Vårt felleskjøp 2 - 2017

KUNDEMAGASIN FOR FKRA NOVEMBER 2017

2

5

Løsninger med årets grovfôr SIDE 24-25

ÅR MED FORMEL

SIDE 6 OG 7

Satser i Silomontører i særklasse SIDE 18-20 fjøs til 10 millioner SIDE 21-23

Det været, det været H

er på Vestlandet har vi alltid vært opptatt av været. Og for folk fra andre himmelstrøk kan det nok være noe rart over vestlendingenes bruk av væruttrykk når de hilser hverandre. Vestlendingen tar en automatisk sjekk på himmelen eller en av de mange værappene før viktige avgjørelser tas. Vi kan ikke styre været og må ta konsekvensene med stadig skiftende vær. Det eneste vi vet her er at været er stabilt… ustabilt. Å ikke forholde seg til skiftende forutsetninger kan få alvorlige følger.

Været i år har vært av den ekstreme sorten. Kort oppsummert har det vært regn på regn og bløyda på bløyda. Til og med det blide Sørlandet har fått sin del dette året, nedbør så det holder.

I landbruket har dette medført ekstremt vanskelige innhøstingsforhold. Grasavlingene og kornet har blitt seint høsta. Potetene drukner, og seint i oktober står det fortsatt mange hundre mål med poteter igjen. Jeg regner med at selv en stakkars hageeier har fått en viss forståelse for hva dette handler om, når til og med bruk av plenklippere gir kjøreskader.

De økonomiske konsekvensene er store. For landet snakker en om flere hundre millioner kroner.

Enkelte bruk må tåle store tap av inntekter. Tidlig i høst lanserte FKRA tema «Slik kan vi bidra med å løse grovfôrkrisen». Tematikken er også tatt med i dette nummer av Vårt Felleskjøp.

Løsningene er der, og vi håper virkelig folk bruker de mulighetene som finnes. Våre alternativ er klart bedre enn å slakte ned deler av buskapen.

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og May-Linda Schjølberg FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 19, november 2017 FORSIDEBILDE: Jone Fosse

FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Bildet på denne siden er fra Refsnes i Hå FOTO: MAY-LINDA SCHJØLBERG

Ved årskiftet takker vår administrerende direktør Ola Bekken av etter mange år i selskapet. Per Harald Vabø overtar etter 17 år som leder og direktør for Landbruksdivisjonen i FKRA. Per Harald blir behørig presentert i dette magasinet.

FKRA er inne i et godt spor. Det handler om kontinuitet og videreutvikling og i 2018 skal ny fabrikk sluttstilles. En stor utfordring og et viktig skritt for landbruket i Rogaland.

Gjennom magasinet «Vårt Felleskjøp» prøver vi etter beste evne å presentere kunder, produkter og løsninger som gir muligheter for utvikling. Vi takker de mange som med stor gjestfrihet tar imot oss på våre reportasjer og forteller sine historier.

Vi håper at vi også denne gang har lykkes – til tross for dårlig vær.

God lesning!

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

FAGARTIKLER

DET SKJER I FKRA

24 Løsninger med årets grovfôr

18 Silo i skreddersøm

26 Ensileringsmidler er en del av løsningen

20 Silomontører i særklasse

38 Skiftebeiting på høyt nivå

30 Fôrarbeid på hjul

49 Ansvar for trygg mat

32 Godt driv i Haugesund

50 – Grøft så snart anledningen byr seg

54 Sjakkbønder for en dag

8 Fiskemel til liten gris – en god start!

58 Utfordringer ved innkjøp og lagring av gjødsel

4 FKRAs nye toppsjef

PRODUKTNYTT

KUNDEBESØK

48 Grisegod velferd i bingen

6 25 år med Formel i tankene

52 Nå kommer den nye John Deere 5E

11 Jærsk kyllingsuksess

57 Hotell for Robotklippere

12 Fokus på dyrevelferd gir oppsiktsvekkende resultater

60 Nye produkter til kalv

14 Produksjonsapparat i verdensklasse 16 Overlegen både i kapasitet og kvalitet 21 Familievennlig gårdsdrift med robotfjøs

63 Nytt fra FK butikken

DIVERSE

36 Forenklet drift med rugbeite

10 Skogen i Norge demper drivhuseffekten

42 Mønstergyldig limousinoppdrett i Arendal

27 FK Kylling Tarmhelse

46 Ny SPF-avls­besetning i nytt grisefjøs

27 Bestill grovfôranalyser hos FKRA 28 Kåseri av Sjur Håland 39 Gården som bygger mennesker 62 Kornmottak og stresstest av fabrikk

PO RTR ET T

Per Harald Vabø:

FKRAs NYE TOPPSJEF Om knappe to måneder inntar han sjefskontoret i FKRA, mest sannsynlig med nymalte vegger, noe han motvillig har gått med på.

Det meste skal være som det har vært.

4 VÅRT FELLESKJØP

– Ingen store endringer, altså?

– Ikke på kontoret.

– Hva med organisasjonen?

– Om styret ønsket en palassrevolusjon, hadde de ikke valgt meg som ny administrerende direktør, kommer det kjapt. Og han er som regel akkurat det: Kjapp. Noen ganger også for kjapp.

– Opptil flere avgjørelser har truffet meg i bakhodet. Da er det godt å ha gode folk rundt seg, smiler han.

KJAPP PÅ AVTREKKEREN Han er familiær med sin hang til kjappe beslutninger og svært klar over at det noen ganger lønner seg å ta en runde eller to ekstra. Prosesser og snirklete veier er i noen tilfeller helt nødvendig for å komme fram til den beste løsningen. Men måtte han velge, foretrakk han nok den raskeste veien. Den ligger nærmest hans natur.

– Hjemme pleier jeg å si at det er bedre å handle enn å ikke foreta seg noe.

VERBALT STERK Per Harald Vabø, direktør for landbruksdivisjonen i FKRA, går snart over i rollen som FKRAs nye administrerende direktør. Med bakgrunn fra fórproduksjon til oppdrettsnæringen kom han til Felleskjøpet for 16 år siden og har siden den gang satt flere tydelige avtrykk etter seg både i og utenfor organisasjonen. Ett av dem pryder biler og hengere og florerer på de fleste reklamemakeres lister over vellykkede slagord: ”Med mat i tankene” er resultat av Per Harald Vabøs tankegods.

Han formidler uten å lete etter ord. Er verbalt sterk, men mister noe av den gode flyten idet vi snirkler oss inn på de mer indre gemakker.

SNAKKER HELST IKKE OM SEG SELV – Hvordan vil folk beskrive deg, tror du?

Etter flere lange, uanstrengte verbale tankerekker, kommer plutselig en pause: – Godt spørsmål… Jeg tror de ville sagt at jeg var en jordnær type som liker å snakke med folk. Omgjengelig.

Mer blir det ikke snakk om den saken. Per Harald trives ikke spesielt godt med å snakke om seg selv. Felleskjøpet derimot...

OGSÅ ENDRINGER – Vi er en del av et pulserende og drivende landbruksmiljø, ja, jeg vil påstå Norges mest oppegående.

Han er back on track igjen. Påpeker at FKRA

har gjort det stadig bedre de siste årene.

Pilene peker oppover og fjoråret ga et all-time-high-resultat.

– Det jobbes godt og riktig i organisasjonen. Slik skal vi fortsette. Men selvsagt blir det også endringer framover. Det er naturlig.

Vi skal for eksempel utarbeide en ny fireårs strategiplan. Det blir et viktig arbeid. Og vi må ta innover oss det grønne skiftet og hva det innebærer for vår virksomhet og våre markeder. Her kommer det til å skje ting framover, lover han.

Digitalisering av systemer og tjenester i organisasjonen, av kundekontakt og bestillinger er også et område han kommer til å satse på framover.

– Rundt femti prosent av tonnbestillingene hos oss går nå via nettbutikken. Her skal vi helt klart gjøre mer. Det har med kostnadseffektivisering å gjøre. Vi må tenke smart. Både for oss og for bonden.

BUTIKK OG LEAN Også FK-butikkene går svært godt og tiltrekker seg stadig nye kundegrupper, noe den nye FKRA-sjefen er godt fornøyd med.

– For omdømmet til landbruket er det veldig positivt at vi får flere vanlige folk inn i butikkene våre. Mange er dessuten svært interessert i å dyrke sine egne urter, grønnsaker og blomster og ber om råd, noe vi kan gi dem. For i motsetning til butikker flest, har vi beholdt fagstemplet. Hos oss treffer kundene folk som kan sine ting, som kan rådgi og som villig vekk deler sine kunnskaper med seg. Det tror jeg også er en viktig grunn til at FK-butikkene gjør det så bra.

Han går over til lean. Om FKRA som årets lean-bedrift i 2014 og om hvordan organisasjonen er vant til å jobbe med små marginer.

– Ett øre på fôrprisen utgjør 3,8 millioner på bunnlinja, eksemplifiserer han.

– Det er slik vi må tenke.

STOLT AV FKRA – Hvorfor søkte du stillingen?

– Fordi FKRA er min organisasjon. For meg oppleves det edelt å kunne jobbe etter det som står i vår formålsparagraf to, at vi skal skape lønnsomhet for bonden. Det har med verdier å gjøre, dette, med å tro på noe. Jeg er stolt av å jobbe i og for norsk landbruk og vil gjøre det jeg kan for at vi skal fortsette den gode utviklingen vi har hatt i organisasjonen

vår de siste årene. Vi har utrolig mange dyktige folk som jobber med hjertet og som har et eierforhold til FKRA. De er genuint interessert i det de holder på med, noe også kundene våre er. Å kunne serve og samarbeide med flinke, vitebegjærlige bønder som alltid er interessert i å lære mer, er et stor privilegium!

– Å jobbe for å gi bonden økt lønnsomhet betyr ikke nødvendigvis at vi skal ha rimelige priser i ett og alt. Mye viktigere er det å sørge for at bonden får størst mulig inntekter. Og det går på helt andre ting enn produktpriser.

Det går ikke minst på kvalitet. Vi skal fortsette med forskning og utvikling på fôrsiden, - med forsøk i både Norge, Nederland og Sverige. Vi skal ivareta vår plass som lokal aktør når det gjelder såvarer og vi skal være en kvalitetsleverandør på maskinsiden slik at de profesjonelle kundene våre får de maskinene de er ute etter.

PRAKTISK AVKOPLING Han har jobbet som avløyser. I to år, som ung.

Et halvt av dem i Australia, ett på Randøy og et halvt på Kvitsøy.

Smilet er på plass idet han plutselig befinner seg et godt stykke tilbake i tid.

– Hva med utdanning?

– Landbrukshøgskolen på Ås, jordbruksfôringsfag og økonomi.

– Du var med andre ord målrettet allerede da?

– Jeg er opptatt av å sette meg mål og nå dem. Om utdannelsen var et utslag av akkurat det, er vel heller tvilsomt, men OK...

– Har du en overraskelse å komme med, noe folk ikke umiddelbart ville tenke om deg?

– Jeg har restaurert et gammelt hus i Ryfylke. Egenhendig. Hele innsiden.

Han forteller at han kopler av med praktisk arbeid.

– Det kan være maling, snekring, slike ting.

Jeg liker at det gir så raske resultater.

– Hva om du rehabiliterte hele det nye kontoret ditt, ikke bare fikk det malt, men ga det en skikkelig ansiktsløftning med nytt inventar, belysning, møblement...? Bare for å teste ut reaksjonene i organisasjonen?

Niks, det er ikke aktuelt. Det er lett å se på ham. Her er han nøktern.

– Folk ville jo tro ting hadde gått meg fullstendig til hodet. Nei, det får holde med malingstrøket. Jeg forstod at det ikke hadde blitt gjort noe på 30 år...

– Vi har utrolig mange dyktige folk som jobber med hjertet og som har et eierforhold til FKRA, forteller Per Harald Vabø.

VÅRT FELLESKJØP 5

2

KU N D EB ESØ K

som sesongen

5

ÅR MED I TANKENE

Jærbonden, Jone Fosse (46), har vært tro mot Felleskjøpets drøvtyggerfôr siden han for 25 år siden frontet den storslåtte reklamekampanjen for det da nye Formel-fôret til FKRA. BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

slaktemodne om høsten. er fullt utviklet drøvtyggere.

0-12 kg på en måned med

r en gradvis oppfôring

t med en avkkevåre én gangkonsulenter. i løpet av disse 25 STARTSKUDD FOR MERKEVAREBYGGING

I

årene har melkekyrne på den velholdte garden Fosse i Time kommune fått annet kraftfôr enn Felleskjøpets egen kraftfôrformel for drøvtyggere, og ikke én gang har han måttet reklamere.

JÆRSK MØNSTERBRUK – Jeg sier ifra om jeg ikke er fornøyd, oppgir han og får et samtykkende nikk fra Ingrid Ropeid, fagleder storfe i FKRA og en av nabobøndene til Fosse. De diskuterer gjerne ulike forhold tilknyttet fôringen, noe også FKRA legger opp til. Rådgivningsbiten er vesentlig.

Jone Fosse disponerer i dag 630 dekar på garden, 500 av disse er dyrket mark og 130 av dem kulturbeite. Jord og melkekvoter leier han av fire andre bruk, og han leverer det Tine kaller ”Elitemelk”, som betyr melk av ekstra god kvalitet.

6 VÅRT FELLESKJØP

Utviklingen av drøvtyggerfôret Formel var en direkte konsekvens da Statens tilsynsnemnd i landbruket (STIL) for 25 år siden påla den norske kraftfôrindustrien å gå bort fra fordøyelig råprotein og over til det som kalles AAT-systemet.

– Det nye systemet tok hensyn til dannelsen av mikrobeproteiner som følge av nedbryting av råproteinet i vomma på dyrene, forklarer Ådne Undheim, mangeårig kraftfôrkonsulent i FKRA. Han var selv med i kulissene under fotoseansen med Jone Fosse, som etterhvert måtte hente datteren sin inn, da jenta reklamebyrået hadde med ble aldeles overveldet av de store dyrene og ikke våget seg ut på jordet sammen med bonden.

Før dette hadde hele bransjen solgt drøvtyggerfôr under Kufor A og C. Nå benyttet Felleskjøpene i Norge muligheten til å bygge opp sin egen merkevare. To år senere,

i 1994, trådte EØS-avtalen i kraft og kraftfôrindustrien fikk med det anledning til å utvikla egne kraftfôrblandinger.

ENORM UTVIKLING PÅ GÅRDEN På gården til Jone Fosse har det skjedd en enorm utvikling i løpet av de 25 årene som er gått siden han smilte inn i kameralinsa for FKRAs nye Formel-fôr. Da han knapt året etter overtok farsgården, var det med en melkekvote på 126.000 liter. Denne er i dag på 540.000 liter, og kyr, kviger, kalver og okser, totalt 200 i tallet, holder til i det nye løsdriftfjøset som ble reist i 2010. I det gamle fjøset foregår nå griseproduksjon.

Vi står i solveggen av det robotstyrte fjøset.

Kyrne har fritt leide og kan vandre omkring også ute når de måtte ønske det. Døren til beiteområdet utenfor står åpen hele døgnet, noe kyrne ser ut til å sette stor pris på.

– Vi har et snitt på 3,2 melkinger i døgnet,

Som bestilt ruller Per Gaute Milwertz sin tankbil inn på tunet.

Per Gaute tanker opp med FORMEL Energi Premium.

Jone Fosse har vært trofast mot Felleskjøpet og FORMEL i 25 år.

Jone Fosse sammen med kraftfôrkonsulentene Ingrid Ropeid og Ådne Undheim.

oppgir Fosse og forteller at antall liter per ku har økt fra 6.500 til 10.000 liter i løpet av disse 25 årene.

– Takket være Formel, blunker Ådne Undheim.

– Det hadde du nok likt..! Fôret har helt klart sitt å si, men det er nok flere faktorer som spiller inn, parerer Fosse smilende.

– Å drive landbruk i dag, er noe ganske annet enn for 25 år siden. Det krever også mer av bonden, ikke minst kunnskapsmessig.

– Han gir tydelige beskjeder. Det liker jeg.

– Det er viktig å ha en god dialog, samtykker sjåføren.

– Dessuten benytter han alltid støvposen.

Men én ting jeg hadde satt pris på, var om navnet på sjåføren kom fram på følgeseddelen, sier Fosse.

Og bonden, sjåføren, fôrkonsulenten og faglederen forsvinner inn i det nye innspillet en stund, tydeligvis enige om at det er en god idé.

VIKTIG MED RIKTIG FÔRING Som den teknologiske utviklingen i landbruket har akselerert, har også kraftfôr­ produksjonen hatt en galopperende utvikling.

– Vi har ikke kjangs til å holde oss oppdatert på alt dette, men er avhengig av faglig rådgivning, mener Fosse. Selv benytter han konsulenter fra Tine og FKRA for hele tiden å sikre en så optimal produksjon som mulig.

– Det er for eksempel langt større fokus på å ta fôrprøver av grovfôret i dag og så kjøpe kraftfôr etter det, sier han.

– Stadig flere bønder velger å følge Fosses eksempel, skyter Ingrid Ropeid inn.

Men fortsatt er det mange som lar være.

– Hvorfor?

– De mener det er for dyrt.

– Den tusenlappen det koster tjener man inn igjen i løpet av et par dager, er Fosses mening.

– Feilfôring er langt dyrere, konkluderer han.

FORMELFÔRLEVERANSE HVER SJETTE UKE Som bestilt ruller Felleskjøpets lettgjenkjennelige tankbil inn på tunet. Per Gaute Milwertz har Time kommune som sitt hovedområde og kommer med påfyll av Formel-fôr. Fosse anslår at han gjennomsnittlig bestiller kraftfôr til kyrne hver sjette uke og skryter av Milwertz.

FRAMTIDENS FORMEL OG FOSSE Både Formel-fôret og gården til Jone Fosse kommer mest sannsynlig til å fortsette utviklingen fra de siste 25 årene inn i de 25 nye. Om det blir med samme styrke og endringsgrad, vites ikke, men at norsk landbruk ligger i fremste rekke hva næringsutvikling angår, er helt på det rene, noe både Formel og Fosse er ypperlige eksempler på.

VÅRT FELLESKJØP 7

FAGARTI KK EL

FISKEMEL TIL LITEN GRIS – EN GOD START! I starten er purkemelka primærrasjonen til spedgrisen, men jo fortere den begynner å spise noe kraftfôr, jo bedre vil tarmene utvikle seg slik at grisen blir klar for et liv på ren kraftfôrdiett.

BARSTAD BORGHILD NJÆRHEIM MAY-LINDA SCHJØLBERG

Smågrisfôr i bulk fra FKRA inneholder rikelige mengder fiskemel, og det er fokus på at alle råvarer har høy fordøyelighet og god smak­lighet. Det er viktig å tilvenne grisen fast føde så tidlig som mulig, og små mengder flere ganger daglig (gjerne samtidig som purka spiser). Dette er med på å stimulere fôropptaket tidlig.

Fiskemel er en proteinråvare med god aminosyresammensetning som er godt egnet til smågrisen og dens behov. I tillegg er fiskemel lettfordøyelig og gir god smaklighet til fôret som igjen gir godt fôropptak allerede fra starten av. Forsøk med smågrisfôr som inneholder fiskemel viser en bedre tarmutvikling på smågrisen, samt bedre tarmflora sammenlignet med smågris som har spist fôr uten fiskemel.

Fiskemel gir smågris en god helse og et høyt opptak av næringsstoffer i tarmen, slik at det gode vekstpotensialet blir utnyttet.

Tilbakemeldinger fra markedet i FKRA viser en god daglig tilvekst ved bruk av Format Kvikk 160 (F). Dette vil i praksis bety tung salgsgris eller kort fremfôring før grisen er salgsklar. Dersom en ønsker litt lavere vekst, eller mindre press på avvenningsdiarè har vi også Format Kvikk 140 (F) eller Format Robust 150 (F) som gode alternativer.

Vi har et bredt sortiment av smågrisfôr, og kan finne gode løsninger i alle typer produksjoner. Ta kontakt med en av våre konsulenter dersom dere har spørsmål angående fôr og fôring av gris.

8 VÅRT FELLESKJØP

Smågrisen trenger en god start for å utnytte det vekstpotensialet den har.

Foto: May-Linda Schjølberg

FORMAT Fødsel - fødebingens favoritt

Full pupp med FORMAT Fødsel FORMAT Fødsel er et spesillaga overgangsfôr med optimal sammensetning.

Blandingen sikrer en ideell effekt på fødselsforløp, fødselsvekt og råmelksproduksjon - uavhengig av fôringsmodell.

Optimal tilførsel av næringsstoffer: • Høyt fiberinnhold • Rikelig med lysin • Gunstig mineralsammensetning Gis som halvpart av daglig fôrrasjon.

Anbefales brukt fra 3 uker før til 3-5 dager etter grising.

Ta kontakt med en av våre konsulenter på svin for gode råd og veiledning.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

- Sikrer god helse!

Skogen i Norge demper drivhuseffekten Norges fastlandsareal utgjør ca. 323000 kvadratkilometer.

Av dette utgjør skogen godt 30%. Vi har nå tre ganger så mye skog AASNE AASLAND MAY-LINDA SCHJØLBERG som før krigen, og skogene fortsetter å vokse.

SKOGEN LEGGER PÅ SEG Det er beregnet at skogen i Norge legger på seg ca. 25 millioner kubikkmeter tømmer. Årlig tas det ut rundt 10 millioner kubikkmeter tømmer. Nettotilveksten blir dermed 15 millioner kubikkmeter. Dette tilsvarer at hver nordmann tar ut ca.100 vedsekker årlig. Årsaken til at vi i Norge har en nettotilvekst av skog, er en voldsom tilplanting av gran på 60- tallet. Det hogges mindre, og det spekuleres også om varmere klima, co2 innhold i lufta og nitrogennedfall i lufta bidrar.

BINDING AV C02 Det er beregnet at nettotilveksten i norske skoger tar opp ca. 27 millioner tonn Co2. Dette er nesten halvparten av Norges samlede klimautslipp. Selv om klimautslippene i Norge har økt, vil nettotilveksten av skog ta opp så mye Co2 at det samlede nettoutslippet av klimagass i Norge går ned. (I perioden 1990- 2006 minus 30%).

Så lenge vi har en nettotilvekst av skog, vil også nettobindingen av Co2 fortsette. Det forutsetter skog med rett alderssammensetning og god tilvekst og at vi i framtiden sørger for rett forvaltning av norske skoger.

Kyotoavtalen gir ikke Norge mulighet til å trekke fra mer enn 1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter som bidrag fra skog, og dermed kommer bare en liten del av skogens bidrag med i klimagassregnskapet.

Til sammenligning beregnes global avskoging til 17 prosent av verdens menneskeskapte klimautslipp. Co2 fangsten og klimagodene skogen gir, er en av mange grunner til å ta vare på og forvalte skogene våre.

FIG 1:

Utslipp av klimagasser, opptak i skog og nettoutslipp.

Millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Millioner tonn CO2-ekvivalenter 60

60

20

0

-20

-40

Utslipp Netto binding av CO2 i skog Netto utslipp 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap

Stående volum, årlig tilvekst (det volumet skogen øker med fra år til år) og uttak av tømmer i Norges skoger.

FIG 2:

Tilvekst og uttak av tømmer i mill m3 40

Volum i mill m3 800

600

400

30

Volum

Tilvekst

200

20

10 Uttak av tømmer

0

1925

1940

1955

1970

1985

2000

0

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for skog og landskap

10 VÅRT FELLESKJØP

R E PORTASJ E

Resultatene Hå Rugeri sammen med sine oppalere og ruge­egg­ produsenter kan vise til, er blant verdens beste.

Hå rugeri leverer kvalitetskyllinger til slaktekyllingprodusentene.

JÆRSK

kyllingsuksess Rugeriet på Jæren er dessuten Norges nest største. Hver tredje kylling som klekkes i dette landet kommer herfra. Bedriften som har 15 ansatte omsatte i fjor for 163 millioner kroner.

SAMARBEID AVGJØRENDE – Suksess handler om samarbeid. Vi har knyttet til oss svært gode og dyktige samarbeidspartnere. De lokale oppalerne og rugeeggprodusentene våre er håndplukket, de gjør en kjempejobb slik at vi kan levere kvalitetskyllinger til slaktekyllingprodusentene, sier daglig leder i Hå Rugeri, Arild Pollestad.

Han forteller at Norturas inntreden på eiersiden for ti år siden skapte en ekstra trygghet for produsentene, og formaliserte det gode samarbeidet, der også FKRA som fôrleverandør trekkes fram som en dyktig samarbeidspartner.

Likevel er kanskje åpne kanaler, tillit og sosiale møtepunkter de aller viktigste nøkkelfaktorene til at Hå Rugeri ligger i verdenstoppen.

BETHI DIRDAL JÅTUN

TIL SOLEN STÅR OPP IGJEN Det sies at når sauebønder møtes, kan de snakke fag til sola står opp igjen. Slik er det også blant våre produsenter, smiler han.

Hå Rugeri har siden dag én etablert en åpenhetskultur der samarbeid, faglige utvekslinger og sosiale arenaer oppalere og rugeeggsprodusenter imellom, har vært selve limet.

– I starten, for litt over tjue år siden, skjedde dette nærmest av seg selv. Da var kun en håndfull produsenter involvert, en sammensveiset gjeng som ble godt kjent både med hverandre og hverandres produksjoner og drift. I dag har vi rundt 25 produsenter, men gløden, lærevilligheten, de faglige diskusjonene, erfaringsutvekslingen og ønsket om at alle skal lykkes, er den samme, beskriver han.

SOSIALE ARENAER Hå Rugeri inviterer produsentene til fagmøter 8-10 ganger i året.

– I tillegg arrangerer vi faglige turer til

MAY-LINDA SCHJØLBERG

inn- og utland, samt et årlig felles julebord for oppalere, rugeeggprodusenter og ansatte.

Dette gjør vi fordi vi erfarer at de sosiale arenaene er så utrolig viktige både for faglig utvikling og trivsel, men ikke minst for det vi mest av alt jobber for, resultatene!

Tillit er en nøkkelfaktor. I slutten av hver uke sender Hå Rugeri ut resultatene slik at alle kan se hvordan klekkeprosenten har vært hos den enkelte.

– Dersom én for eksempel skulle ligge unormalt etter de andre, stiller miljøet opp.

Vedkommende får telefoner fra de andre som lurer på hva som foregår og om de kan hjelpe.

FELLES LØFT – Vi har alltid fokusert på samhold mellom oppalere og rugeeggsprodusenter, fordi vi er så utrolig avhengige av hverandre. Svikter noe hos den ene, går det utover den andre.

Derfor er det så viktig at vi løfter sammen og bidrar til at hver enkelt lykkes, for da lykkes vi alle.

VÅRT FELLESKJØP 11

R E PORTASJ E

Bjørn Gunnar Stalberg, spesialrådgiver i Nortura, roser produsentmiljøet i Rogaland.

Hver sin produksjon, Trygve Ødemotland styrer melkeproduksjonen på garden.

Tordis Eline Ødemotland viser fram dagens fangst.

Rugeeggprodusenter i Rogaland:

FOKUS PÅ DYREVELFERD GIR OPPSIKTSVEKKENDE RESULTATER BETHI DIRDAL JÅTUN

– I dag har jeg bare 20 egg.

Dette innsettet er fortsatt i ungdomstiden, ler Tordis Eline Ødemotland og viser fram dagens fangst i et pakkerom preget av kvinnehånd.

– Jeg pleier å si at dette er hytta, mitt andre hjem. Jeg må trives her, sier hun.

Ulike bilder pryder veggene, - sitater med høner og læring i sentrum er skrevet i sort på hvitt.

MELK OG RUGEEGG – For at det skal gå godt, må vi ha hver vår produksjon, ler hun mot mannen, Trygve Ødemotland, som bestyrer melkeproduksjonen på garden på Nærbø i Hå kommune.

Han oppgir at han har en melkekvote på 210.000 liter.

– Hvorfor rugeeggproduksjon?

– Jeg er utdannet førskolelærer og jobbet

12 VÅRT FELLESKJØP

som det da Trygve kjøpte gården her på Nærbø i 2010. Etter hvert som vi fikk barn, ble jeg stadig mer interessert i å delta mer på gården selv.

De snakket med en oppaler og ringte Hå Rugeri, som på det tidspunktet ikke hadde behov, men som var interessert. Ikke lang tid etter bød muligheten seg, og i januar 2014 var de første dyrene på plass i det nye hønsehuset på Nærbø, hos ekteparet Ødemotland, med Tordis Eline som sjef.

GODT, KOLLEGIALT MILJØ – Jeg kunne i utgangspunktet ingenting om dette. Formell utdanning på området finnes jo ikke, men de andre rugeeggprodusentene her i området er fantastiske kolleger. Ingen spørsmål er for dumme og alle er opptatt av at hver enkelt skal lykkes. Det har betydd mye, sier hun.

Læringskurven har vært bratt.

– Jeg tilbrakte mye tid i hønsehuset den første tiden. Gikk inn til dyra for å studere hva de gjorde, hvordan de beveget seg, hvilke lyder de ga fra seg, hvordan de

MAY-LINDA SCHJØLBERG

forholdt seg til hverandre, - alt for å lære mest mulig.

ALDRI UTLÆRT I dag, snart fire år etter, leser hun dyra, haner som høner. Hun kan høre på lyden når de er stresset eller når de trenger påfyll. Hun vet hva som skal til, hvordan de skal fôres, på hvilken måte, og hun ser fort om noen av dyrene ikke har det bra.

– Det er ikke bare-bare for en avløyser å overta. Jeg kan stå her på pakkerommet og høre hva som må gjøres inne i hønsehuset.

Det kan ingen avløyser. En feil eller forglemmelse kan få store konsekvenser, sier hun og legger til at hun synes arbeidet er utrolig spennende.

– Man blir aldri utlært og kan alltid bli bedre. For hvert innsett tar man med seg nye erfaringer som prøves ut i neste. Det er ikke alltid lett å si hva som funker og ikke, men det går i alle fall rette veien, smiler hun.

ALLTID PÅ Kollega Nils Husveg, som har en god del flere erfaringsår som rugeeggsprodusent, samtykker.

Tordis Eline Ødemotland og Nils Husveg.

– Det kommer alltid nye utfordringer. Men det er også nettopp det som gjør dette arbeidet så spennende.

Samtidig krever det sin mann og kvinne.

– Du må alltid være på. Følge med, gå de daglige rundene, sjekke dyra, og alltid være lydhør for endringer.

– Men da får du også høner som trives og som gir gode resultater, skyter Tordis Eline inn.

50 MILLIONER PER INNSETT Verdistrømmen per innsett ligger på totalt 50 millioner kroner.

– Da tenker vi hele verdikjeden, fra oppaleren starter sitt arbeid, til kyllingen ligger i kjøledisken i butikken, sier Husveg forklarende.

– Vi leverer vel 1,3 millioner rugeegg per innsett, kommer det fra Trygve Ødemotland, som følger engasjert med i samtalen og som beskriver trinnet etter rugeeggproduksjonen som overveldende: – Jeg var ikke forberedt på hvordan det var å se en kylling bli klekket ut. Men det var så stort at jeg kjente tåren i øyekroken, beskriver han.

FLOTT PRODUSENTMILJØ Bjørn Gunnar Stalberg, spesialrådgiver i Nortura, roser produsentmiljøet i Rogaland.

– Bøndene her forstår dyrematerialet og jobber utrolig godt sammen, er hans erfaring.

Nortura har sju oppalerere og 18 rugeeggprodusenter i Rogaland, - inkludert østlandsområdet gir dette til sammen 19 oppalere og 55 rugeeggprodusenter.

– Dette er kontraktsproduksjon. De som får være med her ligger på et meget høyt nivå, presiserer han og nikker anerkjennende mot Husveg og Ødemotland.

– Bøndene her produserer opp mot ti egg mer per høne enn for eksempel rugeeggsprodusentene på Østlandet. Det forteller mye.

Regimet er strengt. Mattilsynet skal ha sine salmonellaprøver innlevert hver fjortende dag fra dyra er 20 uker gamle og fram til slakt. Avtale med tilsynsdyrlege er et krav og blodprøver tas to ganger per innsett.

– Mattilsynet er dessuten på besøk to ganger årlig, opplyser Tordis Eline.

– Det er betryggende. Noe vi alle er tjent med, istemmer Husveg.

Maria Risdal - fagleder fjærfe i FKRA.

VÅRT FELLESKJØP 13

R E PORTASJ E

PRODUKSJONSAPPARAT I VERDENSKLASSE Maria Risdal - fagleder fjærfe i FKRA er imponert over mønsterbruket i Lund.

Ifølge spesialrådgiver på rugeegg og oppal i Nortura, Bjørn Gunnar Stalsberg, stiller produsentene i Rogaland nærmest i en klasse for seg.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Så å si hver måned legger han turen innom produsentene i området og kan ikke få skrytt nok: – Jeg starter alltid besøket med et møte på Hå Rugeri, der så å si alle i miljøet møter opp til tross for travle dager. Mange av produsentene driver med sau og melkeproduksjon i tillegg til oppals- og rugeeggsproduksjonen. Likevel stiller de gjerne med to fra hver gard og sitter som tente lys. De er interessert i å lære og ta i bruk ny kunnskap, noe jeg ser når jeg kommer rundt på gårdene.

At resultatene er de beste i landet, er ikke til å undres over, sier han engasjert.

MØNSTERBRUK I LUND KOMMUNE Vi er på garden til Edgeir Jacobsen i Lund kommune, i Tekseveien 140, der også faren,

14 VÅRT FELLESKJØP

Tor og Edgeir er med 145-Klubben, en utmerkelse som henger høyt.

Tor, fortsatt er aktivt med i gårdsarbeidet.

– Jeg kjøpte bruket her 1998 og bygde det første hønsehuset i 1999, forteller han.

Hå Rugeri ønsket et hus utenfor Jæren, og Jacobsen, som før han kjøpte gården i Lund kommune jobbet som landpostbud på Jæren med et lite småbruk ved siden av, tok utfordringen.

– Å drive med oppal er en krevende, men også veldig interessant produksjon, ivrer han.

– Det gjelder å følge godt med på tilvekst og fôring slik at rugeeggprodusentene får dyr med optimal ytelse.

HUS NUMMER TO Rundt 7.500 høner pluss haner blir levert fra hvert hus, og kapasiteten er to flokker per år.

– Edgeir satte opp et nytt hus i 2008 og overtok gårdsdriften i 2015, fortsetter Tor og legger til at de så langt har vært forskånet for sykdom både blant høner og haner. Flere år i

bransjen har dessuten gitt dem innsikt i utviklingen av dyrematerialet som spesielt de siste årene har skutt fart.

– Ta hanene for eksempel. De er blitt kraftigere, mer høyreiste og dyktigere enn tidligere, noe som ikke minst er et resultat av godt avlsarbeid, påpeker Tor. – Dagens haner er blitt mer langbeinte, istemmer spesialrådgiveren fra Nortura og utdyper: – Vi ønsker langbeinte haner fordi det sikrer bedre spermoverføring. Hanen blir rett og slett mer treffsikker, noe som har resultert i en ganske betydelig produksjonsøkning de siste årene.

STARTEN AVGJØRENDE I tillegg til oppal, driver Edgeir også med sau og har en melkeproduksjon med 240.000 liter i kvote.

– Det ble en litt mer omfangsrik drift enn vi

Far og sønn driver godt, Edgeir og Tor Jacobsen.

først hadde tenkt, men det går godt så lenge vi er to, smiler han.

– Jeg er heldig som får være med, kommer det kjapt fra opphavet som ikke tar lett på oppgavene.

– Det er spesielt viktig at høner og haner får en god start, begynner han.

– Som regel får vi dyrene mellom 24.00 og 02.00 om natta, i esker, som vi er raske til å få over i huset. Så er det opp i 04.00-05.00tiden for å se til at alle har det bra, at temperaturen er der den skal være og fuktigheten på riktig nivå.

De neste to dagene går han inn til dyrene hver fjerde time.

– Vi starter med lys 23 timer i døgnet og går så gradvis nedover.

Det er ekstremt viktig at dyrene tar til seg nok fôr og drikke, noe han er nøye med å påse.

– I starten får de ekstra vatn i en skål. Det er viktig å sikre at alle dyrene får i seg nok væske. De tre første dagene fôrer vi dessuten for hånd, slik at vi har bedre kontroll. Vi har begynt å gi dem Felleskjøpets Oppdrett Kylling Prestart, noe vi opplever som veldig positivt, fastslår han og Bjørn Gunnar Stalsberg skyter inn: DET ER SNAKK OM FEELING – Tor er utrolig flink til å passe på at dyra får i

seg nok kraftfôr, noe rugeeggprodusentene i neste omgang nyter godt av. For kraftfôret bidrar til at hønene utvikler lange, fine tarmer med gode tarmtotter, noe som i sin tur gir kvalitetsegg. Men det er en balansegang å få til riktig dosering. Her er det snakk om feeling.

Far og sønn Jacobsen er opptatt av å skape trivsel og aktivitet for dyra. Vaglepinnene er i flittig bruk og etter hvert har de også lært å sette pris på kålrota Tor henger opp i en ståltråd.

– Der er de stadig borti med nebbet.

– Hvilken funksjon har denne?

– Ikke annet enn at den skaper aktivitet, bevegelse og trivsel, smiler han.

– Det er viktig!

– Vi har tett kontakt og prates rett som det er, både oppalere og rugeeggprodusenter.

Dette er noe vi står sammen om. Lykkes vi, lykkes de.

At Tor og Edgeir driver et mønsterbruk er alle premieringene et synlig bevis på.

– Disse er med i ROSS 145-klubben, noe som betyr at de har sørget for 145 kyllinger per høne når den runder 60 uker. Det er en utmerkelse som henger høyt, sier Maria Risdal, fagleder fjærfe i FKRA, stolt på oppalernes vegne.

Tor og Bjørn Gunnar fra Nortura i god dialog.

HØYE UTMERKELSER Et konstant fokus på produksjonen er avgjørende om du skal lykkes, er Jacobsens erfaring.

– Skjer det noe uforutsett, må det håndteres der og da, ikke dagen etter. Å lære dyra å kjenne, er viktig for å kunne fange opp signaler raskest mulig. Dessuten er et godt fagmiljø og gode kolleger viktig.

De beskriver kontakten produsentene imellom som svært god.

VÅRT FELLESKJØP 15

OVERLEGEN BÅDE I KA

R E PORTASJ E

Det finnes bare tre av dem i Norge. Nils L. Salte maskinstasjon på Orre har én av dem. Den nyeste John Deere-snitteren, 8500i står parkert i den romslige maskinhallen på garden, som også har melkekvote på 900.000 liter.

– Vi har vel 1.000 mål med gras, opplyser Nils L. Salte, der vi står og besiktiger snitteren som har fått et eget hjørne blant Saltes mange øvrige maskiner. Man skal ha en viss størrelse på driftsbygningene for å kunne oppbevare gigant-snitteren innomhus. Salte, som bygde nytt for to år siden, har god plass.

Nyvinningen kom med båt fra Tyskland i februar i år, og dimensjonene på maskinen kommer godt fram når bonden, som selv måler 1,87 på sokkelesten, så vidt er på høyde med forhjulet.

BRA PÅ VÅTT Maskinen har kjørt hele 2017-sesongen, en sesong som har vært særdeles våt og vanskelig. Hvordan har det fungert?

– Uten problem, er svaret.

Salte peker på bæreflaten i de enorme dekkene.

– Disse fungerer nærmest som belter, og gir en fin tyngdefordeling, sier han.

Han lurer på om FKRA kan skaffe belter til doningen, noe han øyensynlig har nevnt for Torsteinbø tidligere: – Vi arbeider med saken, smiler Torsteinbø som liker å bli utfordret av kundene.

– Det holder oss våkne.

FANTASTISK FIN FLYT – Hva er erfaringene så langt?

Salte, som kvittet seg med to eldre snittere da han bestemte seg for å gå for John Deere- snitteren, er ikke i tvil: – Denne gjør jobben for to, og vel så det.

– Dessuten har den ikke kjørt tett en eneste gang.

Han er også svært godt fornøyd med automatikken: – Jeg slipper for eksempel å bekymre meg

"En slik skulle Jæren hatt", lokket FKRAs Jon Magne Torsteinbø (bak) da Nils L. Salte traff ham på landbruksmessa i Lillestrøm for noen år tilbake. I dag står snitteren i maskinhallen hans på Orre.

16 VÅRT FELLESKJØP

Nils L. Salte på Orre driver Nils L. Salte Maskinstasjon i tillegg til melkeproduksjon med 900.000 liter i kvote.

om smøring. Det ordner maskinen selv.

Kameraet i toppen, der graset blåses ut, styrer tuten.

Salte programmerer også lastingen slik han ønsker at tilhengeren skal fylles og hvor lastingen skal starte; framme, på midten eller bak? Systemet gir beskjed når hengeren er 90 prosent full slik at sjåføren da kan overta og styre siste rest.

– Jeg kan også justere kuttelengden på graset mens jeg høster. På den måten er det enkelt å legge på mer kutting på toppen av siloen. Dessuten arbeider maskinen jevnt og tilpasser hastighet på pick-upen etter farten på maskinen, noe som gjør at det hele tiden er fin flyt i arbeidet, beskriver han.

TENKTE FØRST MINDRE Når vi spør Salte om hvorfor han valgte en snitter i denne størrelsen, går han tilbake i tid.

Den nye snitteren hos Nils M. Salte maskinstasjon er svært effektiv, har stor kapasitet og mye automasjon, noe som gjør at den med letthet utfører den jobben de tidligere to snitterne tok – og vel så det.

APASITET OG KVALITET – Jeg mener det var i 2015. På Agroteknikkmessa i Lillestrøm. ”Vi skulle hatt en slik på Jæren”, husker jeg du sa, sier han henvendt til Torsteinbø som smiler gjenkjennende.

Salte landet likevel på en noe mindre utgave.

– Men jeg sov dårlig om nettene, gliser han.

FKRAs Trond Maudal, som solgte maskinen til Salte, fikk ham imidlertid til å sove godt igjen. De gikk opp en størrelse, slik at han ikke skulle være i tvil om kapasiteten.

– Denne snitteren er så effektiv at jeg trolig hadde klart meg med en mindre utgave også, sier bonden som likevel ikke angrer på investeringen.

MER ANSVAR I MASKINEN – Planen er å ha denne i mange år. Nå først i fem år uten reparasjoner, blunker han lurt og forteller at han på de to gamle snitterne måtte ut med rundt 100.000 kroner i året bare i reparasjoner.

– Kapasiteten i denne maskinen er udiskutabel, og automatikken gir en helt annen ro over arbeidet, sier han og forteller at han med de eldre snitterne alltid følte at han måtte holde ting i sjakk. Nå får han hjelp av maskinen selv. Blant annet har den tre sensorer, en på metall, en på brå bevegelser og en på lyd.

– En enkelt stein i maskineriet kan kreve reparasjoner i hundretusenkronersklassen. Å vite at maskinen forhindrer slike ting, er godt, fastslår Nils Salte.

BETHI DIRDAL JÅTUN HOVEDBILDE: MAY-LINDA SCHJØLBERG SMÅBILDER: BETHI DIRDAL JÅTUN

Kapasiteten i denne maskinen er udiskutabel, og automatikken gir en helt annen ro over arbeidet.

Nils L. Salte

VÅRT FELLESKJØP 17

R E PORTASJ E

Silo

I SKREDDERSØM Den svenske siloprodusenten, Mafa, har utviklet sin Mafa Unik i samarbeid med bonden selv, noe som gjør at den har genuine egenskaper få andre siloprodusenter kan skilte med.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Ingvar Nærland, Mats Anderson, Jan Maldal, Roar Nærland og Tore Pollestad.

Et viktig siktemål var å finne hvordan bonden kunne spare penger.

Mats Andersson, Mafa

18 VÅRT FELLESKJØP

Siden 2004 har i alt 1.000 Mafa-siloer funnet veien til bønder i Rogaland og Agder gjennom FKRA, som i dag utelukkende forhandler Mafa Unik, - i tre forskjellige størrelser.

KVALITETEN I HØYSETET – Vi jobber knallhardt for at fôret som vi produserer skal ha samme gode kvalitet fra det forlater fabrikken til det kommer på matfatet til dyra. En dårlig silo forringer fôret.

Vi har i flere tilfeller mottatt fôrreklamasjoner som nok snarere skyldes oppbevaringsforhold enn fôrkvalitet, sier Jan Maldal, markedssjef i FKRA. Han forteller at de nettopp av kvalitetsgrunner utelukkende fører Mafa Unik, og at samarbeidet med den svenske produsenten ikke bare har gitt dem muligheten til å tilpasse siloen til vind- og klimaforhold, men også i forhold til flere praktiske detaljer fra bøndene selv.

SÅ Å SI SKREDDERSØM – Etter ønske fra flere bønder har vi blant annet fått satt inn vindu i siloen og en fôrluke, som letter tilgangen til fôret,

Mafa silo, utviklet for norske forhold.

som for eksempel når vi skal ta prøver av det, forteller han.

– Dere skreddersyr siloene, altså?

Mats Andersson, eieren av Mafa, er på sin årlige jærtur. I motsetning til mange andre i samme posisjon har han valgt å ikke sitte på toppen av organisasjonen, men heller bidra i produktutvikling og eksport.

– Det kan du godt si, er svaret.

– Vi tilpasser siloen til den enkelte bonde idet vi for eksempel legger fôruttaket nøyaktig der det passer, og vi ønsker hele tiden innspill på hvordan vi kan bli enda bedre, sier han.

15 ÅRS SAMARBEID Samarbeidet mellom Anderssons Mafa og FKRA startet for femten år siden. Et prosjekt den svenske siloprodusenten hadde i samarbeid med Lantmännen, FKRAs søsterorganisasjon i Sverige, gjorde at FKRA ble interessert.

– I Sverige ble det satset betydelige ressurser på å utvikle en silotank i overensstemmelse med innspill og erfaringer fra bøndene selv, noe som gjorde oss nysgjerrige, sier Maldal.

– Et viktig siktemål med dette prosjektet var å finne

ar

ar m

st

Sa

te t

for fem te

n år s i d en.

hvordan bonden kunne spare penger. Mye dreier seg om Danmark, Nederland, Estland, Litauen og nå også til økonomi, om kostnader og utgifter. En silo kan ligge på Tyskland. rundt 100.000, mens det årlige kraftfôrbruket – Tyskland er relativt nytt for oss, men vi runder millionen. Det blir fort dyrt om regner med å vokse også der, sier Mats kraftfôr går til spille, istemmer Andersson som er godt i gang med Andersson og fastslår: neste utviklingstrekk for Mafa Unik: – Det er fôret som er det viktige – Fôrinnhold-, -uttak og – her! leveranser skal kunne styres fra Andersson er opptatt av å søke mobilen. På sikt skal bonden optimale tekniske løsninger slik slippe å bruke tid på bestilling av at fôret ikke bare beholder sin kraftfôr, men bare få det levert, opprinnelige kvalitet, men også automatisk, når han trenger det, nyttiggjøres helt og fullt. Derfor smiler han fornøyd. er han svært lydhør for innspill fra Ifølge Maldal jobbes det allerede brukerne selv, noe som ytterligere med dette i FKRA, ikke minst i be a ide styrker FKRAs overbevisning om at sammenheng med den nye fabrikken af tm sM n ello o Mafa Unik er det rette produktet for som nå er under oppføring. m FKR A g Ander ss o bonden.

– Vi jobber for å optimalisere logistikken for å få en så kostnadseffektiv totalproduksjon som TEKNOLOGIUTVIKLING OG KOSTNADSEFFEKTIVISERING overhodet mulig, fastslår markedssjefen i FKRA. I tillegg til Norge eksporteres Mafa-siloen også til

Lydhør for bondens ønsker, vindu i siloen og fôrluke letter tilgangen til fôret.

VÅRT FELLESKJØP 19

R E PORTASJ E

SILOMONTØRER I

særklasse

På det meste monterte de 96 siloer i løpet av ett år.

Til sammen har Tore Pollestad og Roar Nærland i Nærbø Bygdeservice montert samtlige av de 1.000 Mafa-siloene FKRA så langt har levert i Rogaland og Agder.

BETHI DIRDAL JÅTUN

Siloene kommer i byggesett fra Sverige. Opptil seks i hver leveranse.

– Det er som IKEA, gliser Tore og forteller at de siden de begynte å montere siloene for 15 år siden, har fått være med på en interessant reise.

JEVNLIGE JUSTERINGER – Da vi monterte de første siloene, erfarte vi for eksempel at beinkonstruksjonen var for svak i forhold til vind og vær her i området.

Dette ble meldt tilbake til produsenten i Sverige, som tilpasset konstruksjonen til jærske forhold. Etter hvert ble også vinduet en naturlig del av Mafa-siloen, også det etter innspill fra bøndene i området.

– Hvor mange timer tar det å montere én silo?

– To arbeidsdager på oss to, anslår Tore, og presiserer at de jobber fra ni til tre.

– Vi er jo bønder og har også morgen- og ettermiddagsstell å ta oss av.

MAY-LINDA SCHJØLBERG

SOLID ERFARING Kompanjong Roar Nærland samtykker og fortsetter: Vi har gjort dette så vidt mange ganger nå at vi kan stå med radioen på øret og likevel forstå hva den andre tenker.

– Jeg kan for eksempel stå på innsiden og han på utsiden, - det eneste vi trenger er et lite bank i veggen for å enes om neste trekk, skyter Pollestad inn.

DYKTIGE MONTØRER Mats Andersson, eier av Mafa, skryter av de jærske montørene.

– Kvaliteten er avgjørende. En feil kan være fatal. Disse karene er dyktige!

Så langt har Mafa levert noe over 3.000 siloer til det norske markedet. Også Trondheim og Bergen har montører, som Nærbø Bygdeservice, mens Østlandet får siloene ferdig montert fra Sverige.

SPESIALTRANSPORT Selve monteringen foregår på gården hos Ingvar Nærland, som også jobber i Nærbø Bygdeservice, men som i dette opplegget titulerer seg som ”første reserve.”

– Jeg tar meg først og fremst av logistikken, av transport og spesialbestillinger, sier han.

Så snart siloene er ferdig montert, legges de på utsiden av monteringslokalet. Opptil åtte stykker kan ligge på vent før FKRA henter og transporterer siloen til den enkelte bonde.

– De største siloene er det Klepp Spesialtransport som tar seg av, påpeker han.

ORDNING OG REDA Nærbø Bygdeservice har også flere ganger besøkt Mafa-fabrikken og er imponert.

– Du kan for eksempel dra fingeren over golvet og ikke finne et eneste støvkorn, beskriver Roar.

– Ordning og reda er helt nødvendig for å få en så kvalitetssikker og effektiv produksjon som overhodet mulig, kommer det fra Mats Andersson, som stortrives i landbruket. Han jobber også med andre bransjer, men har sansen for den jordnære holdningen han møter hos bøndene.

– Du får det du ser. Det liker jeg.

Ingvar Nærland, Tore Pollestad og Roar Nærland.

20 VÅRT FELLESKJØP

Familievennlig

KU N DE B E SØK

GÅRDSDRIFT MED ROBOTFJØS

Han overtok gården som 20-åring og oppgraderte den år for år med et klart mål for øyet: Robotfjøs.

I sommer, åtte år etter, kunne han åpne dørene til det 1500 kvadratmeter nye fjøset på Rødberg i Lindesnes.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Jannike, Brage Tobias og Simon André i nytt melkefjøs med VMS.

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 21

KU N D EB ESØ K

Sten Ivar Skretting og Simon André Simonsen.

Inspeksjon av VMS.

Brage Tobias er husvarm i det nye fjøset.

Sammen med kona, Jannike Lea Nystøl, har melkebonde Simon André Simonsen (28) investert nær 10 millioner kroner i det nye selvventilerende robotfjøset på gården, den eneste med aktiv drift i området. For bare en del tiår siden telte antall bruk på Rødberg over tjue. Ny teknologi og rammebetingelser i stadig endring gjør at mange småbønder velger å hoppe av. De unge bøndene på Lindesnes Gård, har imidlertid valgt å satse.

Da Simon overtok gården av bestefaren i 2010, var melkekvoten 220.000 liter. I dag har han 412.000 liter i kvote.

IKKE NERVØS – En stor investering, dette?

– For så vidt, men med tanke på at folk kjøper hus til 4 millioner og oppover, er det ikke så galt. Vi skal tross alt produsere. Jeg hadde vært mer nervøs om jeg satt med bolig, bil og hytte, svarer 28-åringen rolig der han sitter på kontoret med panoramautsikt til kyrne som rolig og tilforlatelig beveger seg rundt hverandre. Kontoret er en integrert del av fjøset, men med en standard som om det var del av et hvilket som helst kontorbygg.

Her er parkett, kjøkkeninnredning med

22 VÅRT FELLESKJØP

1500 kvadratmeter gir god plass og fleksibilitet.

komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin, kombinert spise- og møtebord og selvsagt en kontorpult med PC, der bonden daglig blant annet leser av registreringene fra det nye holdvurderingskameraet ved melkeroboten.

– Hver gang en ku går ut av roboten etter melking, fotograferes den, informerer Sten Ivar Skretting, salgskonsulent IMEK med over 20 års erfaring fra arbeid med fjøsinnredning i FKRA. Han har bistått Simon og Jannike i tegning, planlegging og utforming av det nye robotfjøset helt fra starten av.

FLEKSIBEL DRIFT – Du var tidlig bestemt på at dette skulle på plass, smiler han til melkebonden.

Det gamle fjøset ville ha krevd tilstedeværelse nærmest døgnet rundt, selv etter de årlige oppjusteringene fra 2010.

– For oss er det viktig å kunne ha et familieliv der vi for eksempel kan delta på fotballtrening ettermiddagstid uten at det går ut over melkeproduksjon og dyr, oppgir Simon.

Sammen har de sønnene Brage Tobias (6) og Isak André (2), som nok kommer til å få en oppvekst annerledes enn generasjoner før

dem. Robotfjøset gir en helt annen fleksibilitet.

– Så lenge Jannike er på jobb ute, er det dessuten viktig at ungene kan være her sammen med meg. Det var også noe av grunnen til at vi valgte å gjøre ”fjøskontoret” såpass skikkelig, legger Simon til.

HARMONISK BESETNING Dagens besetning teller nøyaktig 101 dyr. Det nye fjøset har plass til 170.

– Hvordan har det vært for dyra å gå fra bås- til løsdrift?

– Vi hadde dem ute på beite en måneds tid før vi tok dem inn i det nye fjøset, noe som gjorde at overgangen gikk rimelig smertefritt, svarer han.

God plass og tilrettelagt plassering av fôrings- og drikkeplasser gjør at det har blitt god flyt i kutrafikken hos Simon og Jannike.

Det blir lite konfrontasjoner mellom enkeltkyr, noe som er vesentlig for trivsel og velferd.

– Dyra kan bruke mer tid på å ete, drikke og hvile, noe som er vesentlig for både ytelse og økonomi, fortsetter han.

På oppslagstavla i fjøset står det med

Harmonisk besetning.

Godt fjøsmotto av Jannike Lea Nystøl.

grønn, sirlig skrift: ”Smil til kua og kua smiler tilbake.” Blikket som går i Jannikes retning forteller med all tydelighet at bonden selv, som siden han var liten har gått i hælene på bestefaren og lært det meste om gårdsdrift, verdsetter innstillingen.

– Det er som med oss mennesker. Noen må begynne, smiler Jannike, opprinnelig fra Grimstad og med en 80 prosents stilling i FK-butikken i Lyngdal. På sikt tenker hun at hun skal mer inn i gårdsdriften og har flere planer. Merkenavnet ”Lindesnes Gård” er allerede etablert og en egen Facebook-profil opprettet.

PLANLEGGER GÅRDSBUTIKK – Med tiden har vi lyst til å starte gårdsbutikk. Først med kjøtt, og så får vi se hva det blir til etterhvert, smiler hun lurt.

Norskprodusert er et begrep de kommer til å benytte i markedsføringen.

– Vi tror det er av stor betydning for forbrukerne og kommer derfor også til å bruke FKRAs kraftfôr med norske ingredienser.

Stor respons på innleggene hun la ut på sin egen Facebook-profil i forbindelse med

byggingen av det nye fjøset ga et puff til å etablere merkenavn og Facebookprofil på gården, selv om de ikke har produkter for salg enda.

– Mange er interessert i å få et innblikk i livet på gården. Vi har mye å fortelle, smiler hun.

SELSKAPSLOKALE I FJØSET I andre etasje i den ene kortenden av fjøset er et 80 kvadratmeter stort rom, også det med store vinduer inn mot dyra.

– Her skal vi ha barnebursdager, lefsebaking, fagkvelder, møter og samlinger, ivrer Jannike som har kommet fram til at rommet enn så lenge også kan fungere som gårdsbutikk.

– Drømmen er å ha et eget lokale til butikken, men nå har vi betalt en del for det nye fjøset, så vi må ta det litt rolig, blunker hun og legger til at hun alltid har drømt om å drive for seg selv, noe eget.

– Akkurat hva har vært underordnet.

ERFARINGSUTVEKSLING Det er til dels relativt store avstander mellom gårdsbruk i Agder. Skretting forteller at FKRA

"Gamlefar" John Simonsen drev gården i 42 år.

forsøker å legge til rette for møtepunkter mellom bøndene, slik at de kan lære og hente inspirasjon fra hverandre.

– En ting er storsamlingene vi arrangerer, men like viktige er de mindre møtene mellom noen få, der erfaringsutvekslingen står i fokus. Vi vet at disse har stor verdi og forsøker å legge til rette for jevnlige treff, sier han.

– Det er lett å gå seg blind i eget arbeid. Å få andres innspill, er alltid berikende, følger de unge bøndene opp.

MORGENKAFFE På sykkel kommer ”gamlefar” John Simonsen, Simon Andrés bestefar, som drev gården i 42 år før barnebarnet overtok.

– Jeg har beholdt postkassen her på tunet, ler han og forteller at han gjerne kombinerer henting av morgenavisen med en morgenkaffe på kontoret hos barnebarnet, som nå sitter i førersetet.

– Det er kjekt å få seg en tur innom.

Ifølge Simon er han også til god hjelp.

– Han stiller alltid når jeg spør, men passer på å ikke gå i veien. For ham er det viktig at vi får gjøre ting på vår måte.

VÅRT FELLESKJØP 23

FAGARTI KK EL

LØSNINGER MED ÅRETS GR VFÔR

Sommeren 2017 bød på mye regn, lite sol og generelt krevende innhøstingsforhold. Noen fikk slått til normal tid og under blaute forhold, mens andre valgte å vente på været og kom seint i gang med slåtten.

OLA STENE, FAGLEDER STORFE, FKRA

MAY-LINDA SCHJØLBERG

For mange handla årets grovfôrsesong om å få berga mest mulig og forsøke å unngå kjøreskader på marka.

GROVFÔRANALYSER 2017 I skrivende stund foreligger mest prøver fra 1.slåtten og de viser generelt lågere energiinnhold enn normalt. Proteininnholdet er også lågere, mens fiberinnholdet er tilsvarende høgere. I forhold til normalt er tørrstoffinnholdet lågere på årets 1.slått. Det som er gledelig å registrere er at det er lite feilgjæring og at sukkerinnholdet er relativt høgt. Det tyder på god ensilering og bruk av riktig mengde syre.

Tabell 1. Gjennomsnittstall for 1.slått 2017 TØRRSTOFF

ENERGI

RÅPROTEIN

NDF

26 %

0,83 FEm

13 %

58 %

24 VÅRT FELLESKJØP

Men det som først og fremst skjuler seg bak årets gjennomsnittstall er den store variasjonen. Mange har både lite fôr og dårlig kvalitet på det fôret de har. En del har også utfordringer med kjøreskader på enga og påfølgende risiko for sporer i mjølka. For flere mjølk- og kjøttprodusenter er denne utfordringa ny og i hvert fall er omfanget av den større enn tidligere. For oss i Felleskjøpet er dette en utfordring som vi tidligere har opparbeidet oss mye erfaring med. Vi har løsninger med kraftfôr som grovfôrerstatning og tiltak som vi vet fungerer.

HVORDAN DRØYE GROVFÔRET? Først og fremst er det viktig å skaffe seg oversikt over årets grovfôrbeholdning og komme tidlig i gang med tiltak for å eventuelt drøye grovfôret. Det er erfaringsvis

en fordel å være tidlig ute, også hvis en skal kjøpe grovfôr, både med tanke på pris og kvalitet. Det økonomiske aspektet er viktig og slakting av dyr vil på sikt være den minst lønnsomme strategien. Da drar en med seg kostnader over flere år.

De som mangler mindre mengde grovfôr, kan som regel spare en god del ved å utnytte substitusjonseffekten og øke kraftfôrmengden for å redusere grovfôrforbruket. En generell anbefaling er å bytte til kraftfôr som en kan bruke i større mengder. Bruker en vanligvis FORMEL Favør kan en bytte til FORMEL Elite. Og bruker en til vanlig FORMEL Elite kan en bytte til FORMEL Energi Premium. Da kan en gjerne øke kraftfôrmengden med et par kg uten at det går utover vombelastning og gjødselkonsistens. Årets fiberrike

grovfôrkvalitet tyder på at det vil gå bra for veldig mange.

BRUK AV GROVFÔRERSTATTERE Vi har flere sorter kraftfôr som kan brukes som grovfôrerstattere. FK Elite Fiber er en variant som vi generelt kan anbefale ved økning av kraftfôrandelen med 25 %, dette kan brukes til å redusere grovfôrforbruket opptil 40 %. Det forutsetter at grovfôret er strukturrikt. På normale mjølkeytelser kan FK Elite Fiber brukes som eneste kraftfôrslag.

Spesielt til høgtytende besetninger anbefaler vi å kombinere FK Elite Fiber med FORMEL Optima til kyr tidlig i laktasjonen.

FK Fiberfix er en kraftfôrsort som er balansert for å ligne mest mulig på grovfôr. FK Fiberfix er tilsatt vitaminer og mineraler i en slik mengde at den også kan benyttes til sau. FK Fiberfix gis i tillegg til vanlig kraftfôr og kan erstatte deler av grovfôrrasjonen. 1 kg FK Fiberfix erstatter ca 1 kg ts grovfôr eller 3-5 kg grovfôr avhengig av tørrstoffprosent. Kan gis inntil 4 kg per ku per dag og vil gi en besparelse på 12-20 kg grovfôr per ku og dag.

Eksempelvis gir 16 kg redusert grovfôrforbruk per ku og dag 100 000 kg spart grovfôr eller ca 130 rundballer, på 30 kyr gjennom en 7 mnd lang innefôringssesong. Vi anbefaler gradvis opptrapping med FK Fiberfix og strukturrikt grovfôr for å sikre vomfunksjonen.

Til storfekjøttproduksjon anbefales FORMEL Biff Intensiv der en ønsker å redusere grovfôrforbruket.

Tabell 2. NRF-okse slaktet på 600 kg med startvekt 150 kg.

Gj.snittlig grovfôropptak (Kg TS/dag) Gj.snittlig tilvekst (Kg/dag)

2,5 KG BIFF KOMPAKT

3-5 KG BIFF

2,5-8 KG BIFF INTENSIV

5,2

4,2

2,7

1,21

1,30

1,20

Brukt grovfôr (FEm/okse)

1678

1249

889

Brukt kraftfôr (Kg/okse)

930

1340

2018

Til sau anbefales FORMEL Sau Intensiv. Det kan gis i mengder opp til 0,7 kg per dag fordelt på to tildelinger. Sau har ikke samme substitusjonseffekt som storfe og det er viktig å begrense tilgangen til grovfôr og planlegge ut fra jevnlig holdvurdering.

FORMEL Sau Intensiv kan gis i fri tilgang til søyer etter lemming.

HVA KAN EN BETALE VED KJØP AV GROVFÔR? For å svare på det, er det nødvendig å sette noen forutsetninger. I tabellene nedenfor er det tatt utgangspunkt i to forskjellige grovfôrkvaliteter, middels høstetid og sein høstetid med forskjellig tørrstoffinnhold i rundballene. Prisene er inklusiv frakt og sammenlignet med pris på tilgjengelig kraftfôr som grovfôrerstattere nevnt ovenfor.

Det er ikke tatt med merarbeid med innkjøpt grovfôr og evt svinn.

Følgende ligning for utregning er brukt: Vekt på rundball x ts % x FEm x kraftfôrpris pr FEm = pris per rundballe

Eks: 750 kg x 0,25 ts x 0,80 FEm x 3,50 kr/ FEm = 525 kr Tabell 3. Sen høstetid 0,80 FEm, 750 kg TØRRSTOFF %

PRIS PR BALL

0,20

410 kr

0,25

511 kr

0,30

614 kr

0,35

717 kr

Tabell 4. Middels høstetid, 0,85, 750 kg TØRRSTOFF %

PRIS PR BALL

0,20

446 kr

0,25

558 kr

0,30

669 kr

0,35

781 kr

BRUK AV HALM OG PROTEINKONSENTRAT Halm bidrar med mye struktur og gjør at dyra tåler et høgere kraftfôrnivå. Bruk av større mengder halm kan gi utfordringer med appetitt med mindre en blander den inn med fullfôrmikser. Ved bruk av mye halm i rasjonen bør en supplere med et proteintilskudd eller en proteinrik kraftfôrblanding. FORMEL Protein 42 eller FK Raps 92 er aktuell proteintilskudd.

Ta kontakt med en av våre

fagkonsulenter på kraftfôr for råd om fôrplanlegging, grovfôrdisponering,

fôringsøkonomi og valg av rett kraftfôr.

VÅRT FELLESKJØP 25

FAGARTI KK EL

ENSILERINGSMIDLER ER EN DEL AV LØSNINGEN Utfordringene i grovfôrproduksjonen har vært mange og store i 2017. Både utsatt høstetid og våte innhøstingsforhold har gjort ensileringsarbeidet ekstra krevende.

JENS RANDBY

MAY-LINDA SCHJØLBERG

ERFARINGER FRA ÅRETS SESONG Erfaringen med bruk av ensileringsmiddel er entydige. Bruk av maursyrebaserte ensileringsmiddel i rett dosering, f.eks.

Gras AAT Lacto, reduserer faren for uønsket smørsyregjæring samt lågere verdier for ammoniakk. Erfaringene samsvarer godt med både forsøk og de faglige råd som gis av veiledningsapparatene i TINE, Norsk Landbruksrådgiving og FKRA: «Under blaute og krevende innhøstingsforhold anbefales å bruke store doser med

26 VÅRT FELLESKJØP

syrebaserte ensileringsmiddel» Sporer i mjølk har bidratt til økt oppmerksomhet om tema jordinnblanding i fôret som en av kildene til økt sporeinnhold. Høg stubbing og bevisst bruk av riveutstyr for å unngå jordinnblanding har vært sentrale budskap i forhold til god gjæringskvalitet. Bruken av de saltbaserte ensileringsmidlene KOFASIL har økt kraftig.

Forsøk, testing og praksis gir en indikasjon på at midlene har en direkte effekt på sporeinnholdet i fôret. Fra 2016 til 2017 har vi hatt

en 4-dobling av KOFASIL-salget.

Men hovedbudskapet er likevel: «Jordinnblanding er som gift i gjæringsprosessen – høg stubbing og bevisst bruk av riveutstyr ved fortørking må praktiseres» RASJONELL LOGISTIKK FKRA har i lenger tid arbeidet med en effektiv logistikk på levering av ensileringsmiddel.

Situasjonen er nå at ca 70% av ensileringsvolumet leveres i bulk og IBC/containere.

Effektiviseringen har bidratt til reduserte kostnader i verdikjeden.

Det er gledelig å se at salget av ensileringsmiddel øker jevnt og trutt. De siste årene har oppgangen vært særlig god. Imidlertid er nytteverdien av ensileringsmiddel så tydelige at volumet med fordel kunne vært enda større.

SM ÅPLU K K

FK Kylling Tarmhelse

NYH E

Felleskjøpet Rogaland Agder har utviklet et kraftfôr som er ideelt å bruke ved gjentakende utfordringer og behov for å bruke probiotikaen Clostat.

Bestill grovfôranalyser hos Felleskjøpet Rogaland Agder T!

Våre kraftfôrblandinger til slaktekylling inneholder en type probiotika som har dokumentert positiv effekt på tarmhelse. Den har i vitenskapelige forsøk vist å forbedre tarmens mikroflora, hemme utvikling av skadelige mikroorganismer, redusere dødelighet, forbedre tilvekst og forbedre fôrforbruk.

Felleskjøpet Rogaland Agder lanserer nå FK Kylling Tarmhelse. Målet er å hente ut enda mer av den positive effekten av probiotika der det er behov, istedenfor å ta i bruk Clostat. Dermed er det også tidsbesparende.

Felttestene våre har vist gode resultater og tilbakemeldingene har vært bra. Det er meldt om lav dødelighet og god tilvekst.

FK Kylling Tarmhelse har 4 dagers bestillingstid og brukes som KROMAT Kylling 2 Låg.

TA GJERNE KONTAKT MED EN AV VÅRE KONSULENTER PÅ FJØRFE DERSOM DU HAR SPØRSMÅL!

For å opprettholde produksjonen er det nødvendig å vurdere tilgjengelig kvalitet samt mengde for å planlegge riktig fôringstrategi.

Du får analysert grovfôret ditt hos Felleskjøpet Rogaland Agder, i samarbeid med BLGG, et av Europas ypperste landbrukslaboratorie.

Slik gjør du: 1. TA UT EN REPRESENTATIV FÔRPRØVE • Surfôr ca 0,5 kg • Høy ca 0,2 kg • Ferskt gras ca 0,5 kg 2. MERK PLASTPOSEN MED NAVN OG NUMMER I SKRIVEFELTET OG LEGG I PRØVEN. NB! Press ut all luft før posen lukkes.

3. FYLL UT BESTILLINGSSKJEMA. Husk å krysse av for hvilke analyser du ønsker. For å få NorFor-verdiene må produsentnummeret være utfylt.

4. LEVERING • Prøven må oppbevares svalt og mørkt til den sendes.

• Prøven må være på laboratoriet så raskt som mulig og innen 3 døgn, ellers må den fryses.

• Prøven kan leveres direkte til FKRA laboratoriet mandag til torsdag.

• Prøven kan sendes med post mandag, tirsdag og onsdag.

Porto vil bli lagt til på faktura (postadresse på skjemaet).

Har du spørsmål, ring Laboratoriet, tlf 51 88 71 68.

Ved å henvende deg til oss kan vi sende deg esker til jordprøvene og poser til grovfôrprøvene.

SE FKRA.NO FOR BESTILLINGSKJEMA FOR ANALYSER AV SURFÔR/GROVFÔR OG PRISLISTE.

VÅRT FELLESKJØP 27

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Humor mot nedbør «Full av skyir og storm hang han mest alltid. Stundom sig han åt jordi og sveiper landet i regn og skodd som i ein duk.

Og det regner og regner til landet fløymer.»

Linjene kunne vore skrive i dag, om me hadde hatt ein ordsmed av dette formatet. Slik er det ikkje. Teksten er frå innleiingskapitlet i Arne Garborg sin roman Fred, og er skriven på garden Utsalte i Klepp i 1892. Sitatet stadfestar at regn ikkje er noko nytt under sola.

Sommaren 1964 har også vore nemnt som ein regnsommar. Då var det mor og far som dreiv garden heime. Vinterfôret var brukt opp, og einaste sommarfôret var beitegras. Kyrne måtte ut. Dag og natt. Dei vassa til kne og hasar. Trauste kyr med sørgmodige auge sopte jur og spenar i svart, kald sørpe. Det var så ille at når dyra hadde funne sin plass ute på beitet, gjerne godt geografisk spreidde lengst frå fjøsdøra, orka dei ikkje tanken på å vassa inn att i fjøset til mjølking og snadder i form av Kufôr A, 12,5 % frå Felleskjøpet.

hauststormane sette inn, var det så lite tørt vinterbrenne at skulekommisjonen i Time valde å stenga skulen for vinteren for å spara torv til oppvarming og matlaging i heimane i krinsen.

Bøndene liker ikkje å sutra og klaga. Dei er sjølvstendig næringsdrivande som tar ansvar for eigne liv og eiga bedrift. Men i år må det kunna ytrast at sommaren har røynt på for alle oss som lever av og med matproduksjon på Sørvestlandet. Det har blitt lagt merke til av andre.

For tjue år sidan klaga bøndene sine organisasjonar på at det aldri var råd å få merksemd i media. Om ein eller annan tillitsvald ringde regionsavisa og tipsa om ei brennheit sak, vart det oftast stilt i andre enden på avisdesken.

Einaste unnataket var om ein fekk landbruksansvarleg journalist på tråden på ein god dag med nyheitstørke. Då kunne det bli eit lite oppslag i Del 3. Om det då ikkje skjedde eit beinbrot i spelestallen i Viking, eller dersom monteringa av BP sin nyaste offshoremodul kunne bli to dagar forseinka grunna tåke på Haltenbanken. Då hamna nyheiter frå landbruket i regionen garantert i papirkorga.

Mor måtte gå og henta inn ei og ei ku mens regnet bøtta ned og tårene rann.

Det betydde at mor, som var ei travel husmor og attpåtil temmeleg gravid med broren min, måtte gå og henta inn ei og ei ku mens regnet bøtta ned og tårene rann. Det vart ein sommar ho gjerne ville, men aldri kunne, gløyma.

Om det kan vera til ytterlegare trøyst, var sommaren 1860 også ein fuktig affære, for å ta forsiktig i. Høyet i sæter og på hesjer lukta mugg. Det draup trøsteslaust frå takskjegga heile sommaren. På den tida var liv og helse avhengig av å få tørka det einaste brennet folk hadde, torva. Denne sommaren gjekk det frykteleg galt. Då

28 VÅRT FELLESKJØP

NRK sine distriktskontor kunne ein berre drøyma vått om å få kontakt med. Det handla om olje, sport, kinopremierar, nye bilmodellar og bustadutbygging på Bogafjell og Jåsund. Einaste gongen NRK-Rogaland var nord for Stavanger eller sør for Sandnes kunne vera i samband med eit sært innslag på Norge rundt. Ein fjordabu som sydde bunadsskor av fiskeslo, eller ein original frå Hå som kjørte gamle Tempo-mopedar med

spøtahuve på hovudet og skvalpande svenskesnus bak underleppa.

No har tidevatnet snudd. Straumen går motsett veg. Snus har blitt allemannseige. Caps og FK-dressar er kult.

Oljenæringa står i stampe. Bønder har på kort tid blitt daglegdags dagsorden i media. Bjerkreimsmål, jærdialekt stril- og ryfylkemål er å høyra stadig vekk. Overskrifter frå landbruket har blitt kvardagen.

Marit Epletveit i Rogaland Bondelag har blitt like vanleg å sjå på fjernsynet som Gislefoss.

Han hadde eit viktig poeng som mange har kopiert i år.

Norsk Landbruksrådgiving i Rogaland er blant dei.

Landbruksrådgjevinga hadde berre ein bodskap å koma med når det leid mot slutten av september: – Me må læ av galskapen, sa dei.

Lo gjorde også bonden frå Nord-Rogaland som langt utpå hausten skulle kommentera til NRK at han ikkje fekk ut husdyrgjødsla.

– Det går an å slutta å fôra og proppa dyra bak, men det går ikkje i lengda sa han, og fekk fjernsynssjåarar landet rundt til å flira. – Me får håpa me finn ei løysing, avslutta han og sparka med støvelspissen i ekrå så søla skvatt. Og så lo han. Ein slik ein lått som det er råd å bli håpefull, varm og glad av.

No går det så leikande lett å få gjerdestolpane ned i jorda!

Alt er ikkje alvor og bløyta.

Smilet er aldri langt unna.

Kanskje fleire har lært av den unge bonden som rekvirerte taletid på årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer i 2008. Lenge før syndefloden i 2017, altså. Han var oppteken av å halde fram det positive med bondeyrket, og hadde følgjande erfaring å formidla til årsmøtet: – Som lokallagsleiar vart eg ofte kontakta av lokalavisa.

Skjedde det noko som vedkom bøndene i mitt distrikt, så fekk eg straks telefon frå lokalblekka. Dei ville ha ein kommentar, og den skulle helst vere negativ og dramatisk.

Det vart alt for ofte alt for negative oppslag. Dette vart eg etter kvart lei av. Eg bestemte meg etter ei tid for at no var det nok av syt og klaging. Lokalavisa skulle ikkje få meir negativt frå meg.

Så kom hausten. Og så kom regnet. Så kom det ein lokal syndeflod utan sidestykke i historia. Potetåkeren skvulpa under vann og leid drukningsdøden, medan bøndene fortvilte. Så rotna kornåkeren på rot, medan beitedyra vassa i regnvatn til opp under buken. Dermed kom den venta oppringinga frå den lokale journalisten.

– Kva no bonde, ville ho vite.

– No har me det slett ikkje så verst, svarte bondelagsleiaren. – No går det så leikande lett å få gjerdestolpane ned i jorda!

Eg var på eit landbruksmøte i Tine sin regi på Særheim nyleg. 70-80 bønder benka seg på tørt land under Geno-taket for å høyra og læra om sporar i mjølka.

Det var ein slik dag me er vane med. Men med litt sol og blå himmel innimellom regnbøyene. Så, i løpet av femten sekund, vart det ei kolsvart solformørking før alle kranane vart skrudde på i same sekund oppunder jærhimmelen. Så eit mørkt bulder. Så small regnet mot vegger og tak slik at Geno-loftet likna mest på ein desibel-sprengjande heavy metal konsert. Kva gjorde bøndene?

Dei kikte på sidemannen og ho på andre sida av bordet, løfta litt på augebryn, rista ørlite på hovudet – og så lo dei. Unisont. Litt oppgitt, men likevel hjerteleg og inderleg.

– Humor er heile vitsen, seier Per Inge Torkildsen.

Han har rett. Bøndene har skjønt det. Og neste sommar blir fin.

VÅRT FELLESKJØP 29

R E PORTASJ E

FÔRARBEID

på hjul BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Njål Tjelta (58) fra Varhaug har nærmest den ellers så trafikkerte vegen mellom Varhaug og Stavanger helt for seg selv når han kjører til jobb om morgenen.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

A

llerede noen minutter over 05.00 befinner han seg på rampen ved FKRAs fôrfabrikk på Kvalaberg i Hillevåg der han i dag starter med hønsefôr.

15 tonn skal hun ha, Siri Lea på Skrettingland på Varhaug.

– Pluss tre tonn hanefôr, legger han til.

Njål Tjelta har vært sjåfør i FKRA siden 1999 og stortrives i jobben der han mer eller mindre er sin egen herre.

IKKE HELT FORUTSIGBART Lysene fra bilen borer seg gjennom høstmørket som denne morgenen med tett skylag og regn, synes enda mørkere enn vanlig. Men det affiserer ikke Tjelta. Han konsentrerer seg om dagens last og småløper trappene opp og ned, justerer bilen i forhold til lastingen og lander etter hvert med et byks i bilsetet, klar for nytt fôruttak på neste rampe.

– Ingen dag er lik den neste. Jeg vet aldri helt hva som venter før jeg henter bestillingspapirene på kontoret, og selv da vet

30 VÅRT FELLESKJØP

jeg ikke for sikkert hva som kommer til å skje utover dagen, småhumrer han og fastslår: – Akkurat det liker jeg.

Som regel kjører han to fulle lass hver dag og leverer stort sett til bønder i hjembygda, faste kunder som han kjenner ganske godt etter hvert.

– Kunden har alltid rett om det er aldri så galt, kommer det med et lurt smil.

RUNDT 30 BILER – Starter du alltid arbeidsdagen like tidlig?

– Ja. Men vi har også folk som starter før meg. Som regel går det i ett fra 04.30 og fram til 08.00 hver morgen her på bulken. Vi er opp mot 30 biler, alle kan ikke komme samtidig.

– Når må du i seng om kvelden for å ikke sovne med rattet senere på dagen?

– Mellom ni og halv ti. Som regel blir den halv ti.

Vårt Felleskjøp sitter sammen med Tjelta i det romslige førerhuset på den tre år gamle lastebilen og venter på tur. I tanken ligger allerede 13 tonn hønsefôr. Så snart rødt blir

grønt ruller bilen vider til neste rampe og Njål svinger seg ned fra førerhuset og går langs den blankpussede bilen for å gjøre klar til påfyll av storfefôret FORMEL Biff. Det tar ikke mange minuttene før han er på plass i bilsetet igjen.

– Nå er det bare hanefôret som mangler og så har vi full tank, 30 tonn, opplyser han.

Det er fortsatt mørkt når bilen svinger ut av fabrikkområdet og oppover bakken.

AVKLARING VIKTIG Frokosten spiser han i bilen på vei til jobb. Så tar han gjerne en matbit til mens han ”står å blæse”, forteller han. Det hører med til sjeldenhetene at han treffer bonden på gården mens han er der.

– De har det travelt med sitt. For dem er det viktigste at tankene fylles opp.

Men lurer han på noe, tar han en kjapp telefon. I dag går den til Jon Lea, som har lagt inn bestilling på FORMEL Biff til ammekyrne, men ikke oppgitt i hvilke tanker kraftfôret skal blåses.

Grytidlig morgen på Kvalaberg.

Njål Laster opp bulkbilen for første rute.

Njål Tjelta har vært sjåfør i FKRA siden 1999.

– Hallo, du. Njål her. I hvilke tanker skal du ha Biffen?

– Det var et veldig godt spørsmål. Hvor mye har jeg bestilt?

– 12 tonn.

– OK. Tror det skal gå i den store tanken.

Glimrende greier, du!

– Det ser ganske godt ut hos deg, tross regnet.

– Det e ikkje så gale. Me tåle reggen.

Kort pause.

– Jammen, da fikser vi det.

– Godt. Hadet!

FLERFUNKSJONELL BIL Vi kjører inn på tunet. Det begynner å bli lyst, eller riktigere, lysegrått. Tjelta har allerede sørget for at Siri har fått sitt hønse- og hanefôr og Ole Morten på Dysjaland sine tonn med Biff. Nå skal ammekyrne hos Jon få det som er igjen på bilen. Det tette regnet har gjort inngangen foran ammekufjøset, der den store kraftfôrtanken står, gjørmete.

– Kona er ikke så fornøyd med synlighetstøyet. Det er vanskelig å få av all skiten, humrer Tjelta idet han kommer inn i førersetet med noen ekstra gjørmeflekker på arm og kne.

– Før hadde også vi de grønne Felleskjøpetdressene, men nå er det gult som gjelder.

Bilen fungerer både som kontor, møterom, kantine og pauserom. Som regel snakker han med kolleger, sjekker Facebook eller går gjennom leveransepapirene mens han venter på at tankene tømmes.

– Jeg må holde meg rundt bilen i tilfelle noe skulle skje, sier han.

Instrumenter forteller hvor mye som til enhver tid går ut av tankene, uten at han strengt tatt trenger det. Nærmere tjue år som kraftfôrsjåfør har gjort at han tar det meste på gefühlen. Men det er OK med backing.

STOR UTVIKLING – Jeg er heldig som stort sett får kjøre på hjemlige trakter.

Én gang har han sovet i lastebilen i løpet av sin mangeårige sjåførkarriere.

– Men det var da jeg jobbet hos Risa. Aldri i Felleskjøpet.

Det frister imidlertid ikke til gjentakelse.

– Jeg liker å komme hjem.

Dagens første levering er utført. Nå settes kursen tilbake til Kvalaberg og lasting av nytt kraftfôr til bønder på Varhaug. Det er ikke bare biler og utstyr som har endret seg på årene som sjåfør i FKRA. Også hos bonden har det skjedd sitt.

– Tidligere leverte jeg på det meste 22 tonn til én og samme bonde. I dag leverer jeg 60 til sønnen hans. Det sier ikke rent lite.

Jeg vet aldri helt hva som venter før jeg henter bestillingspapirene på kontoret Njål Tjelta

VÅRT FELLESKJØP 31

FK SENTER HAUGESUND >>>

GODT DRIV I

Haugesund – Det skjer veldig mye på Felleskjøp­senteret i Haugesund om dagen. Energien sitter i veggene, og vi opplever en glød og et mannskap som er steinbra, sier Hallvard Vikeså, maskindirektør i FKRA. Felleskjøpsenteret i Haugesund, som stod ferdig i 2015, er et komplett senter, som Hallvard Vikeså, uttrykker det, med alle områder i Felleskjøpet på én og samme plass. Fôrkonsulent Gert Vognstoft er også å finne på kontoret én dag i uken.

Vi svinger inn på parkeringsplassen foran bygget som nærmest lyser opp i et raskt solgløtt mellom tunge regnskyer denne

32 VÅRT FELLESKJØP

torsdag formiddagen i oktober. Bygget skiller seg positivt ut i hvitt, gult og grønt blant de mange grålige byggene i Industrigata.

Menneskene innenfor står ikke på noe vis tilbake for fasaden. Rundt førti i tallet, positive folk som trives i jobben sin. I alle fall de vi fikk i tale.

Ser på traktor: Einar Ytreland med barnebarna Jonas og Tobias Holtet.

Et liv med Felleskjøpet Einar Ytreland, pensjonert bonde, er innom for å ta en John Deere nærmere i øyesyn. Han har med seg to barnebarn på høstferie

fra Drammen, Jonas (14) og Tobias Holtet (11).

– Vi trenger en mindre traktor. Det er det.

Felleskjøpet har han

brukt så lenge han kan huske.

– Jeg har alltid holdt meg til Felleskjøpet. Og det fortsetter jeg med.

Ingen selger, men selger godt

Tor Sigurd Selvåg og Elfinn Færevåg, gode kunder på Felleskjøpsenteret i Haugesund.

Stikker alltid innom Tor Sigurd Selvåg står ved den nye kaffeautomaten innerst i lokalet, like utenfor inngangen til lageret, og fyller rykende varm kakao i koppen.

– Jeg drikker så mye kaffe ellers. Derfor velger jeg sjokolade her.

Så sant han er i området legger han turen innom.

– Som regel har jeg noen ærend å gå, men i dag er jeg her utelukkende for denne, smiler han bredt, løfter opp koppen og spør om han ikke skal servere oss også.

Tre traktorer har han

kjøpt hos Felleskjøpet oppigjennom årene.

– Ikke verst det, sier han ut i lufta, tar seg en ny slurk og ser utover butikklokalet.

– Det har blitt skikkelig fint her nå.

Elfinn Færevåg er på vei ut døra med en stor pakke fuglefrø under armen og en mindre i den andre.

– Vi må ta vare på fuglene. Det er viktig å begynne tidlig, er hans budskap før han hytter seg sammen og småløper ut i regnværet.

Svein Magne Sjøen (30) begynte som traktorselger i fjor, - og stortrives.

– Jeg er ingen selger, men liker godt å snakke traktor, smiler Svein Magne Sjøen (30), traktorselger siden i fjor, etter mange år på sjøen, som styrmann.

– Hvorfor Felleskjøpet?

– Jeg har i grunnen alltid tenkt at det er en kjekk plass.

– Har du vokst opp på gard?

– Nei, men jeg har traktor og gravemaskin hjemme.

– Interessert, altså?

– Veldig.

– Hvordan går salget. Du selger vel ikke en traktor hver dag, akkurat?

– Nei, ikke hver dag, men…

Han er tydelig fornøyd. Det går unna.

– Vår viktigste oppgave er å lese kunden slik at vi gir dem tilbud på den rette maskinen.

God lagerstemning

Stine Vikse (21) og Jørn Håvardsholm (66) jobber på lageret, hun som lærling og han som mangeårig lagermedarbeider.

– Det kjekkeste er å treffe kundene i vareutleveringen! Og når folk hos oss har gjort det godt og kommer inn hit for å fortelle om det, smiler Stine Vikse, som er logistikklærling på lageret.

– Jeg har dyr selv; hest, hund, katt og sau.

Det er veldig OK å kunne jobbe med produkter som har med egne interesser å gjøre, sier hun og forteller at de snart skal i gang med nye lagersystemer for å få bedre oversikt og orden, noe hun ser fram til.

– Den nye butikksjefen har bedt oss komme med innspill. Det er bra.

Jørn Håvardsholm har vært i Felleskjøpet siden 1979 og kommer mot oss i sin FK-dress: – Denne er jeg godt fornøyd med, gliser han.

– Og det kan jeg si, at den har vært gjennom mange forandringer siden jeg begynte.

VÅRT FELLESKJØP 33

FK SENTER HAUGESUND >>>

Bonde og lærling

Hallvard Vikeså forteller om Lean-arbeidet i FKRA og gjøre det relevant for de ansatte på FK-senteret.

Kjapt Lean-innspill

I verkstedet: Odd Arne Håheim (19), lærling servicetekniker og Leif Olav Berg (30), servicetekniker

Fra nå av blir det John Deere-traktor på Odd Arne Håheim (19), som vi treffer i verkstedet. Han er ferdig med lærlingtilværelsen hos Felleskjøpet til våren og håper å kunne jobbe noen år til før han overtar gården hjemme i Skjoldastraumen.

Han får en hjelpende hånd der han står. Servicetekniker Leif Olav Berg (30), som har vært i Felleskjøpet siden 2006, holder i den gule John Deere-felgen, samtidig som han snakker i telefonen. Ifølge lærlingen er han en av de beste på verkstedet.

– Leif Olav får som regel telefoner fra andre serviceteknikere når de trenger noen å rådføre seg med, som nå, legger han smilende til.

Hallvard Vikeså og Harald Brådli fra FK-senteret i Klepp kjører i dag TPM-kurs for de ansatte ved FK-senteret. Ikke alle har muligheten, men nærmer tjue har funnet seg en plass i lokalet som ligger i den gamle delen av bygget.

– Dette er først og fremst til inspirasjon. Vi jobber med Lean i hele organisasjonen, og det er viktig at vi lærer av hverandre og kan inspirere hverandre, sier Vikeså og fortsetter: – På maskin har vi så langt bare registrert 30 forbedringer.

Med 70 prosent av de ansatte burde vi ha langt flere å vise til, sier han ærlig.

– Vi har et stort forbedringspotensial, og det skal vi gjøre noe med.

SNART 50 ÅR I FELLESKJØPET Neste år har han 50-årsjubileum. Gunnar Klaussen (67) startet i FK-butikken i sentrum i 1968 og ble med på flyttelasset opp til Industrigata i 1979…

– Dette bygget var opprinnelig en bilforretning, opplyser han, som i dag er salgssjef i maskinavdelingen. Det var også han som ledet byggearbeidene fram til nyåpningen i 2015, i rollen som prosjektleder.

– Mens de andre samvirkeorganisasjonene legger ned her i området – både Agro, meieriet og Gartnerhallen, - går Felleskjøpet motsatt vei og satser i nordfylket. Det er veldig, veldig bra!

Klaussen legger ikke skjul på at salgsarbeidet har blitt lettere når de har fått tak over hodet.

– Fram til for to år siden måtte vi ut i vind og vær når vi skulle vise fram maskinene våre. Dette er en ny verden, til glede både for oss og kundene.

34 VÅRT FELLESKJØP

Gunnar Klaussen (67), salgsleder traktor/ redskap, og neste år 50-årsjubilant som ansatt i Felleskjøpet.

Det er salg som er kjekt!

Han har dårlig tid. I bilen ligger kaka som skal til et bruk i Vikedal som nettopp har kommet i gang med robotfjøs.

– Dette er en god dag, smiler Ola Haugland som har vært i Felleskjøpet siden 1997. Han selger fjøsinnredninger for storfe og gris.

– Mest storfe, retter han.

Forteller at han er mye ute, men at han innimellom trenger kontordager der han kan utforme plantegninger til nye fjøs. Han har flere forskjellige utgangspunkt å vise bonden: – Og så tilpasser vi sammen med bonden sjøl, selvsagt.

Selv om han trives godt med selve planleggingen av det enkelte fjøs, er det likevel én ting som er kjekkere: – Selve salget! Når det går i boks, skrur jeg opp volumknappen på radioen i bilen hjemover, ler han og forsvinner ut dørene.

Ola Haugland jobber i I-Mek, der han selger og tegner planløsninger til fjøs for storfe og gris.

Planlegger månedens produkt

Christian Hova (30) jobber i maskinavdelingen og selger deler, men får også prøve seg på andre ting.

Christian Hova selger deler i maskinavdelingen og sitter bak en høy disk, der han samtidig som han legger inn bestillinger og svarer telefoner, kan ta imot kunder som kommer inn.

– Jeg har alltid vært interessert i maskiner og landbruk. Vi har bønder i familien, så jeg har det nok i blodet, smiler han.

Av utdannelse er han murer, men trives veldig godt med jobben i Felleskjøpet. Akkurat i dag planlegger han en kampanje for månedens produkt, noe nytt de er i gang med.

– Denne måneden er det en John Deere-kniv, sier han.

– Fin denne?

Når vi spør ham om hva som gir en ekstra god dag, er svaret enkelt: – Det er når du får muligheten til å løse noe for kunden, som de i utgangspunktet kanskje ikke trodde vi kunne løse.

Svein Ove Skotheim (44), serviceleder med 14 ansatte, liker seg godt i sin nye jobb.

Gleder meg til å gå på jobb hver dag Han har bakgrunn fra bilbransjen og kom fra Møller bil til stillingen som serviceleder i maskinavdelingen for halvannet år siden.

Svein Ove Skotheim (44) er svært godt fornøyd med det meste.

– Kjekke kolleger, smiler han.

– Og kjekke kunder!

– Du er ikke vant med det?

Han ler.

– Joda, men bilbransjen er mer krevende.

Her er det annerledes.

– Hva er en ekstra god dag for deg her på jobb, da?

– Alle dager er gode!

Trond Fosen (40), stortrives i sin nye jobb som butikksjef ved senteret i Haugesund.

En fantastisk leverandørdag

– I dag er for så vidt en vanlig dag, smiler han.

Et jevnt sig av kunder er innom butikken, og butikksjef Trond Fosen beveger seg småløpende mellom kunder, kasse, stativer og heng. Regntøyet er strategisk plassert, og flere vandrer rundt i lokalet med grønt eller blått under armen.

– Men sist uke var noe utenom det vanlige. Da hadde vi leverandørdag med 14 leverandører på plass. Fem sider i Haugesunds avis. En kanonsuksess!

– Fem? – Ja, vi må slå på stortromma. Dagen var kjempevellykket, kundene storfornøyde, og det kjekkeste av alt var at vi fikk inn så mange nye kunder.

Han startet som butikksjef i FK-butikken i mai i år: – Så langt har vi først og fremst jobbet med det fysiske. Det vi ser. I butikken har vi fått gode passasjer mellom reolene og har skapt ulike soner, noe vi skal gjøre mer av. Og neste uke starter vi opp på lageret, for å få skikkelig oversikt. Så skal vi ta strukturer og systemer på dataen etter hvert.

VÅRT FELLESKJØP 35

R E PORTASJ E Det sier Arnfinn Horpestad som i 2009 overtok farsgarden på Refsnes i Hå, der deler av beiteområdene strekker seg omtrent helt ned til strandkanten og havet som fyller horisonten. 430 fulldyrkede mål, en melkekvote på 400.000 liter og rundt 40 ammekyr, - bonden på Jæren har nok å henge fingrene i.

– De siste årene har jeg fått avløyserhjelp fra lokale ungdommer, forteller han.

INSPIRERT AV DANSKENE Ideen om å bruke rug som beiteplante er hentet fra økologisk drift i Danmark, og det var i et dansk tidsskrift Horpestad kom over artikkelen som umiddelbart vekket hans interesse.

– Hadde jeg kunnet, ville jeg ha sådd med det samme.

Det gjelder imidlertid å gjøre de riktige tingene til riktig tid, som han selv uttrykker det. Han tok derfor kontakt med FKRA og NLR (Norsk landbruksrådgivning), som begge fant Horpestads plan særdeles interessant og involverte seg i planleggingen fram til de første frøene gikk i jorden i vår, i nypløyd, godt gjødslet jord: 26 mål rug iblandet flerårig raigras.

– Jeg sådde i to operasjoner, rugen først. Men såmaskinen og jeg ble ikke helt enige. Jeg syntes det gikk for lite rug ut og valgte derfor å blande i noe rug også i raigraset. Det tror jeg var lurt, for resultatet ble en fin, tett vekst, forteller bonden som benyttet rug av typen Palazzo og raigras Spire 100.

SJU RUGTEIGER Allerede fire uker etter kunne han slippe kyrne ut på beite.

– Det viser seg at rug synes å tåle, og nesten kreve et høyere beitetrykk enn andre vekster, oppgir han og forteller at han har delt de 26 målene med rug inn i sju teiger.

– Dyra beiter én dag på hver teig. Det er anbefalt.

Etter én uke er dyra tilbake der de startet. Å følge med veksten og holde den nede, er viktig. Planter som får sette strå, vrakes.

Rugbeite er ikke særlig utbredt her til lands, men er blitt utprøvd i så vel økologisk som konvensjonell drift og ser ut til å fungere minst like bra som andre beitevekster. Arnfinn Horpestads motivasjon er klar: – Jeg vil ha en så rimelig drift som mulig. Og

– Jeg ønsker en så rimelig og rasjonell drift som overhodet mulig og ser at rugbeite kan være en viktig brikke i så måte.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Rugen vokser raskt og tåler godt avbeiting.

36 VÅRT FELLESKJØP

Rugbeite med aktivt beiteskift, her får dyrene næringsrikt gras når de har lyst.

lønnsomme dyr. Etter mitt syn er denne løsningen både god dyre- og menneskevelferd. Dyrene blir friere og kan selv forsyne seg av friskt, næringsrikt gras når de har lyst, noe som blant annet gir oss et enklere fjøsstell. Dyr som trives er lønnsomme dyr, fastslår han.

KYR SOM KAN VÆRE HJEMME ALENE – Når kan du si noe sikkert om resultatene?

– Vi må ha to sesonger til for å kunne mene noe om saken. Men det ser bra ut.

Målet er kyr som stort sett klarer seg selv og som også er rimelig selvhjulpne i kalvingen.

Jeg må sitere en danske som sa: ”Jeg avler på kyr som kan være hjemme alene og som også kan kalve selv.”

Han oppgir at rug er en nøysom plante som ikke skal ha for mye gjødsel.

– Å slippe å rigge utstyret flere ganger, er arbeidsbesparende. Jeg søker hele tiden å jobbe så rasjonelt som mulig, slik at jeg kan frigjøre tid. Et rasjonelt bruk gir mer penger i kassen. Og jeg har tro på at dette vil bidra også i så måte.

MINDRE GROVFÔR Erfaringer viser at dyra som regel beiter rugen godt, noe som gjør at det også går mindre grovfôr.

– Det merker vi, ja, bekrefter Horpestad og

legger til at rugens kraftige rotsystem både gjør den rimelig robust og sørger for at jorda bearbeides på en god måte.

Selv om det går mindre grovfôr er Horpestad nøye med å bygge opp eget fôrlager.

– Jeg sitter inne med en såpass stor grovfôrreserve at jeg skal komme greitt gjennom dette fôråret, opplyser han.

1500 rundballer har han til høsten. Det meste selvprodusert, men han kjøper også noe fra andre.

– Får jeg rimelig fôr, slår jeg til.

I FREMSTE REKKE Gården til Arnfinn Horpestad fikk melkerobot allerede i 2005, noe som har vært viktig for utviklingen. Nå er det rugbeite som prøves ut, noe bare et fåtall bønder så langt har gitt seg i kast med her til lands.

– Jeg kommer til å så i mer rug allerede til neste år, sier han optimistisk.

Dette har han tro på.

FAKTA

RUG SOM BEITEPLANTE

Hentet fra økologisk drift i Danmark.

Forsøk med ulike kornarter viste at rug ga størst avling. Dyrene beitet dessuten rugen svært godt, slik at det gikk mindre grovfôr inne. n Rugen vokser raskt og tåler godt avbeiting. Den er nøysom og yter godt på moderat gjødsling, skiftende pH og jordtyper. n Rug utvikler et kraftig rotsystem som kan hente vann og næring fra dypere jordlag. n I Norge er rugbeite prøvd både i økologisk og konvensjonell drift og ser ut til å fungere minst like bra som andre beitevekster. n Rug kan sås alene, men på ettersommeren vil den stoppe opp. For godt høstbeite anbefales den i kombinasjon med italiensk raigras. n Med godt vårvær kan rugen være beiteklar i løpet av én måned. n I dansk økologi anbefales det at dyra får veksle mellom rug- og engbeite. n

Arnfinn Horpestad VÅRT FELLESKJØP 37

FAGARTI K KEL

Brian Nicholsons sheep farm, Johnstown Co. Kilkenny.

Irland:

300 kyr klar for melking.

Sjefskua i midten er en NRF-krysning.

SKIFTEBEITING PÅ HØYT NIVÅ

Irland er for mange kjent som beiteland nummer en i Europa. Godt med regn om sommeren og milde vintrer gjør at mange grasarter, men særlig raigras trives utmerket. Det gjør mulighetene for intensivt beitebruk ekstra gode.

AASNE AASLAND OG GEIR PAULSEN

Irsk landbruk er under sterkt prispress og for Brian er gras og graskvaliteten den viktigste ressursen for økt lønnsomhet.

Ingenting blir overlagt til tilfeldighetene. Gjødsling, valg av grastype, kløverinnhold osv. blir nøye vurdert både i beiteperioden og for vinterfôr.

38 VÅRT FELLESKJØP

I mjølkeproduksjonen står lavkost i høgsetet. Mesteparten av melkeproduksjonen skjer i beitesesongen fra mars til november. Intensiv beiting, lite kraftfôr og rundballesurfôr kun som overvintringsfôr, er stikkord for opplegget. Resultatet er naturlig nok forholdsvis lav avdrått pr. ku, men likevel god totaløkonomi.

1,500 1,400 1,300 1,200 1,100 1,000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0

Estimert tørrstoffavling

På Greenfield Dairy Farm, en forsøksgård for mjølkeku i nærheten, bruker de også Grass Wedge. Her er det sådd forskjellige varianter av raigras på de ulike skiftene. På den måten kan man registrere opptak, avbeiting og avlingsforskjeller mellom sortene. En av sortene som utmerker seg med god smakelighet er «Dunluce», et raigras som også Felleskjøpet Rogaland Agder bruker i sine beiteblandinger.

4-1B 8-6B 8-6A 2-6B 3-1B 5-8B 7-2A 5-8A 3-1A 6-8B 6-8A 4-1A 1-8A 2-6A 7-2B

Beiteintensiteten fra dag til dag.

1,500 1,400 1,300 1,200 1,100 1,000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0

Estimert tørrstoffavling

På sauefarmen til Brian Nicholson som ligger nær den tradisjonsrike byen Kilkenny (kjent for ølmerket Kilkenny), blir ingenting overlatt til tilfeldighetene. Hvert skifte har et tilmålt areal. Brian bruker «Graskilen» (Grass Wedge) som verktøy for å styre beitinga. Med en platemåler registreres grashøyden og resultatet blir overført til et program på PC ‘en, der tørrstoffmengde gras blir beregnet, slik at Brian til enhver tid vet hvor mange dyr og hvor lang tid dyra kan beite før de skal over til neste skifte.

Skifte

The Grass Wedge viser tilvekst av gras på de ulike skiftene fra veke til veke.

R E PORTASJ E

Østre Tveite gård i Arendal:

På Tveite gård er det hjerterom for både folk og fe.

GÅRDEN SOM BYGGER MENNESKER

For Søstrene Kjevik på Østre Tveite gård i Arendal er mestring, læring, utvikling og trivsel like viktige bestanddeler av gårdsdriften som produksjonen av egg og melk. Minst.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det var oldefaren til Caroline (39) og Terese (27) Kjevik som kjøpte gården tidlig på 1900-tallet etter at hans opprinnelige gård på Kjevik utenfor Kristiansand, ble ekspropriert som én av 12 gårder i forbindelse med etableringen av den nye flyplassen på Sørlandet.

som gikk til innkjøp av traktor, forteller de to.

Og nettopp traktoren, en Ford Ferguson 1939-modell i lys rosa, pryder varemerket ”Søstrene Kjevik”, som henspiller på gårdsaktivitetene utover den opprinnelige kjernevirksomheten der melk, kjøtt og egg så langt har vært det sentrale.

NYSKAPING OG NYTENKING – Han drev så godt at han fikk Norges Vels medalje for sin velholdte gård, for nyskaping og nytenking, - og han var en av de første bøndene her i distriktet

INN PÅ TUNET-GÅRD I 2014 ble Østre Tveite Gård godkjent som ”Inn på tunet”-gård, noe som innebærer at de tar imot mennesker som på ulike vis har falt utenfor BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 39

R E PORTASJ E

Brukerne er mennesker som på ulike vis har falt utenfor normalen.

Caroline Kjevik

FAKTA

INN PÅ TUNETGÅRD

Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. n Aktiviteten i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. n De viktigste brukerne er: Barn og unge, mennesker med rusproblemer, funksjonshemmede og eldre. I tillegg tilbyr Inn på tunet tjenester innen integrering av innvandrere og flyktninger, kriminalomsorg og forebygging. n Det er i dag rundt 100 godkjente Inn på tunet-gårdsbruk over hele Norge. n De som bestiller tjenesten er primært NAV og ulike kommunale bestillere. n Det er Matmerk som godkjenner gårder som Inn på tunet-gård n

(Kilde: matmerk.no)

40 VÅRT FELLESKJØP

normalen, enten det gjelder rusproblematikk, psykiske og fysiske funksjonshemminger eller liknende. Livet på gården, de daglige gjøremålene og felleskapet med både dyr og mennesker gir ikke bare en meningsfull hverdag, men bidrar for mange også til vekst, utvikling og mestring. Terese som har Cerebral Parese, er selv et levende eksempel på hvordan gårdsdriften har hjulpet henne til å bygge både muskulatur og bevegelse. Hun deltar i hverdagslivet på gården med den største selvfølgelighet og tar seg av både mennesker og dyr.

– Jeg har ridd hele livet, smiler hun.

– Det har hjulpet meg veldig.

– Å ri bygger kjernemuskulaturen som jo er selve bærebjelken i kroppen, supplerer søsteren.

FRA 2.000 TIL 7.500 HØNER Vi står i det gamle hønsehuset, som da det på slutten av 1970-tallet ble bygget til 2.000 høner, fremstod som områdets mest fremtidsrettede. I dag er det erstattet av et nytt og større hus, bygd etter dagens krav og standarder og med plass til 7.500 frittgående høner.

– Det gamle huset ble for lite. Skulle vi fortsette med eggproduksjon, måtte vi modernisere, forteller Terese som har hovedansvaret for både egg og høner.

NYTT LIV I GAMMELT BYGG Det gamle hønsehuset er blitt omgjort til selskapslokale, spisesal og møterom. Ærverdige skap, skatoll, stoler og salonger med røtter tilbake til oldefaren rammer på et vis inn lokalet der de er plassert i hver sin kortende av bygget sammen med gamle bilder og utmerkelser.

Taklamper av solide Norgesglass, tre og tre sammen, henger ned fra taket og gir rommet ytterligere særpreg.

– Her spiser vi sammen med brukerne hver eneste dag.

I tillegg arrangerer de barnebursdager og leier også ut lokalene til ulike jubileer og evenementer. Det store, åpne rommet har flere spisebord og langs veggene er det satt opp benker der flere titalls puter sørger for at møtet med veggen ikke blir ublidt.

– Torunn som har sydd dem alle som én. Jeg har bare festet knappen i midten, ler Caroline og forklarer at Torunn er Søstrene Kjeviks administrerende direktør.

– Hun foretrekker i alle fall å kalle seg det selv, gliser hun og forteller at Torunn holder orden på bestillinger og arrangementer og sørger i det hele tatt for at det er orden i rekkene.

Totalt utgjør Søstrene Kjevik-teamet fem ”søstre”, alle involvert i flere oppgaver på gården, inkludert Inn på tunet-virksomheten. For tiden har de 11-12 brukere.

BRUKERNE PÅ GÅRDEN I Aust-Agder er det ifølge matmerk.no åtte gårdsbruk som har godkjenning som Inn på tunet-gård. I Norge er tallet rundt hundre.

– Hvordan vi fordeler arbeidsoppgaver og legger opp dagene kommer an på de menneskene vi til enhver tid har hos oss, forklarer Caroline som i tillegg til arbeidet på gården jobber som ambulansearbeider, en jobb hun nylig måtte redusere fra 75 til 50 prosent. Søstrene Kjevik krever henne mer, noe som for så vidt også er planen.

– Vi ønsker jo å kunne jobbe med dette hundre prosent alle sammen, sier hun og karakteriserer arbeidet som svært meningsfullt.

– De fleste av brukerne våre har knapt nettverk å spille på. Få eller ingen venner. Derfor blir dagene her så viktige. Vi blir som en stor familie, noe som er givende, men til tider også utfordrende, sier hun ærlig.

Enn så lenge er det far, John Olav Kjevik, som tar seg av storfeet på gården.

Alle de øvrige dyrene er det søstrene som tar seg av, sammen med brukerne: Kaniner, hester, lamaer, sauer, geiter, kyr, hunder, høner og minigrisen Bernhard innbyr til daglig stell og kos.

BEMERKELSESVERDIG RO Det høye aktivitetsnivået til tross, det ligger en ro over gården, en ro som de to søstrene også omgir seg med når de tar oss med på en visningsrunde. Selv om arbeidsoppgavene sikkert står i kø og telefonen til Caroline vibrerer jevnt og trutt, merkes de ikke ved det.

– Absolutt alt fôret vi trenger, kjøper vi på Felleskjøpet, opplyser de mens vi spaserer fra området der geit og lama gresser sammen med hestene og der kaniner, geiter og minigrisen Bernhard camper sammen på låven.

– Han spiser hundefôr til kvelds.

– Hundefôr?

– Ikke at vi anbefaler hundefôr til gris, men vi er opptatt av å fôre ham fornuftig, så han ikke blir for feit.

Labb, med sine mineraler og vitaminer, fungerer godt i tillegg til brød, frukt og grønnsaker, forklarer de to.

GOD, GAMMELDAGS GÅRDSBUTIKK Søstrene Kjevik har også etablert sitt eget gårdsutsalg, der de selger dagsferske egg og honning fra egen gård og friske grønnsaker fra nabogården.

– Så selger han egg for oss, smiler de fornøyd og forteller at gårdsbutikken går godt.

– Vi skal nok utvide.

Trolig er det bare én av mange planer. For Søstrene Kjevik jobber kontinuerlig med nytenkning og videreutvikling av gårdsdriften, i tråd med sine forfedre.

1

3

4

2

5

6

1: Caroline og Terese Kjevik.

2: På gårdsutsalget selges dagsferske egg og honning fra egen gård og friske grønnsaker fra nabogården.

3: Caroline og Terese sammen med far John Olav Kjevik.

4: Dyrene flokker seg rundt Terese.

5 & 6: Caroline beskriver arbeidet på gården som svært meningsfullt.

VÅRT FELLESKJØP 41

KU N D EB ESØK

MØNSTERGYLDIG LIMOU Elin og Halvor Øiestad på Rykene mellom Arendal og Grimstad driver én av i alt 15 aktive avlsbesetninger på storferasen limousin i Norge og har funnet en fruktbar arbeidsmodell.

BETHI DIRDAL JÅTUN MAY-LINDA SCHJØLBERG

– Jeg er budeia og tar meg av stell og kos, mens Halvor går dypt inn i genetikk, avlslinjer og oksekataloger, smiler Elin som jobber som jordmor i en femti prosents stilling i tillegg til arbeidet på gården. Halvor, som er veterinær, har engasjert seg i Norsk Limousin, raselaget for limousin i Norge, og er medlem av avlsutvalget for rasen.

STOR LIDENSKAP At de begge har en lidenskap for arbeidet med dyrene på gården og for gården som sådan, er tydelig. Det nye fjøset framstår skinnende rent, selv om Elin påpeker at det burde ha vært vasket. LED-lyset i taket gir et behagelig skinn over

42 VÅRT FELLESKJØP

limousin-dyra som akkurat nå fyller fjøset og når som helst kan klø seg på en av de fire kubørstene, eller legge seg ned på de ekstra myke madrassene.

Det opprinnelige gårdshuset er blitt erstattet av et stort, hvitmalt toetasjers hus i gammel stil der familien på seks har god plass. Ekteparet Øiestad, som har vært sammen siden de først møttes på Holt Landbruksskole, har fire barn i alderen fire til tolv år.

GODE OG NYE AVLSLINJER – Vi behøvde nok ikke å ta over gården, men valget var enkelt, beskriver Elin og forteller at de overtok farsgården til Halvor i

SINOPPDRETT I ARENDAL 2011. Den opprinnelige melkeproduksjonen var da erstattet med kjøttfekrysninger.

Det er nå sjette året Elin og Halvor driver oppdrett av limousin. Det som startet med tolv krysningsdyr i 2011, har nå blitt til rundt 70.

– Vi la nylig ut fire for salg. Ti minutter etter var den ene allerede solgt, smiler Halvor og forteller at de blant annet har tatt inn franske embryo for å få nye linjer inn i limousinavlen.

– Vi ønsker en renraset limousinbesetning med så gode morlinjer som mulig. Derfor inseminerer vi alt og har også noen innlegg med embryo, opplyser han.

Dyr som ikke egner seg for avl, går til slakt.

Oksekalvene er det storfebonden på nabogården som overtar fram til slakting.

TID MED DYRENE Kuer og kviger befinner seg på et beiteområde ikke langt fra gårdstunet.

– Kissa, kissa... Kissa, kissa.

Dyrene reagerer instinktivt på stemmen til Elin og beveger seg i hennes retning.

– Jeg passer på å gi dem kos og prat daglig. Det gjør dem godt, er hennes erfaring. Harald Støyl, FKRA-konsulenten som har Øiestad på sin liste over bønder han følger opp, lar seg imponere: – Dette er godt håndterte dyr. At en kvige med kalv tillater ukjente å komme så nær, er ingen selvfølge, bemerker han.

– Spesielt viktig er arbeidet som nedlegges hos hver enkelt kalv de første ukene etter fødselen, påpeker Elin: – Den tiden vi der investerer, får vi mye igjen for.

BLA OM

VÅRT FELLESKJØP 43

Nytt hus i klassisk sørlandsstil.

Denne flotte oksekalven ble sendt til Staur teststasjon.

Rolige og godt håndterte dyr preger garden til familien Øiestad.

Harald Støyl og Halvor Øiestad.

– Det er også god HMS, fastslår Støyl og viser til statistikken for spark- og klemskader hos storfeprodusenter, en statistikk han mener er nedslående.

– Om alle brukte tid med dyrene på denne måten, ville statistikken sett ganske annerledes ut, tror han.

UTROLIG SPENNENDE En storfebesetning på rundt 70, som ekteparet Øiestad jobber med, er ingen spesielt stor flokk, men noen umiddelbare planer om å høyne tallet, har de to ikke.

Fokuset ligger på kvaliteten, noe som blant annet gjør seg gjeldende når de for et par år siden kjøper landets så langt dyreste limousin-kvige.

– Han er lidenskapelig opptatt av hvordan

FAKTA

AKTIV AVLSBESETNING

n Et kvalitetsstempel brukt om storfebesetninger som tilfredsstiller gitte krav til dokumentasjon, helsestatus, seminbruk og oppslutning om avlsarbeid. n Gir trygghet ved kjøp og salg av livdyr.

(Kilde: tyr.no)

44 VÅRT FELLESKJØP

vi kan avle fram spennende dyr og sitter gjerne med oksekatalog og rangtall om kveldene, beskriver Elin leende.

– Dette er først og fremst gøy, kommer det fra ektefellen.

– Og spennende. Hva kan vi få til? Blir resultatene slik vi har planlagt?

Mens vi er på besøk hentes en oksekalv som skal til teststasjonen på Staur på Stange i Hedemark. Denne er en av flere som skal gjennom en såkalt fenotypetest i regi av Tyr. Resultatene vil foreligge på vårparten neste år.

ALLE DYRENE KÅRES – Hvorfor limousin?

– Vi liker dyrene. De er nette og gode å jobbe med.

Alle dyrene hos Elin og Halvor kåres.

– Det er godt å få andres trente øyne på dyra. Det kan være vi overser noe, sier Elin og legger til at det kreves tid og stor tålmodighet for å bygge opp en besetning som den de har i dag. Hun liker ikke tanken på at de etterhvert skal bort.

– Vi blir jo så glade i dem.

Den første embryokuen med fransk avstamning er nummerert 0001 og har fått navnet Hillaire. Hvor stort avkommet blir, vil tiden vise. Sikkert er det i alle fall at mange andre storfeprodusenter i dette landet vil få gleden av avlsarbeidet på Rykene mellom Arendal og Grimstad, - og at det i stadig større grad også vil komme norske forbrukere til gode.

FAKTA

STORFERASEN LIMOUSIN

n Stammer fra den franske regionen Limousin.

n Det påstås at rasen kan spores tilbake til 16.000 år gamle hulemalerier. n Stambok for rasen ble etablert i 1866.

n Til Norge kom rasen første gang på begynnelsen av 70-tallet. n Dagens populasjon stammer fra import som startet i 1992.

n I 2007 ble det inseminert 3.500 kyr med limousin gjennom Geno.

(Kilde: Wikipedia)

Det er godt å få andres trente øyne på dyra.

Elin Øiestad

Foto: May-Linda Schjølberg

Opptatt av klima og økonomi?

Da bør du gi meg FORMEL Biff!

FORMEL Biff er vår kraftfôrserie utviklet spesielt for oppfôring av okser.

Vi har nå tilsatt en ny komponent i FORMEL Biff sortimentet som i forsøk har gitt betydelig økning i fôreffektivitet og lavere utslipp av metangass.

Vi bidrar derfor til enda bedre tilvekst på oksene, bedre økonomi for bonden og reduserte klimagassutslipp.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640 VÅRT FELLESKJØP 45

KU N D EB ESØ K

NY SPF-AVLS­ BESETNING I NYTT GRISEFJØS Som en av få grisebønder i fylket, driver Monika Bratland (27) foredlingsavl av landssvin på garden Bratland på Varhaug.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

S

ammen med ektefellen, Cato (34), og med uvurderlig hjelp blant annet fra mor og morfar, har hun de siste månedene montert båser i det rundt 1400 kvadratmeter nye og moderne grisefjøset på gården, som ligger langs Fv44, Nordsjøvegen, tett på den jærske kyststripa.

STARTER HELT PÅ NYTT Oppføringen av det nye fjøset medførte at de i februar måtte slakte ned eksisterende besetning.

– Vi hadde ingen mulighet til å huse dem på skikkelig vis samtidig som vi bygde nytt, forklarer hun.

Nå ser de fram til å ta imot nye dyr. I oktober kommer 42 purker, 21 av dem klare for grising i midten av november.

– Det kan bli hektisk, smiler hun og ser bort på ektefellen som til vanlig jobber som kranbilsjåfør i et lokalt firma, hundre prosent, i tillegg til arbeidet på gården.

– Han er kveldsbonde, ler hun.

– Jeg grugleder meg, smiler Cato og innrømmer at det blir mye å lære og sette seg inn i. Han er selv fra gård med melkeproduksjon.

– Du savner ikke storfeet?

– Nei, jeg ser fram til å jobbe med gris. ÅTTE GENERASJONER Monika har aldri vært i tvil om at det var bonde hun skulle bli.

– Det er morfar sin ”feil”. Jeg har gått i beina på ham siden jeg var to, ler hun og forteller at hun er tredje kvinne i førersetet på Bratland gard.

46 VÅRT FELLESKJØP

Camilla og grisen.

– Den har vært i familien i åtte generasjoner og om Camilla vil, blir hun fjerde kvinne i sjefsstolen, smiler hun. Datteren på halvannet stabber nysgjerrig rundt oss, foreløpig åpen for det meste. Hun har allerede fått sin egen hest og har gjort seg godt kjent i stallen. Det nye grisefjøset har hun også raskt blitt familiær med.

– Hun er travel, så uten god hjelp fra oldemor og svigermor, hadde det vært langt mer utfordrende å få montert båsene i sommer, sier hun og sender datteren et kjærlig blikk.

Monteringen har de gjort selv.

– Mye arbeid, men nå er vi snart i mål, sier Cato.

– I alle fall med dette.

NYTT, MODERNE FÔRINGSANLEGG Det er FKRA som har levert både innredning og fôringsanlegg til det nye grisefjøset på Bratland. Ifølge Borghild Njærheim Barstad, fagsjef svin i FKRA, ser også de fram til å følge med på det nye fôringsanlegget i grisefjøset på Varhaug.

– Fôret fordeles ved hjelp av lufttrykk og fôrrasjoner kan tilpasses helt ned på individnivå, opplyser hun.

– Dette er et nytt og spennende system som vi har store forventninger til, sier Njærheim Barstad. Hun anbefaler samtidig tilskuddsfôret Trivsel, som flere grisebønder allerede har meldt tilbake, bidrar til å senke stressnivået i flokken.

SPENNENDE, MEN KOMPLISERT Griseproduksjon har blitt drevet på Bratland

Det blir spennende å ta i bruk det nye, moderne fjøset.

gard de siste 30 årene, og selv om moren drev gården de siste 13 årene før Monika og ektefellen overtok, har morfaren, Magne Bø (76), alltid vært en sentral person i arbeidet på gården.

– Jeg har lært utrolig mye av ham.

Avlsarbeid er en relativt komplisert affære.

Det gjelder å finne de rette rånene for purkene våre. Vi jobber hele tiden for å komme fram til så optimale krysninger som overhodet mulig, forklarer hun og legger til at hun de siste årene har gått ”i skole” hos morfaren for å forstå mer om hvordan de skal få så gode kombinasjoner som mulig.

Kastratene selger de som smågris, og purkene valideres når de er rundt 100 kilo.

– Målet er å finne fram til de beste, som vi beholder selv. De nest beste selger vi til bruks- og formeringsbesetninger, sier hun.

SPF-GRISER Det nye fjøset har 21 fødebinger mot det gamles ti.

– Hvorfor valgte dere å utvide?

– Fordi jeg ønsker å ha fullt arbeid på gården, og da må vi opp i et visst antall dyr.

Hun gleder seg enormt til bilen fra Trøndelag ankommer gården med den nye besetningen av SPF landssvin, noe som er ganske nytt, ikke bare for dem, men også for grisebønder i Norge som sådan. SPF (Specific Pathogen Free) betyr at besetningen skal

Familen er godt fornøyde, og gleder seg til å ta i mot nye dyr.

være fri for smittestoffer som kan gi smittsom grisehoste, lunge- og brysthinnebetennelse, nysesyke, svinedysenteri og skabb.

– De skal for eksempel ikke få lungesykdommen APP, skyter FKRA-fagsjefen inn og forklarer at denne ligger latent hos grisen og slår gjerne ut i store besetninger, noe som følgelig kan skape store utfordringer for bonden.

Besetningen fra Trøndelag ble i tillegg til immuniteten mot APP valgt på grunn av oppgitt seleksjonsverdi, noe de øvrige alternativene ikke hadde.

– Det var et tryggere valg, sier Monika og legger til.

– Vår jobb er å bygge opp en besetning med så høye verdier som overhodet mulig, slik at vi får gode avlsgriser til beste for bransjen.

Hun ser fram til å komme i gang med den gode dagsrytmen igjen, - med strøing, fôring, stelling og rengjøring.

– Jeg er veldig opptatt av dyrevelferd. Dyra skal ha det optimalt, og Mattilsynet skal kunne komme når som helst, fastslår hun.

RÅDGIVERE OG GODT MILJØ Det unge ekteparet beklager at de ikke kan åpne opp dørene i grisefjøset og vise fram produksjonen på samme måte som storfe-

Borghild Njærheim Barstad, fagsjef svin.

bøndene. Streng smittekontroll er grunnen.

– Noe som gjør at folk lettere blir mistenksomme dersom eventuelle feil eller mangler eller skulle avdekkes.

Likevel, det har aldri vært på tale med noe annet enn gris.

– Jeg liker grisene, og landssvinsrasen har et utrolig godt lynne. Nylig var jeg innom grisefjøset i en hybridbesetning, - der det var en god del mer guts og gang, beskriver hun.

Med morfar i kulissene er de unge grisebøndene rolige for det som venter. De har dessuten en god dialog med fagmiljøene i Norsvin og omgås flere andre bønder som driver griseproduksjon.

VÅRT FELLESKJØP 47

P ROD U KTNYTT

Grisegod VELFERD I BINGEN

Grisens helse og velferd er i stadig fokus, og har stor betydning for bondens produksjonsresultater.

BORGHILD NJÆRHEIM BARSTAD MAY-LINDA SCHJØLBERG

H

er i Norge har vi lenge vært i førersetet når det gjelder krav og lovverk for å opprettholde dyrevelferden til våre produksjonsdyr. Det at vi er blant de «beste i klassen» må ikke bli en hvilepute på at alt er godt nok slik det er nå. Det er alltid mulig med forbedringer og småting som kan gjøre velferden enda bedre.

LEKEN GRIS Dagens genetikk, der store deler av svinepopulasjonen består av TN70 x Duroc, er en aktiv gris som har litt andre behov for stimuli enn tidligere. Den er nysgjerrig, undersøkende og leken, og den trenger stimuli for å trives optimalt. Både slaktegris, purker og smågris trenger noe å sette snuten i på daglig basis.

RIKELIG MED STRØ Bruk av grovfôr bør være en selvfølge, på samme måte som strø i bingene. Rikelig med strø er viktig for tørrhet og komfort i bingene, men det fungerer også som noe grisen kan rote i og tygge på som en aktivitet. AJ Kross Grov er rapshalm som er varmebehandlet og pelletert, og som har en enorm sugeevne sammenlignet

48 VÅRT FELLESKJØP

med vanlig spon. AJ Kross Grov bunnfeller ikke og blander seg inn i gjødsla fullt og helt. Det er derfor rom for å bruke større mengder stø uten at gjødselrenner/ vakuumtrekk tetter seg. Strøet er godt egnet til bruk til både purker, slaktegris og smågris. I fødebingene er det anbefalt å bruke AJ Kross Strømel som har samme egenskapene, men er kuttet i mindre biter slik at den ligger godt på gulvet og er skånsom mot bein og navle hos spedgrisen.

FORMAT TRIVSEL - SYSSELSETTING Når det gjelder materiale for å sysselsette grisen er det bare fantasien som setter grenser. Avispapir og papp kan brukes i bingen i stedet for å gå til gjenvinning, og trebiter/pinner er fristende materiale for grisen. Alt som kan manipuleres og spises/ ødelegges har bedre effekt enn harde materiale som kjetting og store baller ol. de ikke klarer å tygge over. Vi i FK har laget et tilleggsfôr, Format Trivsel, som er produsert med tanke på å sysselsette grisen samtidig som den får i seg fiber og mineraler som har beroligende effekt på aktivitetsnivået. Pelleten kommer i 12 mm, noe som gjør at den ikke forsvinner i

strøet og den er stor nok til at grisen kan leke med den. Den passer griser i alle aldre, og kan gis på gulvet eller i troa alt etter behov. Lignende effekt kan en også få av FK Roesuper, men denne kommer i normal pelletstørrelse og er ikke tilsatt mineraler spesifikt for å berolige grisen.

Allikevel er det et godt alternativ for å tilføre fiber som gir metthetsfølelse, og det er noe nytt som tilføres bingen som grisen kan sysselsettes med.

SLIKKESTEIN I tillegg har vi Calsea Pig, en slikkestein som inneholder mineraler optimalt sammensatt for å ha beroligende effekt på gris. Tilhørende holdere skal henges sidelengs for å gi en «do-rull effekt». Når grisen slikker på den vil den bevege seg rundt på holderen, noe som gir litt interesse og aktivitet i tillegg til mineralene som grisen får i seg.

VÆR KREATIV Bruk fantasien eller benytt dere av produktene som finnes på markedet slik at det blir grise-god velferd i bingene over hele linja!

FAGARTI K K E L

ANSVAR FOR TRYGG MAT

AASNE AASLAND

En ny matvareskandale som omfatter egg fra Nederland minner oss om at vi fortsatt ikke kan ta det for gitt at alle følger de lover og regler som skal til for å kunne produsere trygg mat. De siste årene er det kommet mange medieoppslag på matvareskandaler rundt omkring i verden. Selv om konsekvensene omkring disse sakene kan være store, så går de fleste av disse sakene fort over i folks bevissthet.

Mat er «big business». Penger vil ofte være et motiv for bevisst å fuske i faget. Vår menneskelige natur tilsier derfor at nye matvareskandaler fort kan dukke opp igjen. Folk stoler på at feil og mangler blir rettet opp og at myndighetene iverksetter nødvendige tiltak for å hindre at tilsvarende saker dukker opp igjen.

KINA HAR VÆRT SPESIELL Siden vi begynte å få oppdatert informasjon fra Kina, har det dukket opp flere store matvareskandaler. I 2008 døde 6 barn og 30 000 barn ble syke av forgiftet melkepulver. I 2013 ble over 900 personer arrestert etter å solgt rottekjøtt som sauekjøtt. Forbudte plantevernmidler i te, bruk av formalin på kål for å forlenge holdbarheten, er saker som med jevne mellomrom blir omtalt. Og i 2014 måtte deler av McDonalds kjeden stenge fordi hamburgerne og cheeseburgerne inneholdt råttent kjøtt.

HVA MED EUROPA? Heller ikke Europa har vært forskånet. Juks med matolje har vært en gjenganger. Tilbake til 1981 døde 1100 spanjoler og 60 000 kom på sykehus etter å ha brukt forgiftet rapsolje solgt som olivenolje. Den vanligste formen for juks med matolje har vært å oppgradere dårlig matolje og selge den som høykvalitetsolje. Dette er ikke nødvendigvis å sette liv og helse i fare, men setter selvfølgelig matvareindustriens etiske standarder på prøve. Utbrudd av

kugalskap tilbake til 1996 var en sak som fikk store konsekvenser for både dyr/dyrehelse, kjøttproduksjon, leverandørindustrien (som f.eks. kraftfôrproduksjonen) og matindustrien. E.coli, funn av veksthormoner, dioksiner har vært gjengangere. I tillegg har vi hatt en vedvarende diskusjon om bestråling av mat og genmodifisering.

NORGE I Norge er det politisk enighet om at maten skal være trygg. Vi tar det som en selvfølge at maten vi kjøper er trygg og uten skadelige stoffer. Staten skal sørge for vår mattrygghet på samme måte som den skal sikrer andre velferdsordninger. Folk flest tenker kanskje mest på etterkontroll og analyser, men det er noe mer. Nyt Norge har den siste tiden kjørt på en reklame som handler om den unike situasjonen landbruket og matproduksjonen i Norge er i. Fokus er, lite antibiotikabruk, god dyrehelse, friske planter og at maten er foredlet og pakket i Norge.

Reklamen påpeker den enigheten og den forpliktelsen som hele næringskjeden fra jord til bord selv pålegger seg selv. Norsk Landbruk skal produsere, og de skal levere

kvalitetsmat. Det er selvfølgelig et enormt ansvar som ligger i dette. Ingen ledd er bedre enn det svakeste ledd, og om et ledd svikter kan det umiddelbart få store konsekvenser for hele næringen.

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER Felleskjøpet Rogaland Agder har i mange år gitt sin melding til publikum via sine kraftfôrbiler. «Med mat i tankene» er et viktig signal om at maten vi gir dyra, skal sikre god dyrevelferd og dyrehelse gjennom alle faser av livet. Fôret skal også sikre at melk, kjøtt og egg er trygg menneskemat.

«Med mat i tankene» skal gjennomsyre hele organisasjonen i måten vi produserer kraftfôr på. Det er nå mange år siden FKRA lanserte «Med mat i tankene» og mye arbeid blir lagt ned for å sikre nødvendige rutiner, oppfølging og kvalitetskontroll. «Med mat i tankene» er blitt lagt merke til som et godt slagord. Det er selvfølgelig positivt, men det viktige er hva landbruket og FKRA gjør hver dag for å oppfylle kravene til trygg mat for både dyr og mennesker. "Med mat i tankene" er ikke bare et slagord, men også en måte å tenke på og arbeide på, for å sikre god og trygg mat.

VÅRT FELLESKJØP 49

R E PORTASJ E

Svein Olav Tengesdal og Per Terje Tveiten er opptatt av kvaliteten på rørene bøndene benytter.

– GRØFT SÅ SNART ANLED Han snakker av egen erfaring, Svein Olav Tengesdal, bonde i Egersund og rådgiver ved landbrukskontoret i Bjerkreim kommune, der stadig flere bønder nå søker om grøftetillegg.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

D

e fleste jordene langs veien til Bjerkreim er fulle av vann denne første tirsdagen i oktober.

Assosiasjonene går til rismarker under helt andre himmelstrøk. Regnet faller i tunge dråper og rapporter om ekstremvær, flom, ødelagte avlinger og dyr som må reddes ut av vannmassene fyller eteren.

GRØFTESTØTTE God drenering og evakuering av overflatevann er aktuelt som aldri før.

– Det er alltid nok å gjøre på en gard, og grøfting er én av mange oppgaver som hos de fleste av oss kommer et stykke ned på lista. Dersom behovet ikke er akutt, blir

50 VÅRT FELLESKJØP

oppgaven som regel skjøvet på, sier Tengesdal som selv nylig søkte om støtte til å grøfte 900 meter og som senest i går snakket med en bonde som lurte på hvor langt fram i tid han kunne søke.

– Mitt råd er å legge inn en søknad på det du har planer om å gjøre på grøftefronten de kommende tre årene, for du har tre år på deg til å gjennomføre det du får tilskudd til, oppfordrer han og legger til at tilskuddet er 2.000 kroner per daa for systematisk grøfting og 30 kroner per meter for usystematisk grøfting.

GÅ TIL INNKJØP Han husker fra han selv vokste opp at faren

og bestefaren alltid gjorde grøftearbeid i vinterhalvåret.

– I dag tar vi oss som regel ikke tid til å gjøre noe før behovet er prekært og problemet har blitt større...

Han tegner en liten sirkel på papiret foran seg, en større rundt denne og en enda større utenfor den igjen.

– Kostnadene øker i takt med problemet.

Derfor er det så viktig å ta det først som sist.

Med bløt jord og uvær som nå, er det meste ugunstig, også grøfting.

– Men sørg for å ha redskap og utstyr i hus, slik at du kan gå i gang så snart anledningen byr seg, foreslår Tengesdal.

FK butikkene låner ut kjernebôr.

Per Terje Tveiten, innkjøpkoordinator for landbruk til FK-butikkene.

Ødelagte avlinger og våte marker er ikke et uvanlig syn for tiden.

DNINGEN BYR SEG VELG KVALITETSRØR Vi sitter på bakrommet til FK-butikken i Bjerkreim, som ligger vis-a-vis rådhuset der Tengesdal har kontor og en femti prosents stilling som landbruksrådgiver. FKRAs Per Terje Tveiten, innkjøpskoordinator for landbruk til FK-butikkene, er opptatt av kvaliteten på rørene bøndene benytter.

– De skal jo ligge en 40-50 år, disse, så når man først går i gang er det viktig å velge rett: FK-butikken tilbyr ikke de rimeligste utgavene, men noen få kroner mer på meteren er verdt det, mener han.

– Vi tilbyr rør etter norsk standard, produsert i Norge og kvalitetsmerket med Nordic Poly Mark, et nordisk kvalitetsmerke for plastrørprodukter, legger han til.

FK-butikkene har også et rikholdig tilbehør med utstyr til sandfang- og inspeksjonskummer som bonden selv kan sette opp, - og låner ut kjernebôr, om det trengs, et utstyr Felleskjøpet skal ha tilgjengelig.

RØR OGSÅ TIL OVERFLATEVANNET – Vi kommer til å få hyppigere regnflommer i årene som kommer. Å sørge for skikkelig drenering slik at man kan kvitte seg med overflatevannet, er helt avgjørende, sier de to.

– Min erfaring er at det lønner seg med rør også til overflatevannet, skyter Tengesdal inn.

– Bruker du plastrør til nedslepp, er det bare å sage av disse om jorda synker noe rundt selve nedsleppet.

– Mange bruker singel, men utfordringen er at den relativt fort pakkes sammen etter en runde med hevd, høsting og så en ny runde med hevd igjen. Etter 2-3 år blir singelen nærmest tett. ”Det er jo enkelt å grave opp igjen”, sier mange. Men hvem gjør det? Ikke jeg i alle fall, smiler Tengesdal.

– Velg rør med dobbel vegg og bruk grovsingel under rørene der grøftebunnen er myk, er hans anbefaling, - og en siste ting: – Ikke utsett problemet. Ta det mens det er håndterlig!

Tengesdals dreneringsråd 1. Bruk skikkelig grøftemateriell; dobbeltvegga røyr og rette lengder.

2. Ikke utsett problemet, - og benytt deg av punktgrøfting om problemet er lite.

3. Få overflatevannet rett ned i grøftesystemet via kummer eller nedslepp.

4. Profiler terrenget ned mot kummene.

5. Vurder avskjæringsgrøfter.

6. Kople deg på gamle grøftesystemer. Gir du ikke disse utløp, fungerer de som basseng.

7. Grøft når det er laglig. Dersom du legger bløt og tung jord oppå grøfta, vil den aldri fungere.

8. Bruk nok filtermasse.

9. Utnytt tilskuddssystemet og søk om grøftetilskudd, – du har tre år på å gjennomføre tiltaket.

VÅRT FELLESKJØP 51

P ROD U KTNYTT

52 VÅRT FELLESKJØP

NÅ KOMMER DEN NYE JOHN DEERE 5E Med en toppfart på 40 kilometer i timen, firehjulstrekk med elektronisk innkopling, forbedret førerkomfort og hurtiggear, er nye John Deere 5E, med 60-75 hestekrefter, blitt betydelig oppgradert.

BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

En promoutgave av traktoren har allerede vært på visningsrunde i Agder, Rogaland og Nordfylket, og ifølge FKRA-salgssjef, Jon Magne Torsteinbø, har mottakelsen vært god.

KLAR FOR LEVERING UTPÅ NYÅRET – De første traktorene er allerede solgt, opplyser han og forteller at leveransene begynner å komme utpå nyåret.

– Men bestille, kan man gjøre allerede nå, oppfordrer han.

Gaute Risdal, produktsjef redskap i FKRA, har selv prøvekjørt den nye 5E-modellen: MED ELLER UTEN HYTTE – En snedden og lettkjørt traktor, prisgunstig og behagelig, er hans oppsummering.

Komforten er blitt betydelig bedre enn hos forgjengeren. Nye John Deere 5E har blant annet fått ny og oppgradert hytte med mange forbedringer som gir bedre komfort for fører.

– Det går også an å få den uten hytte, poengterer han.

– Er det aktuelt for mange?

– For grønnsaksbønder for eksempel, som ofte skal opp og ned av traktoren, kan det være en fordel å ikke ha hytte. Vi får jevnlig forespørsler om dette.

SVÆRT LETTKJØRT Den lette, snedne traktoren kommer til der mange andre landbruksmaskiner sliter.

– For større bønder passer gjerne denne maskinen som en nummer to- eller tre-traktor, mener Risdal.

– Mens kylling- og grønnsaksbønder, småbruk osv. er veldig godt hjulpet med denne, legger Torsteinbø til.

KAMPANJEPRIS – Og prisen?

– Vi kjører kampanjepris som starter under 300.000. Det er bra for en fullverdig traktor, mener de to.

VÅRT FELLESKJØP 53

D E T SK J ER I FKR A

Sjakkbønder FOR EN DAG BETHI DIRDAL JÅTUN

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Sjakkeliten skal dresses opp.

Klar til kamp.

Magnus Carlsen og russeren Sergey Karjakin med lagleder Per Harald Vabø.

De kunne ha spilt bondesjakk, men verdens 10 beste sjakkspillere ble istedenfor utfordret i hekklipping, traktorslalåm og melking på Jæren denne fredagen i juni.

slalåmrunde på grønn traktor mellom rosa og lyseblå høyballer, retter seg opp idet han når bakken og svarer med et forsiktig smil: – Jeg har aldri kjørt noe før. Bare sykkel.

Det var i forbindelse med Altibox Norway Chess-turneringen i Stavanger, en av verdens ypperste i sitt slag, at verdens beste sjakkspillere ble ikledt den grønne Felleskjøpet-dressen på forsøks- og stamsædgården til Felleskjøpet Rogaland Agder i Klepp, i konkurransen Felleskjøpet kalte ”Bonde for en dag”.

CARLSEN DRAR Foruten de rundt 15 internasjonale sjakkmediene som følger hele turneringen og som selvsagt også var på plass under bondekonkurransen i Klepp, var også TV2 og NRK på plass. VG, Scanpix og Her & Nå hadde også innfunnet seg sammen med Jærbladet, Bondevennen og Felleskjøpets egne organer.

– Vi er her for å dekke mangfoldet, men også fordi vi er opptatt av å være til stede utenfor Oslo. Dessuten er jo Magnus Carlsen ekstremt populær, uttaler VGs utsendte.

EKSPERTHJELP FRA FKRA I lag på to og to ble de inndelt, hvert lag med sin bondeekspert fra Felleskjøpet som instruktør og rådgiver i de ulike øvelsene, og både Per Harald Vabø, Gaute Rusdal, Daniel Vignes, Ragnvald Bjelland og Brit Olene Aase var klare på at dette var en once-in-alifetime-opplevelse. De fem ventet spent på

54 VÅRT FELLESKJØP

verdensstjernene som etter hvert rullet inn på tunet i en bilkortesje av svarte og hvite Norway Chess-biler.

STORT MEDIEOPPBUD Et pressekorps på rundt tretti retter raskt linser og oppmerksomhet mot kortesjen med Magnus Carlsen i front, riktignok ikke bak rattet. Det norske sjakkesset har ikke fått tatt sertifikatet enda og var spent på den forestående traktorkonkurransen, noe han slett ikke var alene om. Det skulle vise seg at flere blant verdenseliten i sjakk befant seg i nøyaktig samme sko.

– Har du kjørt traktor før? Levon Aronian fra Armenia er i ferd med å hoppe ned fra førerhuset etter sin vel gjennomførte

AVSLAPPENDE ATMOSFÆRE Det var tydelig at sjakkspillerne satte pris på avbrekket. Smilene satt løst og kommentarene falt utvungent.

Olaus Kvål og Magnus Karlsen fant tonen.

Anish Giri syns kumelka var så god at han forsynte seg to ganger.

God stemning før start.

– Pass på at du klipper oppover.

Daniel Vignes veileder teamet sitt som akkurat nå står med hver sin elektriske hekklipper i hendene. En uregjerlig tujabusk skal formes etter en modellbusk plassert foran dem, og moren til filippinske Wesley So ser en smule skeptisk ut der hun følger sønnen med blikket: – Han som så vidt kan håndtere en kniv.

Men So kom fra det uten en skramme. Det gjorde også de øvrige deltakerne. Trolig blir ingen av dem tilbudt jobb som hekklipper, ei heller som håndmelker, - ikke at det for så vidt er etterspurt, men russeren Karjakin fikk rimelig godt drag på melkinga, såpass at mentor Vabø berømmet ham for spruten i den blankpolerte melkebøtta.

CARLSEN NEST BESTE TID – Det var manageren til Magnus Carlsen, Simen Agdestein, som foreslo at vi skulle arrangere ”Bonde for en dag”, forteller en

Lagledere fra FKRA, Brit Olene Aase, Ragnvald Bjelland, Daniel Vignes, Gaute Risdal og Per Harald Vabø.

strålende fornøyd Hanne Lauritzen, kommunikasjonssjef PR i Felleskjøpet Agri og i dag tidtager under traktorkonkurransen der Magnus Carlsen fikk nest beste tid, by the way.

– Traktorkjøringen var helt vill. For meg som ikke kjører til vanlig, er jeg veldig glad for at jeg greide det. At jeg ikke veltet. Dette var skikkelig gøy. Jeg misunner alle som får kjøre traktor til daglig.

– Kommer du til å kjøpe traktor, nå? Det er VG som spør.

– Det er ikke helt utelukket.

Svaret kommer kjapt, i et Carlsen-skjevt smil.

NUMMER ÉN Ifølge Per Harald Vabø, direktør landbruksdiv.

Felleskjøpet Rogaland Agder og lagleder for Magnus Carlsen og russeren Sergey Karjakin, var konkurranseinstinktet på plass hos deltakerne, den rimelig avslappende atmosfæren til tross. Og han var spesielt imponert over traktorkjøringen til Carlsen.

Hvem som vant til slutt?

Jo, sammenlagtseieren gikk til Vladimir Kramnik fra Russland og makker Wesley So fra Filippinene. Magnus Carlsen og Sergey Karjakin ble nummer tre, og andreplassen gikk til de to sjakkspillerne fra USA, Hikaru Nakamura og Fabiano Caruana.

Under intervjuet med TV2 pekte So fornøyd på medaljen på brystet og uttalte: – Jeg er nummer én.

Men den som vant sjakkturneringen Altibox Norway Chess var ikke So, men Levon Aronian.

FAKTA n Felleskjøpet har hatt et tett samarbeid med Magnus Carlsen det siste året og er sponsor av årets utgave av Norway Chess der ”Bonde for en dag” inngår som en viktig del av pakken.

VÅRT FELLESKJØP 55

D E T SK J ER I FKR A

Bonde-konkurransen» innebar mange nye situasjoner og mye action. Alle tok utfordringene på en sporty måte.

Ordfører i Klepp, Ane Mari Braut Nese sammen med Olaus Kvål og Ola Bekken.

Dagen ble behørig dekket av et stort pressekorps.

Verdens sjakkelite sammen med lagledere.

56 VÅRT FELLESKJØP

Autografjegere.

Duoen Vladimir Kramnik og Wesley So vant og kunne smykke seg med tittelen "De beste bøndene".

PRODU KTNYTT

Flere av FK butikkens avdelinger tilbyr nå full service og vinterlagring.

HOTELL FOR ROBOTKLIPPERE KJETIL ENOKSEN MAY-LINDA SCHJØLBERG

Mathias Rye, lærling i FK butikken Stavanger, forteller at stadig flere velger service og vinterlagring i FK butikken.

Robotklippere har etterhvert blitt et helt vanlig syn i norske hager. I 2017 antar vi at det blir solgt rundt 30 000 robotklippere i Norge. Til sammenligning blir det solgt rundt 110 000 gå-bak klippere og rundt 50 000 traktorklippere.

Det mange kanskje ikke tenker på ved kjøp av robotklipper er at det følger med et behov for jevnlig rengjøring samt vedlikehold og god vinterlagring. Det går fint å lagre klipperen hjemme på egnet sted. Husk likevel at klipperen trenger ettersyn og vedlikehold etter hver sesong. Noen synes det er greit å å overlate dette til andre.

Flere av FK butikkens avdelinger tilbyr nå derfor ikke bare service på robotklipperen, men også vinterlagring på robothotell. Kort forklart fungerer det på samme måte som et dekkhotell som de fleste kanskje er mer kjent med. Du leverer klipperen inn til butikken etter sesongslutt, og henter den igjen før sesongstart året etter. I mellomtiden vedlikeholdlades og vinterlagres den på korrekt vis hos FK butikken, som også utfører en full service på robotklipperen.

Service på robotklipper:

Oppdatering til nyeste programvare n Test og kontroll av klippemotor, drivmotor og kniv n Kontroll av elektronikk, kontakter og batteri n Kalibrering og testkjøring n Rengjøring innvendig og utvendig n Vedlikeholdslading og vinterlagring n

VÅRT FELLESKJØP 57

FAGARTI KK EL

UTFORDRINGER VED INNKJØP OG LAGRING AV GJØDSEL Som leverandør av mineralgjødsel setter myndighetene krav ved innkjøp og lagring. Mange av de samme kravene vil også gjelde dere som bønder og forbrukere av mineralgjødsel.

FRANK MORTEN LEVANG, KATEGORISJEF GJØDSEL OG KALK MAY-LINDA SCHJØLBERG

Tidspunkt for kjøp av gjødsel Felleskjøpet Rogaland Agder omsetter ca. 50 000 tonn gjødsel i sitt markedsområde som er i fra Tvedestrand i sørøst til Eidfjord i nordvest. Hovedleverandør er YARA. Av disse 50 000 tonnene, blir ca. 30 000 tonn utlevert i perioden mars-mai. Dette krever at vi er nøyaktige med planlegging og prognoser for inntak og lagringsplass, for å være leveringsdyktige gjennom hele sesongen. På grunn av usikkerheten i det internasjonale gjødselmarkedet har utfordringene blitt mer omfattende.

Gjødselproduktene er delt inn i to kategorier NPK-NK-gjødsel og N-gjødsel. NPK står for Nitrogen-Fosfor og Kalium og hos YARA heter de Fullgjødsel og OPTI-NK. N-gjødsel er ren Nitrogen gjødsel som OPTI-NS OPTI-KAS KALKSALPETER CAN 27% AMMONIUMNITRAT N34.

For NPK og NK gjødsel har vi et definert «gjødselår». Det vil si at nye priser starter hvert år 1. juli og avsluttes 30. juni året etter.

58 VÅRT FELLESKJØP

Frem til 2008 hadde vi fast avtale gjennom hele denne perioden. Det vil si at vi visste prisen 1. juli og hver måned etter hadde et fast tillegg (termintillegg). Systemet fungerer i hovedsak på samme måte i dag, men nå får vi ikke avtale for lenger enn 3-4 måneder før ny avtale skal forhandles. I hovedsak skyldes dette valutakurs, tilgang og etterspørsel. Dette gjør at det blir mer uforutsigbart å kjøpe inn gjødsel på tidlig termin. Likevel så har vi sett at i 8 av 9 tilfeller så lønner det seg å kjøpe gjødsel om høsten kontra våren. De 4 siste årene har prisdifferansen vært på ca. 350-500 kroner pr. tonn for NPK/NK-gjødsel solgt på kampanje om høsten, kontra mai pris året etter.

For N-gjødsel så er prisbildet litt annerledes Der er det nye innkjøpspriser hver måned som reflekteres av verdensmarkedsprisen.

Her kan prisen gå ned ene måneden for så å gå opp igjen neste måned. Som regel er prisene lavest når gjødselsesongen i resten av Europa er over i juli/august. Når situasjonen på NPK gjødsel er som beskrevet, har vi en utfordring med å ha alle

produkter gjennom hele sesongen. Grunnen til dette er at all tonnasje vi har igjen på lager ved inngang til nytt gjødselår må prisnedskrives.

For dere som da vil ha en spesiell vare, som for eksempel Fullgjødsel 22-2-12, så kan det være lurt å bestille denne i god tid, da vi i verste fall kan gå tomme i løpet av mai måned. All NPK/NK gjødsel som vi får inn i bulk og sekker i Sirevåg må prognoseres i god tid i forveien, og når vi da plutselig går tomme i sesong, så er det ikke sikkert at leverandøren har vare tilgjengelig for levering når vi ønsker/trenger varen.

Håndtering, lagring og sikring

Lagring av gjødsel anbefales helst å gjøres innendørs, men kan også greit gjøres utendørs etter følgende retningslinjer.

1. G jødsel må lagres uten mulighet for tilførsel av vann. Både høst og vår levering.

2. Velg en mest mulig lun, godt drenert og skyggefull plass.

3. Storsekkene må stå godt opp av bakken, gjerne på et lag med paller.

4. Storsekker som står ute MÅ straks dekkes til med presenning og den forankres godt.

5. D aglig tilsyn med gjødsellageret er et offentlig krav, hvis området ikke er avlåst.

6. Varen skal oppbevares på en slik måte at uvedkommende ikke har tilgang til den.

Forskrift om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver trådte i kraft 15 juni 2015 og omhandler da også omsetting, lagring og håndtering av gjødsel med mer enn 16% nitrogen fra ammoniumnitrat. I tillegg ivaretar loven sikkerheten både med hensyn til ulykker og tyveri. Gjødsel som inneholder 16 vektprosent eller mer fra ammoniumnitrat faller inn under denne forskriften. Dette gjelder de fleste nitrogenholdige gjødselslag fra Felleskjøpet Rogaland Agder, unntatt Fullgjødsel® 8-5-19 mikro, Fullgjødsel® 12-4-18 mikro, Kalksalpeter, Nitrabor og HELgjødselproduktene.

Det er til dels strenge krav til håndtering og lagring av slike stoffer, men i forskriftens §15 er det inntatt et unntak for jordbrukernes oppbevaring av gjødsel, som sier:

Tilsier risikovurderingen etter § 9 det, skal jordbrukeren innføre ytterligere sikring, for eksempel kameraovervåkning, vakthold, alarm eller ekstra innbruddssikring.

Er det uforholdsmessig byrdefullt for en jordbruker å oppbevare gjødsel med 16 til 28 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat på en måte som tilfredsstiller kravene etter § 14, skal gjødselen som minimum oppbevares på én av følgende måter:

Oppbevarer en jordbruker gjødsel med mer enn 28 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat, gjelder kravene i § 14.

Hos Felleskjøpet Rogaland Agder er det bare et produkt som inneholder mer enn 28 vektprosent nitrogen fra ammoniumnitrat.

Det er Ammoniumnitrat 34%N 500 kg.

A) U nder daglig oppsyn på et område som er skjermet fra offentlig vei, og som ikke er lett synlig eller tilgjengelig for uvedkommende.

B) Under jevnlig oppsyn avlåst i en egnet bygning uten tilgang for uvedkommende.

C) U nder jevnlig oppsyn på et avlåst område som ikke er lett tilgjengelig for uvedkommende.

D) Under jevnlig oppsyn i en annen egnet låsbar innretning som ikke er lett tilgjengelig for uvedkommende.

Innmelding via Altinn

Alle som oppbevarer over 6 tonn AN34 skal sende melding til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Innmelding skal skje elektronisk, via Altinn-portalen. Den som skal melde inn må ha delegert rett til å handle i Altinn på vegne av virksomheten.

Lenke til lovdata er: https://lovdata.no/dokument/LTI/ forskrift/2015-06-02-588

VÅRT FELLESKJØP 59

P ROD U KTNYTT

NYE PRODUKTER TIL KALV Bedre helse gir bedre tilvekst!

INGRID ROPEID MAY-LINDA SCHJØLBERG

Pluss Friskus

Pluss HelMaks

Diare hos kalv er et av de største helseproblemene i kalveoppdrettet. Diare på kalv har enten infeksiøse eller andre årsaker. For å stoppe diare effektivt bør man derfor prøve å finne årsaken og velge tiltak ut fra årsak. Virus (corona) og bakterier (E.Coli) er vanlige eksempler på infeksiøse årsaker til diare.

Bakterien salmonella er også en vanlig årsak til kalvediare rundt i verden men er relativt lite forekommende i Norge (i motsetning til eksempelvis Danmark). Andre årsaker til diare er gjerne knytta til feilernæring eller stress fra for eksempel raskt fôrskifte, miljøskifte, klima, vaksinering og avhorning.

Pluss Friskus er et produkt som inneholder organiske svake syrer og andre stoffer som i en beskytta form går til tarmen hos kalven og hemmer veksten av uønskede bakterier i tarmfloraen som E.Coli og salmonella uten å påvirke de ønskede bakteriene (melkesyrebakteriene). Pluss Friskus blandes ut i melk/ melkeerstatning som anvist og kan gis hele melkeperioden.

Om man fyller kvoten kan det være bra både for kalven og for lommeboka å bruke helmelk i kalveoppfôringa. Man bør imidlertid være klar over at helmelk alene ikke dekker behovene for mikromineraler ( jern, selen, kopper, sink, mangan og jod) og vitaminer (A, D og E). Før kalven begynner å ta opp annet fôr (kraftfôr/grovfôr) av betydning vil den derfor ofte være i underskudd på de nevnte mikromineralene og vitaminene. Om det ikke nødvendigvis går så langt at det blir synlige mangelsykdommer kan det likevel føre til nedsatt tilvekst, dårligere immunforsvar og slappe kalver. Vi lanserer derfor nå Pluss HelMaks som er et tilskuddsfôr til kalv med mikromineraler og vitaminer som kan blandes ut i melka og skal sørge for at både kalv og lommebok skal få maks effekt ut av helmelksfôringa.

«NÅR ENDEN ER GOD…»

60 VÅRT FELLESKJØP

FÅ MAKS EFFEKT UT AV HELMELKSFÔRINGA!

Nye melkeerstatninger til kalv

Tilvekst på kalvene

I forbindelse med tollendringen som trådte i kraft fra mai 2017, med full toll på helimporterte melkeerstatninger, har vi sett det nødvendig å foreta noen endringer i sortimentet. Pluss Rustik og Pluss Kavat er nå blitt erstattet av Pluss Rosa og Pluss Stjerna.

Næringsinnhold er det samme som før og utblandingsegenskapene er lagt så tett som mulig opp mot de tidligere blandingene. Den eneste forskjell er at det vil gå inn en andel norske melkeråvarer.

ALMA

ROSA

STJERNA

Proteininnhold i melkeerstatningen

Figur over vårt sortiment på melkeerstatninger til kalv. Proteininnhold har sterk sammenheng med tilvekst. Velg derfor melkeerstatning utfra ønsket tilvekst på kalvene.

Til ku ved kalving:

Pluss LaktStart KICKSTART PÅ LAKTASJONEN

Pluss LaktStart er en energidrikk til nykalva kyr som fremmer vannopptaket. Det anbefales å gi kua Pluss LaktStart som første drikk så raskt som mulig eller kalving.

Fordeler med Pluss LaktStart: S ikrer tilstrekkelig vannopptak n rehydrering, få kua raskt på beina etter kalving, øke grovfôropptaket n fysisk fylle opp plass for å unngå løpedreining Tilfører lettfordøyelig energi (glukose) n energibehovet stiger raskt etter kalving n glukose – for å få i gang melkeproduksjonen Tilfører viktige mineraler: kalsium og fosfor i lettløselig form Tilfører vitamin A og D for immunforsvaret

VÅRT FELLESKJØP 61

SM Å P LU K K

Mottatt produsentkorn til FKRA 2017 KORNMOTTAK

BYGG KG

HAVRE KG

HVETE KG

RUG KG

TOTALT KG

13 616

3 772 349

Kvalaberg

3 223 863

423 837

111 033

Mjåvann

1 081 880

1 463 120

27 360

- 2 572 360

Stamsædgården 2 465 862

101 558

26 168

- 2 593 588

Vanse

343 080

344 090

6 040

-

693 210

Totalsum

7 114 685 2 332 605

170 601

13 616

9 631 507

TOTALT PR KORNMOTTAK

VANSE

693 210 kg

KVALABERG

7%

STAMSÆDGÅRDEN 2 593 588 kg

3 772 349 kg

39%

27%

I sommer ble det sendt ut info om 14 dagers stresstesting av fabrikken som følge av ny fabrikk og lengre driftsreduksjon i 2018. Stresstestingen ble gjennomført som planlagt. Vi fikk nyttig erfaring og fikk litt å bryne oss på, men det beste av alt var god og positiv respons på utfordringene fra våre kunder.

27% MJÅVANN

2 572 360 kg

INFORMASJON Stresstesten hadde vi skrevet om og sagt mye om i forkant.

Når tida nærmet seg ble det sendt ut info via våre nettsider, facebook, E-post og SMS. Ut fra respons under og etter perioden, høres det ut til at folk har fått nok informasjon til at kraftfôrbestillingen har gått greit.

TOTALT PR KORNTYPE

RUG

HVETE

13 616 kg

170 601 kg

HAVRE

2 332 605 kg

0,14%

2%

Stresstest av fabrikken – kort gjennomgang

BYGG

7 114 685 kg

24% 74%

Mengdene som er angitt er innveid rått korn.

BEGRENSET SORTIMENT I perioden hadde vi informert om begrenset sortiment.

Dette medførte selvfølgelig at vi fikk et noe større press på utlevering uka før. Det var med i beregningen. Erfaringen å ta videre til 2018 er at for å lykkes, er vi også da nødt til kjøre et begrenset sortiment.

PRODUKSJONEN Det er utfordrende å redusere kapasiteten såpass mye og allikevel være leveringsdyktige. Noen tekniske feil oppstod og noen utbedringer må gjøres til neste år, men alt i alt en meget nyttig gjennomføring.

KUNDESENTERET Kundesenteret og våre konsulenter skal alltid være disponible ved henvendelser fra kunder og spørsmål av faglig/teknisk karakter. Det var mange som hadde spørsmål i perioden, og vi håper alle henvendelser ble løst til det beste.

TAKK Takk til våre kunder som forstår viktigheten av å jobbe systematisk mot en ny kraftfôrfabrikk i 2018.

62 VÅRT FELLESKJØP

Nytt fra

Ny butikksjef på Rigetjønn Jens Helge Wikstøl er kanskje et kjent fjes for mange. Fra 1. oktober går han inn i rollen som butikksjef for FK butikken på Rigetjønn i Kristiansand. Jens Helge har vært ansatt hos oss i mange år allerede, og har dermed opparbeidet seg stor kompetanse.

Han har stort kjennskap til Landbruket og et godt nettverk i bransjen.

Vi ønsker lykke i sin nye jobb.

25 % salgsøkning i Mandal I april i år åpnet vi ny og større FK butikk i Mandal. Den nye butikken er blitt godt mottatt – stadig flere handler hos oss.

Så langt i år har vi hatt 2500 flere handlende kunder sammenlignet med fjoråret og disse har skapt en salgsøkning på hele 25 %.

Vi ønsker butikken lykke til videre i spennende tider.

PVC lameller til fjøs og redskapshus – Reduserer varme­utslipp og spredning av partikler.

Vi selger nå solide PVC lamell gardiner for fjøs, stall, redskapshus mm.

Lamellene monteres i dør-/portåpning. De beskytter mot støy, støv, kulde og vind, reduserer varmeutslipp og spredning av partikler.

Gardinene har høy slitestyrke, kanter som er avrundet, og er UV-stabilisert. Disse er svært enkle å montere og har oppheng i rustfritt stål.

Lamellene finnes i to dimmensjoner, i ruller på 25 meter.

Finnes også et ferdig sett med fem lameller på 225cm, påmontert lamellholdere, og skinne på totalt 130cm.

SELGES I DIN FK BUTIKK.

VÅRT FELLESKJØP 63

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2017

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

Tlf: 51 88 70 00, e-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Hos oss er gode råd gratis

Kontakt en av våre konsulenter

Storfe

Svin

Hele FKRA sitt område 916 09 800 ingrid.ropeid@fkra.no

Hele FKRA sitt område 413 12 160 borghild.barstad@fkra.no

Ingrid Ropeid Ola Stene

Agder 952 16 260

Borghild Njærheim Barstad Gert Vognstoft

ola.stene@fkra.no

Hele FKRA sitt område 970 53 779 gert.vognstoft@fkra.no

Sverre Vanvik

Marte Marie Taralrud

Ole Erik Aulstad

Sau, hest og storfe

Nord-Rogaland og Hordaland 916 40 301 Sverre.Vanvik@fkra.no Hele FKRA sitt område 911 11 608 oleerik.aulstad@fkra.no

Fjørfe

Maria Risdal

Hele FKRA sitt område 415 03 914 maria.risdal@fkra.no

Svein Kjetil Litlehamar

Hele FKRA sitt område 912 41 362 sveinkjetil.litlehamar@fkra.no

Sven Grødeland

Hele FKRA sitt område 974 01 035 sven.grodeland@fkra.no

Hele FKRA sitt område 907 52 808 martemarie.taralrud@fkra.no

Ådne Undheim

Hele FKRA sitt område 907 62 714 aadne.undheim@fkra.no

Alle dyreslag Harald Støyl Agder 975 60 020

harald.stoyl@fkra.no