FKRA Magasin 2 2013 by Felleskjøpet Rogaland Agder

vart felleskjøp

kundemagasin for FKRA november 2013

på jakt etter det ultimate verpeforet side 20

livsfarlig å være bonde side 24

våren har for lengst startet i såvareavdelingen side 49

Lykkelig i robotfjøs side 8

VÅRT FELLESKJØP 1

Forpliktende jobb i avtale V

ia bilradioen overhørte jeg i sommer et intervju der Trygve Hegnar ble spurt om bl.a overføringer til landbruk. Det var ikke overraskende at han ville dagens støtteordninger til livs.

Hegnar ble etter hvert konfrontert med at han som eier og styreformann i Hurtigruten ASA med flere selskaper også mottar store overføringer fra staten. Administrerende direktør i selskapet mottar nærmere 5 mill. kroner i lønn. Hegnar som styreformann er sikkert ikke langt unna. Det som Hegnar så føyde til, har jeg i ettertid fundert litt på. Han sa at overføringene selskapet fikk var pga. høyt kostnadsnivå i Norge, samt at Hurtigruten gjorde en jobb for staten. Det er da jeg tenker: Er det ikke nettopp derfor vi har statlige overføringer? Til stats- og kommuneansatte, til ansatte i NAV, til leger og andre sykehusansatte, til byråkrater, til innovasjonsselskaper, til vindkraftselskaper, aviser, barnefamilier, og ja, til bønder. Om det kalles lønn, subsidier, tilskudd kan på sett og vis gå ut på ett. Fellesskapet har sagt at jobben skal gjøres og jobben skal det betales for i fellesskap. Bønder utfører en jobb for det norske folk. Først og fremst skal bonden produsere mye og trygg mat, for en stadig økende befolkning. Er det da for mye forlangt at staten bidrar med fellesskapsmidler på samme måte staten støtter opp om Hegnar sine selskap? Redaktør Aasne Aasland, Markedssjef i landbruk Redaksjon Grethe Sevdal, May-Linda Schjølberg, Øystein Bjørheim, Line Grønhaug og Sissel Gorset Design & Layout Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykking Kai Hansen Utgave Magasin nr. 11, november 2013

I dette nummeret av Vårt Felleskjøp treffer vi flere bønder og matprodusenter i vårt område. De er særdeles flinke til det de gjør, og betydningen av den jobben de gjør må aldri undervurderes. Næringen byr på store utfordringer i samspillet mellom biologi, fysisk arbeid, teknikk, og økonomi. Omstillingen til framtidsrettet landbruk som mange av dem har gjort er betydelig og viktig. Norsk landbruksproduksjon og norske bønder har en særdeles viktig oppgave å ivareta, nemlig å skaffe norske forbrukere (=staten) nok mat med høy kvalitet. Jeg tror folk flest forstår dette godt. Selv de som tenker, bare de får tenkt seg om.

”Jeg føler meg som et ledd i verdens viktigste produksjon” Sagt av landbruksrådgiver Ingvild Evju i intervju med Gjødselaktuelt nr. 2 2013

Godt og viktig sagt spør du meg! Aasne Aasland Markedssjef landbruk

2 VÅRT FELLESKJØP

med fellesskapet

Innhold 4 Fra kunde til medlem og medbestemmelse 6 lean on me 8 lykkelig i robotfjøs 12 vi løfter hverandre 14 hvor kommer slaktekyllingen fra? 15 når det umulige blir mulig! 16 30 % av norsk slaktekylling kommer fra hå 18 testhus sørger for riktig fôring

Side 20

Side 24

Side 49

på jakt etter det ultimate verpefôret

livsfarlig å være bonde

våren har for lengst startet 20 på jakt etter det ultimate verpefôret 24 livsfarlig å være bonde 26 arbeidstilsynet om sikkerhet i jord- og skogbruk 27 sikker hogst – øker gleden 28 agrovisjon 2013 30 felleskjøpet rogaland agder satser i egersund 31 godt stell av gjeldkua er nødvendig for å nå toppytelse 34 fettprosent: 6,98 36 allsidig sauebonde 39 don-situasjonen 40 godt kalvestell 42 nytt purkefôringskonsept 44 ny og fobedret pluss avvenningstorv 45 helgjødsel til nytte 46 garantert kvalitet fra sirevåg 48 gjør traktoren vinterklar 49 våren har for lengst startet i såvareavdelingen 52 nye kompakte hjorter til det norske markedet 54 spar penger med agrol 54 nye mobile nettsider

VÅRT FELLESKJØP 3

Medlemsmøtene

– et viktig kontaktknutepunkt God oppslutning og mange konstruktive innspill er to viktige stikkord når administrerende direktør Ola Bekken og styreformann Gabriel Joa skal oppsummere høstens «medlemsmøteturné». TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: Hedda rysstad

– Det har vært en fin runde med godt oppmøte og mange gode innspill. Medlemsmøtene er vår viktigste møtearena for medlemmene og eierne våre, så det setter vi høyt på lista, sier de to. At styreleder og daglig leder stiller på samtlige av de i alt 19 møtene blir lagt merke til, og medlemmene gir tilbakemelding om at de setter pris på det. – I tillegg til det rent formelle, er dette et viktig kontaktknutepunkt for oss. De frammøtte gir oss tilbakemeldinger om stort og smått, og de kan være ganske så tydelige enten det er ris eller ros. Det er svært verdifullt for oss, sier Bekken. – Folk kjenner hverandre lokalt. Dermed er terskelen lavere for å ta opp ting. Vi setter pris på den ærlige og direkte kommunikasjonen. Vi får klare tilbakemeldinger, og det liker vi. Det betyr mye for oss, tilføyer Joa. FKRA stiller mannsterkt opp. For i tillegg til daglig leder og styreformann er det gjerne også med selgere og konsulenter.

4 VÅRT FELLESKJØP

Klare tilbakemeldinger Medlemsmøtene har blitt gjennomført med godt oppmøte alle steder der de har blitt avholdt – fra Hordaland i nord til Froland i sør. De to herrene har med andre ord ikke fritidsproblemer om kveldene på senhøsten. – Vi rekker ikke å kjede oss nei, men vi ser alltid frem til dette. Vi får gode og konstruktive innspill, og det er både humor og alvor, sier Bekken. Han understreker viktigheten av den demografiske modellen og at alle har stemmerett og rett til å si hva de mener. Hvordan er medlemsmøtene organisert? – Det er først en omfattende informasjon om drift i FKRA, og så er det valg av årsmøteutsendinger – som blir valgt for to år av gangen. Dette er et tillitsvalg der en bestemmer hvem av eierne som skal representere massen. Det er ofte et stort engasjement rundt valget, sier styreformann Joa. Etter servering av middag er det satt av cirka en time til spørsmål og diskusjon.

Økt oppslutning FKRA har 8000 medlemmer. Cirka 4500 er kunder som kjøper kraftfôr i bulk. Av disse er det om lag 20 prosent som deltar på medlemsmøtene. Det er gode tall, men de ser gjerne at enda flere blir med. Derfor har de allerede gjort kreative stunts for å øke oppslutningen. – I år lodder vi ut 15 motorsager. I tillegg har vi kommunisert det glade budskap via sms-varsling. Det har slått veldig bra ut med god økning siden i fjor, sier Bekken. Mot nye høyder I tillegg til valgene, er det selvsagt gjengs med nyheter fra konsernet og framlegging av resultater for de ulike selskapene. – Resultatet er bra både for moderselskapet og for datterselskaper som har strevet i motbakke, som AM Nutrition. Så langt er økonomien bedre enn noensinne, sier Bekken og legger til: – Forklaringen er blant annet salgsøkning og effektivisering av drift. Vi har vært og er fremdeles svært opptatt av effektiv drift. Et eksempel er at vi i oktober 2012 la ned Kraftfôrfabrikken i Kristiansand og samlet all kraftfôrproduksjon i Hillevåg. Produksjonseffektiviteten har også gått opp med åtte prosent de siste årene. Samtidig har det vært en reduksjon i energiforbruk og bruk av overtid. I fjor ble FKRA årets Lean-bedrift og kunne ta innover seg at de var et forbilde for andre Lean-bedrifter – og i verdensklasse. – 2012 var et veldig godt kraftfôr-år. Nå ser det likevel ut som vi matcher

det beste året, og at vi går mot ny rekord, slår Bekken fast. Fleksibilitet og langsiktighet Mange gir gode tilbakemeldinger på at de opplever FKRA som en nyskapende bedrift som snur seg rundt ettersom omgivelsene skifter. På grunn av en lang vinter med is og frost var det vanskelig for mange av besetningene å få nok fôr. Da var FKRA raskt ute og laget varianter som midlertidig kunne erstatte mangelen på gress. Etter hvert kom sommeren og høsten til unnsetning. Et annet eksempel der bedriften var nødt for å hive seg rundt, var under smørkrisa. – Nå er det engang slik at det betales mer for høyere fettinnhold i melka. Der måtte vi gjøre noe – så vi utviklet Formel Profet, som har vist seg å være en stor suksess, forteller Bekken. Strategi og langsiktighet Fleksibiliteten går hånd i hånd med et strategisk og langsiktig utviklingsarbeid. I selskapet Felleskjøpet Fôrutvikling har det siden 1993 blitt investert 224 millioner kroner. Tallenes

tale er klar og tydelig. Avkastningen er på 500 millioner kroner – altså en dobling på 20 år. Det er høyere avkastning enn på børsen. Også erter har vist seg å være et bærekraftig satsingsområde, som fikk sitt gjennombrudd i 2013. Høye proteinpriser gir lønnsom produksjon. FKRA importerer erter fra verdensmarkedet, og skiller ut proteinet som selges videre. Et av markedene er PET Food-industrien i USA. Godt salg i butikkene Butikkene er også en viktig del av Felleskjøpet. Det finnes 18 av slaget og spennvidden er fra 10 millioner kroner til 60 millioner kroner i omsetning. Halvparten av omsetningen kommer fra kunder som ikke driver med gårdsbruk. – Vi har mange spennende produkter å velge i. Motorsager går det unna av – om lag 300 per måned. Ellers har vi mange spennende produkter for hage, hest og kjæledyr – for å nevne noe, sier Bekken.

”Det gjelder å ha blikket rettet langt fremover, samtidig som man også ser steinene på stien”

Strategi 2015 – 2018 – Hvor er vi da? Hvordan vil landbruket ha utviklet seg? Det har vi begynt å tenke på, sier Joa og Bekken. – Matproduksjonen må holde tritt med befolkningsøkningen. Det innebærer en økning på 1 prosent årlig – altså 20 prosent de neste årene. Det er en betydelig økning, og vi er innstilt på å gjøre vår del av jobben og øke produksjonen. Samtidig er vi prisgitt rammebetingelsene som den nye regjerningen etter hvert vil legge på bordet. Vi er som alltid fleksible og klare til å snu oss rundt. Det gjelder å ha blikket rettet langt fremover, samtidig som man også ser steinene på stien.

VÅRT FELLESKJØP 5

LEAN ON ME

Felleskjøpet Rogaland Agder vant prisen for beste LEAN-bedrift i 2013 6 VÅRT FELLESKJØP

Lean betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere sløsing og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser. TEKST: Aasne Aasland FOTO: May Linda Schjølberg

oyota har gjennom sitt TPS program (Toyota Production System) lenge hatt stor suksess. Systemet de har brukt er kjent for å unngå sløsing (tid, materialer, produktutvikling, antall ansatte, kvalitetsikring osv.) i en kontinuerlig forbedringsprosess. Toyota har vokst fra et lite selskap til verdens største bilprodusent, og det har derfor vært stor interesse for å studere de systemene for effektiv produksjon, kvalitet og kvalitetssikring som Toyota har brukt. Med dette som bakgrunnsteppe har begreper som LEAN, TPM og 5S dukket opp. Målet er det samme, men vinklingen og systematikken omkring metodikken vil være noe ulik.

som er enestående. Felleskjøpet Rogaland Agder har hatt en økning i produktivitet innen fôrproduksjon på 50% i løpet av 7 år! Dersom vi skulle investere oss til en tilsvarende kapasitetsøkning ville det bety en investering i området 150 mill. kr. Våre ansatte har etablert en kultur preget av kreativitet, ansvar og handling. Forbedringsarbeidet stråler av smittende entusiasme. Dette blir viktig å ha med oss i arbeidet med å utvide bruken av Lean og TPM i hele bedriften. Denne endringen er grunnlaget for alle resultatene vi har oppnådd. Jeg er meget stolt av å være leder av en bedrift med slike medarbeidere.”

Felleskjøpet Rogaland Agder har i flere år brukt LEAN- og TPMprinsippene som et verktøy for å identifisere og kontinuerlig forbedre og eliminere sløsing. Redusert sløsing har gjort kvaliteten på produktene bedre, samtidig som produksjonstiden og kostnadene er blitt sterkt redusert.

Ola Bekken fortsetter: “For bonden og sluttkunden vil forbedringsarbeidet som FKRA driver bety svært mye. For det første vil hele kostnadsstrukturen i bedriften være mer forutsigbar og kontrollert. Medarbeideren får større ansvar og vi sikrer derfor at vi ikke har unødig tidstap som følge manglende vedlikehold, verktøy som mangler, verktøy på avveier osv. Medarbeiderne jobber mer effektivt, noe som medfører mindre overtid og høyere produksjon per tidsenhet. Kvaliteten på produktene blir bedre. Dette betyr at vi produserer mindre varer med avvik og kunden oppnår bedre sluttresultater i sine respektive produksjoner.

Administrerende direktør Ola Bekken er full av godord når han kommenterer prisen: “Prisen som FKRA har fått betyr en enorm anerkjennelse for oss som bedrift og for medarbeiderne som har gjort dette mulig. I begrunnelsen sier juryen blant annet at FKRA framstår som et sterkt forbilde for alle andre typer selskaper. FKRA har vedlikeholdsrutiner som er blant de beste i landet og en visualisering av resultater som er helt i verdensklasse! På flere områder kan vi måle en framgang

Effektiv gjennomgang av dagens forbedringer – uten stoler!

bidrar hver enkelt medarbeider til forbedring. Vi blir kvitt flaskehalser og det blir mindre unødvendig stress i organisasjonen. Opplasting av biler er et annet eksempel på den effektivitetsøkningen vi har oppnådd. I dag laster vi planbilene på ca en fjerdedel av tida vi brukte tidligere. I sum har dette uten tvil økt lønnsomhet for bonden! Vi tror også at mange produksjonsbedrifter, også bønder kunne hatt mye å lære av metodikken som ligger i LEAN-begrepet.

Produksjonen måler seg selv og sin produktivitet hver dag. På den måten

VÅRT FELLESKJØP 7

Lykkelig i robotfjøs

8 VÅRT FELLESKJØP

“Nå har jeg verdens beste jobb. Vi har fått en helt ny hverdag.” Utsagnet kommer fra en strålende fornøyd Kristine Hognestad. Før startet jeg dagene 04.30, nå sover jeg til 06 og kan spise frokost sammen med familien. Jeg var til og med på IKEA en dag, for å handle kontormøblement. Midt i fjosstellet, legger hun til og bryter ut i latter.

”Om kyr kan ha en form for lykkefølelse, så har mine kyr det nå” Kristine Hognestad

TEKST & FOTO: May-Linda Schjølberg

Jeg besøker gården til John Erik Lea og Kristine Hognestad 10 dager etter innflytting i det nye løsdriftfjøset med automatisert robotmelking. Bruket er 440 mål og melkekvoten på 360 000 liter. Bygget er 1500 m2, fullisolert og har mekanisk ventilasjon. Inne har driftsbygningen hvitmalte vegger, stor takhøyde på alle vis, og aller viktigst, god plass for dyra. Solen siver inn gjennom store vinduer og legger den brede forgangen i et behagelig lys. Inne er alt stille, det eneste som bryter stillheten er lyden av melkeroboten som forsyner ku 282 med nytt kraftfôr, mens den vasker spenene og melker juret tomt for melk. – Kyrne lærte fort hvordan de skulle stå i roboten, noen er mer ivrige enn andre, men alle melker seg nå uten problemer. Lysten på godt kraftfôr lokker dem inn, FK-fôret har alltid upåklagelig kvalitet. Fortsatt mange timer i fjøset – Noen er blitt veldig glade i liggemattene sine. Går det mer en 12 timer siden forrige melking får jeg beskjed om det på dataen. Da bør jeg hjelpe dem inn i maskinen, forteller hun. – Det blir fortsatt mange timer i fjøset, men den store forskjellen er fleksibiliteten. – Nå kan jeg i langt større grad enn tidligere velge når jeg vil være her.

Lyst og trivelig i fjøset til Hognestad og Lea.

Jeg liker jo å være sammen med dyra, forteller hun mens ei ku geleides inn i roboten. – Forskjellen er at jeg selv kan bestemme når jeg skal være her. Fra kontoret sitt har hun nå panoramautsikt over dyra som rusler

rolig og fritt omkring. På datamaskinen tikker det inn detaljer og informasjon om hver enkelt ku. Hver dag har hun kontortid i fjøset for å gå gjennom alle data. – Jeg har bygget meg en arbeidsplass. Dyrevelferd var selvsagt viktig, men for meg var det like viktig at det skulle

les meR

VÅRT FELLESKJØP 9

Tavla på kontoret vitner om en fornøyd og lykkelig bonde.

Enkelt, effektivt og renslig.

Kristine trives i traktoren.

være lyst og trivelig for oss mennesker også. Vi har fått et nytt liv. Jeg var så lei av å stå der i fjøset og se opp på huset mens jeg tenkte på hva ungene og John Erik drev på med. Litt for spennende byggeprosess Kristine blir stille og skuer utover dyra, hun fortsetter alvorlig. – Det er så deilig å være på plass her. Byggeprosessen var gøy, men også lang. Vi var nok mer enn vanlig uheldige. Vi har en gjødselkjeller som rommer ca. 2800 m3. Natten etter at dekket på denne var støpt, kollapset hele gulvet. Vi våkna til et rystende syn neste morgen. – Noen flåser litt og antyder at det var vår feil, det har vært litt sårt. Forsikringsselskapet hadde en sivilingeniør på plass under hele opprydningsprosessen. Ingen tydelig årsak ble funnet. Vi hadde ikke skyld i det og fikk derfor dekket alt. Byggeprosessen ble forsinket to måneder, det var utrolig frustrerende.

10 VÅRT FELLESKJØP

Hun skjenker seg en kopp kaffe og fortsetter. – Midt oppi opprydningsprosessen havnet John Erik en uke på SUS med blodforgiftning. Da skjedde det mye på en gang, både med nybygg og i drifta generelt. Samtidig skulle jeg prøve å være mor til to små oppi det hele. Uten tvil den tøffeste uka i mitt liv. Lykkelige bonde – lykkelige kyr Hun smiler igjen. – Om kyr kan ha en form for lykkefølelse, så har mine kyr det nå. Etter 4 dager hadde alle 31 lagt seg på mattene og bare etter 10 dager melker de seg uten protest. Noen av kyrne sparket alltid når de skulle melkes tidligere, til og med disse lar seg nå melke frivillig. – Kyrne tilpasset seg alt med en nysgjerrighet og ro, det er helt utrolig. I snitt har kyrne økt med 5–7 liter melk i døgnet, roboten er helt fantastisk rett og slett. – Det geniale med DeLaval, som var

viktig for oss i valget, er at roboten leser de elektroniske øremerkene! Dermed trenger de ikke transpondere rundt halsen i tillegg, er ikke det bra? sier hun med et strålende smil. Paret overtok driften av gården i 2000. John Erik er vokst opp på gården, men det var Kristine som valgte å bli bonde på heltid. – For meg var ikke valget vanskelig, min far kom fra gard og det var nok en drøm hos meg fra jeg var lita. John Erik jobber som forskalingssnekker hos Geir Stangeland. Sammen utgjør vi et godt team. Selv om det er jeg som har hovedansvaret for den daglige driften, så er vi helt klart to om dette. – For 2,5 år siden fikk vi tilbud om å kjøpe en melkekvote på 100.000. Vi hadde lenge vurdert om vi skulle fortsette eller ikke. Vi valgte å satse og investere i fremtiden.

Kristine ser lyst på fremtiden som melkeprodusent.

”Mor bare smiler” Olav 7 år

Stor takhøyde på alle vis.

Fremdeles fordommer mot kvinnelige bønder Under 15 prosent av norske gårder drives i dag av kvinner. – Jeg møter noen fordommer, ja. På en messe for ikke så lenge siden ville jeg ha informasjon om et produkt. Han som sto på messa spurte om jeg ikke heller ville ha strikkeoppskrifter. Under byggingen var det flere som lurte på om ikke John Erik kom hjem snart. Noen fant det veldig vanskelig å forholde seg til meg som dame. Sånn kan jeg bli ganske irritert og overgitt over. Hun tror mange damer vegrer seg for å bruke maskinene. – Du er jo ikke bonde om du ikke kan kjøre traktor. Før jeg fikk dette bygget var det traktoren som var min favorittarbeidsplass. Jeg ser ikke noen grunn til at jenter skal være dårligere til det enn gutter. Traktoren er jo ikke laget til et kjønn, men til landbruket, sier Kristine lattermild.

I tillegg til fleksibiliteten som roboten gir, får en store mengder data. Dette gir muligheter for optimalisert produksjon.

Mor bare smiler Kristine og John Erik har 2 barn, Olav på 7 og Helge på 2. Olav kommer slentrende inn forgangen med skolesekken så vidt hengende på den ene skulderen. Han forteller at han går i 2.klasse på Malmheim skole.

– Hva syns du om det nye fjøset, spør jeg forsiktig. – Jeg liker det godt. Mor bare smiler, sier han nesten litt oppgitt. Kristine rusker Olav lett i håret, ser på meg, og istemmer med et nikk.

VÅRT FELLESKJØP 11

– Vi løfter hverandre Fellesskapsfølelsen har virkelig slått innover rugeeggprodusentene på Jæren. Villig vekk utveksler de erfaringer, råd og tips, og de gir hverandre praktisk hjelp hvis og når det trengs. Fire av dem har virkelig funnet samstemthet og gjensidig gevinst i å samarbeide. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: hedda rysstad

12 VÅRT FELLESKJØP

os Randi Terese Nese på Nese lukter det hjemmebakst og nytraktet kaffe. Tre kvinnelige rugeeggprodusenter har samlet seg i sofaen på pauserommet. Alle driver de med rugeeggproduksjon til slaktekylling, og verdikjeden er som følger: • 18 uker gamle høner og haner (foreldredyr til slaktekylling) settes inn, fôres og vektreguleres frem mot kjønnsmodning. • Lysopptrapping: Det lages en ”kunstig vår” for å starte eggproduksjonen. • Paring: Det skapes gode paringsforhold slik at flest mulig av eggene blir befruktet. • Eggene leveres videre til Hå rugeri for klekking. • Hå Rugeri leverer dagsgamle kyllinger videre til andre produsenter, som aler dem opp til slaktemodne kyllinger.

Givende samarbeid – Vi har fått et godt og nært samarbeid. Når hønene kommer til en av oss går det ut en sms, og så samles vi og hjelper til. Hønene kommer på traller, og vi setter dem ut og sørger for at de finner vann, at det er godt med strø på golvet og god temperatur. Først og fremst handler det om sortering. Vi finner alltid noen som er litt feilsorterte. Det er utrolig givende, kjekt og sosialt – og man blir aldri utlært, sier Gunnhild Vårvik Prestegård. For selv om man kan sammenlikne med tidligere innsett og etter erfaringer fra de andre produsentene, er ingen innsett like. Det er heller ikke sikkert at flokken er homogen. Genetiske forhold og fôrkvaliteten spiller selvsagt også inn. Høye krav til produsentene Rugeeggproduksjon er krevende og stiller høye krav til produsentene både

i forhold til interesse for fag, og for dyrevelferd. Det er mye arbeid og store krav til nøyaktighet. Etter at de 7500 hønene ankom hønsehuset til Randi Therese Nese forrige uke, handler det om vektstyring, riktig fôring og lysopptrapping. Tilfeldigvis har det blitt sånn at Randi Terese Nese, Gunhild Vårvik Prestegård, Bjarte Bore og Jorunn Time har funnet en helt spesiell gjenklang og et mønster i samarbeidet.

– Det var vel Gunhild som dro dette i gang, sier Randi Terese Nese, som nettopp har mottatt sitt sjette innsett siden starten i 2008. – Før både Jorunn og jeg gikk i gang så vi hvordan Gunnhild drev, og det gav oss trygghet i å velge likt system som henne – og det er godt å ha noen å ringe til. Nå samarbeider vi hver gang en av oss tre får et innsett, og vi holder kontakten innimellom. Den opplæringen vi selv savnet som nye produsenter har vi prøvd å gi videre til de som har startet opp etter oss. Lite miljø Alle tre er glade for at de satset på rugeeggproduksjon. Det gode arbeidsmiljøet fører til økt trivsel i produksjonen, og de er vel vitende om at dersom de slår et slag for hverandre, slår de også et slag for bransjen.

FAKTA Randi Terese Nese: Driver rugeeggproduksjon, melkeproduksjon og litt sau på Nese. Satset på rugeegg for å skape seg en arbeidsplass. Har hatt seks innsett så langt. Gunnhild Vårvik Prestegård: Driver rugeeggproduksjon, melkeproduksjon og sauedrift på Fotland i Time. Har hatt rugeegg siden 2006 og åtte innsett så langt. Jorunn Time: Driver rugeeggproduksjon, melkeproduksjon og sauedrift på Time. Hun skapte sin egen arbeidsplass i 2008. Har så langt hatt fem innsett. BJARTE BORE: Driver Bore Rugeegg BA og gardsbarnehage. Bore Rugeegg startet i 2009 og har siden hatt fire innsett.

VÅRT FELLESKJØP 13

Hvor kommer slaktekyllingen fra? I 2012 ble det produsert 66 millioner slaktekylling i Norge. Disse kyllingene kommer som nyklekte gule nøster til slaktekyllingprodusenten. Det de fleste ikke vet er at slaktekyllingproduksjon i Norge er en omfattende prosess som krever samarbeid i mange ledd der flid, struktur, kompetanse og krav til dyrevelferd står i høysetet. Her er en kortversjon av historien bak disse kyllingene. TEKST: Siril Kristoffersen FOTO: anne lise norheim

vl og foreldredyr Avlen på kyllingen er det Aviagen – verdens ledende firma innen avl på slaktekylling, som står for. I Norge heter den mest vanlige slaktekyllingen ROSS 308. Dette er en hybrid, basert på krysning av ulike avlslinjer for å oppnå de egenskapene vi ønsker hos en slaktekylling. Foreldredyrene til disse kyllingene importeres fra Sverige til Norge som egg. Disse eggene klekkes hos Nortura Samvirkekylling i Hedmark. Når disse foreldedyrene er klekket går turen vestover til Rogaland, der de fordeles på 7 oppalere. Oppalerne har kyllingene fra de er daggamle til de blir 18 uker. Her følges de nøye opp, hanene og hønene har hver sin vekstkurve de skal følge. Det er viktig å få en så jevn flokk som mulig,

14 VÅRT FELLESKJØP

det legger et godt grunnlag for egglegginga. Rugeeggproduksjon Det er 17 forskjellige rugeeggprodusenter som leverer egg til Hå rugeri. Hos rugeeggprodusentene møtes hønene og hanene for første gang. Om lag 18 uker gamle flyttes først hanene, og noen dager senere hønene, til en av disse produsentene. Hos rugeeggprodusenten fortsetter arbeidet med å være oppmerksom på dyrene og ha nøye oppfølging. Dyrene skal fortsatt følge en ideell kurve på vektutviklingen og samtidig bør eggvektene og verpeprosenten også følge en slik kurve. Her er nøyaktighet og oppfølging viktige elementer. En særdeles god høne produserer over 140 rugeegg i løpet av livet.

Hanene er selvfølgelig også viktige i produksjonen av rugeegg. Om ikke eggene er befruktet blir det lite kylling til slutt. Fra rugeegg til slaktekylling Når eggene har blitt minst 50 gram og dyrene er blitt 25 uker begynner rugeeggprodusentene å levere egg til Hå rugeri. Her ruges og klekkes eggene og kyllingene kjøres ut til slaktekyllingprodusentene.

Når det umulige blir mulig! KROMAT leverer de beste resultater på kylling noen gang. Hvem hadde trodd at fôrforbruket på kylling med en snittvekt på 1350 kilo kunne komme ned i 1,85 kilo per kilo slakt? Faktum er at dette er gjennomsnittsresultatet blant de 10 beste innsettene med fôr fra FKRA i september 2013. TEKST: Aasne Aasland FOTO: Anne Lise Norheim

– Etter min mening viser dette potensialet som ligger i KROMATblandingene og det økonomiske resultatet for bonden, sier Øyvind Hebnes salgssjef for kraftfôr i FKRA. – Mange flere kan oppnå lignende resultat. Det handler om gode livdyr, godt stell, riktig fôr og fôringsutstyr og sist men ikke minst at råd omkring rett fôr og fôring blir fulgt. En positiv endring av fôrfaktor på 0,1 gir fort 40 øre pr kylling i bedre fôrforbruk. Her ligger det et stort potensiale for mange bønder.

Svein Kjetil Litlehamar T: 912 41 362 E: sveinkjetil.litlehamar@fkra.no

Felleskjøpet har i løpet av høsten spisset sitt sortiment til kylling • KROMAT Kylling 1 (som før er dette startfôret for daggamle kyllinger) • KROMAT Kylling 2 låg • KROMAT Kylling 2 standard • KROMAT Kylling 2 høg • KROMAT Kylling 3 (som før er dette sluttfôr) Sortimentet gjør det mulig å bruke ulike fôringsstrategier. For noen kan f.eks. fasefôring med hhv KROMAT

Siril Kristoffersen T: 979 60 250 E: siril.kristoffersen@fkra.no

Kylling 2 Standard og Kylling 2 låg være det som skal til for å heve det økonomiske resultatet. For andre kan det være mer aktuelt å f.eks. bruke KROMAT Kylling 2 i hele vekstperioden. – Vi bidrar mer enn gjerne med å gi deg bedre råd om hva som kan være det beste for din drift. Gode råd fra oss kan gi deg flere tusen kroner i økt lønnsomhet, smiler Øyvind. Kontakt oss, er derfor henstillingen fra ham.

Øyvind Hebnes – Salgssjef kraftfôr T: 908 28 531 E: oyvind.hebnes@fkra.no

VÅRT FELLESKJØP 15

Egg inn – kylling ut

30 % av norsk slaktekylling kommer fra Hå

Mens etterspørselen av det hvite kjøttet bare øker, ruges og klekkes det i stor skala på Hå Rugeri – og i et produksjonstempo som er svært høyt også i europeisk målestokk. I år produserer bedriften 24 millioner slaktekyllinger. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: hedda rysstad

16 VÅRT FELLESKJØP

istorien til Hå Rugeri AS startet allerede for 64 år siden, i 1949, da daglig leder Arild Pollestad sin bestefar klekket de første kyllingene hjemme på gården. I 1995 ble Hå Rugeri AS slik vi kjenner det i dag etablert av Jone Pollestad, Arilds far. Hå Rugeri AS er i dag et av landets tre rugerier for slaktekylling. Familiebedriften har vært en suksess fra dag én og har stadig nådd nye milepæler.

fremoverlent med tanke på teknologien. Det innebærer blant annet at ruge- og klekkemaskinene er biostyrt, det er eggene som styrer maskinen og ikke maskinen som styrer eggene. Produksjonsutstyret kan håndtere 90 000 egg i timen uten at menneskehender rører eggene.

Opptur – Forretningsideen er kort og godt leveranse av daggamle slaktekyllinger til slaktekyllingprodusentene på Sør- og Vestlandet. I det første driftsåret 1996 ble det produsert cirka to millioner kyllinger. Produksjonsvolumet har hatt en stor vekst hvert år, og er for 2013 omlag 24 millioner kyllinger, forteller Arild Pollestad. Eggene blir levert av 18 forskjellige rugeeggprodusenter, som er lokalisert mellom Finnøy i nord og Varhaug i sør. I tillegg har Hå Rugeri knyttet til seg seks oppalere.

Hva er suksesskriteriene for rugeegg? – Flinke rugeeggprodusenter, oppalere og dyktige folk på rugeriet er av avgjørende betydning.

Fra egg til ferdig fugl Nyansatte Maria Risdal viser oss rundt i rugeriet. Hun skal blant annet være med på å bygge ut virksomhetens kvalitetssystem. Fra rugerommet har vi utsikt inn til rugemaskinene. – Når eggene kommer inn fra rugeeggprodusentene, blir de først plassert i et gasserom for desinfisering. Deretter legges de inn i disse rugemaskinene. 18 dager senere lyses eggene for å se hvilke som har blitt befruktet. De befruktede eggene blir så lagt over i klekkemaskiner. På dag 21 sendes de nyklekte kyllingene ut til slaktekyllingprodusenter, forklarer hun. høyteknologisk utstyr For å kunne levere til et stadig voksende marked må anlegget være

Hva er produksjonsrekorden? – 686.000 kyllinger på en uke, det var i uke 41.

Norsk kvalitetskylling Hå Rugeri AS har en forventet omsetning på 150 millioner kroner i år. Nortura kom inn på eiersiden i 2007 og eier i dag 51 prosent av selskapet. Etterspørselen av kylling er økende, og det selges mer kylling enn storfe. På verdensbasis er det forventet at salget av kylling vil gå forbi svin. – Norsk kylling har en enestående helsestatus sammenlignet med resten av verden. Norge er det eneste landet i verden hvor slaktekylling ikke blir vaksinert. Det sier noe om hvor god helsestatusen er på norsk kylling. Et fortsatt stort fokus på biosikkerhet i alle ledd er viktig for å beholde helsestatusen i en stadig økende produksjon, sier Risdal. Fremtidige ambisjoner Ambisjonen for bedriften er å være best. – Hå Rugeri AS vil levere kylling av best mulig kvalitet og rett antall til rett tid. Vi ønsker å være den foretrukne samarbeidspartner for våre produsenter og leverandører, sier Arild Pollestad.

FAKTA Rutiner for henting av egg • egg blir hentet én gang i uken med egen bil hos hver rugeeggprodusent. Smitteforebyggelse • i alle produksjonsledd har man en smittesluse hvor man skifter klær og sko. • anlegget vaskes ned etter hver gang det har vært i bruk. • klekke- og rugemaskiner blir i tillegg desinfisert. • alt inn og alt ut - prinsippet gjelder hos oppaler, rugeeggprodusent og slaktekyllingprodusent. • ved henting av egg og levering av kylling er ikke sjåførene inne i selve fjørfehuset. Egglageret hos produsent har egen inngang for henting av egg og hos kyllingprodusenten er det produsenten selv som tar trallene de siste meterne inn porten i kyllinghuset når de lastes fra bilen. Om maskinene • 42 rugemaskiner. • ruge- og klekkemaskiner sett under ett har en kapasitet på over 2,8 millioner egg til enhver tid. • inkluderer man egglageret kan det være over 3 millioner egg på huset. • maskinene er biostyrt. Eggene styrer maskinen, det er ikke maskinene som styrer eggene. Transport av levende dyr til produsent • bilene er topp moderne for transport av dyr. De har blant annet klimastyring for å sikre optimale forhold for kyllingene under transport. • transporten styres til enhver tid av gjeldene regelverk, blant annet blir bilene godkjent av Mattilsynet. • sjåførene deltar på kurs om dyretransport for å ha nødvendig kompetansebevis for transport av fjørfe.

VÅRT FELLESKJØP 17

Økt kyllingproduksjon i Norge

Testhus sørger for riktig fôring Det spises kyllingkjøtt som aldri før, og fôrets egenskaper er viktig for å produsere en livskraftig kylling med god kjøttkvalitet. For å sikre et best mulig fôr har FKRA derfor flere testhus for slaktekylling. Vi har besøkt et av dem. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: hedda rysstad

os Sølvi Haugvaldstad på Mosterøy er det kylling så langt øyet kan se. Mens stormkastene velter om seg utenfor, vasser mannen i huset, Åge Finnesand, rundt i t-skjorte og shorts. For her er det 33 grader og syden. De 20.000 kyllingene ble klekket dagen før og har allerede lagt på seg åtte gram siden ankomst. På slaktedagen, dag 35, veier de 2,2 kilo, derav er 1600 gram slaktekjøtt. – Spennende Da ekteparet overtok gården i 2008 visste de at de måtte gjøre noe nytt. Tanken var først sauedrift, men da de fikk konsesjon på kyllinghus var det bare å reise vegger. Og nå er de altså testhus for FKRA. – Dette er kjempespennende å være med på, sier de to. – Selv om vi ikke vet hva som er i fôret, ser vi jo at det gir resultater. Utfallet varierer, men på et av de sju innsettene som er i løpet av et år, prøvde vi et billigfôr og det ga dårligere resultater. Viktig for FKRA Siril Kristoffersen, fagleder for fjørfe i FKRA, understreker hvor viktig testhusene er for FKRA. – Det er av avgjørende betydning at vi får prøvd ut fôret i praksis. Dataene

18 VÅRT FELLESKJØP

og observasjonene vi får inn er grunnlaget for videreutvikling og kontinuerlig forbedring. De gjør en utmerket jobb med å teste ut fôr i kommersielle omgivelser for oss. En testvert skal ha overskudd, være engasjert og ha gode rutiner for drift og registrering i eget hus. Det har definitivt disse, de bidrar til at vi leverer så optimalt fôr som mulig, slår Kristoffersen fast. Avgjørende marginer Ekteparet synes det er interessant å se hvordan fôret gir seg uttrykk i vekst, tilvekst, vann, dødelighet, fòrforbruk og strøkvalitet. Alle data blir registrert og målingene kommer inn til FKRA klokken 05:00 hver morgen. I tillegg gjør testhusvertene fysiske observasjoner. Det handler om kost/nytte, dyrevelferd og nyanser. Djevelen ligger nemlig i detaljene. Små marginer kan være avgjørende. For eksempel må strøet være tørt og fint. Dersom det er fuktig, kan kyllingene få sår på tråputene. Det går utover dyrevelferden. – Små ting kan helt klart gjøre en forskjell. At det er tørt og varmt er helt essensielt. Nå står gradestokken på 33,7, mens luftfuktigheten er på 50 prosent. Temperaturen går gradvis ned i de neste ukene, mens luftfuktigheten går opp.

På slaktedagen er det 20 grader, forklarer Åge Finnesand. 210 tonn kjøtt Kyllinghuset gir fra seg 30 tonn kjøtt per innsett, sju ganger i året. Det betyr 210 tonn kyllingkjøtt. Så fikk det heller være med det sauehuset. – Kanskje det blir mer sau i neste omgang, men vi priser oss lykkelige over det vi har. Vi bygget visst i rett tid, for etterspørselen etter kylling har bare eksplodert, sier de to, som for øvrig også har 45 sauer som bidrar til å holde beitet nede.

fakta om testhus • Standardfôr gis i den ene halvdelen av huset, testfôr i den andre halvdelen • Registrerer fôrforbruk, tilvekst, vannforbruk og vekt på kyllingene • Daglige oppdateringer sendes fra testhuset hos Åge og Sølvi til FKRA • Viktig med testhus for å være i tet når det gjelder utvikling av fôr • Målet er et fôr som gir best dyrevelferd og økonomi for bonden

VÅRT FELLESKJØP 19

På jakt etter det ultimate verpefôret Bonde Jorulf Refsnes er ikke redd for litt ekstra å henge fingrene i. Spesielt når målet er bedre resultater for bøndene, og kontinuerlig utvikling av fôret. Derfor samarbeider han med FKRA, som får bruke hønsehuset hans som testhus for nye fôrblandinger. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Tommy Ellingsen

20 VÅRT FELLESKJØP

les meR

VÅRT FELLESKJØP 21

M og L egg gir økonomi for bonden Fagleder for fjørfe i FKRA, Siril Kristoffersen og bonde Jorulf Refsnes sjekker størrelsen på eggene fra testhuset.

– Det tar meg halvannen time med ekstraarbeid til dagen. Men det er verdt det, sier Jorulf Refsnes. Han liker å ha mye å gjøre, og han liker å følge med på detaljene i hønsehuset. Det blir et slags detektivarbeid for både ham og FKRA. Hvilke faktorer påvirker verpefrekvensen, størrelsen på eggene og kvaliteten på eggeskallet? Det er slike gåter de prøver å løse. – Målet er alltid bedre lønnsomhet for bonden. Derfor er det viktig å få produksjonsegg tidlig i prosessen, få flest egg i størrelsen M og L, samt at kvaliteten på eggeskallet holder seg lengst mulig. Det bidrar FKRA til med fôret, sier Siril Kristoffersen. Hun er nyansatt fagleder for fjørfe i FKRA. Todelt hønsehus Hønsehuset til Jorulf Refsnes er delt i to på midten. På denne måten kan halvparten av hønene få det etablerte FKRA-fôret, mens den andre halvdelen kan testes mot nye fôrblandinger eller nye råvarer og tilsetningsmidler. En produksjonscomputer registrerer fôr- og vannforbruk og vektutviklingen til hønene i de to delene av hønsehuset. I tillegg må bonden registrere antall egg og størrelse på eggene som kommer fra de to delene.

22 VÅRT FELLESKJØP

Hva som fungerer og hva som ikke fungerer viser veldig raskt. – En gang ringte FKRA meg og sa jeg måtte gå tilbake til det forrige fôret straks, fordi det jeg hadde skiftet til ikke fungerte godt nok, forteller Refsnes. Forskning sikrer konkurransedyktig fôr En annen gang var det Refsnes som oppdaget at noe ikke stemte, og varslet FKRA. – Da gikk alarmen umiddelbart og et stort apparat ble satt i gang. Det er unikt i Felleskjøpet Rogaland Agder, og en av grunnene til at de er i front med å utvikle nye fôrblandinger, sier Refsnes. – FKRA er markedsleder og alle følger med på hva de gjør og hva de får til, konstaterer han. Selv er FKRA avhengige av bønder som Refsnes. – Det er viktig å få testet ting i reelle hus og under faktiske forhold for at vi skal kunne være sikre på resultatene, forklarer Kristoffersen. – Dessuten unngår vi å sende fôr som ikke fungerer ut i markedet. Forskning som aldri tar slutt Refsnes har drevet med høns i over 45

år, og har sett den rivende utviklingen som har skjedd på området. Videreutviklingen av fôret er helt nødvendig, for ei høne er ikke bare ei høne.

FKRAs testhus for verpehøns • Tester fôr, fôrkonsepter, nye tilsetningsstoffer og råvarer • Har to testhus, ett for hver hybrid • Testene skjer gjennom hele innsett (ca et år for verpehøns) for å skape mest mulige reelle forhold • Standardfôr gis i en halvdel av testhuset, i den andre delen testes det • Registrerer vannforbruk, fôrforbruk, verpeprosent og vekt på hønene • Testene viser raskt hva som fungerer • Målet er et fôr som bidrar til at hønene kommer raskt i gang med å produsere forbruksegg, produserer så mange egg i størrelse M og L som mulig, og at kvaliteten på skallet holder seg lengst mulig

Forskning som lønner seg Hønsehuset er delt i to ulike fôrsoner, og den ene sonen produserer flere hundre egg mer enn den andre. Slik blir det kroner og øre av.

– Det forskes for milliarder i året ute i verden for å avle frem stadig mer effektive verpehøns. Og når verpehønsene utvikler seg, så må fôret tilpasses for at bøndene skal kunne beholde de gode resultatene, forklarer han. FKRAs arbeid på dette området vil derfor aldri bli ferdig.

Flere hundre egg i forskjell Alt tyder på at forskningen gir bedre lønnsomhet for bonden. I hønsehuset til Jorulf Refsnes produserer den ene halvdelen flere hundre egg mer daglig enn den andre halvdelen. Da blir det tydelig at det lønner seg å forske på fôr. Og like viktig: det blir god mat av det. For en stund tilbake fikk Jorulf Refsnes videresendt en e-post som Nortura

hadde fått fra en fornøyd kunde. Eggene ble sporet tilbake til Refsnes. – Han skrev at det var de beste eggene han hadde spist på 15 år. Men hvem er det som husker hvordan maten smakte for så lenge siden? Jeg hadde blitt gladere hvis han hadde sagt ”de beste eggene jeg har spist de siste månedene”, flirer Refsnes.

Spiser de største bitene først – Dette er ideell struktur på verpefôret, sier bonde Jorulf Refsnes, og forklarer at dette er noe FKRA er i forkant på, fordi de jobber med det kontinuerlig.

VÅRT FELLESKJØP 23

Livsfarlig å være bonde – fordi vi skulker med HMS

Ikke bruk lungene som støvfilter Jorulf Refsnes anbefaler bønder med kraftfôrkrevende produksjoner å bruke støvmaske. – Statistikken viser hvor helsefarlig dette er, sier han.

24 VÅRT FELLESKJØP

Det er ikke noe nytt at landbruket er for dårlig på helse, miljø og sikkerhet. Kampanjen Trygghet og helse i landbruket har som mål å redde liv, og det trengs. – Vi er langt dårligere enn byggebransjen, sier nestleder i kampanjen, Jorulf Refsnes. TEKST: Line Grønhaug FOTO: Tommy Ellingsen

I 2012 registrerte Arbeidstilsynet ni dødsfall blant yrkesaktive i kategorien Jordbruk og fiske. Åtte av dem var i landbruket. I tillegg skjedde det to dødsfall der andre enn yrkesaktive omkom i forbindelse med landbruksvirksomhet. – Norsk landbruk har altfor mange dødsfall i forhold til antall årsverk, slår Jorulf Refsnes fast. Han er nestleder for kampanjen Trygghet og helse i landbruket gjennom sitt styreverv i Norske landbrukstenester. MØRKETALL Når det gjelder skader i landbruket så er det store mørketall, på grunn av mangelfull rapportering. Men i undersøkelsen ”Skadefri bonde” svarte 9,2 prosent av bøndene at de hadde opplevd skader de siste 12 månedene. Hvorfor er det så dårlig HMS i landbruket? – Alle bedriftene som mottar råvarer fra landbruket har fokus på HMS for sine ansatte. Men bonden er selvstendig næringsdrivende, og ingen passer på oss. Jeg tror at mange bønder opplever det som heft eller unødvendig pirk, sier Refsnes. Skremmende tall i ny undersøkelse En fersk undersøkelse gjort av Bygdeforsk som frigjøres i disse dager, viser at det trengs en holdningsendring. Bøndene er verstinger. – Sånn kan vi ikke ha det. Myndig-

trygghet og helse i landbruket Kampanjen har disse satsingsområdene: • Trygg bruk av traktor • Sikrere håndtering av store dyr • Brann og brannsikkerhet • Reduksjon av støveksponering • Reduksjon av fallulykker • Sikkerhet i skogen • Kjemikaliesikkerhet • Psykisk helse

Støv i filteret, ikke i lungene.

hetene vil ikke tillate det, og det er ikke riktig overfor familiene våre, sier han. Målet til kampanjen Trygghet og helse i landbruket er å skape bevissthet om HMS og motivere til systematisk risikoreduksjon på egen arbeidsplass. – Vi er ofte alene som bønder, og jeg synes det bør være mer fellesskap. En trimgjeng eller sjakkgjeng, for eksempel. Dette er viktig både når det gjelder psykisk helsevern, men også for å dele praktiske erfaringer om HMS, slår Refsnes fast.

Enkle tiltak Kampanjen ser nå på erfaringene oljebransjen har hatt, fra mange dødsfall til dagens nullvisjon. Det må også til i landbruket. – Det handler om gode rutiner i hverdagen – som for eksempel å bruke støvmaske hvis du jobber med kraftfôrkrevende produksjoner. Statistikken viser at det er langt flere bønder med sykdommen KOLS enn vi visste om, avslutter Refsnes.

VÅRT FELLESKJØP 25

arbeidstilsynet om sikkerhet i jord- og skogbruk

ord- og skogbruk er fortsatt den mest ulykkesbelastede næringen i Norge. Det ble registrert åtte dødsulykker i 2010. Fallulykker, trefelling og arbeid med traktorer og maskiner preger stadig ulykkesbildet. Totalt har 278 personer omkommet siden 1989. For å redusere dette tallet er det viktig å arbeide kontinuerlig med å forebygge og hindre at farlige situasjoner oppstår. En god start på et slikt arbeid er å foreta en grundig gjennomgang av hva som kan forårsake skader eller

ulykker på arbeidsplassen. Dermed kan du vurdere om du har tatt tilstrekkelige forholdsregler eller om du kan gjøre enda mer for å forebygge. Husk at det blir lettere å ordne opp i farlige forhold dersom du gir deg selv en tidsfrist! Du bør rette søkelyset mot blant annet fallsikring, farlige maskiner, plantevernmidler, brann og elsikkerhet. Finnes det vern rundt kraftuttaket på traktoren? Kan barn få tak i plantevernmidler eller andre kjemikalier? Har det vært gjennomført sakkyndig

kontroll av for eksempel silotalja? Finnes det røykvarslere og brannslukkingsapparater? Dersom du har låvebru, har den rekkverk? Sikker håndtering av dyr? Det er mange spørsmål som skal besvares, en del tiltak må kanskje iverksettes og noen av disse vil kanskje kreve investeringer – alt i alt en liten kostnad, men en god investering i sikkerhet. Målet er at ingen blir skadet eller syke!

Hverdagssikkerhet “Jeg skulle bare…..” Det skal skje fort. En enkel arbeidsoperasjon. Et lite kutt med vinkelsliperen, rask håndtering av kjemikalier, klatre opp for å ordne noe i høyden. Ha rett utstyr lett tilgjengelig. Det du mangler har vi i FK butikken. Hørselvern

Vernehansker

Sikkringssele

Støvmaske

Vernebriller

støv og partikler PowerCap® Lite friskluftsmaske finner du i FK butikken. Den er oppladbar og kan brukes i 8 timer mellom hver lading. Leveres ferdig til bruk sammen med batterier, filter, fôrfilter, lader og kalibrator i en lufttett oppbevaringsboks.

26 VÅRT FELLESKJØP

PowerCap

Sikker hogst – øker gleden

”Jeg skulle bare...” er et velkjent begrep ved bruk av motorsag, der sikkerheten er lite i fokus. Å melde seg på et motorsagkurs kan derfor være en smart investering for så vel proffer som fritidsbrukere. TEKST: Jon Erik Solberg – Norgesmester i motorsag FOTO: stihl Norge

Felling og kvisting er de arbeidsoperasjonene med motorsag som forårsaker flest nestenulykker. Norgesmester Jon Erik Solberg viser deg hvordan man kan felle og kviste et tre på en riktig og sikker måte. 1. Klargjøring Å få riktig styring på treet er viktig. Da har man bedre kontroll på hvor treet vil falle. Ta hensyn til vindretning og treets helning/kvistsetting. Begynn oventil når du lager styreskjæret og bruk saga til å avgjøre retningen. 2. Styreskjær Vinkelen på styreskjæret avhenger av dimensjonen på treet, men lengden bør være 2/3 av trediameter. Skjær så ut styreskjæret i et så rett plan som mulig. Du har nå avgjort hvilke retning treet vil falle i. 3. Hovedskjær Skjær inn mot styreskjæret for å få en jevn brytekant. Den bør være 2–3 cm. Bredden avhenger av trediameter. Fortsett bakover og sett på plass kile eller fellespett. Jobb hele tiden med rett rygg.

4. Retrettvei Sørg for å ha en rettrettvei, slik at du kan løpe unna og stå i et sikkert område når treet faller. Det bør være 45 grader i forhold til fallretningen. 5. Kvisting La motorsaga hvile ned på stammen mens du kvister. Knekk litt i knærne og jobb med rett rygg. Dette gjør jobben lettere og øker gleden ved å jobbe med motorsag på en riktig og sikker måte.

Lykke til med årets hogst!

personlig verneutstyr • Hjelm med hørselvern og visir • Skogsjakke • Arbeidshansker som gir et godt grep • Vernebukse med sagvern • Vernestøvler med ståltupp og sagvern • Fellespett eller fellekile

Mer info: www.motorsagkurs.no eller www.skogkurs.no

VÅRT FELLESKJØP 27

Agrovisjon 2013

Agrovisjon 2013 ble avholdt i Stavanger Forum i starten av oktober. Årets messe var den største i rekken av 3. Vår stand skapte stort engasjement og hele 4000 lapper ble servert til sultne besøkende. Dette året var det ekstra fokus på ungdom, som resulterte i at mange unge bønder tok turen innom messa. TEKST: May-Linda Schjølberg FOTO: Hedda Rystad

28 VÅRT FELLESKJØP

VÅRT FELLESKJØP 29

Jarle og Geir Rune gleder seg stort til åpning i mars.

Felleskjøpet Rogaland Agder

satser i Egersund I mars neste år åpner en ny FK butikk i Årstaddalen i Egersund. Kjedesjef Geir Rune Berntsen er optimistisk og håper på 20 millioner kroner i omsetning allerede det første året. TEKST &FOTO: May-Linda Schjølberg

Jarle Olsen, 44 år, tidligere melkebonde har takket ja til jobben som butikksjef. – Jarle er klart den mannen vi trenger, han er sulten, engasjert og har samtidig en kompetanse som er viktig for å lykkes i jobben. Totalt vil det være fem årsverk knyttet til butikken, som blir på nærmere

30 VÅRT FELLESKJØP

700 kvadratmeter, sier kjedesjef Geir Rune Berntsen. Nytt røffere design FK butikken ønsker fremover å fornye sin profil, og Egersund blir den første butikken som vil bli kledd i en ny litt røffere drakt. – Vi ønsker å bygge en nyskapende og forbrukervennlig butikk. Jeg tror at et røft design vil være riktig fremover, sier Geir Rune Berntsen. FK butikkene selger varer til bønder, men de siste årene har imidlertid flere og flere privatkunder fått øynene opp for FK butikkene, og er nå den kundegruppen som øker mest. Vi er konkurransedyktige på både pris og utvalg. – I Egersund har vi begge målgrupper

godt representert, det lover godt, forteller Berntsen med et smil. – Vi har et bredt vareutvalg. Alt fra landbruk, skog, hagemaskiner, kraftfôr og utstyr til kjæledyr. Vi er særlig opptatt av at våre ansatte skal ha solid kunnskap om produktene vi selger. Jarle har jo erfaring som melkeog grisebonde, og har samtidig en mekanisk erfaring, dette passer vår profil som hånd i hanske, sier Berntsen. Jarle starter jobben allerede i februar, det er mange brikker som skal på plass. – Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene. Egersund virker som et riktig sted å etablere en ny FK butikk. Jeg er helt overbevist om at vi vil lykkes der, avslutter Jarle Olsen smilende.

Godt stell av gjeldkua er nødvendig for å nå toppytelse

les meR

VÅRT FELLESKJØP 31

Fôring og stell tre uker før og tre uker etter kalving er nøkkelen til suksess. Lykkes en i denne overgangsperioden er grunnlaget lagt for å få en laktasjon med mindre sykdom, god fruktbarhet og høy produksjon. TEKST: Bengt Egil Elve FOTO: May Linda Schjølberg

ed effektiv gjeldperiode regner vi ikke med den tiden det tar å avgjelde kyrne. Den effektive gjeldperioden bør være minimum åtte uker for førstekalvskyr (kviger) og kyr som har celletall på over 100, og minimum sju uker for øvrige kyr. En gjeldperiode under fire uker vil gi sterkt redusert melkeproduksjon. For lang periode øker faren for feite kyr. Jevnt hold Ideelt hold ved avgjelding er rundt 3,5. Holdet bør være jevnt i gjeldperioden. Kyr som tar av, vil ha større fare for å få sykdommer som blant annet ketose, tilbakeholdt etterbyrd, fettlever og

32 VÅRT FELLESKJØP

fruktbarhetsproblemer. Kyr som øker i hold, og spesielt de som blir for feite, har ofte dårligere fôropptak etter kalving. Det gir større fare for melkefeber, ketose og tilbakeholdt etterbyrd. Avgjelding – en risikoperiode Bonden kan ikke avgjelde kyrne, kyrne avgjelder seg selv. Bonden gir kua signal når skal den slutte å melke. Det kan være en fordel å starte avgjelding på mandagen. Da er prosessen ferdig til neste helg, og en slipper ekstra bry med helgestellene. Kyr som skal avgjeldes blir flyttet til en annen bås eller binge etter melking mandag morgen, og får bare tilgang på halm

og vann. Dersom det er dyr som ikke spiser halm første dagen, må de få litt grovfôr for at ikke vomfunksjonen skal stoppe opp. Kyr som melker over 15–20 kg og Jerseykyr kan få 1–2 kg kraftfôr første døgn for å begrense faren for melkefeber. Mager fôrrasjon og stress vil få kyrne til å redusere melkeproduksjonen. Etter tre–fire dager gis de gradvis tilgang til 4,5 til 6 Fem grovfôr, og halm etter appetitt. Halm fyller godt i vomma, det er en fordel for god appetitt etter kalving. Halm gjør også fôrrasjonen magrere, og hindrer at kyrne blir for feite i gjeldperioden. Halm stimulerer til høy spyttproduksjon og spytt hemmer sur vom. Dette er en fordel når kraftfôrmengden skal trappes opp etter kalving. Tre uker før avgjelding bør det sendes inn speneprøver av alle kyr med celletall over 100.000. Da er resultatet klart før avgjelding. Vurder i samråd med veterinær/Helsetjenesten for storfe om kyr med høyt celletall skal behandles.

Målsetting omkring kalving (fra Kusignal) Eksempler på målsetninger for godt stell før og under kalving • 95 % av kalvingene skjer i kalvingsbinge • under 2 % tilbakeholdt etterbyrd • under 1 % uren utflod fra børen • under 5 % melkefeber blant kyr eldre enn 3 laktasjon • under 1 % døde kalver innen 24 timer • under 1 % løpedreining

Gode arbeidsmetoder (fra kusignal) • lag standard arbeidsmetoder • sett deg mål, og kontroller om disse blir innfridd • forbedre arbeidsmetodene om nødvendig • kontroller hvert dyr nøye • grip inn hurtig og effektivt

Kontroll av dyra Kyr som blir avgjeldet trenger godt tilsyn og kontroll av juret. Perioden før eller rett etter avgjelding er også et passe tidspunkt å skjære klauvene. Gode bein gir dyr som hevder seg i flokken, sikrer godt fôropptak og god produksjon.

som melkefeber, jurødem, løpedreining og tilbakeholdt etterbyrd. Det skal gis de tre siste ukene før kalving. For mye salt, gjerne sammen med lite magnesium er en medvirkende årsak til jurødem, væskeansamling i juret. De to siste ukene før kalving trenger ikke kyrne å ha tilgang på slikkestein.

I gjeldkuavdelingen kan det være en fordel med fangbåser. I løsdriftsfjøs er det en fordel å kunne dele gjeldskyrne i to grupper, slik at det er mulig å gjøre forskjell på kyr som snart skal kalve og de som nettopp er avgjeldet.

Overgangsfôring I ukene før kalving må kyrne gradvis tilvennes produksjonsfôret etter ønsket avdråttsnivå. Rundt kalving faller som regel fôropptaket. Dersom reduksjonen i fôropptaket blir for stort, eller varer for lenge, øker faren for sykdommer. Det er viktig å få fôropptaket raskt opp igjen.

Vitamin og mineraler Kyr som får mindre enn 3–4 kg kraftfôr får ikke dekket behovet av flere viktige vitaminer og mineraler. 100 gram PLUSS Storfe sikrer tilførsel av vitamin og mineral, i pelletert form må det gis dobbelt så mye. Vurder også behovet for E-vitamin. PLUSS E-vitamin m/selen kan godt benyttes. PLUSS Sinku Dette er en spesialblanding som kan være med å forebygge sykdommer

Rett etter kalving har kua stort behov for vann, ofte 15–30 liter. Sørg for at det er mulig. Etter kalving kan kraftfôrnivået trappes opp med 1/2 kg per dag, opp til 8–10 kg. Videre må det økes mer forsiktig. Følg med på appetitt og gjødsel. Ønsket kraftfôrnivå bør være nådd innen to uker. Pluss Energibalanse Tørr brukt fra tre uker før til seks uker etter kalving, kan både være med å forebygge ketose/subklinisk ketose og bidra til høyere ytelse.

Anbefalte kraftfôrmengder pr dag ukene før kalving 3 uker før

2 uker før

Siste uke før

5000 kg avdrått

1/2 kg

1 kg

7000 kg avdrått

1 kg

1-2 kg

2-3 kg

9000 kg avdrått

1-2 kg

2-3 kg

3-5 kg

VÅRT FELLESKJØP 33

Formel Profetsuksess på Fogn:

Fettprosent:

6,98 Melkeprodusent Janne Grethe Hovda Rørheim og Arve Rørheim på Fogn har brukt Formel Profet i ett år, og suksessen er et faktum. – For oss er dette økt lønnsomhet med samme ressursbruk, sier de to. TEKST: Øystein Bjørheim FOTO: hedda rysstad

34 VÅRT FELLESKJØP

i treffer Arve Rørheim på ferja fra Judaberg. Vi skal inn for å intervjue kona, odelsjenta Janne Grethe Hovda Rørheim, og han sjøl. Han kjører stor lastebil fra FKRA, han er på vei hjem. Han sitter med pappkrus fylt av kaffe mellom hendene. Bølgene slår mot skroget. Plutselig er det Fogn. Vi følger etter noen kilometer i oppoverbakke, forbi Joker-butikken, forbi skolen – og plutselig er vi der. Hun tar oss imot med tre unger hengende på slep.

Fôringssuksess = økt lønnsomhet I april mottok Hovda Rørheim Sølvtine for å ha levert elitemelk i 15 år. Dette er den høyeste utmerkelse en melkeprodusent i Tine kan få. Under smørkrisa i Norge for ett år siden gjorde det seg imidlertid raskt gjeldende spørsmål om hvordan man kunne lage mer fettholdig melk. – FKRA anbefalte oss Formel profet, og det har virkelig vært en suksess. Forskjellen er formidabel. Vi kan jo

FAKTA Hvem: Anne Grethe Hovda Rørheim og Arve Rørheim Utmerkelse: Mottok i april Sølvtine for å ha levert elitemelk sammenhengende i 15 år. Dette er den høyeste utmerkelse en melkeprodusent i Tine kan få. Kvote: 60.000 liter Dyr: 10–12 Jerseykyr, 60 sauer Yting: 9,459 EKM/ årsku Beite: 70 mål dyrket, om lag 150 mål innlandsbeite Ellers: Lever det gode familieliv på gård med tre barn

JERSEYKUAS EGENSKAPER • Er mindre, og trenger mindre plass • Har høyere fett- og proteininnhold • Krever mindre vedlikeholdsfôr • Tråkker mindre opp på beite • Lettere kalvinger • Gir lavere slakteinntekter

bare se på melkelappene her, sier Hovda Rørheim. – Vi har ligget jevnt høyt med et fettinnhold på 6,71 prosent, men også høyere. Det aller høyeste har vært helt opp mot sju prosent, holder hun fram. Med en kvote på 60.000 liter og et tillegg på 2,35 kroner literen for høyt proteinog fett nivå gir en ekstrainntekt på 135.000 kroner. – Dette er et godt eksempel på maksimering av inntekt og full utnyttelse av kvoten, sier Bengt Elve, fagleder storfe i FKRA.

sa at Jerseykua faktisk har det bedre på denne meteren enn ei vanlig ku har det på 1,20 meter. Så dyrevelferden er i alle fall sikret, smiler Hovda Rørheim.

Satset på Jerseykyr Janne Grethe har drevet gården i 17 år. Siden bestefaren var steil og holdt på til han var 85 år gammel, ble det gjort overhopp i generasjonene. Plutselig var det hun som skulle drive gården videre. Hun var ikke gamle jenta, bare 18 og knapt ferdig som student ved Tveit Landbruksskole. Da hun overtok i 1996 var det kommet nye krav om at båsene skulle være 1,20 meter brede. – Dette er et gammelt fjøs, med båser på en meter. Enten kunne jeg utvide eller så måtte jeg satse på mindre kyr. Løsningen ble Jerseyku. Veterinæren

Familien beskriver livet på gården som både travelt og kjekt. – Vi jobber på, men tror at det er et fint sted å vokse opp. Det er alltid noen her når ungene kommer hjem fra skolen. Arbeidslivet gjør det lett å være tilstede for dem, slår Janne Grethe Hovda Rørheim fast.

Jerseykyrne er mindre, men produserer melk med et høyere fett- og proteininnhold enn andre raser. De krever lavere vedlikeholdsfôring og de tråkker mindre opp på beite. Dessuten kalver de lett. Det som er minuset er at de ikke gir fra seg mye ved slakt, og oksekalvene er ikke mye verdt.

VÅRT FELLESKJØP 35

36 VÅRT FELLESKJØP

Allsidig sauebonde med satsingsvilje og framtidstro Guttorm Gudmestad er sauebonde med stor S. I tillegg er han i samdrift på melkeproduksjon, og medeier i utsalg for førsteklasses produkter fra villsau og Angus på Østhusvik. Det er alltid noe på gang hos Gudmestad. TEKST: ØYSTEIN BJØRHEIM FOTO: hedda rysstad

– Det er helt klart sau som er den store interessen. Kanskje det er medfødt, det er noe med de dyra. De er flotte, og de er lette å ha med å gjøre, smiler han. Han omtales som en drivandes kar med mange jern i ilden og alltid prosjekter på gang. I den daglige jobben som sauebonde trives han veldig godt. – Ja visst. Det er dette jeg alltid har gjort. Å arbeide med dyr og treffe hyggelige mennesker mellom øktene er et godt arbeidsliv, slår han fast. Nytt sauehus i fjor Gården til Bente og Guttorm Gudmestad ligger nydelig til på Hodne i Rennesøy og peker opp mot Rennesøyhodnet. – Fra 1942 var dette forsøksgård for sau. Da forsøksgården flyttet til Høyland i 1962, tok foreldrene mine med seg flyttelasset fra Nærbø og kjøpte gården. De startet med sau og slakteokse. I 1967 ble det satt opp nytt kufjøs, forteller han. Guttorm og kona Bente overtok driften for om lag 20 år

siden. Det var altså sauen som skulle stå i sentrum på Gudmestad gard. I fjor ble det satt opp nytt og romslig sauehus på 1000 kvadratmeter. Sauene ser ut til å ha det bra både inne og ute, og de er gode til å utnytte beite. Nylig fikk han ny besetning av sau. Vi har satset på fullfôr som innfôringsstrategi til sau og slaktedyr. For oss passer dette ypperlig. Samdrift Gudmestad er også med i Hodne samdrift som driver med melkeproduksjon av storfe. Samdriften har til sammen 400 dekar dyrket mark og 1200 mål innlandsbeite. Beholdningen til Gudmestad er på cirka 450 sau og et større antall storfe. Når det gjelder fôring av storfe, har Gudmestad fått gode resultater med bruk av suksessfôret FORMEL Profet. – Vi har slitt litt med fettinnholdet i melka, men med FORMEL Profet gikk det rett opp.

les meR

VÅRT FELLESKJØP 37

Mange jern i ilden Han har mange jern i ilden, for i tillegg er han også medstifter av Røsslyngen Beitelag, sammen med Ove Heggland og Knut Gunnar Gangenes. Foretaket driver med landskapspleie og gardsmat, og har Angusfe og villsau gående på beite i området Hodne-Helland-Bø. Beitelaget har eget butikkutsalg på Østhusvik, men selger også til lokale restauranter og hoteller. – Bakgrunnen for denne satsingen er at det området som dyra nå beiter i ble registrert som verneverdig i en nasjonal satsing. Dette er vårt bidrag til å skjøtte heia slik at den ikke blir gjengrodd. Villsauen og Angusfeet beiter ulikt og det har vist seg å være en god kombinasjon, sier Gudmestad. Kortreist mat av høy klasse Om lag 50 prosent av produksjonen fra Angus og villsau går til lokale bedrifter og restauranter. Resten går

38 VÅRT FELLESKJØP

til privatkunder som enten forhåndsbestiller eller handler i butikkutsalget som har åpent lørdager. De har også fått med seg lokale kjøttvareprodusenter på laget, og tilbyr Angus Biffsalami, hamburgere og pølser. I tillegg selges pinnekjøtt fra villsau, egenprodusert iskrem og skinnfeller i butikken. Bok om sauedrift på Rennesøy Man kommer ikke utenom Gudmestad gård når sauebonden i Rennesøy skal portretteres. Om kort tid kommer 50 års-jubileumsboka for Rennesøy og Mosterøy Sauelag ut. – Du slapp ikke unna? – He he, det er vel naturens gang det. Når det er sagt så synes jeg at det er en fin måte å gjøre opp status på og for å bringe historiene videre.

fakta Hvem: Guttorm Gudmestad på Rennesøy Hva: Driver gård sammen med kona Bente Gudmestad, med hovedvekt på sau Fasiliteter: Nytt sauehus i fjor Melk: 400 tonn i samdrift Lammekjøtt: 10 tonn Storfe: 20 tonn Ellers: Grunder og medeier i Røsslyngen beitelag, som driver med landskapspleie og utsalg av kortreist mat

DON-SITUASJONEN LYSERE ENN PÅ LENGE Felleskjøpet Rogaland Agder har i flere år gått foran for å sikre at husdyrprodusentene skal unngå tap som følge av redusert kvalitet på korn. TEKST: Aasne Aasland FOTO: May Linda Schjølberg

Blant virkemidlene som er innført er større differensiering av kornpris til produsent, flere kvalitetsprøver av korn og skille av godt og mindre godt korn i kornstrømmen fram til fôrproduksjon. Ved optimering av blandinger til gris har det vært påkrevd og nødvendig å bruke f.eks. korn med lavest mulig nivå av soppgifter. System og virkemidler for dette innførte FKRA for flere år siden. Rutiner for gjennomføring har stadig blitt bedre. Det har allikevel vært en utfordring at kornhøsten de to foregående årene har gitt partier med svært varierende og mange med til dels svært høye DON-verdier. Havre har vært mest utsatt og FKRA har lenge valgt å ikke bruke havre i sine FORMAT-blandinger. Det var lenge knyttet stor spenning til årets norske kornavling. Selv om våren gav store utfordringer ble sommeren og høsten

god. Det skulle borge for bedre kvalitet selv om totalavlingene i Norge er dårligere enn på lenge. Kvalitetsansvarlig for innlevert og innkjøpt korn til Kvalaberg, Maria Speichert, sier situasjonen i år er bedre enn på lenge. – Vi har fått inn store kornpartier som nesten ikke har påviselige DON-verdier. Det gjelder både hvete, bygg og havre. Keilih Nyback som er fagsjef for optimering understreker viktigheten av å bruke rett kvalitet til husdyr som er spesielt utsatt for høye DON-verdier. – Framover vinteren har vi korn av meget godt kvalitet med hensyn til DON. – Vi lover derfor at fôrblandingene også skal reflektere dette. Det vil være interessant å se om vi igjen kan bruke f.eks. havre i FORMAT-blandingene.

Keilih Nyback, Fagsjef kraftfôr og optimering, er veldig godt fornøyd med DON-situasjonen foreløpig denne vinteren.

– Vi vet at havre har meget gode egenskaper som vi selvsagt ønsker å utnytte i samarbeid med svineprodusentene, sier Nyback.

VÅRT FELLESKJØP 39

Godt Kalvestell

Sørg for å ikke snuble på startstreken! 40 VÅRT FELLESKJØP

Gi kalven en god start. Friske kalver krever mindre arbeid og gir bonden bedre okseslakt og bedre melkekyr. Det er stor forskjell om kalven er 90 kg eller 120 kg når den er tre måneder gammel. TEKST: Bengt Egil Elve FOTO: Anne Lise Norheim

Faste rutiner Høres kjedelig ut, men ta deg tid til å tenke gjennom hvordan du vil ha kalvestellet. Få gjerne hjelp av andre rådgivere og dyrlege til å lage en fast rutine for kalvestell, fra fødsel til avvenning. Da sikrer du gode rutiner for alle som skal stelle kalvene. Før fødsel Kalvestellet begynner før kalven blir født. Kua må tilvennes miljøet i fjøset før kalving for at råmelka skal ha de rette immunstoffene. Rett mineralstatus kan gi friskere kyr med bedre råmelkskvalitet og lettere kalving. Kalvingen bør skje i egen kalvingsgarde, både fordi kalvinga vil gå enklere, og fordi kalven har godt av å komme til i reine omgivelser. Råmelk – livsforsikringen Den nyfødte kalven er avhengig av å få immunstoff gjennom råmelka fra første melking. Kalven trenger minst to liter råmelk innen to timer, og fem–seks liter de neste 10–12 timene. Gjennomfør dette konsekvent, og du får kalver som er mer robuste både mot diaré, luftveissykdommer, navlebetennelse og leddbetennelse. Du får mye igjen for å sjekke råmelkskvalitet og ha gode rutiner rundt råmelksfôring. Råmelk er den faktoren som har størst betydning for kalvestellet. De første ukene Kalvene trenger en lun, ren og trekkfri oppstalling. Det er ikke bra å ha kalvene i samme rom som voksne dyr,

både på grunn av økt smittepress og ulikt krav til temperatur. Kalvene vil ha 18–25 grader de første ukene, voksne kyr vil ha 5–15 grader. Selv om kalvene skal ha høy temperatur, er det viktig med frisk luft og god ventilasjon. To-klimabinger i kaldfjøs, eller egne kalvehytter ute har gitt gode resultat i form av friskere kalver på mange bruk. Etter tre–fire dagers råmelksfôring kan du fortsette med helmelk, eller gå gradvis over til melkeerstatning om ønskelig. Intensiv melkefôring gir god tilvekst, men krever gode rutiner og godt miljø. Undersøkelser viser at kvigekalver som har hatt høy tilvekst i melkeperioden gir mer melk i første og andre laktasjon som voksne dyr! Kalvene kan tildeles kraftfôr fra dag én. Tidlig kraftfôropptak gir tidligere utvikling av drøvtyggerfunksjonen. Kalvene trenger fri tilgang på rent og friskt vann. Det gir tidligere og større opptak av tørt fôr, som gir høyere tilvekst og mindre diaré. Avvenning Kalvene kan avvennes rundt åtte ukers alder når de tar opp minst 1 kg kraftfôr (FORMEL Kalv) per dag. Husk på å gjøre endringer mest mulig skånsomme – en endring i uken. Det vil si at du bør vente lengst mulig med å flytte kalvene, helst la de gå i samme garde en uke etter avvenning. Følg med Røkteren må sjekke kalvene, og reagere raskt ved problemer. Kalvene må kontrolleres for begynnende diaré, leddbetennelse eller navlebetennelse. Det må være gode rutiner ved alle risikofaktorer som øremerking og

• Råmelk, helst innen to timer og senest innen seks timer fra fødsel. Ved redusert råmelkskvalitet, anbefaler vi å gi Pluss Kalvepasta i tillegg. • Lun og trekkfri kalveplass, halm er bra. Spesielt når kalvene er ute, er det viktig med mye halm. FK Butikken selger kalvedekken som kan brukes de første dagene! • Fire–åtte liter temperert melk fordelt på minst to fôringer/dg. En ekstra fôring med varm melk gjør godt i en kald kalvemage, den gir mer energi i tillegg. • Kraftfôr fra kalven er et par dager, fortrinnsvis FORMEL Kalv. Nytt friskt fôr ved hver fôring. • Litt godt grovfôr, helst høy. • Alltid tilgang til friskt vann. Rent vann i rent drikkekar eller bøtte. • Ved begynnende diaré anbefaler vi Pluss Diakur eller Pluss Unikur, sjekk at kalven ligger lunt, men allikevel har frisk luft! Mye diaré på kalver er signal om at det er mulig å gjøre noe bedre. • Avvenning ved ca åtte uker, når kalven eter 1 kg kraftfôr per dag. Reduksjon i melkefôring øker opptak av kraftfôr.

avhorning. Dyrlegen kan sette opp et forslag til vaksinasjonsprogram som passer din drift. Ved problemer med kalvene – ta alltid en kritisk gjennomgang av kalveholdet!

VÅRT FELLESKJØP 41

Nytt purkefôringskonsept

– bruk proteinet der det er behov for det Felleskjøpet lanserer i disse dager ett nytt purkefôringskonsept. Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske forsøk tilsier at dersom du vil være blant de beste i framtida, bør du vurdere muligheten for to eller aller helst tre ulike kraftfôrslag til purkene gjennom drektighets- og dieperioden. TEKST: Arild Eriksen FOTO: Petter Nyeng

elleskjøpet har i mange år hatt tilbud om drektighetsblandinger i sitt sortiment. I andre land er det utenkelig å fôre purkene på det samme kraftfôret i drektighets- og dieperioden. Praktiske forhold har nok vært mye av grunnen til at mange smågrisprodusenter velger ett kraftfôrslag her i landet. Slik vil det nok også være fortsatt, men for de som har ambisjoner om gode resultater, interesse og mulighet for fasefôring, vil vi anbefale bruk av flere fôrslag i smågrisproduksjonen. Norsvin innfører nå ny genetikk i den norske svinepopulasjonen. Ny yorkshire fra ToPigs i Nederland

42 VÅRT FELLESKJØP

vil i løpet av kort tid gi ei ny norsk hybridpurke med andre krav enn det vi fram til nå har vært vant til. Ny genetikk krever nye og tilpassa kraftfôrblandinger/fôringsstrategier. Drektighetsperioden I drektighetsperioden legges mye av grunnlaget for gode resultater i dietida. Hovedfokus i denne fasen er å få purkene tilbake i optimalt hold etter forrige dieperiode. Drektighetsfôr har som målsetning å tilføre struktur i rasjonen. Fiberrikt fôr gir god metthetsfølelse samtidig som det er positivt for mage- og tarmhelsen. Volumiøst fôr opprett-

holder volumet i mage- og tarmkanalen, noe som i neste omgang er gunstig for opptrappingstakt og fôropptak i dieperioden. Fiberrikt fôr helt fram til fødsel bidrar også til å korte ned grisningstid, samtidig som det bidrar til økt spedgrisoverlevelse. Drektige purker skal i tillegg til kraftfôr ha grovfôr som rotemateriale. Det er positivt både som aktivisering og kondisjon. I et godt sammensatt drektighetsfôr er innholdet av proteinog aminosyrer holdt på et lavt nivå. For mye lysin i drektighetsperioden gir unødvendig høye fôrkostnader, er energikrevende for purkene, samtidig som det gir unødig store purker med dertil høyt vedlikeholdsbehov. Dieperioden I dieperioden er målet best mulig melkeproduksjon og lavest mulig holdtap. I et velfungerende diefôr er næringsinnholdet tilpasset høyproduktive purker. God tilførsel av energi, proteinog aminosyrer er avgjørende for å oppnå høy kullvekt ved avvenning. Høyt fôropptak er viktig, og råvarevalg som gir god smaksopplevelse er med

Blandinger i nytt sortiment til purker Gammelt navn

Nytt navn/blanding

Endring

FORMAT Drektig

FORBEDRA BLANDING! Fokus på fiber, lavt energi - og proteinnivå

FORMAT Die/FORMAT Die Super

FORMAT Purke

NY BLANDING! To blandinger er slått sammen. Kan brukes både i drektighets - og dieperiode for de som ønsker ett fôrslag. Moderat innhold av protein - og aminosyrer

FORMAT Laktasjon

NY BLANDING! Til bruk i dieperioden. Fokus på energikilde og aminosyreinnhold

FORMAT Fødsel (kun sekkevare)

NY BLANDING! Til bruk i perioden tre uker før til tre–fem dager etter grising i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Laktasjon

FORMAT Die Soft

FORMAT Purke Soft

Næringsmessig som FORMAT Purke, inneholder komponenter som gir god våtfôrkvalitet

FORMAT Die Balanse

FORMAT Purke Balanse

Tiltaksblanding til bruk i besetninger ved mistanke om magesår. Krav til grov struktur og fiberkvalitet

FORMAT Die Toppdressing

FORMAT Purke Toppdressing

Appetittvekker til matleie purker. Konsentret tilskuddsfôr med høgt næringsinnhold

FORMAT Løsdrift

Appetittfôr til drektige purker. Høgt innhold av fiber, lavt energiinnhold

Kommentar: FORMAT Purke kan altså brukes som enhetsfôr i besetninger som ønsker samme kraftfôr både i drektighets - og dietid. Blandingen erstatter FORMAT Die og FORMAT Die Super. FORMAT Laktasjon, ny kraftfôrblanding til bruk kun i dieperioden. Brukes i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Løsdrift. FORMAT Fødsel, overgangsfôr til bruk de siste tre ukene før grising. Leveres kun i sekk, benyttes i kombinasjon med FORMAT Laktasjon eller FORMAT Drektig.

Fôringsforsøk Felleskjøpet har det siste året gjennomført en forsøksserie over fire puljer ved Mære landbruksskole der FORMAT Die Super ble testet mot fasefôring med FORMAT Drektig og FORMAT Laktasjon. I forsøket ga fasefôring med nevnte blandinger 0,6 flere avvente smågris per kull, bedre fôropptak og lavere vekttap. I tillegg viste forsøket forbedring i grisingsprosent, færre tomdager og høgere fødselsvekter hos smågrisene. Fasefôring ga i disse forsøkene en økonomisk gevinst i overkant av 200 kroner per kull. I en besetning med 100 purker og 2,3 kull/år utgjør dette ca. 50 000 kr i årlig gevinst.

Enfase

Tofase

FORMAT Die Super

FORMAT Drektig/FORMAT Laktasjon

Ant. avvente/kull

11,4

12,0

Vekttap pr. purke, kg

Fôrkostnad, kr

2011

2013

DB/kull, differanse, kr

på å styre både fôropptak og holdtap. I et godt diefôr prioriteres energi fra stivelse framfor energi fra fett. Et diefôr skal inneholde vesentlig mer proteinog aminosyrer pr. energienhet enn et drektighetsfôr. Tilstrekkelig med lysin i dieperioden gir også mer melk og bedre eggkvalitet til neste drektighetsperiode.

+ 209

Perioden rundt fødsel Purka starter forberedelse til fødsel omlag en måned før ny grising. Fostrene vokser i størrelse, og jurutvikling og råmelksproduksjon klargjøres for ny grising. Dersom det i perioden tre uker før fødsel til tre–fem dager etter fødsel gjøres en ekstra innsats ved å supplere den vanlige

dietten med et spesiallaget «fødselsfôr», kan råmelksproduksjonen, fødselsforløp og oppstart av melkeproduksjonen påvirkes i positiv retning. Et slikt «fødselsfôr» har en annen sammensetning av råvarer og næringsstoffer enn vanlige drektighets- og diefôr.

VÅRT FELLESKJØP 43

NY og forbedret Pluss Avvenningstorv

– Nå med sink Avvenning er en tøff påkjenning for smågrisen og rundt avvenning er grisen spesielt utsatt for å få diaré. Grisen skal gå fra lettfordøyelig purkemelk til en rasjon bestående av kraftfôr. Avvenningstorv Tilskuddsfôr til smågris. Nettovolum 80 liter.

Sammensetning Torv, vegetabilsk kull Analytisk innhold Vann Kostfiber Råaske

75 % 7,6 % 2,4 %

Tilsetningsstoffer Mikromineraler Sink, E6 (sinkoksid) 100 mg/l Konserveringsmidler Maursyre, E236 Propionsyre, E280 Kaliumsorbat, E202

Bruksanvisning Pluss Avvenningstorv gis til smågris fra 2 dager før og inntil 14 dager etter avvenning. Gis på tørt og rent sted i bingen eller i fôrtroa. Torva kan blandes sammen med smågrisfôret. Anbefalt dosering: Til smågris gis 0,5 liter pr. kull morgen og kveld. Fra 2 dager før det erfaringsmessig oppstår problemer med diaré gis 1 liter pr. kull morgen og kveld. Holdbarhet 6 mnd. fra produksjonsdato

Oppbevaring Oppbevares tørt og kjølig, unngå direkte sollys. Produksjonsdato Finnes trykt på sekkens side

Tilvirkers godkjenningsnummer NO10050386 Ansvarlig Felleskjøpet Fôrutvikling AS 7018 Trondheim

TEKST: Ingrid Ropeid FOTO: Anne Lise Norheim

Ved avvenning er grisens fordøyelsessystem og immunforsvar sårbart og motstandskraften mot bakterier som gir diaré er nedsatt. Flere faktorer kan være med på å forebygge forekomst av diaré på avvenningsgris. Miljø spiller her en stor rolle. Riktig temperatur, god hygiene, godt med strø og god vanntilgang er faktorer for forebygging. Unngå unødig stress

44 VÅRT FELLESKJØP

som flytting og blanding av gris i denne perioden. Et annet viktig tiltak er å gi Pluss Avvenningstorv. Pluss Avvenningstorv anbefales å gi til smågris tre til fire dager før, og inntil to uker etter avvenning. Torva kan gis på et tørt sted på gulvet i bingen eller i fôrtroa. Pluss Avvenningstorv er uten jerntilsetning og inneholder kull, organiske syrer og nå også sink.

Vi har tatt i bruk en høypotent sink som er lett tilgjengelig og har rask og effektiv virkning i tarmen. Sammen med de andre ingrediensene vil denne kunne redusere faren for diaré. Om en likevel skulle få problemer med avvenningsdiaré anbefales det å gi Pluss Saltbalanse Svin i tillegg.

HELgjødsel til nytte for rogalandsbonden! FKRA sin satsing på Norsk Naturgjødsel og produktet HELgjødsel spesielt, er til uvurderlig nytte for bøndene i vår region. TEKST: Aasne Aasland FOTO: May Linda Schjølberg

irektør for landbruksdivisjonen i FKRA Per Harald Vabø blir engasjert når vi spør om Norsk Naturgjødsel på Sele. – Norsk Naturgjødsel er langt på vei et columbi-egg, eller kanskje mer et «kinderegg». Bedriften og produktene den skaper bidrar positivt på flere måter.

fakta Selskapet Norsk Naturgjødsel, som er lokalisert på Sele i Klepp, er største produsent av organiske gjødselprodukter til landbruk og hus og hagemarkedet. Selskapet er også en dominerende produsent av økologiske gjødselprodukter. Etter flere år med dårlig inntjening hadde selskapet svarte tall for 2012 og prognosen for 2013 er lovende. Produktene er greit presentert på www.naturgjodsel.no

– For det første har vi konkurransedyktige produkter som konkurrerer godt i pris med tradisjonell kunstgjødsel. Virksomheten bidrar til å frigjøre spredeareal. For hvert 1000 tonn ferdig produkt som går ut av fabrikken frigjøres 2000 dekar spredeareal. Fabrikken har i dag en kapasitet på 6000 tonn ferdig produkt på ett skift som tilsvarer 12.000 dekar spredeareal. – Dette sammen med at bedriften også tjener penger, og at vi lager produkter som bonden kan bruke i kombinasjon med husdyrgjødsel er positivt på alle måter. Lokal produksjon fra Norsk Naturgjødsel, burde ha potensial for å bytte ut 10–15.000 tonn med tradisjonell kunstgjødsel til eng og beite her i Rogaland, forteller en entusiastisk Vabø.

VÅRT FELLESKJØP 45

Garantert kvalitet

fra Sirevåg

Gjødselanlegget i Sirevåg er en stor suksess. Struktur, orden og effektivitet har preget anlegget siden dag en. Det gir bonden og sluttbrukeren gjødsel av meget god kvalitet. TEKST: Aasne Aasland FOTO: May Linda Schjølberg

et er selvfølgelig ingen tilfeldighet at det er slik. De som har jobbet med gjødsel en stund vet at mye kan skje med gjødsla under lagring og transport. – Kvalitet må innarbeides i hele verdikjeden. Gode leverandører som Yara har et sterkt ønske om å bidra sammen med FKRA for å sikre bonden gode sluttprodukter. Gjødsel som kommer inn til oss i Sirevåg blir losset fra båter i bulk og lagt i celler med stor avfuktingskapasitet, sier avdelingssjef Tore Vingen. Ved oppsekking blir klump og annet sortert ut, og sekken blir fylt med prima tørr vare som egner seg godt for lagring videre. Det er svært viktig at

46 VÅRT FELLESKJØP

ferdig tappet gjødsel blir lagret uten at sekken skades og at videre lagring skjer innomhus. Ved utelagring må en selvfølgelig passe på at lagringsstedet er godt drenert og at gjødsla blir dekket med en god presenning. Vingen understreker at gjødsel i Sirevåg blir lagret innendørs fram til lasting og utkjøring til kunde. – Vi ønsker at flere kjøper gjødsel tidlig. Det er også grunnen til at vi har gode tilbud på Yara-gjødsel og HEL-gjødsel om høsten. Lager- og kapasiteten på på Sirevåganlegget er stor. Vi er likevel avhengig av å rullere lageret gjennom året for å være leveringsdyktige på alle varer gjennom hele året. Å få tak i nok kranbiler kan

også være en utfordring i sesongen. Det kan holde hardt når “alle” skal ha gjødsel i uka før og etter påske. – Heldigvis har vi også god kapasitet på opplasting av biler. Jeg tror også transportørene er meget godt fornøyde med det vi har fått til og lasting går meget raskt og effektivt. Heldigvis har vi mange flinke transportører og sjåfører som gjør alt for å holde sekken uskadet. Vi garanterer god kvalitet fra Sirevåg, sier Tore og fortsetter ut mot kaien. Bulkbåten” Falkberg” fra Finland ligger klar med ny forsyning gjødsel som skal losses gjennom seine nattetimer.

”Det kan holde hardt når “alle” skal ha gjødsel i uka før og etter påske”

VÅRT FELLESKJØP 47

Vannfilter til dieseltanken Asbjørn Fauskanger, teknisk sjef for maskin i FKRA, anbefaler at du bruker filter for å fange opp vann fra dieseltanken – før den pumpes på traktoren.

Gjør traktoren vinterklar! Med bittelitt innsats før kulda setter inn, unngår du unødvendige skader – og utgifter – på traktoren. TEKST: Line Grønhaug FOTO: May Linda Schjølberg

– Det første du må passe på, er at det er frostvæske på motoren og at den tåler de gradene som den skal. Ikke bare på den nye traktoren, men på alle traktorene du bruker, sier Asbjørn Fauskanger, teknisk sjef for maskin i FKRA. Bruker du ikke ferdigblandet frostvæske, er det viktig at du blander riktig selv. Forholdene skal være 50/50 med vann og frostvæske, og da tåler motoren omtrent 30 minusgrader. – Det koster deg lite å sjekke frostvæska, men kan bli veldig dyrt hvis du ikke gjør det, minner Fauskanger om.

48 VÅRT FELLESKJØP

Drener dieseltanken og bytt dieselfilter Det er tre ting som går svært dårlig sammen: Dieselmotorer, vann og kuldegrader. Men hvorfor? – De fleste større traktorer i dag har common rail-motor. Den har veldig høyt trykk på dieselen når den går inn i motoren, faktisk over 1000 bar. Og spesielt dysene, eller injektorene som de heter, tåler ikke vann. Det går selvfølgelig an å skifte dem, men de koster en del og det er mange timers arbeid, forklarer Fauskanger. Derfor er budskapet at du må drenere dieseltanken nå, mens det fremdeles

er plussgrader. I tillegg er det smart å sette inn nye dieselfilter til vinteren. Har du sommerdiesel på gårdstanken? Og glem for all del ikke dieseltanken på gården. Den må også dreneres. – Bruker du pumpe på gårdstanken, anbefaler vi å bruke vannfilter. Da går dieselen gjennom filteret før det går på traktoren, og er det vann der, så blir det sugd opp. Fauskanger minner også om at det skal brukes vinterdiesel om vinteren. – Har du fylt flere tusen liter diesel på gårdstanken i juni, er det sommerdiesel du har, og da får du trøbbel til vinteren. Sommerdieselen skiller seg på grunn av kulden og så tetter den filteret, og motoren stopper, forklarer han.

Våren

har for lengst startet i såvareavdelingen

les meR

VÅRT FELLESKJØP 49

Effektiv oppsekking og stabling på pall.

Gunnar forbereder seg allerede til våren.

Vi besøker FKRA sin Såvareavdeling på Kvalaberg. De ansatte på avdelingen er for lengst i gang med forberedelsene til en ny frøsesong. TEKST: Jens Randby FOTO: May Linda Schjølberg

enge før salgssesongen 2013 ble avslutta, startet forberedelsene til en ny. Vi må starte tidlig for å være godt forberedt. Når det blir vår i lufta og «alle skal ha», må varene stå klar, forteller avdelingssjef, Tor Osmund Våga. – FK butikker, FK-forhandlere og sluttkunder ønsker i liten grad å ta inn varene før de skal brukes. Dette året ble utfordringene ekstra

50 VÅRT FELLESKJØP

store. Spesielt i jærregionen ble vinterskadene omfattende, det ble registrert skade på engareal over store deler av landet. Vi forsto tidlig at dette kunne bli et ekstremår, og i flere omganger ble det gjort suppleringskjøp av alle frøslag, fortsetter Våga. – Tilgangen på typisk norske arter forsvant tidlig i sesongen. Import av ulike typer raigras ble redningen, både ettårig-, toårig- og flerårige typer.

Når enkeltbønder må så samme areal tre ganger i løpet av en sesong, forteller det mye om hvilke utfordringer bønder har hatt dette året, fortsetter Våga. – Vi selger et normalår ca 450 tonn frø. Dette året har vi solgt nesten 900 tonn, avslutter Våga. Såvareavdelingen teller i alt 3,2 årsverk, alle med lang fartstid i FKRA. I disse dager går det for fullt med rensingog pakking av frø. FKRA har kontraktdyrkere på Sørlandet som produserer frø av artene: timotei, engsvingel og flerårig raigras. Bjørn Frafjord som er ansvarlig for frørensing forteller at det gjelder lovpålagte minstekrav til reinhet og spireevne i alt frø som selges. – I vekstsesongen blir alle kontraktsarealene kontrollert i felt, og av

Mange dyktige bønder leverer såfrø til Felleskjøpet Rogaland Agder.

Gutta på såvareavdelingen F.v. Gunnar Bore, Tor Osmund Våga, Bjørn Frafjord

ferdigrensa frø blir det tatt ut prøver for å sikre at sertifiseringskrava blir oppfylt. Rett innstilling av renseutstyret stiller store krav til nøyaktighet og han legger til at mye av kompetansen må læres ved erfaring, forklarer Frafjod. – Hovedutfordringen består i å rense vekk «så lite som mulig, men nok», til at kravene til reinhet oppfylles. Frafjord innrømmer at han av og til må rense enkelte partier to ganger, før partiet kan godkjennes. Spesielt frøpartier med høgt innhold av ugrastyper som balderbrå og kveke er krevende. Men Bjørn Frafjord understreker av kontraktdyrkerne på frø jevnt over er meget dyktige plantedyrkere. Ca. 80% av alt frø selges som arts- og sortsblandinger under varemerket,

SPIRE Såfrø. Det gjelder både frø til forbrukermarkedet og til jordbruk. Gunnar Bore har hovedansvaret for blanding og pakking av alt frø. – Det som står på sekken, må stemme med det som er inni sekken, sier Gunnar. Alt i alt opererer FKRA med ca. 20 SPIRE-blandinger, tilpassa ulike distrikter og ulike driftsopplegg. Gunnar klager ikke på det brede sortimentet. – Vi skal produsere de varene som kundene våre trenger, enten det er i Øvre Sirdal, eller på flate Jæren. Jeg gleder meg alltid til våren, til travelheten og stemningen som rår når lastebilene står i kø og varene våre er etterspurt. Bore innrømmer likevel at våren 2013 ble i drøyeste laget. – Klargjøring av ca 1500 paller med

frø krevde både helger og seine kvelder av alle ansatte på avdelingen. Tjalve Aase jobber deltid på avdelingen og stiller på jobb når det trengs. – Det er gull verdt å ha slike som Tjalve på laget, sier Våga. – Etter mange år på full tid, kjenner han arbeidsoppgavene på avdelingen fra innsida og kan bidra effektivt i de mest kritiske periodene med stort arbeidspress. Han er også med og tar et tak når vi skal gjennomføre omfattende reingjøring av lager- og renseutstyr. «De på såvaren leverer alltid» er omkvedet blant de fleste som er kjent i FKRA-organisasjonen, så også i ekstremåret 2013. Vi har møtt en godt sammensveisa gjeng som trives sammen.

VÅRT FELLESKJØP 51

Nye kompakte hjorter til det norske markedet John Deere kompletterer 6M- og 6R-serien med 3 nye, mindre og mer kompakte modeller, som skal avløse 5R-serien. Salgssjef Jon Magne Torsteinsbø tror disse modellene er ypperlige for norske forhold. TEKST & FOTO: May-Linda Schjølberg

52 VÅRT FELLESKJØP

”Dette er kompakte traktorer som kan leveres med utstyr som tidligere har vært forbeholdt større modeller”

Norgeslansering i Stavanger De første modellene av 6RC og 6MC ble for første gang vist i Norge under Agrovisjon i Stavanger. – Folk viste stor interesse for disse modellene på Agrovisjon. Dette er robuste og allsidige modeller. De er fleksible til de fleste oppgaver både i jordbruk og i anleggsvirksomhet(er), forteller Jon Magne Torsteinsbø. Diesel only – fremdeles uten AdBlue 6RC og 6MC leveres fra en 4,5 liters PowerTech PWX-motor, disse modellene oppfyller også utslippskravet Stage III B uten bruk av AdBlue. Modellene har motorer med lavt forbruk, som kun bruker ett drivstoff, Diesel Only. Motorene har eksosresirkulering, wastegate turboteknologi og partikkelfilter. Modellbetegnelsen angir som vanlig traktorens nominelle effekt, 6090, 6100 og 6110 gir altså 90 til 110 hestekrefter. John Deere 6MC serien C står for kompakt – modeller i standardsegmentet med utstyr utover det normale.

• Helrammekonstruksjon, som gir større styrke og enkel tilpassing av utstyr • PowerTech PWX motor – Diesel only • PowrQuad Plus transmisjon • Stor hydraulikkapasitet: 65 l/min–80 l/min • God dekkutrustning • Stor løftekapasitet Disse modellene kan utstyres med tre hastigheter på bakre kraftuttak, 540/540E/1000 o/m PTO, samt en komfortabel hytte med 320 grader sikt og lavt støynivå. John Deere 6RC serien 6090RC, 6100RC og 6110RC er svært kompakte Premiumtraktorer. Passer for de som ønsker økt komfort og flere tekniske muligheter. • Helrammekonseptet gir god stabilitet – ideelt ved bruk av frontlaster og tunge redskap • PowerTech PWX motor – Diesel only • AutoQuad Plus EcoShift gir toppfart ved lavere turtall • Meget stor hydraulikkapasitet, 80 l/min–114 l/min • Veldig god dekkutrustning • Stor løftekapasitet • Kan leveres med fjærende framaksel (TLS) og ISOBUS-forberedt

Tre velkjente transmisjonsalternativer gir denne modellen muligheter som tidligere kun har vært forbeholdt de store. PowrQuad Plus, AutoQuad Plus og AutoQuad Plus EcoShift. Takket være EcoShift reduseres motorturtallet, dette hjelper til ytterligere reduksjon av drivstofforbruket. Fronthydraulikk med løftekapasitet på hele 3000 kg Seriene 6RC og 6MC fra John Deere kan leveres med frontmontert PTO og trepunktsløft med løftekraft på hele 3000 kg. – Jeg tror disse modellene vil bli svært ettertraktet i det norske markedet. Dette er kompakte traktorer som kan leveres med utstyr som tidligere har vært forbeholdt større modeller, et viktig argument for å velge nettopp en 6RC eller 6MC. Vi har allerede flere som venter på at salget skal starte, forteller John Magne Torsteinsbø med et strålende smil.

Jon Magne Torsteinsbø tror de nye modellene vil slå godt an i markedet.

John Deere’s nye 6RC og 6MC serie starter produksjon i november.

6MC og 6RC serier traktorer – Se de viktigste tekniske data Traktormodel

Motor hk

Motor

Transmission

PTO o/m

Funktioner (ekstraudstyr)

JD 6090MC

4,5 liter JD PWX

PowrQuad Plus

540/540E/1000

Lavprofil hytte, fronthyd., front-PTO

JD 6100MC

100

4,5 liter JD PWX

PowrQuad Plus

540/540E/1000

Lavprofil hytte, fronthyd., front-PTO

JD 6110MC

110

4,5 liter JD PWX

PowrQuad Plus

540/540E/1000

Lavprofil hytte, fronthyd., front-PTO

JD 6090RC

90 +10 IPM

4,5 liter JD PWX

PowrQuad Plus AutoQuad Plus AutoQuad Plus EcoShift

540/540E/1000 540/1000

Fronthyd., front-PTO, TLS foraksel, iTEC Basic, GreenStar/ISOBUS

JD 6100RC

100 +10 IPM

4,5 liter JD PWX

PowrQuad Plus AutoQuad Plus AutoQuad Plus EcoShift

540/540E/1000 540/1000

Fronthyd., front-PTO, TLS foraksel, iTEC Basic, GreenStar/ISOBUS

JD 6110RC

110 +10 IPM

4,5 liter JD PWX

PowrQuad Plus AutoQuad Plus AutoQuad Plus EcoShift

540/540E/1000 540/1000

Fronthyd., front-PTO, TLS foraksel, iTEC Basic, GreenStar/ISOBUS

VÅRT FELLESKJØP 53

TEKST: Grethe Sevdal FOTO: May Linda Schjølberg

Spar penger med Agrol Om Agrol Agrol eies av Norges Bondelag og Norske Felleskjøp. Vår styrke er at våre avtaler er forankret i de avtalene som Agrikjøp gjør for bedriftene i landbrukssamvirket. Det betyr at vi er en viktig kunde for de store leverandørene og har forhandlet fram gunstige priser og betingelser på kjøp av en rekke varer og tjenester. Hvem kan søke om Agricard? Alle som har medlemsskap eller er fast ansatte i: • Felleskjøpet Rogaland Agder • Felleskjøpet Agri • Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal

• Norges Bondelag • Norges Bygdekvinnelag • Norges Bygdeungdomslag • Norges Skogeierforbund og skogeierandelslagene

AgriCard Classic passer for de som bruker kredittkortet sjelden. Det har ikke reiseforsikring og heller ingen årsavgift, bare åtte kr i fakturagebyr de månedene kortet blir belastet.

Søknadsskjema og mer informasjon finner du på www.agrol.no. Kontakt: 815 AGROL (815 24 765) 10.00-14.00 eller post@agrol.no

Både AgriCard Classic og AgriCard Corporate er tilknyttet MasterCardnettverket som gir deg tilgang til mer enn 24 millioner brukersteder.

AgriCard AgriCard er landbrukets eget kort, og kommer i to utgaver: Classic og Corporate.

Fordeler og rabatter Det finnes over 30 ulike Agrol avtaler. Gode rabatter fås på for eksempel bensin, telefoni, dekk, byggevarer, bil med mer. Se alle avtaler på www.agrol.no.

AgriCard Corporate har en årsavgift på kr 120 som inkluderer en reiseforsikring.

TEKST & FOTO: May-Linda Schjølberg

Nye mobile nettsider www.fkra.no

54 VÅRT FELLESKJØP

At bønder er flinke til å tilpasse seg ny teknologi er ikke noe nytt. Det stadig økende antall personer som besøker www.fkra.no fra mobiltelefon viser dette tydelig. www.fkra.no tar derfor den nærmeste tiden spranget over til en mer mobil hverdag. I mobilversjonen vil innholdet presenteres i et mer mobilvennlig format. Enkel og effektiv bestilling av kraftfôr og plantekultur har fått høyt fokus. Enklere Vi tror at dette vil bidra til at flere bønder vil oppleve www.fkra.no som mer nyttig, og tilpasset deres mobile behov.

Visste du at • FKRA kjører i snitt 50 vogntog kraftfôr i bulk ut fra Kvalaberg hver dag? • 40% av alle kraftfôr- og gjødselbestillinger gjøres via www.fkra.no? • Våre salgs- og kundekonsulenter tilbyr gratis faglig rådgivning? • Mottak av korn i Rogaland og Agder er mer enn halvert siden 2010? • Ei ku sover to timer per døgn? • Ei ku drikker 20 liter vann i minuttet? • Norge ligger på toppen i bruk av melkerobot? 35 % av melka melkes nå av en melkerobot.

VÅRT FELLESKJØP 55

www.fkra.no

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

56 VÅRT FELLESKJØP

Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no BESTILLING AV FÔR OG GJØDSEL: Tlf. 800 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)