Vårt Felleskjøp - april 2019 by Felleskjøpet Rogaland Agder

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2019

Den nye kraftfôrfabrikken:

OFFISIELT ÅPNET SIDE 6-9

En lønnsom partner

Europas mest moderne forsøksfjøs SIDE 10-11

Nisjeproduksjon med vekst potensiale SIDE 20-21

Ny 800-serie fra Avant SIDE 19

2019 - for et år! F

elleskjøpet Rogaland Agder feirer nå sitt 120-ende år. Aktiviteten er større enn noen gang, og to viktige milepæler for norsk landbruk er iverksatt og i drift. Formelfjøset og ny kraftfôrfabrikk er offisielt åpnet. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad deltok på fabrikkåpningen med snorklipping og festtale. Hun tok seg tid til møte med administrasjonen og styret i FKRA, og en omvisning på fabrikken. Premissene for norsk landbruksog matproduksjon fikk mye medieomtale. FKRA fikk anledning til å påpeke at norsk kraftfôrproduksjon er viktig både for den totale verdiskapingen i Norge, for distriktene og for matsikkerhet. I forkant av åpningsdagen hadde Stavanger Aftenblad et innlegg om soyafritt kraftfôr. Fokuset fra pressen denne dagen var spørsmålet om FKRA kunne produsere soyafritt kraftfôr på fabrikken i Hillevåg? Soyaproblematikken er et viktig spørsmål for svært mange, og det var svært nyttig at vi fikk begrunne vår bruk av proteinråvarer i «beste sendetid».

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og Anne Linn Olsen FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 22, april 2019 FORSIDEBILDE: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og adm. direktør FKRA Per Harald Vabø FOTO: ANNE LINN OLSEN

Kraftfôr i Norge er langt fra bare soya fra Brasil, det er først og fremst norskprodusert bygg, havre og kveite. I tillegg må dyra ha påfyll av mer proteinrike vekster enn det som dyrkes i Norge, nettopp for å supplere proteinet i norsk grovfôr og korn. På denne måten kan norsk landbruk levere nok produkter av den kvalitet som etterspørres i markedet. FKRA har en gjennomtenkt strategi på import av proteinråvarer. Felleskjøpene er sertifisert for å unngå de meste skadelige effektene av soyadyrking, og bruk av soya i fôr. Foreløpig må vi nok innse at import av proteinråvarer er en nødvendighet. Men Felleskjøpene forplikter seg og skal jobbe aktivt med alternative proteinfôrmidler. Det blir en viktig oppgave framover. Moderne husdyrhold krever moderne forsøksfasiliteter. Nye krav blir stilt til både dyr, menneske, teknologi og ferdigprodukter. Klima, miljø og dyrevelferd vil gi nye utfordringer. Det er derfor med stor spenning Felleskjøpene nå har åpnet Formelfjøset på Felleskjøpet Forsøksgard, Klepp. Forventningene er at Formelfjøset skal bidra til gode, innovative løsninger for den norske bonden og norsk husdyrhold over tid. Vi gleder oss til fortsettelsen. Vi ser fremover - gratulerer med 120 år!

Bildet på denne siden er tatt av May Linda Schjølberg.

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

FAGARTIKLER

18 Minilasteren made in Finland 22 Oversikt over kraftfôrblandinger til drøvtyggere 24 Fullfôr & kraftfôrvalg 26 Fôring av kopplam med tidleg fråvenning av mjølk 28 Gjødslingsstrategier for optimal grovfôrproduksjon 34 Få nabolagets grønneste plen! 36 Bedre utnyttelse av fosfor i kraftfôr gir bedre bærekraft 40 Fasefôring av purker nødvendig for optimale produksjonsresultater 41 Den tredje fôringsfasen for purkene – Best når det gjelder! 42 Nytt fôr som er beregnet til purker i oppdrett og til purker som trenger å gjenoppbygge mye hold i drektigheten

PRODUKTNYTT

KUNDEBESØK

20 Nisjeproduksjon med vekstpotensiale

DET SKJER I FKRA 4 Nyskapende 120-åring

6 Denne fabrikken betyr en ytterligere utvikling av norsk matproduksjon 10 Europas mest moderne forsøksfjøs 12 Formelfjøset: Viktig for framtidens landbruk 14 Formelfjøset: – Vil gi store bidrag til norske melkeprodusenter 45 Profesjonaliserer kundeoppfølgingen

DIVERSE

16 Kåseri av Sjur Håland

35 Stihl MS 500i

30 Dyrk dine egne blomster og grønnsaker

39 Nå kan hele 6R-serien leveres med kjørespak

32 Eit slags kåseri av Østen Vige Bergøy

44 Revolusjonerende inngjerdingskonsept

38 John Deere på traktortoppen 46 Champion Heil Havre med mer 47 Nytt fra FK butikken

D E T SK J ER I FKR A

Nyskapende 120-

Det er ingen gammelmannsfakter over FKRA som i sitt 120. år allerede har åpnet Norges mest effektive fôrfabrikk og et av Europas fremste forsøksfjøs. Til høsten kommer nok en åpning: FK butikken på nett. BETHI DIRDAL JÅTUN

– Å runde 120 år betyr ikke at FKRA er en gammel organisasjon med framtiden bak seg, men viser snarere at vi er en del av en bransje som står seg gjennom forskjellige tider. Derfor kan vi også trygt se langt framover i tid, mener Sveinung Svebestad, styreleder i FKRA. OMDØMME ET SATSINGSOMRÅDE – Vårt Felleskjøp treffer ham og administrerende direktør i FKRA, Per Harald Vabø, bare få uker etter at landbruksog matminister Olaug Bollestad stod for den offisielle åpningen av den nye kraftfôrfabrikken på Kvalaberg i februar. Bollestad prioriterte også en times møte med hele styret i FKRA før den offisielle åpningen denne dagen, noe Svebestad og Vabø er veldig godt fornøyd med. – Vi fikk muligheten til å ta ministeren med oss lengre inn i organisasjonen, i det vi jobber med og i de utfordringene vi står overfor, sier Vabø som er imponert over ministerens oppriktige engasjement og måten hun møter folk på. – Vi fikk god mediedekning denne dagen, fortsetter han og viser til strategihåndboka for perioden 2019-2022, der omdømmebygging står som et eget satsingsområde. PREMISSLEVERANDØR – Å få statsråden på besøk, er et godt eksempel på hvordan vi kan etablere arenaer for omdømmebygging. Det gjelder å bruke anledningene godt, og vi hadde på forhånd jobbet med hvilke områder vi ønsket å ha fokus på, forteller Vabø som i flere medier denne dagen blant annet fikk nyansere bildet av Brasil-soya i kraftfôr. – Jeg fikk påpekt av vi utelukkende benytter sertifisert soya i vår produksjon og at bøndene faktisk betaler mer for dette, sier han og legger til at feilaktige oppfatninger lett får råde om man ikke sier ifra. – Ønsker dere å ta en posisjon her?

4 VÅRT FELLESKJØP

– Ja. Vi må i større grad gå inn i diskusjonene slik at ikke kilder uten tilstrekkelige kunnskaper får legge premissene. DEN REGIONALE STYRKEN Sveinung Svebestad viser til FKRAs solide plass og forankring i landbruket. – Vi driver med matproduksjon. Vår bransje har så absolutt framtiden foran seg. – Vi har overlevd konkurransen om arbeidstakerne med oljevirksomhetene i Stavanger, skyter Vabø inn. Han mener at FKRA i motsetning til oljeservicebedriftene er vant til å jobbe med små marginer. – Dessuten er vi til for bonden, som alltid har vært der og som vi trenger for å produsere mat også langt inn i framtiden, sier han. De to påpeker også at FKRA skiller seg fra andre norske samvirkeorganisasjoner: – Spesielt i én ting: Vi er regionale, men står likevel for 20 prosent av den totale kraftfôrproduksjonen i dette landet. Selv om vi har 8.000 medlemmer har vi en størrelse som gjør at vi kan snu oss raskt rundt. Noe som helt klart er en styrke. Ifølge Vabø har nok også bøndenes plass i FKRA-styret, helt siden starten vært av stor betydning. – Bøndene tenker langsiktig når de investerer. Vi er ikke et børsnotert selskap som skal optimaliseres fra kvartal til kvartal. Her jobbes det med helt andre horisonter, noe ikke minst gode styrer og styreledere har sørget for oppigjennom tidene. LANSERER NETTBUTIKK FKRA er mye mer enn kraftfôr, og når vi treffer herrene Svebestad og Vabø er det bare få dager til åpningen av den 21. FK-butikken, lokalisert på Randaberg. – Vi konkurrerer blant annet med store kjeder som selger på pris, mens vi nok i større grad ønsker å framstå som en faghandel, sier

Vabø og viser til at den kompetansen og servicen de har som mål å tilføre bøndene, også gjelder overfor privatkunder i butikk. – Kjøper kunden for eksempel en gressklipper hos oss, kan vi ta den inn igjen dersom det skulle oppstå et eller annet som gjør at den må repareres. Dette betyr mye for folk, tror Vabø. – Og jeg tror også at vi i større grad skal kommunisere akkurat dette, ikke minst så lenge fokus på gjenbruk og miljø bare blir viktigere for moderne folk i dag, skyter styrelederen inn. FKRA har i lengre tid hatt planer om å åpne en FK butikk også på nett. Nå er arbeidet i full gang, plattformen er valgt og strukturer er i ferd med å utformes. Ifølge Vabø blir det lansering utpå senhøsten. For å skape en merverdi for bonden og gi en bedre totaloversikt, øker vi funksjonaliteten på «Mine sider» ytterligere. I tillegg til hurtigbestilling, årskjøp, faktura og ordrehistorikk, skal bonden få oversikt over blant annet analyser av jordprøver og grovfôrprøver, samt planer for gjødsel og fôr. FKRA SOM NYSKAPER – I den nye strategihåndboka for perioden 2019-2022 finner vi FKRAs tre kjerneverdier som er: Pålitelig, effektiv og nyskapende. Hva gjør dere nyskapende og hvordan jobber dere for å dyrke denne verdien? – Vi har spesielt jobbet med denne når det gjelder datterbedriftene der for eksempel AM Nutritions luftfraksjonering av erter har et enormt framtidspotensiale ikke bare som fôr, men også som mat til oss mennesker, påpeker Vabø. Sveinung Svebestad forteller at de også jobber med solcelleenergi for å finne ut hvilken plass FKRA skal ha i dette bildet. – Bøndene ønsker oss inn på banen. Vi ser dette som et potensielt forretningsområde

-åring

FKRAS STRATEGIHÅNDBOK:

Mål for perioden 2019-2022 og er i ferd med å sondere markedet, sier han. De framholder også forsøksfjøset i Klepp som et eksempel på vilje til nyskapning. – Vi må ha kunnskap om grovfôret for å kunne optimalisere kraftfôret. Med det nye fjøset kan vi utføre egne forsøk under norske forhold, noe som vil gi oss enda bedre forutsetninger til å produsere det beste kraftfôret for norske kyr, sier de to. Styreleder Sveinung Svebestad oppsummerer: – FKRA har alltid vært og skal fortsatt være en viktig del av det norske

Hovedmål 1:

Vi skal bidra til en bærekraftig matproduksjon i et globalt perspektiv.

Hovedmål 2: landbruket. Vi skal ligge i front for å sikre det beste økonomiske resultatet for bonden, slik formålsparagrafen vår uttrykker det. Og i sitt 120. år, med store investeringer, nyåpninger og et styrket fokus på viktigheten av å delta i mediedebatten, tyder alt på at FKRA fortsatt kan ha svært langsiktige horisonter for sitt arbeid på vegne av bøndene i Rogaland og Agder.

Vi skal styrke vårt omdømme og våre kunderelasjoner for å skape vekst.

Hovedmål 3:

Vi skal skape gode resultater gjennom rett kvalitet og effektiv drift.

Hovedmål 4:

Vi skal videreutvikle våre verdier og FKRA som en attraktiv arbeidsplass.

D E T SK J ER I FKR A

Produksjonsdirektør Arne Norland (t.v.) og adm. direktør Per Harald Vabø (t.h.) følger nøye med når landbruksog matminister Olaug Bollestad klipper snoren.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad åpnet fabrikken

– DENNE FABRIKKEN BE EN YTTERLIGERE UTVIKLI AV NORSK MATPRODUKS – FKRAs kompetanse trengs nasjonalt som internasjonalt, sa landbruksog matminister Olaug Bollestad (Krf) under sin hilsen i forbindelse med åpningen av FKRAs nye fabrikk på Kvalaberg i Stavanger fredag 22. februar. BETHI DIRDAL JÅTUN

6 VÅRT FELLESKJØP

ANNE LINN OLSEN

på Kvalaberg:

ETYR ING SJON S

tatsråden uttrykte glede over å få være med denne dagen og registrerte at flere av de inviterte gjestene rundt bordet i fabrikkantina, der selve snorklippingen foregikk, var folk hun hadde besøkt.

Oskar Fossan Larsen viser flytdiagrammet i fabrikken.

I MØTE MED LEDELSEN Før den offisielle åpningen av den nye kraftfôrfabrikken, deltok statsråden i et timelangt møte med FKRA-styret og var tydelig imponert over det hun fikk høre. – Der kom det fram at FKRA handler om langt mer enn kraftfôrproduksjon. Gjennom

forsknings- og utviklingsarbeid og tett kontakt med markedet sitter man her på en kompetanse som trengs så vel nasjonalt som internasjonalt, ivret hun. Ifølge Per Harald Vabø, administrerende direktør i FKRA, var møtet med den nye landbruksog matministeren viktig ikke BLA OM VÅRT FELLESKJØP 7

D E T SK J ER I FKR A

minst for å synliggjøre FKRA som en viktig premissleverandør i flere sammenhenger. – FKRA har et flott verdigrunnlag. Jeg setter også stor pris på den jordnære innstillingen de utviser til forskningsarbeidet. De er rett på, beskriver hun overfor Vårt Felleskjøp. MEDIA INTERESSERT Flere medier møtte opp på Kvalaberg denne fredag formiddagen i februar, blant dem Jærradioen, Nrk og TV-Vest. Soyaandelen i kraftfôrblandingene var et hett tema, noe som debattinnlegget i Stavanger Aftenblad samme dag aktualiserte under tittelen: ”Soyafri fôrfabrikk på Kvalaberg?” – Per i dag har vi ingen reelle alternativer til soyaen, svarte Per Harald Vabø Nrks journalist som ville vite om FKRA nå var rede til å kutte soya fra Brasil i fôrblandingene sine. – Protein i form av norsk fiskemel, får vi ikke bruke. Heller ikke protein fra slakteavfall. I det hele tatt er proteinproduksjonen i Norge liten, - per i dag har vi dessverre ikke norske alternativer. Men vi jobber kontinuerlig med å finne stadig bedre løsninger, utdypet Vabø samtidig som han understreket at den brasilianskimporterte soyaen er sertifisert, noe bøndene betaler mer for. ”KRAFTFÔR ER IKKE SOYA FRA BRASIL” Også i sin tale til de inviterte gjestene denne dagen imøtegikk FKRAs administrerende direktør soya-problematikken: – Bare for å fastslå det: Kraftfôr er ikke soya fra Brasil, som enkelte hevder. Proteinandelen i kraftfôrblandingene utgjør rundt 20 prosent og hentes fra ulike råvarer som raps, erter, åkerbønner, gluten, - og soya, påpekte han. Per Harald Vabø er ellers opptatt av å sette kraftfôrproduksjonen inn i en større sammenheng og kaller den et kolombiegg for norsk næringsutvikling:

8 VÅRT FELLESKJØP

ET KOLOMBIEGG – Kraftfôr er helt avgjørende for å drive et effektivt landbruk i distriktene våre idet det supplerer norske grovfôrressurser. På den måten kan vi ha matproduksjon i hele Norge, noe som er avgjørende for målet om selvforsyning, sier han og pekte samtidig på kraftfôrproduksjonens bidrag til ytterligere verdiskapning i dette landet. – Kraftfôr er dessuten avgjørende for norsk næringsmiddelindustri som til sammen sysselsetter et sted mellom 80.000 og 100.000 mennesker. Primærmålet for kraftfôrproduksjonen i FKRA er imidlertid udiskutabelt: Det er å øke produktiviteten hos den norske bonden. 20 PROSENT AV KRAFTFÔRPRODUKSJONEN Siden 1922 har FKRA hatt kraftfôrproduksjon på Kvalaberg i anlegget som ligger ved fjorden mellom Sandnes og Stavanger. Ny fabrikk ble åpnet tidlig på 60-tallet og utvidet med separat blanderi i 1984. Seks år etter ble Skrettings landbruksdivisjon kjøpt opp, og nå har en investering på 232 millioner kroner gitt FKRA en topp moderne fabrikk med grønn profil og en kapasitetsøkning på 190.000 tonn. Per i dag står Felleskjøpet Rogaland Agder for tjue prosent av kraftfôrproduksjonen i dette landet. – Vi har et av de mest innovative landbruk i verden. Den omstillingen som har foregått her er langt mer omfattende enn den industrien har vært gjennom. Vi har et kreativt landbruk, der antibiotikabruken er minimal og genmodifisering er uønsket. Dette er viktig ikke bare for dyra, men for folks helse, fastslo statsråd Bollestad i sin tale.

RIKERE BLANDINGER Med sju separate produksjonslinjer kan FKRA nå ta i bruk et betydelig bredere råvareutvalg, noe som mange års forsknings- og utviklingsarbeid viser hever kvaliteten i kraftfôrblandingene. Mens det på 70- og 80-tallet var normalt med rundt femten ingredienser i kraftfôrblandingene, er det i dag normalt med det dobbelte. Målet er hele tiden at bonden skal få et optimalt produksjonsresultat. – Vi har investert for framtiden og fått en fabrikk som tross økt kapasitet har et strømforbruk tjuefem prosent lavere enn tidligere, fastslo en fornøyd og stolt Per Harald Vabø, glad over at en krevende byggeprosess er i mål og at alt synes å fungere som det skal.

FKRA har et flott verdigrunnlag. Jeg setter også stor pris på den jordnære innstillingen de utviser til forskningsarbeidet. De er rett på. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad

VÅRT FELLESKJØP 9

D E T SK J ER I FKR A

Nytt forsøksfjøs på Klepp:

EUROPAS MEST MODERNE Felleskjøpets nye forsøksfjøs på Klepp, Formelfjøset, likner ved første øyekast et hvilket som helst annet stort, nytt kaldfjøs i dag, men seks skinnende blanke Mafa-tanker på utsiden bærer bud om at dette fjøset ikke er som andre. BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Ifølge Jan Maldal, markedssjef Imek i FKRA, som har vært prosjektleder for etableringen av det som nå har fått navnet Formelfjøset Forsøksgard Klepp, er dette Europas mest moderne. BASERT PÅ EGNE OG ANDRES ERFARINGER – Vi har optimalisert fjøset basert på både egne og andres erfaringer, sier han og forteller at de i planleggingsfasen blant annet har hentet innspill fra Ås gård, som er det nasjonale anlegget for forsøk og undervisning innen husdyrproduksjon ved Senter for husdyrforsøk (SHF) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Det nye Formelfjøset på Klepp er først og fremst et forsøksfjøs, - ikke et visningsfjøs. – Vi må være ytterst forsiktige med hensyn til smittefare, påpeker Maldal idet han sammen med fjøsmester Katrine Asheim tar imot Vårt Felleskjøp for en gjennomgang av fjøset bare uker før den offisielle åpningen 28. mars. SMITTESLUSE Kverneland Energi har akkurat montert siste panel av solcellene på taket, et 52.000 kilowatts anlegg som skal dekke over femti prosent av strømforbruket i fjøset. – Alle må sluses inn her. Fjøset har kun én inngang av hensyn til smittevern, viser Maldal. Teknisk rom, der melketanken står, ligger vegg i vegg med inngangspartiet og har egen inngang, men ingen gjennomgang til selve fjøset. Må teknikerne for eksempel inn til dyra eller inn på kontoret til fjøsmesteren, må de først ut av teknisk rom og så inn hovedinngangen.

10 VÅRT FELLESKJØP

Like innenfor inngangspartiet ligger kontoret til fjøsmesteren. Kontorpulten går fra vegg til vegg der den er plassert like under det brede vinduet som gir god oversikt over dyra innenfor. – Her kan flere sitte sammen og jobbe side om side, påpeker Maldal. Ved siden av kontoret er det anlagt et romslig bad med alle fasiliteter. FOKUS PÅ DYREVELFERD For å komme inn i fjøset, går man gjennom en ny sluse vis-a-vis inngangspartiet. Det første som møter oss innenfor er fem kalvebinger. – Her skal kua gå med kalven, opplyser Maldal. – Men ikke for lenge. Kalven må ikke bli for knyttet til mora, påpeker fjøsmester Katrine Asheim ble ansatt først i slutten av planleggingsfasen av det nye forsøksfjøset. Hun har likevel fått påvirke deler av løsningene. – Jeg har pirket borti en del detaljer, smiler hun. – Og så har du kommet med mange innspill i forhold til kalveopplegget, skyter Maldal inn. Dyrevelferden står høyt i kurs, noe som blant annet gjenspeiles i valg av matter og golv og i egne velferdsavdelinger. Vis-a-vis de fem kalvebingene finner vi en velferdsavdeling der dyrene kan styres inn alt etter behov. FULLAUTOMATISERT FÔRINGSANLEGG Nedenfor kalvebingene, i den enden av fjøset som vender mot de gamle driftsbygningene på gården, står to store kuttere som begge kan mates med opptil tre rundballer hver. Like foran dem er fullfôrmikseren som mater

den skinnegående robotvogna plassert, og vogna, den er i nærmest kontinuerlig bevegelse og fôrer oppi kar. – Kua går inn, ”låses” fast og spiser den mengden grovfôr den skal ha, forklarer Maldal. En chip i øret sørger for at hver enkelt ku får sin tilmålte dose alt etter hva som er bestemt og hvilke forsøk som utføres. Ledlysene i taket er planmessig plassert og forandrer lys alt etter syklus og årstid: – Lyset er blant annet designet for å påvirke brunsten, forklarer Maldal. STORBINGE TIL KALVENE En egen storbinge for kalvene er anlagt bak en skjermende vegg. – Vi har valgt å legge opp til at kalvene skal være innendørs, men har også muligheten til å benytte hytter eller lettgrindløsninger dersom vi skulle ønske det, oppgir fjøsmesteren. For å teste ut om golvtemperaturen kan virke inn på kalvenes utvikling, er det dessuten lagt inn vannbåren varme i den ene delen av storbingen. LYST INNTRYKK Fjøsmester Asheim gleder seg til å få dyrene på plass i de nye omgivelsene. – Når blir det? – Etter planen skal de være inne 8. april. I påvente av det nye fjøset har det de siste årene ikke blitt gjort nevneverdige oppgraderinger i det gamle fjøset på forsøksgården. Nå venter en helt ny hverdag både for dyr og mennesker på gården. Et blått epoxy-golv er lagt i området rundt

Moderne forvogn, kameraovervåkning, myke matter og børster gir god dyrevelferd.

Jan Maldal er svært fornøyd med ny gulvløsning.

Energibesparende solcellepanel.

kalvebingene og fôrmaskinene. Det skal være enkelt å vedlikeholde. Vegger og halvvegger er alle malt i hvitt. – Vi ønsker at det skal være så lyst som mulig her i fjøset. Heldigvis fikk vi veggene levert ferdig malt. Med de temperaturene vi har hatt i det siste hadde det vært krevende om alt måtte males, sier Maldal. GUMMIERT SPALTEGOLV Det er god plass både i og mellom de ulike sonene i fjøset. Ved de to melkerobotene for eksempel, er det spesielt romslig. – Vi har store arealer, mye større enn hva som er vanlig i et ordinært fjøs, istemmer Maldal og gjør oss oppmerksomme på spaltegolvet som er lagt fra den ene melkeroboten og videre innover helt fram til spaområdet, lengst fra de gamle drifts bygningene. – Dette er en helt ny type med innfelt gummi, noe som skal være svært gunstig i forhold til klauvhelsa, forklarer han. I området fra den andre melkeroboten og innover er spaltene uten gummi, noe som gjør at de får anledning til å lære mer om hva dyrene foretrekker.

Fjøsmester Katrine Asheim gleder seg til åpningen.

– Med kameraene i taket har vi anledning til å spole tilbake for å se hvor dyrene trives best. Kraftfôrstasjonen har seks forskjellige tanker, noe som betyr at dyrene kan fôres med seks forskjellige fôrtyper. Maldal forteller at de har stålkontroll på vekta til dyrene, som veies hver dag. Holdvurderinger foretas også hver dag, – automatisk – ved melkeroboten. Det er først og fremst fôringsforsøkene som står i sentrum i det nye Formelfjøset. Men slik ting er lagt opp kan man også lære mer både om dyreatferd og –velferd. BEITE OG GJØDSELHÅNDTERING Når dyrene skal ut på beite, ledes de ut gjennom tre porter i den enden av fjøset som vender bort fra de gamle driftsbygningene. Like utenfor er det blant annet bygd opp en platting for klauvskjæring. – Dette skal ikke foregå innendørs, også det av hensyn til smittefare, opplyser Maldal. Når det gjelder gjødselhåndtering, er det lagt opp til slangespredning. – Systemet er fleksibelt med hensyn til gjødselhåndteringen. Her kan vi også teste ut andre systemer, sier Asheim.

GOD BYGGEPROSESS Ifølge Maldal har selve byggeprosessen av fjøset, som startet i mai i fjor, gått utrolig godt. – Vi var imidlertid ikke forberedt på at grunnarbeidene ville kreve så mye. Det var mer fjell enn vi så for oss. Så her har vi måttet sprenge og rydde store mengder masse. Til sammen har vi flyttet rundt 15.000 kubikkmeter. Med det nye forsøksfjøset på Felleskjøpet Forsøksgard Klepp, tidligere Stamsædgården, blir driften nå enda sterkere tilknyttet Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim. – For oss er det viktig at Katrine får god støtte fra miljøet i Trondheim, - at de er tett på, fastslår markedssjef Maldal. Driften i det nye fjøset starter først med et prøveforsøk over et par-tre måneder. Men i august blir det alvor. – Det aller første forsøket starter etter planen i midten av august og den første kalvingen skjer 13. august, opplyser den unge fjøsmesteren som er mer enn klar for oppgaven. – Jeg gleder meg veldig!

VÅRT FELLESKJØP 11

D E T SK J ER I FKR A

Det nye Formelfjøset:

VIKTIG FOR FRAMTIDENS LANDBRUK – Det nye forsøksfjøset bidrar ikke utelukkende til framtidsrettet fôrutvikling, men kan også bidra til å fremme den gode historien som norske bønder faktisk forvalter. Det sier Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), som understreker at hovedmålsettingen med det nye forsøksfjøset er å drive utvikling av fôr og fôringsløsninger til det beste for Felleskjøpet og Felleskjøpets kunder, men er overbevist om at fjøset også kan spille en viktig rolle i opinionen. EN STEMME I OPINIONEN – Formelfjøset skal primært støtte opp under Felleskjøpets kunder og konkurransekraft, men samtidig gir forsøkene her i huset oss større muligheter til å kunne formidle et framtidsrettet og meningsfullt landbruk. Røflo er bekymret med tanke på hvor fort det har gått og hvor hardt det i enkelte miljøer har satt seg at drøvtyggere er et problem. – Faktum er at antall drøvtyggere per innbygger har blitt redusert til det halve i løpet av de siste årene, mens energiforbruket i samme tidsrommet nær er tidoblet, - og så gis det et inntrykk av at drøvtyggerne er hovedproblemet til klimakrise og energioverforbruk. Her har vi en jobb å gjøre! INDIVIDUELL OPPFØLGING Etableringen av Felleskjøpet Fôrutvikling i 1992 var en viktig milepæl for Felleskjøpets satsing på utvikling av fôr, og Stamsædgarden på Klepp har helt siden starten vært en viktig medspiller. Med det nye Formelfjøset knyttes nå FKF enda tettere til virksomheten, da forskerne i Trondheim gjennom overvåkingskameraer kan være tett på forsøkene uten selv å være fysisk til stede. Ny teknologi og topp moderne utstyr gir muligheter for individuell oppfølging av fôropptak, noe som betyr at FKF kan gjøre mer presise forsøk.

12 VÅRT FELLESKJØP

– Dette vil helt klart styrke arbeidet. Med tall for hver enkelt ku, åpnes nye mulighetsrom. Realiteten er at Felleskjøpet med denne investeringen nå har et av de mest moderne forsøksfjøsene verden vet om, fastslår Røflo og ser seg rundt som for å understreke budskapet. GROVFÔRTESTING Ifølge Røflo er det spesielt to hovedtrekk som må hensyntas i utviklingen av Formelsortimentet framover; lønnsomheten for bonden og klimaspørsmålet. – Heldigvis er det ofte slik at gode klimaparametere også er lønnsomme, smiler han. – Hva med dyrking av grovfôr, tror du forsøksvirksomheten her i fjøset også vil påvirke grovfôrdyrkingen? – Helt klart. De fleste analyser av lønnsomhet og drift jeg har vært borti viser til grovfôrdyrking og fornuftig grad av investering som avgjørende faktorer for å lykkes. Grovfôr blir en viktig del av forsøkene her på huset, og jeg tror at vi gjennom virksomheten her vil kunne gi råd og innsikt rundt god grovfôrdyrking, høsting og konservering. TETT PÅ MARKEDET Testing av nye råvarer har hele tiden vært en naturlig del av arbeidet i FKF, en virksomhet som ytterligere styrkes i det nye Formelfjøset. – I den grad vi ønsker kan vi her tilby samarbeid med andre aktører som utvikler nye råvarer, slik at de kan gjøre gode og presise forsøk med stor grad av næringsrelevans her. Røflo understreker at det i så fall må være forsøk nyttige også for Felleskjøpet og

Felleskjøpets kunder. At FKF tar tak og går inn i aktuelle problemstillinger ble tydelig eksemplifisert da matindustrien her til lands for noen år siden manglet melkefett og julebaksten stod i fare på grunn av mangel på smør. I løpet av noen måneder utviklet FKF et fôr som gjorde at melkefettproduksjonen økte. Et annet eksempel er CO2-deklareringen på alt kraftfôr, også Formel, da FKF i 2017 tok inn et tilleggsfôr som bidro til at metanandelen i kjøtt og melk sank betydelig. ”LOOK TO NORWAY” – Når det oppstår ting, har vi som regel et kvartal til rådighet. Vi håndterer både langsiktige og kortsiktige prosesser, og nå, når vi med stor sannsynlighet dessverre vil oppleve at vi får for mye melk i Norge på grunn av eksportstoppen av Jarlsbergost, blir det viktigere mer enn noen gang å ha løsninger som er lønnsomme for kundene til Felleskjøpet. Her skal vi bidra! lover Røflo. Han påpeker at mange internasjonale aktører ønsker å samarbeide med Norge ikke minst fordi dyrehelsen og dyrevelferden står såpass høyt i kurs her til lands. Formelfjøset vil ytterligere styrke denne interessen, tror han. – Dette blir et ”Look to Norway”-case, noe som kan gi nye muligheter og som utvilsomt vil styrke et fra før av allerede godt internasjonalt nettverk, sier han. Men hovedoppgaven er det ingen tvil om: – Vi er veldig bevisst på at vi først og fremst skal skape utvikling til beste for Felleskjøpets kunder og Felleskjøpet som organisasjon. Forskning trenger vi som underlag og støtte, men ikke som et mål i seg selv.

Jan Maldal viser frem og forklarer hvordan det helautomatiske fôringsanlegget fungerer i praksis. F.v.: Per Harald Vabø (adm. dir. FKRA), John Arne Ulvan (konsernsjef Felleskjøpet Agri), Jan Maldal (markedssjef Imek) og Knut Røflo (adm. dir. FKF).

Ny teknologi og topp moderne utstyr gir muligheter for individuell oppfølging av fôropptak, noe som betyr at FKF kan gjøre mer presise forsøk. Knut Røflo, administerende direktør Felleskjøpet Fôrutvikling

Her "låses" kua fast og spiser en tilpasset mengde grovfôr.

Det blir spennende tider for fjøsmester Kathrine Asheim når dyra flytter inn og alt det tekniske skal prøves ut. VÅRT FELLESKJØP 13

D E T SK J ER I FKR A

Flere hundre til åpningen av Formelfjøset:

– VIL GI STORE BIDRAG TIL NORSKE MELKEPRODUSENTER Administrerende direktør i FKRA, Per Harald Vabø, understreket i sin velkomsttale at det nye forsøksfjøset er en investering i norsk melkeproduksjon. BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

– Dette forsøksfjøset gjør det mulig å omsette teoretisk kunnskap til praktiske og lønnsomme løsninger for melkeprodusentene her til lands, påpekte Vabø overfor den lydhøre forsamlingen av inviterte gjester denne nye merkedagen i Felleskjøpets historie. FELLESPROSJEKT Torsdag 28. mars ble det nye forsøksfjøset på Felleskjøpet Forsøksgard i Klepp offisielt åpnet. Fôringsforsøk med husdyr har foregått her siden 1978. Nå skal rundt 65 årsdyr og topp moderne teknologi ta Felleskjøpets kunnskapsbaserte fôrutvikling videre inn i framtiden. Forsøksgarden på Klepp synliggjør et langsiktig og fremtidsrettet samarbeid mellom Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet fôrutvikling, og viste til de mange spennende utfordringene som næringen står ovenfor. Administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo tok gjestene inn i de mange spennende utfordringene norsk landbruk står overfor og som forsøksfjøset kan bidra til å løse.

14 VÅRT FELLESKJØP

NORSKE RÅVARER SENTRALT – I dette flotte fjøset skal vi utvikle og forbedre fôr og fôrkonsepter tilpassa norske forhold med norsk grovfôr og norske kyr. Fokus på norske råvarer og best mulig anvendelse av disse vil stå sentralt. Denne investeringen kommer Formel-kundene våre til gode, både gjennom de beste kraftfôrløsningene og utprøvde fôrkonsepter, påpekte en engasjert Vabø i sin tale. Den som kanskje strålte aller mest denne åpningsdagen i mars var prosjektleder og FKRAs Jan Maldal, som har levd med Formel-fjøset omtrent både natt og dag de siste ukene. Stolt ga han en gjennomgang av prosjektet, - hvordan det hele startet, fra plan- og utviklingsprosess til den praktiske gjennomføringen. – Alt har gått utrolig godt. Nå gleder vi oss til å komme skikkelig i gang og ikke minst få dyra på plass, smilte Maldal som var nøye med å understreke at det nye Formel-fjøset ikke er et besøksfjøs. LUKKET FJØS – Vi må være ytterst forsiktige, derfor lukkes fjøset for besøkende. Men vi har likevel tilgang. Et tjuetalls kameraer sikrer oss innsyn når det er ønskelig og er også en viktig forutsetning for Felleskjøpet Fôrutviklings deltakelse i prosjektet fra sin plass i Trondheim, opplyste han og viste hvordan kameraene var plassert ulike steder i den 2000 kvadratmeter store fjøsbygningen. – Fôrutvikling er og har alltid vært en av Felleskjøpets store styrker der resultatet er økt lønnsomhet for kundene, understreket Vabø og la til: – Vi kommer til å ha et spesielt fokus på

Både store og små koste seg.

norske råvarer. En best mulig anvendelse av disse vil stå sentralt i utviklingsarbeidet her i Formelfjøset.

Jan Maldal var et populært intervjuobjekt denne dagen.

Olaus Kvål, daglig leder Felleskjøpet Forsøksgard og Jostein Susort, ettermarkedsjef.

Snorklipping (fv) Per Harald Vabø, adm. dir. FKRA, John Arne Ulvan, konsernsjef Felleskjøpet Agri, Knut Røflo, adm. dir. FKF.

Nortura stilte opp med grillmat.

Systemkonsulent traktor/redskap Arild Saurdal med Dave Verschueren fra Ander Beton.

Lunsj fra Farstad Catering AS.

Mange flotte takketaler og gaveoverrekkelser. Fv. Bengt Egil Elve fra Nortura og Per Harald Vabø.

Nortura stilte opp med flinke studenter til grillingen av pølser og hamburgere til 700 stykker.

VÅRT FELLESKJØP 15

KÅSERI AV SJUR HÅLAND

Heia hitec På eit møte eg frekventerte nyleg, var det sett av tid til å syna medlemmane av organisasjonen korleis ein skulle logga seg inn på medlemssida med smarttelefonen. Nyttig for enkelte. Heilt bortkasta tid for andre. «Er du ikkje på det nivået for lenge sidan, har du lite i landbruket å gjera», kommenterte ein av deltakarane. Datateknologien har kome for å bli, og for å vera i endring i all tid framover. Å nekta å akseptera at langt meir enn kva me for kort tid sidan trudde var mogleg, nå byrjar å bli gammaldags, er ikkje så smart. Nå er det langt frå ein nyheit at stadig fleire tekniske installasjonar styrast via applikasjonar på smarttelefonen. Du kan sitja på skåla og melda inn oksar til slakt, bestilla rånesæd og sjekka celletal og blodtrykk. Du kan i same slengen vipsa medlemskontingenten til Lions, justera termostaten på hytta og oppdatera statusen på Facebook. Tørk, toalettspyling og handvask må du enn så lenge greia utan app.

Korleis blir framtida? Det kjem meir! Du kan lesa av vêrmeldinga på fjøsveggen, snakka til traktoren og få svar på det språket du vil. NMBU-roboten Torvald kjem til å få tallause slektstre med rustfrie etterkomerar. Dronar vil skyta rotter, gjeta sauene og jaga ulven. Graset kan haustast og konserverast via styrespakar og 3D-skjerm montert på skinnstolen. Og, dersom det ikkje alt finns ein app som motverkar aldring, må du kanskje ein dag flytta på sjukeheimen. Der syter robotteknologi og kunstig intelligens for både allsong, sårbehandling og medisintildeling. Enkelte trudde toppen var nådd då Graham Bell fann opp telefonen. Andre var heilt overtydde om det same då den elektriske vaskemaskinen erstatta vaskebrettet. Slik gjekk det som kjent ikkje. Dei som i dag hevdar at smarttelefonane blir den siste store oppfinninga i vår tid, tar også feil.

Å nekta å akseptera at langt meir enn kva me for kort tid sidan trudde var mogleg, nå byrjar å bli gammaldags, er ikkje så smart.

Traktoren kommuniserer trådlaust med kommersielle satellittar og triller med millimeterpresisjon over jordet. Det er enkelt og kult å justere ventilasjonen i kyllinghuset, eller lese rapportar frå fôringsmaskinane og mjølkeroboten på dataskjermen på fjøskontoret. Unge bønder kastar seg gjerne like glupsk over ein ny app, som kan styra temperaturen på mjølkedrikka til kalvane, som besteforeldra gjorde den gongen det over natta vart mogleg å få delvis innbygd førarvern med varmeapparat som tilleggsutstyr til traktoren.

16 VÅRT FELLESKJØP

Kva så med landbruket? Den som lever får sjå. Sjølv trøystar eg meg til ein amerikansk professor som hevda at eit kjøkken i 2019 trass alt ikkje er så veldig ulikt eit kjøkken på 1950-talet. Kanskje vil det same gjelde for ein gard. At det grunnleggjande ved eit gardsbruk i dag, er det same om 70 år? Eg håpar i det minste at dei som gjer opp status då, er utan kunstig intelligens, og at dei finn levande bønder, dyr og planter på bruket.

JOHN DEERE 5E

IMPONERER! John Deere 5E-serien har fått nytt utseende og flere etterlengtede oppdateringer. De nye modellene heter 5058E, 5067E og 5075E. Med henholdsvis 60, 68 og 75 hestekrefter. Inne i førerhuset har det blitt en helt ny betjening hvor hydraulikkspaker, 3-punktskontroll, elektrisk håndgass og elektrisk PTO-bryter har blitt plassert samlet i høyrekonsollen. 5E har fått elektrisk innkobling av firehjulstrekk. Dette betyr at de nå går i 40 km/t. Vendegiret er fremdeles kløtsjfritt og plassert på rattets venstre side.

5075E INKL. TREKK-KROK

379 000,VEIL. PRIS 423 500,- EKS. MVA. BEGRENSET ANTALL

SPESIFIKASJONER JOHN DEERE 5075E • 75 hestekrefter • 40 km/t 24/12 transmisjon med hurtiggir • Kløtsjfritt vendegir

• Luftavfjæret sete • 66 l/min hydraulikkpumpe • Trekkrok

VÅRT FELLESKJØP 17

FAGARTI KK EL

Avant Tecno fabrikkenYlöjärvi, Finland.

MINILASTEREN MADE IN FINLAND

For mange av FKRAs kunder er Avant minilaster en uunnværlig maskin i hverdagen. Den tar de tunge løftene, kommer seg fram der traktoren er for stor og tung, og er svært fleksibel i forhold til hvilke arbeidsoppgaver den kan utføre. BETHI DIRDAL JÅTUN

Finske Avant Tecno har siden 1991 produsert mer enn 45.000 minilastere ved fabrikken i Ylöjärvi like utenfor Tammerfors i Finland og eksporterer i dag til mer enn 55 land verden over.

Gjør den kjedeligste oppgaven til den kjekkeste. Avant Tecnos slagord

18 VÅRT FELLESKJØP

520-MODELLEN MEST SOLGT I NORGE Sammen med de andre Felleskjøpene har FKRA vært importør av de finskproduserte lastermodellene i Norge siden 2001. I løpet av disse atten årene er det til sammen importert over 4.250 Avanter til det norske markedet, der 520-modellen er den klart mest solgte. – Norske kunder har virkelig trykket den lille grønne hjelperen til sitt bryst. Vi har flere ganger blitt kåret til det største eksportmarkedet og har i noen år også vært et større marked for Avant enn hjemlandet Finland, forteller salgssjef traktor/redskap i FKRA, Jon Magne Torsteinbø, som ved flere anledninger har besøkt fabrikken på den finske landsbygda. I februar var det produktsjef Gaute Risdal i FKRA som besøkte fabrikken i Finland i forbindelse med lanseringen av den nyeste Avant-modellen 860i.

STARTET I 1991 Det var i 1991 at Avant-eventyret startet. Da den finske landbruksmaskinprodusenten Ylö gikk konkurs, tok Risto Käkelä over konkursboet. Han hadde notert seg at det manglet en lett og kostnadseffektiv minilaster til bruk i fjøs og silo. Dette ble starten på Avant-lasterne, der den første modellen hadde 11 hestekrefter, bensinmotor og sørget for at 50-80 kyr fikk mat i løpet av 10-15 minutter to ganger til dagen, – hver dag. En jobb som tidligere ble utført med trillebår og spade og kostet bonden mye tid og krefter. Slagordet ”Gjør den kjedeligste oppgaven til den kjekkeste” slo an hos finske bønder og Avant solgte 80 maskiner allerede første produksjonsår. KONTINUERLIG PRODUKTUTVIKLING Etterhvert fikk bensinmodellen selskap av dieselmotorversjoner. Tilleggsutstyr ble kontinuerlig designet og maskinene tilpasset nye kundesegmenter. Samtidig økte eksporten til Tyskland der et eget salgskontor ble etablert utpå 90-tallet.

I 1995 åpnet en helt ny verden seg for den finske landbruksprodusenten, som da lanserte en ny Avant-modell tiltenkt andre kundegrupper som park- og hageanlegg, stall og hest. Også privatmarkedet åpnet seg for finnene som på dette tidspunktet eksporterte til over ti land og økte salget med 80 lastere per måned. EKSTERIØR OG EGENART Produktutviklingen har alltid stått sterkt hos Avant som utpå 2000-tallet introduserte en ny 200-serie spesielt utviklet for private brukere. Samtidig begynte den finske produsenten å legge større vekt på eksteriør og design. Selv om kundene først og fremst la vekt på yteevne, motor og tekniske egenskaper, verdsatte de også et forbedret design med tydelig signatur. Slik ble den friske, grønne fargen et viktig varemerke for Avant. STORT UTVALG I dag tilbyr den finske produsenten ni modellserier og 190 tilbehørsprodukter. Basismodellen er tilgjengelig med mer enn 20 forskjellige løsninger der tilleggsvekt er en av dem og hytte med aircondition en annen. Antall hestekrefter varierer fra 13 opptil 57 på de største maskinene, og den finske

landbruksmaskinprodusenten har i dag et salg på 80-90 maskiner i uken. – Kundene kjøper som regel sin Avant med en bestemt oppgave i sikte, men opplever at de bruker den til mye, mye mer. Det er dessuten utrolig mye forskjellig tilleggsutstyr tilgjengelig, sier salgssjef Torsteinbø og forteller at FKRA ikke utelukkende leverer til landbruket. – Vi leverer Avant til kommuner, parker, kirkegårder, bygg og anlegg og nylig leverte vi også en elektrisk utgave til flyplassen, sier han. KUNDENE ER MED Avant-modellene videreutvikles kontinuerlig etter innspill fra kunder verden over. – Kundeorientering er viktig for oss og noe av grunnen til at det går så godt i et marked med hard konkurranse, sier salgs- og markedsdirektør i Avant, Jani Käkelä. – Hvert år treffer vi hundrevis av Avantbrukere på ulike arrangementer rundt omkring i verden og våre samarbeidspartnere melder fra om nye ønsker fra de ulike brukergruppene. Slike erfaringer og innspill er verdifulle for oss. Kombinert med våre designeres erfaring og know-how, utvikler vi sammen produkter som dekker kundenes behov, fortsetter han.

FRAMTID I FINLAND Alle lasterne produseres på den moderne fabrikken i Ylöjärvi i Finland. Kvalitetskontroll er en viktig del gjennom hele produksjonsprosessen og alle lasterne testes nøye før levering. En betydelig del av Avants strategi har alltid vært selve produksjonen, - å produsere lasterne i egen fabrikk, fra start til slutt. Etterhvert som salget av Avant minilastere har gått opp, har bedriften vokst ut av den gamle Ylö-fabrikken og produksjonen blitt flyttet ut i nabolaget. For to år siden ble produksjonslokalene mer enn doblet da Avant Tecno kjøpte det 44.000 kvadratmeter store nabolokalet. Etter en periode med planlegging og ombygging er nå store deler av dette lokalet tatt i bruk. Fabrikken har i dag rundt 200 ansatte, og i løpet av de siste årene har det blitt investert nær 10 millioner euro i produksjonen. Resultatet er en topp moderne produksjonslinje med blant annet åtte robotstasjoner, nytt pulverlakkeringsanlegg og ny logistikkavdeling. Dessuten styrer Lean-tankegangen samtlige prosesser i bedriften. Målet er å vokse ytterligere og, - som Avant skriver på sin nettside: ”Vi skal fortsatt kunne si ”Made in Finland.” (Kilde: avant.fi)

Avant Tecno med ny 800-serie – Nå får vi et alternativ til de kundene 700-serien har vært for liten for, sier Gaute Risdal, produktsjef for traktor og maskin i FKRA som var tilstede under lanseringen i Finland i februar i år. Han regner med at FKRA vil få Avant 860i for salg om et halvt års tid.

AKTUELL FOR ANLEGGSGARTNERE – Spesielt for anleggsgartnere som løfter tunge paller med brostein, er dette en god nyhet. Her får de en laster som kan ta løft helt opp til 1900 kilo, men som likevel er liten nok til å kunne fraktes på tilhengeren,

påpeker han. 800-serien er den største Avanten den finske maskinprodusenten noensinne har produsert, og interessen var da også stor under visningsshowet ved fabrikken i Ylöjärvi, nær byen Tammerfors i Finland tidligere i år. Risdal forteller at presse fra Europa og USA var representert.

LØFTER MER OG HØYERE Som lastekapasiteten er blitt større er også løftehøyden oppjustert i den nye 800-serien, der modellene kommer opp i 3,5 meter. Foreløpig er to modeller lansert.

– Av disse kommer vi utelukkende til å ta inn 860-modellen, opplyser Risdal. Dette har med norske miljøkrav til motorene å gjøre. Han tenker at FKRA med 800-serien vil nå kunder som tidligere ikke har funnet en egnet maskin hos dem og ser fram til å kunne presentere den nye Avanten for det norske markedet.

VÅRT FELLESKJØP 19

KU N D EB ESØ K

Geitemelk:

NISJEPRODUKSJON

Da FKRA ble etablert for 120 år siden, var geita det vanligste husdyret i Norge. I dag er det bare 270 gårdsbruk igjen som leverer geitemelk til Tine. Én av dem ligger på Nevlandsheia i Gjesdal kommune i Rogaland. BETHI DIRDAL JÅTUN

Trond Baarseth og Ingfrid Nordås har en besetning på rundt 200 geiter, hvorav 117 melker. I tillegg har de 150 vinterfôra sauer, og hver sommer sendes rundt 300 sauer og lam til Rysstadtheia. NYTT FJØS I JANUAR I FJOR Ingfrid, som er vokst opp på gård på Nordås i Gjesdal, er bonde på heltid, mens Trond har en 50 prosents stilling i Coop-systemet på Ålgård i tillegg til gårdsarbeidet. Paret overtok gården etter Ingfrids morbror, Arne Nevland, i 2003, men det var Ingfrids morfar, Alfred Nevland som bureiste gården på

Nevlandsfjellet på 30-tallet (se sidesak). For ti år siden, da Tine besluttet å sanere alle geitebesetninger i dette landet, telte antall geitebønder som leverte melk til Tine totalt 800. I dag, bare ti år etter, er antall bruk som leverer melk helt nede i 270. Det stopper imidlertid ikke paret på Nevlandsheia fra å satse ytterligere. I januar i fjor stod det nye geitefjøset ferdig, en totalinvestering på 3,65 millioner kroner. – Vi fikk muligheten til å leie kvote og er nå oppe i 86.000 liter mot tidligere 27.000, oppgir Baarseth. EN HELT ANNEN ARBEIDSSITUASJON – Uten denne økningen vet jeg ikke om vi hadde gjort det. Men å få på plass et moderne fjøs med løsninger bedre tilpasset både dyr og gårdbrukere, har vært godt. Vi blir eldre. Nå har vi et fjøs bedre tilrettelagt også oss. Å kunne jobbe oppreist, er langt mer behagelig. Ingrid, som steller i fjøset hver eneste morgen og ettermiddag, setter stor pris på endringen. – Men jeg blir antakeligvis stivere nå som jeg ikke bøyer meg så mye lengre, sier hun med glimt i øyet. BYGD SAMMEN MED GAMLEFJØSET Gården til Trond Baarseth og Ingfrid Nordås ligger i et nydelig heialandskap der geitene er ute på beite fra

Trond Baarseth ble tildelt prisen "Årets bukk" i 2018.

20 VÅRT FELLESKJØP

Geitene får godt stell av Ingfrid Nordås.

mai til oktober. Når Vårt felleskjøp besøker gården i begynnelsen av februar, ligger imidlertid snøen på den svingete veien oppover fjellsida og innover heia, og geitene holder seg innendørs. Det nye fjøset er bygd sammen med det gamle melkefjøset fra 1938, som da morbror Nevland i 1980 valgte å gå over fra ku til geit, ble omgjort til geitefjøs. I dag er det kjeene som rår grunnen i det gamle huset, mens geitene som melker holder til i det nye og melkes to ganger til dagen på den nye melkerampen. – Tidligere melket vi dem der de var. Vi har aldri fått klage fra Tine om uønskede spor i melka, men det oppleves mye bedre å kunne melke i et eget rom. Det er mer hygienisk og også langt lettere å holde rent, sier hun. KVALITETSMELK MED DIFFERENSIERT FÔRING Geitene på gården på Nevlandsheia i Gjesdal melker i gjennomsnitt 3,7 liter per dag. Ådne Undheim, fagkonsulent storfe/ småfe i FKRA, er imponert, men ikke overrasket. – Trond har vært en viktig pådriver for fôrutviklingen på geit i FKRA, sier han og forteller at bakgrunnen for utviklingen av Formel Geit på slutten av 1990-tallet var at melka som i vårmånedene kom inn til meieriet i Vinje hadde for mye

MED VEKSTPOTENSIALE smaksfeil og for lavt tørrstoff. – Trond har kommet med viktige tilbakemeldinger i forhold til å tilpasse fôrblandingen dagens krav, sier han. For geitebonden er det først og fremst tørrstoffet i melka som er viktig. En økning av tørrstoffmengden var da også et vesentlig motiv da Formel Geit ble utviklet. – Vi dro stor nytte av denne kunnskapen og erfaringene da smørkrisa var et faktum julen 2017 og anvendte der de samme prinsippene for å øke fettmengden i kumelka, forteller Undheim og legger til at geita rent fôringsmessig er å betrakte som en ”miniku”. Å fôre differensiert, er bra for geitene, fastslår bøndene på Nevlandsheia som i tillegg til Formel Geit også bruker grovfôrerstatningen FK FiberFix. Årets første melkelevering ga ekstremt gode tall: 6,86% fett, 4,83% laktose, 4,30% protein og bare 0,10% frie fettsyrer. – Den var ekstraordinær. Gjennomsnittet i fjor var en fettprosent på 4,93 og protein på 3,31, verdier som vi også er fornøyde med, kommenterer Baarseth. TIL CHEVRE-PRODUKSJON I VINJE Det produseres årlig totalt 20 millioner liter geitemelk i Norge. – Fordelt på fem millioner nordmenn blir det cirka ett gram til dagen på hver. Mye er det ikke, fastslår Baarseth mens han leter

etter en bok Tine ga ut i forbindelse med lanseringen av Snøfrisk-osten under OL på Lillehammer i 1994. – Tine har ikke gjort en skikkelig satsing på geiteprodukter siden den gang, sier han, samtidig som han roser Hans V. Nesheim ved Meieriet Haukeli i Vinje i Telemark. – Han er den beste mannen for oss og næringen, sier han. Tre ganger i uken snirkler melkebilen seg opp bakkene til Nevlandsheia for å fylle tanken med geitemelk til produksjon av tre ulike Chevre-oster, ”Frozen Goatmilk Curd”, et produkt som eksporteres til USA og Canada, og geitesmør. Alle produktene produseres på meieriet i Telemark.

FRAMTIDSUTSIKTER FKRAs Ådne Undheim mener potensialet for geitemelk-produkter er stort og har tro på en oppgang for næringen. Baarseth er forsiktig optimist. – Jeg håper forbruket vil holde seg på dagens nivå og at forbrukeren på litt lengre sikt vil oppdage at norske hvite geitoster er av topp kvalitet, produsert av verdens friskeste geiter.

God stemning i fjøset hos Ingfrid Nordås og Trond Baarseth.

FAKTA

GÅRDEN PÅ NEVLANDSHEIA

årdsnavn: Myrvoll G Beliggenhet: 300 m.o.h., Gjesdal kommune i Rogaland n Areal: 720 dekar, hvorav 89 dyrka og 214 dekar beiteområder n Produksjon: Opp mot 200 geiter og 150 vinterfôra sauer n n

Fagkonsulent Ådne Undheim (t.v.) på omvinsning i fjøset til Trond Baarseth (t.h.).

GÅRDENS TILBLIVELSE

For 83 år siden trykket Stavanger Aftenblad en liten sak om hvordan gården på Nevlandsheia i Gjesdal ble til:

21 MÅL RYDDET PÅ 4 DAGER

Alfred og Rasmus Nevland, sønner av den kjente rydningsmannen Ådne Nevland, har nu i 4 dager holdt det gående med motor for plogen og et rydningsmannskap på opptil 20 mann, og har i løpet av disse få dager spesielt pløiet og budt op vel 21 mål jord langt inne i Nevlandsfjellet, et par kilometer fra selve gården. Riktignok er det ikke antydning til vei innover fjellet, så man måtte tro, det vilde være uråd å komme frem med almindelig kjøretøi enn si en slik koloss som en traktor. Kristian Reke fra Sola greide imidlertid biffen fint, riktignok assistert av hele grenden deroppe, men det var likevel svinaktig flott gjort. Her er det meningen at Alfred og Rasmus, som begge er spreke karer i sin beste alder skal bygge hvert sitt hjem og slå sig til. VÅRT FELLESKJØP

FAGARTI KK EL

Oversikt over kraftfôrblandinger til drøvtyggere OLA STENE

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Kraftfôret er bygd opp av ulike råvarer for å gi markedstilpassede egenskaper. En kan lage kraftfôr med egenskaper som stimulerer ytelse, fettprosent, proteinprosent, fruktbarhet, tilvekst. Og en kan lage blandinger som skal være billigst mulig etc. Hele tiden må råvarebruken veies opp mot råvarekost gjennom optimering og forventet merverdi for bonden. F.eks. kan en gjøre tiltak som øker fettinnholdet i mjølka, men det må være innenfor en kostnad som gjør at det er lønnsomt for bonden. Det må altså ikke koste mer enn at det betaler seg på mjølkeoppgjøret. BRUK KRAFTFÔR SOM PASSER BEST TIL DIN PRODUKSJON Oversikten over kraftfôrsortene i tabellen viser relativt liten forskjell mellom blandingene. Det som ikke kommer fram i en slik framstilling er blant annet ulikheter mellom energikilder, proteinkvalitet, fiberkvalitet, mineralisering og tilsatte bufferstoffer. Dette har stor innvirkning på de ulike kraftfôrslagenes pris, bruksområde og egenskaper. Derfor er dette bare en enkel oversikt. En vil finne mer informasjon om bruken av de ulike blandingene i felleskjøpets Formel-brosjyrer eller ved å kontakte en av våre kraftfôrrådgivere. LØNNSOMHET OG DYREHELSE ER VIKTIGST Sammenligning av kraftfôrblandinger på pris vil nesten alltid bli som å sammenligne epler og pærer. Blandingene er ulike både innen fôrleverandør og mellom konkurrenter. I tillegg er det forskjell i rabattordninger og transportkostnader. Det som derimot er veldig interessant er å diskutere lønnsomhet og god fôringsøkonomi på den enkelte gard.

22 VÅRT FELLESKJØP

Veiledende verdier våren 2019

FEm

Standardblandinger mjølkeku

AAT

PBV

Råprot.

g/FEm

FORMEL FAVØR 90

0,96

120

-20

14,1

FORMEL FAVØR 80

0,98

117

FORMEL FAVØR 70

0,98

117

17,5

FORMEL ELITE 90

1,00

119

-20

15,3

FORMEL ELITE 80

1,00

116

17,3

FORMEL ELITE 70

1,01

108

FORMEL BASIS 90

1,01

122

-20

15,3

FORMEL BASIS 80

1,01

115

17,5

FORMEL BASIS 70

1,02

114

18,5

FORMEL ENERGI Premium 90

1,03

122

-20

15,7

FORMEL ENERGI Premium 80

1,05

115

FORMEL ENERGI Premium 70

1,05

114

18,8

FORMEL ProFet

0,97

115

-20

FORMEL Optima

1,02

127

-7

17,5

FK Kjernesuper

0,98

-40

9,9

FORMEL Fullfôr

0,97

128

17,6

Spesialblandinger til mjølkeku

FORMEL Fiber Elite

0,95

107

15,9

FK Roesuper

0,94

106

-65

7,7

FK Fiberfix

0,90

-25

11,5

FORMEL Linnea

0,95

104

-5

14,9

FORMEL Fiber Grovfôrmangel

0,94

107

15,2

FORMEL Biff

0,95

112

16,1

FORMEL Biff Kompakt

0,98

115

FORMEL Biff Intensiv

0,89

105

14,9

FORMEL Ammeku-konsentrat

0,83

140

115

25,1

FORMEL PROTEIN 42

0,99

207

164

FK RAPS 92

0,82

232

31,9

FORMEL Kalv

0,94

116

FORMEL Kalv Intensiv

0,91

118

NATURA DRØV 16

0,94

108

16,5

NATURA DRØV 19

0,97

118

19,6

FORMEL Sau

0,98

121

19,4

FORMEL Sau Ekstra

1,02

128

19,9

FORMEL Sau Intensiv

0,88

112

16,5

FORMEL Lam Vår

0,92

112

1,01

100

FK Korngrøpp Bygg

1,03

-50

9,6

FORMEL SuperKarbo

0,98

13,4

Kjøttproduksjon

Proteinkonsentrat

Kalv

Økologisk

Småfe

FORMEL Geit Korngrøpper

Formel tilpasset din produksjon

Sørg for god og allsidig fôring Vårt Formel-sortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov. Formel Sau Ekstra

Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslipp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold.

Formel Sau

Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse.

Formel Sau Intensiv

Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren.

Formel Lam

Kraftfôr til lam fra fødsel. Har god smakelighet og høgt innhold av AAT. Egner seg godt til kopplam/grillam og til lam på støttefôring, mens de går sammen med mora og dier på beite.

Husk også å gi dyra mineral- og vitamintilskudd Pluss Sau Pellets og Pluss Sau Appetitt. Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for gode råd og veiledning.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640 VÅRT FELLESKJØP 23

FAGARTI K KEL

OLA STENE, FAGLEDER STORFE, FELLESKJØPET ROGALAND AGDER

FULLFÔR KRAFTFÔRVALG

Stadig flere velger fullfôrblander som fôringsløsning. En fullfôrblander gjør det enklere å få en stabil fôring over tid ved å blande ulike grovfôrkvaliteter.

Hvis en i tillegg blander kraftfôr i miksen vil en balansert rasjon gi jevnt høgere pH i vomma, noe som gir bedre fôrutnyttelse og bedre produksjonsresultat. I utfordrende grovfôrår er en fullfôrmikser praktisk hvis en vil fôre med halm eller andre alternative fôrmidler.

Kraftfôr til grunn rasjon

Bruksområde

Egenskaper

Formel Fullfôr

Passer i de fleste grunnblandinger til besetninger over 8000 kg mjølk

Rik på AAT, 130 g/FEm. Proteinkvalitet som stimulerer mjølkeytelsen. Sørger for lettløselig stivelse til vommikrobene.

Formel Basis

Til besetninger med høg ytelse der grovfôret er under middels kvalitet

Ligner på FORMEL Fullfôr men inneholder mer fett og har høgere energikonsentrasjon.

Formel Favør

Ved låg og moderat ytelse opp til 8000 mjølk

Rimelig. Rik på lettløselig stivelse.

Formel Superkarbo

Kan brukes i mengder opp til 5-6 kg per ku per dag. Bør supplere med FORMEL Protein 42 ved høg ytelse.

Pelletert og mineralisert blanding av norske kornråvarer tilsatt urea som proteinkilde. Over 90% andel norsk korn.

Formel Profet

Anbefales når en ønsker å heve fettprosent i mjølk

Bør øke kraftfôrmengden med ca 10 %, hvis en vil opprettholde mjølkemengde og samtidig øke fettprosenten.

Formel Fiber Elite

I situasjoner der en ønsker å spare grovfôr

Kan brukes som eneste kraftfôr i miksen.

FK Fiberfix

Grovfôrerstatter

1 kg erstatter 1 kg ts grovfôr. Annet kraftfôr gis i tillegg.

FK Roesuper

Anbefalt mengde opp til 2-3 kg per ku per dag

Senker urea i mjølk. Mye nedbrytbar fiber gir godt vommiljø.

FULLFÔR TIL ULIKE DYREGRUPPER Til mjølkekyr er den vanligste strategien å lage en grunnrasjon med ulike grovfôrkvaliteter. En viss andel kraftfôr tilsettes vanligvis i grunnrasjonen for å utnytte effekt på vommiljø, og en viss andel gis i tillegg i robot eller mjølkestall for å skille mellom høgt- og lågtytende kyr. Det er som regel hensiktsmessig med et stivelsesrikt kraftfor i grunnrasjonen som gir høg mikrobeproduksjon i vomma. Som tilleggskraftfôr anbefales gjerne et smakelig og energirikt kraftfôrslag som fungerer bra som lokkemiddel i robot og skiller godt mellom kyr som får mye og de som får lite kraftfôr. Til okser vil fullfôr, i ordets rette forstand, fungere godt da okser er mer utsatt for låg pH i vomma enn mjølkekyr. For de som driver kombinert med mjølk og kjøtt vil kyrnes grunnrasjon fungere godt som fullfôrrasjon til oksene. Det gir ofte rolige dyr og god tilvekst. Det er viktig å finne riktig nivå på grunnrasjonen slik at den passer til din besetning og produksjonsmål. En fullfôrmikser vil være aktuelt i større sauebesetninger med god gruppering etter fôrbehov. Det er også et alternativ i geitebesetninger som er såpass store at det er hensiktsmessig å blande to ulike grovfôrkvaliteter daglig. Vi i Felleskjøpet jobber kontinuerlig med å ha et komplett sortiment til alle produksjoner og til alle fôringssystemer. Vi bidrar også mer enn gjerne til planlegging av balanserte fullfôrrasjoner og valg av kraftfôr og tilskuddsfôr. VALG AV KRAFTFÔR I GRUNNRASJONEN En grunnrasjon til mjølkeku bør inneholde et balansert forhold mellom protein, energi og fiber. Blandingen skal være smakelig, dekke dyras behov for vitaminer og mineraler samt sørge for et godt vommiljø. Grunnrasjonen skal fôres etter appetitt fra kalving og fram til avsining. Felles for alle kyr uansett hvor de er i laktasjonen er at de trenger lettløselig stivelse og protein for å produsere mjølk. Stivelse er en viktig næringskilde til vommikrobene. Protein og særlig AAT av riktig kvalitet sørger for byggesteiner til mjølkeproduksjon både tidlig og sent i laktasjonen. En riktig balansert grunnrasjon sørger for god kutrafikk og vitale dyr, mens en ubalansert rasjon gjerne fører til dorske kyr og nedsatt produksjon. Formel-blandinger med høg andel norsk korn er velegnet i grunnrasjonen siden de tilfører mye lettløselig stivelse som utnyttes veldig godt når det blandes sammen med grovfôret. Norsk korn er en god næringskilde til vommikrobene i tillegg til at det bidrar til å holde prisen på totalrasjonen nede.

24 VÅRT FELLESKJØP

VALG AV TILLEGGSKRAFTFÔR For å oppnå en jevnt høgere pH i vomma ved hjelp av en fullfôrmikser er det viktig at en ikke gir for mye kraftfôr i tillegg til grunnrasjonen.

Kuhn Fullfôrvogn.

DeLaval fullfôrvogn.

Grunnrasjonen bør være såpass konsentrert at en gir maks 6-7 kg kraftfôr i tillegg til de kyrne som mjølker mest. Tilleggskraftfôr som gis i mjølkegrav, robot eller automat bør være smakelig, energirikt og inneholde en del vombestandig stivelse. Smakelighet er viktig for å sikre god kutrafikk og god appetitt hos kyr som har høgt fôropptak. Tilleggskraftfôret bør ha en høg energikonsentrasjon slik at det skiller godt mellom høgt- og lågtytende kyr. Vombeskytta stivelse og bufferstoff er viktig for god vomfunksjon, særlig for kyr som står på intensiv produksjon tidlig i laktasjonen.

mineraler for å dekke dyras behov. I en TMR til ungdyr kan med fordel en blanding fra FORMEL Biff sortimentet benyttes. Dette er blandinger som er spesielt tilpassa dyr i vekst og inneholder mer kalsium enn melkekublandingene. Om en gir en blanding fra sortimentet til melkeku, bør en gi for eksempel Pluss Ca-rik i tillegg for å dekke kalsiumbehovet. Formel Biff Kompakt

Til ungdyr på godt grovfôr. Anbefalte mengder mellom 1-3 kg dyr/dag.

Formel Biff

Anbefales brukt fra 3 kg opp til ca 5-6 kg dyr/dag

Tilleggskraftfôr

Bruksområde

Egenskaper

Formel Biff Intensiv

Fiberrik kraftfôrblanding til intensiv oppforing med høg andel kraftfor, over 5 kg dyr/dag.

Formel Energi Premium

Til ytelser over 8500 kg mjølk

Smakelig og godt balansert blanding til høge ytelser

Formel Superkarbo

Rimelig og stivelsesrikt kraftfor, tilsatt urea. Anbefalt opp til 4 kg/dag.

Formel Optima

Til høg ytelse og der det er mye lettløselig stivelse i grunnrasjonen (f.eks brød, eget korn etc).

Høg andel vombeskytta stivelse og protein

Formel Elite

Til ytelser opp til 8500 kg mjølk

Sørger for bra innhold av fett og protein i mjølka

FULLFÔR TIL UNGDYR OG SLAKTEOKSER Okser responderer veldig godt på fullfôr, og i de fleste tilfeller gir det økt tilvekst. Med relativt mindre vom enn en voksen ku er oksen mer ømfintlig for pH-svingninger i vom. TMR (Total Mix Ration) til oksen vil gi et jevnt opptak av kraftfôr gjennom dagen. En jevn tilgang motvirker svingningene og gir et bedre vommiljø som vil øke fôreffektiviteten. En annen fordel med fullfôr til okser er at det blir rolig i bingen, da det ikke er noe kraftfôr å sloss om. Det gir mindre forskjell på vinner og taper i bingen, og jevnere slakt. Unge kviger (fram til drektighet) kan med fordel fôres med samme blanding som oksene. Kalver bør fôres med kraftfôr i tillegg til fullfôret fram til ca. 6 måneders alder. Miksen tilpasses ditt grovfôr og balanseres med energi, protein og

VÅRT FELLESKJØP 25

FAGARTI KK EL

FÔRING AV KOPPLAM MED TIDLEG FRÅVENNING AV MJØLK Ein kan ta bort mjølkefôringa etter 4 veker om lamma har tredobla fødselsvekta og et 0,1 kg Formel Lam per dag. ÅDNE UNDHEIM

Uansett kva lam ein vel til kopplam og ikkje, er råmjølk livsviktig for alle.

26 VÅRT FELLESKJØP

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Omfattande ultralydteljing av lammefoster syner at det vert mange lam per søye i år. Difor må vi ha ein strategi for lamma som av forskjellige årsaker ikkje kan gå med mora. Nytt av året er at slakteria melder om ordinær lammeprising av «sommarlam». Det gjer det mindre aktuelt å sluttfôra lam på berre mjølkeerstatning. Men lamma ein tek frå mora må ha mjølkeerstatning minst dei første 4 vekene etter fødsel og fram til dei får utvikla drøvtyggjarfunksjon.

har romtemperatur. Like etter råmjølksperioden skal ein byrja å fôre med Pluss Mjølkeerstatning – anten Pluss Ulla eller Pluss Lambert. I praksis skjer mjølketildelinga i automat der det er vanleg med 6 smokkar og der det alltid er temperert mjølkeerstatning. Automatane kan betena opp til 80 lam. Ein kan elles ha ei «lammemor» (bøtte og 5 smokkar) der ein har eit lam per smokk. Lamma må vendast til smokken før dei vert slepte inn i eit slikt fellesskap.

TA DEI RETTE LAMMA TIL OPPFÔRING Søyene har ulik mjølkeevne og morseigenskapar. Difor har ein alt før lamming bestemt kven av søyene som ber på for mange lam. Antall foster veit vi etter lysing og søya er vurdert. Kva for lam ein vel å ta frå mora, vert avgjerande for økonomien. Tek ein dei største lamma, vert framfôring truleg minst arbeidskrevjande og økonomien i framfôringa best. Let ein derimot søya ha dei jamne i vekt, vert det kanskje best økonomi i dei som går med mora. Framfôring av smålam som er svake frå fødsel, set endå større krav til omsorg i starten. Men det er ikkje risikofritt å la dei svakaste gå igjen med mora.

TIDLIG AVVENNING Ved tidleg avvenning er det ekstra viktig at lamma får tilgang på Formel Lam frå starten. Det er òg viktig at kraftfôret vert skifta ut kvar dag. Lamma vil læra å eta av kvarandre. Ved bruk av lammemor kan ein gi 3 veker med fri tilgang og så ei veke med 0,5 liter to gonger til dagen. Den femte veka kan ein gå over til fri tilgang med Formel Lam, reint friskt vatn og godt grovfôr. Ved automat der ein har fleire titals lam i ein binge, kan ein ta ut lamma frå fellesbingen etter kvart som dei er fire veker og få ein brå avvenning. Lamma vil då stagnera i vekst ein periode før opptaket av Formel Lam er over 0,5 kg per dag. For å gjera overgangen lettare kan ein gi dei 0,5 liter mjølk ein gong per dag i 4-5 dagar etterpå.

RÅMJØLK ER LIVSVIKTIG Uansett kva lam ein vel til kopplam og ikkje, er råmjølk livsviktig for alle. Dei som mjølker ut det første målet og fordeler minst 2 dl råmjølk på kvart av lamma innan 4 timar, 2 dl per kg levandevekt det første døgnet, gjev lamma ein trygg start. Det gjev ein livsforsikring som hjelper mot infeksjonar og kuldesjokk. Lam skal ha tett liggjeunderlag som er tørt, trekkfritt og

FÔRING INNE GJEV SIKRAST TILVEKST Formel Lam i fri tilgang inne dei første 8 vekene etter fødsel gjev lamma eit godt tilvekstgrunnlag for å møte beitesesongen. Kraftfôrautomaten skal vera med ut på beite dei første 4 vekene på beite. Ved lamming i starten av april er ein då i starten av juli. Om ein held fram med Formel Lam heile sommaren kan ein slakta gode lam på over 20 kg til god pris i starten av august.

– produkter – produkter til sau til ogsau lamog lam – produkter til sau og lam

Pluss PlussSau Sau •Appetitt Pelletert Sau lskuddsfôr •Pluss tilskuddsfôr •Allsidig Pulver

t kopper kelighet g

ntrat

er 15 000 kg ktuelt siste før lamming søye/dag ukene s til søyer ller flere

us Sau

Pluss PlussSau VM-blokk Appetitt sau Sautilskuddsfôr •Pluss •Pulver Allsidig Pelletert ••Ikke tilsatt kopper Appetitt Allsidig tilskuddsfôr • Allsidig som stein tilskuddsfôr i bøtte

Pluss PlussVM-blokk Mineralstein sau sau VM-blokk •Pluss •Allsidig Allsidig tilskuddsfôr tilskuddsfôr sau som somstein steini bøtte

••Allsidig tilskuddsfôr God Ikkesmakelighet tilsatt kopper Ikke tilsatt kopper ••Vekt 25 kg Tilpasset fri tilgang ••God smakelighet Anbefales gitt i • Vekt 25feeder kg Micro fôrings

Pulver • •Ikke Ikketilsatt tilsattkopper kopper • •Allsidig tilskuddsfôr Tilpasset Tilpasset frifritilgang tilgang Ikke kopper • •Anbefales Vekttilsatt 22,5 kg gitt i • Micro Tilpasset fri tilgang feeder fôrings • automat Anbefalestilgitt saui Micro25 feeder • Vekt kg fôrings automat til sau • Vekt 25 kg

Pluss Pluss EnergiE-konsentrat balanse Tørr Pluss ••Inneholder Begrenser 15 risiko 000 E-konsentrat mg forEvit/kg ketose

Pluss PlussEnergi Ulla Pluss PlussUlla Maia • Mjølkeerstatning • •Mjølkeerstatning Mjølkeerstatning til balanse Tørr Pluss Energi Pluss og til lam ogrisiko kjetillam lamUlla ogkje kjesom • Begrenser inneholder •for 24% protein, 24% protein, mjølke 24% fett balanse Tørr 24% fett • Mjølkeerstatning ketose

automat til sau • Vekt 25 kg

••Spesielt Inneholder 15 000 Energirikt aktuelt siste mg Evit/kg 68 tilskuddsfôr uker før lamming Spesielt aktuelt ••25 Anbefales gram/søye/dag å gissiste 68 uker6før lamming de sammen siste ukene med • 25 gram/søye/dag anbefales kraftfôret til søyer ukene •de med 50siste gram tre 6eller daglig flere fra 6 anbefales til søyer til 3 lam uker før lamming med tre eller flere • Vekt uker20 etter kg lamming •lam Vekt 25 kg • Vekt 20 kg

Pluss Bolus Sau

neral • Mikromineral Pluss Bolus Sau på beite tildeling på beite ke er mulig • Mikromineral når det ikke er mulig tildeling på beite allsidig å tildele allsidig når det ikke er mulig fôr tilskuddsfôr allsidig er 45 kg •å Tiltildele sau over 45 kg tilskuddsfôr • Til sau over 45 kg

Allsidig tilskuddsfôr • •Ikke Ikketilsatt tilsatt kopper kopper steinfri ifri bøtte • •som Tilpasset Tilpasset tilgang tilgang Ikke tilsatt • •Vekt Vekt 22,5 15 kg kgkopper • Tilpasset fri tilgang • Vekt 22,5 kg

Pluss Natura Mineralstein Minovit sau sau Mineralstein •Pluss •Allsidig Økologisk tilskuddsfôr allsidig sau som tilskuddsfôr stein

Natura Pluss SaltslikkeMinovit Pluss Saltslikkesau stein, hvit og rød stein, hvit og rød Plussikke Saltslikke•Natura Hvit: Økologisk ikkeMinovit tilstatt allsidig kobber Hvit: tilstatt kobber sau hvittilog rød •tilskuddsfôr Anbefales til sau •stein, Anbefales sau

Pluss PlussMaia Lambert

Pluss PlussLambert Saltbalanse • og Mjølkeerstatning Pluss Diakur Pluss lamLambert ogkje •tilDiettfôr forebygger

Allsidig tilskuddsfôr • •Ikke Pulver tilsatt kopper • •som Tilpasset Ikkestein tilsatt fri tilgang kopper Ikke tilsatt • •Vekt Vekt 1520 kgkgkopper • Tilpasset fri tilgang • Vekt 15 kg

• •Mjølkeerstatning Mjølkeerstatningtil Pluss Maia lam til lam og kje og som kje • •Mjølkeerstatning inneholder 24% protein, mjølke 24%tilfett lam og kje som til lam og kje råvarer fra Norge • råvarer Høg tilvekst fra Norge og Høg tilvekst • Høg tilvekst • •Begrenser risiko Energirikt inneholder 24% protein, fett •tilskuddsfôr Samme produsent og • Testet Testet ut av 24% norske gode ut utblandings avmjølke norske for ketoseprodusent og • •Samme råvarer fra Norge • Høg tilvekst produktegenskaper produktegenskaper lammeprodusenter lammeprodusenter egenskaper i • Anbefales Energirikt å gis • Samme produsent Testet ut avresultater som tidligere som Pluss og • med medtidligere gode resultater utprøving gode inorske norsk tilskuddsfôr sammen med Pluss Pontus, men Pontus, med en • lammeprodusenter Rimeligmen basisprodukt Rimelig besetning basisprodukt • kraftfôret Anbefales å gismed en •produktegenskaper som tidligere Pluss med gode resultater viss andel norske viss andel norske • Gir god tilvekst på • •Gir Produsert god tilvekst i Norge på sammen med • 50 gram daglig fra 6 Pontus, med basisprodukt melkeråvarer og til til 3 melkeråvarer ogåtilen • •Rimelig lamma,men er lett lamma, Kun norske er lett å kraftfôret uker før lamming viss andelutlavere norske Gir godut tilvekst på betydelig lavere betydelig pris • blande blande og holder melkeråvarer og holder • uker 50 gram frapris 6 etterdaglig lamming melkeråvarer og til lamma, å Vektfør kg kg i løsning seg 25 stabil •seg Vekt stabil 25erkg ilett løsning uker lamming til 3 • Vekt • •Vekt 2525kg lavere pris • Vekt blande •betydelig Vekt 25 kg 25 ut kgog holder uker etter lamming • Vekt 25 kg seg stabil i løsning • Vekt 25 kg • Vekt 25 kg

Pluss Amigo

Økologisk • Pulver der det erallsidig fare for • tilskuddsfôr Ikke kopperforgiftning tilsatt kopper Pulver • Rød: Vekt tilsatt 20 kg kobber • •Ikke kantilsatt brukeskopper til sau i om • Vekt kg for lite kobber råder20 med • Vekt 2 og 10 kg

Hvit: tilstatt kobber derikke det er fare for • Anbefales til sau kopperforgiftning dertilsatt det erkobber fare for Rød: kopperforgiftning • kan brukes til sau i om Rød: tilsatt kobber råder med for lite kobber kan brukes tilkg sau i om • Vekt 2 og 10 råder med for lite kobber • Vekt 2 og 10 kg

Pluss Saltbalanse og Pluss Diakur Pluss Saltbalanse • Diettfôr forebygger • Mjølkeerstatning 24% protein, 24% Diakur og behandler forfett døy og ogPluss behandler fordøy tilelsesforstyrrelser lam og kjeog • Høg tilvekst • Diettfôr forebygger elsesforstyrrelser • gode 24% 24% fett utblandings og behandler fordøy hosprotein, lam. hos lam. • •egenskaper Høg tilvekst iog elsesforstyrrelser Brukes i perioder • Brukes i perioder gode utprøving hos lam. med,utblandings elleri norsk ved med, eller ved egenskaper i fra besetning • rekonvalesens Brukes i perioder rekonvalesens fra utprøving norsk • Produsert i Norge med, diaré diaré eller ved • besetning Kun norske rekonvalesens fra • melkeråvarer Produsert i Norge diaré Kun norske • Vekt 25 kg melkeråvarer • Vekt 25 kg

Pluss Amigo

• Høgenergipulver til • Høgenergipulver til Pluss Amigo svakfødtelam svakfødtelam Høgenergipulver • Kan ikke erstatte • Kan ikke erstatte til svakfødtelam råmjølk, men kan råmjølk, men kan Kan ikke erstatte være et supplement • være et supplement råmjølk, men kan ved lite råmjølk og ved lite råmjølk og være et supplement svakfødte lam svakfødte lam ved lite råmjølk og svakfødte lam VÅRT FELLESKJØP 27

FAGARTI KK EL

GJØDSLINGSSTRATEGIER FOR OPTIMAL GROVFÔRPRODUKSJON

vor stor avling skal du gjødsle til? Erfaringer fra prosjektet Grovfôr 2020 viser at mange har et stort avlingsgap, det vil si stor forskjell mellom potensialet og avlinga man faktisk oppnår. Det er mange ulike årsaker til avlingsgapet. Det er viktig å finne ut hvilke faktorer som begrenser avlingene på dine jorder. Det hjelper lite å øke gjødselmengden om du f.eks. har alt for lav pH, jorda er vassjuk eller jorda utsettes for mye jordpakking.

28 VÅRT FELLESKJØP

Høy avling er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre god lønnsomhet i grovfôrproduksjonen. Hvor godt kjenner du avlingsnivåene på ditt bruk? God agronomi er grunnlaget for en høy avling. Riktig gjødsling er en nøkkel for å utnytte avlingspotensialet. JAN-EIVIND KVAM-ANDERSEN, YARA NORGE MAY-LINDA SCHJØLBERG

VINNER: Deltagerne i avlingskampen 2018 (fra venstre): Sverre Haga (deltager), Maren Holthe (NLR Øst), Josefa Andreassen Torp (NLR Agder), Jon Geirmund Lied (Landbruk Nordvest), Maren Kjøren Leerand (NLR Trøndelag), Jo Geir Selboskar (deltager), Arne Hernes (deltager), Knut Alsaker (NLR Nord Norge), Tor Erik Sund (deltager). Hennin Kolnes fra Lista ble forhindret fra å delta på samlingen. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Riktig gjødsling optimaliserer avling og kvalitet. Klarer du å øke

av jord, husdyrgjødsel og bladprøver i sesongen. Grovfôranalyser vil også gi deg nyttig informasjon om hvordan du bør gjødsle neste år. r da nettopp de gikk til fra Sømna i Nordland, som klarte t var tørt ogsåRØTTENE i Stordal,MÅ TRIVES å produsere 1025 fôrenheter per eren hans, JonÅGeirmund såpass langt mot sørge for gode dekar forhold for rotvekst månord. ha høy prioritet. For at ndbruk Nordvest, mente – Dette sier litt om hva slags potenrøttene skal trives er drenering, næringsstatus, pH og gunstig an hadde vannet konkur- viktige sial stikkord: vi har her i landet og hvor gode jordstruktur let hadde avlingen vært de aller beste agronomene våre er, n Sørg for drenering som fungerer ere. Men rådetn om å ta en sa leder av juryen og grovfôrkoor Ta ut jordprøver jevnlig, gjerne hvert 4.-5. år, og bruk rådgiverne r gull verdt, og Jon Geir dinator i Norsk Landbruksrådgii NLR aktivt til å sette opp en god gjødslingsplan. dette har bidratt til å ving, Ragnhild Borchsenius. n Riktig kalktilstand: Det vil si pH 6,0-6,5 på mineraljord, på ituasjonen deres, trolig myrjord tåles lavere pH. En god strategi kan være å kalke i til ut juli 2019. Totalavling i fôrenheter per dekar gjenleggsåret. Da får man blandet inn kalk i hele plogsjiktet. på konkurransearealet: Sørg for riktig pH i hele sjiktet. Mange har sur jord langs PRESTASJONER det kanStordal betySamdrift, underoptimal vekst på1 128 en stor del av Møre og Romsdal blant de andre kantene, deltagerne skiftet.var ampen (se faktaboks) Tor Erik Sund, Sømna, Nordland 1 025 n Unngå skadelig jordpakking. For å spare nyetablert eng for over snittavlingene i NorArne Hernes, Ørland, Trøndelag 907 kjøreskader ger på 550 fôrenheter per velger noen bort husdyrgjødsel i det 1. engåret. Henning Kolnes, Lista, Vest-Agder 883 Slangesprederutstyr er mer skånsomt enn tankvogn, kan uryen trakk også spesielt Sverre Haga, Akershus 731 ltatet til Tor Erik Sund, kostnadene redusere ved spredning betraktelig, og egner seg godt for nabosamarbeid. n Sørg for jord med riktig næringsstatus, lav P-AL status 1, 2019 reduserer avlinga, særlig på 1. slåtten. Ved å pløye eller harve ned husdyrgjødsel i gjenleggsåret øker man næringsinnholdet i hele plogsjiktet. PLANLEGGING AV SESONGEN Riktig timing, gjødselmengde og gjødseltype betyr mye for plantenes avlingsrespons. Hvilken gjødseltype du skal velge avhenger av jordas P-AL og K-AL status, om man tilfører husdyrgjødsel i tillegg til mineralgjødsel, og avlingspotensialet. En ung eng (1.-3. års eng) har som regel større avlingspotensial enn en gammel eng (4.-6. års eng). En eldre eng har som regel større behov for kalium enn en ung eng. På mye av arealet i Rogaland er det høye fosfor- og kalium verdier. Her vil YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) være et førstevalg i kombinasjon med husdyrgjødsel. Svovelinnholdet vil da normalt bli godt oppdekt med svovelinnholdet i husdyrgjødsla (1 kg svovel i 5 tonn) sammen med 4% i mineralgjødsla. På arealer med lavere verdier av kalium bør OPTI-NK™ 22-0-12 benyttes for å sikre kaliumtilgangen. Arealer med generelt lave verdier av fosfor og kalium bør tilføres YaraMila® Fullgjødsel® 25-2-6 sammen med husdyrgjødsel. For å kunne velge riktig gjødseltype og mengde er det også en stor fordel å ta ut husdyrgjødselanalyse. Det er altfor få som bruker denne muligheten i dag. En vanlig erfaring er at innholdet i egen husdyrgjødsel avviker en god del fra de normtallene man bruker som utgangspunkt for gjødselplanleggingen. Undersøkelser viser videre at det er en klar tendens til lavere tørrstoffprosent i blautgjødsla i fjøs som har installert melkerobot og som har store gjødselkummer som samler opp mye nedbør. MULIG Å ØKE AVLINGENE Resultatene fra avlingskampene i 2014-2018 viser at gras under gunstige forhold og med en optimal dyrkingsteknikk har et meget høyt avlingspotensial (figur 1).

1600

Avlingskamp 2 Avlingskamp 2 Avlingskamp 2 Avlingskamp 2

1400 1200 1000 TS avling

mpen ble avholdt på Adminiet hos Yara energikonsentrasjonen og proteininnholdet i graset kan du klare utt kåret blant seks svært dyktige grovfôrdeg med mindre og billigere kraftfôr. Her kan det være mye å hente. å vurdere plantene resentert penger ved Jon GeirForSelboskar, trakkog avlingas behov for næring best mulig, og gjødsle riktig, er det viktig å bruke analyser , med 1128 fôrenheter per dekar.

800

+ 20% i 2020 + 20% i 2020

600

GjennomsnittsGjennomsnittsavl avling

400 200 0 0

N-gjødsling

FIGUR 1: Resultater i gras 2014-2018. De grønne er 2014 Avlingskamp 2018fra avlingskampene Avlingskamp 2017 Avlingskamp 2016 normkurvene Avlingskamp basert på to finske og en norsk timoteisort (Grindstad).

Figur 1. Resultater fra avlingskampene i gras 2014-2018. De grønne normkurvene er basert på to finske og en norsk timoteisort (Grindstad).

POTENSIALET I NORSK GRASDYRKING Disse konkurransearealene har bedre vekstforhold enn det man finner på Når m Resultatene fra avlingskampene i gras i 2014-2018 viet gjennomsnittsjorde. Likevel viser dette at mange har et stort vere ser at under gunstige forhold og med en optimal dyrforbedringspotensial dersom man klarer å fjerne de mest avlingsbene i N kingsteknikk, har gras i Norge et meget høyt avlingsgrensende faktorene og optimalisere gjødsling ogofte dyrkingsteknikk om å potensial (figur 1). Disse konkurransearealene har forøvrig. Når man ser i Norge 20 % bedre vekstforhold ennhvor det mye man lavere finner gjennomsnittsavlingene på et gjennomligger, er i alle fall målet om åatøke avlingene rekke snittsjorde. Likevel viser dette mange har et med stort 20% for- innen 2020 absolutt innenfordersom rekkevidde. bedringspotensial man klarer å fjerne de mest SUNN avlingsbegrensende faktorene og optimalisere gjødsling Selbos GJØR JOBBEN TIL RIKTIG TID og dyrkingsteknikk forøvrig. samdri Riktig timing er viktig for å lykkes med høye avlinger. Det er viktig å være tidlig ute med husdyrgjødsel og mineralgjødsel for å få i gang veksten og oppnå god avlingsrespons. Husdyrgjødsla bør spres innen kort tid etter Sunnmøring tok seieren i Avlingskampen – G hver slått, slik at du ikke forurenser bladverket mer enn nødvendig. Kjølig vær er en fordel ved spredning av husdyrgjødsel, og regn etter utkjøring er bra. Er det varmt og vind risikerer du at mye lett-tilgjengelig nitrogen fordamper før det kommer plantene til gode. Tørkesommeren 2018 viste også at det var viktig å tilføre nok nitrogen om våren, da de plantene som fikk minst nitrogen om våren klarte seg dårligst når tørken satte inn for fullt etter 1. slått, mens planter som fikk mer optimal nitrogengjødsling om våren responderte med en bedre avling også i 2. slåtten. Ofte er det ikke tørke som er det største problemet, men for store nedbørsmengder på kort tid. Dette kan bidra til utvasking av nitrogen, eller tap av nitrogen til luft hvis jorda er vannmettet over tid. Ved å bruke NIBIO sin nitrogenutvaskingskalkulator (Nitrogenstatus) som ligger på www.vips-landbruk.no kan man beregne utvasking på eget bruk, ved å velge nærmeste tilgjengelige klimastasjon.

BLADPRØVER I SESONG Yara har en analysetjeneste som heter Megalab™, og denne er nå også tilgjengelig for de som ønsker å ta ut grasprøver i sesong. Det anbefales å ta ut en grasprøve når plantene er 15-25 cm høye. Analyseresultatet viser en oversikt over plantenes næringsstatus, om den er tilstrekkelig eller om det er for lite av ulike næringsstoffer. Yara`s bladgjødselprodukter håndterer de fleste utfordringer ved manglende mikronæringsstoffer i sesongen. FEM RÅD FOR Å LYKKES n R iktig timing, gjødselmengde og –type betyr mye for plantenes respons. n F okuser på vekstforholdene og gjør gjødslingstiltak etter behov. n B ruk beslutningsstøtteverktøy i vekstsesongen for å sjekke næringsstatus. n B ehandle spesifikke mangler med skreddersydde gjødslinger. n S ørg for at spredeutstyr er i orden. Vedlikehold, riktig innstilling og kontroll. LYKKE TIL MED NY SESONG!

VÅRT FELLESKJØP 29

Dyrk

DINE EGNE BLOMSTER OG GRØNNSAKER

Drivhus er en morsom hobby for hele familien, både til grønnsaker og blomsterdyrking. I FK butikken har vi det du trenger for å komme i gang med dyrkingen, og frem til 31. juli har vi mange gode tilbud på eksempelvis drivhus, blomsterfrø og kompostert jord.

30 VÅRT FELLESKJØP

VEKSTHUS ZEUS SEMI PROFF 10 M2

Meget kraftig veksthus med full ståhøyde og et areal på 10m2. I aluminiumsutførelse, låsbart med sokkel inkludert i pakken og 2 takvinduer. Høyde 250 cm Bredde 257 cm Lengde 389 cm Velg mellom glass eller 10 mm polycarbonatplater. PRIS: 23 995,-

GAIA VEKSTHUS

PASSER PÅ PALLEKARM Gaia veksthus egner seg perfekt som et urtebed. Veksthuset kan plasseres på en pall eller på pallekarmer. Det er lufting i toppen av huset som kan åpnes og lukkes. Mål: 80x120 cm. Fås også i Polycarbonat. PRIS: 999,- (før: 1 499,-)

INSEKTHOTELL

Stort og dekorativt insekthotell med plass til solitære bier, humler, marihøner, sommerfugler og andre nyttige insekter. Henges opp på et lunt og solrikt sted. Mål: 45X30X12 cm PRIS: 379,-

KOMPOSTERT JORD AV HAGE- OG PARKAVFALL

40 liter kompostert jord av hage- og parkavfall tilsatt torv og gjødsel. Jorden har grov struktur som gir tilstrekkelig plass og luft til planterøttene, og den holder godt på fuktigheten. Pris stk. 89,PAKKEPRIS 3 STK: 189,-

PORSJONSFRØ GREEN VIKING ASS FRA KR. 10,-

VÅRT FELLESKJØP 31

slags Eit KÅSERI AV ØSTEN VIGE BERGØY

Hagelangs F

or et års tid siden solgte vi leiligheten og kjøpte et rekkehus.

Har du hage? spør folk. Ja, jeg har hage, svarer jeg kjekt. Vi snakker ikke akkurat om kunstige fossefall, frukttrær og grønnsaker så langt øyet kan se.

Hain Østen e finar einn hain Jesus!

Men jeg har noen kvadratmeter på den ene siden, med et par fancy runde busker, omkranset av en hekk. På den andre siden, har vi noe som skulle bli til plen, men i forfjor ble den tatt av syndefloden, etter et dreneringsprosjekt utført i den bløteste sommeren i manns minne, og i 2018 - en ørken. Vi har flere veldig ok naboer, han ene har tilbudt meg å låne gressklipperen, noe jeg har benyttet meg av flere ganger. Han er min favoritt.

Jeg er ikke motoren i nabolagets hageskjøtsel, men jeg prøver heller ikke å være han som drar standarden ned. Så når naboen vegg –i-vegg klipper hekken sin på forsiden, kan ikke jeg være dårligere. I rekkehusborettslag er det sånn at hvert hus liksom har sine egne greier (i

32 VÅRT FELLESKJØP

motsetning til blokkborettslag, hvor verktøy og uteområder er felles). Terskelen for å tigge verktøy av naboene når jeg allerede snylter plenklipper, er høy. Veldig høy. Faktisk uoverstigelig. Jeg kjøpte en hekksaks – en slik ny og fancy, uten ledning med et lite batteri, som etter reklamen skulle vare i 3 timer.

Alle som har klippet hekk har kuttet ledningen. Det er en av grunnene til at det tar så lang tid, for når den først er avklipt, må den fikses. Eller få tak i en ny ledning, og det er ikke sikkert at man har. Hvis man har, så er det ikke sikkert at man vet hvor den ligger. Å klippe med ledning - er en kunst! Jeg er 13 eller 14 år, og besøker mormor på Malm i Trøndelag. Det er en varm sommer og mormor har satt ut et rødt hagebord med parasoll, og et par stoler. I mormors øyne er jeg verdens fineste, greieste OG flinkeste gutt! Jeg kan nesten ikke gjøre noe galt. I disse krenkedager skal en vokte seg vel for å være blasfemisk, men ved flere anledninger skal mormor ha uttalt: Hain Østen e finar einn hain Jesus!

Med objektive briller på, var jeg en temmelig usikker gutt, under middels i sport og ikke særlig populær på skolen. Litt for sleivete i kjeften, med en halvlang hockey og alltid forelska i noen, i en høyere divisjon. Med alltid en lengsel i brystet. 1983 – hvilken musikk hørte jeg på i 1983? Fr. David med Words, Agnetha Fältskog med The Heat is On, Bowie med Lets Dance og Bonnie Tyler med Total eclipse of the heart.

Hun hadde et rødt hagebord plassert i et hjørne, og 3 stoler i 70-tallsfarger - det var fint og svalt. Foran meg satte hun et glass og helte EC Dahls pilsnerøl fra en kald flaske. Det var første gang jeg klippet hekk, og første gang jeg ble servert alkohol av en voksen. Begrunnelsen var at når jeg utførte arbeidet til en voksen kar, så måtte jeg også bli tilbudt en voksen kars drikke.

Kort tid etter klippet jeg av min første ledning, og mormor måtte ringe naboen som kom og spleiset trådene med noe elektroteip.

Mormor ga meg et oppdrag, å klippe hekken rundt det grønne huset på Bjørkan - det var en LANG hekk. Hekken snodde seg rundt hele den romslige hagen, en slags raklehekk som luktet sterkt og søtlig. Armene mine begynte å klø med det samme. Ledningen trakk jeg gjennom kjøkkenvinduet, plugget i saksen og presset inn avtrekkeren. Jeg begynte å klippe fra den ene enden.

Jeg peiset på, var høyt og lavt. Saksen sang sin karakteristiske melodi, som en industriell gresshoppe eller noe, og jeg prøvde å få det så jevnt som mulig. Å unngå at ledningen viklet seg for mye inn med det jeg hadde klippet av, ble en sentral del av opplegget. I dag vet jeg jo at det fungerer slik, å klippe hekk med ledning. Etter et par timer kom mormor ut og sa at jeg måtte ta en pause i skyggen.

Så kul hadde jeg aldri før følt meg! Kort tid etter klippet jeg av min første ledning, og mormor måtte ringe naboen som kom og spleiset trådene med noe elektroteip.

Alt dette tenker jeg på, nå når jeg klipper hekken. Så går jeg over til den nye naboen på den andre siden, og spør om han trenger å låne hekksaksen mim. For hvis han gjør det, så er det bare kjekt - så kan han gi trommesettet en pause imens! Men FK butikken selger hekksakser – både med og uten! Jeg bare nevner det, sånn uti luften!

VÅRT FELLESKJØP 33

FAGARTI K KEL

FÅ NABOLAGETS GRØNNESTE PLEN! En vakker hage starter ofte med en grønn og frodig plen. Den vakre grønne matten kommer ikke av seg selv. Vi har noen gode tips til hvordan du, med litt innsats får en sunn plen som kan nytes hele sesongen.

Er du g i grøn lad gjøds n plen ler du både vår, so mme r og hø st!

MAY-LINDA SCHJØLBERG

GJØDSLE PLENEN JEVNLIG Noen tror det holder å gjødsle plenen en gang i året. Det er bedre å gjødsle lite og ofte, enn mye og sjeldent. Hver 4-6 uke er optimalt, så lenge plantene er i vekst trenger de påfyll av "mat".

Slik gjødsler du: VÅREN: Vi anbefaler å gjødsle med en organisk Pelletert hønsegjødsel, når plenen begynner å vokse. Vi anbefaler Helgjødsel fra Norsk naturgjødsel. Helgjødsel er Norges mest kjøpte naturgjødsel grunnet den unike kombinasjonen med rask vekst og lang virkning. Helgjødsel gir en bedre struktur og en luftig jord, der mikroorganismer og meitemark trives godt. Helgjødsel er også meget effektiv mot mose. SOMMEREN: Fortsett å tilføre gjødsel en gang per måned, frem til slutten av juli/midten av august. Vi anbefaler Helgjødsel eller Helgjødsel Grønn. Helgjødsel Grønn er et rimeligere alternativ til Helgjødsel. Helgjødsel grønn er utviklet spesielt med tanke på plen, det er også en universal hagegjødsel som passer godt til blomsterbedet samt til busker og bær. HØSTEN: Når sommeren er på hell, gjødsler du på nytt med Helgjødsel. Nå legger du grunnlaget for en god start for gresset neste vår, samtidig som du minsker vekstvilkårene for mosen.

34 VÅRT FELLESKJØP

GJØR PLENEN KLAR OM VÅREN: Dersom plenen er hardpakket kan det være lurt å lufte den. Stikk en greip, minimum 10 cm ned i jorda, og løft lett slik at det kommer luft til røttene. Gjenta med ca. 20 cm avstand. Lufting sikrer bedre vekstvilkår for gresstråene. KALK Plenjord bør ha en pH-verdi på rundt 6.0. På grunn av sur nedbør kan pH-verdien ofte være for lav. Når jorda er sur klarer ikke gresset å ta opp næringsstoffene den trenger for å vokse. Kalk øker pH-verdien i jorda, vanligvis anbefales det å kalke hvert annet år. Er du i tvil om du trenger å kalke, kan du måle jordens pH-verdi med et pH-indikatorsett. Dette settet får du kjøpt i FK butikkene. Artikkel nummer: 97022568791 KLØVER ER BRA Ikke vær redd for å få kløver i plenen din. Kløver fikserer nitrogen og gir en naturlig nitrogentilførsel til gresset. Gressmatter med god nitrogentilførsel får en dyp, fin farge. Innslag av kløver gir også en myk plen som er god å gå på. KLIPP GRESSET OFTE Klipp gjerne gresset én til to ganger i uken i vekstsesongen. Når plenen klippes jevnlig blir vekstene tettere og derfor blir plenen både kraftigere og flottere. Regelmessig klipping forhindrer samtidig mose å etablere seg. Har du mye mose anbefaler vi å gjødsle rikelig om våren. IKKE KLIPP GRESSET FOR KORT Ikke klipp gresset kortere enn 5 cm, klippes

gresset for kort slipper lyset ned til jorda, dette gir gode vekstvilkår for både ugress og mose. KLIPP UTEN OPPSAMLERKURV Fjern oppsamlerkurven eller bruk en god bioklipper som lar gresset ligge igjen på plenen, på denne måten gjødsles plenen naturlig. Dette er både bra for plenen, økonomisk og miljøvennlig. VURDER ROBOTKLIPPER En robotklipper er en naturlig bioklipper. Robotklippere klipper oftere, bedre og riktigere enn tradisjonelle gressklippere. Mosen forsvinner og plenen blir både frodig og grønn. En ekstra bonus med robotklipper er at de holder brunsneglene unna. Vi håper at disse tipsene kan være nyttige, og at du får den flotteste plenen i nabolaget. HUSK: Om en ønsker en grønn og frodig plen er det viktig å tilføre næring. Det er bedre å gjødsle lite og ofte enn mye og sjeldent.

PRODU KTNYTT

Nyhet! Stihl MS 500i vil kjennetegnes av maksimal effekt, svært lav vekt og en enkel betjening. Pris kr. 14 990,- (11 992,- eks mva). Leveres med sverdlengde på 50 cm og varme i handtaket.

Stihl MS 500i er leveringsklar i mai.

Stihl MS500i - verdens første motorsag med direkte innsprøytning!

Stihl har over 90 års erfaring med å utvikle motorsager, og er i dag en av verdens største produsenter av motorsager. Den første kjedesagen ble lansert allerede i 1926. Deretter har det kommet mange produkter for både profesjonelt skogbruk, hobbyskogbruk og hage. Nå kommer verdens første motorsag med direkte innsprøytning. Det betyr en lettere sag som er enklere i bruk, blant annet takket være automatisk justering av drivstoffblandingen. Med en 6,2 kg egenvekt og 5 kW motor gir et vekt-effektforhold på 1,24 kg/kW, noe som er ca. 10 prosent lavere enn på sager med eksisterende teknologi. Kjedet akselererer fra 0 til 100 km/t på 0,25 sekunder.

NYHET HOS OSS – IPCNFOMA! Vi er veldig fornøyd med å kunne tilby IPC Foma i FK butikkene. IPC Foma produserer høytrykkspylere og støvsugere i meget høy kvalitet, beregnet for det profesjonelle markedet. Produktene produseres etter ISO 9001 og innehar alle relevante godkjenninger og sertifikater. Foma Norge som ble etablert i 1965 og er markedets eldste aktør, leverer god kvalitet til fornuftige priser. Dette har gjennom mange år

yhet!

resultert i at IPC Foma er en av markedslederne i rengjøringsmarkedet. De tilbyr produkter som er godt tilpasset landbruket både på støvsugere, kaldtvann- og varmtvannsvaskere. I tillegg har IPC Foma reservedelslager i Norge, slik at du slipper lange stopp i tilfelle uhellet er ute. Det finnes også et stort utvalg av tilleggsutstyr, slik at vi kan tilpasse produktene til ditt bruk.

Nyhet!

440/12M NyheFOMA W&D STØVOG t!

FOMA PW-H28/4D VARMTVANNSVASKER

FOMA PW-H35/4D VARMTVANNSVASKER

VANNSUGER

130 bar/540l/t med 20 m høytrykkslange. Kr. 15 950,- + mva

190 bar/900l/t med 20 m høytrykkslange. Kr. 20 950,- + mva

3x1500W to trinns sugeturbiner. 4,5m slange. Kr. 4 390,- + mva

Nyhet!

Nyhet! FOMA PW-C855/4D KALDTVANNSVASKER

Nyhet!

200 bar/1260l/t Tåler saltvann. Pris uten slange. Kr. 18 490,- + mva

VÅRT FELLESKJØP 35

FAGARTI KK EL

BEDRE UTNYTTELSE AV FOSFOR I KRAFTFÔR GIR

bedre bære En viktig og begrenset ressurs i landbruket er fosfor. Det er en reell fare for at verden vil gå tom for fosfor om noen tiår. Å forvalte fosforressursene på en god måte er derfor viktig for å bevare tilgangen til fosfor for kommende generasjoner. Kraftfôrbransjen tar ansvar for å bidra på sin måte.

MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE FKRA & HANNE CHRISTINE ØVERLI, PRODUKTSJEF FJØRFE OG SVIN FELLESKJØPET AGRI FØRSTE GANG PÅ TRYKK I FJØRFE, MARS 2019 MAY-LINDA SCHJØLBERG

Vi utvider sortimentet til slaktekylling! MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE FKRA

Som en del av vårt utviklingsarbeid lanserer vi nå Kromat Kylling 2 Enkel. Dette er en blanding med lavere energi- og proteininnhold enn Kromat Kylling 2 Låg og Kromat Kylling 2 Høg. Blandingen er ment som et verktøy for å treffe målvekt på slaktekylling. Den er, som navnet tilsier, en enklere blanding enn det øvrige sortimentet når det gjelder råvaresammensetning. Som en svakere blanding gir den et høyere fôrforbruk, rundt 2,30 kg/kg slakt, når den kombineres med Kromat Kylling 2 Låg. I feltforsøk var blandingen lønnsom på grunn av en vesentlig lavere pris. Slaktevektene var 35-50 gram lavere enn ved bruk av Kromat Kylling 2 Låg. Kromat Kylling 2 Enkel anbefales å bruke fra 23 dagers alder, etter Kromat Kylling 2 Låg. Bestillingstid er 2 dager.

36 VÅRT FELLESKJØP

Bruk av fytase i kraftfôr øker utnyttelsen av fosfor i råvarene og reduserer behovet for tilsetting av fosfor fra ikke fornybare kilder.

kraft

nerveimpulser. Behovet for fosfor varierer med alder og størrelse på dyrene. I korn er mye av fosforet bundet som fytat. Når fosforet er bundet, kan ikke dyret nyttiggjøre seg det. For å frigjøre fosfor i kornet, tilsettes fytase, et enzym som løser opp og frigjør organisk bundet fosfor. I tillegg suppleres kraftfôret med fosfor i form av monokalsiumfosfat. TILGANG PÅ FOSFOR Fosfor trengs ikke bare som et næringsstoff til dyr og mennesker, men er svært nødvendig for plantene også. For å erstatte det plantene bruker når de vokser, må fosforet tilføres jorda. I landbruket tilsettes fosfor i gjødsel. Skal avlingsnivåene vi ser i dag opprettholdes, er det helt nødvendig med tilgang på fosfor. Fosfor utvinnes av fosfatstein og de største reservene finnes i Vest-Sahara, Marokko, Kina, Algerie og Syria. Flere forskermiljøer roper varsku om verdens tilgang på fosfor. Fosfor er en begrenset ressurs. Det er viktig at kraftfôrbransjen tar sin del av ansvaret og

Bruk av fytase i kraftfôr øker utnyttelsen av fosfor i råvarene og reduserer behovet for tilsetting av fosfor fra ikke fornybare kilder.

BEHOV FOR FOSFOR Fosfor er et grunnstoff som er helt essensielt for alt liv. Fosfor finnes ikke i naturen i ren form da den lett danner forbindelser med andre stoffer. Fosfor finnes i jorden og brukes av plantene. Fosfor finnes blant annet i arvestoffet og i cellemembraner. Det vil si at fosfor er viktig for alt liv! For dyr og mennesker er fosfor nødvendig for utvikling av skjelettet og beinstyrke, for energiomsetning og for

reduserer forbruket av fosfor fra fosfatstein. Desto mer effekt en fytase er, jo bedre utnyttes fosforet som finnes i kornet og behovet for å tilsette fosfor reduseres. Noen få prosentandeler i besparelser i kraftfôret har store effekter på totaltforbruket i norsk landbruk. NY GENERASJON FYTASE For et år siden begynte Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder å benytte en ny generasjon fytase med bedre effekt. Sammenlignet med kraftfôr uten fytase gir det en besparelse på 0,8% i forbruket av tilsatt fosfor som monokalsiumfosfat. Og sammenlignet med forrige generasjons fytase, har vi en besparelse på 0,4%. Totalt salg av kraftfôr til enmaga dyr i Norge utgjør rundt regnet 800 000 tonn. En besparelse i bruk av monokalsiumfosfat på 0,4% utgjør 3 200 tonn per år - over 100 vogntog.

Gode resultater på rugeegg i 2018!

150

ANT. KYLLINGER PER HØNE

MARIA RISDAL, FAGLEDER FJØRFE FKRA

145

Forskjellene mellom Øst og Vest har krympet. Med nytt fôringsregime i oppverpingen er forventningene at fremgangen fortsetter i Rogaland slik den har vært de siste årene. De siste 4 årene er utviklingen svært positiv (se diagram). PRODUSENTEN MED DET BESTE KULLET I 2018 KJØPER KRAFTFÔR FRA FKRA Med et resultat på 165,35 kyllinger pr. høne ser vi at resultatet ligger langt over snittet. Vi gratulerer alle med særs gode resultater.

Gjennomsnitt FKRA

140

2014

2015

ANTALL RUGEEGG/HØNE

ANTALL KYLLINGER/HØNE

174,11

144,65

174,95

150,01

2016

2017

2018

135

VÅRT FELLESKJØP 37

DI VERSE

JOHN DEERE PÅ

traktortoppen John Deere 5125R med rundballepresse.

Med en markedsandel på 26,6 prosent i 2018, inntar John Deere igjen plassen som markedsleder på det norske traktormarkedet. BETHI DIRDAL JÅTUN

– Vi takker alle kunder som viser oss denne tilliten, sier salgssjef traktor/redskap Jon Magne Torsteinbø i FKRA, og legger til at Rogaland er det største markedet for FKRA med en markedsandel helt oppi 30 prosent. MÅL OM 30 PROSENT – Vi må jobbe godt hver eneste dag for å vise oss tilliten verdig, er hans utgangspunkt. Sammen med John Deere er målet for de neste årene satt: John Deere skal opp i en markedsandel på 30 prosent av det norske traktormarkedet. – Det er et hårete mål, men så lenge vi mener at vi har det beste å tilby, må vi sikte deretter, mener Torsteinbø. FORUTSIGBARE KOSTNADER De fleste traktorene i fjor ble solgt med fem års service- og garantiavtale, noe som betyr at kundene får service og vedlikehold etter en

38 VÅRT FELLESKJØP

forutbestemt plan, og ikke minst, med forutsigbare kostnader. FKRA er opptatt av at kundene skal få muligheten til å lære mer om traktoren dersom de ønsker det. I etterkant av traktorkjøpet inviteres derfor kundene til en ny gjennomgang av de mest avanserte traktorene. OPPFRISKNINGSKURS – Kall det gjerne et oppfriskningskurs, sier FKRA-salgssjefen. – Erfaringen er at mange ikke kjenner til alle bruksområdene og mulighetene som ligger i maskinen. Denne dagen ønsker vi at alle som kommer skal lære noe nytt og slik få en bedre utnyttelse av traktoren de har kjøpt. I fokus står hydraulikk, betjening, stell og vedlikehold. – Og så er det alltid interessant å snakke med andre og lære av andres erfaringer, påpeker Torsteinbø som tror at John Deeres

John Deere 5125R.

posisjon i det norske markedet ikke minst har med innovasjonsvilje og produktspekter å gjøre. GODE, LOJALE KUNDER – Vi har hele spekteret, fra den helt enkle traktoren opp til den mest avanserte. John Deere har med andre ord traktorer til alle behov. Lojale kunder som snakker godt om produktene er også svært viktig for oss.

PRODU KTNYTT

NYHET FRA JOHN DEERE:

NÅ KAN HELE 6R-SERIEN LEVERES MED KJØRESPAK

John Deere kan nå utstyre samtlige modeller i 6Rserien med kjørespaken CommandPro. En overveldende respons fra fornøyde kunder verden over er grunnen. BETHI DIRDAL JÅTUN

Større effektivitet, fleksibilitet og ikke minst kjøreglede, er bare noen av suksessfaktorene til John Deeres egenproduserte kjørespak, CommandPro. IMPONERENDE ERGONOMI Alle modellene i 6R-serien kan i dag leveres med kjørespak og tilhørende kontrollsystemer. Kunder, leverandører og fagpresse over hele Europa er samstemte: Den John Deere-utviklede kjørespaken har løftet både ergonomi og funksjonalitet opp minst ett nivå. – For John Deere har det vært viktig å utvikle en kjørespak som gir maksimal funksjonalitet og kjøreglede og minimalt med slitasje på hånd, arm, skulder og rygg. Imponerende nok har de utviklet en kjørespak like funksjonell og god for de med store som med små hender, påpeker Gaute Risdal, produktsjef traktor/redskap i FKRA. ENKEL HASTIGHETSKONTROLL Tilsynelatende er John Deeres kjørespak lik mange andre utgaver på markedet. Hastigheten økes ved å vippe spaken litt eller gradvis framover. Trykkes den helt fram, aktiveres den forhåndsinnstilte topphastigheten. Tilsvarende i revers: Når spaken vippes bakover, reduseres hastigheten og når den tas helt tilbake, stopper traktoren. Men mulighetene i CommandPro er mange flere: – Farten kan også justeres ved hjelp av rullehjulet nederst på høyre side av spaken, forklarer Risdal. Det samme rullehjulet kan også programmeres til å justere toppfarten, og en egen knapp sørger for at aggressiviteten på transmisjonen kan reguleres i tre trinn. En

avansert cruisekontroll gir sjåføren muligheten til å programmere inn ytterligere to hastigheter i tillegg til topphastigheten, noe som er nyttig om sjåføren for eksempel skifter mellom arbeid på vendeteig og på jordet. Cruisekontrollen programmeres via CommandCenter og aktiveres ved å vippe kjørespaken til høyre. Hastigheten kan også settes ved å trykke inn en knapp på kjørespaken når ønsket fart oppnås. BOM STILLE Spesielt har funksjonen «Active Zero» høstet mange godord fra fornøyde kunder. – Selv med tung last og bratte bakker stopper traktoren og blir stående, - bom stille, så snart kjørespaken trekkes helt bakover eller beinet løftes fra gasspedalen, beskriver produktsjefen i FKRA. Enkelte av de første brukerne hevder sogar at de så å si ikke var borti bremsepedalen de første timene bak rattet. Å kunne starte og stoppe traktoren uten rykk og napp, er også en av fordelene CommandPro har med seg. – En trinnløs transmisjon sørger sammen med automatikken for at all start og stopp foregår mykt. En sømløs overgang mellom kjørespak og pedaler er også noe mange av brukerne opplyser at de setter stor pris på, forteller Risdal. PROGRAMMERBARE KNAPPER Elleve programmerbare knapper gjør at de på forhånd kan programmeres via CommandCenter og få de funksjonene som trengs i forhold til de til enhver tid gjeldende arbeidsoppgavene som skal utføres. – Tre knapper er ferdig programmert for transmisjonsstyring, der sjåføren selv kan velge akselerasjonsaggressivitet. I tillegg

kommer to knapper for forhåndsinnstilt kjørehastighet, påpeker Gaute Risdal og legger til: – Fire av bryterne, merket med bokstavene A–D, er doble og kan derfor programmeres med funksjoner som slås på eller av. For hydraulikkuttaket kan sjåføren for eksempel få flyt- og konstantpumpingsfunksjon. INTEGRERT VENDEGIR En annen nyvinning ved John Deeres CommandPro er at den har integrert vendegirfunksjonalitet. Det «gamle» vendegiret er foreløpig ikke fjernet, noe som betyr at de som foretrekker det fortsatt kan gjøre som før. I tillegg har CommandPro-spaken en krypfunksjon som er god å ha når traktoren skal presisjonkjøres i posisjon til for eksempel redskapskopling. Denne aktiveres ved at spaken vippes til venstre, men uten at knappen for vendegiret trykkes inn. Så bestemmes hastighet og retning ved å føre spaken framover eller bakover. – Krypfunksjonen regulerer hastigheten trinnløst fra 5 km/t og helt ned til null, opplyser Gaute Risdal som ikke er i tvil: – Dette er verdens beste kjørespak. Såpass må vi kunne si! FAKTA

PROGRAMMERING AV COMMANDPRO Gjennom det skjermbaserte kontrollsystemet CommandCenter kan brukeren programmere CommandPro med: 11 programmerbare knapper n Vendegir n Cruisekontroll n

rypefunksjon K Akselerasjons aggressivitet n Kjørespakfunksjonalitet n n

VÅRT FELLESKJØP 39

FAGARTI K KEL

Fasefôring av purker:

NØDVENDIG FOR OPTIMALE PRODUKSJONSRESULTATER

- Bedre økonomi - Bedre velferd - Mindre miljøbelastning

Bruk av drektighetsfôr gir bedre økonomi, sparer miljøet for unødvendig nitrogen utslipp og er bedre for purkenes velferd, mens bruk av et fôr som er spesialdesignet for dieperioden gir bedre produksjonsresultater og holdbarhet på purkene. KARI LJØKJEL, FELLESKJØPET FÔRUTVIKLING

MAY-LINDA SCHJØLBERG

Det er nå 5 år siden Felleskjøpet lanserte nytt purkefôr og ny rådgivning om fôring av høyproduktive purker. Omtrent samtidig kom de første, nye TN70-purkene inn i norske besetninger. Utviklingen av fôret og rådgivningen bygger på internasjonal forskning, men minst like viktig var forsøk og testing av konseptet under norske forhold på Mære Landbruksskole. Resultatforbedringen på Mære har vært formidabel. Likevel er det fortsatt bare 50% av purkene i Norge som nyter godt av konseptet i sin helhet. HVA ER FASEFÔRING AV PURKER? Fasefôring av purker betyr å bruke riktig fôr i de ulike fasene av purkenes syklus, altså drektighetsfôr i drektigheten og laktasjonsfôr i dieperioden, samt bruk av overgangsfôr i forbindelse med grising. Full utnyttelse av fasefôringskonseptet vil forbedre den enkeltes økonomi, og en investering i ekstra silo og fôringssløye vil betale seg i løpet av relativt kort tid. Man kan forvente purker med bedre helse og økt fruktbarhet, og derfor oppleve en vesentlig forbedring av produksjonsresultatene. En mer presis tildeling av næringsstoffer i takt med purkas varierende behov vil også spare miljøet for unødvendige utslipp. Vi må regne med at fokus på utslipp fra landbruket vil øke.

40 VÅRT FELLESKJØP

DREKTIGHETSFÔR ER GOD DYREVELFERD OG POSITIVT FOR ØKONOMIEN OG MILJØET Behovet for næringsstoff i drektigheten, som er på hele 16,5 uker, er helt forskjellig fra behovet i den knappe 5 uker lange dieperioden. Omtrent halvparten av fôret som purkene eter går med i drektighetsperioden, men behovet for protein f.eks er svært lavt i denne perioden. Protein er en kostbar del av fôret, og det er store beløp å spare på å legge dette på et mer fornuftig nivå. Purkene har ingen glede av overskuddsprotein, men må i stedet bruke energi på å skille ut et overskudd. Noe ekstra energi i starten av drektigheten er viktig for gjenoppbygging av hold, men man ønsker ikke høg tilvekst mellom hver dieperiode. Store dyr krever mye vedlikeholdsfôring. Det er først i de siste 3-4 ukene av drektigheten at næringsbehovet øker p.g.a. stor fostertilvekst og oppbygging av jur og fosterhinner, og da er det nødvendig å øke tildelingen av drektighetsfôr noe. En annen viktig egenskap i drektighetsfôr er høyt fiberinnhold som gir purkene metthetsfølelse i en periode hvor de skal ha lite fôr. Fiberrikt fôr og rikelig med grovfôr forbereder også purkene på det høge fôropptaket de må ha i dieperioden, og beskytter også mot magesår. Bruk av drektighetsfôr er derfor god dyrevelferd.

BEST MULIG PRODUKSJONSRESULTAT KREVER BRUK AV SPESIALISERT DIEFÔR Mens mye av drektighetsperioden er knyttet til vedlikehold, er dieperioden en svært krevende periode for purkene. Purkene skal produsere melk til 12-16 grisunger som skal vokse 250 g/dag fram mot avvenning. Smågris med høge avvenningsvekter er bedre rustet til et selvstendig liv og etter dieperioden. Skal man lykkes med dette må man stille svært høge krav til diefôret. Her skal det absolutt ikke spares på verken protein eller energi. Nok og riktige næringsstoffer sikrer ikke bare høg melkeproduksjon, men hindrer også stort holdtap hos purkene. Stort holdtap nedsetter fruktbarheten og øker faren for bogsår. FORSØK UNDER NORSKE FORHOLD PÅ MÆRE LANDBRUKSSKOLE Resultatene ved Mære Landbruksskole har forbedret seg kontinuerlig siden Felleskjøpet Fôrutvikling startet med forsøk her, og dette gjelder både før og etter innføring av ny hybridpurke. Deler av forbedringene kan selvsagt tilskrives genetikken, men det er vår påstand at de ikke ville oppnådd dagens resultater uten riktig fôr og fôringsstrategi for purkene i de ulike fasene. I 2017 klatret Mære Landbruksskole opp på 5. plass i InGris’ årsstatistikk, til tross for at dette er en skole - med mange ulike personer innom drifta.

FAGARTI K K E L

DEN TREDJE FÔRINGSFASEN FOR PURKENE – BEST NÅR DET GJELDER! Overgangsfôring fram mot grising forbereder både purkene og smågrisen. Det bidrar til kortere grisingstid og gir bedre spegrisoverlevelse. KARI LJØKJEL, FELLESKJØPET FÔRUTVIKLING MAY-LINDA SCHJØLBERG

Perioden fra 3 uker før grising og fram til og med grisingen representerer en tredje fase. I denne perioden skjer det meste av fostertilveksten og purkas jur utvikles for å kunne produsere råmelk og melk. Med økende kullstørrelser, økt variasjon i fødselsvekt og større andel lettvektere er det viktigere enn noen gang å optimalisere forholdene rundt selve grisingen. Bruk av overgangsfôr, f.eks

Format Fødsel, med en sammensetning som forkorter grisingstida og øker råmelksproduksjonen, er av direkte betydning for spedgrisoverlevelsen. Av Felleskjøpets egne kunder er det bare 20% som har tatt i bruk dette verktøyet, men bevisste produsenter, som registrerer resultatene de oppnår i fjøset, ser at denne ekstra arbeidsinnsatsen betaler seg. Brukerne bytter ut halvparten av ordinær fôrrasjon med overgangsfôr den siste måneden fram mot grising og dette foregår i hovedsak manuelt. Fôret er ikke spesielt kostbart, men krever altså bruk av noe ekstra tid. Men kanskje oppdager produsenten også andre ting i løpet av denne runden med trillebåra, som kan være lurt å ta tak i? Ekstra tilsyn fram mot grising er fornuftig og det er store muligheter for at du sparer noe tid i løpet av grisingsdagene når forarbeidet er gjort godt. Og kanskje er det færre døde i trillebåra på

tilsynsrundene de første to kritiske dagene etter grising? GRISINGEN ER EN KRAFTANSTRENGELSE, FÔRING RUNDT GRISING – MINDRE, MEN OFTERE Selve grisingen er en kraftanstrengelse for purkene, og varer i flere timer. Dersom det er mange timer siden forrige fôring når grisingen starter vil man oppleve at purka «går tom» og grisingen vil da kunne trekke ut i langdrag. Dette er uheldig for både mor og avkom. Å fordele fôrrasjonen på flere fôringer i dagene rundt forventa grising, sikrer jevnt, høgt blodsukker og hindrer forstoppelse. Fiberinnholdet i overgangsfôret brytes ned over lengre tid og stabiliserer blodsukkeret. Format Fødsel passer derfor særlig godt i et slikt fôringsregime. OPPNÅR DU REKORDRESULTAT I 2019? LYKKE TIL!

VÅRT FELLESKJØP 41

FAGARTI K KEL

NYTT DREKTIGHETSFÔR TIL PURKER Bruk av eget drektighetsfôr har ikke så lang tradisjon i norsk smågrisproduksjon. Men bruk av drektighetsfôr sparer kostnader, øker dyrevelferden og sparer miljøet for unødvendig utslipp. KARI LJØKJEL, FELLESKJØPET FÔRUTVIKLING MAY-LINDA SCHJØLBERG

Fasefôring av purker gir mange fordeler, og rett fôr til rett tid er godt for purka, miljøet og lommeboka. I denne artikkelen er fokuset på oppdrettspurker og drektighetsperioden til purker som blir veldig tynne etter dieperioden. Dette gjelder først og fremst Landsvinpurker. I underkant av 10% av purkene i Norge er rent Landsvin, og sammenlignet med TN70-purka har denne mindre spekk og mister tilsynelatende mer hold i løpet av dieperioden. Det er også omtrent 30.000 ungpurker som hvert år skal rekrutteres til smågrisproduksjon. Purker i oppdrett skal helst vokse moderat (700 til 800 g/

dag fra 25 kg og fram mot første inseminering) for å bli et robust og holdbart produksjonsdyr. Purker i oppdrett skal ikke vokse som slaktegris, men trenger en mer langsom tilvekst for å oppnå god beinstyrke og for at vekta skal være passende ved kjønnsmodning. FORMAT DREKTIG PLUSS I forbindelse med Felleskjøpets relansering av purkesortimentet i disse dager, har vi utvidet sortimentet med en ny blanding. Denne har fått navnet Format Drektig Pluss. Format Drektig Pluss er en forsterka Format Drektig, noe som betyr at den har høyere innhold av protein og energi enn Format Drektig. Den passer derfor godt til purker i oppdrett, etter ca 80-100 kg eller etter måling ved 150 dager. Ved bruk av denne blandinga i oppdrettet er det ikke nødvendig å gi ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler, noe som vil være nødvendig dersom det for eksempel brukes slaktegrisfôr i oppdrettet. Bruk av diefôr i oppdrettet er et alternativ for å sikre nok vitaminer og mineraler, men inneholder lite fiber og unødvendig mye protein. Format Drektig Pluss er også godt egnet til purker som mister for mye hold i dieperioden. Dette gjelder først og fremst rene Landsvinpurker.

Format Drektig Pluss gjør purkesortimentet komplett, og gjør det mulig for alle å finne de blandingene som totalt sett passer best for sin smågrisproduksjon. FORMAT DREKTIG – DEN MEST PRISGUNSTIGE BLANDINGA Denne blandinga er den som i de fleste tilfeller passer best i drektighetsperioden og som er billigst. For TN70-purker er denne perfekt sammen med god tilgang på grovfôr i drektigheten. FORMAT LØSDRIFT – AKTUELL ETTER FJORÅRETS LAVE GROVFÔRPRODUKSJON Format Løsdrift er laget for å fylle magen og gjøre purkene mer mette. Denne blandinga har en lav energikonsentrasjon og lavt innhold av protein, og bør brukes når de behøver eller eter store volum med fôr. Denne blandinga er særlig egnet dersom man har appetittfôring, og ikke mulighet til å begrense fôropptaket. Denne sesongen er blandinga mer aktuell en vanlig på grunn av lite tilgang til grovfôr etter forrige sesong. Format Løsdrift er økonomisk gunstig og sikrer forsyninga av vitaminer og mineraler bedre enn om man tynner rasjonen ved bruk av Format Trivsel eller roesnitter. Denne blandinga er ikke billigst pr energienhet, fordi fiberråvarer som fortynner blandinga har en høg pris i Norge.

Tabell 1. Oversikt over fôr til smågrisproduksjon og beskrivelse av bruksområder.

42 VÅRT FELLESKJØP

Format Løsdrift

Til bruk i drektighet når det trengs store volum med fôr

Format Drektig

Til bruk i drektighet

Format Drektig Pluss

Til bruk i oppdrett og drektighet av ungpurker samt tynne purker

Format Purke

Til bruk i dieperioden eller som enhetsfôr i både dieperioden og drektighet

Format Laktasjon

Til bruk i dieperioden

Format Fødsel

Til bruk fra 3 uker før grising til og med grising i kombinasjon med diefôr eller drektighetsfôr

Format Fødsel Ny og forbedret!

Raskere grisinger og bedre spedgrisoverlevelse Ny og forbedret Format Fødsel stimulerer til høyere fødselsvekter og raskere grising. Med mer og bedre råmelksproduksjon bidrar produktet også til mer robust smågris. I tillegg øker magevolumet hos purka, noe som fører til bedre appetitt og høyere fôropptak etter grising.

Visste du at Format Fødsel: • Forebygger forstoppelse • Bedrer fruktbarheten • Gir flere levendefødte • Bidrar til høyt innhold av immunstoffer i råmelken

fkra.no - ordretelefon 994 30 640 VÅRT FELLESKJØP 43

VESHOVDA GJERDESYSTEM

P ROD U KTNYTT

Veshovda Gjerdesystem AS har vært på markedet siden 2011. Hensikten er å gjøre inngjerdingsarbeidet lettere, raskere og billigere, og selve inngjerdingen mer solid.

Det har tidligere vært vanskelig å finne gode og solide løsninger for permanente inngjerdinger, særlig når det gjelder strøminngjerdinger. Dette har medført store krav til vedlikehold, særlig på grunn av værforhold og påkjenninger fra dyr. Montering av tradisjonelle inngjerdinger er dessuten et tungt og tidkrevende arbeid ofte langt utenfor allfarvei. Vi er en gruppe idealister som har tro på framtida for den norske bonden og ønsker et distrikts-Norge som ikke gror igjen. Vi har erfaring med gjerdesystemer, og har erfart hvor enkelt og revolusjonerende og dyreetisk vårt system er i praksis. Dette ønsker vi å dele med deg! Konseptet er unnfanget som et resultat av lang egenerfaring med inngjerdingsarbeid og desto manglende kvalitet og begrensede bruksområder på eksisterende produkter på markedet i dag.

nettinggjerder. Innretningen kan også brukes til enkelt å reparere/erstatte deler av etablerte gjerder. Ved å legge en strømførende topptråd kan en f. eks også erstatte dagens piggtråd, både på nye og eksisterende gjerder. Utforming er dessuten slik at gjerdet skal tåle store påkjenninger f. eks fra dyr, vær og vind, etc., og dermed begrense vedlikehold og eventuelle reparasjoner til et minimum. VESHOVDA konseptet består av patentbeskyttede MULTIFUNKSJONELLE gjerdekomponenter, som til sammen utgjør en totalløsning. Her er braketter i to ulike størrelser for både tre-, jern- og komposittpåler. Brakettene er konstruert i et ikke strømledende materiale, og strøm kan settes på valgfritt antall tråder. I tillegg finnes det skråstagfeste og strammeverktøy. Den store nyheten er en gjerdepåle laget av komposittmateriale som har en ekstrem styrke og lang levetid. Den veier kun 1 kg og er derfor lett å frakte ut i terrenget for oppsett.

Oppfinner og bonde Svein Narve Veshovda

DU FINNER VESHOVDA GJERDESYSTEM I FK BUTIKKEN.

Veshovda sitt gjerdesystem erstatter både tradisjonelle gjerder og strømgjerder. Gjerdet kan være permanent eller midlertidig, og det settes opp raskt og enkelt. Det kan enkelt tilpasses og reguleres i forhold til terrenget. En kan dessuten ha lang avstand mellom pålene, noe en ikke kan med tradisjonelle

«Veshovda Gjerdesystem er enkelt å sette opp og montere. Hestene har stor respekt for det. Vi har aldri hatt så vedlikeholdsfritt gjerde på senteret før. Skal vi sette opp eller bytte noen gjerdelinjer i fremtiden, så er dette systemet som vi skal bruke.»

Referanser:

Roald Sleveland, Skåra ridesenter

“Rett og slett fantastisk. Vi satte opp 10km gjerde i veldig kupert terreng, og det er perfekt til dette, og ikke minst så ble det satt opp på utrolig kort tid i forhold til vanlig nettinggjerde. Stramt og fint i tillegg. Vi satte dette opp for storfe.» Geir Ove Salte, Fuglestad Bruk

“Vi har brukt Veshovda Gjerdesystem for å gjerde inne 20 dekar med skog til skogsgriser. Da vi har totalfredet kulturmiljø var det viktigt for oss å få ett gjerde som fungerer i tillegg til at det passer fint inn i omgivelsene - det gjør Veshovda!» Anders Schanche Rettedal, Grise- og sauebonde

“Veshovdagjerde er særdeles bra her i Sirdal hvor vi kan få store mengder snø. Med tradisjonelt gjerde brukte vi dagevis på å ta ned om høsten og opp igjen om våren. Nå går dette unna på noen få timer.» Aadne Ådneram, Sauebonde i Øvre Sirdal

“Dette gjerdet er spesielt bra for geit. Mange av oss som driver med dette har geitene i særdeles ulendt og bratt terreng. På disse steder er dette gjerdesystemet meget enkelt å sette opp!» Geitebonde Halvard Veen Gjerdepåle i kompositt.

44 VÅRT FELLESKJØP

DE T SK J E R I FK R A

FKRA PROFESJONALISERER maskin: KUNDEOPPFØLGINGEN FKRA maskin blankpusser kundefokuset. Tettere kontakt og proaktiv oppfølging av maskin kundene er målet, og en ny stilling er opprettet for oppgavene. BETHI DIRDAL JÅTUN

F.v. Ettermarkedssjef Jostein Susort og teknisk sjef ettermarked Asbjørn Fauskanger har fokus på kundene.

Etter ti år med JD Maskinklinikk, der FKRA årlig har invitert traktorkunder til gjennomgang av funksjoner og muligheter med traktoren de har kjøpt, løftes nå kundeservicen i maskinavdelingen opp ytterligere et nivå. MER PROFESJONELLE KUNDER – Det handler om å ligge i forkant av kundens behov. Vi må tilby den rette tjenesten til hver enkelt kunde. Målet er å være best, og da må vi være lydhøre, sier ettermarkedssjef Jostein Susort som sammen med Asbjørn Fauskanger, teknisk sjef ettermarked, har store forventninger til planene som nå skal settes ut i livet. Det ble i fjor lagt ned rundt 500 gårdsbruk i dette landet. I Danmark er tallet 600. Bøndene blir mer profesjonelle og produktene mer komplekse, påpeker de to. – Dette er rammebetingelsene vi jobber innenfor. I likhet med kundene skal også vi bli mer profesjonelle, sier Susort som forteller at de også har fått direkte tilbakemeldinger fra kunder som ønsker at FKRA skal være tettere på. SERVICE- OG GARANTIAVTALER FORPLIKTER I februar ble Atle Nordås Hole ansatt i den nye stillingen. Profesjonelle kunder og produkter med økende kompleksitet, krever at FKRA i større grad ligger i forkant av kundenes behov. – Ikke minst salget av nye maskiner med

tilhørende service- og garantiavtaler, forplikter, påpeker Fauskanger som anslår at mellom 85-90 prosent av alle nye traktorer i dag selges med service- og garantiavtale. Ett av målene med den nye kundesatsingen er å etablere gode rutiner som gjør det enkelt å kontakte kundene i god tid. – For oss er det viktig at bonden skal få konsentrere seg om sin viktigste oppgave, nemlig driften på gården, fastslår Fauskanger. – Så skal vi sørge for at avtaler og servicer går sin gang. Både Fauskanger og Susort er svært glade for at en ny stilling er opprettet i forbindelse med satsingen og mener det er avgjørende. Servicelederne ved de ulike FK-sentrene har per i dag så fullt opp i sine daglige gjøremål at de ikke får fulgt opp kundene så tett som de hadde ønsket. – Vi ser derfor for oss at den nye stillingen i stor grad skal serve servicelederne og legge til rette for at de i større grad skal ligge i forkant av sine kunder, påpeker Susort. JD EKSPERTALARM OG PRESISJONSLANDBRUK Fram til nå har kun traktorene i 7R- og 8R-seriene hatt såkalt ”Ekspertalarm” gjennom sin JD Link. Nå blir også 6R-serien innlemmet. Fauskanger forklarer: – Oppstår en feil et eller annet sted i maskinen, genereres en feilmelding som automatisk sendes til John Deeres server

sentralt, hvor den behandles – også det automatisk – og så kommer den i retur med forslag til løsning. Både vi og kunden får denne meldingen, og her som ellers jobber vi for at vi skal se på saken og kontakte kunden før kunden ringer oss. Han understreker at tidlig inngripen i mange tilfeller kan forhindre større skade. – Vi øker også satsingen på presisjonslandbruk gjennom en styrking av kompetansen på dette området, skyter Jostein Susort inn og legger til at FKRA nå også tilbyr serviceavtaler på de digitale løsningene. DE SMÅ OGSÅ VIKTIGE Selv om mange bruk blir større og presisjonslandbruket er på full fart inn hos stadig flere, er det fortsatt mange bønder i området som driver mindre produksjoner og derfor ikke har anledning til å gå til anskaffelse av det siste nye. Disse er fortsatt like viktige for FKRA. – Vi har nylig kjørt et såkalt ”Ung Bonde”-prosjekt, der innspillene fra de unge bøndene nettopp var at vi ikke måtte glemme alle de små midt oppi de store, profesjonelle brukene. De små er også viktige for oss og skal i likhet med de store få en mer proaktiv og behovstilpasset kundeoppfølging, lover Susort og Fauskanger som gleder seg til å komme skikkelig i gang. – Dette blir bra! Både for kundene våre og for oss.

VÅRT FELLESKJØP 45

SM Å P LU K K

Champion Heil Havre Grunnet fjorårets tørke er det unormalt lite tilgang på heil havre. Det er derfor stor usikkerhet omkring levering av Champion Heil Havre utover våren og sommeren.

Champion Heil Havre har i tillegg krav til både innhold av mykotoksiner og næring, samt krav til å være fri for floghavre. Som erstatningsvare tilbys FK Havre Varmebehandlet. Dette er havre som grunnet mulig innhold av floghavre må pelleteres før salg. Pelletskvaliteten kan variere. Varen har ellers svært bra verdier for både mykotoksiner og næringsinnhold.

Nyhet!

Melkeerstatninger til lam

Nyhet!

Vi kan i år tilby følgende melkeerstatninger til lam: l PLUSS ULLA 25 kg, 25 stk pr. pall l PLUSS LAMBERT 25 kg, 30 stk pr. pall Begge disse blandingene har fått svært gode tilbake meldinger. Les mer om produktene på fkra.no eller ta kontakt med en av våre konsulenter. NB! Vi gir nå 5% rabatt på direktekjøp av melkeerstatning på hel pall.

46 VÅRT FELLESKJØP

Nyhet!

FK Sau Nyhet! 3 pluss Søyer som er drektig med 3 eller flere foster trenger ekstra E-vitamin de siste 7 ukene før lamming. Felleskjøpet Rogaland Agder har produsert spesialfôret FK Sau 3 pluss til bruk i denne perioden. Blandingen har utgangspunkt i Formel Sau Ekstra. FK Sau 3 pluss blir levert i storsekk og bulk.

Nyhet!

Godt utvalg av såvarer Det er god tilgang på norsk frø av de vanlige sortene som timotei, engsvingel, kløver, hundegras m.m. Norsk raigras er det litt begrensa tilgang på. Når det gjelder raigras kommer det meste av importen fra Danmark, Nederland eller Sverige. Alle disse landa ble rammet av tørken i fjor. Det betyr at enkelte sorter, som f.eks. Birger raigras, får vi ikke tak i i år. Det samme gjelder noen sorter av 1-årig og 2-årig raigras. Men vi har funnet gode erstattere, og vil kunne tilby det vanlige sortimentet av frøblandinger, men med litt justering av innhold fra i fjor. Også av korn har vi det meste på plass, bortsett fra at havresortimentet blir litt begrensa. Til fôrdyrking, for eksempel dekkvekst til gjenlegg, vil 6-radsbygg være et minst like godt alternativ som havre.

Nytt fra

Utvidelse av lokalene i Stavanger FK butikken Stavanger har utvidet lokalene med ny servicedisk og en flott landbruksog kjæledyravdeling. Landbruksavdelingen har virkelig fått et løft, med nye gulv og bedre belysning. – Kundene har tatt meget godt imot den nye avdelingen, som fremstår i en mer moderne drakt, hevder butikksjef Rune Rosland. VI GRATULERER MED ÅPNINGSFESTEN OG MED EN STØRRE OG ENDA BEDRE BUTIKK! F.v.: Lærling butikk Mathias S. Rye og butikkselger Jon Magnus Lindberg ved den nye servicedisken.

F.v.: Butikksjef Rune Rosland og butikkmedarbeider Linda Finnestad Torp.

Ny FK butikk på Randaberg I disse dager åpner Felleskjøpet Rogaland Agder sin FK butikk nr. 21 på Randaberg. I helt nye lokaler på Randabergveien 306, med Monter, Plantasjen og Rema 1000 som nærmeste naboer, får vi en moderne butikk på over 900 m2. Butikkens totale areal under tak blir på hele 1300 m2, og i tillegg et verksted for små maskiner.

Fra venstre: Mette Eltervåg, Magne Waage, Øyvind Voll, Sølvi Haugvaldstad.

BUTIKKSJEF MAGNE WAAGE ØNSKER VELKOMMEN TIL EN STOR ÅPNINGSFEST I APRIL!

Nyåpning FK butikken Stord Ved E39 i nærheten av den nye Biltemabutikken har FK butikken Stord flyttet inn i nye og moderne lokaler. – Etter 10 år på Heiane i trange lokaler med ugunstige lagerforhold, er

vi klare for en skikkelig oppgradering, sier butikksjef Nils Runnane. Den gamle butikken holder åpent til og med påskeaften, rett over påsken blir det åpningsfest i nye flotte

lokaler, som er bygget av Fronta gruppen. Nils og resten av de ansatte gleder seg til å vise frem den nye butikken til alle sine kunder!

VÅRT FELLESKJØP 47

Felleskjøpet Rogaland Agder, Hovedkontor Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Sandvikvn. 21, Stavanger

KUNDEMAGASIN FOR FKRA APRIL 2019

Tlf: 51 88 70 00 E-post: firmapost@fkra.no Bestilling av fôr og gjødsel: Tlf. 994 30 640 eller www.fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

Bærekraftfôr

- redusert metanutslipp

Lønnsom kunnskap FORMEL ligger på topp når det gjelder avdrått og tilvekst. Dette er et resultat av at Formel utvikles av landets fremste fagmiljø, Felleskjøpet Fôrutvikling. Med spisskompetanse, fokus på bærekraft og god dyrevelferd bidrar Formel til lønnsomme produksjonsresultater.

fkra.no - ordretelefon 994 30 640

Visste du at Formel: • Brukes av 84 % av de mest høgtytende besetningene • Har topp tilvekstresultater på okser • Er tilpasset alle typer grovfôrkvaliteter