før beslutningen tas nå i desember, slik at medvirkningen blir reell, fastslår han. Den nye fabrikken på Kvalaberget har også vært et fast punkt på styrets agenda dette året. – Et betydelig løft og en stor investering for FKRA, beskriver han og skryter av organisasjonen: – FKRA har utrolig mange kompetente og gode folk, noe også denne prosessen viser. Det har vært en veldig tøff byggeperiode, men nå ser vi at fabrikken begynner å levere. VIKTIG FRAMOVER Den nye styrelederen er opptatt av at FKRA må utvikles i tråd med den enorme utviklingen som foregår i norsk landbruk. – Den teknologiske utviklingen går enormt fort. Det landbruket vi ser i dag er bare begynnelsen på morgendagens, som vil være et helt annet, sier han og påpeker at

Jeg er et engasjert menneske, noe som gjør at jeg langt på vei også er et politisk menneske, men partipolitikk, - det appellerer ikke. Sveinung Svebestad, styreleder i FKRA

Vi må bli flinkere til å åpne opp og tydeliggjøre at landbruket i Norge bidrar med betydelig verdiskapning i form av arbeidsplasser og nybrottsarbeid Sveinung Svebestad, styreleder i FKRA

BLA OM VÅRT FELLESKJØP 5

også dyrevelferden kommer til å være et vesentlig aspekt i norsk landbruk framover: – Vi må erkjenne og ta innover oss at dyrevelferd er et stadig tilbakevendende tema. For meg er det viktig at debatten er faktabasert, men eksemplene har vist oss at den veldig lett blir for følelsesbasert, noe ikke minst media er raske til å fange opp. Her har vi en jobb å gjøre!

Den teknologiske utviklingen går enormt fort. Det landbruket vi ser i dag er bare begynnelsen på morgendagens Sveinung Svebestad, styreleder i FKRA

KUNNSKAPSLØSHET – Hvordan vil du beskrive landbrukets stilling i Norge i dag? – En av utfordringene jeg har opplevd i alle år jeg har vært tillitsvalgt, er at vi nærmest må forsvare vår egen eksistens. – Hva skyldes det, mener du? – Kunnskapsløshet! Og det gjelder ikke bare hos menigmann, men det går helt til topps til de som styrer landet. Det må du gjerne sitere meg på!

– Orientering. Han drev aktivt med sporten fra han var liten guttunge og helt fram til 30-årsalderen, forteller han. Da ble tiden fylt med såpass mange andre ting at orienteringen måtte vike. De siste årene har han imidlertid gjenopptatt gamle kunster. – Dette er en arena jeg kopler ut alt annet jeg ellers driver på med, er beskrivelsen han gir. – Hvor ofte løper du? – En til to ganger i uken. DET HANDLER OM FOLK Om han tar med seg det nye FKRA-styret til denne type orientering, gjenstår å se. Han er i alle fall allerede godt i gang med både styremøter og annen virksomhet i FKRA-regi, - og trives. – Mitt inntrykk er at styret fungerer godt som et kollegium, sier han og legger til: – I FKRA treffer jeg hele tiden mange engasjerte, kjekke folk. Og det er jo det alt til syvende og sist handler om; folkene. Skal vi sørge for at medlemmene våre alltid får de best mulige vilkårene, trenger vi gode og kompetente folk. Det har FKRA.

Samtidig er Sveinung Svebestad den første til å innrømme at landbruket både har vært og fortsatt delvis er seg selv nok. – Vi må bli flinkere til å åpne opp og tydeliggjøre at landbruket i Norge bidrar med betydelig verdiskapning i form av arbeidsplasser og nybrottsarbeid, nærmest bryter han ut og trekker inn oppdrettsnæringen som en kontrast: – Jeg vil ikke snakke ned oppdrettsnæringen, men det er jo interessant at denne, som mange ynder å trekke fram som den nye oljå, i 2014 sysselsatte færre enn det Nortura Da Tun Media i 2015 lanserte de alene hadde på lønningslisten. 100 mektigste menn og kvinner i landbruket i Norge, stod Sveinung NÅR HAN IKKE TENKER LANDBRUK Svebestad som nummer sju på Selv om brorparten av Svebestads tid lista – med følgende begrunnelse: går med til landbruksrelaterte ting, har han også plass til annet. Som «Svebestad har dobbeltrolle som regel leser han alltid en bok, gjerne styreleder både i Nortura og i Norsk skjønnlitteratur, forteller han. Landbrukssamvirke. I Nortura har – Krim? han tilpasset anleggsstrukturen til – Ikke spesielt det, nei. Jeg leser markedsutviklingen. Det har vært mye forskjellig. nødvendig for at konsernet skal gå i – Andre ting du får plass til ved pluss. Avvikling av anlegg skaper siden av jobb og verv? ofte bråk lokalt, men Svebestad er en strateg som har stått på sitt.

«Betydelig og modig bondeleder»

6 VÅRT FELLESKJØP

Omstridt var også vedtaket i 2010 om at bøndene måtte skyte inn frisk egenkapital for å fortsette som Nortura-medlem. Norsk Landbrukssamvirke ivaretar landbruksindustriens næringsinteresser. Som styreleder er Svebestad en sentral talsmann for tollvernet på norske landbruksprodukter. Han har også vært styreleder i Tun Media. Svebestad er en betydelig og modig bondeleder med mye makt i landbruks-Norge, og han kjemper de slag han må for å nå målene.»

FAGARTI K K E L

GROVFÔRMANGEL GEIR INGE AUKLEND, INNKJØPSDIREKTØR, FKRA OLA STENE

– trygg import

I snart 120 år har bøndene støtta seg til Felleskjøpet Rogaland Agder som kan bidra til å sikra felles innkjøp av gode driftsmiddel. Innkjøp av råvarer og foredling av desse til gode kraftfôrblandingar har vore kjernedrifta til FKRA. Innkjøp av grovfôr blir vanlegvis ordna direkte mellom bønder innafor vårt geografiske nedslagsfelt, og fell derfor utafor FKRA sin vanlege aktivitet. Då tørkesommaren var på sitt varmaste i juli månad, kokte det i media. Og det var ingen «fake news» at avlingane i Sør-Norge låg an til å bli katastrofalt svake. Kornavlinga i Norge vart halvparten så stor som i 2017. Etter ein svak førsteslått stoppa grasveksten opp, og utsiktene til regn var fråverande til me kom eit godt stykke ut i august. Situasjonen i våre naboland var like kritisk. I år var grovfôrmangelen stor og omfattande. Ikkje bare i FKRA sitt nedslagsfelt, men òg på Austlandet, i Sverige, Danmark og i Finland var det kritisk. Det vanlege nettverket for handel med grovfôr strakk ikkje lenger til. Nye aktørar dukka opp og kunne tilby importert grovfôr av ulikt opphav i ein marknad som såg ut til å kunna

tørka ut og bli mindre dag for dag. FKRA såg det som si plikt å hjelpa bøndene i denne fortvilte situasjonen. Oppdraget var klart: skaff grovfôr av trygg og god kvalitet til så låg pris som råd. Det var juli, og det var varmt. Overslaga over grovfôrmangelen på Austlandet tilsa at me ikkje burde satse alle kort på halm frå Trøndelag. Import av grovfôr er siste utveg for å sikra husdyra fôr fram til neste års grøde. Risiko for å føre inn alvorleg husdyrsmitte, plantesjukdommar, genmodifiserte spiredyktige frø og levande insekt er faktorar me la til grunn då me vende oss til leverandørar i utlandet. Konsekvensen av å føre inn uønska sjukdommar er så stor at me måtte legga strengaste krav til grunn for leverandørane. Denne arbeidsmåten er ikkje ulikt risikoanalysen som FKRA legg til grunn for innkjøp av råvarer til kraftfôrproduksjonen. Halmen kjem frå bønder i Danmark som har hausta det på eigen åker. Frøhøyet er frå frødyrkarar som følger strenge forskrifter for

å sikra at det ikkje fins floghavre i åkeren. Lusernehøyet blir levert av store produsentar frå Italia og Spania. Po-deltaet i Italia har lenge hatt stor eksport av lusernehøy. I Zaragoza har spanske bønder gått saman og investert i store og effektive fabrikkar som skånsamt tørkar høyet og sorterer kvaliteten etter proteininnhald og struktur. Ingen bruker husdyrgjødsel i produksjonen av luserne. Nokre tilbydarar har FKRA avvist: Faren for svinepest utelukka Polen og andre land i Aust-Europa. I USA var faren for fem alvorlege husdyrsjukdommar avgjerande, i tillegg til fare for spiredyktige genmodifiserte frø. Konklusjonen etter denne risikovurderinga førde til at FKRA ikkje kan tilby høy av god fôrkvalitet. I tillegg til FKRA sin eigen importaktivitet på grovfôr, har me samarbeidd tett med Felleskjøpet Agri og lagt til rette for at bøndene i vårt nedslagsfelt kan bestilla halm frå Trøndelag og grashøy frå Island. Oppdraget er ikkje ferdig i skrivande stund, men me trur at det me har gjort så langt, vil bli verdsett: bøndene vil kunna gi dyra tilstrekkelege mengder grovfôr til ein så låg kostnad som råd gjennom den komande vinteren.

VÅRT FELLESKJØP 7

D E T SK J ER I FKR A

NY KRAFTFÔRFABRIKK:

Nøkkelen til fra

Med den nye fôrfabrikken på Kvalaberg har FKRA fått Europas mest moderne og kanskje også største produksjonsanlegg for fôr, og dermed de beste forutsetninger for å kunne skape videre utvikling og nye muligheter for husdyrproduksjonen i regionen. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

iden midten av mai har produksjonen ved anlegget på Kvalaberg i Hillevåg gått 24/7. Totalt er det levert utstyr, maskiner og byggevarer tilsvarende 270 fullastede vogntog. På det meste har 130 lokale håndverkere vært i sving, og nå er den første store milepælen nådd: Produksjonsstart i ny fabrikk. NOEN KREVENDE MÅNEDER – Anlegget er operativt, smiler produksjonsdirektør Arne Norland som nå kan legge en krevende og til tider anstrengende periode bak seg. Fortsatt venter utfordringer, men av en ganske annen karakter. – Nå starter arbeidet med å trimme og tune alt det tekniske, smiler han, lettet over at de har kommet helskinnet gjennom en uvanlig krevende byggeprosess. ”Unntakstilstand” er beskrivende for de siste månedene der den nye fabrikken har blitt satt opp samtidig som fôrproduksjonen har gått sin gang. Eller sin gang, - med en sommer der varmerekorder og tørke florerte, kom nye utfordringer til det allerede pressede anlegget. – Mangelen på grovfôr gjorde at vi i langt større grad måtte produsere grovfôrserstatninger, noe som krever mer av anlegget enn produksjonen av andre kraftfôrtyper, sier han og legger til at selv om langt ifra alt har gått etter planen, så har de likevel unngått de potensielle krisescenariene. En stresstest av anlegget før oppstart var svært viktig for den jobben som nå er gjort, og Arne Norland, som vi møter sammen med Torgeir Erfjord, direktør for landbruksdivisjonen og Aasne Aasland, markedssjef, har behov for å takke. TUSEN TAKK! – Vi har tre operasjonsledere som har gått nærmest non stop og som alle er gjensidig avhengige av hverandre. Frykten har vært at en av dem ble borte på grunn av sykdom eller likende, men ikke én av dem har måttet være borte en eneste dag. Jeg er mektig imponert

8 VÅRT FELLESKJØP

over folkene våre. Ikke få av dem har ofret sommerferien sin for byggeprosjektet, og alle har strukket seg mye lengre enn noen kunne forlange. Dette løftet har vi gjort sammen. De tre FKRA-lederne er også svært takknemlige for den rausheten og tålmodigheten kundene har utvist gjennom hele byggeperioden. – Tidvis har vi måttet kjøre ut med halve lass, men bøndene har vært både overbærende og fleksible, noe som ikke er selvsagt. Vi er dem stor takk skyldige, sier Erfjord. DETTE ER STORT Det er et gigantisk løft som nå er gjort på Kvalaberg i Hillevåg i Stavanger. Selv om silhuetten på det velkjente fôrproduksjonsanlegget ikke er mye forandret, er deler av fabrikken blitt hele 25 meter høyere. Det som var Norges desidert største fôrfabrikk med en kapasitet på 380.000 tonn er nå dimensjonert for en produksjon på 560.000 tonn og nå Nordens, for ikke å si Europas største. Til sammenlikning har de fleste fôrfabrikker i Europa en gjennomsnittlig kapasitet på 100.000 tonn. – Hvorfor dette store løftet? – Vi er en del av matfatet i Rogaland, Hordaland og Agder, et område der bøndene, alltid har vært framoverlente, endringsvillige og innovative, - krevende kunder med høye forventninger, beskriver landbruksdirektøren og understreker: – Dette fordrer at vi ligger i forkant. Vi vil være med å utvikle husdyrproduksjonen og landbruket inn i framtida, sammen med bonden. Med dette anlegget er vi rigget for de neste 100 årene. Han viser til at en tredjedel av husdyrproduksjonen i dette landet foregår nettopp her i området, og at matindustrien utgjør en betydelig del av den totale sysselsettingen. MIDT I MATFATET – Vi har sammen greid å kombinere kvalitet og volumproduksjon. Vi har en god og stabil

Fabrikksjef Arild Hestvik ser fram til at fabrikken er i full produksjon.

mattrygghet samtidig som nytenkning nærmest er en merkevare. Dette gjør at de ulike leddene i næringskjeden er i kontinuerlig utvikling og at vi sammen pusher hverandre til å bli enda bedre. Den nye fabrikken er et svar også på dette, fortsetter Erfjord. Det gamle fabrikkanlegget fra 1970 begynte å gå ut på dato. Dimensjonert for helt andre rammebetingelser og HMS-krav enn dagens, gjorde at det bare var et spørsmål om tid før byggeplanene måtte realiseres. – Med medarbeidere som hele tiden har greid å øke produksjonen, har den planlagte byggestarten stadig blitt utsatt. Men nå har

mtidig matproduksjon

Den nye fabrikken gjør at vi blir langt mer tilpasningsdyktige og fleksible. Operatør Glenn Vestbø har startet den nye pelletspressa som er levert av Bühler. Pressa har en kapasitet på 40 t/t.

vi endelig fått et anlegg som ikke bare gir betydelig volumøkning, men som gir oss de beste forutsetninger for å produsere kraftfôr av toppkvalitet i nærmest hvilke varianter vi måtte ønske, påpeker produksjonsdirektøren. STORE MULIGHETER FOR KRAFTFÔR Fôrsortimentet til FKRA har de siste årene blitt stadig bredere. Enkelte av variantene har opptil 30 forskjellige råvarer. Nå vil ny produksjonsteknologi bidra til at fôrgiganten i Hillevåg kan produsere enda bedre kraftfôr til bøndene. Samtidig vil den nye fabrikken bruke mindre energi, ha lavere driftskostnader og gi større fleksibilitet. – Vi har lagt vekt på hygiene, på en

miljøvennlig produksjon og en avansert renseteknologi, påpeker Norland og legger til at Enova har bidratt med flere millioner i støtte. – Dette blir en betydelig grønnere fabrikk. Årlig kommer vi til å spare like mye strøm som årsforbruket til 450 husstander, sier Norland og Aasland. Den samlede kostnaden påregnes å bli på rundt 200 millioner kroner. En betydelig investering, men med en langsiktig horisont. – De siste 20 årene har vi hatt en betydelig produksjonsøkning og tilbyr i dag rundt 130 ulike fôrblandinger, påpeker markedssjef Aasne Aasland som ser for seg at antall varianter kommer til å øke ytterligere de kommende årene.

– Den nye fabrikken gjør at vi blir langt mer tilpasningsdyktige og fleksible. Vi er rigget for en framtid vi ikke kjenner i dag, men som vi er veldig sikre på at vi skal kunne levere på når den tid kommer, sier de tre som nå gleder seg til å ta det nye anlegget skikkelig i bruk. – Vi må være kreative i forhold til markedet, påpeker Norland. – Og lydhøre i forhold til kundenes ønsker, kommer det samstemt fra Erfjord og Aasland. Anlegget skal nå inn i neste fase der testing og tuning står på programmet. – Noe vi for så vidt jobber kontinuerlig med. Men i et nytt anlegg er det selvsagt ekstra viktig, avslutter Norland.

VÅRT FELLESKJØP 9

KU N D EB ESØ K

HALMEN REDDER GROV PÅ BJELLAND PRESTEGÅR Melkebonde Ivar Eikeland var godt i gang med å skaffe halm fra en bekjent i Danmark da han fikk vite at FKRA ville ta inn grovfôr fra utlandet. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Det ble atskillig enklere da FKRA kom på banen, sier bonden til Vårt Felleskjøp som møter ham sammen med FKRAs fagleder for storfe på Agder, Ola Stene, på gården som på folkemunne kalles Bjelland Prestegård ikke langt fra Marnardal i Vest-Agder. KONTAKTET FØRST EN BONDE I DANMARK Ivar Eikeland, som driver gården sammen med kona Kristin, har i tillegg til en melkeproduksjon på 290.000 liter, 25-30 okser i året, 14 ammekyr og 15 vinterfôra sauer. Den tørre sommeren gjorde at førsteslåtten som vanligvis gir 350 rundballer grovfôr til dyra på gården, i år resulterte i fattige 125-130 baller. Noe måtte gjøres.

Melkebonde Ivar Eikeland i samtale med Ola Stene.

10 VÅRT FELLESKJØP

– Jeg kontaktet en bonde jeg kjenner i Danmark. Han kunne hjelpe oss med halm, forteller Eikeland som var godt i gang med organiseringen av dansk halm både til seg selv og andre bønder i området da FKRA lanserte import av grovfôr fra utlandet. – Vi startet salget 23. juli, opplyser Stene. ”VIKTIG AT FKRA KOM PÅ BANEN” – Hvorfor valgte du FKRA istedenfor egen import? – Det er svært arbeidskrevende å skulle ta hånd om alt selv. Dessuten la FKRA seg på en fornuftig pris. Det var ikke noe å lure på. Ifølge Stene var det to hovedgrunner til at FKRA valgte å gå inn i situasjonen: – Det begynte tidlig å gå rykter om høye priser. For oss var det viktig å gå inn ikke bare for å bidra til å dekke mangelen på grovfôr, men også for å stabilisere prisbildet, sier han. – At FKRA tok ansvar på denne måten, var viktig. Etter at de kom med sitt tilbud, roet situasjonen seg, sier Ivar som fikk sine 80 rektangulære baller med importert halm til gards i begynnelsen av september. Nå fôrer han både melkekyr, okser og ungdyr med halm iblandet gras.

200 KILO HALM TIL DAGEN – Det går rundt 200 kilo halm til dagen, sier bonden som først kjører ut halmen og deretter graset, som han legger på toppen. – Noe som gir en viss mikseeffekt, smiler han. De importerte ballene er større enn de norske. Hver av dem inneholder rundt 600 kilo halm. Ivar Eikeland har sikret seg nok til hele vinteren. – Halm er vomfyll i ordets rette forstand, sier Ola Stene som understreker at tilførsel av ekstra næringsstoffer er avgjørende. – Kraftfôr må til for å holde produksjonen oppe, sier han. Ivar Eikeland forteller at han benytter Formel Energi Premium 80 og FK Fiberfix. – Det er bedre å kjøre på litt i starten og heller slippe opp litt etter hvert som vi ser hvordan ting utvikler seg, er hans strategi. Ifølge Stene er det spesielt mye protein i grovfôret fra førsteslåtten, noe som også er viktig å ta i betraktning. – Den tidlige slåtten gjør at graset er mer energi- og proteinrikt enn normalt. SITUASJONEN UNDER KONTROLL Melkebonden, som selv har vokst opp på gården faren kjøpte i 1991, etter at farmoren

FÔRSITUASJONEN RD og farfaren hadde forpaktet den siden 1952, er fornøyd med å ha fått fôrsituasjonen under kontroll. Selv om han aldri vil kunne ta igjen det tapte, er han optimistisk: – Fjoråret kostet oss rundt 160.000 kroner i reparasjoner på grunn av flom. I år er det fôrerstatningene som koster. Vi holder også på med ombygging av fjøset, så det er litt mye på en gang. Han forteller at han kontaktet banken i begynnelsen av juli slik at de nå utelukkende betaler renter. – Jeg fikk også utvidet driftskreditten noe, legger han til. Ola Stene er opptatt av at bøndene må prøve å få situasjonen under kontroll heller enn å slakte dyr. – I lengden blir det langt dyrere, sier fagmannen som betyr mye for mange bønder i området: – Hans råd og innspill bidrar til å gi en god drift på garden, sier Ivar Eikeland som er glad for å ha tilgang til både personen og fagmannen Stene.

blant bøndene her i sommer? Snakket dere mye med hverandre? – Vi er nok noe innadvendt de fleste av oss. Jeg har imidlertid et ganske tett samarbeid med en bonde på Konsmo, og vi drøfter det meste. Dessuten innkalte organisasjonene til krisemøter. Litt galgenhumor hjelper også, humrer han og forteller at tittelen til Espen Eckbos nye show, ”Det kunne vært verre”, var en fin påminnelse å få over dataskjermen midt oppi det hele. – Det meste lar se løse, er hans erfaring.

GALGENHUMOR HJELPER – Hvordan var stemningen

VÅRT FELLESKJØP 11

R E PORTASJ E

FÔRTRANSPORT MED

ekstraservice

Det er ikke få fôrlass han har kjørt for FKRA til bønder rundt omkring i Agder-fylkene oppigjennom årene. I dag kjører han lite selv, men besørger fortsatt en service utenom det vanlige. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG OG OLA STENE?

Thor Asbjørn Vigeland Larsen går under navnet Appen.

Han går under navnet Appen og driver transportselskapet Mbt sammen med sin mor og bror på Mikkelsmyr i Mandal. – HVORFOR APPEN? – Mitt egentlige navn er Thor Asbjørn Vigeland Larsen, - det er vel forklaring nok, humrer mannen i gul synlighetsjakke som vi treffer på den store, åpne plassen foran kontor- og lagerlokaler på næringsområdet i utkanten av sørlandsbyen. DEDIKERTE SJÅFØRER Et par karakteristiske FKRA-biler skinner i sola sammen med Mbts egne biler, flere av dem med FKRA-logo i front. – Vi har ti sjåfører dedikert til fôrtransport, traktor og redskap for FKRA, opplyser han. Det tradisjonsrike transportselskapet som ble startet på veksel og en halv gris av Asbjørn Vigeland, Appens bestefar, i Mandal i 1943, har i dag rundt 50 ansatte og en bilpark på rundt 40. Daglig leder er Appens mor, Olga Vigeland Larsen, som har rundet 77 år.

12 VÅRT FELLESKJØP

– Hun tar seg av tallene og er på jobb hver eneste dag, smiler Appen en anelse stolt. BESTILLER OGSÅ I FKRA-sammenheng er han blitt et begrep. – Appen står for kvalitet og service, påpeker FKRAs Harald Støyl og forteller at han er blitt fortalt at Mtbs fôrsjåfører passer så godt på kundene sine at de til og med ringer dem fra hotellrommet i ferien for å forsikre seg om at de har det de trenger i siloen. – Folkene våre kjenner kundene sine ut og inn, vet nøyaktig hvilket fôr de skal ha og når de skal ha det, forteller Appen som også gjerne bestiller fôr på vegne av flere bønder i området. – Jeg tipper jeg får rundt seks telefoner i uka fra bønder som lurer på om jeg kan legge inn bestilling for dem, noe jeg selvsagt gjør. TIL STAVANGER TO GANGER DAGLIG Daglig går én bil i skift for å hente fôr på Kvalaberg i Stavanger, noe som gir denne bilen en kjørelengde på 230.000-240.000 kilometer i året.

– Det er såpass mye at vi må bytte ut bilene etter rundt to og et halvt år på grunn av slitasje, oppgir Appen. Det var i 2001 at samarbeidet med FKRA startet for fullt. – Vi hadde kjørt for Felleskjøpet i år før dette, men ikke i samme omfang. Nå har vi en fast avtale og kjører alt for FKRA her på Agder, sier Appen. Harald Støyl forteller at bulksjåførene i Mbt nærmest har fått en særstilling i FKRAs årlige kundeundersøkelser: – De som analyserer resultatene lurer på om noe er feil. Det er ikke normalt at noen får så høy score, opplyser han og fortsetter: – Disse folkene har tillit og stålkontroll og hjelper bøndene både helligdager og ferier om det trengs. GODE FOLK – Hvordan får dere det til? – Vi har gode folk, fastslår Appen. – Men hvordan jobber dere for at folkene deres skal ha denne innstillingen? – Hos oss tenker vi at vi alltid kan bli bedre.

Ny halm kommer med båt til norske bønder.

Denne bilen er godt kjent på sørlandets hovedveier. Kjørelengde 23.000 mil pr år.

Disse folkene har tillit og stålkontroll og hjelper bøndene både helligdager og ferier om det trengs. "Appen" Thor Asbjørn Vigeland Larsen

Han forteller at sjåførene som frakter fôr som regel ligger i forkant. Skal de avgårde med et lass inn i landet et sted, ringer de alltid andre bønder i nærheten for å høre om de trenger noe, slik at de kan få fylt opp bilen. – Dessuten vet sjåførene hvem de må passe ekstra godt på, smiler han. – Bonden jeg kommer fra i dag ba meg hilse når han hørte at jeg skulle hit: ”Hils til Appen og si at han gjør en god jobb”, fikk jeg beskjed om, sier FKRAs fagleder for storfe i Agder, Ola Stene. GIR ALT NÅR DET TRENGS Mbt hadde en viktig rolle i lossingen av FKRAs importerte halm som kom med båt til Kristiansand i begynnelsen av september: 670 baller ble losset torsdagen, da Mbt-folkene stilte fra 06.30 til 22.00. – En stor takk til alle våre sjåfører som viser en utrolig stå-på-vilje også når ting som dette dukker opp, påpeker Appen. – Det var varslet uvær, så vi hadde ingen tid å miste, forteller FKRAs Støyl og Stene som begge var til stede under lossingen.

Dagen etter stilte de samme Mbt-folkene opp igjen – da fra klokken 06.30 til 00.00. I alt 43 lass ble da lastet på bilene. – Nye båter med halm kommer 4. og 11. oktober, oppgir Appen. – Vi er klare.

Mbt har en stabil arbeidsstokk. For fire år siden lå den gjennomsnittlige fartstiden i bedriften på 12 år. – Vi deler ut gullklokker nesten hvert eneste år, forteller Appen. – Og det er vi stolte av!

43 vogntog med halm ble lastet en tidlig septemberdag 2018.

VÅRT FELLESKJØP 13

FAGARTI KK EL

FÔRING AV AMMEKU MED HALM Halm er vomfyll i ordets rette forstand. I sommer ble mye halm berget til fôr, spesielt i Trøndelag, men også på Østlandet selv om avlingene der ble sterkt redusert av tørken. I tillegg har FKRA importert betydelige mengder fra Danmark. OLA STENE, FAGLEDER STORFE, FELLESKJØPET ROGALAND AGDER, ola.stene@fkra.no

AMMEKUAS BEHOV Ammeku er en relativt ekstensiv produksjon. Om vi ser på behovet til ammekua, varierer den gjennom året avhengig av når kalvingstidspunktet er. Høgst er behovet i siste tiden før kalving og etter kalvinga. Dyr på bås bruker gjerne litt mindre energi på bevegelse enn dyr i flokk. Går dyra ute, øker energibehovet ut fra værforhold – kaldt vær krever mer energi for varmeproduksjon. Det vil også være variasjon mellom rasene, lette raser krever mindre energi enn de tunge rasene. Ammekua skal fôres etter holdet og ønsket hold rundt kalving er 3,0 hold-poeng (skala 1-5). Vurderinger gjennom innefôringssesongen vil gi signaler om fôringa er riktig eller ikke. Alle eksempler videre i artikkelen er basert på en voksen ku i passe hold.

14 VÅRT FELLESKJØP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

I et normalt år fôres kua gjerne etter appetitt. Med grassurfôr er utfordringen at dyret ofte eter mer enn det har behov for og vil legge på seg. Feite kyr kan få utfordringer rundt kalving pga fettavleiringer i fødselskanalen. Halm i rasjonen vil gi kua mulighet til å ete seg mett uten å legge på seg. I år, med lite grassurfôr tilgjengelig, vil rasjoner med halm være svært aktuelle. PROTEIN, MINERALER OG VITAMINER I tillegg til energi må behovet for protein, mineraler og vitaminer dekkes. Protein kan uttrykkes som % av ts i rasjonen. I en rasjon med høg andel halm må kua minimum ha 9% protein i rasjonen. Dette er nødvendig for å gi mikrobene i vomma nok protein for en god utnyttelse av grovfôret. Etter kalving øker

Ammekuas behov gjennom året varierer mye. Etter avvenning av kalven vil behovet på energi ligge på 5,56 FEm/dag. Fram mot kalving øker dette til 9 FEm/dag. Med diekalv er behovet 11-12 FEm Behovet for proteiner i rasjonen øker etter kalving for å holde melkeproduksjonen i gang.

behovet opp til 15%. Innholdet av protein i grovfôret kan variere mye, og halm er generelt låg på protein. Mineraler i grovfôr vil ikke være tilstrekkelig til å dekke behovet, særlig for selen og kobber. Innhold av mineraler er generelt betraktelig lågere i halm enn i surfôr. Bruk av et allsidig tilskuddsfôr, med både mikro- og makromineraler, samt vitaminer har en god effekt på kalvehelsen. De fleste kraftfôrsorter har tilsatt mineraler og vitaminer tilpasset dyrets behov, men konsentrasjon vil variere ut fra planlagt bruksområde til kraftfôret. Sørg for at totalrasjonen inneholder nok vitaminer og mineraler og sjekk gjerne med fôringsrådgiver om du er usikker. FÔRVERDIEN TIL HALM – ENERGI OG PROTEIN NOK? Ubehandla halm har en låg næringsverdi, vi regner 0,5 FEm pr kg tørrstoff. Den vil fylle godt i vomma og vare lenge, men proteinverdien i en rasjon basert på kun ubehandla halm vil være så låg at det blir utfordrende å opprettholde en god produksjon. Vi ønsker minimum 9 % av tørrstoff som protein, og med et proteininnhold i halmen på 3-4%, er det nødvendig med tilførsel fra kraftfôr. Ubehandla halm som eneste fôrmiddel i rasjonen vil ikke fylle vedlikeholdsbehovet, og uten tilskudd av kraftfôr taper dyra raskt hold. Kyrne er som regel ikke overbegeistret første gangen de får halm, men etter et par dager går det som regel bra. Når en skal venne de til å ete tørr halm er det viktig å ikke gi de annet valg. Eventuelt kan en blande melasse med varmt vann i forholdet 1:10 og skvette på halmen med en hagekanne eller lignende. Blandinga kan en etter hvert tynne mer og mer ut til det ikke lenger er nødvendig for fôropptaket. Ammoniakkbehandling av halm er metoden som er mest brukt for å forbedre fôrverdien av halmen. Effekten er som regel ikke stor nok til å forsvare den ekstra utgiften med behandling, men i mange tilfeller er ikke halmen tørr nok til å være lagringsstabil og da er NH3-behandling en god konserveringsmetode. Vi regner 0,68 FEm/kg ts, og 8,5 % protein i ammoniakkbehandla halm (NH3-halm). Fordøyelsen av NH3-halm er bedre enn for ubehandlet, så dyra vil ta opp mer fôr. NH3-halm på fri tilgang vil kunne gi nok energi, men litt lite protein. Dette er et fôrmiddel som kan gå inn som eneste grovfôr til ammekua. Kvaliteten på halmen kan variere, både ernæringsmessig og ikke minst hygienisk. Dette vil påvirke både fôropptak og utnytting av fôret. Tabellen under viser et forventet opptak på en 700 kg ku ved fri tilgang på halm. Opptaket er beregnet ved hjelp av fransk fylleverdi. Fylleverdien tar hensyn til kuas størrelse samt flere forhold ved grovfôret. Opptaket kan variere både mellom raser og kvaliteter ved fôret. Fôropptaket bør derfor kontrolleres. Snittopptak beregnes ved å veie daglig forbruk og dele på antall dyr. Behandlet halm vil i stor grad dekke energibehovet til kua i fri tilgang, men det kan være behov for ekstra protein – og det vil alltid være behov for mineraler og vitaminer. Fôrmiddel Ubehandlet halm Ammoniakkbehandlet

Antatt opptak ved fri tilgang kg fôr (kg ts)

FEm/ ku/dag

Protein % av ts

10 (9)

4,5

3,7

12 (10)

8,5

Tabellen viser forventet opptak av ulike formidler på fri tilgang, 700 kg ku, fylleverdi over 80%. Bidrag vist i FEm og protein i rasjonen. Energibehov i tidlig drektighet 6,2 FEm og protein 9%.

HVOR MYE GROVFÔR MÅ KUA HA? Det er vanskelig å si hvor lite grovfôr ammekua klarer seg med. Ernæringsmessig vil kua klare seg med mindre grovfôr enn det ofte er praktisk mulig å fôre med, avhengig av type grovfôr. Med en stor andel av besetningene som går i flokk, må det også tas hensyn til at flokken skal fungere, og alle dyr skal ha mulighet til å ete samtidig. Med eteplasser til alle, ligger forholdene til rette for å lykkes best mulig med restriktiv fôring med grovfôr. Det er viktig å sette av god tid i fjøset og gjøre nødvendige tiltak om man ser at det ikke fungerer. Det kan være nødvendig å dele flokken i grupper for å sikre at alle får det de skal ha. Tabellen under viser eksempler på halm i rasjoner med redusert mengde ned til 6-7 kg tørrstoff i tidlig drektighet. For å dekke behovet for energi, protein og mineraler/vitaminer er det her brukt FORMEL Biff, FORMEL Protein 42 og PLUSS Ammeku. Det vil være nødvendig å øke mengde kraftfôr fram mot kalving – og ikke minst etter kalving. Ved bruk av surfôr fram mot kalving vil behovet for kraftfôr reduseres. Det er nødvendig å vurdere holdet på dyra for å gjøre nødvendige justeringer. Kg tildelt ved redusert mengde (kg ts)

FORMEL Biff Kg/dag

Ubehandla halm

7 (6,3)

2,5

NH3 Halm

9 (7,7)

Fôrmiddel

FORMEL Pluss Protein 42 Ammeku Kg/dag g/dag 0,5

100 100

Tabellen viser en mengde med fylleverdi 60% og behov for kraftfôr, proteintilskudd og mineraltilskudd for å dekke dyras behov i tidlig drektighet.

Ofte kan det være aktuelt å bruke to ulike grovfôrslag (halm og surfôr) for å få en god rasjon med en tilfredsstillende fylleverdi. Da er det svært viktig å påse at fôret fordeles godt slik at alle får sin «del av kaka». Uten mulighet for å mikse fôret sammen til en blanding kan andre tiltak vurderes. Grupperinger for å sikre opptak, bruk av fanghekker, fordeling av fôret på flere måltider kan være nødvendig. DISPONERING AV GROVFÔRET – SPAR LITT GRASSURFÔR TIL KALVINGA Behovet for grovfôr må vurderes ut fra antall dyr i flokken, muligheter for redusert fôring og kalvingstidspunkt. Kua kan få reduserte mengde grovfôr i forhold til appetitt – forutsatt god nok plass til at alle dyra får sin porsjon. Rasjonen må balanseres ut fra type grovfôr for å sikre god nok dekning av proteiner, mineraler og vitaminer. Rundt kalving bør kyrne få grassurfôr. Da er kravet til energi og protein størst, og en vil få en bedre dekning gjennom grovfôret. Med en mikser kan halm blandes inn i en miks for appetittfôring, selv med reduserte mengder surfôr. Kalven bør også ha tilgang på noe grasfôr av god kvalitet, gjerne høy.

TIPS VED FÔRING MED HALM

ørg for nok protein – minimum 9% av tørrstoff i rasjonen S Bruk halm med god hygienisk kvalitet n Husk fri tilgang på friskt vann n Sikre at alle dyra får tilgang på fôr og tilskuddsfôr n Vurder å gi annet grovfôr fram mot kalving med en glidende overgang til surfôr etter kalving n Vurder hold og grupper dyrene for tilpasset fôring n n

VÅRT FELLESKJØP 15

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Klor deg fast med auge Den knalloransje avlessarvogna frå Underhaug på Nærbø var ein betydeleg revolusjon innan grasberginga på Jæren og rundt om i landet då ho kom trillande inn i tunet til stadig fleire framoverlente bønder sist på 1970-talet. Kastevalsen sytte for å fordele graset i betongkummane. Dermed vart behovet for rå muskelkraft og høygaflar til jamnearbeid nærast eliminert. Kastevalsen hadde berre ei ulempe. Under avlessinga kasta han småsteinen i graset med grassat kraft opp i lufta og kylte hol i asbestplatetaket, mest som eit grovkalibra haglgevær. Løetaka rundt på Jæren lakk etter kvart som silar. Løysinga hjå oss var å montera mjuke huntonitplater under platetaksperra for å ta av for steinprosjektila. Ein lokal tømrar av det fullstendig uredde slaget fekk oppdraget. For å koma til under taket i den då tome åttemeters siloen laga han ei halvslarven stelling av forskalingslemmar som han monterte på skuffa på frontlastaren. For å nå den delen av taket som var lengst vekke og høgast oppe, måtte stellinga vera alt anna enn i vater. Faren min hadde høgdeskrekk og takka for seg. Eg var ein pingle og fekk det travelt med anna. Dermed var det min to år yngre bror som tok på seg oppdraget som handlangar for Texas-tømraren. Han og den hardbalne tømraren låg på rygg nærast i loddrett stilling på stellinga utan noko som helst sikringsutstyr og skulle festa huntonitplatene oppunder sperra, 10 meter over betongbotnen i siloen.

Det var ikkje vakkert. Eg vart småkvalm og hadde nett snudd ryggen til då eg høyrde ropet frå tømraren: «Klor deg fast med augevippane!» HMS-rådet kom då broren min hjelpelaust byrja å skli nedover mot avgrunnen frå den vaklevorne stellinga. Mest 40 år etter greier eg ikkje å gjera greie for om det var augevippane til broren min, søndagsskuleenglar eller anna som berga han frå katastrofen. Det viktigaste er at det heile gjekk bra, og at uttrykket «klor deg fast med augevippane» har vore eit uttrykk i familien vår etter dette.

Bratt eller ikkje, bøndene klorar seg fast. Bondeyrket kan ha mange formar og fasettar, men to dagar er aldri like og livsstilen kan aldri definerast som kjedeleg. Mi rolle er å vera observatør og skribent. Oppgåvene inneber heldigvis at eg med jamne mellomrom får rista av meg kontorstøvet og koma ut og treffa dei som til sjuande og sist betalar løna mi. Bøndene.

HMS-rådet kom då broren min hjelpelaust byrja å skli nedover mot avgrunnen frå den vaklevorne stellinga.

16 VÅRT FELLESKJØP

Desse møta, anten det er på Nedre Braut, Indre Agder, Øvre Vats eller Ytre Arna, er utan unnatak intravenøs næring for kvardagsmeistring og antidepressiva for indre sjeleliv. Ein skulle aller mest tru det var annleis. For dagsorden i landbruket endrar seg heile tida. Overskriftene kan i løpet av ei veke eller fire handla om tørkesommar og fôrkrise. Straumbrot og flaum. Overproduksjon, prisfall og renteauke.

vippane! Erstatningsordningar og mangel på slike har vore ein gjengangar i haust. Dyrevelferd, mattrendar og forbrukarpress går også att for oss som likar å skumme landbruksoverskriftene på mobilskjermen. Den nye Mat- og landbruksministeren er eit uskrive blad. Klimaendringane skapar mørke skyer og brutale vindkast. Spreiearealkrava skal bli grønare, men kva det vil få å seia er i skrivande stund framleis i det blå.

Det er gildt. Maskininteressa mi har dabba av med åra, men når bonden spør, held eg maska og takkar smilande ja til ein liten prøvetur i ein John Deere med ein førarkabin full av skjermar og Playstation-knappar. Suiten minner mest om kontrollrommet til Equinor på Kårstø.

Hestekuren mot tungsinn er å koma seg ut blant folk og dyr på ein gard. Det er nok å skriva heim om.

Hestekuren mot tungsinn er å koma seg ut blant folk og dyr på ein gard. Det er nok å skriva heim om. Eg har vore på ein del gardsbesøk opp gjennom åra. Eg har ikkje tal på kor mange logrande hundar, kjælne kattar, leikande småbarn og begeistra bønder eg har møtt. Einaste eg kan skriva under på er at eg aldri har reist heim nedbroten og skuffa etter eit gardsbesøk. Aldri. Det betyr ikkje at eg trur at livet som økonomisk ansvarleg røktar i dreneringsveiter, grisehus og kufjøs er ein ballettdans på rosa skyer. Alle har sitt å strida med, og dei færraste opnar kontoutskrift og porten til dei aller mest eksistensielle spørsmåla i livet for meg. Men ein treng ikkje ha eit semester i psykologifordjuping for å oppdaga at folk som driv gard opplever å ha hamna på rette hylla i livet. Eg freistar gjerne å lodda stemninga og eggja til diskusjon og engasjement for ramevilkåra, mjølkekvoteordninga og handlingsrommet innan tollvern. Heldigvis er det ikkje alle som er like interesserte i slikt. Dei vil heller syna meg kyrne, plansiloen, alelamma og dei trivlege slaktegrisene.

I sommar var eg med ein bonde på tur ut i utmarka. Naturen var eksplosiv nydeleg og bonden var full av verketrong. Eg klorte meg fast så knokane kvitna bakpå firhjulingen medan han låste gasshandtaket i maksposisjon. Me fôr i rakettfart oppover nye, men ikkje heilt plane gardsvegar. Grusen spruta under knastredekka. Farta var i overkant. Eg hadde ein mistanke om at bonden flirte litt av den småbleike passasjeren bakpå. «Stopp verda, eg vil av», heiter ein britisk musikal frå 1961. Eg ville av firehjulingen, men valde å lukka augo og håpa det beste. Då me kom opp på toppen av utmarka og fekk panoramautsikt over heile den flotte garden, greidde han ikkje skjula fliret som kom då eg kommenterte at solbrillene mine var borte vekk. Dei hadde rista ut av brystlommen under den turbulente turen. Å trø på bremsene er ikkje eit alternativ for dei som har satsa på landbruk. Å hoppa av i fart er ein lite meiningsfull strategi. Når farten er stor og det stormar som verst, og det gjer det stadig oftare, klorar bøndene seg fast med augevippane, gir gass og held stø kurs. Det er til å bli imponert av.

VÅRT FELLESKJØP 17

KU N D EB ESØ K

NY TEKNOLOGI KAN REVOLUSJONERE GRASPRODUKSJONEN John Deeres selvgående finsnitter 8200i med Harvest lab 3000 måler ikke bare grasmengde, men også tørrstoff- og BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG næringsinnhold i innhøstingen. – Hos en bonde fant vi for eksempel at graset langs kantene var av dårligere kvalitet enn det øvrige, antakeligvis på grunn av for lite gjødsel. Nå vet bonden at han må være mer påpasselig ved neste gjødsling slik at også dette graset får den samme gode kvaliteten som graset på resten av arealet, ivrer salgssjef i FKRA Jon Magne Torsteinbø som har valgt den best tenkelige uka til grasdemoen av John Deeres selvgående finsnitter med Harvest lab, der flere landbruksentreprenører på Jæren fikk teste utstyret sammen med Felleskjøpets folk. FOR EN GRASHØST! Vi er i slutten av mai, det er sydentemperaturer på Jæren, sol fra skyfri himmel og grønne jorder så langt øyet kan se. Avisene har overskrifter om rekordvarme, og førsteslåtten går for fullt uten at noen trenger å bekymre seg for morgendagens vær, - ikke rart Bård Svarstad fra Felleskjøpet Agri, ekspert på John Deers snitterutstyr og delaktig i ukens demonstrasjonsrunder på Jæren, trekker fram de helt store superlativene:

– Jeg har aldri vært med på maken til grashøsting; to snittere, fem hengere og en hjullaster klemte inn 150 mål gras på halvannen time, er hans beskrivelse av grasdemoen hos en av landbruksentreprenørene som selv fikk kjøre det ny utstyret etter først å ha fått en grundig gjennomgang. ANALYSERER INNHØSTINGEN – Vi startet uken med en stor, annonsert demonstrasjon på Stamsædgarden på Klepp for så å fortsette med en-til-en-demonstrasjoner hos entreprenørene i området. Samtlige fant Harvest labens avlingskart meget interessant, påpeker Torsteinbø. Avlingskartet er Harvest labens analyse av innhøstningen. Her får bonden i tillegg til den nøyaktige grasmengden, vite mer om graskvaliteten både når det gjelder tørrstoff og næring med tilhørende angivelser til hvor på jordet de ulike kvalitetene befinner seg. INTERESSANT AVLINGSKART – På et av avlingskartene fremkom det for eksempel at den delen av jordet som var tørkesvakt, og dermed ga mindre avling, likevel hadde et gras med et høyere proteininnhold enn graset som vokste tettere, forteller Torsteinbø og refererer til gårsdagens demonstrasjon. Han er ikke i tvil om at den nye teknologien kan bidra til å optimalisere grasproduksjonen for norske bønder. – En revolusjon dette? – Det kan du gjerne kalle det. Jeg vil si at John Deere med sin Harvest lab har brakt oss framtiden, fastslår han samtidig som han framhever viktigheten av responsen fra landbruksentreprenørene. LEDENDE INNEN PRESISJONSLANDBRUK – At de er såpass interesserte, er et godt tegn. Vi jobber for at bonden skal lykkes, og jeg er ikke i tvil om at dette utstyret kan gi betydningsfulle gevinster, sier han. Et viktig mål for salgssjefen er at FKRA også på maskinsiden skal være ledende på markedet. – På samme måte som vi er ledende innen kraftfôr og gjødsel skal vi være det også på maskinsiden, - innen presisjonslandbruk, fastslår han. – Derfor sender vi folkene våre på kurs og derfor er vi nøye på at vi alltid skal kunne gi kundene våre den opplæring som måtte behøves.

18 VÅRT FELLESKJØP

FAKTA

HARVESTLAB 3000

Sensor som ved hjelp av refleksjonsmåling av lys med bølgelengde i det nær infrarøde området måler avlingsmengde og næringsinnhold i massen som blir belyst. n HarvestLab 3000 er utviklet og patentert av John Deere og optikkfirmaet Carl Zeiss. n Måler 4000 refleksjoner i sekundet. n Har per dags dato tre bruksområder: 1: Som avlingsmåler montert på selvgående finsnitter. 2: Som selvstendig analyseapparat for fôrprøver. 3: Og som gjødselsensor som måler innholdet i husdyrgjødsel under spredning. n Under høsting avmåles blant annet tørrstoff, råprotein, sukker, råfiber, NDF og ADF. n Under spredning av husdyrgjødsel måles tørrstoff, nitrogen, fosfor (P2O5), kalium (K2O) og ammonium (NH4). n

Avlingskart kan hjelpe bonden med å optimalisere grasproduksjonen.

Jon Magne Torsteinbø, sammen med salgskonsulent, og kveldens konferansier, Ragnvald Bjelland.

Fantastisk grasdemo, to snittere, fem hengere og en hjullaster klemte inn 150 mål gras på halvannen time!

VÅRT FELLESKJØP 19

KU N D EB ESØ K

SAKTEVOKSENDE KYLLING PRØVES UT PÅ JÆREN

Maria Risdal, fagsjef fjørfe i FKRA, besøker kyllingbonde Jo Pollestad, som var først ut av de i alt fem kyllingbøndene med Rowen Ranger-produksjon.

I kyllinghuset til Jo Pollestad i Pollestadvegen i Hå kommune på Jæren, er kyllingflokken lysebrun. Han er den første Rogalandsbonden som produserer den saktevoksende kyllingrasen Rowan Ranger. BETHI DIRDAL JÅTUN

yllingbonden på Jæren har seks kyllinghus og produserer primært Ross 308, den vanlige, hvite kyllingen som er å finne i de fleste norske kyllinghus. Men i år fikk Pollestad muligheten til å produsere Rowan Ranger-kyllinger for Den stolte Hane, en saktevoksende rase med opprinnelse i Skottland. I TO KYLLINGHUS De saktevoksende kyllingene fyller to hus hos bonden i Hå, 4.500 i det ene og 5.000 i det andre av de til sammen seks kyllinghusene på gården. Første innsett ble satt i midten av juli og for få dager siden ble hanene i flokken sendt til slakteriet. – Hanene vokser fortere og leveres etter 56 dager. Hønene tar vi én uke etter, når de er 63 dager gamle, opplyser bonden. Til sammenlikning leveres Ross 308-kyllingene til slakt når de er i overkant av 30 dager. STOR FORSKJELL Kyllingbonden som har livslang erfaring med fjørfeproduksjon, forteller om relativt store

20 VÅRT FELLESKJØP

forskjeller mellom de to produksjonene. – En ting er at Rowan Ranger-kyllingene skal ha større plass og oppholder seg i huset nærmest dobbelt så lenge som Ross 308, men de har også et helt annet lynne og en mer høyreist kroppsbygning, beskriver han. – Dessuten er de lettere til beins. Opprinnelig kommer Rowan Ranger-rasen fra Skottland og kan være alt fra hvite til brunspettete eller svarte i fargen. I de ulike fagforaene beskrives kyllingen som rolig og robust, men også som svært nysgjerrig, noe Pollestad skriver under på. – Selv om den flakser fra oss når vi kommer inn i huset, går det ikke lang tid før den nærmer seg igjen. NYTT I ROGALAND – Rasen er ny for oss i Rogaland, så dette er spennende, sier Maria Risdal, fagleder fjørfe i FKRA, som har bistått i arbeidet med utviklingen av FKRAs nye fôrtype til den nye saktevoksende kyllingen. Vi er inne i huset der det fortsatt er noen uker til kyllingflokken skal slaktes. Rommet er delt i to,

Saktevoksende kylling:

For de spesielt kvalitetsbevisste BETHI DIRDAL JÅTUN

Kyllingtettheten i en Rowen Ranger-besetning er mindre enn i et kyllinghus med Ross 308.

Et av kravene til produksjonen er vinduer i kyllinghuset.

FAKTA

NORSK SLAKTEKYLLINGPRODUKSJON Norsk slaktekyllingproduksjon foregår i alle fylkene her til lands bortsett fra i de tre nordligste fylkene og Sogn og Fjordane. Rogaland, Østfold, Hedmark og Trøndelag er de største slaktekyllingfylkene. n

Totalt antall klekkede slaktekyllinger: Ca. 65,9 millioner

Antall slaktekyllingprodusenter med over 1000 dyr: 603

Slaktealder: 31,5 dager

Kyllingens gjennomsnittsvekt: 1240 gram

Konsesjonsgrense: 280 000

Hybrider: Ross 308 (vanligst), Ross Rowan, Rowan Ranger, Sasso og Hubbard (Kilde: Animalia.no)

der en lav vegg og et tennisliknende nett sørger for at haner og høner ikke kommer over i hverandres rom, men holdes atskilt. Det er forholdsvis tett med ivrige kyllinger i radene mellom fôrskåler og drikkenipler, men de har likevel god plass. I det andre huset, der hanene ble levert for få dager siden, har de gjenværende hønekyllingene nærmest allverdens plass. Maria Risdal er fascinert over synet: – Jeg kan ikke huske å ha sett så få kyllinger i et så stort hus, smiler hun. Om få dager skal også disse til slakting og hele huset vaskes og desinfiseres før neste innsett kommer. PREMIUM-KYLLING Rowan Ranger-kyllingene skal markedsføres i Coop-systemet som Den stolte Hanes premiumlinje og blir et eksklusivt kyllingprodukt.

Ifølge bonden har de to innsettene så langt gått veldig bra. Han viser blant annet til svært gode tall når det gjelder dødelighet. – Flokken har det bra, fastslår han. – Det blir spennende i fortsettelsen. Han liker variasjonen dette gir og setter pris på muligheten til å være med på nye ting. Av samme grunn er han også med i feltforsøk for FKRA. Tidligere produserte han også kyllingrasen Ross Rowan, som også karakteriseres som en saktevoksende rase, men Pollestad opplevde at den ikke skilte seg stort fra Ross 308: – Dette er imidlertid noe helt annet, fastslår han.

– Det er viktig for oss å tilby forbrukerne et alternativ, sier Christin Schaumburg Bjønness, kvalitetssjef og veterinær hos Den Stolte Hane. Den saktevoksende kyllingrasen Rowan Ranger erstatter rasen Ross Rowan, som Den Stolte Hane satte i produksjon sommeren 2016 og siden da har gjort seg erfaringer med.

Christin Schaumburg Bjønness, kvalitetssjef og veterinær hos Den Stolte Hane. Foto: Den Stolte Hane

FEM KYLLINGHUS PÅ JÆREN ER MED – Vi ønsker å levere kvalitet, og Coops Smak-serie, som Rowan Ranger-kyllingen selges under, er rettet mot den kvalitetsbevisste matentusiasten. Opplevelsen vår er at stadig flere etterspør saktevoksende kylling. Vi er opptatt av å ta både dyrevelferden og forbrukerne på alvor, understreker Schaumburg Bjønness. I alt fem kyllinghus på Jæren produserer nå Rowan Ranger for Den Stolte Hane, noe som utgjør en liten, men spennende del av kyllingprodusentens totalproduksjon. – Den saktevoksende kyllingen kommer for salg i utvalgte Coop-butikker, opplyser veterinæren som videre påpeker at kyllingtettheten i Rowan Rangerproduksjonen er mindre, at husene må ha vinduer og at kravene til miljøberikende tiltak er ufravikelige. – Vi har også satt som krav at kyllingen skal produseres maks én time fra slakteriet, fortsetter hun. SPESIALFÔR FRA FKRA – På grunn av FNs klimamål og EUs krav til effektivitet i landbruket, har norsk landbruk målsatt å kutte utslippene med 50 prosent. Vi tror dette medfører at effektivitetskravene til oss som produsenter kommer til å bli satt høyere. Produksjonen av saktevoksende kylling er i så måte noe motstridende, men noe vi likefullt skal levere på. De fleste av Den Stolte Hanes saktevoksende kyllinger får et fôr spesialutviklet av FKRA som blant annet består av 20 prosent norsk havre og fem prosent mais. – De øvrige råvarene er valgt ut fra målet om en svakere og mer skånsom fôrsammensetning. Både energi- og proteinmengden er redusert for å gi kyllingen muligheten til å vokse i et saktere tempo, samtidig som man ivaretar og dekker kyllingens naturlige behov for vekst og utvikling, sier Schaumburg Bjønness som oppsummerer det hele slik: – Ved produksjon av premiumkylling spiller vi på lag med dyrenes naturlige biologiske forutsetninger, noe vi vektlegger.

VÅRT FELLESKJØP 21

FAGARTI K KEL

NY RÅDGIVING KROMAT VERP Felleskjøpet jobber kontinuerlig med utvikling av kraftfôrsortimentet. MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE MAY-LINDA SCHJØLBERG

For til en hver tid å ha det beste fôret til våre produksjonsdyr gjøres det jevnlig større gjennomganger av sortimentet. I 2018 har vi gjort et større dypdykk i våre blandinger til konsumegghøner, Kromat Verp. Felleskjøpet Rogaland Agder har arbeidet tett med Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri og produksjonsresultater og litteratur har blitt saumfart på jakt etter ny kunnskap. FORDI HØNA FORTJENER DET Forskning på husdyrernæring dreier seg om å få ny og bedre kunnskap om behovene til produksjonsdyr og hvordan næringsstoffer og næringssammensetning utnyttes på best mulig måte. Dyrene skal få det de trenger. Overskudd av eller mangel på næringsstoffer ønsker man å unngå. Det er ikke til det beste for dyrene, råvarebruk og heller ikke det beste økonomisk sett. Felleskjøpets Kromat Verp-sortiment er optimert med bakgrunn i norske produksjonsforhold, faktiske fôropptak, produksjonsresultater, egne feltforsøk og ny internasjonal litteratur. NY RÅDGIVING I norsk kommersiell produksjon av konsumegg er det to hybrider som dominerer, Dekalb White og Lohmann LSL-Classic. Felleskjøpet har et bredt fôrsortiment og rådgivingen dekker ulike behov basert på fôropptak og produksjonsparametere. KROMAT VERP START Brukes frem til 2 % verping. Anbefalt mengde

22 VÅRT FELLESKJØP

fôr er maks 1 kg/høne. Mengde diskuteres med oppdretter og vurderes etter alder på hønene ved innsett. KROMAT VERP OPP Brukes etter Verp Start dersom fôropptaket er under hybridens manual. Dersom fôropptaket er under 105 gram/dag anbefales Kromat Verp Opp. Blandingen gir hønene nok energi og protein i perioden de fortsatt legger en del på seg og har raskt økende produksjon. Det anbefales å skifte blanding fra 26 ukers alder. Etter 26 ukers alder vil Kromat Verp Opp gi proteinoverskudd. Det er belastende for leveren, kan gi bløt gjødsel og mer skitne egg. Etter 26 ukers alder anbefales Kromat Verp 1. KROMAT VERP 1 Blandingen er godt tilpasset hønas næringskrav i topp-produksjon. Anbefales brukt fra 26 ukers alder. FRA 30 UKERS ALDER Etter 30 ukers alder skiller rådgivingen seg noe mellom hybridene Lohmann og Dekalb. Lohmann: Kromat Verp 1 anbefales ved fôropptak rundt 110 gram og eggvekter under 64 gram. Dersom eggvektene går over 64 gram anbefales Kromat Verp 2 som tiltaksfôr. Dekalb: Kromat Verp 1 brukes frem til 45 ukers alder og overgang til S-blanding. Dersom fôropptaket er over 115 gram kan Kromat Verp 2 benyttes som tiltaksfôr for å unngå proteinoverskudd. S-BLANDING Med økende alder på hønene blir evnen til å absorbere kalsium i tarmen redusert. S-blandingene har høyere innhold av kalsium for å kompensere for dette og for å sikre nok kalsium når eggvektene øker.

Det er ugunstig å starte for tidlig på S-blanding. Kalsium påvirker pH i hønas tarmkanal. Feil pH i tarm kan gi redusert fordøyelighet av næirngsstoffer og ugunstig tarmflora. Lohmann: S-blanding anbefales fra 40/45 ukers alder. Kromat Verp 1 S anbefales ved fôropptak rundt 110 gram og eggvekter under 64 gram. Kromat Verp 2 S anbefales ved fôropptak over 110 gram og eggvekter over 65 gram. Dekalb: S-blanding anbefales fra 45 ukers alder. Kromat Verp 1 S anbefales ved fôrforbruk under 115 gram/dag. Dersom fôropptaket er over 115 gram/dag anbefales Kromat Verp 2 S. FRA 60 UKERS ALDER Lohmann: Kromat Verp 1 S anbefales ved fôropptak rundt 110 gram og eggvekter under 64 gram. Kromat Verp 2 S anbefales ved fôropptak over 110 gram og eggvekter over 65 gram. Kromat Verp 3 S anbefales ved fôropptak over 115 gram og eggvekter over 66 gram. Dekalb: Kromat Verp 1 S anbefales ved fôropptak under 115 gram. Kromat Verp 2 S anbefales ved fôropptak over 115 gram. Kromat Verp 3 S anbefales ved fôropptak over 120 gram.

Dersom du har spørsmål rundt valg av kraftfôrblanding, ta kontakt med oss i Felleskjøpet Rogaland Agder

Maria Risdal Fagleder fjørfe 415 03 914

maria.risdal@fkra.no

Svein Kjetil Litlehamar

Salgsleder kraftfôr 912 41 362 sveinkjetil.litlehamar@fkra.no

FAGARTI K K E L

Feltforsøk – en praktisk tilnærming til fôrutvikling Gjennom vårt arbeid med utvikling av kraftfôrsortimentet har Felleskjøpet Rogaland Agder samarbeid med to slaktekyllingprodusenter for å kunne kjøre feltforsøk. Det gir en unik anledning til å prøve alt fra praktisk bruk av sortimentet til nye råvarer i en konvensjonell besetning. MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE MAY-LINDA SCHJØLBERG

Et feltforsøkshus skiller seg fra andre slaktekyllinghus ved at det er delt i to med en lav skillevegg og har dobbelt sett med vekter, kraftfôrtanker og computere for styring av huset og registrering av informasjon. Vi drar mange fordeler av feltforsøk ved at variabler som bla. årstid, råvaretilgang, vekt på daggammel kylling og slaktealder blir utelukket. BRUK AV KROMAT KYLLING SORTIMENTET Felleskjøpets sortiment til slaktekylling består av flere typer kraftfôr. Vi har én type startfôr og tre typer vekstfôr. STARTFÔR Uansett fôringsstrategi anbefales bruk av startfôr. Det anbefales 200 gram Kromat Kylling 1 per kylling. Det er nylig utført feltforsøk ved bruk av ulik mengde startfôr, og hittil (kyllingene er per 1. oktober ikke slaktet) er det ingen effekt på tilvekst eller helseparametere om man bruker 200 gram, 300 gram eller 400 gram per kylling. Anbefalt mengde: 200 gram/kylling VEKSTFÔR Felleskjøpet Rogaland Agder sitt sortiment for slaktekylling finnes det tre ulike typer vekstfôr. Kromat Kylling 2 Høg, Kromat Kylling 2 Låg og Kromat Kylling Tarmhelse. Alle kan brukes alene, eller i ulike kombinasjoner. Gjennomgang av produksjonsresultater for 2018 viste lik tilvekst enten det er brukt Kromat Kylling 2 Høg eller Kromat Kylling 2 Låg. Kromat Kylling 2 Høg er et mer konsentrert fôr og vil gi et lavere fôrforbruk.

FELTFORSØK I løpet av 2018 har vi bl.a. sammenlignet Kromat Kylling 2 Høg mot en kombinasjon av Kromat Kylling 2 Høg og Kromat Kylling 2 Låg. Fôrtype Fôrmengde

Kromat Kylling 1 200 gram

Kromat Kromat Kylling 2 Høg Kylling 2 Låg 900 gram

Resterende

Fôrforbruket ved kombinasjon av Høg og Låg var 2,08 kg fôr/kg slakt. Kromat Kylling 2 Høg alene gav et fôrforbruk på 1,97 kg fôr/kg slakt. Bruk av 900 gram Kromat Kylling 2 Høg og resterende Kromat Kylling 2 Låg, ga i dette forsøket bedre dekningsbidrag enn Høg alene, 7 øre per innsatt kylling i forbedret dekningsbidrag. Forsøket ble gjentatt i et annet feltforsøkshus for å verifisere tallene. Også her var det bedre dekningsbidrag per innsatt kylling ved å kombinere Kromat Kylling 2 Høg og Kromat Kylling 2 Låg. KROMAT KYLLING TARMHELSE Felleskjøpet Rogaland Agder har som en del av vårt sortiment en fôrblanding med ekstra fokus på tarmhelse. Blandingen inneholder bl.a. en høyere dosering av probiotika, som er kjent for å være gunstig for bakteriefloraen i tarm. For å utelukke variasjoner som kan oppstå fra et kull til et annet er blandingen utprøvd hos en av våre feltverter. Sammenlignet med Kromat Kylling 2 Låg var det ingen forskjell, unntatt 60 gram høyere slaktevekt for kyllingene som fikk Kromat Kylling Tarmhelse.

VÅRT FELLESKJØP 23

Gode fiberrike kraftfôrløsninger

Et krevende grovfôrår kan håndteres med fiberrike kraftfôrløsninger FORMEL har kraftfôrtyper som kan erstatte inntil 50% av grovfôrmengden. Selv med lite grovfôr, er det derfor mulig å opprettholde full husdyrproduksjon gjennom vinteren. For dyras helse og produksjon er det viktig med nok fiber i totalrasjonen. Dyreslag

Kraftfôrtype

Kommentar

Mjølkeku

FORMEL Fiber Elite FORMEL Fiber Grovfôrmangel

Anbefales ved 20-30% grovfôrmangel Anbefales ved 30-50% grovfôrmangel

Okse

FORMEL Biff Intensiv

Anbefales ved intensiv fôring (6-10 kg/dag)

Ammeku

FORMEL Fiber Grovfôrmangel/ FORMEL Biff Intensiv

Kan gis for å dekke opp energibehovet ved redusert tildeling av grovfôr (1-6 kg/dag)

FORMEL Ammeku Konsentrat

Gir ekstra tilførsel av proteiner og mineraler i for eksempel halmbaserte rasjoner

FORMEL Sau Intensiv

Anbefales ved reduserte grovfôrmengder/lite fiber i rasjonen (opptil 0,7 kg/dag gjennom vinteren)

Geit

FORMEL Biff Intensiv

Kan benyttes som en del av fôrrasjonene for å erstatte grovfôr

Ta kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode tips om fôring.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

24 VÅRT FELLESKJØP

SM Å PLU KK

Mottak av korn AASNE AASLAND

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Tørken i sommer har absolutt satt sitt preg på kornåkrene i TOTALT ALLE ANLEGG I tonn vår region. Hardest rammet ble nok Agderfylka. Pr. 27. 10 638 september er vi på ca. 73% av tonn fjorårets nivå som utgjør ca. 9 060 6702 tonn nedtørket vare. tonn 2018 blir dermed det svakeste 6 702 året for kornmottak på tonn mange mange år. Bygg utgjør som vanlig hoveddelen av leveransene og ligger på ca. 80% av volumet mens havre utgjør 18%. 2016 2017 2018 Stamsædgarden har tatt imot ca. 30% av volumet og Kvalaberg ca 46%. Mengde Korn fra Agder har de siste årene ligget på ca 3000 tonn og er i 2018 halvert, men utgjør likevel 24 % av samla mengde.

TOTALT PR KORNMOTTAK

VANSE

686 433 kg

STAMSÆDGÅRDEN 2 046 305 kg

KVALABERG

10%

3 111 706 kg

Drøy grovfôret med FORMEL Sau Intensiv

46%

31% 13%

• FORMEL Sau Intensiv er en ekstra fiberrik kraftfôrblanding til intensiv oppfôring av sau

MJÅVANN

858 282 kg

• Gi søyene opptil 0,7 kg FORMEL Sau Intensiv fra innsett til oppfôring før lemming

TOTALT PR KORNTYPE 10 866 kg

55 256 kg

1 227 546 kg

Bruk Formel Lam Haust til ikke slaktemodne lam

RUG

HVETE

HAVRE

Gode valg til sau og lam

0,16%

BYGG

5 409 058 kg

18% 81%

• Praktiske tester viser en tilvekst på 10-12 kg på en måned med fri tilgang på FORMEL Lam Haust • Innholdet er tilpasset lam som er fullt utviklet drøvtyggere NB! Lamma må vaksineres og markbehandles før en starter en gradvis oppfôring med FORMEL Lam Haust. Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom du har spørsmål om fôring.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

FAGARTI K KEL

FIBERRIKE KRAFTFÔRSORTER Tørkesommeren 2018 har gitt en svært krevende grovfôrsituasjon. At tørken har rammet store deler av Nord-Europa gir høge priser og store fraktkostnader på grovfôr. Pris på innkjøpt grovfôr kan fort bli dobbelt så høg som kraftfôrprisen. OLA STENE, FAGLEDER STORFE, FELLESKJØPET ROGALAND AGDER

«GROVFÔRERSTATTERE» Felleskjøpet Rogaland Agder har flere fiberrike kraftfôrslag som er laget for å drøye grovfôret og som er tilpasset ulike produksjoner og fôringsstrategier. Sommeren 2018 var spesiell både på grunn av avlingssvikten og ikke minst det geografiske omfanget av tørken. Men hvert år er det noen som har for lite grovfôr, og det er 20 år siden Felleskjøpet lanserte et kraftfôr som skulle erstatte deler av grovfôrrasjonen. Gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling har vi 20 års praktisk erfaring med ulike kraftfôrsorter som grovfôrerstattere, og vi har et bredt sortiment tilpasset mjølkeku, slakteokser og sau. FORMEL Fiber Grovfôrmangel er en nykommer i FKRAs fibersortiment i høst. Den kan ved behov halvere grovfôrforbruket til mjølkeku. Det er viktig å huske at kraftfôr aldri kan erstatte grovfôr fullt og helt. En viss andel grovfôr må til for å opprettholde drøvtyggerfunksjonen.

26 VÅRT FELLESKJØP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Men det er mulig å erstatte inntil halvparten av grovfôret med kraftfôr. Da vil kraftfôret kunne utgjøre opptil 75 % på ts-basis. Når målet er å begrense forbruket av grovfôr og øke kraftfôrandelen, er mange tildelinger per dag en forutsetning for å lykkes. FORMEL FIBER ELITE FORMEL Fiber Elite anbefales der en trenger å spare ca 20-30 % grovfôr. Denne blandingen kan brukes som eneste kraftfôr og vil passe godt for de som har èn kraftfôrsilo. For ytelser over 9000 kg anbefales å supplere med FORMEL Optima eller FORMEL Energi Premium i første del av laktasjonen. For å lykkes med å spare grovfôr bør en øke kraftfôrtildelingen med ca 25 % sammenlignet med normal fôrsituasjon. Kan ved behov gis opptil 18-19 kg per ku per dag. FORMEL Fiber Elite vil også passe godt i en grunnrasjon hvis en har fullfôrmikser.

FORMEL FIBER GROVFÔRMANGEL FORMEL Fiber Grovfôrmangel anbefales der en trenger å spare 30-50 % grovfôr. Som FORMEL Elite Fiber vil også FORMEL Fiber Grovfôrmangel fungere godt som eneste kraftfôr opp til ca 9000 kg mjølk. Ved høge ytelser bør en kombinere med FORMEL Optima eller FORMEL Energi Premium. FORMEL Fiber Grovfôrmangel er den mest ekstreme av grovfôrerstatterne og kan halvere behovet for grovfôr sammenlignet med appetittfôring. Rasjoner ned mot 5 kg ts grovfôr og opp til 22 kg kraftfôr per ku per dag har vist seg å fungere godt i praksis. Skal en opp i de mengdene er det en fordel at det grovfôret de får er fiberrikt og har lite gjæringsprodukter. FORMEL Fiber Grovfôrmangel kan også gis til ammeku (1-6 kg per dag) der en reduserer grovfôrtildelingen tilsvarende (1-6 kg ts grovfôr).

TIL STORFE VED LITE GROVFÔR FK FIBERFIX FK FiberFix ligner på grovfôr i kjemisk innhold. Den er mineralisert slik at den også kan brukes til sau. Mange har flere produksjoner på garden og FK FiberFix kan gis som grovfôrerstatter til både mjølkeku, ammeku, slakteokser og sau. Tommelfingerregelen er at 1 kg FK FiberFix erstatter 1 kg tørrstoff med grovfôr. Kan brukes inntil 4-5 kg til mjølkeku. Vanlig kraftfôrblanding i vanlig mengde gis da i tillegg. Kan brukes inntil 2-3 kg til slakteokser og da gis også vanlig kraftfor i vanlig mengde i tillegg. Til ammeku brukes inntil 4-5 kg FK FiberFix. Da bør ammekyrne få grå saltslikkestein i tillegg for å dekke kobberbehovet. Til sau kan FK FiberFix brukes inntil 1 kg om dagen fra innsett og fram til ca 5-6 uker før lamming. FORMEL BIFF INTENSIV FORMEL Biff Intensiv er laget for rask framfôring av slakteokser på høge kraftfôrmengder. Den kan gis etter appetitt, men det er da viktig å passe på at alle har fri tilgang til både grovfôr og kraftfôr hele tiden. Ved fri tilgang på FORMEL Biff Intensiv har praktisk erfaring vist at grovfôrforbruket reduseres til

ca 50 % og de største oksene eter opp til 8-9 kg om dagen. Det er en fordel at grovfôret er tørt og strukturrikt. Kraftfôret fungerer best når det brukes etter hensikten, og hvis en ikke har planer om å gi mer enn 5-6 kg kraftfôr så vil normalt FORMEL Biff gi bedre tilvekst. FORMEL Biff Intensiv kan også brukes til ammeku der en har både slakteokser og ammeku. 1-6 kg FORMEL Biff Intensiv kan erstatte 1-6 kg ts med grovfôr til ammekyrne. NOEN PRAKTISKE TIPS VED LITE GROVFÔR Normalt vil en kunne spare 10-20 % grovfôr ved å øke tildelingen av en standard kraftfôrblanding. De fiberrike «grovfôrerstatterne» beskrevet ovenfor kommer til sin rett når de brukes etter hensikten. En må tørre å gi store mengder hvis en skal lykkes med å spare grovfôr og samtidig holde

produksjonen oppe. Mange tildelinger om dagen er en forutsetning hvis en skal lykkes med å få dyra til å ete opp til 20 kg kraftfôr om dagen. Følg med på gjødselkonsistensen og sørg for at alle dyr alltid har tilgang på friskt vatn. Dyr som står på høg kraftfôrandel vil ofte få dekt behovet for energi og alle næringstoffer, men kan likevel ikke få samme metthetsfølelse som om de får appetittfôring med grovfôr. Det kan derfor være lurt å tenke litt på aktivisering, for å unngå suging på innredning og andre dyr. Sett ut saltslikkesteiner og koster/kubørster.

VÅRT FELLESKJØP 27

FAGARTI K KEL

LITE GROVFÔR TIL SAU ... Ein tørkesommar som dei færraste av oss tidlegare har opplevd vert avløyst av ein septembermånad med nedbørsrekordar på Sør-Vestlandet. Dette har gjort grovfôrsituasjonen utfordrande for mange i distriktet vårt. ÅDNE UNDHEIM

MAY-LINDA SCHJØLBERG

IKKJE LØNSAMT Å REDUSERA BUSKAPEN Agri Analyse har i rapporten «Småfenæring – største sektoren i norsk jordbruk», laga på oppdrag frå Norsk Sau og Geit, slått fast at 54 % av alle husdyrbruk i Noreg har småfe. I Felleskjøpet Rogaland Agder sitt marknadsområde er denne prosenten truleg endå høgare. I store sauekommunar som Bjerkreim, Gjesdal , Eigersund og Hå er sauen ofte i kombinasjon med mjølke- og/eller kjøttfeproduksjon. Det gjer at sauen i vinterhalvåret konkurrerer om dei same beite- og grovfôrressursane på garden som storfe. Med dei kraftfôrblandingane som FKRA har i sortimentet, kombinert litt grovfôr, er det ikkje lønsamt å redusera buskapen p.g.a. avlingssvikt. SØYENE GREIER SEG MED LITE GROVFÔR OM VINTEREN I lågdrektigheitstida frå november til 8 veker før lamming, klarer vaksne søyer seg med lite grovfôr, dersom dei får fiberrikt kraftfôr. Sauene må ha ei viss mengde grovfôr i

28 VÅRT FELLESKJØP

Gode alterna tiv med kraftfô r og fiberpr odukte r frå FKR A

rasjonen for å kunne tyggja drøv, som er livsviktig for dei. Grovfôrfiberen dannar eit flytelag i vomma som vert gulpa opp til drøvtygging og tilsett spytt. Denne prosessen held pH-verdien i vomma på eit stabilt nivå slik at leveforholda for mikrobar gjer det mogleg å bryte ned det nedbrytbare i fôret i vomma. Denne prosessen gjev òg den beste utnyttinga av totalrasjonen. Når ein reduserer grovfôret er det difor viktig at alle får eta samstundes, slik at ingen tapar i kampen om maten og den livsviktige fiberen. Det same gjeld kraftfôr-fôringa. Det er også viktig å skilja ut dyr som ikkje klarer å halda haldet i fellesskapen. Vurdering av hald og dyrehelse må ein gjera dagleg. Og dette er endå viktigare med restriktiv fôring. Påsettlamma må får mest mulig normal fôring.

TS om FEm per kg TS er lik. For dei som berre har fyrste- og andreslått med avling undre normalår, kan ein fôra med 0,5 kg surfôr ( 40 -50% TS) og opptil 0,7 kg Formel Sau Intensiv eller FK Fiberfix.

Grovfôrresursane i år kan delast i desse fire kategoriane: 1. Fyrste- og andreslått, 2. innkjøpt halm/ frøhøy, 3. innmark og utmarksbeite og 4. tredjeslått. I praksis vil også desse grovfôrtypane verte blanda, men det er klokt å bruka det dårlegaste fôret frå starten. Produksjonstida til sauen er om våren og då trengs det beste grovfôret.

3. UTMARKS OG INNMARKSBEITE: Har i år fått auka verdi, og har ein areal som ikkje er heilt snaugnaga kan desse dekka grovfôret/hjortefiber for sauen til utpå nyåret, om ikkje snøen kjem. Men det må fôrast med kraftfôr i tillegg. 0,7 kg Formel Sau Intensiv vil normalt dekkje vedlikehaldstrongen til utpå nyåret om det er nok plantemasse på beita. Fordel kraftfôret over to eller fleire gonger, så unngår ein sur vom.

1. FYRSTE- OG ANDRESLÅTT: Grovfôranalyser og fôring til mjølkeku med fyrste- og andreslått av årets avling skårar høgt på både foreiningskonsentrasjon og protein. I tillegg er fôret svært smakelig. Dette fôret bør ein ha til høgdrektige dyr og til etter lamming. Årets fyrste- og andreslått har også høgt innhald av tørrstoff. Det betyr fleire fôreiningar per balle. Ein rundball på 700 kg med 50% TS inneheld over dobbelt så mykje FEm som ein på same vekta med 21 %

2. INNKJØPT HALM/ FRØHØY: Det er formidla store mengder halm og frøhøy. Truleg har dei fleste som treng det sikra seg denne typen innkjøpt fôr. Desse fôrmidla kan brukast til sau og lam i perioden fram til 8 veker før lamming. Formel Sau har pluss på PBV (Protein Balanse i Vomma) og passer godt i tillegg til halm og frøhøy. For dei som har «Islandshekk» til grovfôret høver det godt med fri tilgang på halm/frøhøy og 0,6 kg Formel Sau til ein vaksen sau på ca 90 kg. Reduserer ein tildelinga av halm, må ein gå opp tilsvarande med Formel Sau.

4. TREDJESLÅTT: Vi veit lite om innhaldet i årets tredjeslått anna enn at den stod lenge på rot, inneheld meir fiber (NDF) i mange tilfeller og at TS er låg. Når ein skil tredjeslåtten i ei eiga gruppe frå resten av surfôret er det spesielt med tanke på dei mange som ikkje fekk denne i hus før i oktober. Eg vil tilrå å bruka denne til dyr som er lågdrektige i tillegg til FORMEL Sau Fiber.

FAGARTI K K E L

... OG HEST

Sommeren 2018 har for store deler av landet vært helt utenom det vanlig når det gjelder været. En sommer med lange perioder uten nedbør, og temperaturer godt over 30 grader har gitt store utfordringer for dem som skal dyrke gress. Tørken har resultert i markant mindre tilgjengelig fôr på markedet. Noe som igjen har ført til at en del hesteeiere nå må tenke utenfor boksen. For mange er det vanlig å kunne tilby hesten fri tilgang på grovfôr, noe som ikke lar seg gjennomføre i år. Hvilke tiltak kan så iverksettes for at hesten skal ha det greit også denne vinteren?

TIDLIG KONTROLL Foreta en beregning så tidlig som mulig av hvor mye fôr det er behov for på stallen for å klare seg fra beiteslutt 2018 til beitestart 2019. Få deretter en oversikt over hvor mye grovfôr man har tilgjengelig. For å kunne gjøre opp en nøyaktig status over dette kreves en grovfôranalyse. Dette for å kartlegge både tørrstoff (TS) og næringsinnhold i det fôret man har. Det er i fôrets TS næringsstoffene finnes. Minste anbefalte mengde grovfôr til hesten er 1,5 kg tørrstoff(TS) per 100 kg hest per dag. Dette er mengden hesten trenger for at fordøyelsessystemet skal fungere optimalt. Felleskjøpet Rogaland Agder tilbyr analyser av grovfôr ved sitt laboratorium. Se våre nettsider https:// www.fkra.no/plantekultur/analyser/ for både analyseskjema og priser. ALTERNATIVE GROVFÔR Dersom status viser at man ikke har nok tilgang på høy/høyensilage, kan hesten også spise både halm og frøhøy. Det anbefales ikke at mengde halm overstiger mer enn 50% av hestens daglige grovfôrrasjon. Årsaken er en økt fare for forstoppelseskolikk, da halm inneholder mer tungtfordøyelig fiber enn høy (gress). Frøhøy kan derimot utgjøre hele hestens grovfôrrasjon. Halm og frøhøy er begge grovfôr som stort sett er fattige på både protein og energi(FEh). Det viktig at hestens totale rasjon balanseres med eventuelt kraftfôr/tilskudd slik at hestens totale næringsbehov dekkes.

MARTE REFVE JOHANNESSEN MAY-LINDA SCHJØLBERG

fordel med tanke på hestens psykiske helse, da den i vill tilstand vil bruke mesteparten av døgnet på å spise. I et år som dette vil nok ikke det alltid være mulig. Som tidligere skrevet bør man da sikre 1,5 kg TS/100 kg/dag. For en hest på 500 kg vil dette tilsvare 7,5 kg TS, eller i underkant av 9 kg tørt høy (85% TS). Som en kompensasjon på fri tilgang kan man tilby høyet i småmaska høynett, slik at hesten bruker lengre tid på å spise. Et høynett kan også være med på å redusere fôrspill i form av at hesten drar grovfôr rundt i boksen/ luftegården. Dersom man må rasjonere kan det også være lurt å tilby hestene flere måltider gjennom døgnet. Hesten bør ikke stå mer enn 6 timer uten grovför, da dette øker faren for magesår. ALTERNATIVE FÔRMIDLER – GROVFÔR ERSTATNINGER Dersom beregningen viser at man fortsatt ikke klarer å dekke hestens behov for grovfôr med høy, halm eller frøhøy, kan noe av rasjonen også dekkes ved bruk av følgende grovfôrerstattere: CHAMPION LUSERNEPELLETS: Fôret er laget av tørket luserne som er malt og presset til pellets. Luserne har høyt innhold av protein og kalsium. Anbefalt daglig mengde er inntil 0,4 kg per 100kg hest. Fôret bør bløtlegges dersom man gir større mengder. 1 kg Champion Lusernepellets erstatter ca 1 kg tørt høy. CHAMPION LUSERNE OMEGA-3: Fôret består av kuttet luserne som er tilsatt soyaolje og ekstruderte linfrø. Det har derfor litt høyere energiinnhold enn Champion Lusernepellets. Anbefalt daglig mengde er inntil 0,4 kg pr 100 kg hest. 1 kg Champion Luserne Omega-3 erstatter ca 1 kg tørt høy. CHAMPION GRASPELLETS: Pelletert fôr som består av finsnitta gras. Pelletsen har en energikonsentrasjon som tilsvarer H2 høy. Proteininnhold ca 10%. Bør bløtlegges dersom man

gir større mengder. 1 kg graspellets erstatter 1 kg tørt høy. Ved bruk av Champion Graspellets kan man redusere kravet til annet grovfôr ned til 1 kg TS per 100 kg hest. FIBERRIKE KRAFTFÔR/TILSKUDDSFÔR Dersom man må gi hesten mindre grovfôr enn det den er vant til kan det være lurt å gi hesten et fiberrikt kraftfôr/tilskuddsfôr. Man bør særlig tenke på det dersom hesten får større mengder kraftfôr, eller har høy andel stivelse i rasjonen. Det bør da vurderes en overgang/delvis overgang til fôr som: CHAMPION DIAMANT: Fiberrikt müslifôr. Høyt innhold av fiber sikrer både tyggetid og spyttproduksjon. Diamant har et lavt innhold av stivelse og et høyt innhold av fett, samt høyere innhold av vitaminer og mineraler enn andre Champion kraftfôr. Daglig bruk av 0,25-0,35 kg per 100 kg hest gir dekning. Man må selvsagt sikre at rasjonen totalt sett dekker hestens behov for energi og protein dersom det byttes fra et mer energirikt kraftfôr. CHAMPION BETFIBER: Fôret har energiinnhold som et kraftfôr per kilo, men fiberinnholdet gjør at det oppfører seg som et grovfôr i hestens tarm. Champion Betfiber er ikke tilsatt melasse, og er helt stivelsesfritt. Fôrenhetene kommer fra fordøyelig fiber og fett. MÅ bløtlegges. Anbefalt daglig mengde er inntil 0,4 kg per 100 kg hest. CHAMPION SPENST: Dette fôret er også kjent som «mash». Inneholder meget lavt innhold av stivelse (ca. 4,5%) og høyt innhold av fiber (ca. 30%). Fôret er ikke tilsatt vitaminer og mineraler. Anbefalt daglig mengde er 0,1-0,2 kg per 100 kg hest.

For mer informasjon om våre produkter, se vår Championkatalog og fkra.no.

FRI ELLER BEGRENSET TILGANG Mange hesteeiere ønsker vanligvis å kunne tilby hesten fri tilgang på grovfôr. Dette er helt klart en

VÅRT FELLESKJØP 29

D E T SK J ER I FKR A

FELLESKJØPET MED EUROPAS MEST

moderne forsøksfjøs Med byggingen av det nye høytekno logiske forsøksfjøset på Stamsædgården i Klepp, tar Felleskjøpet et stort skritt nærmere målet om å bli ledende innen forskning og utvikling på kraftfôr til melkeproduksjon her til lands. BETHI DIRDAL JÅTUN

Dronebilde tatt oktober 2018.

– Dette er noe vi har jobbet med lenge. Det eksisterende fjøset på Stamsædgarden er over førti år gammelt og for lengst akterutseilt i forhold til dagens automatiserte melkefjøs. Nå får vi Jan Maldal, markeds sjef I-mek er leder for et topp moderne prosjektet. fjøs på 2.000 kvadratmeter med det aller nyeste innen så vel maskiner som teknologi, sier Jan Maldal, markedssjef IMEK i FKRA og leder for prosjektet. FÔR OG FORSKNING Etableringen av Felleskjøpet Fôrutvikling i 1992 var en viktig milepæl for Felleskjøpets

30 VÅRT FELLESKJØP

satsing på utvikling av fôr. Stamsædgarden har helt siden starten vært en viktig medspiller. Med det nye forsøksfjøset vil Stamsædgarden bli enda sterkere knyttet til Felleskjøpet Fôrutvikling, noe blant annet ny teknologi legger til rette for. Gjennom overvåkingskameraer kan fôrutviklere i Trondheim være tett på uten at de er fysisk til stede. Dessuten vil de teknologiske løsningene i fjøset kunne gi oss direkte tilgang til alle maskiner slik at forsøkene kan styres direkte fra Trondheim. FK Fôrutvikling eies av FK Agri og FKRA i fellesskap og har i dag 14 ansatte. Rent teknisk blir Felleskjøpet Fôrutvikling en leietaker av det nye forsøksfjøset som nå settes opp i Klepp. DOKUMENTASJON PÅ HVERT ENKELT DYR – Vi kan registrere fôropptak på individnivå

Gårdsbestyrer Olaus Kvål og fjøsmester Katrine Ashiem

både når det gjelder kraftfôr og grovfôr, opplyser Jens Randby, FKRAs ansvarlige for FoU og Stamsædgarden. Han understreker betydningen av at det nye forsøksfjøset etableres nettopp på Jæren, - i det tyngste melkekuområdet i hele Norge. – Ikke at det har vært noen diskusjon, men vi skal heller ikke ta det som en selvfølge, sier han og påpeker: – At vi kan gjøre forsøk på kjente grovfôrressurser med grasarter som bøndene her er kjent med, er helt avgjørende. TETT PÅ FORSKNINGEN Ifølge gårdsbestyreren på Stamsædgarden, Olaus Kvål, kan man i det nye fjøset kjøre seks ulike forsøk samtidig. – Vi setter opp seks kraftfôrtanker. Når det gjelder grovfôr er mulighetene for testing nærmest ubegrenset, sier han og trekker fram 4Hs slagord: ”Lær ved å gjøre det”.

gleder seg til det nye forsøksfjøset står klart.

– På Stamsædgarden gjør vi akkurat det, sier han ivrig. – VI kan snu oss fort rundt om vi må. Han minner om hva FKRA gjorde da butikkhyllene for noen år siden var tomme for smør. – Det gikk kort tid før vi kom fram til en kraftfôrblanding som ga høyere fettprosent i melka, forteller han. Viktige prosjekter i det nye fjøset blir testing av råvarer, nye kraftfôrtyper og dokumentasjon av miljøavtrykk på produktene. – Landbruket blir stilt overfor stadig strengere miljøkrav. Vi ønsker å være proaktive i denne sammenheng, sier Randby som understreker at forsøkene i det nye fjøset alle har to viktige siktemål: Lønnsomhet for bonden og problemstillinger rettet mot miljø. De Laval, som har kommet tettere på jærmarkedet med sitt nye opplæringssenter i

Øksnevad Næringspark på Jæren, leverer de to melkerobotene til det nye fjøset i Klepp, og lokale TKS har produsert et spesialtilpasset grovfôrstildelingssystemet. STYRING FRA MOBILEN I alt 13 overvåkingskameraer blir installert i det nye forsøksfjøset. Fjøsmester Katrine Asheim kan slik holde oppsyn via mobilen. – Uten at det kommer til å erstatte det fysiske tilsynet, smiler fjøsmesteren som begynte i stillingen for ett år siden og som har vært med i planleggingen av det nye fjøset som hun kaller ”et forskningsfjøs”. – Vi har blant annet lagt opp til smitteslusing på samme måte som i moderne grishus, sier hun. Spaavdelingen blir stor, og kalvene får sin egen plass. – Vi legger opp til konsentrert kalving, oppgir fjøsmesteren.

PÅLOGGING Ifølge Maldal blir det opp til Asheim å styre påloggingstilgangen til det nye fjøset. – Tanken er at forskere i Trondheim skal få direkte tilgang. Vi ser også for oss at vi kan invitere kundene våre inn i fjøset på denne måten, sier han og forteller at han håper å kunne vise fram det nye fjøset minutt for minutt under AgroVisjon høsten 2019. Den offisielle åpningen av det nye fjøset er 28. mars med påfølgende kundedag dagen etter. – Etter dette lukkes fjøset mer eller mindre for besøkende. Dette er et forskningsfjøs, ikke et visningsfjøs. Vi må være ytterst forsiktige med hensyn til smittefare, påpeker Maldal som imidlertid ønsker alle velkommen til kundedagen i slutten av mars og som allerede nå ser fram til å kunne invitere folk inn via nettet.

VÅRT FELLESKJØP 31

R E PORTASJ E

TRAKTORKJØRING: RULLE På slutten av fjoråret var Ingemund Kvæstad fra Suldal innom FK senteret i Haugesund. Han var på jakt etter en traktor der også sønnen på 17, som er lam, kunne sitte bak rattet. BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Slike utfordringer liker vi, sier Gunnar Klaussen, salgsleder ved FK senteret i Haugesund og viser oss den flunkende nye John Deere 5R-trakton som står midt på golvet blant andre traktorer og maskiner. Utenpå er den nøyaktig lik andre 5R-traktorer, men inni har den fått en tilpasning som skiller den fra de øvrige: En mekanisk spake er montert ved pedalene på traktoren, en spake som gjør det mulig for unge Ingemund Kvæstad å kjøre traktoren. Både brems og gass styres med hendelen på spaken. RICO-TILPASNING – Vi fikk klare instruksjoner fra faren, noe som gjorde oppgaven mer utfordrende for oss, forteller mekaniker Martin Krause i Rico Gruppen AS, Karmøy-selskapet som fikk oppgaven med å utforme styringsmekanismen i traktoren. – Jeg hadde i utgangspunktet sett for meg at løsningen måtte være elektronisk, sier far Ingemund Kvæstad som er på plass på FK senteret denne dagen, sammen med sønnen og representanter fra Rico. En traktoroverlevering skal markeres – i alle fall når den er såpass spesiell som denne.

Ingemund Kvæstad gleder seg til å bidra med praktiske oppgaver på gården.

Slike utfordringer liker vi. Gunnar Klaussen, salgsleder ved FK senteret i Haugesund

32 VÅRT FELLESKJØP

TANDE P-ERFARING – Har dere levert en traktor med slike tilpasninger tidligere?

Det er spennende når ingenting er ferdigsnekret. Dette var noe helt nytt. Mekaniker Martin Krause i Rico Gruppen AS

ESTOL, INGEN HINDRING – Ja, faktisk – for mange år siden, til det som het Tande P-show på Nrk. Felleskjøpet sponset den gangen traktor til en kar i Sveio, som var i samme situasjon som unge Kvæstad, husker salgsleder Klaussen. Tilpasningen ble den gang gjort av et firma i Kristiansand. – Kontrakten ble underskrevet i januar i år, - med Magnus Lunde Bakka. Nå gleder vi oss til å få den til gards, sier far Ingemund og forteller at sønnen er niende generasjon Kvæstad med samme fornavn.

– Når bestemte du deg for å få tilpasset en traktor på denne måten? – Vi har snakket om det i mange år. Ingemund har alltid vært interessert i traktorer, men ikke på samme måte som jeg hatt anledning til å kjøre – før nå, smiler faren. TAR LAPPEN – Du har gledet deg? Sønnen smiler fort under capsen. Forteller at han nesten er ferdig med teorien til traktorlappen. Joda, dette blir stas. – Han kan jo kjøre hjemme på garden før lappen er innkassert, fortsetter faren og snakker om gjødselkjøring til våren. – Der kan du være med. Faren tenkte også på muligheten for å få på plass en heisemekanisme eller liknende på traktoren. Det blir imidlertid for kostbart. – Vi løser dette med en rampe eller et løftebord, slik at Ingemund kan komme seg opp på traktoren på egenhånd, sier han.

Lunde Bakka som har Suldal som område, - og ba ham undersøke hva vi kunne få til. Bonden fikk hjemkjørt en demo-traktor, prøvde denne og ble overbevist. Det tok ikke mange dagene før salgssjef Gunnar Klaussen tok kontakt med Suldalsbonden: De ville kjøre demo-traktoren til Rico Gruppen AS på Karmøy for å undersøke om de kunne tilpasse traktoren, noe de svarte bekreftende på. Fra da av rullet ballen raskt, og mekanikerne på Rico fant i samråd med faren ut at en mekanisk løsning ville være bedre enn en elektronisk.

RASKT FORLØP Da far Kvæstad var innom Felleskjøpet i Haugesund i fjor høst og fikk se 5Ren, ble han raskt interessert. Dette kunne være traktoren han var ute etter. – Jeg fikk en kort gjennomgang av selger og snakket også nærmere med Magnus

RELATIVT RIMELIG LØSNING – Vi har gjort liknende tilpasninger med en hjullaster og en gravemaskin tidligere, men ikke på traktorer som denne, oppgir daglig leder av Rico Gruppen på Karmøy, Nils Olaf Osnes, som har gode mekanikere på laget. – Det er spennende når ingenting er

Nils Olav Osnes, Martin Kruse og Gunnar Klaussen.

ferdigsnekret. Dette var noe helt nytt, sier mekaniker Krause og forteller at løsningen ble en wire som gasser og en spak som bremser når den skyves fram. Den vil på samme tid utløse kløtsjen, da traktoren har autokløtsj. Tilpasningen har en prislapp på mellom 40.000-50.000 kroner, pluss merverdiavgift. – En elektronisk løsning ville fort ha kommet opp i 200.000, sier faren, som er godt fornøyd med resultatet. Han forteller det ikke var støtte å hente hos Nav. – Ikke av vond vilje, men akkurat dette tilfellet falt mellom paragrafene. Vi kunne søke hvis vi ville, men ut fra de signalene vi fikk, var det ikke noe å bruke energi på, sier han. De har imidlertid fått rundt 10.000 kroner fra et kommunalt legat, - og det viktigste av alt: De har fått ny traktor på garden, en traktor både far og sønn kan kjøre.

Nils Olav Osnes, Martin Kruse og Gunnar Klaussen.

VÅRT FELLESKJØP 33

D E T SK J ER I FKR A

Ny samarbeidsavtale:

FKRA INN I TESTGÅRDEN Samarbeidsavtalen med Prima Jærens testgård i Egersund gir FKRA direkte tilgang til landets mest moderne testfasiliteter for kjøttproduksjon. – Denne avtalen gir oss muligheter til å videreutvikle kompetanse når det gjelder å lage en optimal strategi for god produsentøkonomi, fastslår FKRAs salgssjef for kraftfôr, Daniel Vignes, som litt over en uke etter at samarbeidsavtalen mellom de to er undertegnet treffer fjøsmester Andreas Tengesdal og tilsynsleder storfe Magnar Sandanger i testfjøset i Egersund. Mange ting skal planlegges når FKRA nå går inn i teamet som har som mål å utvikle verdens beste biff basert på norske råvarer. – Dette gir store muligheter for læring og utvikling for FKRA, fastslår Vignes.

Bonde Andreas Tengesdal er fjøsmester på Angusgården og på 24/7.

Magnar Sandanger har et spesielt tilsyn med testgården til Prima Jæren i Egersund.

34 VÅRT FELLESKJØP

TETT PÅ DRIFTEN Andreas Tengesdal, fjøsmesteren som holder oppsyn med testfjøset 24/7, viser oss oversiktsbildene på mobilen. Til sammen gir de ham fullt overblikk over fjøset også når han oppholder seg på egen gård i Tengesdal, rundt 16 kilometer unna. – Som regel har vi til enhver tid mellom 180 og 200 dyr inne, hvorav 50 mordyr, forteller han. – Våre egne mordyr, skyter Magnar Sandanger inn. – Når vi tester er det avgjørende at vi har kontroll på det genetiske. I driftsgruppen til Angusgården, der FKRA nå inngår, sitter representanter fra Prima Jæren, Prima Slakt, Norsk Landbruksrådgivning, en avlskonsulent og den driftsansvarlige ved Angusgården. Gruppen påser at arbeidet ved gården utføres i henhold til det som til enhver tid er bestemt. HELE NÆRINGSKJEDEN MED – Men vi har også en styringsgruppe bestående av fagfolk fra ulike kompetansemiljøer og ikke minst professor Jan Berg fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er en av landets desidert fremste på kjøttkvalitet og vår faglige forankring inn mot forskningsmiljøene, forteller Sandanger. Han er opptatt av å få fram ikke bare prosjektets faglige og testbaserte forankring, men også måten de jobber med hele næringskjeden på, fra produsent til forbruker. – Vi er tett på salgs- og markedsleddet, inn mot restauranter og hoteller og ikke minst inn mot dagligvaremarkedet gjennom vårt langsiktige samarbeid med Meny. Markedssjefen deres fortalte nå nylig at målet er at kunder hos dem ikke bare skal komme tilbake til ferskvaredisken for å kjøpe biff én, to og tre ganger, men ti ganger. Da har det skjedd noe, smiler han.

Tilsynsleder storfe, Magnar Sandanger, FKRAs Daniel Vignes og fjøsmester

Andreas Tengesdal følger opp: – Prosjektet skal dekke hele verdikjeden og gi mer enn bare god mat. Mye av poenget med Angusgården er å drive utvikling for bøndene. Vi prøver å komme frem til en resept som en vanlig bonde kan bruke. Hvis denne blir for avansert, er den lite verdt. Aberdeen Angus er dessuten et dyr som tar seg godt fram i terrenget, noe som gir et potensiale for en bedre utnyttelse av kulturlandskapet, oppgir de to. UNIK MULIGHET I avtalen mellom FKRA og Prima Jæren, som ble undertegnet i begynnelsen av oktober i år, fremgår det at FKRA skal produsere og levere kraftfôr til forsøk, sette opp og justere fôrplaner, bidra med faglige innspill, kompetanseutvikling og evaluere forsøk. Angusgården har på sin side ansvaret for innkjøp og stell av dyr, for registrering, loggføring og gjennomføring av forsøk. Begge parter gleder seg til å komme skikkelig i gang:

N TIL PRIMA JÆREN

BETHI DIRDAL JÅTUN

Andreas Tengesdal gleder seg til å komme i gang med samarbeidet mellom FKRA og Angusgården.

– Til slakteokser har vi en del norske forsøk både fra NMBU og ikke minst fra Staur. Men for ammeku har vi stort sett basert oss på utenlandske forskningsresultater. Å kunne produsere fôr til norsk kvalitetskjøtt på norsk FoU-arbeid ved den lokale Angusgården, der vi ikke bare får tilgang til resultatene, men også selv er en del av prosessen, er unikt, oppsummerer salgssjef Vignes. – Vi får resultater undervegs og kommer til å lære på en ny og annerledes måte. Å være så tett på testingen her på gården, gir dessuten muligheter til å oppdage nye fôringsstrategier, legger han til. FKRA vil også i dette arbeidet benytte fôrplanleggingsverktøy de har tilgang på tilpasset ulike raser. I tillegg blir Felleskjøpets Fôrutvikling i Trondheim en viktig medspiller og vil også få ta del i interessante funn. LITE FORSKNING PÅ KJØTTKVALITET Arbeidet ved Angusgården kan vise seg å bli veien videre for mange norske bønder som driver med kjøttproduksjon.

– Det har vært veldig lite fokus på å utvikle storfe med tanke på kjøttkvalitet, ikke bare i Norge, men i hele Europa. De fleste forsøkene har handlet om tilvekst og fôrutnyttelse. Testingen som gjøres her kan fort bli noe av det viktigste som er gjort innen norsk kjøttproduksjon, sier tilførselsleder Sandanger. Testfjøset som gründer Anbjørn Øglend kjempet i 10 år for å få satt opp, startet med virksomhet i 2015. Fjøset har totalt 16 binger der fjøsmesteren legger inn hvilke fôrblandinger og hvor mye fôr dyrene i den enkelte bås skal få tildelt hver dag. – På den måten kan jeg følge med på hvor mye de spiser, regne ut hvor mye det koster og lett komme fram til dekningsbidraget, sier han. – Det er viktig å dokumentere økonomien i produksjonen slik at vi på sikt får rekruttert inn flere leverandører og bidratt til økt lønnsomhet i næringen, sier de to. Målet er klart, - det er å produsere verdens beste biff på norske råvarer, noe FKRA nå skal bidra til.

VÅRT FELLESKJØP 35

FAGARTI K KEL

PROBLEMFRI AVVENNING MED FORMAT PIGG

BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD OG VICTORIA BØHN LUND MAY-LINDA SCHJØLBERG

Flere besetninger opplever tap og redusert tilvekst hos smågrisen som følge av diaré og sykdom rundt avvenning. Felleskjøpet tilbyr nå kraftfôret FORMAT Pigg som hjelper grisungene gjennom denne tøffe perioden. Det fører til bedre økonomi for bonden og bedrer miljøet i forhold til bruken av sink.

or å forebygge diaré og ødemsyke bruker enkelte besetninger sinkoksid i perioden rundt avvenning. Det er i EU enighet om å fase ut bruken av medisinske doser sink i smågrisfôret innen 2022, og det diskuteres for tiden alternative løsninger. Medisinske doser sink er høye nivåer i fôret utover det som regnes som grisens næringsbehov. Det høye nivået gir en effekt i tarmen som reduserer/hindrer diaré. BRUKEN AV MEDISINSK SINK BØR NED I Norge er det allerede forbudt med bruk av rutinemessig høye nivåer av sink, kraftfôret skal kun inneholde grisens ernæringsmessige behov for mikromineralet sink. Unntaket er besetninger med store helseproblemer rundt avvenning, der det er tillatt med medisinsk sink på resept fra veterinær for en begrenset

36 VÅRT FELLESKJØP

periode. Vi kan forvente at regelverket vil bli innstrammet også i Norge. Bruken av medisinsk sink er både negativt for miljøet og smågrisprodusentens økonomi. Å klare seg uten er dessuten et sunnhetstegn for besetningen som gjør at man kan oppnå bedre tilvekst og fôrutnyttelse. Alle svineprodusenter bør derfor søke etter å redusere bruken av medisinsk sink. HVORFOR OPPSTÅR SYKDOM VED AVVENNING? I Norge skjer avvenning rundt 4-5 ukers alder, fra naturens side en alder hvor grisens fordøyelsessystem er for umodent til å starte med fast føde. I naturen ville den fått en gradvis avvenning fra purkemelka fra 8 ukers alder. Immunforsvaret til grisungen er svakt ved 4-5 ukers alder og i tillegg er alle endringene som oppleves ved avvenning stressende for grisen. Purka forsvinner og dermed kilden til både næring og varme. Det er også purka som i stor grad har styrt fôringstidene ved å kalle på grisungene, så når hun er borte spiser ofte grisungene

mindre og sjeldnere. Dette fører til strukturelle endringer i tarmslimhinnen hos grisen, noe som fører til at grisen ikke like lett tar opp næringsstoffene fra fôret. Fôret beveger seg da saktere gjennom fordøyelseskanalen. Dette er uheldig fordi ufordøyd fôr passerer bakover til tykktarmen der det blir næring for uønskede e-kolibakterier. Disse oppformerer seg og grisen får diaré. FOREBYGG MED RIKTIG MANAGEMENT Avvenningsdiaré kan til stor del forebygges ved riktige tiltak. Grisungene skal ha rene, tørre og varme forhold ved avvenning. Rolig håndtering av dyra og minst mulig blanding av ukjente dyr minimerer stress. Bruk av grovfôr til smågrisen rundt avvenning er positivt for å holde fordøyelsen i gang. Tidlig tilvenning til kraftfôr gjør fordøyelseskanalen bedre forberedt når melka blir borte. Riktig valg av kraftfôrtype, samt å fôre lite og ofte, bidrar til at grisen fordøyer mest mulig av proteinet i kraftfôret og reduserer dermed faren for diaréutbrudd. FORMAT PIGG Denne høsten lanserer Felleskjøpet kraftfôret FORMAT Pigg med ekstra fokus på de

besetningene som har utfordringer rundt avvenning. I dette kraftfôret kombineres lettfordøyelige proteinråvarer med råvarer som skaper best mulig vilkår for proteinfordøyelse i mage og tarm. Dette resulterer i at mindre ufordøyd kraftfôr passerer bakover i tarmen og blir bakteriemat. Smågrisfôret brukes fra fødsel til 10 dager etter avvenning og er et fase 1-fôr. På grunn av mineralbalansen i fôret anbefales det ikke brukt lenger enn 14 dager etter avvenning. FORNØYDE TESTBESETNINGER I utviklingen av FORMAT Pigg har vi testet fôret i flere besetninger som tidligere har måttet bruke medisinske doser sinkoksid for å få bukt med diaré hos smågrisen ved avvenning. Tilbakemeldingene fra testvertene er gode. Lars Kristian Rustan driver en kombinert besetning i Revetal, Vestfold, og fikk anbefalt FORMAT Pigg via sin kraftfôrkonsulent i Felleskjøpet Agri. – Jeg har i mange år brukt sink for å få bukt med avvenningsdiaré hos smågrisen. Uten sinkoksid opplevde jeg en del tap av smågris, i størrelsesorden 2-5 % per pulje. Jeg har i utprøvingen av FORMAT Pigg oppnådd de samme resultatene som med sinkbehandling. Salgsvektene er like gode og jeg har ikke mistet gris pga. avvenningsdiaré. Dette gjør at jeg kommer til å fortsette med FORMAT Pigg også etter avsluttet testperiode. En annen produsent som testet kraftfôret er Abraham Aarsland i Rogaland. Han fikk høre om kraftfôret av sin kraftfôrkonsulent i Felleskjøpet Rogaland Agder og ønsket gjerne å prøve et kraftfôr som kunne hjelpe grisungene bedre gjennom avvenningen. – Tidligere har jeg brukt små mengder sink rundt avvenning for å unngå diaré. Jeg tildeler smågriskraftfôr manuelt de første 10 dagene og går deretter over til våtfôr. Fôringsopplegget med FORMAT Pigg de første ukene passet således godt i mitt system, forteller Rogalandsbonden. Erfaringene etter prøveperioden er gode. Smågrisen har god appetitt på fôret og grisen ser frisk

og fin ut. Aarsland planlegger å fortsette med FORMAT Pigg. KOMBINERER MED ANDRE TILTAK I Fet, Akershus, driver Sigurd Ramstad kombinertproduksjon hvor deler av smågrisen fôres opp hjemme på gården og resten selges. Også Sigurd har tidligere vært plaget med avvenningsdiaré hos smågrisen. Han har tidligere brukt medisinsk sinkoksid. I utprøvingen av FORMAT Pigg har han ikke brukt sinkoksid, likevel har han ikke mistet gris. Dette er positivt for svinebonden som ønsker å fortsette med FORMAT Pigg. – Tidligere har jeg brukt FORMAT Robust 150. Under testingen av FORMAT Pigg har jeg ikke brukt sinkoksid. Jeg opplever fortsatt at jeg må fôre forsiktig i perioden rundt avvenning for å unngå diaré. I tillegg tilsetter jeg syre i våtfôret til smågrisen og de får avvenningstorv. Disse tiltakene sammen med FORMAT Pigg har gjort at jeg har lite tap etter avvenning og salgsvektene er uforandret fra da jeg brukte sinkoksid. Jeg tror Felleskjøpet er på sporet av noe med den nye blandingen og stoler på deres fagkompetanse. FORMAT Pigg er veldig greit å bruke både tørt og i våtfôringsanlegget, så jeg velger å fortsette med dette fôret, sier Ramstad. ET SAMARBEID FOR VELLYKKET AVVENNING Erfaringene Ramstad har gjort seg er ærlige og vil nok gjelde enkelte besetninger. Kraftfôret kan ikke løse alt i en besetning med avvenningsdiaré eller ødemsyke. Målet til Felleskjøpet har vært å lage et kraftfôr som hjelper grisen å takle forandringen rundt avvenning bedre slik at avvenningsproblemene blir mindre eller i beste fall helt borte. I testbesetningene har vi opplevd begge deler. Sammen med tiltak i fjøset for god hygiene, lite stress og lavt smittepress legges grunnlaget for en vellykket avvenning. Om vi lykkes med å hjelpe bonden i å redusere bruken av medisinsk sink er dette bra både for miljøet, svinenæringas omdømme og bondens økonomi.

d er en av tre IME: Sigurd Ramsta ENDRET FÔRINGSREG Felleskjøpet er r tro Jeg – RMAT Pigg. testverter på nye FO FORMAT Pigg en. ing d den nye bland på sporet av noe me fôringsanlegget, våt i og t tør e båd ke er veldig greit å bru han. fortsette med, sier så dette fôret vil jeg n Lun Foto: Victoria Bøh

GODE SALGSVEKTER: – I utprøvingen av FORMA T Pigg har jeg oppnådd de samme resultatene som med sink behandling. Salgsvektene er like gode og jeg har ikk e mistet gris pga. avvenningsdiaré, forteller Lars Kristian Rus tan. Foto: Privat

NE: – Jeg tildeler DE 10 FØRSTE DAGE ter TILDELER MANUELT gene og går deret da nuelt de første 10 ste før de g Pig AT smågriskraftfôr ma RM sopplegget med FO am Aarsland. over til våtfôr. Fôring rah Ab r sie , tem i mitt sys ukene passer godt oft, FKRA Foto: Gert Vognst

VÅRT FELLESKJØP 37

KU N D EB ESØ K

Griseproduksjon:

STORE GEVINSTER MED RAPSSTRØ Grisebonde Sjur Aakra i Etne byttet ut spon med rapsstrøet AJ-Kross for et par år siden. Han kommer ikke til å gå tilbake. – Jeg var skeptisk i starten, innrømmer han. – Men fikk anledning til å teste det nye strøet ut en periode, og det har jeg ikke angret på. DRIFT OG GODE RÅD Aakra har en produksjon på 140 årspurker. I tillegg dyrker han poteter og gras. – Potetene tilbyr vi i gårdsutsalget på tunet, - sammen med gulrøtter og egg som

leveres fra andre garder i området, forteller han. – Og rundballer for salg har jeg drevet med i rundt 30 år. Gårdsdriften langs Haukelivegen i Etne drives på vel 280 dekar. I tillegg har bonden en gard med 120 vinterfôra sauer sammen med søsteren. Det var Gert Vognstoft, FKRAs salgskonsulent på gris, som introduserte Etne-bonden for rapsstrøet. – Jeg har stor tiltro til Gert. Han er en viktig samtalepartner og yter en fantastisk service, skryter Aakra som ble overbevist. Oppsugingsevnen til rapsstrøet var imponerende god. Dessuten festet det seg ikke til betongen på samme måte som spon. ENDRINGER I HUSET – Bruken av rapsstrø har dessuten hatt en svært god innvirkning på miljøet i huset, fortsetter grisebonden og forteller om tørre båser, enklere rengjøring, gjødselholdere uten bunnfall og langt mindre grad av ørenapping. – Jeg tror grisene kjeder seg mindre. AJ-Kross er også et godt rotemateriale, sier han, - nylig godkjent av Mattilsynet. AKTIVT MILJØ FOR GRIS Ifølge Aakra produseres store deler av smågrisene i Hordaland i Etne. – Grisemiljøet her er svært aktivt. Vi har blant annet tre avlsbesetninger her i bygda, noe som i seg selv er et kvalitetsstempel, sier han. Selv har han tidligere drevet som maskinentreprenør, men har nå størst fokus på griseproduksjonen, noe han stortrives med. – Det har vært drevet

38 VÅRT FELLESKJØP

BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

med gris her på garden helt tilbake til 1890-tallet, - gris og poteter, oppgir han. – Så vi har lange tradisjoner å ivareta. Aakra har avløyser som både bistår i arbeidet med grisene og på bruket der sauene holder hus. – Knut Leknes har vært hos oss siden 1976 og har i dag en stilling på rundt nitti prosent. For meg er han en uunnværlig samarbeidspartner. TILPASSET MAFA-TANK I starten ble det nye rapsstrøet levert i storsekker. Nå får han det i bulk. – Det gikk ikke lang tid fra vi begynte med rapsstrø til vi så muligheten for effektiviseringsgevinster ved å få det over på tank. I samarbeid med FKRAs Imek-avdeling og Gert Vognstoft kom han etter hvert fram til en ideell løsning: En 13 kubikks Mafa-tank der strø fylles på fortløpende, - automatisk ved hjelp av en sensor på innsiden av tanken. – Dette har gitt oss store rasjonaliseringsgevinster. Dessuten effektiviserer det avfallshåndteringen idet vi slipper både emballasje og paller, påpeker han og understreker at løsningen ikke ville ha vært mulig uten Mafa-tanken. – Denne løsningen krever en viss bredde i bunnen ved kjegla, noe denne tanken har, sier han. – Jeg er redd det ikke hadde fungert med andre. I fødeavdelingen etter grising bruker bonden strøet AJ-Strømel. Hans erfaring er at dette har en spesielt god oppsugingsevne og derfor egner seg spesielt godt til denne bruken. VIKTIG DISKUSJONSPARTNER – For meg betyr det veldig mye å kunne ha en som Gert Vognstoft å diskutere med. Han er riktignok salgskonsulent, men har en langt større funksjon. Dessuten sier han ifra om han er uenig, noe jeg setter stor pris på.

Sjur Aakra er godt fornøyd med å få levert AJ Kross i bulk direkte i Mafa-tanken.

Bonden bruker AJ strømel i fødeavdelingen etter grising.

VÅRT FELLESKJØP 39

FAGARTI K KEL

FASEFÔRING AV PURKER - utnytt purkas potensiale!

Felleskjøpet har lenge hatt et sortiment til purker som gir mulighet for fasefôring, tilpasset og riktig fôring gjennom hele purkas syklus. Fasefôring gir muligheter for å utnytte purkenes potensial bedre. I FKRA sitt område er det bare ca. 10% av våre kunder som benytter seg av fasefôring.

BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD MAY-LINDA SCHJØLBERG

RIKTIG FÔRING TIL ENHVER TID Når purka går drektig har hun relativt lite behov for lysin og energi. Purka responderer godt på Format Drektig som inneholder lite proteiner og aminosyrer, og som har lav energikonsentrasjon og høyt innhold av fiber. Dette fôret gir purka god metthetsfølelse som igjen gir rolige purker. I tillegg gir det god magehelse og forebygger magesår. Format Drektig er et fôr med rimelig pris, og purka blir ikke overfôret på protein og energi som hun egentlig ikke trenger. Når det nærmer seg grising vil purkas behov for protein og aminosyrer øke sammen med mineralbehovet, spesielt kalsium. I de siste tre ukene av drektigheten er det stor fostertilvekst og purka begynner å gjøre seg klar for grising. Format Fødsel har en optimal sammensetning og inneholder mye fiber i tillegg til lysin for økt fostertilvekst, og kalsium som stimulerer til igangsetting av melkeproduksjonen. Å fôre purka med fiberrikt fôr de tre siste ukene før grising har en gunstig effekt på råmelksproduksjonen, både i mengde og kvalitet på melken. I tillegg bidrar fiber til lettere fødselsforløp og det stimulerer til bedre fôropptak etter grising. Format Fødsel erstatter 50% av purkas daglige rasjon fra 3 uker før grising og frem til 3-5 dager etter grising. Brukes sammen med Format Drektig eller Format Laktasjon, alt etter hva som fungerer best i praksis i forhold til fôranlegg og opplegg på fôrstrenger.

FIBER LYSIN CA

Drektighet

40 VÅRT FELLESKJØP

Overgang/Fødsel/Grising

Dieperiode

Etter grising skal purka produsere mye melk og behovet for protein i denne fasen er derfor svært høyt. Også behovet for kalsium øker i laktasjonsperioden da dette er en viktig komponent i melken. Sammensetningen i FORMAT Laktasjon er tilpasset en periode med høy produksjonsytelse, og stimulerer til økt melkemengde, bedre fôropptak og dermed også et mindre holdtap gjennom dietiden. POTENSIALE FOR BEDRING I PRODUKSJONEN Ved å fasefôre purkene er det stort potensiale for kostnadskutt, bedre dyrevelferd og redusert nitrogenutslipp. I tillegg forekommer bedre produksjonsresultater og det gir derfor stor lønnsomhet i å investere i ekstra silo. I forsøk gjennomført av Felleskjøpet Fôrutvikling har vi funnet en økning på 1 ekstra smågris per årspurke, høyere avvenningsvekter pga høyere melkeproduksjon hos purka, og mindre holdtap hos purkene etter dietiden. I tillegg ble det registrert lavere fôrforbruk i dietiden, sannsynligvis pga høyt proteininnhold i Format Laktasjon. Flere avvente, høyere avvenningsvekter, lavere fôropptak og rimeligere fôr i drektigheten gir totalt sett et godt dekningsbidrag i smågrisproduksjonen. PÅ TIDE Å INVESTERE I EKSTRA SILO? Vi vet av erfaring at mye av utfordringen med fasefôring er praktiske forhold rundt silo-kapasitet og/eller fôringssystemer ute hos produsentene. Hos mange kan det føre til mye manuell jobbing med storsekker, og det er selvfølgelig lite effektivt og lite fristende. Ved å investere i ny silo vil arbeidet bli lettere, og potensialet som ligger i fasefôring kan utnyttes til det fulle. Det er ofte en relativt liten investering som skal til for at forholdene ligger til rette for fasefôring. Felleskjøpet kjører for tiden kampanje på silo, og tilbudet varer frem til nyttår. TA GJERNE KONTAKT MED EN AV VÅRE SALGSKONSULENTER PÅ KRAFTFÔR ELLER I-MEK FOR NÆRMERE INFORMASJON.

FORMAT Pigg

Helse i hver bit! • Mot avvenningsdiare • Kan i mange tilfeller erstatte sink i medisinske doser bra for lommeboka, bra for miljøet! • Brukes fra fødsel og til 10 dager etter avvenning. OBS! Kan ikke brukes lenger enn til 14 dager etter avvenning på grunn av mineralbalansen

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Nyh

et!

G L A DM AT

Når en flott John Deere troner på torget fikk mange små prøvesitte.

Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet, kom med lovord fra scenen, her fra åpningen av Gladmat 2018.

Sammen med Stangeland Mølle produserte vi «Kraftfôr for folk», en fersk frokostblanding i små poser. Posene delte vi ut på ved vår stand. F.v. Marianne Aareskjold og May-Linda Schjølberg.

20 år

Nordens største matfestival

9 paller gikk unna som varmt hvetebrød.

MED GLADMAT I STAVANGER TEKST OG FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Gladmat er blitt et utstillingsvindu for gastronomi, matproduksjon og matkultur. Festivalen trekker opptil 250.000 besøkende fordelt på 4 dager. Dette året arrangerte Stavanger Gladmat for 20.gang. Felleskjøpet Rogaland Agder stilte som hovedsponsor. I strålende sommersol hadde vi stand på Torget i Stavanger. 9000 poser med frokostblandingen Kraftfôr for folk ble delt ut.

42 VÅRT FELLESKJØP

Souo serverte pakistansk mat, kokkene tok seg tid til å hilse på fotografen.

I år var Gladmat utvidet til både Fargegata, Storhaug og Nytorget.

To fine familier på tur. F.v. Beate Haugskjerd, Louise Haugskjerd, Halvor Haugskjerd, Ivar Bilstad, Oscar Haugskjerd, Alma Bilstad og Sissel Haraldsen Bilstad.

Mange bidrar til at Gladmat-festivalen blir til en folkefest.

F.v. Gyda Lofthus, Jennie Ann Allred, Aleksander Bjelland og Karina Johanesen nyter maten og varmen i Vågen.

Flittige barnehender tester melketeknikken.

Karl Erik Pallesen vant Matkulturprisen 2018.

Noah Hovelsrud slappet av i skyggen ved Rosenkildetorget.

Maria Risdal og Siril Kristoffersen delte ut kraftfôr til folk.

Torgeir Erfjord i godt driv. Diskokula i Fargegata. VÅRT FELLESKJØP 43

R E PORTASJ E

BEDRE BEITE MED

naturgjødsel

Anders Schanche Rettedal har en saueflokk på 600 på Klostergarden på Mosterøy.

Med knappe beiteressurser og en saueflokk på 600 vinterfôra sauer, har Anders Schanche Rettedal og Inger Lise Aarrestad Rettedal valgt helgjødsel fra Norsk Naturgjødsel til sine 800 mål kulturbeite på Mosterøy. BETHI DIRDAL JÅTUN

– Graset gror fortere og blir grønnere når vi gjødsler med naturgjødsel, - det er i alle fall vår erfaring, sier Anders S. Rettedal som sammen med sin kone overtok garden i 2012, en gard med Norges eneste bevarte middelalderkloster som nabo og med en beliggenhet så tett på sjøen at sauene og storfeet får i seg gras med hint av salt.

44 VÅRT FELLESKJØP

SAU, AMMEKU OG GRIS Klostergarden ligger flott til, like ved Utstein Kloster, omkranset av langstrakte jorder, sjø og fjell, og et klima ideelt for beite. Driften på gården, som har et samlet areal på 1540 mål, er saue-, ammeku- og slaktegrisproduksjon. – Vi har 23 ammekyr med full oppfôring, - 60 storfe totalt og mellom 1400-1600 slaktegris i året, oppgir bonden som når Vårt Felleskjøp møter ham er i full gang med å laste flere titalls sekker med ull på lastebilen som står parkert i det romslige gardstunet. Lam og sauer går på hver sine beiter i det grønne landskapet rundt garden, der karakteristiske steingjerder fra langt tilbake i tid skiller de ulike beiteområdene fra hverandre. – Vi driver gard i Norges mest intensive beiteområde, noe som gjør at vi er nødt til å ha kontinuerlig fokus på grasvekst og kulturlandskap, oppgir den unge bonden. GJØDSLINGEN VIKTIG Tidspunkt for gjødsling, valg av gjødselslag og ulike tilsetningsstoffer er helt avgjørende for beiteområdene på Klostergarden. Anders

starter med utkjøring av griselort tidlig i mars, fortsetter med 40 kilo helgjødsel per dekar i april-mars og går så over til ett kilo nitrogen per uke, noe han fortsetter med utover hele sommeren og fram til høsten setter inn. – Hva med kalking? – Det tar vi som regel på vinteren når det er frost. BRUK AV HELGJØDSEL – Hvilken type helgjødsel benytter dere? – 20. april kjørte vi ut helgjødsel tilsatt kobber og selen. Året før valgte vi helgjødsel utelukkende tilsatt selen og året før det igjen benyttet vi helgjødsel tilsatt kobolt. – Hvorfor disse tilsetningene? – Vi har erfart at sauene her ute er noe lave på både selen og kobolt. Derfor har vi blant annet kjørt et prosjekt gjennom Sau og Geit, der vi har brukt helgjødsel med selen og kobolt til deler av saueflokken for å se om det gir utslag. Blodprøver ble tatt i går, opplyser Anders. Ifølge Ole Gunnar Fuglestad, daglig leder i

Bonde Anders Schanche Rettedal sammen med Ole Gunnar Fuglestad og Tone Ragnhild Rosnes i Norsk Naturgjødsel.

Norsk Naturgjødsel i Klepp, har både mennesker og dyr her nord lavere selenverdier i kroppen enn folk lenger sør på kontinentet. – Dette hemmer både immunforsvar og forplantningsevne. Derfor har de i samråd med blant andre Norsk Landbruksrådgivning og forskningsmiljøet på Særheim utviklet helgjødseltyper med ulike tilsetninger, sier han. UTFORDRENDE SOMMER På en septemberdag som denne, med regn i lufta og vind i håret, synes alt å være med det normale på Klostergarden i Rogaland. Men det er ikke mange ukene siden situasjonen var alt annet enn normal. – Å være bonde i midten av juli, var ikke enkelt, sier Anders likefram. For deres del hadde de da bare femti prosent av det grovfôret de skulle ha hatt. – Vi skilte sauene allerede 27. juli. Da var det ikke mer mat på beitene. Vanligvis venter vi til midt i august, forteller bonden som begynte å fôre med silo allerede i juni. Vi sitter rundt bordet i ”poddebua”, kontoret midt i sauefjøset, der bonden byr på kaffe og forteller at de tross den uvanlige sommeren valgte å gjødsle som normalt. – Da regnet endelig kom, var det så vi nesten kunne se graset gro. Her gikk det knappe tre dager, så var alt grønt. Det var som om gjødselen hadde ligget i dvale og bare ventet på nedbøren. Utrolig fascinerende å se hvordan naturen på kort tid gjenfinner balansen. UTRADISJONELL VEI Selv om Anders Rettedal er odelsgutt med oppvekst på garden han i dag driver, var veien til overtakelse verken rettlinjet eller

tradisjonell. Bonden studerte først samfunnsøkonomi i Bergen, med et halvt års studium i Hong Kong. Deretter gikk veien videre til København hvor han tok sin master i finans før han vendte nesen hjemover igjen og til jobb som finansanalytiker i Stavanger. Etter noen år kom spørsmålet om gardsovertakelse opp. Anders og kona Inger Lise, som da jobbet i oljebransjen, måtte bestemme seg om det var noe de ønsket. – For oss var det viktig å vite hva vi sa sa ja eller nei til, sier han og legger til at han opplever erfaringene fra andre fagfelt og – miljøer som en stor fordel i jobben som bonde, der arbeidshverdagen er variert og beslutningsmangfoldet stort. KLOSTERLAM-PRIS I 2009 installerte derfor de to seg i huset på Klostergarden for å få gårdslivet nærmere innpå livet. Etterhvert startet de også på agronomutdanningen. I dag driver de garden sammen og har i tillegg en del engasjement og verv innen landbruket og annet samfunnsliv. Utviklingen av merkevaren ”Klosterlam” i samarbeid med Nortura har pågått over tid. Produktet selges i dag i Rema 1000-butikkene i Rogaland og i enkelte butikker i Agder. – Rundt 45 lammeprodusenter her i området leverer lam til oss etter bestemte kvalitetskriterier både når det gjelder fett, kjøttfylde og størrelse. Kun lam som oppfyller disse kriteriene kommer på markedet som Klosterlam, forteller han. Klostergarden mottok for få år siden Spesialitetsmerke for Klosterlam der fagjuryen omtalte dette som et utrolig saftig og smaksrikt lammekjøtt med tydelig opprinnelse og historie.

På Klostergarden benytter de helgjødsel fra Norsk Naturgjødsel til sine 800 mål med kulturbeite.

MÅ HELE TIDEN FØLGE MED Anders forteller at regionen er kjent for å levere tidlige lam av god kvalitet, fordi kystområdet har frodig beite allerede fra tidlig vår. – Hva med såing av beiter, - hva gjør dere der? –Beiteområdene våre har opp mot sytti prosent innslag av raigras. Så lenge vi er nøye med å holde ugraset borte, er kvaliteten god og vi har så langt ikke behøvd å så i noe ekstra. – Vi har flere gode, naturgitte forutsetninger for å drive som vi gjør her ute. Men det fordrer likevel at vi til enhver tid har god kontroll og oversikt over beiteområdene våre. Her må vi følge med. Alltid.

FAKTA

HVA ER HELGJØDSEL? n

Produksjonen av Helgjødsel foregår i en fabrikk på Sele i Klepp. Her blir tørka hønsegjødsel tilsatt bestemte mengder urea som N-gjødsel og kalium 49 prosent som K-gjødsel. Helgjødsel til landbruket har sammensetningen NPK som 18-110, noe som er et passende innhold til beitegjødsling hvor tilførsel av nitrogen og kalium er nødvendig. De fleste kulturbeitene har en rik fosfortilstand, noe som gjør helgjødsel spesielt godt egnet. I tillegg kan man få kobolt og/eller kobber tilsatt gjødsla, stoffer som ofte er mangelvare i beitejord. (Kilde: Norsk Naturgjødsel)

VÅRT FELLESKJØP 45

KU N D EB ESØ K

STORE AVLINGER MED RENE G Leif Harbo (35) på Fjogstad gard i Klepp i Rogaland opplever at bruk av reine grasarter, systematisk kjøremønster, en tidlig førsteslått og en pH i jorda på over 6,0, gir svært gode avlinger.

an disponerer til sammen 600 mål dyrka mark, hvorav 180 av dem tilhører egen gard. I tillegg leier han 100 mål med beite. – Den overordna pasjonen min er jorda, sier han. – Å få ting til å vokse. Jeg følger værmeldingen tett og er på hugget når været slår til. Han understreker at mye av dette handler om riktig ”timing” og riktig beslutning og kaller det ”frokostbordbeslutninger”. – De må nemlig tas der og da, - i starten på dagen. Årets frokostbordbeslutning ble tatt i begynnelsen av mai. Harbo hadde sådd hvete et par uker tidligere, med et resultat på 800 kilo målet. Nå var værutsiktene svært gunstige med tanke på såing av gjenlegg. – Det ser ut til å bli en god avling flerårig raigras, oppgir han fornøyd. I UTVIKLING Den unge bonden kjøpte garden, som han allerede i 12-årsalderen hadde sett seg ut, i slutten av 2007. Han hadde da avtalt at faren skulle ta seg av melkeproduksjonen i det gamle båsfjøset, mens han skulle jobbe med utviklingen av garden. Tidlig startet han med maskiner og drev maskinstasjon, noe det var naturlig å ta med inn i driften. – Harbo driver grovfôrproduksjon tilpasset driften og har en unormalt stor bevissthet rundt valg av grovfôrvekster. Han går utradisjonelt til verks, noe som er spennende, sier fagsjef for såvarer i FKRA, Geir Paulsen, idet vi er på vei til garden som ligger et godt steinkast fra forskningsgarden på Særheim i Klepp, der Leif Harbo leier jord. Nytt fjøs og melkerobot kom på plass i 2015, og i dag har Harbo 220.000 liter i kvote og 35-40 ammedyr med rundt 40 kalvinger, - alle dyr av ulike linjer i rasen Simmertal og alle viktige for totalregnskapet på gården der produksjonen av grovfôr står i en særstilling. RAIGRASET MÅ TAS TIDLIG – Vi undervurderer hvor mye innhold gode

46 VÅRT FELLESKJØP

rundballer har. Som eksempel fikk vi 460 kilo tørrstoff per ball på en av slåttene dette året, mens myndighetene opererer med et snitt på 160 kilo, påpeker bonden som driver grovfôrproduksjon med rundballer som ensileringsmetode. – Når vi høster raigraset tidlig, er det omtrent ikke strå i det, kun blad, noe som gjør at det kan bli mye i hver ball, om det blir tørka og pakka godt, påpeker han og legger til at de bruker en raigrasblanding med Spire Surfôr Pluss 90 og Spire Surfôr Pluss 100, halvt om halvt. Harbo kjører en tidlig førsteslått, tidligere enn de fleste. – Dette har med psykologi å gjøre. Det gjelder å ha slåmaskinen klar med kvasse kniver når været er bra, skyter far og medhjelper Olav Harbo inn. Han er tidligere rektor ved vinterlandbruksskolen og har blant annet årelang erfaring som avløyser. – Nå assisterer jeg ham, sier han smilende. De to utfyller hverandre godt. Der faren har mye lærdom og teori, stiller sønnen med kreativitet og handlekraft. – Mange frykter at de får en dårlig avling totalt sett, om de ikke venter med førsteslåtten til den har vokst seg skikkelig stor. Men erfaringen er at en tidlig førsteslått setter skikkelig fart på veksten, fortsetter far Harbo. – Det du taper med å ta førsteslåtten tidlig, får du igjen i neste slått. Jo tidligere du høster raigraset, jo raskere er gjenveksten, fastslår sønnen og forteller at han slår graset i ranker og foretrekker to vendinger før innsamling. Som regel har han fire slåtter, - kanskje også fem. HVA MED TØRRSTOFFINNHOLDET? Tørrstoffinnholdet i rundballene angir han til å ligge på i snitt rundt 40 prosent. Selv ville han gjerne hatt det lengre opp, gjerne opp mot 60 prosent, om været tillater. – Det blir en del rundballer av 600 mål. Rent arbeidsmessig er det tørre graset lettere håndterlig. Vi blander det jo likevel i

BETHI DIRDAL JÅTUN

fullfôrvogna. Det er alltid noe som blir fuktigere. Han dyrker fire ulike grovfôrtyper til dyra. Til ammekyrne brukes halm fra egen korndyrking. I tillegg en blanding av ettårig og toårig raigras som han sår direkte i svoren med Einbøck såmaskin tidlig om våren. Grønfôrraigraset får skyte godt ut før høsting, noe som gir en høy avling med strårikt fôr – svært godt egnet til ammekyrne. Til melkekyrne dyrker han timotei og flerårig raigras hver for seg, og blander dette i fullfôrvogna etter behov. Utover vinteren fôres stuter og melkekyr på Fjogstad gard med følgende blanding: To baller timoteigras pluss én ball av hver slått med raigras. – Vi er opptatt av at fôret skal være konstant, er far og sønn enige om. TIMOTEI OG HEVD Når det gjelder timoteigraset har Harbo et klart råd til kolleger rundt omkring i landet: – Ikke la deg friste til å ta tredjeslåtten selv om graset står aldri så høyt og fint. Timoteigraset skal bare slås to ganger i året. Normalt gir det mellom 800-1000 kilo tørrstoff per dekar per slått. Det er imidlertid ingen regel uten unntak: – Dette året er et unntaksår. Sommerens varme ga så god vekst at vi ”ble tvunget” til å ta tre slåtter, sier bonden oppriktig. Han og faren mener bestemt at å dyrke de ulike grasartene hver for seg gir bedre resultat enn frøblandinger. – Vi får bedre utnyttet egenskapene til de ulike artene og slik optimalisert utbyttet. Leif Harbo er dessuten nøye med utkjøringen av husdyrgjødsel: – Det må kjøres i samme spor, og man må være nøye med å kjøre én vei inn og én vei ut. Det gjelder å finne et system slik at jorda tas best mulig vare på og avlingene blir minst mulig skadelidende. Særlig er raigraset utsatt for skader ved for mye kjøring. Kjør forsiktig! er oppfordringen.

GRASARTER

Ola Harbo (t.v.) sammen med sønnen Leif Harbo og FKRAs fagsjef for såvarer, Geir Paulsen, sjekker grovfôret.

Årets produksjonstap på nær 30 prosent til tross, Leif Harbo har en god del på lager.

Bonden dyrker korn som han tilsetter lut, såkalt sodakorn, – som dyra på garden får 2,5 kilo til dagen av.

Leif Harbo (35) på Fjogstad gard i Klepp i Rogaland dyrker reine grasarter, noe han mener han har igjen for.

Han forteller at han blander lorten godt ut med vatn, gjerne halvt om halvt. I tillegg bruker han noe nitrogen fra mineralgjøsdel, i snitt rundt 25 kilo per dekar per år. GPS-utstyret på traktoren gjør dessuten spredningen mest mulig optimal.

det lille ekstra, er svaret. – Og melkekyrne? – Rundt 25 kilo kraftfôr per 100 liter melk. Leif Harbo dyrker også hvete som han konserverer med lut og gir okser og melkekyr på garden. Sodakorn, kaller danskene det. Hveten gir mye bypasstivelse, og Harbo gir dyra rundt 2,5 kilo av dette hver dag. – Vi høster kornet, lesser det rett i fullfôrvogna og tilfører det lut, noe som øker fôrutnyttelsen. I tillegg blir kornet lagringsstabilt. – Er det andre i Norge som gjør det samme?

BRUK AV KRAFTFÔR – Hva med kraftfôr? – Stutene får mellom 1-1,5 kilo kraftfôr om dagen, oppgir bonden og legger til at de fram til for noen år tilbake utelukkende fôret med grovfôr. For å styrke tilveksten ytterligere, og dermed øke kapasiteten i fjøset, gir kraftfôret

– Jeg vet om én, - i Trøndelag, sier han med et smil. Leif Harbo selger normalt en god del rundballer. Idet vi går over tunet på garden peker han på en av tjelvene nedenfor, der en ansamling hvite rundballer er plassert. – Disse skal til Åseral i Agder. Jeg venter bare på at bilene skal komme. Sommerens tørke har medført et produksjonstap på nær 30 prosent for Leif Harbo. De mange ”bergene” av rundballer flere steder på garden vitner imidlertid om at han fortsatt har en god del på lager.

VÅRT FELLESKJØP 47

FAGARTI K KEL

KAN SYSTEMATISK VEDLIKEHOLDSSÅING FORLENGE LEVETIDA TIL ENGA?

Kan avlingsnivået i langvarig eng opprettholdes ved systematisk vedlikeholdssåing? JENS RANDBY

48 VÅRT FELLESKJØP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

På initiativ fra FKRA er problemstillingen belyst i et 3-årig forskningsprosjekt gjennomført på Jæren i perioden 2015-2018. Samarbeidspartnere har vært NIBIO Særheim og NLR Rogaland med finansiering av Landbruksdirektoratet og FKRA. Høsten 2018 søker FKRA om forlengelse av prosjektet for 3 nye år. AVLINGSNEDGANG I ELDRE ENG Det er kommet flere rapporter på at avlingspotensialet i eng er dårlig utnytta. En økende andel eldre eng er ofte nevnt som en av flere årsaker. Dette har ført til økende interesse for plogfrie fornyingsmetoder. FORNYING UTEN BRAKKING OG JORDARBEIDING Etter hvert som enga blir eldre vil avling og kvalitet gå ned og det blir behov for fornying. Tradisjonell fornying med brakking og jordarbeiding er ressurskrevende. I tillegg er det mye som tyder på at langvarig eng har høyere karbonbinding enn kortvarig eng. Ompløying av jord – og jord uten plantedekke frigjør karbon til lufta som karbondioksyd (Co2). Direktesåing er derfor ønskelig også fra et miljøperspektiv. PLANMESSIG VEDLIKEHOLDSSÅING FRA 1.ENGÅR? Interessen for plogfrie fornyingsmetoder er økende. Erfaringen viser at det er vanskelig å lykkes med direktesåing i eldre eng der tett svor gjør det utfordrende å oppnå god kontakt mellom frø og jord. I en eldre eng er det også en utfordring at spireplantene blir utkonkurrert av eldre engplanter. Ung eng er ikke like tett. Dette har ført til utviklingen av konseptet planmessig vedlikeholdssåing med årlig isåing allerede fra 1. engår. Hvordan fungerer årlig vedlikeholdssåing i praksis? 2 FELTFORSØK Hovedmålet med prosjektet er å prøve å fornye eng ved å direkteså allerede fra første engår, og samtidig begrense karbontap. Det ble etablert to feltforsøk, det ene på FK Stamsædgarden og det andre på NIBIO sin forsøksgard på Særheim. Begge feltene ble etablert med SPIRE Surfôr Normal. Dette er en blanding uten innhold av flerårig raigras. Effekten av årlig issåing er foreløpig undersøkt i 3 engår (2015-2017). I forsøka sammenlignes to såtider, vår og etter 2.slått og to ulike grasarter: timotei og flerårig raigras.

FORELØPIG OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER ETTER 3 ÅR 1. Ikke overraskende viser forsøka at en ikke kan forvente stor effekt av vedlikeholdssåing på avling i de tre første engåra, uansett om en bruker timotei, eller flerårig raigras til isåingen. 2. Den begrensede effekten på avling som ble oppnådd i de tre første forsøksåra antyder at årlig vedlikeholdssåing ikke er lønnsomt. Men hensikten med vedlikeholdssåing er ikke bare å øke engas avling, men å forlenge levetiden. 3. Både timotei og flerårig raigras spirer godt om forholdene ligger til rette for det (kontakt jord/ såfrø og jordfuktighet) 4. Av de to grasartene er det bare flerårig raigras som vokser raskt nok til å ikke bli utkonkurrert av de eldre engplantene. 5. Ved vedlikeholdssåing av raigras i ei timoteibasert eng, kan en forvente at innslaget av flerårig raigras gradvis øker. 6. Flerårig raigras kan vedlikeholdssås etter 2. slått med godt resultat, i hvert fall på Sør-Vestlandet der høsten normalt er lang og mild. SØKNAD OM FORLENGELSE AV PROSJEKTET Normal levetid på en timoteibasert eng er fra 4-6 år. I løpet av denne tida har normalt mye av timoteien gått ut og blitt erstattet med ulike flerårig ugras, ofte stort innslag av kveke. For å kunne vurdere effekten av vedlikeholdssåing på levetid/avling, er det derfor ønskelig å følge utviklingen over flere år enn de tre åra som foreliggende prosjekt omfatter. De to feltene er ivaretatt i 2018 med vedlikeholdssåing i henhold til forsøksplanen, men det er ikke gjennomført avlingsregistrering. FKRA ønsker å videreføre det gode prosjektsamarbeidet med NIBIO og NLR Rogaland. På Klima – og Miljøprogrammet, forvaltet av Landbruksdirektoratet, søker FKRA om delfinansiering for 3 nye år. Etter 7 år med systematisk vedlikeholdssåing på to forsøksfelt har vi et godt grunnlag for å vurdere alternative opplegg for vedlikeholdssåing, både i forhold til avlingsnivå/kvalitet og den totale lønnsomheten sammenlignet med tradisjonelle fornyingsmåter.

Oppsummert ser forsøksplanen slik ut: 1. Ingen behandling 2. Årlig isåing om våren med 1 kg/da timotei 3. Årlig isåing om våren med 2 kg/da flerårig raigras 4. Årlig isåing etter 2. slått med 1 kg/da med timotei 5. Årlig isåing etter 2.slått med 2 kg/da med flerårig raigras. Detaljer om praktisk gjennomføring, utstyr, gjødsling, registrering og analyser kan fås ved henvendelse til FKRA. Forsøkene ble høsta 3 ganger pr. år i isåingsårene 2015-2017 med registrering av avling og botanisk sammensetning. I 2017 ble det gjennomført fôrkvalitetsanalyser av FKRA sitt analyselaboratorium.

VÅRT FELLESKJØP 49

FAGARTI KK EL

DE VIKTIGE BEITENE! For mange gårder er beiting på innmarksbeiter og utmarksbeiter en viktig ressurs. Dette er arealer som pr definisjon ikke kan jordarbeides og ikke høstes maskinelt. INGRID GAUSLAA, MILJØKALK AS

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Når disse arealene betyr mye for fôrgrunnlaget kan kalking være en god start for å oppnå høyere avling og bedre kvalitet. Ta jordprøve og sjekk pH og næringstilstand.

Gjødsling og kalking kan være effektive tiltak for å øke avlingene, men effekten av tiltaka bør vurderes.

50 VÅRT FELLESKJØP

GJØDSLING AV INNMARKSBEITER Gjødsling og kalking kan være effektive tiltak for å øke avlingene, men effekten av tiltaka bør vurderes. Dersom arealene er grunnlendte er det kanskje mangel på vann som vil være største begrensing og ikke gjødseltilgang. En forsiktig tidlig gjødsling kan kanskje likevel være lurt for å få i gang veksten. Er det god jord gir gjødsling god effekt. Eventuell gjødsling skal tilpasses forventet avling. Dersom en får regionale miljøtilskudd eller andre miljøtilskudd på beitene, må en sjekke kravene i forhold til gjødsling eller kalking for å se hva som godtas. Med kravene til gjødslingsplan skal det være jordprøver på alt areal som gjødsles og der en får arealtilskudd. På innmarksbeiter som ikke gjødsles praktiseres krav til jordprøve litt ulikt, men med jordprøver får en god oversikt over jordas næringsinnhold og jordas pH tilstand. KALKING AV BEITER Ofte ser vi at det er lav pH på innmarksbeitene. Det er gjerne vanskelig å komme til med traktor og kalkvogn og dermed blir kalking utelatt. Litt gjødsling får de fleste til med en trepunkts sentrifugalspreder, men kalkingen uteblir. Det fins imidlertid kalktyper som kan spres med en sentrifugalspreder. Med lav pH blir effekten av gjødsling dårlig, næringsstoffene bindes til jorda og blir lite tilgjengelig for plantene. Kalking av beitene bør absolutt vurderes. Kalking kan gi økt avling, en bedre plantesammensetning og høyere innhold av kalsium og magnesium. På innmarksbeitene går gjerne dyr som ikke får kraftfor, dermed er mineralbalansen i graset ekstra viktig. Gras som

er kalket får et høyere innhold av kalsium og andre mikronæringstoffer enn ukalket gras. For å sikre seg godt magnesiuminnhold bør beitene kalkes med dolomitt. Agri Dol er et godt produkt i så måte med 12% magnesium. OVERFLATEKALKING POSITIVT BÅDE FOR NÆRINGSINNHOLD OG AVLING Når en kalker på eng og beiter blir kalken liggende på overflaten. Kalken trenger sakte ned gjennom jorda. En regner med at kalken flytter seg nedover 2,5 cm hvert år, avhengig av nedbørsmengde. For å unngå at pH blir for høy i overflaten begrenser en derfor mengden kalk pr. dekar. Mengder på 250-400 kg grovkalk pr dekar er aktuelt (ca. 125-200 kg CaO pr. dekar). Minste mengde i områder med brukbar pH og lite nedbør. Største mengde der pH er lav og/eller det er normalt bra med nedbør som "vasker" kalken nedover i jorda. Selv om pH i hovedsak endrer seg i de øverste centimeterne påvirker det likevel næringsopptaket. Mye av røttene til graset ligger ganske grunt slik at økning i pH gir positiv effekt. Avlingsøkning vil variere ut fra utgangs-pH. Jo lavere pH, jo større vil avlingseffekten av kalking være. Det er ofte liten effekt samme året som en kalker, og det tar litt tid før kalken løses opp og gir effekt. Selv lave kalkmengder kan gi god effekt. Økt tildeling gir tilleggseffekt. Kanskje kan en ha det som rutine å kjøre ut Agri Dol hvert år på beitene og opprettholde pH og mineralbalansen i fôret? KALKING MED TREPUNKTS KUNSTGJØDSLESPREDER/ KALKSPREDER Kalking på innmarksbeiter der man kommer frem med traktor går best ved bruk av en sentrifugalspreder. I noen områder finnes det trepunkts kalkspredere som kan spre vanlig fuktet bulkvare. Det vil gi god og rimelig kalking.

Helikopteret sprer ut ca 700 kg i hver vending med stor presisjon. Foto: Asbjørn Ramsli

Hvis det kun er tradisjonelle kalkvogner i området kan en bruke en kunstgjødslespreder. Da er det Agri Dol Granulert som er det produktet som gir best spredebilde. Granulatene er av god kvalitet og knuses ikke, slik at det er lett og spre. Agri Dol Granulert er et produkt basert på dolomittmel. Det gir rask og god kalkeffekt, den inneholder også ca 12% magnesium. Agri Dol Granulert kommer i sekker på 600 kg, og kan bestilles i FKRA. Et annet produkt som kan spres med sentrifugalspreder er Agri Dol i 600 kg sekk (på lager i FKRA). Det er samme vare som den som spres i bulk, men kommer her i storsekk/ BigBags, og er en tørr kalk som gjør at den kan spres med sentrifugalspreder. Varen er litt rimeligere enn Agri Dol Granulert, men gir ikke like bra spredebilde. Agri Dol har en sukkeraktig konsistens som gjør at den går greit i sentrifugalspreder så lenge den holdes tørr. Mange har god erfaring med å sette et drensrør over utmateråpning på sentrifugalspreder ved fylling og transport, slik at ikke kalken pakker og tetter utmatingen. Ved spredning tar en bort drensrøret. Renner kalken for fort eller for sakte kan en

justere spjeldene på utmater. Det er ingen spredetabeller på denne kalken, så en bør prøve seg litt frem på et mindre areal og sjekke at en får ut riktig mengde. KALKING MED HELIKOPTER Kalking med helikopter er et alternativ der en ikke kan komme til med traktor. Dette har vært vanlig på Vestlandet, da som et samarbeid mellom Miljøkalk, NLR og Pegasus Helicopter AS. Det er en effektiv spredning av kalk, og man lager felles bestillinger for et område. I andre områder der dette kan være aktuelt, oppfordrer vi til at flere går sammen og ser hva en kan få til. Jo større mengde en kan få til, jo rimeligere blir prisen. Ta kontakt med Miljøkalk AS for mulighet for helikopterspredning. HELIKOPTERKALKING I ROGALAND I slutten av april foregikk helikopterkalking av beiter i Rogaland. Det var 34 gårder som kalket beitene sine, til sammen 1648 daa. Beitene kalkes med 350 kg Agri Dol pr. dekar, som inneholder 12% magnesium.

VÅRT FELLESKJØP 51

FAGARTI K KEL

KALK ER IKKE BARE KALK Felleskjøpet Rogaland Agder får stadig spørsmål om kalkverdi og virkning av ulike kalkslag, og det er viktig å etterspørre dette da alle våre produkter med unntak av skjellsand har god dokumentasjon. ASBJØRN RAMSLI, MILJØKALK

Et produkt med en høy pris med høy kalkverdi kan bli billigere å benytte enn et produkt som har en lav pris og lav kalkverdi. Så tenk kvalitet og etterspør dokumentasjon. KALKEN HEVER PH I JORDA Felles for de forskjellige kalkslaga er at de har evnen til å binde til seg frie Hᶧ ioner i jorda og dermed heve pH. Med lav pH blir effekten av gjødsling dårlig, næringsstoffene bindes til jorda og blir lite tilgjengelig for plantene. Kalking kan gi økt avling, bedre plantesammensetning og høyere innhold av mineraler som kalsium og magnesium i avlingen. HVA ER KALKVERDI Kalkverdien forteller om kalkslagets nøytraliserende verdi, beregnet til CaO. Effekten av kalken er avhengig av flere faktorer, innhold av CaO, MgO, finfordelingsgraden og kalkens evne til å løse seg opp. Det er krav om å oppgi virkningen på henholdsvis 1 og 5 år. En kalkverdi på 30/50 forteller at 30% har virkning første året. Etter 5 år har 50% hatt virkning. Rask virkende kalk er en finmalt kalk med høy 1 års verdi.

I det følgende har vi laget en oversikt som beskriver de ulike kalkslagene vi har til rådighet

Kalktypene som er beskrevet under (unntatt Agri Brentkalk VK CaO og Agri Hydratkalk VK Ca(OH)₂ ) er laget fra grunnfjell ved nedknusing, nedmaling og sikting. Agri Brentkalk og Agri Hydratkalk er laget slik produktteksten viser. AGRI DOL, AGRI GROV VIE (FRA VISNES) OG AGRI GROV VK (FRA VERDAL) Disse kalkslagene leveres som bulk ferdig spredd av Miljøkalk og kunden blir fakturert gjennom Felleskjøpet Rogaland Agder. (Alle typer er ikke tilgjengelig fra alle lager).

52 VÅRT FELLESKJØP

AGRI DOL (DOLOMITT) MGCA(CO₃)₂ Agri Dol leveres og i 600 kg storsekker. Den inneholder 12 % Magnesium og bør velges for å motvirke melkefeber og graskrampe der magnesiuminnholdet i jorda er lavt. Agri Dol har kalkverdi på 35/48. Kornstørrelsen er mellom 0-2 mm og Agri Dol utvinnes av Miljøkalk i Ballangen, Nordland. Felleskjøpet Rogaland Agder anbefaler å benytte denne på spesielt lett jord, og den er å foretrekke i grovfôrproduksjon. AGRI DOL GRANULERT OMG MGCA(CO₃)₂ Denne Agri Dol’en er granulert og kommer fra Glanshammer i Sverige. Den inneholder 12% Magnesium og er ypperlig til beiter med sine gode spredeegenskaper med vanlig kunstgjødselspreder. Den støver lite og løser seg raskt opp. Siden den er nedmalt til mel før granulering, har den høyere kalkverdi enn vanlig bulkkalk. Den har kalkverdi 54/54. Denne typen har fått svært gode tilbakemeldinger fra de som har prøvd. Produktet er siktet før pakking, og det blir dermed jamne "kuler". Felleskjøpet Rogaland Agder anbefaler å bruke dette der man skal spre selv på mindre arealer med vanlig kunstgjødselspreder. AGRI GROV VIE (KALKSTEIN) CACO₃ Agri Grov VIE har en noe høyere kalkverdi 36/49, men den inneholder ikke Magnesium. Det er derfor lurt å sjekke hva jordprøvene forteller om magnesiumtilstanden i jorda som skal kalkes. Ved høye tall for magnesium, er Agri Grov VIE et rimeligere alternativ. Kornstørrelsen er 0-2 mm. AGRI GROV VK (KALKSTEIN) CACO₃ Agri Grov VK leveres i deler av Rogaland og har den høyeste kalkverdien av disse tre. Kalkverdi på 42/51. Heller ikke denne inneholder Magnesium. Den er finere i strukturen og dermed noe vanskeligere å

håndtere når den blir fuktig. Kornstørrelsen er 0-2 mm og den utvinnes i Tromsdalen i Verdal. AGRI MICRO VK (KALKSTEIN) CACO₃ Agri Micro VK er finmalt og har dermed gode oppløsningsegenskaper. Den homogeniserer og reduserer lukt i naturgjødsel. Kornstørrelsen på denne er 0-0,1 mm og har en kalkverdi på 55/55. Felleskjøpet Rogaland Agder anbefaler å bruke denne i tilsetning i "møkkakjellere". Den bidrar blant annet til lavere utvikling av fluelarver. AGRI BRENTKALK VK CAO Brent kalk lages ved å brenne bort CO₂ fra vanlig kalkstein. Ved brenning (1000 oC i sjaktovn) endres CaCO₃ til CaO. Den har en høy kalkverdi på 97/97. Brent kalken er reaktiv og "skriker" etter vann. Den er derfor godt egnet for å redusere angrep av klumprot på korsblomstra vekster. Man får en rask pH heving over 7,5 i 4-8 uker ("brent kalk blaff"). Miljøkalk har rørspreder klar til neste sesong. Rørspreder bør være den foretrukne måten å spre på. Av sikkerhetsmessige årsaker anbefaler Felleskjøpet Rogaland Agder å få dette spredd av Miljøkalk med rørspreder. AGRI HYDRATKALK VK CA(OH)₂ Agri Hydratkalk lages ved at brent kalk leskes kontrollert med vann til den får nok til å endre formel fra CaO til Ca(OH)₂. Den er fremdeles reaktiv, men ikke i samme grad som brentkalk. Den er fin å bruke på talle eller i "krinkelkroker" for å tørke ut og desinfisere f.eks. i sau og hønsehus. Den har kalkverdi på 74/74, og kan brukes som en mildere versjon enn brentkalk.

Utnytt grovfôret bedre

Kampanjepriser på MAFA kraftfôrtanker og fullfôrvogner Rådgiving Ta kontakt om du ønsker gode råd for effektiv utnyttelse av grovfôret opp mot kraftfôr. Kontakt din lokale I-Mek/traktorselger for gode priser og betalingsbetingelser. Kampanjen gjelder fra 22.08.2018 til 01.01.2019.

fkra.no

KU N D EB ESØ K

– HOLD TANKEN REIN Dette skjedde ikke over natten, men kom sakte og sikkert snikende. Rolf Nordbø, grisebonde

Grisehuset var det rent og oversiktlig. Her var alt på stell. Gert Vognstoft, salgskonsulent på gris i FKRA

54 VÅRT FELLESKJØP

Det er oppfordringen fra Rolf Nordbø, grisebonde på Rennesøy, som opplevde at purkene ikke tok til seg mat og etter hvert døde grunnet vanninntrenging i tanken. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Ved glassvinduet i tanken, viste det seg at vann hadde trengt seg inn og over tid forårsaket mugg i fôret, noe bonden ikke oppdaget før etter et halvt års tid var gått. KOM SNIKENDE – Dette skjedde ikke over natten, men kom sakte og sikkert snikende, beskriver han. – Jeg merket det først ved at purkene ikke tok til seg mat. De virket rett og slett matleie. Smågrisen fikk etter hvert ikke i seg nok melk, og så forplantet det hele seg, forteller Nordbø som har vokst opp på garden han i dag driver sammen med kona Irene i Sørbøveien på Rennesøy. I starten drev han sammen med faren, da med både melkeproduksjon, gris og sau. Nå leier de ut kvoten og har en mann ansatt i griseproduksjonen der de produserer rundt 3.000 smågris i året. Selv jobber han også offshore. – Min første tanke var kraftfôret. At det måtte være noe galt der, – dårlig korn eller noe. Jeg ringte Gert, oppgir bonden. Gert Vognstoft, som er salgskonsulent på gris, valgte å dra ut til Nordbø ikke lenge etterpå, – uten at det i første omgang gjorde ham klokere. – Grisehuset var det rent og oversiktlig. Her var alt på stell. Fôrprøvene ga heller ingen utslag. Dette var merkelig, beskriver han.

MUGGET SPISTE SEG INN Etter en stund fikk Vognstoft en ny telefon fra Nordbø som kunne rapportere om at en ny purke døde så å si etter hver gang han hadde slått i tanken for å prøve å kjøre den helt tom før neste påfylling. Kunne det være noe med tanken? Det viste seg at de jevnlige dråpene med vann som hadde funnet veien inn til fôrtanken på gården på Rennesøy, hadde forårsaket til dels store mengder mugg i fôret. – Det hang fast i sidene, beskriver bonden. Da de til slutt åpnet tanken viste det seg at det hadde bygget seg opp et ”fjell” på nær 3-4 tonn med en ubrukelig masse som smittet over på fôret purkene fikk og dermed også smågrisene i grisehuset på garden fikk i seg. REN GIFT – Mugget inneholder stoffet mykotoksin, som er et giftstoff fremkalt av forskjellige mikroskopiske muggsopper. Ikke rart purkene døde. De ble rett og slett forgiftet. Derfor er det så utrolig viktig å kjøre tanken tom minst to ganger i året, anbefaler Vognstoft som i dag har renhold av og hygiene i fôrtankene langt fremme i pannebrasken. Det har også Rolf Nordbø som nå tømmer tanken hvert kvartal. – Jeg har inngått en avtale med kraftfôrsjåføren min om dette, sier han. – Birger følger med på når tanken skal tømmes og når han skal fylle i nytt. NYE, FASTE RUTINER – Denne saken belyser bare hvor viktig det er å følge med og gjerne også legge inn nye, faste rutiner nettopp for å påse at fuktskader av denne typen ikke oppstår. Selv ørsmå fuktmengder i tanken kan skape store ringvirkninger, påpeker Vognstoft.

Bonde Rolf Nordbø og salgskonsulent Gert Vognstoft er svært enige om viktigheten av vedlikehold og rengjøring av kraftfôrtanken.

Det var ingen enkel sak å rengjøre tanken hos Rolf Nordbø. Spesialutstyr fra spylebil måtte til for at den skulle kunne benyttes igjen. I tillegg har bonden fått tettet kanten rundt vinduet slik at ikke vann kommer inn. Vognstoft legger til at årets varme sommer også er en grunn for å være ekstra årvåken. – Står tanken rett i solen blir det fryktelig varmt, noe som forringer fôret, sier han og oppfordrer alle til å ta en ekstra sjekk. RASKERE OBDUKSJON – Hvor ofte skjer hendelser som denne? – Jevnlig, svarer Vognstoft som oppfordrer bøndene til å være obs på at tanken kan ta inn vann enten den er ny eller gammel. Erfaringen fra grisehuset på Rennesøy har gjort at han raskere anbefaler å sende dyr til obduksjon. – I dette tilfellet sendte vi også en purke til obduksjon, men vi var ikke oppmerksomme nok på hva vi skulle se etter. Nå vet vi at vi skal være spesielt oppmerksomme på nyrene. De avslører fort om et dyr har fått i seg giftstoffer, sier han.

VÆR OBS Nordbø forteller om en god dialog med FKRA, noe som han mener var ekstra viktig i denne prosessen. – Å ha en sparringpartner i situasjoner som denne, er helt avgjørende, sier han. – Det er tungt å være bonde når slike ting skjer. – Dette foregikk for rundt to år siden. Har du opplevd noe liknende siden? – Nei, nå er alt i orden, men så er vi også blitt langt mer obs, noe jeg vil råde også andre til å være, - uansett om det gjelder gris, storfe eller andre dyr.

Å ha en sparringpartner i situasjoner som denne, er helt avgjørende. Rolf Nordbø, grisebonde

En lekkasje rundt tankvinduet skapte problemer hos Nordbø.

VÅRT FELLESKJØP 55

R E PORTASJ E

Silokunst I GJESDAL

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Siloen på gården til Gudmund og Silje Edland skiller seg fra de fleste andre siloer på norske gårdsbruk.

kke fordi den er bygget i et revolusjonerende nytt materiale eller inneholder tekniske løsninger av dimensjoner få andre har tatt i bruk, men fordi den i vår ble utsmykket med et kunstverk tre meter i bredde og fire meter i høyde.

Som bonde er jeg glad for å gi plass til kultur livet også, så det ikke bare blir industri på gården. Det er mye kunst som har sprunge ut av bygdekulturen. Gudmund Edland, bonde i Gjesdal

56 VÅRT FELLESKJØP

EGET PREG – Vi har hatt en god del kunstturister innom tunet i løpet av sommeren, ja, smiler Gudmund Edland som overtok farsgården for fem år siden. Kjernevirksomheten på gården er melkeproduksjon, men ekteparet, som i utgangspunktet ikke hadde sett for seg at de skulle drive gården, var skjønt enige om da så ble tilfellet, at de ønsket å sette sitt eget preg på den. At det blant annet skulle inkludere en visuell endring av siloen, var bare én av ideene de hadde. – Men vi kom ikke fram til hva det skulle være eller hvem som skulle gjøre det. Dessuten var det veldig mye annet å henge fingrene i de første årene, forteller Edland. EN PORTUGISER OG GARBORG Tanken ble derfor liggende til de i fjor høst møtte den portugisiske kunstneren Fernando Martins gjennom en felles venninne. Da de fortalte ham om siloen og hva de hadde tenkt, ble han i fyr og flamme. Allerede dagen etter hadde han ideen klar: Et stort mosaikkbilde av Arne Garborg. – Vi likte ideen. Arne Garborg brukte mye av sitt liv og virke på å rakke ned på bøndene og bondekulturen, men forstod på tampen av livet at det var egentlig var det han selv hadde villet; å dyrke jorda. Men da var det for sent. GRENSEGÅRD Fra siloveggen retter Garborg blikket mot den kjente dikterstua på Knudaheio, vel en mil i luftlinje sør for gården ved Fjermestadvegen, så vidt over grensa til Gjesdal kommune på en bit av kartet som skjærer seg som en spiss inn i Time. Ifølge Edland gav Time bort denne «spydspissen» til Gjesdal i 1840.

– Noe de gjorde for å ha minst mulig ansvar for vedlikeholdet av Prestevegen som går over gården. Det var i mai at den portugisiske kunstneren kom, og takket være det fine været kunne jobbe konsentrert i noe over 20 dager. SPONSORSTØTTE – Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så raskt. Men Fernando er effektiv og været var på vår side, sier Edland som selv skaffet sponsorer til prosjektet. FKRA var en av støttespillerne som gjorde det mulig å få gjennomført prosjektet. – Dette er såpass crazy at mange ville være med, smiler han og forteller at de fleste sponset med arbeidsinnsats og tjenester. Kunstverket ble offisielt avduket i slutten av juni med et par hundre gjester til stede, deriblant folk fra kommunen, sponsorer, kunstneren selv, folk fra Garborgsenteret på Bryne og andre interesserte. På sikt håper Edland også å få til en kunstutstilling inne i siloen. – Som bonde er jeg glad for å gi plass til kulturlivet også, så det ikke bare blir industri på gården. Det er mye kunst som har sprunge ut av bygdekulturen. KUNSTTURISME Og folk kommer for å se det store kunstverket på siloen til Edlands. Både kjente og ukjente. Gudmund liker tanken om silokunst som et varemerke for Gjesdal. – Så langt vet jeg ikke om andre som har det samme. Vi kunne etablere en egen silokunstløype, smiler han og forteller at han vet at det allerede jobbes med et mulig silokunstprosjekt på en annen gård i kommunen. Mer kan han ikke si. Foreløpig.

VÅRT FELLESKJØP 57

FAGARTI K KEL

SIKKER LAGRING AV GJØDSEL Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trådte i kraft 15. juni 2015 og omhandler da også omsetting, lagring og håndtering av gjødsel med mer enn 16 % nitrogen fra ammoniumnitrat. FRANK MORTEN LEVANG

MAY-LINDA SCHJØLBERG

I tillegg ivaretar loven sikkerheten både med hensyn til ulykker og tyveri. Gjødsel som inneholder 16 vektprosent eller mer fra ammoniumnitrat faller inn under denne forskriften. Dette gjelder de fleste nitrogenholdige gjødselslag fra Felleskjøpet Rogaland Agder, unntatt Fullgjødsel® 8-5-19 mikro, Fullgjødsel® 12-4-18 mikro, Kalksalpeter, Nitrabor og HELgjødselproduktene. LAGRING AV GJØDSEL anbefales helst å gjøres innendørs, men kan også greit gjøres utendørs etter følgende retningslinjer: 1. Gjødsel må lagres uten mulighet for tilførsel av vann. Både høst og vår levering. 2. Velg en mest mulig lun, godt drenert og skyggefull plass. 3. Storsekkene må stå godt opp fra bakken, gjerne på et lag med paller.

58 VÅRT FELLESKJØP

4. Storsekker som står ute MÅ straks dekkes til med presenning og den forankres godt. 5. D aglig tilsyn med gjødsellageret er et offentlig krav, hvis området ikke er avlåst. 6. Varen skal oppbevares på en slik måte at uvedkommende ikke har tilgang til den. §14 har svært strenge krav til håndtering og lagring, men i forskriftens §15 er det inntatt et unntak for jordbrukeres oppbevaring av gjødsel: Er det uforholdsmessig byrdefullt for en jordbruker å oppbevare gjødsel med 16 til 28 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat på en måte som tilfredsstiller kravene etter § 14, skal gjødselen som minimum oppbevares på én av følgende måter: A) Under daglig oppsyn på et område som er skjermet fra offentlig vei, og som ikke er lett synlig eller tilgjengelig for uvedkommende. B) Under jevnlig oppsyn avlåst i en egnet bygning uten tilgang for uvedkommende. C) Under jevnlig oppsyn på et avlåst område som ikke er lett tilgjengelig for uvedkommende. D) Under jevnlig oppsyn i en annen egnet låsbar innretning som ikke er lett tilgjengelig for uvedkommende.

Tilsier risikovurderingen etter § 9 det, skal jordbrukeren innføre ytterligere sikring, for eksempel kameraovervåkning, vakthold, alarm eller ekstra innbruddssikring. Oppbevarer en jordbruker gjødsel med mer enn 28 vektprosent nitrogen fra Ammoniumnitrat, gjelder kravene i § 14. Hos Felleskjøpet Rogaland Agder er det bare et produkt som inneholder mer enn 28 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat. Det er Ammoniumnitrat 34%N 500 kg. Dette produktet skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og forsvarlig innelåst i egnet bygning, rom, skap eller annen innretning, eller innenfor et adgangskontrollert og inngjerdet område. INNMELDING VIA ALTINN Alle som oppbevarer over 6 tonn AN34 skal sende melding til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Innmelding skal skje elektronisk, via Altinn-portalen. Den som skal melde inn må ha delegert rett til å handle i Altinn på vegne av virksomheten. LENKE TIL LOVDATA: lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/ 2015-06-02-588

GIGiKALVEN kalven en god start EN GOD START

Et godt kalvestell er viktig og rett fôring stimulerer til god tilvekst og god produksjon. I tillegg kan det også gi styrket immunforsvar og dermed lavere antibiotikabruk. Felleskjøpet har et godt tilbud til kalv for alle typer fôringsstrategier og produksjonsformer. Sortimentet omfatter både mjølkeerstatninger, kraftfôrblandinger spesielt tilpasset kalvens behov og viktige tilskuddsfôrprodukter for kalvehelsa. Figuren på neste side beskriver hvordan sortimentet er ment å brukes, slik at det blir lett å velge rett.

Et godt kalvestell er viktig og Pluss Kalvepasta Pluss HelMaks Pluss Friskus rett –fôring for bedrestimulerer immunforsvartil god – få maks effekt ut av helmjølksfôringa – fremmer god tarmhelse tilvekst god produksjon. Pluss og KalvePluss HelMaks Pluss Friskus er pasta kan anbe-det også gi styrket er et tilskuddset produkt som I tillegg fales i tillegg fôr til kalven inneholder orgaimmunforsvar og dermed til råmjølk med mikroniske syrer som i for åantibiotikabruk. bygge mineraler og en beskytta form lavere

opp kalvens vitaminer som går til tarmen hos immunforkan blandes kalven og hemmer svar. Pluss ut i melka. Ved kvotefylling kan det veksten av uønKalvepasta å bruke helmelk i skede bakterier i tarmfloraen, som Felleskjøpet har et godt tilbud til kalvvære for lønnsomt alle typer inneholder kalveoppfôringa. Helmelk alene dek- E. coli og salmonella uten å påvirke fôringsstrategier og produksjonsformer. Sortimentet omfatter antistoff fra ker ikke behovene for mikrominede ønskede bakteriene (mjølkesyrebådeegg melkeerstatninger og kraftfôrblandinger spesielt tilpasset og anberaler (jern, selen, kopper, sink, bakteriene). Diare hos kalv er en av kalvens forvitaminer kalvehelsa. falesbehov, spesieltsamt viktige tilskuddsfôrprodukter mangan og jod) og (A, D de største helseutfordringene i kalved liten tilgang på råmjølk eller og E). Før kalven begynner å ta opp veoppdrett. Virus (Corona) og bakved ukjent råmjølkskvalitet. Et annet fôr (kraftfôr/grovfôr), vil den terier (E. coli) er eksempler på infeksterkere immunforsvar gir bedre derfor ofte være i underskudd på siøse årsaker til diare. Andre årsaker tarmhelse, økt overlevelse for kalmikromineraler og vitaminer. Ved å til Friskus diare kan være feilernæring eller Kalvepasta HelMaks ven og dermed økt dyrevelferd og dekke opp behovet kan man oppnå stress fra for eksempel raskt fôrskif– for bedre immunforsvar – få maks effekt ut av helmjølksfôringa – fremmer god tarmhelse lønnsomhet. kvikkere og friskere kalver og bedre te, miljøskifte, klima, vaksinering og Pluss Kalvepasta Pluss HelMaks er et Pluss Friskus er et produkt tilvekst. avhorning. Plusssom Friskus blandes ut i anbefales i tillegg tilskuddsfôr til kalven inneholder organiske syrer som i mjølk/mjølkeerstatning som anvist til råmelk for å med mikromineraler en beskytta formgis gårhele til tarmen og kan mjølkeperioden. bygge opp kalvens immunforsvar. Pluss Kalvepasta inneholder antistoff fra egg og anbefales spesielt ved liten tilgang på råmelk eller ved ukjent råmelkskvalitet. Et sterkere immunforsvar gir bedre tarmhelse, økt overlevelse for kalven og dermed økt dyrevelferd og lønnsomhet.

og vitaminer som kan blandes ut i melka. Ved kvotefylling kan det være lønnsomt å bruke helmelk i kalveoppfôringa. Helmelk alene dekker ikke behovene for mikromineraler ( jern, selen, kopper, sink, mangan og jod) og vitaminer (A, D og E). Før kalven begynner å ta opp annet fôr (kraftfôr/ grovfôr), vil den derfor ofte være i underskudd på mikromineraler og vitaminer. Ved å dekke opp behovet kan man oppnå kvikkere og friskere kalver og bedre tilvekst.

hos kalven og hemmer veksten av uønskede bakterier i tarmfloraen, som E. coli og salmonella uten å påvirke de ønskede bakteriene (melkesyrebakteriene). Diare hos kalv er en av de største helseutfordringene i kalveoppdrett. Virus (Corona) og bakterier (E. coli) er eksempler på infeksiøse årsaker til diare. Andre årsaker til diare kan være feilernæring eller stress fra for eksempel raskt fôrskifte, miljøskifte, klima, vaksinering og avhorning. Pluss Friskus blandes ut i melk/ melkeerstatning som anvist og kan gis hele melkeperioden.

Pluss-sortimentet består av består styre valg av melkeer- med ulike og sjekke volumvektsom slik at Pluss-sortimentet avbåde mjølkeerstatninger proteinnivå melkeerstatninger med ulike statning og fôringsintensitet. doseringen blir rett. egner seg til moderate eller intensive fôringsstrategier. Proteinbehovet hos proteinnivå som egnermed seg til melkeerstatninger er kalven stiger økendePluss tilvekst. Hvilken målsetning man har for kalvenes moderate eller intensive lettbåde syrnetvalg for åav opprettholde tilvekst bør dermed styre mjølkeerstatning og fôringsintensitet. fôringsstrategier. Proteingod tarmhelse og er holdbare Pluss mjølkeerstatninger er lett syrnet for å opprettholde god tarmhelse behovet hos kalven stiger i et døgn etter utblanding. og er holdbare i et døgn etter utblanding. med økende tilvekst. Hvilken Følg bruksanvisning for målsetning har for og husk å Følg man bruksanvisning forutblanding utblanding og husk å kalibrere eventuelt automat kalvenes dermed slik kalibrere eventuelt automat ogtilvekst sjekkebør volumvekt at doseringen blir rett.

-6-

Råprotein (% av ts)

Velg riktig melkeerstatning melkeerstatning Velg riktig

Pluss Alma

Pluss Rosa

Pluss Stjerna

Tilvekst (g/dag)

VÅRT FELLESKJØP 59

FAGARTI K KEL

FKRA TILBYR TANKVEDLIKEHOLD Godt over halvparten av tankene FKRA har undersøkt hos et utvalg kunder de siste par årene, viser avvik uten at bonden selv har vært klar over det. BETHI DIRDAL JÅTUN

– I dag følges så å si alt av maskiner og teknologiske hjelpemidler på gården opp med service- og vedlikeholdsavtaler. Men fôrtanken er det få som tenker på, oppsummerer ettermarkedsjef Jostein Susort, som sammen med salgssjefen på kraftfôr, Daniel Vignes, for ett år siden etablerte et prosjekt der målet var å finne ut mer om lagringsforholdene ute på gårdene. NÆR 30 KRAFTFÔRTANKER UNDERSØKT – Vi får innimellom klager på kraftfôret uten at vi finner årsaken til hvorfor. Dette måtte undersøkes, sier Vignes som forteller at de så smått hadde begynt å snakke om tilstanden til kraftfôrtankene på gårdene rundt omkring i området. Nå fikk de et påskudd til å gå grundigere til verks: Kunne forhold i tanken forringe kraftfôrkvaliteten og gjaldt dette i så fall bare en liten promille av kundene, eller var det snakk om ti prosent eller mer. Dette var viktig å få klarhet i. Videoutstyr og godt lys ble brukt for å finne eventuelle fuktkilder, og ulike fôrprøver ble tatt og analysert i tankene på nærmere 30 ulike gårdsbruk, - alle kunder av FKRA. – Vi var hos kunder med gårdsbruk av ulike størrelser, med ulike dyreslag, tanktyper og -volum, understreker Vignes. Målet var å få en så god spredning som mulig. Og resultatet? Godt over halvparten av tankene som ble undersøkt viste seg å ha avvik, der årsaken for det meste var fuktinntrengning i tanken grunnet rust, defekte pakninger og/eller skjøtene i tanken. SMÅ OG STORE FUKTSKADER – Prøvene som ble tatt i tankene med fukt viste større eller mindre mengder muggsopp, noe som ikke bare kan forringe produksjonen, men som i verste fall kan medføre betydelige produksjonstap, sier de to. – Vi oppdaget at flere tanker hadde store

60 VÅRT FELLESKJØP

Ettermarkedssjef Jostein Susort og salgssjef Daniel Vignes er glade for å kunne tilby kundene vedlikehold av kraftfôrtanken.

og mindre flak med fôr som hang i siden der skaden var. Utfordringen er at deler av disse fôrflakene kan løsne og havne i forskruen og deretter inn til dyrene som kraftfôr. Dette kan fremkalle reaksjoner av ulik art, og da begynner problemet. Jeg velger å kalle dette for ”tankspøkelset”. Det er veldig vanskelig å finne kilden til årsaken når et fôrflak av dårlig kvalitet blander seg med nytt kraftfôr. Det finnes bare én mulighet å oppdage dette på, og det er å gjøre en innvendig kontroll av kraftfôrtanken, utdyper Vignes. For enkelte kan dette medføre produksjonstap i størrelse med beløpet det vil koste å gå til anskaffelse av ny tank. – Vi anbefaler kundene våre å rengjøre tanken årlig, men selv det er ikke alltid en forsikring god nok, fortsetter Vignes. Susort refererer til en av kundene i prosjektet som fortalte at han hvert år planla å rengjøre tanken, men at han grunnet manglende utstyr som regel utsatte gjøremålet. – Skal en utføre kontroll selv, må en tenke sikkerhet. En kraftfôrtank er høy og vanskelig å kontrollere. Selv bruker vi en stor lift, sier han og fortsetter: – Så lenge tanken inneholder noe av det viktigste i hele produksjonen, er det helt avgjørende å påse at ikke fukt trenger inn og ødelegger kraftfôret. I visse tilfeller kan det være nødvendig å

desinfisere hele tanken. Muggsoppen sitter bokstavelig talt i veggene. FKRA TILBYR NÅ TANKVEDLIKEHOLD Erfaringene fra prosjektet gjør at FKRA nå har valgt å etablere et nytt tilbud om blant annet kontroll og enkle reparasjoner. – Mange av kundene våre foretrekker å gjøre dette selv. Men for de som av ulike årsaker ikke får det gjort, oppretter vi nå en tjeneste på dette, forteller de to. – Spesielt i kraftfôrkrevende produksjoner, der kraftfôret er selve grunnlaget for vekst, er det helt avgjørende at kvaliteten på fôret opprettholdes, legger Daniel Vignes til. Det nye FKRA-tilbudet innebærer videoinspeksjon for å avdekke eventuelle lekkasjer og mangler ved tanken. Fórprover av innholdet er også en mulighet. – Dette er en rimelig forsikring, understreker Vignes og får følge av Susort som lover at tjenesten ikke skal koste mye. – Ta kontakt med din lokale I-Mek-Servicerepresentant, oppfordrer han. Rådet til kundene er årlig kontroll og rengjøring av tanken, samt jevnlig sjekk av pakninger og skjøter. – Vi vil bistå de som ønsker det i erkjennelsen av at fôrtanken er minst like viktig som andre maskiner og hjelpemidler på gården, avslutter de to.

Nytt fra

Ny og enklere innkjørsel til FK butikken Sandnes Etter en periode med midlertidig innkjørsel til vår butikk på Sandnes, har vi nå endelig fått en ny innkjørsel til butikken. Den nye innkjørselen er i rundkjøringen som ligger rett under E39. I tillegg til forbedret innkjørsel, er vi nå glade for at vi kommer tettere på E 39 da det nylig åpnet en ny vei sørover. Dette betyr at mange kunder nå vil få kortere vei til vår butikk. Merk at vi ligger utenfor bomringen for svært mange boligområder. Områdene Austrått, Bogafjell, Vatne, Figgjo trenger ikke kjøre igjennom bommen for å handle hos oss. VELKOMMEN TIL EN GOD HANDEL!

Ny FK butikk på Randaberg

10,800

NYBYGG

GROVLAGER : SE EGEN TEGNING

Det er veldig kjekt å fortelle at vi våren 2019 åpner FK butikk kvmVEST til disposisjon. Her blir det tegnet inn en stor, fin butikk FASADE MOT nummer 21. Denne 21. butikken blir lokalisert på Randaberg. og et godt lager. Våre nærmeste naboer blir Monter, Plantasjen og Rema 1000. I disse dager er vi midt i prosessen med å ansatte nye Åpning er allerede april 2019. dyktige medarbeidere, dette blir så bra! KORR.11.09.18. Vi har inngått et leieforhold i nytt bygg, og vi får hele 1200 VI SES PÅ RANDABERG! KORR. 22.08.18.

KORR. 09.07.18. KORR. 23.08.17.

RANDABERGGÅRDEN - FELLESKJØPET FASADE VEST MÅL 1:200 TORALF KAADA ARKITEKTER AS, 25.01.17.

FK butikken på Stord flytter til nye lokaler Etter 8 år på Heiane i de gamle lokalene til Lidl er det nå bestemt at FK butikken på Stord flytter til helt nye lokaliteter.

Det er duket for nyåpning april 2019. Dette blir et bygg som er bedre tilpasset vår drift. Butikken bli romsligere og mer oppgradert. Vi blir nabo til Biltema på andre siden av dagens E 39. Dagens lokaler er på 850 kvm.

– Den nye butikken blir på hele 1300 kvm. Vi får med andre ord både større butikk og et mye større og bedre lager. Vi gleder oss stort til dette. DETTE BLIR KJEMPEBRA!

VÅRT FELLESKJØP 61

SM ÅP LU K K

Bestill grovfôr analyser hos FKRA

Du får analysert grovfôret ditt hos Felleskjøpet Rogaland Agder, i samarbeid med BLGG, et av Europas ypperste landbrukslaboratorie.

Åpent fjøs på Finsland Ca 100 besøkende var innom da nytt fjøs for ammeku og ungdyr skulle innvies hos Kåre Grindland på Finsland i Vest-Agder. Fjøset for ammeku og ungdyr er bygget med en åpen langvegg og overbygd fôrbrett. Renna er bygget med gjødseltrekk mot fôrbrettet. Liggeareal basert på tall med flis. Et spennende prosjekt. Felleskjøpet hadde demonstrasjon av fullfôrmiks til dyra som ble eksemplarisk servert via fullfôrmikser koblet til en John Deere traktor.

SLIK GJØR DU:

1. Ta ut en representativ fôrprøve - Surfôr ca 0,5 kg - Høy ca 0,2 kg - Ferskt gras ca 0,5 kg 2. M erk plastposen med navn og nummer i skrivefeltet og legg i prøven. NB! Press ut all luft før posen lukkes. 3. F yll ut bestillingsskjema Husk å krysse av for hvilke analyser du ønsker. For å få NorFor-verdiene må produsentnummeret være utfylt.

4. Levering - Prøven må oppbevares svalt og mørkt til den sendes. - Prøven må være på laboratoriet så raskt som mulig og innen 3 døgn, ellers må den fryses. - Prøven kan leveres direkte til FKRA laboratoriet mandag til torsdag. - Prøven kan sendes med post mandag, tirsdag og onsdag. Porto vil bli lagt til på faktura (postadresse på skjemaet). Har du spørsmål, ring Laboratoriet FKRA, tlf 51 88 71 68. Ved å henvende deg til oss kan vi sende deg esker til jordprøvene og poser til grovfôrprøvene. Bestillingskjema for analyser av surfôr/grovfôr og prislister finner du på fkra.no.

Nyskapende bulkdistribusjon

MARTIN SLEIRE

I september mottok vi vår første semitrailer og trekkvogn til distribusjon av kraftfôr i bulk. Anskaffelsen er en naturlig del av den utviklingen vi ser i landbruket i dag, med stadig færre, større og mer sentraliserte gårdsbruk. Trekkvogna er en Scania R650 16-liters V8 med 650 hestekrefter og et dreiemoment på 3300 Nm. Semitraileren er bygget spesielt for oss hos VM Tarm AS i Danmark og har en teoretisk nyttelast på 33 tonn fordelt på 9 rom. Den er utstyrt med løft på fremre aksling og sving på de to bakerste, inkludert fjernkontroll til tvangsstyring for å sikre best mulig tilkomst ute på gårdene. Den er også utstyrt med en rekke andre tekniske finesser og nyvinninger for å sikre en pålitelig og effektiv distribusjon og god HMS for sjåførene. Per Hennestad (kjent sjåfør i FKRA gjennom mange år) har vært prosjektleder for anskaffelsen. Vi ønsker Per Gaute Milwertz lykke til som sjåfør på vårt nye flaggskip.

62 VÅRT FELLESKJØP

Tor Helge Undheim, selger Scania og til høyre Sjåfør Per Gaute Milwertz er sikker på at den nye bilen vil bidra til ytterligere effektiv logistikk i FKRA.

Tonisity Px er et tilskuddsfôr/proteindrikk til spedgris fra dag 2.

Stadig flere får E-faktura fra FKRA

Forskning viser at Tonisity Px hjelper

60% av våre fakturaer går nå elektronisk. E-faktura er bra faser og øker for miljøet ogspedgrisen gir en effektivgjennom håndteringkritiske av fakturaene. antall grisbåde med grisog per Effektivisering gir øktavvente lønnsomhet, for0,5 bonden forkull*. FKRA! Gi tilbakemelding til vårt kundesenter neste gang du I tillegg til produksjonsfremgang bestiller kraftfôr, så kanbidrar du ogsådet få faktura på e-post.

ved at det gir økte avvenningsvekter.

Proteinrik drikke til spedgris

Nyhet!

Tonisity Px er et tilskuddsfôr/ proteinrikdrikk til spedgris. Gis fra dag 2 etter fødsel og en uke fremover. Produktet*Kilde: har Tonisity Tech Bulletin PX-18-01 god smakelighet og gir spedgrisen en ekstra boost. Det bedrer også tarmutviklingen i grisens første leveuke, slik at næringsopptaket i tarmen øker. Gir mer robuste ogfkra.no vitale griser, og økte avvennings- ordretelefon 994 30 640 vekter. Tonisity Px er i pulverform. Det blandes ut i vann etter anvisning på pakken. Gis i skål på gulvet, gjerne slik at purka ikke får tak i det.

KAMPANJE PÅ KRAFTFÔRTANKER

Vi har nå kampanje på MAFA kraftfôrtanker og fullfôrvogner. Kampanjen gjelder fra 22. august 2018 til 1. januar 2019. RÅDGIVNING Ta kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr dersom du ønsker gode råd for effektiv utnyttelse av grovfôr og kraftfôr. GJØR ET GOD KJØP Kontakt din lokale i-mek-selger eller traktorselger for et godt kjøp. Vi tilbyr spesielle betalingsbetingelser under kampanjen.

Godt maisår i 2018 GEIR PAULSEN

Me har lagt bak oss ein sommar der mange har fått dårlege grovfôravlingar på grunn av tørke og varme. Men den varme sommaren i 2018 hadde også sine positive sider. I år har fôrmaisen hatt ypperlege forhold, og avlingane er gode. Trond Vistnes på Randaberg har i fleire år hatt eit forsøksfelt med ulike sorter fôrmais på garden. Forsøket er eit samarbeid mellom Trond Vistnes, NLR Rogaland og FKRA. Maisavlingane varierer sterkt frå år til år, men i dei fleste åra er avlingane brukbare. Nokre år er svært dårlege, som i fjor, og innimellom får me slike gode år som i 2018. Men skal ein drive med dette, må ein ta med både dei gode og dei dårlege åra, og ikkje gje opp, seier Trond. I fjor vart det mykje bladmasse, lågt tørrstoffnivå på ca 20 %, dårleg kolbeutvikling og dermed nesten ingen stivelse. I år derimot er tørrstoffnivået høgt på ca 30 %. Ein stor kolbeandel indikerer at kvaliteten vil bli god. Avlingane er det iallfall ingenting å seie på. I gjennomsnitt av alle sortar på feltet vart det 1327 kg tørrstoff per da. Til samanlikning vart dei i fjor 1133 kg på forsøksfeltet, altså 200 kg mindre per da! Den nye sorten Pinnacle ser lovande ut, den har både god avling og høgt tørrstoffinnhald. Elles har også meir velprøvde sortar som Arcade eit høgt nivå. Ambition som i fleire år tidlegare har vore svært god, skuffar litt dette året.

VÅRT FELLESKJØP 63

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2018

Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Hillevåg take-away Vi åpner nå Europas største og mest moderne kraftfôrfabrikk i Hillevåg.